Feeds:
Innlegg
Kommentarer

kunnskapspolitikkSom følge av overgang fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn, foregår det en strid om eiendomsretten til åndsverk og kunnskap. Store kommersielle selskaper vil tjene store penger ved å forhindre tilgang og bruk for allmennheten, også uten at de som har laget åndsverket får  bedre betalt. I sitt nye prinsipp-program tar SV standpunkt for at retten til informasjon er en menneskerett.

SV oppdaterer sitt Prinsipp-program som ble vedtatt for 4 år siden. I helga har landsstyret vedtatt endringer som skal vedtas på landsmøtet i mars. Jeg synes det var bra – siden jeg sjøl var forslagsstilleren.

Her er teksten som blei vedtatt:

Utviklingen i dag går mot at det legges flere begrensninger på allmennhetens bruk av åndsverk, uten at opphavspersonene får bedre betalt. SV vil arbeide for en informasjonsallmenning der intellektuelle produkter kan deles til ikke-kommersielle formål gjennom åpen tilgang, åpen kildekode og annen deling. Samtidig må opphavspersonenes rettigheter sikres, og det må etableres ordninger som gjør at en større andel av fortjenesten tilfaller opphavspersonene på bekostning av kommersielle aktører.

Etter SVs mening bør det være en menneskerett å ha tilgang til informasjon. Informasjon og kunnskap som vare har den verdien at den ikke svekkes gjennom deling, men at deling kan være med å utvikle ny kunnskap.

Jeg er Anders

ANA_stort Jeg brenner Tønsbergs Blad hver dag. Jeg gjør det for å fyr på ovnen og varme i huset. Anders Anunsen satte fyr på avisa i forbannelse over hvordan han syntes avisa hadde behandlet Fremskrittspartiet i valgkampen. Det er en ytring man kan være enig eller uenig i, men jeg vil likevel forsvare Anders Anunsens rett til å ytre seg. Personlig gir slik offentlig avisbrenning meg assosiasjoner til bokbål, og derfor syntes jeg det var en usmakelig protest. På samme måte er det mange som synes karikaturene i Charlie Hebdo var usmakelige, uten at det har noen betydning for forsvaret for deres rett til å publisere dem. I sin protest syndet Anunsen i tillegg mot det første bud i medieopplæringen for politikere: ikke angrep avisa, du vil aldri kunne vinne, men avisa kan drepe deg som politiker!  

I Tønsbergs Blad 15.1. trekker samfunnsredaktør Lasse Jangås igjen fram Anunsens protest, for å vise dobbeltmoralen hos politikere som nå støtter Charlie Hebdo. Som politisk motstander av Anunsen fikk jeg lyst til å forsvare hans ytringsfrihet. Det må være fullt lovlig å være så forbannet på Tønsbergs Blad at man ønsker at alle skal si opp sine abonnement, f eks slik at det kunne bli rom for andre aviser. Som tilnærmet monopolavis i distriktet utgjør Tønsbergs Blad makta, mens Anunsen selv mente å være en stemme som slet med å komme til orde. Jeg vil minne Jangås og Tønsbergs Blad om at ytringsfriheten hverken tilhører A-pressen eller Tønsbergs Blad. Den tilhører faktisk folket, inkludert Anunsen.

førsteside

Tønsbergs Blad tok i bruk krigsoverskriftene for å karakterisere oss som ikke bare stemte mot å bruke krefter og penger på å utrede bru over Byfjorden, men som i tillegg var så arrogante at vi ønsker mer kunnskap om konsekvensene av en østlig løsning Teie-Korten.  Utropene «arrogant, uheldig, skadelig, uklokt, uryddig, forsurer» står med sitat-tegn foran. Hvem er det som siteres?  Er det sitater rundt desken da dagens avis ble laget? Inne i avisa intervjues fylkesordføreren, ordførerne på Nøtterøy og Tjøme, samt Morten Ask fra Veivesenet.  Slik de er sitert er de atskillig mer forsiktig i sine uttalelser enn Tønsbergs Blad er på forsida.

Tønsbergs Blad referer ikke onsdagens Bystyredebatt, men forutsetter kanskje at leserne fulgte med på nettoverføringen? Den kan anbefales for alle som vil vite hva som egentlig skjedde. I stedet for referat er det en sides kommentar ved redaktør Morten Wang. Sikkert ut fra ønsket om å lage en leservennlig avvis, er han mer skråsikker enn jeg tror det er grunn til å være når han for eksempel avskriver en kommunesammenslåing som følge av bystyrevedtaket. På Nøtterøy er det mange som fortsatt kjemper for Vestfjordalternativet, for dem framstår en østlig løsning som mer attraktiv enn en Bybru rett og slett fordi den trolig er mye billigere. La oss bruke så lite penger som mulig i Tønsberg, slik at det i framtida kan bli penger også til en Vestfjordforbindelse, er det nok mange som tenker. En annen sak er at endelig avgjørelse om vei og bro sannsynligvis kommer etter en tenkt kommunesammenslåing. Da hadde det kanskje vært lurt at vi var en kommune som sammen besluttet dette?

Jeg skal nøye meg med å kommentere der jeg mener Wang tar feil. Han mener at det bare er Steinar Solum og jeg som vet at en parallell kanalbro blir billigst. Han må in hvert fall legge til fylkesmann Erling Lae som skrev det samme i onsdagens TB. Men vi bygger alle sammen på konklusjonene i Konseptvalgutredningen som sier at prisen blir ca en milliard billigere enn bru. Men det viktigste med å foreslå øst-alternativet videre utredet, er jo at både Wang og jeg skal kunne være helt sikre på prisen.

Wang harselerer også med at jeg minnet Bystyret om at hovedmålet med nytt veisystem er å skaffe Nøtterøy en sikker fastlandsforbindelse. Det står også i Konseptvalgutredningen. Jeg la i Bystyret til at det andre målet er å fjerne gjennomgangstrafikk fra byen. Jeg sa dette fordi det er mange som tror at veiløsninga handler om å skaffe økt vei-kapasitet for mer biltrafikk. Men det ligger hverken i utredninga fra Veivesenet eller i politiske vedtak. Men jeg tror det er viktig å minne om dette fordi jeg vet at det er mange som har våte drømmer om mer privatbilisme.

I løpet av januar får vi trolig vite hva samferdselsministeren mener, skriver Wang. Der er han ved kjernen av saken: Hvis vi ikke hadde sagt fra nå, ville vi ikke fått muligheten før han eventuelt fattet sin beslutning. Jeg er for øvrig enig med Wang om at saken burde vært diskutert med de samarbeidende kommunene og fylkeskommunen. Det er et ansvar som ligger på ordfører Petter Berg som kunne ha tatt saken opp i siste møte i Styringsgruppa, eller bedt om et ekstraordinært møte. Jeg er overbevist om at onsdagens vedtak gjør saken enklere for Ketil Solvik Olsen, og at han derfor vil inkludere øst-alternativet i utredninga uten å måtte overkjøre eget parti – og rådene fra regjeringens mann i Vestfold – fylkesmannen.

Med ydmyk hilsen om en god jul til Tønsbergs Blad og avisas lesere!

stensarmen

Spillet om bru kan stanse utviklingen, roper Tønsbergs Blad over hele første side. Avisa har snakket med utbyggere som er bekymra for at en utredning om en veiløsning med en ny bro fra Nøtterøy til Stensarmen, vil føre til at utviklingen på Stensarmen stopper opp. Bakgrunnen er at alle partiene i Tønsberg sier nei til å gå videre med å utrede en bro på tvers foran byen med landing på Korten. Da står vi igjen med bare et alternativ til utredning: Tunnel under Byfjorden. Utredningen skal foregå i flere år. De som trodde at vi nå skulle bli endelig enige om ny Nøtterøy-forbindelse, må smøre seg med tålmodighet. Det er imidlertid svært risikabelt å nøye seg med å utrede et alternativ. Hvis det viser seg å være tekniske, økonomiske eller andre store hindre ved en tunnel-løsning vil man være satt tilbake til start, om man ikke samtidig har vurdert andre løsninger. Derfor tok SV til orde for å utrede både tunnel og ny Kanalbro i øst, allerede da Bystyret behandlet saken i mars. Når Høyre, KrF og AP har snudd og sier nei til å utrede bro foran byen, ser det ut til at Kanalbroa likevel blir vedtatt å utrede slik at vi fortsatt har to alternativer.

Nylig ble det lansert en spennende byutviklingsplan for Stensarmen. Der er det tegnet inn en ringvei, samt en fortsettelse av Nedre Langgate som en bygate for den nye bydelen. Om man skulle samle seg om prinsippene i denne planen betyr det at hele området skal bebygges på nytt. Det skal blant annet etableres nye grøntområder der det i dag er handelsvirksomhet og asfalt. Det betyr at det passer svært godt samtidig å vurdere nye løsninger for en parallell Kanalbro og en eventuelt utvidet ringvei når man likevel skal se på bydelen på nytt. Derfor kommer vedtaket om å utrede ny Kanalbro helt i rette øyeblikk!

Træleborg velforenings leder er bekymret for at veifokuset flyttes fra sentrum og Nordbyen til Træleborg. Det er lett å skjønne at man er engstelig for mer trafikk og støy. Samtidig kan det bety noen muligheter når vi skal se på Ringveien på nytt. Kan dagens Ringvei erstattes med en vei i miljøtunnell som fjerner biltrafikken og støyen? Det vil gi også kunne muligheter til boligtomter på lokket over Ringveien, eller at det blir mulighet til å krysse for fotgjengere fra Træleborg og rett inn i friområder i fuglereservatet. Det vil bidra til at Træleborg blir enda mer attraktivt som bo-område!

Samtidig er det viktig å minne hverandre om formålet med utredningen. Det er at Nøtterøy skal få en trygg fastlandsforbindelse om det skulle bli problemer med dagens Kanalbro. Den samlede trafikken skal ikke økes, men det er et mål å få gjennomgangstrafikken ut av byen, dvs vekk fra Nedre Langgate og Stoltenbergsgate. En ny Kanalbru er mye billigere enn alle andre alternativer, men det kommer utgifter til tiltak både på Nøtterøy-sida og evt på Stensarmen, Træleborg og på Kilen. Der er Veivesenet bekymret for at rundkjøringene ikke er dimensjonert til å ta gjennomgangstrafikken som skal videre til Frodeåstunnellen og ut på E-18. Muligens må det bygges planfrie kryss der Nøtterøy-trafikken som skal rett til E-18 kjører over rundkjøringene for trafikken inn til byen. Når det gjelder transport inn til byen skal det legges til rette for at flere tar buss, sykkel eller går – samtidig som vi skal ha et bosettingsmønster som gjør at flere bor slik at det blir mindre behov for bil. Allerede i dag er det slik at 40% av husstandene i bysentrum ikke har bil, mens vi ikke skal langt ut fra sentrum før biltallet pr husstand overstiger 1.

Back Camera

Høyre og KrF sier nei til bro over Byfjorden, var oppslaget i Tønsbergs Blad 3.  desember. De to partiene fikk følge av Aps Per Martin Åmot. Dette var  positive nyheter for oss som har kjempet mot en bro tvers over byfjorden siden den første gang ble lansert i 1989.

De tre partiene har vært utsatt for et sterkt press de siste dagene. Tønsbergs Blad har hatt mange avisoppslag om de dramatiske konsekvensene for byen  om vi får en bilveg på tvers over fjorden foran deler av bysentrum og ikke minst det kulturhistorisk viktige Nordbyen med  fuglereservatet Ilene som nærmeste nabo.

Sjøl om snuoperasjonen er positiv, kommer den seint. Saken ble egentlig behandlet i Bystyret 19 mars i år.  Da vedtok KrF, H og AP at man nettopp ønsket en videre utredninga av en kryssing fra Kaldnes og nordover. I praksis betød det en støtte til Veivesenet som klart hadde prioritert en bro, men som også ville utrede en senketunnel.

Fra SVs side pekte vi på at en bro mot Nordbyen var svært konfliktfylt i forhold til kulturlandskapet på Jarlsberg, i forhold til byen og Slottsfjellets historiske  profil. Vi kjempet derfor iherdig for at også alternativet med en ny kanalbro ved siden av den eksisterende, skulle utredes. Det kunne være et mulig  kompromiss, men det fikk vi ikke gjennomslag for. Dermed endte det med at både SV, FrP og Sp stemte mot innstillinga.

Politikkens forbannelse er at det ofte er for seint når man tar til fornuften. Men det er det ennå ikke for seint i denne saken. Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen (FrP) og resten av regjeringa har ennå ikke bestemt seg for hvilke alternativer som skal utredes videre. Men etter SVs mening står ikke snuoperasjonen fra AP, KrF og H til troende før bystyret har endret mars-vedtaket sitt. I løpet av onsdagen kom det ulike signaler på hvorvidt vi ville få en ny bystyrebehandling. Vi må gi samferdselsminister Ketil Solvik Olsen ordentlig beskjed om hva vi mener. De siste dagenes medieoppslag tyder ikke på at FrP-statsrådene leser avisene, jamfør justisminister Anders Anunsen
> som først brente Tønsbergs Blad og nå beklager at han ikke har fått med seg det siste halve årets avisskriverier om utsendinger av lengeværende asylbarn som jo ikke skulle vært sendt ut likevel.

Men nå er det klart at det vil bli ny behandling. Etter bystyremøtet onsdag denne uka hadde gruppelederne et felles møte der vi ble enige om at saken om konseptvalgutredning som vi behandlet i mars, skal komme opp på nytt i årets siste møte om 14 dager. Da vil det bli fremmet et felles forslag fra alle gruppelederne om at en videre utredning av bro over Byfjorden er uaktuelt og må droppes. I tillegg vil det bli foreslått at det også skal utredes et  alternativ med en ny kanalbro, slik SV foreslo i mars.

Det er gledelige nyheter for alle bru-motstandere. Samtidig er det all grunn til å peke på at kampen ikke er over. Veivesenets utredere mener fortsatt at en bro vil være det beste, men det er grunn til å tro at regjeringa ikke ønsker å  presse fram et alternativ som et samlet bystyre nå vil si er uaktuelt. Fylkesmannen har også uttalt seg til støtte for at også Kanalbro-alternativet  bør utredes.

Hvordan vil nabokommunen Nøtterøy reagerer på at Tønsberg nå endrer det  som var en framforhandlet politisk enighet mellom KrF, H og AP i Tønsberg,  Nøtterøy og Stokke? Mange på Nøtterøy føler jo at veidiskusjonene ofte  handler om Tønsberg, mens Nøtterøy-folk må betale. På den annen side er det slik at når hvis alternativet som mange Nøtterøy-folk ønsker – en  Vestfjordforbindelse, noen gang skal bli realisert, så må man velge kanalbro-løsningen i Tønsberg som er mange ganger billigere enn en Korten-kryssing. Og inntil Nøtterøy og Tønsberg er blitt en kommune, så er det  Tønsberg-politikere som faktisk må bestemme over veiprosjekter i Tønsberg kommune.
 

bysykler

Et av SVs forslag er å innføre bysykler

SV var det eneste partiet som fremmet forslag da utvalget for Plan, finans og næring behandlet rådmannen budsjettforslag mandag 24. november. Rådmannen la fram konsekvensene av budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og V og KrF. De hadde blant annet fått gjennomslag for flere barnehageplasser og bedre skolehelsetjeneste. Men SV var aleine om å ta til orde for å bruke pengene på disse formålene, mens de andre partiene ville sette ekstrainntektene på fond.

SV foreslo som tidligere å innføre eiendomsskatt. Eiendomsskatt på boliger vil gi oss inntekter på ca 15 millioner. 10 av disse millionene bruker SV på et bunnfradrag som gjør at det i praksis bare blir de med de aller dyreste boligene som må betale eiendomsskatten. Resten av eiendomsskatt-inntektene fra boliger, bruker SV på å redusere egenandelene som kommunens innbyggere må betale for eldreomsorg og andre kommunale tjenester. Inntektene fra eiendomsskatt på næringsbygg, bruker SV bl.a. til å styrke skolene med ekstra lærere. Gjennom flere år har antallet elever i skolen økt uten at det er blitt ansatt flere lærere. I tillegg bruker SV penger på å gjeninnføre leirskole-tilbud samt å styrke tilbudet til fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. Da høyre-partiene gikk inn for å gi tillatelse til at Wang idretts-ungdomsskole skulle få etablere seg, argumenterte de nettopp med behovet for mer fysisk aktivitet. Dette vil SV skal være et tilbud også i den kommunale ungdomsskolen.

SV styrker også hjemmetjenesten for eldre. Brukerne i eldreomsorgen får i dag mindre hjelp enn eldre i sammenlignbare kommuner, det vil SV endre. I SFO betaler nå foreldrene så mye at kommunen snart får mere inntekter enn utgifter. SV vil redusere foreldrebetalingen med en million samlet.

Sammenlignet med andre kommuner, satser Tønsberg svært lite på kulturskolen. I mange år har høyre-partiene lovt at det skal endres, men SV har blitt aleine om å foreslå økninger. Økning av kulturskolen er med også i dette budsjettet, sammen med et eget gratis ungdomskort som skal gi vanskeligstilte tilgang til kultur og andre fritidsaktiviteter. SV styrker de frivillige kulturorganisasjonene og øker bevilgningene til biblioteket bl.a. slik at det kan holde åpent om søndagene.

SV foreslår å innføre bysykler, øke vedlikeholdet av sykkelstiene og investere i nye låsbare sykkelstativer.

Da Bystyret tidligere i år diskuterte mottak av flyktninger, sa flertallet nei til å ta i mot 10 flyktninger fra Syria. Argumentet var at det var vanskelig å skaffe boliger. SV foreslår derfor penger til å bygge eller kjøpe flere boliger for vanskeligstilte, samt bedre vedlikehold av de boligene kommunen har.

 

 

festetomt

I sist bystyremøte ble SV stående aleine om at det skulle bli billigere å innløse festetomt i Tønsberg. Alle da andre partiene gikk for maksimal pris, dvs at festerne kan kjøpe sin egen festetomt til 40% av markedsverdien.

SVs forslag ble først fremmet i Utvalg for Plan,  finans og næring, der det var den eneste saken der det ble diskusjon og avstemning. AP signaliserte at de var usikre og ville vurdere om de skulle støtte SVs forslag. Derfor foreslo Per Martin Åmodt fra AP at saken skulle gå til Bystyret. Tønsbergs Blad var til stede på FPN-møtet, men har ikke omtalt saken. Jeg sendte et leserbrev om saken 1. november, men det har ikke kommet på trykk. Derfor bruker jeg bloggen til å informere der lokalavisa svikter.

 

Tønsberg har litt i overkant av 1000 festetomter. De siste åra har 250 personer henvendt seg til kommunen med forespørsel om å få kjøpe sin egen tomt. Flertallet av de som har spurt, har syntes at prisen var for dyr, slik at bare 100 tomter er solgt. For større tomter har man brukt den modellen som bystyret nå har vedtatt skal omfatte alle. Av disse tomtene er det bare 4 som er solgt.

 

Alle partiene i bystyret mener at vi bør kvitte oss med festetomtene. Festetomt-instituttet er nærmest en rest fra husmannsvesenet. Men det er altså all grunn til å tro at bystyret nå har lagt seg på en pris som vil redusere salget av festetomter ytterligere ved at markedet synes er for dyrt, selv om representanter fra Høyre mente at dette fortsatt var rasende billig.

 

For SV handlet det ikke bare om markedstilpasning, men at vi faktisk synes det er urimelig at festerne må betale så mye. Går vi noen tiår tilbake var det slik at når man kjøpte et hus, så var det ingen prisforskjell mellom hus på selveiertomt og festetomt. Festetomtene var blitt tilbudt for å få til boligbygging, ikke for at kommunen skulle tjene penger på dem. Når festeavtalene nå utløper ser vi at festeavgiften øker fra noen hundrelapper til mange tusen i året. Det er derfor folk vil kjøpe tomtene sine, men selvfølgelig må prisen også da bli oppfatta som rettferdig og rimelig.

 

 

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 26 andre følgere