Feeds:
Innlegg
Kommentarer

little-librarian

NRK melder i dag at stadig flere unge mennesker tar to utdanninger fordi de ikke får arbeid med den første. Det gjelder særlig unge mennesker med utdanning innen mediefag, jus og humanistiske fag. Det stemmer med det inntrykket jeg har fått når vi ser på søkerbunkene til ledige jobber i biblioteket på høgskolen. Svært mange har to bachelor-grader, gjerne med en mastergrad i tillegg. Det kan se ut som om universitet blir en slags allmenndannende utdanningsinstitusjon som grunnlag for å søke en yrkesutdanning på høgskolen.

Mitt inntrykk er at mange unge mennesker er usikre på hva de skal bli når de er ferdige med videregående skole. Dermed begynner de på universitet for å studere en disiplin som interesserer dem. Etter noen års studier begynner de å tenke på at det ikke alltid er nok med en akademisk grad, de må jo bli noe. Dermed søker de studieplass på høgskolen. De jeg kommer i kontakt med er folk som har søkt bibliotekarstudiet. Vi har hatt flere søkere med mastergrad i historie eller litteratur,  psykologi og medieutdanning, også en nesten ferdig jurist som tok bibliotekarutdanning.

Når det gjelder bibliotekaryrket er det slettes ikke bortkastet å ha studert et annet fagområde først. Vår jobb er å hjelpe studenter og ansatte på utdanningene, å ha en bibliotekarstab som har kunnskap i utdanningenes fagområder i tillegg til bibliotekarutdanningen, er en stor styrke.

Det ser ut til at arbeidsmarkedet for bibliotekarer er stramt i Oslo-området for øyeblikket. Det er spesielt vanskelig for nyutdannede uten praksis. Er man villig til å reise andre steder i landet, er jobbmulighetene langt bedre. Hvordan vil det bli i framtida?  Det er et generasjonskifte på gang i mange bibliotek. Det gjør at mange stillinger blir ledige i løpet av få år. Folkebibliotekene har stagnert de siste åra, men det er grunn til å være optimistisk med tanke på en politisk satsing med mer ressurser nettopp til denne sektoren. Jeg leste akkurat en undersøkelse om amerikanske fagbibliotek, der mange trodde at finanskrisa hadde ført til stagnasjon. Det er feil, budsjettene har de siste årene økt mye mer enn inflasjonen. Det har også blitt flere ansatte. Det spesielle er imidlertid at det er først og fremst i stillinger der folk har annen utdanning enn som bibliotekar. Det tror jeg er tilfelle i Norge også: Fagbibliotekene trenger folk med en bredere kompetanse, derfor tror jeg at det slettes ikke er dumt å kombinere bibliotekarutdanning med en annen utdanning.

Men bibliotekaryrket er ikke noe for innadvendte folk som liker å lese bøker. Ikke blir det tid til å lese bøker, dessuten vil bibliotekaryrket snart ikke handle om papirbøker, men om digital informasjon. Men først og fremst handler bibliotekaryrket om å arbeide med mennesker. Men stereotypiene henger igjen, f eks er det nesten ikke mulig å finne et illustrasjonsbilde om bibliotekarer der de ikke enten hysjer eller setter på plass bøker.

SAMSUNG CSC

Mandag startet Latinas sommerskole 2014, med deltagere fra Kina, Litauen, Romania, Sveits og Sør-Afrika. Sommerskolen er et ledd i satsinga på å utvikle nye læringsformer og ta i bruk  nye teknologiske metoder der Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus ønsker å være i spissen. Latina er et prosjekt ledet av dosent Helge Høivik ved Læringssenteret. Årets sommerskole begynte som et MOOC-kurs (massive open online course) og fortsetter altså med to ukers arbeid sammen i Oslo.  Du kan lese mer om sommerskolen her.

Jeg har lært mye av Helge Høivik og hans bror Tord. De er faglig i forkant, men det viktigste jeg har lært er av deres måte å undervise på. Eller manglende undervisning: Snakk aldri mer enn ti minutter før gruppa må engasjeres gjennom å gjøre noe eller å delta, sier Tord. De som synes det er deilig å sitte på bakerste benk å sløve, synes dette er krevende undervisning. Men hvert minutt er planlagt, sjøl om de begge har stor evne til fleksibilitet for å tilpasse undervisninga til gruppa som skal lære. Og lære gjør man av Helge og Tord.

SAMSUNG CSC

Helge Høivik

Sjøl holdt jeg en foreelsning på tirsdag. Forelesningen tok utgangspunkt i den media-konvergensen som vi opplever i dag, og hva det betyr for bibliotekene. Du finner presentasjonen min her.

SAMSUNG CSC

Læringssenteret ved HIOA bruker sommerskolen til å utvikle institusjonelt samarbeid med andre. Vi har allerede etablert to Latina-satelitter i Kina og i Litauen. Vi er i gang med å utvikle samarbeidet med Cape Peninsula University. Seksjonssjef Anne-Berit Gregersen, Tord Høivik og jeg reiser ned dit i september for å ha møter og seminar , og ikke minst for å forberede et større prosjekt i 2015. Da er det Biblioteks-verdenskongress nettopp i Cape Town og vi planlegger å sende en stor delegasjon, både for å delta på IFLA-konferansen og for å ha felles seminar med Cape Peninsula Universuity (CPUT). CPUT er en institusjon med mange likheter med HIOA.

 

Naken og fri

naken og fri

Sommeren er her. Da blir det alltid en viss interesse for nakenhet i media, ikke bare i media, men også blant folk.

I en artikkel i Bergens Tidende viser Marie Alming til Inger Hagerups dikt «Sommerøya»,  der «ingen lekser» og «ingen klær» er koblet sammen. «Frihetselementet i «ingen lekser» kan all skoleungdom kjenne seg igjen i. Den samme friheten finnes i nakenheten. Det er et fritak fra hold-in-strømpebukser, merkeklær, slankepress, dårlig samvittighet og seksualisering,» skriver Alming som titulerer seg som feminist og naturist. Du kan lese artikkelen her.

Marie jobber på Høgskolen i Oslo og Akershus og var til stede da jeg holdt et foredrag med tittelen «naken og fri».  Tema var naturismens bakgrunn og historie, og om naturisme kan være et bidrag i kampen for et mer naturlig forhold til kropp. I artikkelen sin viser Marie til foredraget mitt. Det finner du her.

VG-helg har i hele vår kjørt en serie om «kroppen min». Vanlige folk avbildes nakne og forteller historien om kroppen sin. Det kan være en historie om sykdom, om alder som setter spor, om dårlig selvfølelse i forhold til kropp, men også om stolthet og glede. Første helg i juni var det min tur. Til VG-sa jeg følgende:

Da jeg var ung, tenkte jeg at jeg var for tynn og hengslete, og jeg har ikke muskler. Slike mange unge menn sikkert tenker. Men da jeg litt tilfeldig begynte å gå på naturiststrender, så jeg at folk er veldig forskjellige, og at det finnes veldig få som ligner idealet man ofte ser i media, med sixpack og sånt. Jeg har sett noen tusen nakne kropper. Så nå kan jeg slappe helt av på det. Det er veldig deilig ikke å måtte tenke på å holde inn magen.

Alle må ikke bli naturister, men jeg tror at flere arenaer hvor man ser naturlige kropper, er bra.
Nordmenns forhold til nakenhet er blitt mye snevrere på ganske få år. Ungdom ser mer pornografi enn noensinne, men de tør ikke dusje nakne i garderoben og ser ikke andre naturlige, nakne kropper.

Som naturist har jeg også sett noen tusen kvinner nakne, og det blir umulig å ta en type kropp og si: Dette er pent, sånn bør kvinner være. Noen er høye og tynne med små pupper, noen er runde med store pupper. Du ser at bare folk selv er fornøyde med kroppen sin, er det mange flotte mennesker.»

HIOAs egen nettavis Khrono hadde også et intervju med meg, der nakenhet var tema. Det finner du her

Jeg har også blitt invitert til en debatt om nakenhet og bygsel i NRK P2 Ekkoloddet, blant annet sammen med Juntafil-redaktør Tuva Feldmann som kan lage radioprogrammer om analsex, men som ikke synes det er naturlig å sove aleine uten å være påkledd.

 

broutredning1989

Her om dagen fant jeg et hefte på 14 sider som jeg skreiv for Tønsberg og Nøtterøy SV i 1989. Tema var «ny broforbindelse til Nøtterøy». Interessant å se hva som var likt og hva som var forskjellig og hva som er likt med dagens diskusjon. Rapporten er sirlig skrevet på skrivemaskin, men jeg husker at jeg hadde maskin med rettetast.

Overordnet målsetting – biltrafikken i Tønsberg.

I første kapittel vises det til at «det økologiske miljøet på kloden ikke vil tåle fortsatt ubegrenset økning i bilbruken». Det er lettere å redusere bilbruken i tett befolkede områder, står det, samtidig som det pekes på at «biltrafikken gir bidrag til forurensing av sot, NO2, støvfall og lukt. Grenserverdiene for kullos overskrides 10-14 meter fra gatemidte.« «Hele Tønsberg bykjerne, Eik, Teie og deler av Slagen er skravert grått for sotnedfall på et kart i Arbeidshefte 1. Miljøstatus fra kommuneplanutvalget i Tønsberg.»

 

Trafikken i Tønsberg-området.

Andre kapittel inneholder en detaljert oversikt over trafikken i ulike deler av by-området. Det står bl.a. at «hvis vi tenker oss en ring rundt Tønsberg over Kanalbrua og langs den gamle kommunegrensa mot Sem og betrakter trafikken som passerer denne ringen pr. døgn får vi følgende konklusjon:

  • 68 % (45.700 kjøretøy pr. døgn) går til/fra Tønsberg
  • 32 % (21.000 kjøretøy pr. døgn) går gjennom Tønsberg.

Rapporten inneholder også en detaljert oversikt over solgte billetter fra Øybuss, solgte enkeltbilletter og klippekort fra de enkelte områdene på Tjøme/Hvasser/Nøtterøy, til sammen 959.729 reiser i året. Konklusjonen er at kollektivtrafikkandelen er liten, ca 10%. I 2013 er antallet reiser økt, men kollektivtrafikkandelen er omtrent halvert. Konklusjonen er at det må en enorm kraftig økning i kollektivtrafikken for at det skal gi vesentlig redusert biltrafikk.

Ulike alternativer for å løse trafikkproblemene, ringvei øst eller bru over Byfjorden?

Ikke så mye er nytt under solen når det gjelder forslag til ny veiløsning. Vegkontoret foreslår en vestlig forbindelse til Nøtterøy. Her står det» Vegkontoret har sett nærmere på et alternativ med lang tunnell fra Korten, kort tunnel eller bro fra utgangen av nåværende tunnel gjennom Slottsfjellet – og endelig: lang bro fra Korten. Vegkontoret mener at begge alternativene med kort bro eller tunnel er vanskelige å gjennomføre. Alternativet med lang tunnel blir for dyrt. Man anbefaler derfor lang bro.

Alternativet lang bro skader miljøet i form av at byens utseende vil endres ved å få en lang bro med mye trafikk foran byens «fasade» mot sjøen. Alternativet er bygget på dagens prognoser om fortsatt bilvekst, og vil ikke bidra til å redusere biltrafikken eller forurensningene. Når det gjelder trafikkutviklingen vil løsningen bare hjelpe for en kort tid, da den utvidete kapasiteten vil bli brukt opp av økningen i biltrafikk. Skulle vi velge dette alternativet uten tiltak for å begrense trafikken, kan vi allerede begynne å planlegge en tredje og fjerde Nøtterøy-forbindelse» skrev jeg i 1989.

Tønsberg Høyre og Handelsstandens alternativ

Alternativet med en ringvei øst slik at gjennomgangstrafikken fra Nøtterøy kan kjøre øst for byen til Kjelle, var den gangen et alternativ som både Handelsstanden og Tønsberg Høyre støttet. Jeg skriver i heftet: «Hvis dette alternativet skal fungere, betinger det ytterst sterke restriksjoner på bruk av sentrumsgatene. En forutsetning vil bl.a. være i følge Vestfold Vegkontor å stenge Stoltenbergsgate og Nedre Langgate for gjennomkjøring. Omvegen ved å ta Ringveien vil være så stor at valgfriheten må tas bort hvis vi skal klare å presse bilistene til å ta Ringveien. Høyre må avklare hvor langt man tenker å gå i retning av å stenge sentrum for muligheter for gjennomgangstrafikk. Hvis viljen til dette ikke er til stede, vil alternativet med østlig Nøtterøy-forbindelse innebære at byen fortsatt skal lide under miljøplagene pga bilen og at fremkommeligheten i Tønsberg sentrum bare vil bli verre.» Ja, slik er situasjonen i dag også, bare at nå vil Høyre ha den lange brua over Byfjorden.

SVs alternativ: kollektivtrafikk, restriksjoner og ringvei øst

SV lanserer et eget alternativ. «Før vi diskuterer nødvendige vegløsninger, kan vi spørre: Hvor mye kan vi redusere biltrafikken i Tønsberg?» Her peker jeg på å gjøre sentrum og Sørbyen bilfri, gjøre slik at bilene beveger seg på fotgjengernes premisser, parkering utafor de gamle bygrensene. Slik kan trafikken reduseres med 19.000 biler uten at næringstrafikken hindres. Jeg peker på behovet for å redusere antallet parkeringsplasser i bysentrum, bygge ut et effektiv kollektivnett særlig for arbeidsreisende og ikke minst ved å styre næringsutviklinga slik at vi ikke får etablering av spesialiserte funksjoner utenfor bysentrum. Kort oppsummert var SVs alternativ den gangen :

«- å stoppe deler av trafikken inn til bysentrum utenfor de problematiske trafikk-knutepunktene.

  • Å gjøre større eller mindre deler av Tønsberg bykjerne bilfritt.
  • Å styrke kollektivtrafikken for å redusere privatbilisme inn til byen.
  • Å legge til rette for en næringsutvikling som ikke er basert på bruk av privatbil.»

Samtidig pekes det på at byen kan stenges for gjennomgangskjøring og at gjennomgangstrafikken tvinges ut på en ny ringvei nord og øst for byen». Det er en konklusjon som står seg også i dag?

 

Back CameraH og AP har med støtte fra KrF og V sagt nei til videre utredning av ny Kanalbru som et alternativ til tunnel eller bru på tvers av Byfjorden. Nå tar fylkesmannen til orde for at Kanalbrua likevel kan utredes. Det må rPs samferdselsminister velge å legge vekt på når han skal avgjøre saken.

I forbindelse med Veipakke Tønsberg ble flere alternativer fullstendig konsekvenstredet. Et av alternativene var også den gang en bybro som ble avvist av hensyn til kulturminner og kulturlandskapet i Norges eldste by. Også hensynet til fuglereservatet talte mot bro. Veivesenet ble stående igjen med et gjennomførbart prosjekt, nemlig tunnel fra Kaldnes til Korten.  I dag vurderes det som langt mindre realistisk >fordi en slik undersjøisk senketunnel vil koste mer enn 200 millioner i  årlig vedlikehold.

Siden Veipakke Tønsberg ble avvist i folkeavstemningen har norsk samferdselspolitikk og Veivesenets tenking endret seg, slik at det ikke lenger er mulig å foreslå en veiløsning så dårlig på kollektivløsninger og med så stor vekst i biltrafikken som Veipakka i 2005. Men det er likevel ingen tvil om at mange politikere i de store partiene har våte drømmer om store veiprosjekter som skal bringe bilistene hurtig fram.

De to Høyre-ordførerne Berg og Jonstang var svært fornøyd med det store flertallet bak vedtaket om bare å utrede Byfjord-kryssing. Men det er verdt å huske på at den politiske bredden faktisk var enda større ved forrige korsvei. Da var det bare FrP og SV som var mot, denne gangen er også SP med på laget. At  vi alle er relativt små partier nå, kan endre seg slik detgjorde sist da FrP og SV sammen fikk flertall i Tønsberg bystyre – nettopp som følge av folkelig motstand mot Veipakka. Den gangen kom flertallet for seint til at vi fikk stoppa hele Veipakka. Derfor er det viktig at velgerne – motstanderne av en bro foran brygga, Nordbyen og Slottsfjellet, kjenner sin besøkelsestid.

Utredningen vil nå pågå i noen år, og det vil komme et kommunevalg allerede i 2015. Da er det viktig at motstander-partiene mot en slik  bybro igjen blir store. At vi har ulik motivasjon for å være mot bybrua, er ikke så viktig.  FrPs viktigste motivasjon er å finne en billig løsning som ikke stenger døra for en Vestfjord-forbindelse en gang i framtida. For SV er det viktige å lage en veiløsning som ikke øker biltrafikken samtidig som den ikke ødelegger Tønsberg som historisk by.

Det store problemet med å utrede en løsning – Byfjordbru – er at sannsynligheten er stor for at det igjen vil vise seg at en bru kommer i store konflikter med kulturminner, kulturlandskap og miljø. Hvis man har lagt alle eggene i en kurv, vil politikerne enten måtte gå tilbake til start, eller likevel prøve å presse gjennom en byfjordbru!

En ny Kanalbru  vil fortsatt gjøre det mulig å stenge byen for gjennomgangstrafikk ved å lede den ut på Ringvei Øst og gjennom Frodeåstunnelen.  Kostnadene vil selvfølgelig være mye mindre. At Fylkesmannen allerede før en konsekvensutredning har startet, signaliserer at Ringvei Øst kan utvides uten å forringe fuglereservatet på Kilen, er enda et argument for at Ketil Solvik Olsen også bør åpne for å utrede en ekstra Kanalbro. Vi risikerer ikke mer enn at Byfjordbrua må bryne seg mot et alternativ.

IMG_0064

Kristian Meisingseth argumenterer i VG 2.6. for å redusere biblioteket rolle som et universelt gode, til å bli et tilbud først og fremst for de som faller utenfor informasjonssamfunnet. Det er jeg uenig i. Bibliotekets legitimitet ligger i at det er et tilbud til hele folket og at biblioteket faktisk er det offentlige tilbudet som brukes av flest innbyggere. Omtrent halvparten av befolkningen besøker biblioteket minst en gang i året. Tallet har holdt seg stabilt de siste 20 åra.

 

Meisingseth viser til at tall fra 1991 og 2012 viser en nedgang i besøk fra folk med kun videregående skole eller med utdanning under videregående skole. Sammenligna med 1991 har en større andel av de voksne nå både videregående skole og høyere utdanning. Det viktigste som har skjedd i disse 20 åra er en nedgang i besøk fra barn og unge – som hverken har rukket å ta videregående eller høgskole. Uten at de dermed kan sies å ha falt utenfor informasjonssamfunnet.

 

Det er dermed grunn til å stille spørsmålstegn ved Meisingseths konklusjon om at biblioteket taper i kampen om å nå de som faller utenfor. Bibliotekene lykkes mer enn noen andre. Samtidig er det prisverdig av Meisingseth å rette oppmerksomheten på hvor viktig det er at biblioteket er der for alle, ikke bare middelklassen. Det handler om å nå folk der de er, om å legge til rette for leseglede for alle, og fortsette å utvikle de digitale tilbudene, slik Meisingseth nevner.  Men det ikke må bety at biblioteket må velge bort dagens brukere. Biblioteket må fortsatt være der for alle, ikke bare «verdige trengende».

 

Folkebibliotekene har blitt en budsjett-taper i en tid der øvrige kulturbudsjett har vokst. Derfor diskuteres det nå både forslag om en nasjonal satsing på digitale tilbud og øremerking av en opptrapping av bevilgninger til folkebibliotekene. Sammenhengen er ganske direkte mellom bibliotekenes budsjetter og hvor mange bibliotekene når.

 

IMG_3539

 

Øremerket opptrapping av bevilgninger til folkebibliotekene, et nasjonalt digitalt mediebudsjett for å frikjøpes digitale ressurser og ebøker for folkebibliotekene. Økt tilskudd til kompetanseheving og til nye biblioteklokaler. Dette er blant tiltakene I biblioteksatsinga som Bård Vegar Solhjell nå fremmer forslag om på Stortinget.

Solhjell lanserte forslaget på en pressekonferanse på Litteraturfestivalen på Lillehammer i dag. Selvsagt er det lite trolig at SVs forslag uten videre blir vedtatt, men jeg trur det bidrar til å vitalisere biblioteksdebatten. Det er mye uttalt velvilje til bibliotekene i de politiske partiene, men dette forslaget er konkret og forpliktende.

Bård Vegar gjorde det klart at det ikke er småpenger SV vil bevilge. I valgkampen krevde Norsk Bibliotekforening en biblioteksmilliard, det vil SV nå gi gjennom en forpliktende opptrapping over 5 år.  En slik øremerking har vært vellykket før, da den ble brukt til å skaffe full barnehagedekning.

 

IMG_3535

SVs bibliotekforslag ble positivt mottatt av forbundsleder i Bibliotekarforbundet, Monica Deildokk som prioriterte å høre på Solhjell sjøl om sluttforhandlingene om bibliotekarlønninger i staten foregikk samtidig.

 

IMG_3549

Bibliotekdebatt. Fra venstre Kårstein Eidem Løvaas (H), Erik Henningsen, Kulturutredningen, Trond Giske (AP), Bård Vegar Solhjell (SV) og Ragnar Audunsson, HIOA.

Etter SVs presentasjon, hadde Norsk Bibliotekforening invitert til debatt i samarbeid med Oppland Fylkesbibliotek. SVs biblioteksatsing ble selvfølgelig diskutert der.

IMG_3551

Kårstein Eidem Løvaas, stortingsrepresentant for Høyre fra Vestfold

-  Vi er skeptiske til øremerking av midler til bibliotekene, sa  Kårstein Eidem Løvaas som er Høyres bibliotekpolitiske talsperson, under bibliotekdebatten onsdag på Litteraturuka på Lillehammer. Det er viktig å ha lokalt eierskap og tilhørighet til bibliotekene. Øremerking signaliserer at bibliotekene alltid er salderingspost i kommunene, og slik er det ikke, sa Løvaas, som viste til de Høyre-styrte kommunene Drammen, Tønsberg og Stavanger.

Løvaas sin uttalelse var en reaksjon på SVs forslag om et bibliotekløft som Bård Vegar Solhjell hadde lagt fram tidligere på dagen. Det ble ellers en viss fordragelighet mellom H og SV da Løvaas ellers stilte seg positiv til både kompetanseløft og et nasjonalt digitalt mediebudsjett. Løvaas kunne opplyse at Kulturdepartementet nå vurderer nettopp et slikt mediebudsjett.

SVs forslag er helt i tråd med anbefalingen fra Kulturutredningen, kunne Erik Henningsen som var sekretær for utredningen opplyse. Kulturutredningen pekte på at statlige bevilgninger i stor grad var førende for bruk av kulturmidler lokalt. Mangelen på øremerkede midler nettopp på bibliotekfeltet er en av årsakene til at folkebibliotekene har sekket akterut mens resten av kulturlivet opplevde stor vekst under de rød-grønnes Kulturløft, sa Henningsen.

Trond Giske fra AP var positiv til både øremerking og behovet for et bibliotekløft. Han mente det var vanvittig at Oslo legger ned to bibliotekfilialer i Groruddalen der biblioteket er viktig for inkludering. I stedet vil de bruke 30 milliarder på et OL bl.a. for å bedre inkluderingen. De pengene kunne det bli mye biblioteksatsing av, sa Giske.

Det har vært nok av fine ord om bibliotek, sa Solhjell, men likevel har bevilgningene ikke økt nok. Nå er spørsmålet om man mener det så alvorlig at man vil ta i bruk det eneste virkemiddelet som nytter, nemlig øremerking. Det har vi brukt med stor suksess for å få full barnehagedekning, nå må det være bibliotekenes tur!

IMG_3553

Solhjell lytter til en engasjert bibliotek-professor fra Høgskolen i Oslo og Akershus

Professor Ragnar Audunson fra HIOA fortalte at han var involvert i et forskningsprosjekt hvor de undersøker i hvilken grad folk finner at de har nytte av biblioteket. I Finland har folk mer nytte av bibliotekene, enn hva folk i Norge svarer. Men i Finland er det 1300 mennesker bak hvert biblioteksårsverk, mens man i Norge har 3000. I Finland er det åpningstida flere ganger høyere enn i Norge. Til tross for det høye prisnivået i Norge bruker finlenderne dobbelt så mye penger på bibliotek. Målet for et bibliotekløft må være å komme på nivå med Finland. – Vi sammenligner oss med de andre nordiske landene når det gjelder skole og helsevesen, hvordan kan vi akseptere slike forskjeller på biblioteksområdet, spurte Audunsson.

Her er forslaget fra Solhjell:

Representantforslag fra stortingsrepresentanten Bård Vegar Solhjell om et nasjonalt bibliotekløft.
 
 
Bakgrunn
Bibliotekene er blodårene i det kulturelle systemet fordi de gjør kunnskap og kultur, litteratur og verdier tilgjengelig til alle grupper i samfunnet, uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer.
 
Bibliotekene har vist seg å være tilpasningsdyktige for samfunnsendringer ved å innlemme andre medier enn bøker i sitt tilbud. Bibliotekene har utviklet seg over tid. I tillegg til å være et sted for stille lesing, har de også blitt viktige møtesteder for folk og et sted for debatt. Særlig barn, unge og kvinner er hyppige brukere av bibliotek, og også innvandrerbefolkningen benytter seg i stor grad av bibliotekene.
 
Allment tilgjengelige og offentlig baserte bibliotek-, dokumentasjons- og informasjonstjenester er grunnleggende for ytringsfrihet og demokrati. Gode bibliotek er en forutsetning for kvalitet i læring, kunnskapsformidling og forskning. I tillegg fungerer bibliotekene som vårt felles arkiv.
 
Likevel har realutgiftene til bibliotek per innbygger gått ned med 35 kroner fra 2001 til 2010. Bibliotekenes andel av de totale utgiftene til kulturformål er synkende og gikk fra 14,2% i 2001 til 11,1% i 2010. Det har også vært en nedgang i antall bibliotek i Norge. Oslo og Bergen kommer desidert dårligst ut blant de nordiske storbyene når det gjelder antall filialer per innbygger. I Helsinki deler 16.000 mennesker hvert bibliotek, mens tallet i Oslo er 37.000.
 
Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Dette er en oppgave mange bibliotek har grepet tak i, men mange hindres av uhensiktsmessige lokaler.
 
Gjennom folkebibliotekloven er alle landets kommuner pålagt å ha et folkebibliotektilbud for sine innbyggere. For å sikre dette, og at bibliotekene er i stand til å levere digitale produkter til sine brukere i tiden som kommer, foreslår forslagsstiller et femårig nasjonalt bibliotekløft bestående av fem deler:
 
1. En nasjonal strategi for folkebibliotekene. Denne skal også ta opp hvordan folkebibliotekene og skolen kansamarbeide om bibliotektjenester.
 
2. En øremerket opptrapping av bevilgningene til kommunenes bibliotekdrift over fem år før disse føres inn i rammeoverføringene til kommunene. Opptrappingen vil sikre at bibliotekene i større grad har økonomiske rammer til å tilby det som kreves i folkebibliotekloven og til at de kan ha høy aktivitet og oppdatere seg i møte med befolkningens behov.
 
3. Et felles nasjonalt digitalt mediebudsjett for kjøp av tilgang til digitale ressurser. Samtidig settes det i gang en utredning om hvordan man best sikrer tilgang til både tradisjonelle bøker og e-bøker på biblioteket, og om det er behov for endringer i bibliotek- eller litteraturpolitikken for å sikre det
 
4. Øke tilskuddet til, og utarbeide en plan for kompetansehevingstiltak for bibliotekenes ansatte. Slik kan flere bibliotek enn i dag tilby aktiv formidling innen litteratur, musikk og film, samt bistå brukerne med kunnskapsinnhenting og søkestrategier i en stadig mer kompleks informasjonsjungel.
 
5. Støtte etablering av nye biblioteklokaler, og tilpassing eller utvidelse av eksisterende biblioteklokaler. Det kan skje gjennom å bruke eksisterende ordninger eller å etablere nye tilskudds- eller låneordninger. Dette vil bidra til at bibliotekene er lett tilgjengelige med en beliggenhet der folk ferdes, gjerne i et flerbrukskonsept med andre kulturtilbud.
 
 
Forslag
​Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en helhetlig plan for et femårig nasjonalt bibliotekløft. Bibliotekløftet skal inneholde en nasjonal strategi for folkebibliotekene, en øremerket opptrapping av bevilgningene til kommunenes bibliotekdrift, etablering av et felles nasjonalt digitalt mediebudsjett og en utredning av hvordan man best kan sikre tilgang på bøker og e-bøker, økt tilskudd til kompetansehevingstiltak for ansatte og støtte til etablering, tilpassing eller utvidelse av biblioteklokaler.

 

 

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 28 andre følgere