Feeds:
Innlegg
Kommentarer

arbeidsliv

Vil ordføreren gi støtte til flere tiltak i kampen mot den økte arbeidslivskriminaliteten? Det var spørsmålet jeg reiste som interpellasjon i Tønsberg Bystyre i går. Det er LO og NHO i Grenland som sammen har utarbeida en tiltakspakke som SV har fremmet i en rekke kommunestyrer i Telemark og Vestfold. Skien, Re og Larvik har vedtatt å gå for disse tiltakene, men svaret til Tønsberg-ordfører Petter Berg var negativt. Hans svar var tydeligvis utarbeidet av kommuneadministrasjonen, helt fritt for egne politiske vurderinger. Administrasjonen redegjorde for hva som ligger inne i Lov om offentlige anskaffelser og Norsk Standard for kontrakter. Hele poenget med tiltakslista var å påpeke at vi har fått økende arbeidslivskriminalitet fordi loven og standarden ikke er tilstrekkelig. Som innkjøper kan kommunen gå lengre, men det krever politisk vilje.

Nåværende regelverk sier for eksempel at kontraktspråk skal være norsk. Når vi har gått ut med anbud på databaseløsninger fra Høgskolen i oslo og Akershus, har vi i tillegg krevd at support skal gis på norsk språk. LO og NHO i Grenland mener at kommunen burde kreve at norsk språk skal være kommunikasjonssspråk på arbeidsplassen, men det avviste Petter Berg.

Nedenfor følger en artikkel jeg skrev til Tønsbergs Blad for en måned siden, men som ikke er kommet på trykk. Her redegjør jeg kort for hviolke tiltak SV gjerne ville ha ordføreren med på:

En bølge av kriminalitet skyller over landet i et omfang vi ikke har sett før.  Jeg tenker hverken på tiggere eller narkomane, men på den økende arbeidslivskriminalitet med skatteunndragelser, svart arbeid, tvangsarbeid og sosial dumping. Skal man bekjempe kriminalitet, må man ta dette alvorlig. Ikke minst fordi det fører til at lovlydige selskaper mister muligheten til å overleve.

Omfanget av arbeidsinnvandring bare øker, og mange useriøse aktører – firma og arbeidsgivere – ser sitt snitt til å omgå norsk lov- og regelverk for på den måten å øke egen fortjeneste. Byggebransjen, renholds- hotell- og restaurantbransjen er eksempler på svært utsatte bransjer. Politi, skattemyndigheter, arbeidstilsyn og fagbevegelse er dypt bekymra.  Heldigvis ser vi at politiet tar fatt i sakene på en mer offensiv måte enn tidligere. Razziaen mot Lime-kjeden er et eksempel på det.

Avisene avslører stadig at stat og kommuner kjøper varer og tjenester fra firmaer som befinner seg mellom det man kan kalle useriøse og rein mafia. Det skyldes at man har for liten beredskap til å avsløre kriminelle firmaer.
Etter initiativ fra fagbevegelsen og NHO i Grenland har Skien kommune vedtatt en 14-punkts tiltaksplan mot sosial dumping, skattesvindel og annen arbeidslivskriminalitet. Vestfold SV ønsker at kommunene i Vestfold gjør det samme og at dette kan videreføres til den felles innkjøpsordninga for Vestfold (VOIS).

I en rekke interpellasjoner i Vestfold-kommunene vil vi be om at kommunene utarbeider antikontraktørklausuler i forbindelse med anbud innenfor bygg og anlegg og ved kjøp av varer og tjenester. Vi foreslår at de skal bygge på de samme prinsippene som LO og NHO foreslo for Skien kommune:
–       Arbeidet skal utføres av tilbyder og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt ved underentreprenør og deres ansatte. Tilbyder skal dokumentere at majoriteten av de ansatte har fagbrev innenfor sitt fagområde.
–       Avtale om underentreprise med enmannsforetak eller anvendelse av innleid arbeidskraft krever skriftlig begrunnelse av entreprenøren.
–       Tilbyder plikter å sørge for at likelydende bestemmelser om bruk av egne ansatte, enmannsforetak, innleid arbeidskraft og krav om dokumentasjon av fagbrev inntas i kontrakter med underentreprenører.
–       Norsk skal være hovedspråk på kommunens byggeplasser, både skriftlig og muntlig. Minst en person på hvert arbeidslag må forstå og norsk.
–       Byggherren tillater ikke mer enn et ledd i kontraktskjeden.
–       Tilbyder og underentreprenør som skal engasjeres i prosjektet skal være godkjente og aktive lærlingebedrifter. Når størrelsen på prosjektet tilsier det, kan oppdragsgiver kreve at det skal være lærlinger i prosjektet (gjelder norske bedrifter).
–       Næringsdrivende må gi melding til Sentralskattekontoret for utenlandske saker om enhver utenlandsk oppdragstaker eller utenlandsk arbeidstaker som utfører oppdrag på byggeplassen.
–       Tilbyder er ansvarlig for å rapportere fortløpende om bruk av utenlandsk arbeidskraft i alle ledd i kontraktskjeden, herunder framskaffe og framlegge for byggherren kopi av innsendt melding for den enkelte utenlandske oppdragstaker eller utenlandsk arbeidstaker.
–       Lønn for samtlige arbeidstakere skal utbetales til konto i en norsk bank.
–       Tilbyder skal dokumentere at han har gyldig yrkesskadeforsikring for alle ansatte og gir oppdragsgiver rett til å kontrollere opplysningene.
–       Byggherre kan kreve dagmulkt av tilbyderen dersom han selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke kontraktsmessig arbeidskraft.
–       Tilbyder skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos eventuelle underentreprenører ikke har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger av landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jfr. § 5 i Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
–       Alle avtaler tilbyder inngår og som innebærer utføring av arbeid under denne kontrakten, skal inneholde tilsvarende dokumentasjon.
–       Det skal bekreftes på egenerklæring at ILO-konvensjon nr. 94 blir fulgt.
–       Ved brudd på ovennevnte bestemmelser og entreprenøren ikke har rettet feilen innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten.

Da Tønsberg bystyre nylig vedtok fortsatt privatisering av hjelp i hjemmet til eldre, foreslo SV at man i hvert fall da måtte stille betingelsen om at firmaene som ble engasjert, skulle tilby de samme lønns- og pensjonsbetingelsene som kommunen. Det fikk vi ikke flertall for. Innvendingene var todelt: Noen mente at vi ikke kunne blande oss inn i arbeidsbetingelsene i private firmaer. Det er jeg sterkt imot, så lenge det er vi som kjøper og betaler varene. Den andre innvendingen var at vi mistenkeliggjorde de private firmaene. Det kan jeg skjønne. Forhåpentligvis er i alt i orden. I så fall er det i de private firmaenes interesse at kommunen stiller krav som utelukker useriøse firmaer. De er nemlig den største trusselen ikke bare mot folks arbeidsvilkår, men også mot firmaer som følger lover og arbeidsavtaler.  Vi håper derfor på at kommunestyrene i Vestfold kan samle seg i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet!

Lars Egeland

kurdere4 Islamsk Senter i Vestfold inviterte til demonstrasjon mot terror og ekstremisme, i Tønsberg lørdag 11. oktober. Det komme mange hundre mennesker, i hovedsak kurdere som ropte at Tyrkia var terrorister og med plakater for Kobani.  Jeg var bedt om å holde appell. Den følger nedenfor:

I går ble det kjent at Kailash Satyarthi og Malala Yousafzai får Nobels fredspris for 2015. Det er to mennesker som har kjempet mot fundamentalistiske holdninger koblet med økonomisk utnytting 􀍴 slik det ofte er 􀍴 av barn som ikke får gå på skole fordi de må jobbe, eller rett og slett fordi de er jenter.

Jeg har lyst til å starte med å gratulere dem! Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred, sa dikteren Nordahl Grieg i diktet Til Ungdommen. Kampen mot ekstremisme må føres ved å gi barn og unge håp, sa Torbjørn Jagland på dagsrevyen i går. Det er rett. Derfor gratulerer vi Malala og Kailash Satyarthi.

For noen uker siden mens Israel bombet innbyggerne i Gaza, tok noen Tønsbergfolk initiativ til en solidaritetskonsert for palestinerne. En iransk kollega og venn av meg tok kontakt og spurte: hvorfor er dere så stille om IS og deres overgrep? Derfor er det så bra at vi også får et initiativ til å demonstrere mot terror og ekstremisme slik vi ser fra IS.

For et par år siden var det en diskusjon om hva som er norsk. Det handler etter min mening ikke om hverken å spise brunost eller å gå på ski, men å ha noen felles verdier som solidaritet, mangfold, toleranse. Det å demonstrere mot terror og ekstremisme burde dermed være noe svært norskt, og jeg er veldig glad for at dere i Islamsk senter tok initiativ til denne markeringa. Det koster mer å sta i bresjen mot fundamentalistisk radikal islam for dere i Islamsk senter, enn for meg, derfor er det så viktig at dere har invitert her i dag,

Vi er blitt rystet og skremt av å se bilder og høre om de forferdelige overgrepene IS utfører mot hjelpearbeidere og først og fremst mot befolkningen i Kurdistan og i Syria. Når IS legger ut filmer på youtube med halshogging er det nok først og fremst for at vi skal bli skremt, at vi i vestlige land skal bli så skremt at de framprovoserer motsvar fra vestlige myndigheter 􀍴 norske myndigheter 􀍴 i form av vold og forfølgelse her hjemme. Dermed kan terroristene si 􀍴 se vi fikk rett. Behring Breivik argumenterte på samme måte, mens Jens Stoltenberg svarte med å si at vi skal møte det med demokrati og åpenhet.

Jeg kommer fra et parti som ikke har ment at Norge skal tilslutte seg krigføringa i Irak. Bakgrunnen er at vi vet hvor lett det er å skape en krig, men hvor vanskelig det er å avslutte. Framveksten til IS skyldes i stor grad den mislykkede vestlige krigføringa i Irak, vi har mislyktes i Libya og i Afghanistan. Samtidig har vi i SV hatt tett kontakt med kurderne som nå er de som tar ansvaret for å bekjempe IS på bakken.

Vi må kunne stå sammen om noen politiske krav:

Vår NATO-allierte Tyrkia må stoppe at IS finansierer sin virksomhet gjennom oljesalg via Tyrkia. Tyrkia må stoppe all støtte til IS.

Vi må anerkjenne kurderne politisk og militært! De er også våre allierte i kampen mot IS.

Den humanitære innsatsen for å hjelpe flyktninger må styrkes både ute og hjemme. Vi må sørge for oppvekstvilkår og integrering som ikke gjøre at unge muslimer føler seg undervurdert og diskriminert slik at vi tar luven fra rekruttering til terrorisme. Vi må bry oss med hverandre og si fra når noen sklir ut. Her hjemme er metoden den samme som da vi på 80-tallet kjempa mot nynazister: Bygg muren høy mot fundamentalistene ved aldri å akseptere deres holdninger, men la det være hull i muren når enkeltmennesker vil komme tilbake til samfunnet!

Det viktigste budskapet som vi nå er samlet om er at vi har en felles front mot terror og ekstremisme. Ingen religion eller samfunn kan akseptere den type handlinger som vi nå ser fra f eks IS, det skal ikke være noen tvil om hva vi mener om dette: Vi står sammen muslimer kristne humanetikere om verdier som demokrati, toleranse, mangfold og avviser fundamentalisme og terror. kurdere5

sv eldre

Tønsberg Bystyre har vedtatt å forlenge ordningen med bruk av private firmaer i hjemmetjenesten for de eldre. Ordningen kalles fritt brukervalg og innebærer at brukerne kan velge private firmaer eller kommunal tjeneste.  SV foreslo at ordningen skulle opphøre ved at ikke flere brukere skulle få tilbud om private firmaer. Det fikk bare SVs stemmer. I tillegg foreslo vi opprettet et brukerutvalg for tjenester i hjemmet – det fikk stemmene til SV, AP og SP. Også forslaget vårt om at private firmaer skulle ha lønns- og pensjonsbetingelser på linje med kommunen ble stemt ned av H, KrF og FrP.

I de siste par åra har antallet som har valgt private firmaer økt sterkt, fordi kommunens tjeneste er omorganisert på en måte som brukerne ikke ønsker. Etter min mening er det skandaløst at det politiske flertallet har sittet og sett på at brukerne har gått til private firmaer framfor å endre den kommunale tjenesten tilbake i tråd med hva brukerne ønsker. Det er særlig to ting brukerne har vært misfornøyd med: At kommunen ikke kan organisere hjelpen slik at samme person kommer hjem hver gang, og at kommunen har begynt å sende to personer som gjør rent på halve tida. Det skaper bare stress, synes brukerne. Da velger de heller privat.

Her er innlegget som jeg holdt i Bystyret:

Fritt brukervalg – praktisk bistand i hjemmet – tjenestekonsesjon

Nåværende avtale om fritt brukervalg løper ut i februar 2015 for såkalt fritt brukervalg. Det betyr at vi nå må velge om vi vil fortsette med denne ordningen.

Begrunnelsen for et fritt brukervalg er at dette gir brukerne større valgfrihet. Valgfrihet betyr at om de er misfornøyd med tjenesten, kan de velge en annen tjenesteyter. Jeg har ikke vanskelig for å se at det kan betraktes som en fordel. Men det har også noen andre sider: Det reduserer brukerne til kunder i stedet for borgere som omfattes med kjærlighet og omsorg. Det forutsetter at brukerne er i stand til å agere som kunde på et marked, noe som ikke alltid vil være tilfellet med pleietrengende eldre.

Det frie brukervalget i Tønsberg har vært kombinert med et for dårlig fokus på å la brukerne få innflytelse over den kommunale tjenesten. Det er vanvittig når det står i saken at andelen som ønsket privat hjelp gjorde et hopp da kommunen la om tjenesten slik at alle hjelp ble samlet til en sentral og at det skulle komme to ansatte i stedet for en. Dette likte ikke brukerne. Nå skal det visst gjøres om, det er på tide.

Misnøye med kommunens tjeneste handler ofte om misnøye med omfanget av tjenesten. Det problemet løses ikke ved å velge en privat anbyder. Tvert i mot: Fritt brukervalg innebærer en storstilt byråkratisering i form av at det må være et byråkratisk apparat som kan inngå avtaler, kontrollere kvaliteten på avtalene, samt at det blir vanskelig å dimensjonere bemanninga i den kommunale virksomheten. Den betydelige overgangen til private tjenesteytere har kostet oss mange millioner ved at de fortsatt har våre ansatte, samtidig som vi har måttet betale private firmaer.

Jeg er ikke kjent med hvilke firmaer som nå opererer på det private markedet. At saken nå kommer opp er vel også for å invitere andre firmaer. Det er i hvertfall slik at denne bransjen er en av de bransjene der det er mest problemer med hensyn til sosial dumping og kriminell utnytting av arbeidstakere. Jeg var selv i kontakt med et par firmaer som tilbyr privat reinhold til en timepris som tilsvarer det som nevnes i denne saken. De ansatte fikk mindre enn en fjerdedel av denne timeprisen i lønn, langt under det som er lovlig. Dessverre bryr hverken skattemyndigheter eller arbeidstilsyn seg med dette. Det er derfor nødvendig at den som inngår kontrakten tar ansvar. Et annet eksempel er å se til de private barnehagene i Tønsberg som har vesentlige mye lavere pensjonskostnader enn kommunen har i sine barnehager.

Tønsberg kommune er i en dramatisk vanskelig økonomisk situasjon. Da bør vi avslutte dette ideologiske eksperimentet som vi har kalt fritt brukervalg, og konsentrere kreftene om å gi våre brukere et godt tilbud i offentlig regi, bruke årsverk og penger på hjelp og omsorg og ikke byråkrati. For å sikre medinnflytelse foreslår vi opprettet et brukerutvalg.

Skulle vårt primære forslag falle, foreslår vi at vi stiller krave til de private firmaene vi engasjerer om at de skal konkurrere på kvalitet på tjenesten, ikke på lønns- og pensjonsvilkår.

Forslag fra SV:

  1. Kommunen yter selv all bistand. Fritt brukervalg avvikles ved at det ikke tilbys nye brukere.
  2. Det opprettes et eget brukerråd for bistand i hjemmet for å sikre brukernes medvirkning i hvordan tjenesten ytes.

Tilleggsforslag:

Ansatte i private firmaer som gjør avtale med Tønsberg kommune skal ha samme lønns- og pensjonsbetingelser som de ansatte i den kommunale hjemmetjenesten.

 

Sjokkerende om moms

Null moms gir mest, melder Oslo Economics. De har utredet konsekvensene av null moms eller 8 % moms på bøker. Utredningen er gjort på vegne av bokhandlerne, forleggerne og forfatterforeningen. At null moms gir mest, betyr at lavere bokpriser gir mest salg. Var noen overrasket?

I dag er det null moms på papirbøker, men 25 % på digitale bøker. Et forslag er 8% på alle bøker. Forleggerne og bokhandlerne foreslår null moms også på digitale bøker som er forventa å være et marked som vil vokse.

Momsfritak er et bredt virkemiddel som opprinnelig ble innført for å fremme norsk litteratur i et lite språksamfunn. Fritaket omfatter imidlertid også alle utenlandske bøker som selges eller importeres til Norge. Det gjelder også enten bøkene er skrevet av norske forfattere eller er utenlandske bestselgere. Dermed er det bare en liten del av momsfritaket som gjelder norske forfattere. Men det bidrar selvsagt til å bedre inntjeningen generelt for norske forlag.

Oslo Economics er spesielt opptatt av at titler som i dag er marginalt lønnsomme, ikke vil bli publisert om papirbøkene ilegges moms. Altså forfattere som ennå ikke har slått gjennom. Det finnes imidlertid andre måter å støtte slike forfattere på. Det kan være økte offentlige innkjøp, økte stipender eller andre tiltak.

Jeg er nestleder i Norsk Bibliotekforening som i likhet med forfatterne, bokhandlerne og forlagene har stor interesse av å legge til rette for at folk leser og ikke minst at norske forfattere skal kunne leve av sitt arbeid. I en slik debatt burde man kunne ha forventet at Oslo Economics hadde sett bredere på om null moms er den mest effektive bruken av penger. Et par-tre milliarder mindre i skatte og avgiftsinntekter til Staten, betyr potensielt at Staten har tilsvarende mindre penger å bruke til kulturpolitiske tiltak.

gi sv beskjed 1

Snorre Valen lytter, mens rådgiver Kim Andre Åsheim noterer flittig

I dag  inviterte SVs finansfraksjon til «Gi SV-beskjed»  – det vil si innspill til årets statsbudsjett. Hyggelig at så mange kommer, også når vi er utenfor regjering, sa SVs finanspolitiske talsperson Snorre Valen da han ønsket velkommen!

Jeg møtte for Norsk Bibliotekforening og budskapet var i kortform at SV i Statsbudsjettet må følge opp bibliotekløftet som de lanserte på Lillehammer i mai. Bibliotek er en god sak for et sosialistisk parti fordi bibliotekene står for en delingskultur som attpåtil er miljøvennlig! Hadde ikke slagordet «Ulike mennesker – like muligheter» allerede blitt opptatt av SV, kunne det vært et godt slagord for bibliotekene som nettopp gir den enkelte mulighet til å utvikle egne evner!

Her er mitt korte budskap:

Enger-utvalget dokumenterte at bibliotekene var blitt Kulturløftets store taper. Ikke et vondt ord om Kulturløftet, men det betyr at nå er det bibliotekets tur! Biblioteket er ikke den kulturelle grunnmuren i lokalsamfunnet, landets mest brukte kulturtilbud som brukes av over halve befolkninga hvert år. Biblioteket er viktig som møteplass, som kulturformidler men biblioteket har også en viktig rolle i kunnskapssamfunnet som demokratisk læringsinstitusjon for alle som vil tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter.

Vår oppfordring til SV er å stevne fram slik dere gjorde da partiet lanserte sitt nasjonale løft for bibliotekene på Lillehammer i vår! At SV tar rollen som bibliotek-partiet, som det finnes mange grunner til at et sosialistisk parti skal gjøre: Bibliotekene bygger på en sosialistisk og miljøvennlig delingskultur, det er en institusjon som kunne gjort slagordet Ulike mennesker, like muligheter til sitt.

Vi forventer altså at SV i sitt forslag til statsbudsjett følger opp med økte bevilgninger

  • Til et nasjonalt digitalt mediebudsjett for økt tilgang til digitale kunnskapskilder for hele befolkningen – digital bruk er nå den dominerende mediebruken i fagbibliotekene, men folkebibliotekene henger etter.
  • En øremerket opptrapping av bevilgninger til folkebibliotek i kommunene.
  • Prosjektmidler til biblioteksutvikling gjennom Nasjonalbiblioteket for å fremme omstilling til bibliotekenes nye formålsparagraf om å bli en lokal debattarena.

I tillegg vil jeg si at bibliotekene ikke bare er noe som hører inn under Kulturdepartementet. Omtrent halvparten av penger som brukes til biblioteksformål brukes i høyere utdanning, og der forholder Kunnskapsdepartementet seg utrolig passive. Et nasjonalt digitalt mediebudsjett bør være et samarbeidsprosjekt mellom fag- og folkebibliotek der også Kunnskapsdepartementet kommer på banen.

Til sist: Ebokutlån i folkebibliotek er blitt en stor suksess. Riktignok utgjør det bare en prosent av bibliotekenes utlån, men det er vesentlig større enn salget av ebøker. Dermed rasler deler av forlagsbransjen med sablene og sier at det må bli vanskeligere å låne ebøker gratis. Men det er slik at de fleste bøkene som leses i Norge kommer fra biblioteket, andelen er ikke vesentlig mye større når det gjelder ebøker, og faktisk vesentlig mindre enn det var for lydbøkene da de ble introdusert og nesten bare ble lånt i biblioteket. En slik holdning må SV kjempe mot! Bibliotekene kjøper sine ebøker akkurat som andre bøker. Forfatterne får utbetalt vederlag basert på totalt utlån. Vi må ikke innføre plattformavhengige restriksjoner for å hemme ebøker i biblioteket!

Helt til sist: Innkjøpsordningene er til evaluering. Det blir sikkert diskusjon om innretningen på dem, men de må ikke kuttes! Tvert i mot bør SV tilbakeføre den blå-blå-regjeringas kutt i fjor!

gi sv beskjed 2

Denne gang var «Gi SV-beskjed» delt opp i 6 ulike bolker for å gi plass til alle

 

 

 

IMG_4003

Cape Town sett fra toppen av Table Mountain

Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus har innledet et samarbeid med universitetsbiblioteket ved Cape Peninsula University of Technology. I den anledningen var seksjonssjef i LP48, Anne-Berit Gregersen, Tord Høivik fra vår læringslab Latina og jeg i Cape Town en drøy uke i begynnelsen av september 2014. Det var en opplevelsesrik tur, både med hensyn til å måte profesjonelle og flinke kolleger ved CPUT, men også ved at Cape Town er en vakker og spennende by med usedvanlig hyggelige mennesker. For meg var det første gang jeg var i Sør-Afrika og det var spesielt siden jeg i studietida var ansatt i Fellesrådet for det Sørlige Afrika og lenge var engasjert i kampen mot apartheid. Nedenfor følger noen inntrykk fra det vi opplevde og lærte i denne uka. Jeg bruker Hamsuns innledning til «Sult» som overskrift: denne forunderlige by som ingen forlater uten å ha fått merker av den.

Cape Town

Cape Town er hovedstad i provinsen Western Cape som har 4,8 Millioner innbyggere, en stor del i byen og i områdene rundt. Byen ligger på Cape-halvøya som ender Kapp Det gode Håp i sør, deretter er det bare hav før Antarktis. Avstanden til Sørpolen er 6247 km, mens avstanden til Nordpolen fra f eks Oslo er 3.500 km. Nå når vi besøker Cape Town i august/september er det vinter, september er faktisk den kaldeste måneden. Det er litt vanskelig for oss å forstå fordi vi bare har opplevd solskinn fra skyfri himmel og temperaturer opp mot 30 grader. Men uka før regnet det og det snødde på de høye fjellene rundt byen. Og det er lett å forestille seg at når vinden kommer inn fra Atlanterhavet så kan det bli hustrig. Vinden kalles for Kapp-doktoren, fordi man har ment at den feier vekk all smitte og urensligheter over byen.

Bunkringspunkt for Ostindia-farerne

Byen ble grunnlagt i 1652 av den nederlandske kommandøren Jan van Riebeck som tok en gruppe av settlere inn i Kapp-bukta. I mange generasjoner hadde kapp-landet vært hjemsted for det nomadiske  Khoihoi-folket (hottentotter) og kveg-driverstammen San (Buskmenn). De er det ikke så mange spor igjen av. Formålet med å etablere Kappstaden var å ha et bunkringspunkt på sjøturen fra Europa til de nederlandske koloniene i Asia. Behovet for mat førte snart til at settlere dro innover i landet og startet gårdsdrift med dyrking av grønnsaker, gress til storfe, hvete og ganske snart også vin introdusert av franske hugenotter. Det ble behov for import av arbeidskraft som både var slaver fra andre deler av Afrika, men også arbeidskraft fra nåværende Indonesia.

Framveksten av apartheid

Med tilbakegangen av Nederland som stormakt i det 18. århundre, tok britene kontroll over kolonien i 1795 og gjorde Kapp til kronkoloni i 1814. I 1899-1902 fikk vi krigen mellom boere – de gamle nederlandske settlerne – og britene. I 1910 blir Cape Town hovedstaden i det forente Sør-Afrika. I 1930-åra blir det svarte fjernet fra manntallet, i 1956 ble også de fargede strøket. De som ble klassifisert som fargede utgjør omtrent halve befolkningen i Cape. Så følger litt mer enn 30% svarte og under 20% hvite. Etter andre verdenskrig utvikler den politiske ideen om apartheid seg.  Massakren i Sharpeville som var en township nær Johannesburg, førte til at African National Congress ga opp ideen om en fredelig kamp mot apartheid-regimet. Sharpeville-massakren i 1960 var en protest mot innføring av passloven som påla svarte å ha på seg et pass som til en hver tid viste hvor de hadde oppholdt seg. I Europa ble Sharpeville-massakren godt kjent, men det var liknende massakrer over hele landet, også i Cape Town.

images

Nelson Mandela på Robben Island

Som følge av protestene etter Sharpeville ble Nelson Mandela fengslet i 1963 med livstidsdom på Robben Island, fangeøya rett utenfor Cape Town. Først 27 år seinere, i 1990, slapp han ut av fengsel.

IMG_3933

Mandelas celle på Robben Island, med madrass, stol, blikkfat og do-bøtte. Her satt han i 18 år.

IMG_4129

De siste åra som fange tilbrakte Mandela i Drakenstein-fengselet som fortsatt er et fengsel, men med lav sikkerhet. Da vi var der på en søndag var det mange besøkende. Utafor porten står en kampklar Mandela.

Mandela ble et symbol på motstanden mot apartheid, men ANCs ubestridte leder var Mandelas medfange Walter Sisulu, fortalte vår guide da vi var på Robben Island. Guiden hadde selv sittet ti år på øya, fra han var 21 år gammel. Han var dømt til 25 år, men slapp ut da fengselet ble avviklet i 1991. – Nelson mandela skrev en bok som heter «Den lange veien til frihet». På Robben Island finnes «den korte veien til frihet», nemlig de ca 100 metrene fra fengselet og ned til havna der båtene lå som kunne bringe deg til friheten i Cape Town.

IMG_3918

 

Den korte veien til frihet – veien fra fengselet og ned til havna

– Det første vi gjorde da vi slapp vekk fra Robben Island, – fortalte guiden vår, – var å dra til toppen av Table Mountain. Table Mountain – Tafelsberg – er et enormt flatt fjellmassiv rett bak Cape Town. I alle år på Robben Island hadde de daglig sett på Cape Town og Table Mountain, det var blitt et symbol på frihet å se Robben Island fra Table Mountain!  Og det gjør du fint i godt vær. I løpet av 6 minutter med kabelbane løftes du 1000 meter til værs!  Da vi var der var det sol og nesten vindstille. Det er ikke vanlig. Når du kjøper billett er det derfor en 7 dagers billett, slik at du kan bruke den når været er godt!

IMG_3997

Anne Berit Gregersen i frisk vind på toppen av Table Mountain

 

Befolkning og språk

Sjøl om apartheid er avskaffet brukes fortsatt betegnelser som svart, hvit og farget. Noe annet ville være politisk korrekt tildekking avl virkeligheten siden det er store forskjeller i økonomi, utdanning, sysselsetting osv mellom de ulike gruppene I  Western Cape er nesten halvparten av befolkninga såkalte fargede. Litt over en tredjedel er svarte og litt under 20% er hvite.  For hele Sør-Afrika er bildet annerledes: Omtrent  80% av befolkningen er svarte , omtrent  9% er fargede,   9% hvite og 2% indiske/asiatiske.

I apartheid-tida kunne forskjellen mellom om du var svart eller farget avgjøres ved at man stakk en penn i håret ditt. Ramlet den ned, var du farget, satt den fast var du svart, fortalte guiden vår på Robben Island. I rasepolitikkens navn kunne da barn fjernes fra foreldrene.

Betegnelsen farget gjelder i stor grad etterkommere av forhold mellom hvite og svarte. Studier har vist at det fra morssida er mye DNA fra den opprinnelige khoisan-befolkningen.  I tillegg til de fargede kommer Kapp-malaiene som var en befolkningsgruppe som kom tidlig til Cape Town, og som har beholdt sin egenart, ikke minst gjennom at de er muslimer.

Sør-Afrika har 11 offisielle språk. De to viktigste er engelsk og afrikaan. De fleste sør-afrikanere snakker mer enn et språk. Etter at ANC kom til makta i 1994 har de fremmet engelsk som et felles språk. Likevel er det faktisk africaan som vokser mest, sannsynligvis som følge av vekst i den fargede befolkninga. Afrikaan var opprinnelige boernes språk utviklet fra hollandsk. Mens mange i den svarte befolkningen snakker Xhosa eller Zulu, er Africaan svært utbredt i den fargede befolkningen.  Zulu er førstespråk blant 23% av befolkningen, xhosa 16%, africaan 14% og engelsk 9,6%. Det er store geografiske forskjeller. I Western og Northern Cape snakker 61% av de hvite og 76% av de fargede africaan, mens mange av de svarte befolkningen har africaan som andre, tredje eller fjerde språk – særlig på landsbygda.

Vintur-guiden vår fortalte at arbeidsledigheten blant hvite var på 7%, litt over 20 i den fargede befolkningen og 50% blant de svarte. – Men vi kan se det på en annen måte, sa guiden: 50% av de svarte er i jobb! Sa guiden Det er et stort fremskritt. Når en familie i townshipene har en eller to i arbeid, klarer de seg!

Store sosiale ulikheter

Selv om apartheid er avskaffe er det altså store ulikheter mellom folkegruppene. Det bor 1,5 million svarte i townships utenfor Cape Town. Det er inngjerdete områder med små hus, men med en brukbar infrastruktur med vann, kloakk og strøm. Det er imidlertid mangel på strøm, fortalte guiden. Apartheid-regimet hadde aldri forestilt seg at de svarte trengte strøm, men det har nesten alle.

I tillegg til townships finnes det mange områder med bølgeblikk-skur. Det er boligmangel, og mange sover ute i parker eller på private eiendommer. På motorveien måtte de fjerne trærne i midtrabatten fordi folk slo seg ned for å bo der. Nå er det en regel om at hvis folk har slått seg ned et sted, er det grunneierens plikt å vise til alternativ bolig om han vil fjerne «okkupantene». I tillegg har kommunen plikt til å tilby infrastruktur med vann, strøm og sanitærløsning – oftest portable plast-utedoer. Et slikt regelverk kan høres rart ut, men er forståelig når man kjenner til hvordan svarte er blitt tvangsflytta i Sør-Afrika.

 squatter campBølgeblikk-leir utenfor Cape Town

Mange av de økonomiske forskjellene som var under apartheid, eksisterer ennå. Den første tida etterpå ble de faktisk verre- Inntektene til den hvite middelklassen økte med 78% fra 1991 til 1996, mens den bare økte med 15% for de svarte. Landet er blant de som har verdens største forskjeller. 60% av befolkningen tjener mindre enn 7000 US dollar i året, mens 2.2 % av befolkningen tjener mer enn 50.000 US dollar. Inntektforskjellene går fortsatt etter hudfarge. Svarte utgjør over 90 % av landets fattige mens de utgjør 79% av befolkningen.

 

Ikke ANC-flertall i Western Cape

I dag er Western Cape den eneste provinsen der ANC ikke har politisk flertall. Debbie fra CPUT fortalte oss at det skyldes de mange fargede i Western Cape. – De var alltid for mørke for de hvite, men nå er de for hvite for svarte, forklarer hun. Det første demokratiske valget var i 1994, da Nelson Mandela kunne åpne parlamentet som har sete i Cape Town sjøl om hovedstaden egentlig er Pretoria. I 2009 mistet ANC flertallet i Western Cape, som den første provinsen. Det var den demokratiske alliansen av borgerlige partier som vant. De styrket sin stilling ytterligere ved valget til provins-parlament i 2014, da de fikk 59% av stemmene. ANC fikk 33%. I tillegg er det en rekke små partier, men Economic Freedom Fighters var det eneste som også fikk parlaments-representant. Det er et parti som har brutt ut av ANC og som mener at Den demokratiske alliansen og ANC er blitt like kapitalist-vennlige begge to. EFF er nå det tredje største partiet. Deres velgere er hovedsakelig unge, svarte menn i arbeiderklassen. ANC har en sterk historisk oppslutning, deres politikere bruker radikale begreper og slagord, politikken er rimelig borgerlig i tillegg for at de får sterk kritikk for korrupsjon og inkompetanse.

District 6 og byens beste museum.

district 6

Fra gatebildet i District 6 før bysaneringa

Vi bodde på Best Western Cape Suites Hotel som bare ligger hundre meter fra Cape Peninsula University sin by-campus. Universitetet har faktisk kjøpt hele hotellet som drives både som kommersielt hotell og som innkvartering for studenter. Alt ligger i den bydelen som nå heter The Gardens, men som tidligere het District 6. Dette er et område nært til The Castle – borgen – som var der byen startet. Fra 1600-tallet utviklet det seg her en fargerik bydel med en blanding av hvite og, frigitte slaver fra både østindia og Afrika.Det var håndverkere og forretningsfolk. For å gjøre en lang historie kort: Bydelen ble som mange andre likenende bydeler i byer over hele verden, et offer for bysanering etter annen verdenskrig – men denne bysaneringa var parret med rasisme og en type tvangsmidler man ikke ser andre steder. CPUT-University ble blant annet bygd, den gang som en teknisk skole for unge hvite. Det ble bygget boliger for velstående hvite, de svarte ble tvunget ut i nyetablerte townships. Nå prøver District 6 museum å dokumentere hvem det var som bodde i denne bydelen og hva som skjedde med dem. Mange har traumatiske minner om fordrivelsen fra at sted der de hadde sine røtter, sine naboer, sitt utkomme og relative velstand. Når CPUT ønsker å bygge videre ut, møter det motstand, fordi mange mener at det først må bli et politisk oppgjør der det ytest rettferdighet til ofrene for byfornyinga, som ble planlagt etter det engelske hageby-prinsippet som i og for seg var en progressiv tanke. Mange guidebøker skriver at om du skal besøke et museum i Cape Town, så må du besøke District 6 Museum. Det tror jeg kan være rett om du vil  lære mer om den politiske kampen i hele det 20-århundret omkring rase-spørsmål, framveksten av svart motstand, kommunistene og trotskistenes rolle, og ikke minst de mer subtile sidene ved apartheid.

 

 

Høyere utdanning i Cape-provinsene

IMG_4054

Fra campus på Cape Peninsula University of Technology i District 6

Vi har startet et samarbeid med Cape Peninsula University of Technologysom har 37.000 studenter og i alt 9 ulike campuser. Også i Sør-Afrika har de vært gjennom en prosess med tvangssammenslutning av institusjoner i høyere utdanning. CPUT har mye felles med Høgskolen i Oslo og Akershus i form av at begge har mange ulike yrkesutdanninger, har en kort historie som universitet, har mange studenter men dårligere finansiering enn sin akademiske storebror i samme by, for CPUT er det Cape University, for HIOA er det UiO. At HIOA ennå ikke er universitet har ingen praktisk betydning, det skyldes bare særegne regler for å hete universitet i Norge. Alle andre institusjoner i utlandet ville bli kalt universitet og i forhold til samarbeid med CPUT er HIOA et universitet for alle praktiske formål.

 

DSC_0098

Studenter sitter i kø utenfor en av datalab’ene på CPUT-biblioteket i byen. Når en går ut og en maskin blir ledig, slapp en inn.

Det er i alt 4 universitet og en rekke høgskoler i Western Cape. I naboprovinsen Northern Cape som dekker et enorm geografisk område med over 2 millioner innbyggere, er det ikke det noe universitet og bare to høgskoler. Northern Cape skal imidlertid nå få et universitet, men bare med 300 studenter! (Har dere hørt slikt: Opprette et universitet med 300 studenter?)  I Eastern Cape er forholdene nesten likt som i nord. Ressursene til høyere utdanning er svært ujevnt fordelt. Til sammen er det nesten en million universitetsstudenter og 400.000 høgskolestudenter i Sør Afrika. Men det er dobbelt så mange ungdommer i alderen 18-24 år som står helt uten både skoleplass eller arbeid. Det koster mye å gå på skole i Sør-Afrika, også selvfølgelig å ta høyere utdanning. Ofte strider det mot familie- og landsbytradisjoner.

higher education

Antall universiteter og colleger i de ulike provinsene, nærmere data finner du her.

CPUT

Cape Peninsula University of Technology er det eneste tekniske universitetet i Vest-Kapp-provinsen. Det er også det største med 32.000 studenter. Det ble grunnlagt i 2005 gjennom en sammenslåing av Cape Technikon og Peninsula Technikon. Det skjedde etter flere år med reform med store sentralt vedtatte sammenslåinger i høyere utdanning i Sør-Afrika.

De opprinnelige ni fakultetene ble slått sammen til seks: Applied Science, Business, Education and Social Sciences, Engineering, Health and Wellness Sciences, and Informatics & Design. Det er totalt 9 campuser. Da vi besøkte universitetet foregikk det en flytting av ingeniørutdanningen ut fra sentrum til Bellville-campuset utenfor byen. Dermed er det stort sett business og it som blir igjen i byen.

CPUT har omtrent det samme antallet ansatte i faglige og administrative stillinger som HIOA – men altså fordelt på 32.000 studenter – ikke 16.000. Likevel er det interessant at biblioteket har 140 stillinger – sammenlignet med Læringssenter og bibliotek som har i underkant av 80 stillinger men som har en bredere faglig portefølje med Medieseksjon, English for Academic Purposes mm. Imidlertid har nok vi noen automatiserte rutiner som utføres mer manuelt ved CPUT-biblioteket i tillegg til at de har 9 campuser.

DSC_0135

Fra biblioteket på CPUTs by-campus

DSC_0114

DSC_0092

Besøk i Kirstenborsch – Cape Towns botaniske hage

IMG_4072       IMG_4075

Mandelas gull heter denne blomsten i Sør-Afrika som blomstret i den flotte botaniske hagen i Kirstenborsch

Fredag ettermiddag tok direktøren på CPUT-biblioteket oss med til Cape Towns botaniske hage, Kirstenborsch. Det er den største botaniske hagen på den ørlige halvkula. 36 hektar land med hage som ligger på nordsiden av Table Mountain og som er en del av et vernet naturområde på 528 hektar. Dette er et område som spesielt viser fynbos, som er en blomst som det bare i Kapp-halvøya finnes 2285 arter av. Fynbos regnes som Sør-Afrikas nasjonalblomst. Cape Floristic Kingdom har faktisk status av å være Unesco Verdenskulturarv. Hagen er som den første i verden, endel av dette verdenskulturarv-stedet.

IMG_4096     IMG_4099

Ulike arter Fynbos

 

CPUT

 

 

Vintur til innlandet og Stellenbosch

 

IMG_4165

 

Søndag dro vi på heldags vintur. Det innebar vins-smaking på to vingårder, samt et besøk i landsbyen Franschhoek – franskkroken, en landsby grunnlagt av franske hugenotter. Det var i stor grad de som tok med seg kunnskapen om å lage god vin. Det er helt greit å starte dagen med vinsmaking kl 19. På den første gården smakte vi på 6 viner, men bare litt i hvert glass, samt en rekke gode oster i mellom.

IMG_4143

 Skilt til folkebiblioteket i Franschhoek – her er vi i Afrikaan-land

Vi var også innom Stellenbosch som er den nest eldste byen i Kapp-provinsen. Den ble etablert i 1679 av guvernøren fra Kapp-kolonien, Simon van der Stel som likesågodt oppkalte byen etter seg sjøl. Ellers var den ofte kjent som Eikenstad etter sine mange eike-trær. nederlenderne var flinke til å drenere og lage kanaler. Det va nødvendig her fordi grunnvannet står svært høyt og mye av landet er nærmest sump.

Den første skolen i distriktet ble etablert i 1683, mens høyere utdanning ble etablert i form av en teologi-utdanning i regi av den Holandske reformerte kirken i 1859. Denmne utviklet seg til Stellenbosch universitet som ble etablert i 1918. Universitet er rangert blant de fremste i verden med sine 27.000 studenter. Historisk sett har apartheid stått sterkt i Stellenbosch og på universitetet. Ennå i dag er nesten 70% av studentene hvite, mens de utgjør ca 20% av befolkningen.

I 1710 ble det meste av byen ødelagt av brann, men et gammelt krutthus står ennå. Det er «forkledd» som kirke for ikke å bli ødelagt ved krig.

IMG_4148    IMG_4149

Byen er preget av hollandsk og britisk arkitektur som er ganske ulik.  De britiske husene har bl.a. bølgeblikkveranda foran huset.

 I Boerkrigen etablerte britene en militær base i byen, den var ikke den mest utsatte og sentrale. De som ikke var egnet til krig ble sendt til Stellenbosch. Det ble et stående uttrykk: Å bli Stellebosch’et betyr å bli forvist til et sted uten store karrieremuligheter, enten det er til Stellenbosch eller andre byer du blir sendt til.

IMG_4158

Tord Høivik i Stellenbosch sammen med en bokelsker laget av studenter på kunst-studiet på universitetet

 

Mye å lære av en tur-guide

Guiden vår på vin-turen var en hvit mann i 60-åra. Han snakket perfekt engelsk i tillegg til helt korrekt tysk med nord-tysk aksent. Foreldrene hans var tyskere som hadde innvandret og funnet hverandre i Cape Town. Faren kom på 1920-tallet. De hadde snakket tysk hjemme, men fra han var i tenårene hadde de bare snakket africaan. Både engelsk og tysk hadde han måtte lære seg på nytt for å bli guide. Han hadde mye å fortelle, og også mye han ikke fortalte. Med en viss porsjon kildekritikk var det veldig interessant.

Guiden var begeistret for at Sør-Afrika nå var et land helt uten rasisme. Han var en stor beundrer av Mandela og hans forsoningspolitikk. Mandela har jo en kult-status i Sør-Afrika, blant alle grupper innbyggere. Da vi kjørte langs kystlinja sør for Cape Town der folk koste seg i søndagsværet, utbrøt guiden: «Kan du tenke deg noe så vanvittig – her var det bare lov for hvite å være i apartheid-tida? Se på det fargerike fellesskapet som vi har nå!» Jeg hadde stor sans for begeistringa hans for det nye multikulturelle Sør-Afrika og unnlot å spørre hva han tenkte- og gjorde – i forhold til rase-skillepolitikken under apartheid. Han hadde jo hadde vært voksen i årene før 1991!

Da vi kjørte forbi den militære flyplassen utenfor Cape Town fortalte guiden om flyvåpenet som nå er kraftig bygget ned. Tord spurte om flyenet ble brukt under krigen mot Angola, men det benektet guiden. Men selvsagt ble flyene brukt – i kamp mot russiske MIGs.

 

 

 

IMG_3820

IMG_3820Professional Committee har godkjent et prosjekt om vurdering av IFLA standardenes betydning. En arbeidsgruppe ledet av IFLA Committee of standards, Patrice Landry, har starta arbeidet med å finne ut hvordan dette kan gjøres. I tillegg til standardgruppen består arbeidet av representanter fra seksjonene for Library and Research og Statistics and Evaluation. Heidi Kristin Olsen er en av representantene i Library and research der Ragnar Audunson tidligere hadde plass, mens Tord Høivik representerer statistikkseksjonen.  Et av utgangspunktene for arbeidet er for øvrig en undersøkelse om IFLA-standardene som er laget av Audunson. 16. august i år publiserte IFLA en manual om utarbeidelse av standarder. – I løpet av de få dagene som har gått siden dette dokumentet ble publisert, har de allerede kommet på behov for revidering. Det gjelder ikke minst behov for rutiner for å undersøke hvordan standarden tas i bruk og implementeres, sier Olsen som forteller at det også planlegges en satelittkonferanse om standarder i forbindelse med neste års IFLA-konferanse i Cape Town.

Noen av IFLA-standardene har form av generelle anbefalinger, andre er mer eksplisitte, ikke minst innen områder som omfatter digitale formater og katalogisering. Arbeidsgruppen har startet arbeidet ved at det er foretatt en litteraturstudie, nå vil vi samle inn mer detaljerte data om nedlasting og salg av standarder samt sannsynligvis foreta noen case-studier, forteller Olsen.

IFLA har over 70 standarder og anbefalinger. Det er en stor prosess å få dem vedtatt, men ingen har noen gang evaluert hvordan de blir brukt. Nå skal den jobben gjøres og Heidi Kristin Olsen fra bibliotekutdanninga ved Høgskolen i Oslo og Akershus, skal være med på jobben.

Professional Committee har godkjent et prosjekt om vurdering av standardenes betydning. Arbeidet skal utføres av folk fra Statistikk-komiteen og fra komiteen for bibliotekutdanning. Heidi Kristin Olsen sitter i komiteen for bibliotekutdanning, der Ragnar Audunson tidligere hadde plass. Utgangspunktet for arbeidet er for øvrig en undersøkelse om IFLA-standardene som er laget av Audunson. 16. august i år publiserte IFLA en manual om utarbeidelse av standarder. – I løpet av de få dagene som har gått siden dette dokumentet ble publisert, har vi allerede kommet på behov for revidering. Det gjelder ikke minst at en standard må beskrive rutiner for hvordan standarden skal følges opp og oppdateres, sier Olsen som forteller at det planlegges en satelittkonferanse om standarder i forbindelse med neste års IFLA-konferanse i Cape Town.

Noen av standardene har form av generelle anbefalinger, andre er mer eksplisitte, ikke minst innen områder som omfatter digitale formater og katalogisering. Det er foretatt et litteraturstudie om standard.bruken, nå vil vi samle inn mer detaljerte data om nedlasting og salg av standarder samt foreta noen case-studier, forteller Olsen.

Her finner du en oversikt over IFLAs standarder.

Å ri på bølgen eller bli tatt av tidevannet

Informasjonsteknologien og bruken er i stadig endring. Hvordan vil vi ha tilgang, bruke og ha fordel av informasjon i en stadig mer hyper-kommuniserende verden? Dette har IFLA prøvd å oppsummere i å identifisere 5 hovedtrender som ble presentert på fjorårets konferanse i Singapore. I dag sto de igjen til debatt og utdyping. Det er viktig å identifisere slike trender for å kunne ri på bølgen, framfor å bli tatt av tidevannet.

Trend 1: Ny teknologi vil både utvide og begrense hvem som har tilgang til informasjon.

Trend 2: Online utdanning vil demokratisere og forstyrre global læring

Trend 3: Grensene for privatliv og data-beskyttelse vil bli redefinert.

Trend 4: Samfunn med sterk nettforbindelse vil lytte til og styrke ny stemmer og grupper.

Trend 5: Det globale informasjonssamfunnet vil bli endret av nye teknologier.

David Souther (ICT Associates) mente at vi må være opptatt av både tilgang og evne til å gjøre seg bruk av. Teknologi vil alltid være ujevnt fordelt, og det må være viktig å redusere tidsspennet mellom de som først tar en ny teknologi i bruk og de som er sistemann ut. Moores lov sier at informasjonsmengden dobler seg hvert andre år. Det betyr at den i 2020 er 1000 ganger større enn ved årtusenskiftet. Hans spådom var at vi vil få ny teknologisk utvikling innenfor big data og det som kalles internet of things, som betyr at f eks tannbørsten din er koplet til internett. Vi vil se en økt databruk i offentlige og private tjenester og smarte systemer for bygninger og alle mulige ting i hverdagen. Det blir en enorm vekst, men det blir ikke nødvendigvis bedre. Den som skal forstå utviklingen må analysere hvor makta ligger! De som tilbyr online tjenester vil være stadig viktigere mellom-menn.

Pierre Dillenbourgh som hadde holdt plenuminnlegg om MOOCs tidligere på dagen, kommenterte trend 2 om økt demokratisering av online utdanning. Han pekte på at en typisk MOOC-student  er en hvit mann i 30-års som har både bachelor og Master fra før. – Demokrati er ikke at alle skal ha universitetsutdanning, men at de skal ha ferdigheter til å kunne forsørge seg, sa han. Han spådde at det ville komme mange flere typer MOOCs, ikke minst fra næringslivet som vil ta dette i bruk til oppdatering av ansatte, salgsapparat og kunder. Sannsynligvis vil det også komme Moocs skapt nedenfra av folk som har kunnskaper om et spesielt emne. Dillenbourgh trodde ikke at MOOCs ville bety at mindre universitet og høgskoler vil gå dukken, men at det tvert i mot kunne bli en mulighet for spesialiserte mindre fagmiljøer å nå bredere ut i verden. Men utdanningsinstitusjonene må se i øynene at de kan risikere å miste monopolet ved at f eks Google etablerer et MOOC-universitet.

David Green fra Elektronic Forefront Foundation identifiserte to trusler mot privatlivet. Det ene er at personlige data blir en viktig vare for næringslivet som samles gjennom cookies, GPS-data om brukerne og web-logger. I tillegg har vi myndighetenes overvåking, særlig i USA og UK. EFF har utarbeidet 13 prinsipper for datasikkerhet som de vil ha internasjonal støtte til. Det siste punktet er at overvåking ikke bare må være kriminelt, men at det blir straffet.

Er satsinga på MOOC en McDonalisering av utdanning?

Dillenbourgh arbeider på et lite universitet i Lausanne i Sveits med 10.000 studenter. De siste åra har de satset på MOOCs og har dermed fått 600.000 nye studenter.  De aller fleste faller imidlertid fra – bare 10% fullfører. Men mange tar deler av kurs, følger noen emner og det er jo ikke bortkastet. 2/3 av studentene har allerede en bachehlor eller master. Mange kommer fra USA – nå sveitsifiserer vi yankeene, sa Dillenbourgh. Men mange av universitetets egne studebnter følger MOOCs, og det betyr at de i stor grad har «flipped-classrooms». Det betyr at studentene sitter hjemme og ser forelesningen, og kommer til universitetet for å diskutere med professoren og medstudentene. (http://www.epfl.ch/index.en.html)

 

Less=Less

IMG_3797

Svein Arne Tinnesand og Johnny Edvardsen fra Nasjonalbiblioteket

Dette var en sesjon ledet av fylkesbiblioteksjefen i Hordaland, Ruth Ørnholt. – Det var den beste sesjonen på hele konferansen i følge Svein Arne Tinnesand fra Nasjonalbiblioteket. Trine Schøning fra Bærum og Leikny Haga Indergård fra Bergen, trakk særlig fram innlegget til Åke Nygren  om hvordan folkebiblioteket må tilrettelegges for å leke og ha det gøy, men bare hvis det kan ha læring som formål. Nygren er opptatt av å være «mozillarier» og Mozilla Open Badges. Her er et par linker til de som vil vite mer om dette:

http://mozillarian.org/author/ake/

http://community.openbadges.org/

IMG_3771

Ruth Ørnholt

Avslutning

Det er seminarer i morgen også, og ikke minst avslutningsseremonien der vi sikkert får noen smakebiter på hva Cape Town vil by på når IFLA-konferansen skal avholdes der i 2015. I tillegg vil de avsløre at 2016-konferansen skal være i Columbus, hovedstaden i den amerikanske delstaten Ohio.

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 28 andre følgere