Feeds:
Innlegg
Kommentarer

angel1Elena tar seg et bad

4 km fra flyplassen på Rhodos – i retning vekk fra Rhodos by – ligger Naturist Angel Club Hotel. Vi tilbrakte fire dager der i juli som start på en Hellas-ferie der vi ellers måtte bruke badetøy. Det var ingen dårlig feriestart å nullstille seg og lade batteriene i Edens hage som jo ikke bare var en blomstrende hage, men også et sted der Eva og Adam rusla rundt nakne. Stedet der hotellet ligger heter Paradiso.

Så mye annet var det ikke å gjøre der. Det var en nydelig pool med ferskt vann som Niki som driver hotellet, påsto kom fra Tyrkia og som var en kilde som gjorde at det nesten ikke var nødvendig å bruke klor. Niki som er fra Athen, har drevet stedet i sommerhalvåret i tre år sammen med kona Elena fra Russland. Til å hjelpe seg hadde de tre jenter fra Latvia og Ungarn i tillegg til en svært dyktig russisk kokk.

angel

Ekteparet som driver hotellet, Elena og Niki

Det er ikke så mye som skjer rundt hotellet. Det er 18 km til Rhodos by og 15 km til den store stranda Faliraki. Det er riktignok en strand et par-tre hundre meter fra hotellet, men den er ikke noe særlig velpleid og det er ingen fasiliteter der. Skal man være flere dager vil det derfor være fornuftig å leie en bil, som mange av gjestene gjorde. Hotellet arrangerer ellers naken-seiltur rundt Rhodos når det er nok gjester som blir med.

Hagen rundt hotellet er idyllisk. Dagen starter med en god frokost der serveringsjentene samtidig spør hva du vil ha til middag der det hver dag finnes et par retter å velge i. Særdeles god mat. Lunsj kan du selvfølgelig bestille a la carte.

Vi fløy til Rhodos med Norwegian. Det betød at vi kom tidlig på morgenen, tok en drosje til hotellet og fikk rom ganske snart, etter å ha drukket en kaffe med en hyggelig gammel, tannlaus gubbe som kunne både litt norsk, svensk og tysk fordi han hadde kjørt drosje i Norge, Sverige og Tyskland. Etter kaffen skulle han gå å stelle grønnsakåkeren sin. Etterpå fikk vi høre at det var han som eide hotellet. Da kan han være glad for at Niki ville leie det til naturist-hotell, for et vanlig hotell ville det nok være vanskelig å drive i et område hvor det ikke var butikker eller restauranter i umiddelbar nærhet.

angel2

Hotellet sett fra åssiden

Husordenen var at man selvfølgelig hadde klær på seg inne på hotellet, men var naken i hagen. Når dagens arbeid var gjort eller i en pause mitt på dagen hendte det at både Niki, Elena og de andre jentene tok seg et bad og sola seg. Elena tilbød også massasje som var vel verdt å få med seg.

angel4

Absolutt et sted å vende tilbake til!

DSC_0127

Omtrent mitt mellom Berlin og Rostock ligger Muritz Nasjonalpark som dekker over en del av innsjølandskapet som heter Mecklenburgische Seenplatte. Vedtaket om å opprette nasjonalparken var omtrent det siste vedtaket som ble fattet i det øst-tyske parlamentet før DDR ble avviklet i 1990.

Nasjonalparken er et eldorado for padlere. Her ligger den ene innsjøen etter den andre sammenbundet av elver. Blant annet har elva Havel sitt utspring her før den går via Berlin og ut i Oder som er grenseelva til Polen.

 

DSC_0042

På Havel

padling

DSC_0038

havel

 

DSC_0008

Et par steder er det sluser, der du kan padle båten inn på en slags båre som du lett trekker på jernbanespor over til neste vann.

båtlåring

 

Parken har et flateinnhold på 318 Km2, i tillegg kommer store naturområder rundt parken som også har ulik grad av vern. Det finnes to større byer, Waren og Neustrelitz som begge er verdt et besøk.

 

Nakencamping

DSC_0076

Bobilen på plass ved Useriner See. Vi hadde en egen liten badeplass til morgenbadet, rett foran bobilen.

DSC_0066

Vi bodde på en naturistcamping ved Useriner See (http://www.haveltourist.de/fkk_camping.html) som befinner seg inne i kjerneområdet til nasjonalparken. Det betyr at det ikke er lov å bruke båter med motor på innsjøer eller elver. Campingplassen var fra DDR-tida. Naboene våre hadde feriert der siden begynnelsen av 70-tallet – da var det utedo og ingen strøm. Nå var det et moderne sanitæranlegg og vannkraner over hele plassen. Det var et stort område med furutrær, med tett siv langs vannkanten med unntak av badestranda som hadde nydelig sandbunn.

 

doc6g7irlgyls3lvl09js3__file6g7iyunvuzso5pd2lmh

 

Det er også to andre FKK-plasser i samme område, begge ved Rätzsee: Den ene heter Ferienidyll am Rätzsee og er både FKK og tekstil. Den andre drives, som plassen ved Useriner See, av selskapet Havelturist og er ren FKK. (http://www.haveltourist.de/raetzsee_fkk-camping.html). Vi syklet dit en dag og så på plassen som virket hyggelig. Det later til at hele Rätzsee-området brukes til nakenbading.

ratzsee

 

ratzsee1

Ellers finner du en oversikt over nakenstrender i området her: http://www.nacktbaden.de/57-0-binnenland.html   På begge plassene var det mye familier og mange barn. Ikke minst mange besteforeldre med barnebarn.

DSC_0069

Stranda på campingplassen ved Useriner See på en gråværsettermiddag og på en soldag

useriner see

På alle campingplassene er det billige plasser for en natts telting for padlere – eller wasserwanderer som det heter. De er det mange av: Både ungdommer, voksne og familier. Du kan leie kano og padle så langt du vil og deretter bli henta med bil på en av overnattingsstedene. Sammen med kajakken eller kanoen får du telt og annet utstyr du trenger. Vi har en tysk paddelboot som vi vanligvis ikke ser så ofte, men her var det mange!

DSC_0072

Deler av padler-leiren

Sykling

Sykkelstier er det overalt langs hovedveiene, mens på de små sideveiene er det sykkelen som har forrang for bilen. Du kan velge asfalterte sykkelveier, eller rolige stier gjennom skogen. Sykkelveien København-Berlin går tvers gjennom området. Sykkelveiene er godt skiltet og du kan selvfølgelig leie både vanlig sykkel og el-sykkel.

DSC_0063

 

På flåte som Tom Sawyer

Utafor nasjonalparken kan du leie motorbåt. Ikke minst falt vi for de små husbåtene eller flåtene med hytter på og plass til overnatting opp til 4 personer. De har en liten påhengsmotor og det kreves ingen forhåndskunnskaper for å kunne leie dem. Så kan du ankre opp på et vann, overnatte, bade, kose deg – eller dra inn til en landsby eller by og se på havnelivet. Flåtebåtene finnes i ulike prisklasser og utforming. Det går selvsagt også an å leie andre motorbåter eller seilbåter.

DSC_0118

 

Hans Falladas hus i Carwitz

I landsbyen Carwitz bodde den kjente tyske forfatteren Hans Fallada. Huset hans som i deler av DDR-tida ble brukt som barnekolonihus, er nå tilbakeført til slik det var da Fallada bodde der og er et museum (http://www.fallada.de/index.php/de/museum). Fallada er et psevdonym, det er egentlig navnet til hesten i Grimms eventyr om gåsepiken – hesten som bare kunne tale sannhet. Hans egentlige navn var Rudolf Wilhelm Friedrich Ditzen. Han ble født 21. juli 1893 og døde 5. februar 1947.

 

DSC_0144

Hans Falladas hjem i Carwitz

Han leve et temmelig fortumlet liv. 18 år gammel inngikk han en selvmordspakt med en kamerat som han skjøt med revolver, mens han selv overlevde. Det førte til innleggelse på psykiatrisk institusjon. Han ble agronomutdannet, men ble fengslet for underslag for å finansiere narkotikamisbruket sitt. Etter å ha gitt ut et par bøker med liten suksess, giftet han seg med Anna Margrethe Issel. På bryllupsreisen dro de til Sylt der de traff sjefen for Rowohlt forlag, som tilbød Fallada jobb. Dermed flyttet de til Berlin, Fallada skrev sin store gjennombruddsroman «Hva nå lille mann» om kontoristen og butikkekspeditøren Pinneberg og hans vesle familie som prøver å slå seg igjennom i mellomkrigstidas Tyskland. Plutselig ble han velstående. I en biografi forteller han om hvordan han i fylla ble med en kamerat til Carwitz der det endte med at han kjøpte hus. Huset var helt elendig, men plasseringen var strålende: Det var utsikt til 5 innsjøer.

Under krigen tilpasset Fallada seg det rådende regimet og skrev bøker som naziregimet aksepterte. Etter krigen skilte han seg og giftet seg på nytt med den 30 år yngre Ursula Losch som også var narkoman og som i tillegg trakk på gata for å finansiere begges narkotikamisbruk. Det førte til at de fikk syfilis, Fallada ble tvangsinnlagt på psykiatrisk institusjon og skrev boka «Jeder stirbt für sich allein» (alle dør alene) som etter nyutgivelse i 2011 er blitt en stor suksess. Det er historien om et ektepar som under nazitida går rundt og legger postkort med anti-nazistiske slagord i trappeoppgangene.

DSC_0141

På rusletur gjennom Carwitz

Er man i området er det absolutt verdt å besøke Fallada-huset. Carwitz er i tillegg en hyggelig liten by med flere restauranter og kafeer. I tillegg finnes det et lite museum til, nemlig et om Ruth Werner – bibliotekaren som ble en av de mest vellykkete spionene i forrige århundre og som overlevde både Stalin og vestlig etterretning. Hun var spion for Sovjet i Shanghai, Polen, Sveits og ikke minst England der hun fikk kontakt med Klaus Fuchs som var en del av den engelske delen av Manhattan-prosjektet som utviklet atombomben. Dermed kunne hun sørge for at Sovjet fikk del i atombombas hemmeligheter. Ruth Werner var venninne med Hans Falladas fraskilte kone, og kjøpte seg på 50-tallet et sommerhus i Carwitz. Museet ble betjent på frivillig basis av medlemmene i en forening som vil at minnet om Ruth Werner skal holdes ved like. Vi møtte en hyggelig kar som vasket vinduene og som var overrasket over at vi som kom helt fra Norge også hadde hørt om henne. Det er fordi jeg har skrevet en egen artikkel om Ruth Werner tidligere: http://larsegeland.com/2014/04/08/bibliotekaren-som-kom-inn-fra-kulden-historien-om-spionen-ruth-werner-helt-eller-forraeder/

werner

 

Det som kommer til å bestå fra et forsvunnet land

I kveld får vi besøk av Friedrich Schorlemmer som skal snakke om “Herkunft und zukinft” – fortid og fremtid – en bok som han har laget sammen med Gregor Gysi, fortalte den lille damen med det korte håret som var ansvarlig for “kulturstallen” i et gammelt uthus i landsbyen Userin. Vi sykle tilfeldigvis forbi:– Dere må gjerne komme, men alle plasser er utsolgt, sa hun. Det var 110 plasser inne – det må være flere enn det var innbyggere i landsbyen. – Men vi åpner uthusdørene, så kan dere sitte i hagen og høre, sa den aktivistiske Dagmar Wenndorff som i over ti år har drevet Kulturstallen. Hun er utdannet murer med tilleggsutdanning innenfor kultur.

schorlemmer

Schorlemmer lesker seg med en øl etter foredraget

Så når kvelden kom, syklet vi tilbake for å høre på Schorlemmer. Både han og Gysi var mennesker som ble preget av DDR. Gysis far man statsråd, Gregor Gysi selv ble advokat og forsvarte en rekke av de kjente opposisjonelle som Robert Havemann og Rudolf Bahro. Nå er Gysi ledende politiker i SVs søsterparti – Die Linke. Schorlemmer ble født i 1944, sønn av en prest. Derfor ble han nektet retten til å ta artium av myndighetene i DDR. Men han tok artium som privatist, studerte teologi og ble prest og politisk aktivist som deltok i støttearbeidet for tsjekkiske Alexander Dubcek og den menneskelige sosialismen i 1968. Schorlemmer var den ansvarlige som på den protestantiske denne kirkedagen i Wittenberg i 1983 lanserte slagordet om å små våpna om til plogjern, og dermed stilte seg i spissen for den øst-tyske fredsbevegelsen mot atomopprusting i Europa. I 1988 leverte Schorlemmers fredsgruppe 20 teser for mer politisk frihet, på kirkekongressen i Halle. Året etter var Schorlemmer en av stifterne av gruppa «Demokratischer Aufbruch» – demokratisk oppbrudd – i Dresden der opprøret mot DDR-partiledelsen – den fredelige revolusjonen i 1989 – fikk sitt viktigste gjennombrudd. På det største folkemøtet i DDR-statens historie – 4. november 1989 på Alexanderplatz i Berlin, talte både Gysi og Schorlemmer for en demokratisk sosialisme. Det diktatoriske DDR-regimet falt, men landet ble slukt av den vest-tyske kapitalismen. – Jeg liker Schorlemmer fordi han var opposisjonell både i DDR-tida og nå, sier Gysi om presten.

Hvordan komme dit?

Med bil er det lettest å kjøre til Trelleborg sør i Sverige og ta ferga over til Sassnitz på Rugen. Derfra er det ca 18 mil til Müritz.

Ellers kan man ta tog til Rostock og derfra videre til Berlin og gå av i Waren eller Neustrelitz. En mulighet er å ta deler av strekningen Rostock-Berlin på sykkel. Blir man lei av å sykle, så kan man gå å lokaltoget med sykkel.

Med fly er det enklest å fly til Berlin og ta toget eller sykkelen derfra.

 

 

DSC_0024

boliger

av Anette Viken, førstekandidat for SV ved kommunevalget i Tønsberg og Lars Egeland, gruppeleder for SV i Tønsberg bystyre

De siste ti årene har Tønsberg vokst med ca 550 innbyggere i året. Boligbygginga har knapt holdt tritt med veksten i folketallet. For de neste tjue årene forventes det en vekst på rundt 1000 innbyggere årlig. Vi hverken kan eller bør nekte folk å flytte til Tønsberg. Vi ønsker også at barn og unge som er vokst opp i kommunen skal kunne bo her som voksne. Det betyr at vi må legge til rette for en økt boligbygging som ikke ødelegger naturområder og landbruksjord eller fører til økt trafikk. Det betyr at mesteparten av boligbygginga må skje på «brukt» jord slik som Kaldnes, Ørsnes, bysentrum og bynære boligområder som har et potensiale til utbygging og fortetting.

De siste fem årene har boligprisene steget med nesten 30% i Tønsberg. Det betyr at flere og flere har vanskeligheter med å kunne kjøpe seg en bolig. Nesten halvparten av de som defineres som vanskeligstilte, leier boligen de bor i. Med økt tilflytning må vi også sørge for at ikke Tønsbergs egne unge blir vanskeligstilte på boligmarkedet. Vi må sørge for at også de med lav inntekt kan skaffe seg bolig. Blant dem er det mange som er syke og trygdede, ikke minst er det mange barn som vokser opp i trange kår i familier som aldri har råd til å kjøpe en bolig i Tønsberg. Dette er et problem som det frie markedet ikke kan løse, men som er et kommunalt ansvar.

Boligmarkedet i Tønsberg kjennetegnes ved at det er relativt få, men store lokale utbyggere som opererer med store fortjenestemarginer i sine byggeprosjekter. Kommunen er en stor grunneier og mange kommersielle utbyggingsprosjekter er avhengig av samarbeid med kommunen. Det er ikke slik at om kommunen selger tomter billig, så blir prisene lavere for kjøperne. Kommunen må derfor ta sin del av beregnet verdi når man selger en tomt. Men pengene må øremerkes til billige utleieleiligheter og førstegangsleiligheter for vanskeligstilte. Slike utbyggingsprosjekter i kommunal regi må være en del av alle kommersielle utbyggingsprosjekter. Det bidrar også til en differensiert boligbygging.

Kommunen må øke boligbygging i egen regi eller gjennom stiftelser og borettslag som har som formål å stille rimelige boliger til disposisjon for de med lav inntekt. Boligprosjektet som nå skal settes i gang i Anders Madsensgate er et eksempel på det vi vil ha mer av og som nå kommer i gang etter at planene for bolig og næring, som Høyres kjempet for i siste kommunevalgkamp, ble stoppet.

Vi vil ha stedstilpassede boliger, med stor tetthet, men med respekt for historien i Tønsberg. Gjennom flere år har Bystyret i Tønsberg vedtatt boligsosiale handlingsplaner. Det ser ikke ut til å ha virket, for antallet mennesker som er bostedsløse eller har dårlige boliger har ikke gått ned. Dessuten har kommunen lagt seg på en svært snever definisjon av hva det er å være vanskeligstilt. Det er flere enn psykiatriske pasienter, rusmisbrukere og flyktninger som har vanskelig for å komme inn i boligmarkedet. Kommunen må derfor innse at markedet ikke løser problemet. Den må være mer aktiv i selv å utvikle boligprosjekter. Man behøver ikke å vente på at en av Tønsbergs boligutbyggere kommer med sine planer, men utvikle egne planer og gjerne invitere utbyggere fra andre deler av landet, der man er vant til å nøye seg med mindre fortjeneste.

Ved siden av å ha et fleksibelt boligmarked med et større tilbud på rimelige utleieboliger, trenger vi systemer som gjør at folk kan gå fra å leie til å eie boligen de bor i. I stedet for å gjøre utleier rik, må verdistigninga komme leietakeren til gode. Det kan bare skje når kommunen er utleier.

At vi vi vil ha rimelige boliger, behøver ikke å bety at vi ikke skal stille miljøkrav. Tvert imot er det både økonomisk og miljømessig rett å stille krav om nøkterne boliger med lavt energiforbruk laget av naturlige materialer. Solenergi bør bli regelen på nye tak. For boliger i sentrum bør vi gi slipp på krav om at boligen også må ha parkeringsplass. Nesten halvparten av de som bor i bysentrum i dag, har ikke bil. Vi skal ikke langt utenfor sentrum før det er over én bil pr husstand. Sosial boligpolitikk er et begrep som nesten har forsvunnet fra den politiske debatten. Etter SVs mening må det bli en viktig diskusjon i den kommende valgkampen!

anette viken

Anette Viken fotografert av Tønsbergs Blad i forbindelse med at de skrev om saken

SVs førstekandidat i Tønsberg, Anette Viken og jeg har skrevet en kronikk der vi tar til orde for å få en utredning om bybane i Tønsberg.

Over Kanalbroa i Tønsberg er det en årsdøgntrafikk som er på høyde  med trafikken i  Bergen, da man vedtok å bygge Bybanen. Samtidig vet vi at Tønsberg vil vokse med nesten 1000 innbyggere i året. Det er et mål at størsteparten av denne veksten skal komme i sentrum og de sentrumsnære områdene. Samtidig har Stortinget vedtatt et klart mål om at økt trafikk som følge av vekst i byene, skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange. I de nye planene for veiløsning i Tønsberg har Veivesenet ikke forutsatt økt veikapasitet. I stedet er det foreslått en ekspress-sykkeltrase fra Borgheim, Aula, Eik og Kilen i tillegg til bedre tilrettelegging for buss. SV vil at man også skal vurdere en Bybane.

Forslaget om å bygge Bybane i Bergen var lenge kontroversielt. Det ble foreslått flere ganger av SV på 1690 og 70-tallet. I 1980-åra fikk prosjektet økt støtte som en løsning på de økte trafikkproblemene og forslag om enorme vei-investeringer – en situasjon helt parallelt med Tønsberg. I år 2000 fattet Bergen bystyre vedtak om bygging av banen under forutsetning av at det kom statlig finansiering. Den var på plass med rødgrønn regjering i 2005. Byggestart for første byggetrinn var i 2008 og 9,8 km  bane ble åpnet i 2010. Det er like langt som Borgheim – Eik. Prisen var 2,25 milliarder. I 2013 var byggetrinn 2 ferdig, til sammen 13,2 kilometer. Nå jobbes det med å forlenge banen helt til Flesland.

Fra Borgheim til Bakkenteigen er det 25 km. Da Høgskolen i Bergen fikk Bybane til sitt nye Campus på Kronstad kunne de redusere antallet parkeringsplasser fra 500 til 150. Mens det før aldri var ledige p-plasser, er det nå plasser nok.

Bybanen i Bergen kjører i egen trase med dobbeltspor. Makshastigheten er 70 km/t og gjennomsnittshastigheten er 29, 5 km/t. Overført til vårt område betyr det at det vil ta 14 minutter fra Borgheim til Tønsberg sentrum. Særlig i rushtida da mange reiser, vil dette være særdeles konkurransedyktig tid. Bybanen har avganger ca hvert 4 minutt. Det betyr at uten å måtte tenke på rutetider vil man ha en reisetid Borgheim-sentrum på under 20 minutter.

Samferdselsplanleggerne bruker et begrep de kaller for skinnefaktoren som et uttrykk for at folk foretrekker skinnegående transport framfor buss. Skinnefaktoren er selvsagt avhengig av standarden og komfort, men et eksempel som trekkes fram er den tyske byen Bielefeld der en bussrute ble oppgradert til bybane og der man opplevde en trafikkøkning på 58,5 %. Skinnegående transport har som oftest bedre komfort, i tillegg til bedre kapasitet i rushtida.

Problemet med Bybane er selvfølgelig at det krever atskillig mer investeringer enn å sette inn ekstra busser på eksisterende veinett. Sammenligner man Bybane med å lage egne buss-traseer er prisforskjellen vesentlig mindre. Skal kollektivtrafikken bli effektiv, nytter det ikke å ha busser som stanger i kø med bilene. Mens veiutbyggingsplanene i Tønsberg nærmest må full-finansieres med bompenger, har regjeringa garantert at Bybanene vil få dekket halvparten av investeringene fra Staten. Selv om dagens kollektivtrafikk i Tønsberg-distriktet er liten, er vi nødt til å tenke langt framover i å lage et tilbud som skal dekke opp for økt trafikk. Hvis Bybanen kan være et alternativ til veiutbygging, vil den kunne framstå som økonomisk bærekraftig. I Oslo jobber man med nye veitraseer der firefeltsveier skal gjøres om til traseer med to kjørefelt for bil, og egen trase for trikk og sykkel. Når vi likevel skal planlegge sykkel-ekspressveier bør vi også vurdere kombinasjonen med Bybane.

Nylig har FrP i Tønsberg gått bort fra støtte til å utrede også en østlig løsning for ny Nøtterøyforbindelse. Det kan skje at regjeringen også går inn for bare å utrede alternativene tunell eller bro over Byfjorden foran bysentrum. Samtidig har Tønsberg Bystyre enstemmig sagt nei til lang bro. Det betyr at vi kan komme i samme situasjon som på begynnelsen av 1990-tallet da Nøtterøy og Tønsberg kommuner var uenige om veiløsning gjennom Tønsberg. Den uenigheten sparte Veivesenet for mye penger siden det betydde at det ikke ble bygd noen vei. Som plaster på såret fikk vi Sykkelbyen Tønsberg-Nøtterøy med stor støtte til sykkelveiutbygging. Om det nå ikke blir enighet om ny Nøtterøyforbindelse, kan kanskje en Bybane bli en løsning? Uansett mener SV at det er på tide å ta et slikt alternativ alvorlig og innlemme det i de videre utredningene.

Berntine-baatkortesje

Lørdag 27. juni er det folkefest på Verdens Ende. Da åpner dronning Sonja det nye Nasjonalparksenteret for Færder Nasjonalpark. Sjølve Nasjonalparken ble etablert etter en politisk prosess som gikk rekordfort. SV var det første partiet som lanserte ideen om en nasjonalpark på vestsida av Ytre Oslofjord. Erling Lae som ny fylkesmann i Vestfold kastet seg inn i arbeidet for en park i samarbeid med de to SV-miljøvernministrene Erik Solheim og Bård Vegar Solhjell. Da jeg kom på Stortinget i 2012 og ble miljøpolitisk talsperson for SV, sa jeg at den viktigste lokale saken for meg var å få etablert Færder Nasjonalpark innen valget i 2013. – Det kan du bare glemme, sa statssekretæren. Men det gikk: Sjølve parken ble åpnet 11. august 2013.

Tidligere hadde man tenkt at Nasjonalparker var noe man etablerte i øde fjellområder langt fra folk. Men det er jo nettopp i nærheten av store befolkningskonsentrasjoner at det er ekstra viktig både å verne natur og gjøre den tilgjengelig for friluftsliv. Derfor er Nasjonalparkene for Hvaler og Færder så viktige. Etter min mening må vi ikke nøye oss med det: Det bør også etableres en nasjonalpark for området fra Smølen i Larvik til Jomfruland!

Færder Nasjonalpark omfatter340 kvadratkilometer med fastland, øyer, skjær og havbunn. Sjøl om parken ligger i kommunene Tjøme og Nøtterøy er det en park for hele regionen. Derfor er også Tønsberg med og bidrar. Nasjonalparksenteret som nå åpner er viktig som et hjerte i parken, der man kan få informasjon om naturen, dyreliv og økologi. Formidling til tilreisende, lokalbefolkning og ikke minst skoleelever er avgjørende: Kan vi lære folk å bli glad i denne naturen, vil de ta den i bruk og ikke minst verne om den!

Ofte lager Nasjonalparker konflikt mellom vern og bruk, først og fremst næringsinteresser. Det har man unngått i Færder Nasjonalpark. Tvert imot er det slik at alle kommunene i regionen er med i en felles strategi for å utvikle arbeidsplasser i tilknytning til Nasjonalparken. Her er det et potensiale på flere hundre arbeidsplasser, primært innen reiseliv.

færder

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I Bystyremøtet forrige onsdag hadde jeg en interpellasjon der jeg spurte ordfører Petter Berg (H) om muligheten av å ha solfangere eller solceller på taket på det nye rådhuset som skal bygges i forbindelse med Byfogdløkka. – Det er for seint og kan utsette prosjektet med opp til 2 år, fordi det kan kreve ny reguleringsplan, mente Berg. Det er skuffende både med hensyn til muligheten av et pilotprosjekt nå, men det er også skremmende om ordføreren mener at om taket på et bygg blir dekt med solfangere eller solceller så skulle det kreve ny regulering.

Bakgrunnen for spørsmålet er den nye Klima-planen fra Vestfold Fylkeskommune hvor det settes mål om økt produksjon av fornybar energi i Vestfold. Samtidig pekes det på at det er nettopp solenergi det ligger best til rette for i Vestfold. – Vi har hatt så mange planer og så lite handling, sa jeg. Kan vi nå for en gang skyld gjøre mer enn å prate?

Petter Berg pekte på at rådhuset skal tilsluttes fjernvarme. Men strøm fra solcelleanlegg vil det likevel være behov for til PC-er og belysning. Eller kanskje til lading av elektriske biler om kommunen skulle finne på å ønske å gjennomføre sin egen Klimaplan? Ellers blir solfangere brukt som energileverandør til mange fjernvarmeanlegg. Solfangere betyr at man fanger varmen fra sola, uten å omgjøre den til elektrisk energi. Det er mer energieffektivt, sjøl om det er siolenergi som vokser mest siden omdanning til elektrisk energi gjør at energibruken blir mer fleksibel.

Det påstås ofte at solenergi er så dyrt. Men prisen er blitt halvert flere ganger de siste åra. Hans Ivar Nesse i Naturvernforbundet i Vestfold forteller at den delen av hans solfangeranlegg som ligger på taket koster 20 000 kr for 10 m2, og det erstatter kostbar takstein.

Han sier videre: I tillegg trengs en lagertank (vanntank) og et distribusjonssystem for varmen (f.eks. radiatorer). I de fleste bygninger som bygges i dag (det gjelder garantert rådhusfløyen) skal det være vannbåren varme, og da trengs sannsynligvis en lagertank for varmt vann hvis det ikke er overflødig ved bruk av fjernvarme. Poenget mitt er at solvarme er billig der det likevel skal være vannbåren varme. Det er distribusjonssystemet som koster mest.

I interpellasjonen min pekte jeg på at i Frankrike er det nå vedtatt at tak på større kommersielle bygg, enten skal være solenergi/solfangere eller såkalte grønne tak – altså beplantning som bidrar til å regulere lufta i byene: Trekker til seg vann ved store regnskyll og gir fra seg fuktighet ellers.  Jeg sa i interpellasjonen min at SV mener at regelen nå må bli at også nye bygg i Tønsberg bygges på samme måte, men det svarte ikke ordføreren på.

vestfoldbenken

Vestfolds stortingsrepresentanter. Vil alle stemme mot å forby atomvåpen, sjøl om 8 av 10 nordmenn støtter et slikt forbud?

Fredag 12 juni, skal Stortinget behandle forslaget om at Norge skal fortsette sitt arbeid mot atomvåpen, og forplikte oss til å støtte et forbud sammen med de 108 andre landene som allerede har forpliktet seg til et folkerettslig forbud.

 

Prosessen startet som konsekvens av et norsk initiativ  da 160 land møttes til konferanse i Østerrike desember 2014. Målet var å skape et internasjonalt forbud mot både bruken og eksistensen til det eneste ikke-forbudte masseødeleggelsesvåpenet.

 

Dagens drøyt 17 000 atomvåpen er i ferd med å gjennomgå store moderniseringsprogrammer som har enorme kostnader. Målet til de to største atomvåpennasjonene, Russland og USA, er mer sofistikerte våpen med enda mer vanvittig slagkraft, samt hurtigere leveringssystemer. Pengebruken på vedlikeholdet alene er på størrelse med et norsk statsbudsjett.

 

Forslaget som fremmes på Stortinget av SV, Sp og Venstre har sin bakgrunn i at den blå-blå-regjeringa har varslet at de vil trekke Norge fra forbuds-arbeidet. AP og KrF har landsmøtevedtak som sier at de vil ha atomvåpenforbud.  Likevel ser det ut til at AP og KrF vil stemme mot forbudsinitiativet fordi de ikke vil instruere regjeringen i utenrikspolitikken. Men det er ikke sedvane at en mindretallsregjering endrer norsk utenrikspolitikk i strid med Stortingets flertall. Det er ikke i strid med praksis eller Grunnlov om Stortinget i et vedtak gir uttrykk for fortsatt støtte til forbudsarbeidet.

 

Felles for motargumentene er at de ikke tar inn over seg hastverket med å stanse det som sammen med klimaendringene er den største trusselen mot menneskeheten.  Men det siste femårsintervallmøtet til Ikkespredningsavtalen endte i vår uten noe vedtak, samtidig som Nato stadig krever retten til bruk av atomvåpen i et første angrep. Opprustningskappløpet er ikke bare farlig, det viser også til at internasjonalt lovverk sårt trenger en paragraf som forbyr det siste masseødeleggelsesvåpenet som ikke har blitt tilstrekkelig stigmatisert og ulovliggjort.

 

Samtidig som norske politikere skal vurdere nødvendigheten av et forbud mot atomvåpen, svarer 8 av 10 nordmenn at de støtter et lovforbud. Undersøkelsen som ble utført av Respons Analyse for Norsk Folkehjelp viser det som er en gjenganger over hele verden: folk ønsker ikke utryggheten som kjernevåpenteknologi fører med seg, og krever handling fra de folkevalgte.

 

I Norge i dag er det kun FrP på Stortinget som ikke anser konsekvensene av atomvåpenbruk som uakseptable. Alle andre partier vedkjenner seg dette.

Kampen mot masseødeleggelsesvåpen fortsetter uansett, men Nei til atomvåpen utfordrer representantene fra Vestfold til å stemme etter både egne partiprogrammer og samvittighet. Lykke til!

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 29 andre følgere