Feeds:
Innlegg
Kommentarer

stensarmen

Spillet om bru kan stanse utviklingen, roper Tønsbergs Blad over hele første side. Avisa har snakket med utbyggere som er bekymra for at en utredning om en veiløsning med en ny bro fra Nøtterøy til Stensarmen, vil føre til at utviklingen på Stensarmen stopper opp. Bakgrunnen er at alle partiene i Tønsberg sier nei til å gå videre med å utrede en bro på tvers foran byen med landing på Korten. Da står vi igjen med bare et alternativ til utredning: Tunnel under Byfjorden. Utredningen skal foregå i flere år. De som trodde at vi nå skulle bli endelig enige om ny Nøtterøy-forbindelse, må smøre seg med tålmodighet. Det er imidlertid svært risikabelt å nøye seg med å utrede et alternativ. Hvis det viser seg å være tekniske, økonomiske eller andre store hindre ved en tunnel-løsning vil man være satt tilbake til start, om man ikke samtidig har vurdert andre løsninger. Derfor tok SV til orde for å utrede både tunnel og ny Kanalbro i øst, allerede da Bystyret behandlet saken i mars. Når Høyre, KrF og AP har snudd og sier nei til å utrede bro foran byen, ser det ut til at Kanalbroa likevel blir vedtatt å utrede slik at vi fortsatt har to alternativer.

Nylig ble det lansert en spennende byutviklingsplan for Stensarmen. Der er det tegnet inn en ringvei, samt en fortsettelse av Nedre Langgate som en bygate for den nye bydelen. Om man skulle samle seg om prinsippene i denne planen betyr det at hele området skal bebygges på nytt. Det skal blant annet etableres nye grøntområder der det i dag er handelsvirksomhet og asfalt. Det betyr at det passer svært godt samtidig å vurdere nye løsninger for en parallell Kanalbro og en eventuelt utvidet ringvei når man likevel skal se på bydelen på nytt. Derfor kommer vedtaket om å utrede ny Kanalbro helt i rette øyeblikk!

Træleborg velforenings leder er bekymret for at veifokuset flyttes fra sentrum og Nordbyen til Træleborg. Det er lett å skjønne at man er engstelig for mer trafikk og støy. Samtidig kan det bety noen muligheter når vi skal se på Ringveien på nytt. Kan dagens Ringvei erstattes med en vei i miljøtunnell som fjerner biltrafikken og støyen? Det vil gi også kunne muligheter til boligtomter på lokket over Ringveien, eller at det blir mulighet til å krysse for fotgjengere fra Træleborg og rett inn i friområder i fuglereservatet. Det vil bidra til at Træleborg blir enda mer attraktivt som bo-område!

Samtidig er det viktig å minne hverandre om formålet med utredningen. Det er at Nøtterøy skal få en trygg fastlandsforbindelse om det skulle bli problemer med dagens Kanalbro. Den samlede trafikken skal ikke økes, men det er et mål å få gjennomgangstrafikken ut av byen, dvs vekk fra Nedre Langgate og Stoltenbergsgate. En ny Kanalbru er mye billigere enn alle andre alternativer, men det kommer utgifter til tiltak både på Nøtterøy-sida og evt på Stensarmen, Træleborg og på Kilen. Der er Veivesenet bekymret for at rundkjøringene ikke er dimensjonert til å ta gjennomgangstrafikken som skal videre til Frodeåstunnellen og ut på E-18. Muligens må det bygges planfrie kryss der Nøtterøy-trafikken som skal rett til E-18 kjører over rundkjøringene for trafikken inn til byen. Når det gjelder transport inn til byen skal det legges til rette for at flere tar buss, sykkel eller går – samtidig som vi skal ha et bosettingsmønster som gjør at flere bor slik at det blir mindre behov for bil. Allerede i dag er det slik at 40% av husstandene i bysentrum ikke har bil, mens vi ikke skal langt ut fra sentrum før biltallet pr husstand overstiger 1.

Back Camera

Høyre og KrF sier nei til bro over Byfjorden, var oppslaget i Tønsbergs Blad 3.  desember. De to partiene fikk følge av Aps Per Martin Åmot. Dette var  positive nyheter for oss som har kjempet mot en bro tvers over byfjorden siden den første gang ble lansert i 1989.

De tre partiene har vært utsatt for et sterkt press de siste dagene. Tønsbergs Blad har hatt mange avisoppslag om de dramatiske konsekvensene for byen  om vi får en bilveg på tvers over fjorden foran deler av bysentrum og ikke minst det kulturhistorisk viktige Nordbyen med  fuglereservatet Ilene som nærmeste nabo.

Sjøl om snuoperasjonen er positiv, kommer den seint. Saken ble egentlig behandlet i Bystyret 19 mars i år.  Da vedtok KrF, H og AP at man nettopp ønsket en videre utredninga av en kryssing fra Kaldnes og nordover. I praksis betød det en støtte til Veivesenet som klart hadde prioritert en bro, men som også ville utrede en senketunnel.

Fra SVs side pekte vi på at en bro mot Nordbyen var svært konfliktfylt i forhold til kulturlandskapet på Jarlsberg, i forhold til byen og Slottsfjellets historiske  profil. Vi kjempet derfor iherdig for at også alternativet med en ny kanalbro ved siden av den eksisterende, skulle utredes. Det kunne være et mulig  kompromiss, men det fikk vi ikke gjennomslag for. Dermed endte det med at både SV, FrP og Sp stemte mot innstillinga.

Politikkens forbannelse er at det ofte er for seint når man tar til fornuften. Men det er det ennå ikke for seint i denne saken. Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen (FrP) og resten av regjeringa har ennå ikke bestemt seg for hvilke alternativer som skal utredes videre. Men etter SVs mening står ikke snuoperasjonen fra AP, KrF og H til troende før bystyret har endret mars-vedtaket sitt. I løpet av onsdagen kom det ulike signaler på hvorvidt vi ville få en ny bystyrebehandling. Vi må gi samferdselsminister Ketil Solvik Olsen ordentlig beskjed om hva vi mener. De siste dagenes medieoppslag tyder ikke på at FrP-statsrådene leser avisene, jamfør justisminister Anders Anunsen
> som først brente Tønsbergs Blad og nå beklager at han ikke har fått med seg det siste halve årets avisskriverier om utsendinger av lengeværende asylbarn som jo ikke skulle vært sendt ut likevel.

Men nå er det klart at det vil bli ny behandling. Etter bystyremøtet onsdag denne uka hadde gruppelederne et felles møte der vi ble enige om at saken om konseptvalgutredning som vi behandlet i mars, skal komme opp på nytt i årets siste møte om 14 dager. Da vil det bli fremmet et felles forslag fra alle gruppelederne om at en videre utredning av bro over Byfjorden er uaktuelt og må droppes. I tillegg vil det bli foreslått at det også skal utredes et  alternativ med en ny kanalbro, slik SV foreslo i mars.

Det er gledelige nyheter for alle bru-motstandere. Samtidig er det all grunn til å peke på at kampen ikke er over. Veivesenets utredere mener fortsatt at en bro vil være det beste, men det er grunn til å tro at regjeringa ikke ønsker å  presse fram et alternativ som et samlet bystyre nå vil si er uaktuelt. Fylkesmannen har også uttalt seg til støtte for at også Kanalbro-alternativet  bør utredes.

Hvordan vil nabokommunen Nøtterøy reagerer på at Tønsberg nå endrer det  som var en framforhandlet politisk enighet mellom KrF, H og AP i Tønsberg,  Nøtterøy og Stokke? Mange på Nøtterøy føler jo at veidiskusjonene ofte  handler om Tønsberg, mens Nøtterøy-folk må betale. På den annen side er det slik at når hvis alternativet som mange Nøtterøy-folk ønsker – en  Vestfjordforbindelse, noen gang skal bli realisert, så må man velge kanalbro-løsningen i Tønsberg som er mange ganger billigere enn en Korten-kryssing. Og inntil Nøtterøy og Tønsberg er blitt en kommune, så er det  Tønsberg-politikere som faktisk må bestemme over veiprosjekter i Tønsberg kommune.
 

bysykler

Et av SVs forslag er å innføre bysykler

SV var det eneste partiet som fremmet forslag da utvalget for Plan, finans og næring behandlet rådmannen budsjettforslag mandag 24. november. Rådmannen la fram konsekvensene av budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og V og KrF. De hadde blant annet fått gjennomslag for flere barnehageplasser og bedre skolehelsetjeneste. Men SV var aleine om å ta til orde for å bruke pengene på disse formålene, mens de andre partiene ville sette ekstrainntektene på fond.

SV foreslo som tidligere å innføre eiendomsskatt. Eiendomsskatt på boliger vil gi oss inntekter på ca 15 millioner. 10 av disse millionene bruker SV på et bunnfradrag som gjør at det i praksis bare blir de med de aller dyreste boligene som må betale eiendomsskatten. Resten av eiendomsskatt-inntektene fra boliger, bruker SV på å redusere egenandelene som kommunens innbyggere må betale for eldreomsorg og andre kommunale tjenester. Inntektene fra eiendomsskatt på næringsbygg, bruker SV bl.a. til å styrke skolene med ekstra lærere. Gjennom flere år har antallet elever i skolen økt uten at det er blitt ansatt flere lærere. I tillegg bruker SV penger på å gjeninnføre leirskole-tilbud samt å styrke tilbudet til fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. Da høyre-partiene gikk inn for å gi tillatelse til at Wang idretts-ungdomsskole skulle få etablere seg, argumenterte de nettopp med behovet for mer fysisk aktivitet. Dette vil SV skal være et tilbud også i den kommunale ungdomsskolen.

SV styrker også hjemmetjenesten for eldre. Brukerne i eldreomsorgen får i dag mindre hjelp enn eldre i sammenlignbare kommuner, det vil SV endre. I SFO betaler nå foreldrene så mye at kommunen snart får mere inntekter enn utgifter. SV vil redusere foreldrebetalingen med en million samlet.

Sammenlignet med andre kommuner, satser Tønsberg svært lite på kulturskolen. I mange år har høyre-partiene lovt at det skal endres, men SV har blitt aleine om å foreslå økninger. Økning av kulturskolen er med også i dette budsjettet, sammen med et eget gratis ungdomskort som skal gi vanskeligstilte tilgang til kultur og andre fritidsaktiviteter. SV styrker de frivillige kulturorganisasjonene og øker bevilgningene til biblioteket bl.a. slik at det kan holde åpent om søndagene.

SV foreslår å innføre bysykler, øke vedlikeholdet av sykkelstiene og investere i nye låsbare sykkelstativer.

Da Bystyret tidligere i år diskuterte mottak av flyktninger, sa flertallet nei til å ta i mot 10 flyktninger fra Syria. Argumentet var at det var vanskelig å skaffe boliger. SV foreslår derfor penger til å bygge eller kjøpe flere boliger for vanskeligstilte, samt bedre vedlikehold av de boligene kommunen har.

 

 

festetomt

I sist bystyremøte ble SV stående aleine om at det skulle bli billigere å innløse festetomt i Tønsberg. Alle da andre partiene gikk for maksimal pris, dvs at festerne kan kjøpe sin egen festetomt til 40% av markedsverdien.

SVs forslag ble først fremmet i Utvalg for Plan,  finans og næring, der det var den eneste saken der det ble diskusjon og avstemning. AP signaliserte at de var usikre og ville vurdere om de skulle støtte SVs forslag. Derfor foreslo Per Martin Åmodt fra AP at saken skulle gå til Bystyret. Tønsbergs Blad var til stede på FPN-møtet, men har ikke omtalt saken. Jeg sendte et leserbrev om saken 1. november, men det har ikke kommet på trykk. Derfor bruker jeg bloggen til å informere der lokalavisa svikter.

 

Tønsberg har litt i overkant av 1000 festetomter. De siste åra har 250 personer henvendt seg til kommunen med forespørsel om å få kjøpe sin egen tomt. Flertallet av de som har spurt, har syntes at prisen var for dyr, slik at bare 100 tomter er solgt. For større tomter har man brukt den modellen som bystyret nå har vedtatt skal omfatte alle. Av disse tomtene er det bare 4 som er solgt.

 

Alle partiene i bystyret mener at vi bør kvitte oss med festetomtene. Festetomt-instituttet er nærmest en rest fra husmannsvesenet. Men det er altså all grunn til å tro at bystyret nå har lagt seg på en pris som vil redusere salget av festetomter ytterligere ved at markedet synes er for dyrt, selv om representanter fra Høyre mente at dette fortsatt var rasende billig.

 

For SV handlet det ikke bare om markedstilpasning, men at vi faktisk synes det er urimelig at festerne må betale så mye. Går vi noen tiår tilbake var det slik at når man kjøpte et hus, så var det ingen prisforskjell mellom hus på selveiertomt og festetomt. Festetomtene var blitt tilbudt for å få til boligbygging, ikke for at kommunen skulle tjene penger på dem. Når festeavtalene nå utløper ser vi at festeavgiften øker fra noen hundrelapper til mange tusen i året. Det er derfor folk vil kjøpe tomtene sine, men selvfølgelig må prisen også da bli oppfatta som rettferdig og rimelig.

 

 

Lykke til V og KrF!

krf

På vegne av Vestfold SV sendte jeg leserbrevet nedenfor til Tønsbergs Blad. Det er fortsatt aktuelt sjøl om forhandlingene egentlig skulle vært ferdige nå. Siden det ikke har kommet i avisa, kommer det her på bloggen: Det er fortsatt nødvendig å ønske KrF og V lykke til!

Til uka begynner forhandlingene mellom regjeringa og støttepartiene V og KrF. Fra SV sin side vil vi ønske V og KrF lykke til!  Den blå-blå-regjeringa har lagt fram et budsjettforslag som øker forskjellene i Norge. De uføretrygdede får mindre, mens Norges rikeste stikker av med store skatteletter. De som trodde at det ikke betyr noen forskjell med ny regjering, tok feil. På område etter område har regjeringa kommet med forslag som det norske folket i meningsmålinger sier nei til.

Den blå-blå regjeringa lovte at de skulle skjerpe klimapolitikken. Det var løfter mange av oss ikke hadde noen tiltro til. Nå ser vi at bilavgiftene endres, ikke til fordel for biler med mindre utslipp, men til fordel for utslippsbiler. Regjeringa tør ikke engang å si at de vil matche EUs klimakutt.

V og KrF står overfor en gedigen oppgave. Fra H og FrP vil det bli hevdet at de to partiene må ta inn over seg at de er små-partier. Men i svært mye av det de vil kreve har de et flertall av folket bak seg. Og et flertall på Stortinget i form av SV, Ap og Sp, som kan stå sammen med V og KrF om de ønsker det.

 

Lars Egeland, leder i Vestfold SV

grønne nøtterøy

Steinar Gullvåg stiller viktige spørsmål om kommunesammenslåinger, men gjør ingen forsøk på å svare på dem. I stedet viser han til at det pågår utredninger. Nøtterøy AP vil vente med å ta standpunkt til Nøtterøy, Tjøme og Tønsberg inntil utredningene er ferdige. Problemet er at utredningene i stor grad handler om hvordan kommunene kan slå seg sammen, ikke hvorfor.

Det blir som om Steinar og jeg ble enige om å bygge et hus sammen. I stedet for å diskutere hvorfor akkurat vi skulle bygge hus sammen, kan vi utrede hvordan huset skal bli. Hvis Steinar da hadde trukket seg etter et par års utredning fordi utredningen gikk ut på at vindus-listene skulle males hvite, så hadde jeg nok trukket i tvil om han egentlig noen gang ønska et felles hus.

Gullvåg avviser forslaget om en mulig sammenslåing Horten-Tønsberg-Nøtterøy-Tjøme. Det er et forslag som griper forstyrrende inn i utredningen om Tønsberg-Nøtterøy og Tjøme. Dessuten er det usikkert – ifølge Gullvåg – om Nøtterøy og Tjøme vil slå seg sammen med Tønsberg. Eller «gå inn i Tønsberg» som Gullvåg uttrykker det.   Denne usikkerheten burde det være viktig å få avklart så fort som mulig. Om Nøtterøy avviser Tønsberg, kan et samarbeid Horten-Tønsberg være aktuelt fordi det er to byområder som er i ferd med å vokse sammen. Med en bybane mellom de to byene via høgskolen, vil en fremtidig Jarlsberg-kommune bestående av Tønsberg og Horten være et alternativ om Færder-kommunen med Tønsberg-Nøtterøy og Tjøme ikke lar seg realisere.

 

Jeg tror vi allerede nå kan svare på noen hvorfor-spørsmål. Gullvåg spør: Vil kommunen bli billigere å drifte? Sannsynligvis ikke. Undersøkelser viser at det man kan spare på å slå sammen kommuner i Norge, er ganske ubetydelig. Ønsket om å spare penger er et dårlig argument for kommunesammenslåing. Vil tjenestene og de ansattes kompetanse bli bedre? Både Nøtterøy og Tønsberg er i dag store nok kommuner til å kunne bygge opp gode kompetansemiljøer. De trenger ikke å slå seg sammen for å sikre dette. Vil en sammenslåing føre til sentralisering av administrasjon og tjenester? Svaret er mer avhengig av hvilke vedtak politikerne gjør enn av om det blir sammenslåing. Etter min mening bør velferdstjenester til innbyggerne ligge nærmest der de bor, enten det er skoler, barnehage eller eldreomsorg. Vi kan få en økt desentralisering gjennom å få mer hensiktsmessige kommunegrenser. Vedtaket om å legge ned Hogsnes skole og sende barna til Sem, skyldtes en slik uhensiktsmessig grense. Nå er Stokke usikre på om de kan opprettholde Vear skole. Hadde dette bomiljøet tilhørt samme kommune, ville det garantert vært et skoletilbud i nærmiljøet. Tilsvarende situasjoner kan man finne på Kaldnes-Teie-området der kommunegrensa går midt i det som er byområdet på Nøtterøy-sida av kanalen.

 

Blir lokaldemokratiet styrket eller svekket? 40% av Norges befolkning bor i kommuner som er større enn Tønsberg. Det er ikke lavere valgdeltakelse eller politisk aktivitet i disse kommunene. Større avstand til lokalpolitikere kan være et argument i geografisk store kommuner med et lite folketall. Men det gjelder hverken Tønsberg eller Nøtterøy. Mange interkommunale samarbeidsordninger svekker lokaldemokratiet. I en felleskommune bør vi vedta å ha et stort kommunestyre for å sørge for at det blir rom for mange lokalpolitikere med ulik geografisk og politisk bakgrunn.

Gullvåg viser til at det kan være store kulturelle forskjeller som taler mot kommunesammenslåing. Jeg er sjøl oppvokst på Nøtterøy, men flyttet til byen når jeg skulle etablere meg. Det var ingen kulturendring! Jeg hadde alltid følt at Tønsberg var min by samtidig som Fjærholmen og Hella var mine badestrender! Men Gullvåg har rett i at sammenslåinga Tønsberg-Sem satte sitt preg på kommunen i et par perioder. Derfor må vi tenke langsiktig. Sammenslåings-toget går nå, og det er det toget som skal kjøre både barn og barnebarn i mange tiår framover. Til tross for omkostningene ved å slå sammen Tønsberg og Sem, er jeg glad for at det skjedde. Ellers hadde Tønsberg i dag vært en by der 6-7000 innbyggere skulle bestemme over utviklinga i det som reelt ville være byen for et oppland opp mot 100.000 innbyggere.

Hvorfor slå sammen Tønsberg-Nøtterøy og Tjøme? Svaret ligger i arealpolitikken. TB har skrevet at de inneklemte byene trenger større arealer. Jeg tenker motsatt. Utfordringen nå er å styre bosetting og arbeidsplasser slik at vi kan ta vare på de unike verdiene som ligger i naturen på øyene. Befolkningen i området trenger et bysentrum med vekstkraft både når det gjelder næring og kultur. Da vil byen også trenge at flere bor der. Den største trusselen mot friområder og landbruksjord er at veksten skjer i form av spredt, bilbasert bebyggelse uten arealpolitisk samordning. Dette er kjent stoff på Nøtterøy. Tønsberg vil bygge mange tusen boliger i bysentrum på «brukt jord». Da vil byen ha behov for at omegnskommunene samordner sin boligbygging med byen, uten at man sloss om å få innbyggere som betyr inntekter til kommunen. Men Tønsberg kommune har også livskraftige lokalsentra utenfor byen, slik det må det selvfølgelig også være i en sammenslått framtidig kommune.

 

(innleget er sendt Tønsbergs Blad i begynnelsen av oktober 2014, men det har ikke vært mulig å få klarhet i om de ville trykke det, men jeg antar at det nå ikke blir trykt, derfor spres det via bloggen!)

arbeidsliv

Vil ordføreren gi støtte til flere tiltak i kampen mot den økte arbeidslivskriminaliteten? Det var spørsmålet jeg reiste som interpellasjon i Tønsberg Bystyre i går. Det er LO og NHO i Grenland som sammen har utarbeida en tiltakspakke som SV har fremmet i en rekke kommunestyrer i Telemark og Vestfold. Skien, Re og Larvik har vedtatt å gå for disse tiltakene, men svaret til Tønsberg-ordfører Petter Berg var negativt. Hans svar var tydeligvis utarbeidet av kommuneadministrasjonen, helt fritt for egne politiske vurderinger. Administrasjonen redegjorde for hva som ligger inne i Lov om offentlige anskaffelser og Norsk Standard for kontrakter. Hele poenget med tiltakslista var å påpeke at vi har fått økende arbeidslivskriminalitet fordi loven og standarden ikke er tilstrekkelig. Som innkjøper kan kommunen gå lengre, men det krever politisk vilje.

Nåværende regelverk sier for eksempel at kontraktspråk skal være norsk. Når vi har gått ut med anbud på databaseløsninger fra Høgskolen i oslo og Akershus, har vi i tillegg krevd at support skal gis på norsk språk. LO og NHO i Grenland mener at kommunen burde kreve at norsk språk skal være kommunikasjonssspråk på arbeidsplassen, men det avviste Petter Berg.

Nedenfor følger en artikkel jeg skrev til Tønsbergs Blad for en måned siden, men som ikke er kommet på trykk. Her redegjør jeg kort for hviolke tiltak SV gjerne ville ha ordføreren med på:

En bølge av kriminalitet skyller over landet i et omfang vi ikke har sett før.  Jeg tenker hverken på tiggere eller narkomane, men på den økende arbeidslivskriminalitet med skatteunndragelser, svart arbeid, tvangsarbeid og sosial dumping. Skal man bekjempe kriminalitet, må man ta dette alvorlig. Ikke minst fordi det fører til at lovlydige selskaper mister muligheten til å overleve.

Omfanget av arbeidsinnvandring bare øker, og mange useriøse aktører – firma og arbeidsgivere – ser sitt snitt til å omgå norsk lov- og regelverk for på den måten å øke egen fortjeneste. Byggebransjen, renholds- hotell- og restaurantbransjen er eksempler på svært utsatte bransjer. Politi, skattemyndigheter, arbeidstilsyn og fagbevegelse er dypt bekymra.  Heldigvis ser vi at politiet tar fatt i sakene på en mer offensiv måte enn tidligere. Razziaen mot Lime-kjeden er et eksempel på det.

Avisene avslører stadig at stat og kommuner kjøper varer og tjenester fra firmaer som befinner seg mellom det man kan kalle useriøse og rein mafia. Det skyldes at man har for liten beredskap til å avsløre kriminelle firmaer.
Etter initiativ fra fagbevegelsen og NHO i Grenland har Skien kommune vedtatt en 14-punkts tiltaksplan mot sosial dumping, skattesvindel og annen arbeidslivskriminalitet. Vestfold SV ønsker at kommunene i Vestfold gjør det samme og at dette kan videreføres til den felles innkjøpsordninga for Vestfold (VOIS).

I en rekke interpellasjoner i Vestfold-kommunene vil vi be om at kommunene utarbeider antikontraktørklausuler i forbindelse med anbud innenfor bygg og anlegg og ved kjøp av varer og tjenester. Vi foreslår at de skal bygge på de samme prinsippene som LO og NHO foreslo for Skien kommune:
–       Arbeidet skal utføres av tilbyder og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt ved underentreprenør og deres ansatte. Tilbyder skal dokumentere at majoriteten av de ansatte har fagbrev innenfor sitt fagområde.
–       Avtale om underentreprise med enmannsforetak eller anvendelse av innleid arbeidskraft krever skriftlig begrunnelse av entreprenøren.
–       Tilbyder plikter å sørge for at likelydende bestemmelser om bruk av egne ansatte, enmannsforetak, innleid arbeidskraft og krav om dokumentasjon av fagbrev inntas i kontrakter med underentreprenører.
–       Norsk skal være hovedspråk på kommunens byggeplasser, både skriftlig og muntlig. Minst en person på hvert arbeidslag må forstå og norsk.
–       Byggherren tillater ikke mer enn et ledd i kontraktskjeden.
–       Tilbyder og underentreprenør som skal engasjeres i prosjektet skal være godkjente og aktive lærlingebedrifter. Når størrelsen på prosjektet tilsier det, kan oppdragsgiver kreve at det skal være lærlinger i prosjektet (gjelder norske bedrifter).
–       Næringsdrivende må gi melding til Sentralskattekontoret for utenlandske saker om enhver utenlandsk oppdragstaker eller utenlandsk arbeidstaker som utfører oppdrag på byggeplassen.
–       Tilbyder er ansvarlig for å rapportere fortløpende om bruk av utenlandsk arbeidskraft i alle ledd i kontraktskjeden, herunder framskaffe og framlegge for byggherren kopi av innsendt melding for den enkelte utenlandske oppdragstaker eller utenlandsk arbeidstaker.
–       Lønn for samtlige arbeidstakere skal utbetales til konto i en norsk bank.
–       Tilbyder skal dokumentere at han har gyldig yrkesskadeforsikring for alle ansatte og gir oppdragsgiver rett til å kontrollere opplysningene.
–       Byggherre kan kreve dagmulkt av tilbyderen dersom han selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke kontraktsmessig arbeidskraft.
–       Tilbyder skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos eventuelle underentreprenører ikke har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger av landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jfr. § 5 i Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
–       Alle avtaler tilbyder inngår og som innebærer utføring av arbeid under denne kontrakten, skal inneholde tilsvarende dokumentasjon.
–       Det skal bekreftes på egenerklæring at ILO-konvensjon nr. 94 blir fulgt.
–       Ved brudd på ovennevnte bestemmelser og entreprenøren ikke har rettet feilen innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten.

Da Tønsberg bystyre nylig vedtok fortsatt privatisering av hjelp i hjemmet til eldre, foreslo SV at man i hvert fall da måtte stille betingelsen om at firmaene som ble engasjert, skulle tilby de samme lønns- og pensjonsbetingelsene som kommunen. Det fikk vi ikke flertall for. Innvendingene var todelt: Noen mente at vi ikke kunne blande oss inn i arbeidsbetingelsene i private firmaer. Det er jeg sterkt imot, så lenge det er vi som kjøper og betaler varene. Den andre innvendingen var at vi mistenkeliggjorde de private firmaene. Det kan jeg skjønne. Forhåpentligvis er i alt i orden. I så fall er det i de private firmaenes interesse at kommunen stiller krav som utelukker useriøse firmaer. De er nemlig den største trusselen ikke bare mot folks arbeidsvilkår, men også mot firmaer som følger lover og arbeidsavtaler.  Vi håper derfor på at kommunestyrene i Vestfold kan samle seg i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet!

Lars Egeland

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 26 andre følgere