Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Berntine-baatkortesje

Lørdag 27. juni er det folkefest på Verdens Ende. Da åpner dronning Sonja det nye Nasjonalparksenteret for Færder Nasjonalpark. Sjølve Nasjonalparken ble etablert etter en politisk prosess som gikk rekordfort. SV var det første partiet som lanserte ideen om en nasjonalpark på vestsida av Ytre Oslofjord. Erling Lae som ny fylkesmann i Vestfold kastet seg inn i arbeidet for en park i samarbeid med de to SV-miljøvernministrene Erik Solheim og Bård Vegar Solhjell. Da jeg kom på Stortinget i 2012 og ble miljøpolitisk talsperson for SV, sa jeg at den viktigste lokale saken for meg var å få etablert Færder Nasjonalpark innen valget i 2013. – Det kan du bare glemme, sa statssekretæren. Men det gikk: Sjølve parken ble åpnet 11. august 2013.

Tidligere hadde man tenkt at Nasjonalparker var noe man etablerte i øde fjellområder langt fra folk. Men det er jo nettopp i nærheten av store befolkningskonsentrasjoner at det er ekstra viktig både å verne natur og gjøre den tilgjengelig for friluftsliv. Derfor er Nasjonalparkene for Hvaler og Færder så viktige. Etter min mening må vi ikke nøye oss med det: Det bør også etableres en nasjonalpark for området fra Smølen i Larvik til Jomfruland!

Færder Nasjonalpark omfatter340 kvadratkilometer med fastland, øyer, skjær og havbunn. Sjøl om parken ligger i kommunene Tjøme og Nøtterøy er det en park for hele regionen. Derfor er også Tønsberg med og bidrar. Nasjonalparksenteret som nå åpner er viktig som et hjerte i parken, der man kan få informasjon om naturen, dyreliv og økologi. Formidling til tilreisende, lokalbefolkning og ikke minst skoleelever er avgjørende: Kan vi lære folk å bli glad i denne naturen, vil de ta den i bruk og ikke minst verne om den!

Ofte lager Nasjonalparker konflikt mellom vern og bruk, først og fremst næringsinteresser. Det har man unngått i Færder Nasjonalpark. Tvert imot er det slik at alle kommunene i regionen er med i en felles strategi for å utvikle arbeidsplasser i tilknytning til Nasjonalparken. Her er det et potensiale på flere hundre arbeidsplasser, primært innen reiseliv.

færder

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I Bystyremøtet forrige onsdag hadde jeg en interpellasjon der jeg spurte ordfører Petter Berg (H) om muligheten av å ha solfangere eller solceller på taket på det nye rådhuset som skal bygges i forbindelse med Byfogdløkka. – Det er for seint og kan utsette prosjektet med opp til 2 år, fordi det kan kreve ny reguleringsplan, mente Berg. Det er skuffende både med hensyn til muligheten av et pilotprosjekt nå, men det er også skremmende om ordføreren mener at om taket på et bygg blir dekt med solfangere eller solceller så skulle det kreve ny regulering.

Bakgrunnen for spørsmålet er den nye Klima-planen fra Vestfold Fylkeskommune hvor det settes mål om økt produksjon av fornybar energi i Vestfold. Samtidig pekes det på at det er nettopp solenergi det ligger best til rette for i Vestfold. – Vi har hatt så mange planer og så lite handling, sa jeg. Kan vi nå for en gang skyld gjøre mer enn å prate?

Petter Berg pekte på at rådhuset skal tilsluttes fjernvarme. Men strøm fra solcelleanlegg vil det likevel være behov for til PC-er og belysning. Eller kanskje til lading av elektriske biler om kommunen skulle finne på å ønske å gjennomføre sin egen Klimaplan? Ellers blir solfangere brukt som energileverandør til mange fjernvarmeanlegg. Solfangere betyr at man fanger varmen fra sola, uten å omgjøre den til elektrisk energi. Det er mer energieffektivt, sjøl om det er siolenergi som vokser mest siden omdanning til elektrisk energi gjør at energibruken blir mer fleksibel.

Det påstås ofte at solenergi er så dyrt. Men prisen er blitt halvert flere ganger de siste åra. Hans Ivar Nesse i Naturvernforbundet i Vestfold forteller at den delen av hans solfangeranlegg som ligger på taket koster 20 000 kr for 10 m2, og det erstatter kostbar takstein.

Han sier videre: I tillegg trengs en lagertank (vanntank) og et distribusjonssystem for varmen (f.eks. radiatorer). I de fleste bygninger som bygges i dag (det gjelder garantert rådhusfløyen) skal det være vannbåren varme, og da trengs sannsynligvis en lagertank for varmt vann hvis det ikke er overflødig ved bruk av fjernvarme. Poenget mitt er at solvarme er billig der det likevel skal være vannbåren varme. Det er distribusjonssystemet som koster mest.

I interpellasjonen min pekte jeg på at i Frankrike er det nå vedtatt at tak på større kommersielle bygg, enten skal være solenergi/solfangere eller såkalte grønne tak – altså beplantning som bidrar til å regulere lufta i byene: Trekker til seg vann ved store regnskyll og gir fra seg fuktighet ellers.  Jeg sa i interpellasjonen min at SV mener at regelen nå må bli at også nye bygg i Tønsberg bygges på samme måte, men det svarte ikke ordføreren på.

vestfoldbenken

Vestfolds stortingsrepresentanter. Vil alle stemme mot å forby atomvåpen, sjøl om 8 av 10 nordmenn støtter et slikt forbud?

Fredag 12 juni, skal Stortinget behandle forslaget om at Norge skal fortsette sitt arbeid mot atomvåpen, og forplikte oss til å støtte et forbud sammen med de 108 andre landene som allerede har forpliktet seg til et folkerettslig forbud.

 

Prosessen startet som konsekvens av et norsk initiativ  da 160 land møttes til konferanse i Østerrike desember 2014. Målet var å skape et internasjonalt forbud mot både bruken og eksistensen til det eneste ikke-forbudte masseødeleggelsesvåpenet.

 

Dagens drøyt 17 000 atomvåpen er i ferd med å gjennomgå store moderniseringsprogrammer som har enorme kostnader. Målet til de to største atomvåpennasjonene, Russland og USA, er mer sofistikerte våpen med enda mer vanvittig slagkraft, samt hurtigere leveringssystemer. Pengebruken på vedlikeholdet alene er på størrelse med et norsk statsbudsjett.

 

Forslaget som fremmes på Stortinget av SV, Sp og Venstre har sin bakgrunn i at den blå-blå-regjeringa har varslet at de vil trekke Norge fra forbuds-arbeidet. AP og KrF har landsmøtevedtak som sier at de vil ha atomvåpenforbud.  Likevel ser det ut til at AP og KrF vil stemme mot forbudsinitiativet fordi de ikke vil instruere regjeringen i utenrikspolitikken. Men det er ikke sedvane at en mindretallsregjering endrer norsk utenrikspolitikk i strid med Stortingets flertall. Det er ikke i strid med praksis eller Grunnlov om Stortinget i et vedtak gir uttrykk for fortsatt støtte til forbudsarbeidet.

 

Felles for motargumentene er at de ikke tar inn over seg hastverket med å stanse det som sammen med klimaendringene er den største trusselen mot menneskeheten.  Men det siste femårsintervallmøtet til Ikkespredningsavtalen endte i vår uten noe vedtak, samtidig som Nato stadig krever retten til bruk av atomvåpen i et første angrep. Opprustningskappløpet er ikke bare farlig, det viser også til at internasjonalt lovverk sårt trenger en paragraf som forbyr det siste masseødeleggelsesvåpenet som ikke har blitt tilstrekkelig stigmatisert og ulovliggjort.

 

Samtidig som norske politikere skal vurdere nødvendigheten av et forbud mot atomvåpen, svarer 8 av 10 nordmenn at de støtter et lovforbud. Undersøkelsen som ble utført av Respons Analyse for Norsk Folkehjelp viser det som er en gjenganger over hele verden: folk ønsker ikke utryggheten som kjernevåpenteknologi fører med seg, og krever handling fra de folkevalgte.

 

I Norge i dag er det kun FrP på Stortinget som ikke anser konsekvensene av atomvåpenbruk som uakseptable. Alle andre partier vedkjenner seg dette.

Kampen mot masseødeleggelsesvåpen fortsetter uansett, men Nei til atomvåpen utfordrer representantene fra Vestfold til å stemme etter både egne partiprogrammer og samvittighet. Lykke til!

  Fremskrittspartiet har snudd når det gjelder Veipakke Tønsberg. Tidligere ønsket FrP den billigste veiløsninger for å redusere bompengene mest mulig. Derfor gikk partiet inn for at en løsning med en ny Kanalbro ved siden av dagens, skulle utredes. Motargumenter mot en slik løsning har kommet fra utbyggere som ikke ønsker at områder på Stensarmen og Korten skulle båndlegges. I tillegg har mange vært redde for at en slik løsning ikke vil gi nok kapasitet til økt trafikk fra Nøtterøy. For oss som ikke ønsker at Veipakka skulle legge opp til mer trafikk, har dette vært et dårlig argument. Men FrP lytter mest til utbyggerne og de som ikke vil ha restriksjoner på bilbruk. Slik må snuoperasjonen forstås. 
Et konstruktivt bidrag, kaller Tønsbergs Blad snuoperasjonen i sin lederartikkel. Det er åpenbart en snuoperasjon som forvansker situasjonen etter min mening. Den kommer vel et år etter at Tønsberg bystyre behandlet saken på ordinær måte. Etter det har vi behandlet saken to ganger ekstraordinært. Første gang vedtok vi med massivt flertall at Tønsberg ikke ønsker noen bro tvers over Byfjorden foran Slottsfjellet. Det var da vi vedtok å anbefale at en østlig løsning ble utredet. Andre ekstraordinære behandling var da bystyret i mars likevel aksepterte at en bro ble utredet, men da nettopp under forutsetning utredning også av en alternativ løsning – østforbindelsen. Hvis FRP nå ønsker at bystyret skal gjøre om det vedtaket, er den logiske konsekvensen av å droppe østforbindelsen, at vi også dropper å utrede broa. Da står vi igjen med en senketunnell som Veivesenet i utgangspunktet sier vil medføre så store årlige vedlikeholdskostnader at den er uaktuell. 
Jeg antar at FrP er mer opptatt av å snakke med sin egen samferdselsminister enn å diskutere saken på nytt i Bystyret. De ønsker at han skal gå mot å utrede østforbindelsen. Det betyr at hele Veipakka settes i spill. Hvis Tønsbergs politikere mener noe med sin motstand mot lang bru, må man nå bekjempe hele Veipakka. Det mest nærliggende å tenke er at de som går mot å utrede østforbindelsen, ikke egentlig er mot en lang bru. Det betyr at Veipakka må bli et tema i kommunevalgkampen. Får Høyre og FrP og deres støttepartier flertall, er faren stor for at det kan bli vedtatt å bygge en bro som ødelegger kulturlandskapet, skader fuglereservatet, som øker bompengebehovet og legger til rette for økt biltrafikk. 

atomvåpenfly Den rød-grønne-regjeringa tok initiativ til et arbeid mot de humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen. Dette har resultert i flere internasjonale konferanser. Den siste var i Østerrike rett før jul. Etterpå stilte Østerrikes regjering seg i spissen for en 16-landsgruppe som beskriver hvor dramatisk de humanitære konsekvensene ved bruk av atomvåpen vil være og som støtter et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Norge var en av disse landene, men nå har utenriksminister Børge Brende varslet at Norge trekker seg. Nesten 60 land har til nå gitt sin støtte til arbeidet for et atomvåpen-forbud. Norges nye holdning oppleves som svært negativ siden Norge var en av initiativtakerne.

Hvis Norge som første NATO-land hadde støttet et forbud, ville vi også få støtte av andre NATO-land. Sverige har etter 8 år med blå regjering ingen troverdighet i nedrustningssaker fordi utenriksminister Carl Bildt trakk landet fra alt slikt internasjonalt samarbeide. I følge en undersøkelse gjort av Norsk Folkehjelp støtter 8 av 10 nordmenn et atomvåpenforbud. 9 av 10 mener at Norge bør gå i spissen i Nato for et forbud.  

I dag var det høring på Stortinget i forbindelse med at SV, Sp og V har fremmet et forslag om støtte til et forbud. AP er nøkkelen i denne saken. Til tross for at Aps landsmøte vedtok støtte til atomvåpenforbud, er det ennå ikke sikkert om AP på Stortinget vil stemme for et forbud eller uttrykke klar støtte til et forbud i sine komitemerknader.  

Fra regjeringshold blir det vist til forhandlingene om Ikkespredningsavtalen som pågår i New York nå. Det er ingen som har tro på disse forhandlingene. Ikkespredningsavtalen går ut på at nye land skal hindres i å skaffe seg atomvåpen mot at atomvåpenmaktene forplikter seg til nedrustning. Det viser atommaktene ingen vilje til, og nye stater klarer selv å skaffe seg det de trenger for å utvikle atomvåpen. Avsløringer etter den kalde krigens slutt viser hvor nært vi har vært bruk av atomvåpen. Med enda større spredning er faren større. Vi har fått forbud mot klasevåpen og kjemiske våpen. Mer enn noen gang er det behov for at det mest ikke-humane våpenet også blir forbudt, nemlig atomvåpen. 

Les mer om Stortingets høring her  (Jeg er sentralstyremedlem i Nei til Atomvåpen som selvfølgelig sterkt støtter forslaget fra SV, SP og V)    

   

   
Kronikken nedenfor er et forsøk på å utfordre stortingsrepresentantene fra Vestfold om hva de mener om atomvåpen. Stortinget har nå høring om SV, SP og V sitt forslag om å støtte et forbud. Tønsbergs Blad mener at en debatt om Vestfolds stortingsrepresentanter og atomvåpen ikke passer i deres spalter,  derfor kommer kronikken som blogginnlegg. 

I år er det 70 år siden atomvåpnene ble brukt over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki. Vi har vært gjennom en kald krig med terrorbalanse basert på faren for gjensidig ødeleggelse med atomvåpen. Samtidig ser vi økte spenninger mellom øst og vest og økt opprusting. Men det er også positive tegn: Vi står nærmere et mulig forbud mot atomvåpen enn noen gang. I løpet av våren skal Stortinget behandle et forslag fra SV, Sp og V om å støtte et forbud. Utenriksminister Børge Brende sier nei.  KrF og AP sier de er for et forbud, men det er ikke klart om de vil stemme for det i Stortinget. Betyr det at alle Vestfolds stortingsrepresentanter vil stemme for fortsatt atomvåpen?

I så fall er de i strid med folkemeningen. En undersøkelse utført av Norsk Folkehjelp viser at 8 av 10 nordmenn støtter et forbud. 9 av 10 mener at Norge bør gå i front for dette i NATO.

Bakgrunnen er et initiativ i 2013 fra en gruppe ikke-atomvåpenstater – inkludert den norske rød-grønne regjeringa som eneste NATO-land. De inviterte til en statskonferanse i Mexico der fokus var på de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Dette var første gang atomvåpen ble diskutert på den internasjonale arenaen på premissene til atomvåpenfrie stater.

Den rød-grønne regjeringa hadde suksess med internasjonalt forbud mot klaseminer. Vi har et forbud mot kjemiske og biologiske våpen. Det betyr ikke at det ikke finnes kjemiske våpen i verden, men de er på sterk tilbaketog. Gjennom historien har det alltid vært regulering for å hindre at de mest grusomme våpen blir tatt i bruk. Ville det da ikke være logisk også å få en konvensjon om forbud mot bruk av de aller verste, nemlig atomvåpnene? Atomvåpen er nå det eneste masseødeleggelsesvåpenet som ennå ikke er forbudt ved internasjonal lov.
 
I desember i fjor ble det tredje møtet om humanitære konsekvenser ved bruk av atomvåpen holdt i Østerrike, der regjeringa stilte seg i spissen for et dokument de de forplikter seg til å arbeide for å forby atomvåpen. Nesten 60 land har gitt sin støtte, men ikke Norge. Det blir dessverre lagt merke til, siden Norge faktisk var en av initiativtakerne til prosessen. 

I Stortingets spørretime 25 mars spurte SV-leder Audun Lysbakken forsvarsminister Ine Marie Eriksen om Norge vil arbeide for et forbud. Hun svarte med å peke på at NATO vil ha atomvåpen så lenge andre stater har det. Det samme sier Russland. Det vil være i strid med vårt NATO-medlemskap å gå inn for et forbud, sa Eriksen. Samtidig slår NATOs strategiske konsept fra 2010 fast at «alliansen skal danne grunnlag for en verden uten atomvåpen». Et viktig første skritt vil være å gå bort fra den såkalte førsteslags-strategien, dvs at NATO nå baserer seg på muligheten av å bruke atomvåpen også uten at alliansen er blitt angrepet med a-våpen.
Etter bombinga av Hiroshima og Nagasaki har det spredt seg en myte om at atombombene var vesensforskjellig fra konvensjonelle våpen, og at bruken av bomba første til at Japan kapitulerte. Nyere forskning viser at en tredjepart av bombeangrepene mot japanske byer de siste tre ukene før angrepet på Hiroshima, første til større ødeleggelse enn atombomba. Bombingene gjorde lite inntrykk på den japanske politiske ledelsen, som hadde håpet på at nøytrale Sovjet, kunne mekle en fordelaktig fred med USA, eller at en stor siste militært innsats skulle motivere USA til å akseptere en fredsavtale som ikke innebar total kapitulasjon for Japan. Da Sovjet erklærte krig mot Japan brast begge disse mulighetene, og Japan kapitulerte. 

Betyr dette at atombombene likevel ikke er så farlige? Nei, selvsagt ikke. Atomvåpen er fortsatt en av de største truslene mot menneskeheten og det er en stor risiko for at en atombombe skal bli avfyrt enten ved et uhell eller med vilje. Men forestillingen fra terrorbalansens dager om at bruk av atomvåpen vil innebære verdens undergang, stemmer ikke lenger. Det skyldes at flere land har atomvåpen og at mange mindre atomvåpen det mulig å tenke seg bruk av atomvåpen i begrensede konflikter. Kostnaden i form av humanitære lidelser vil være enorm. Atomvåpnene har en høy kostnad. Det var langt dyrere å utrydde Hiroshima med atombomba enn et tilsvarende angrep med konvensjonelle bomber. Det gjør at mange forskere og militære har stilt spørsmål med nytten av atomvåpnene i militær sammenheng. I dagens valgkamp i Storbritannia er dette et tema. Landet har en flåte på 4 Trident-ubåter som er nødvendig for at en ubåt hele tida kan være i sjøen med beredskap for å sende atomraketter. Nå må ubåtene og våpnene fornyes. Det vil koste opp mot 100 billioner pund, nesten dobbelt så mye som Storbritannias totale årlige militærutgifter. Mange britiske militære peker på at man må tilbake før boerkrigen for at det konvensjonelle forsvaret var svakere enn det er i dag. 

Hvis man mener at atomvåpen er uegna for militære konflikter, annet enn når de er ute av kontroll, hvis risikoen for ulykker ved atomvåpen er stor, de humanitære konsekvensene ved bruk er ekstreme, kostnadene hindrer løsning av andre viktige samfunnsoppgaver – hva er da risikoen ved å gå inn for et forbud?

frihet sammenFrihet sammen er tittelen på Audun Lysbakkens bok som kom ut rett før SVs landsmøte. Boka er delt i fire hoveddeler: Grønt, Rødt, Rosa, Forandring fryder. De to første delene handler om SV som grønt miljøparti og som rødt parti for velferdsstat og mer rettferdig fordeling. For de som har hørt Lysbakken før, så er dette kjente toner.

Den tredje delen – Rosa – handler om SV som feministparti. SV har lenge stått fram som et parti for kvinnefrigjøring og likestilling og med kanskje halvhjertedfe erklæringer om feminisme. På landsmøtet ble imidlertid den rosa fargen lansert som det tredje ideologiske beinet i SVs politikk. «De tradisjonelle kjønnsrollene setter trange rammer for både kvinners og menns liv. Derfor er feminismen relevant for alle» skriver Lysbakken og legger til: «Svaret på to enkle spørsmål avgjør om du er feminist: Er det systematiske forskjeller i fordelingen av makt og penger mellom kvinner og menn i Norge? Og: Vil du gjøre noe med det? Kan du svare ja på begge, er du feminist.»

En bok er et format der du får muligheten til å prate ut, annerledes enn bare noen sekunder i en fjernsynsdebatt eller i en kort aviskronikk. Om de to hoveddelene om SVs grønne og røde politikk ikke inneholder så mye nytt, så er det godt skrevet, krydret med gode formuleringer. Det er gjort en del research for å finne gode sitater og referanser. Dette er nyttig for de som skal ut og forsvare SVs politikk i debatter i tida framover. Jeg er jo mer som utdyper partiprogrammet. Men Audun solgte ganske mange bøker på landsmøtet!

Slike bøker må jo bli forholdsvis dyre for å dekke kostnadene ved de viktigste eksemplarene, nemlig de som gis bort gratis til journalistene i håp om at de skulle skrive om Lysbakkens tanker for SV. Boka er tilgjengelig ved Nasjonalbiblioteket, Departementenes fagbibliotek og selvsagt Stortingsbiblioteket, der den er utlånt. Når jeg søker i mitt lokale folkebibliotek, får jeg treff på den elektroniske utgaven av boka, men den får jeg likevel ikke lånt via folkebibliotekets elektroniske app. Det viser svakheten ved ebokmarkedet, dette burde jo være en bok som skapt for å gjøres tilgjengelig elektronisk til alle som ønsker det.

Audun er mest politisk nyskapende når han skriver om venstresida og frihet, om grensene for politikk. Hvordan SV må sørge for å ta eierskap til frihets-begrepet. Han bruker flytevest-saken fra Stortinget som eksempel, der Kjell-Idar Juvik i en replikkveksling med Høyre sa at om man redder et liv gjennom flytevestpåbud, så burde også Høyre mene at det er verdt det. – Med en slik begrunnelse kan vi gjennomføre et voldsomt antall sikkerhetstiltak, skriver Lysbakken. Med en helt konsekvent politikk for trygghet ville røyking, brennevin, solarium, basehopping, sykling uten hjelm osv – vært forbudt. Vi bør være varsomme med å innføre påbud og forbud i spørsmål som handler om hva mennesker gjør med seg sjøl og eget liv, skriver Lysbakken. Det er annerledes når min frihet begrenser andres, skriver han. Derfor er han for røykeloven, men mot å forby tobakk. Høyresida sier ofte at vi ikke kan forby det vi ikke liker. «kanskje vi skulle spørre hvorfor de sier det så ofte, og vi så sjelden» skriver Lysbakken. Det handler ofte om hvilke menneskers frihet vi setter først. Høyresida vil forby tigging og burka, men gjøre det lovlig å kjøpe sex. Et vesentlig poeng er at venstresida i alt for stor grad forbindes med staten og statens kontroll over mennesker. Men blant mange nederst på rangstigen har staten aldri blitt oppfatta som en venn, men som en motpart. Dette må SV forstå og ikke bli oppfatta som partiet som alltid forsvarer det offentlige og deres kontroll. Kanskje åpner dette for at SV også tør å vedta at man er positiv til nakenhet og naturisme?

Siste del av boka handler om hvordan SV bør forholde seg ved stortingsvalget i 2017. I taler til landsstyret i SV har Audun sagt at dette var et spørsmål han hadde tenkt at vi kunne vente med å diskutere. Men så ser vi at folk nå vender seg mot regjeringa, og ønsker et skifte, aller helst nå! Det tvinger SV til å diskutere regjeringsspørsmålet nå. Lysbakken redegjør for feil SV gjorde i regjering. Vi vant mange små seire som ble satt aller mest pris på av de som la mest merke til dem, det vil si SVerne i regjeringsapparatet. Selvsagt må SV bidra til å bytte ut den blåblå regjeringa så fort som mulig. Det betyr at vi må støtte en AP-regjering, det finnes ikke noe alternativ. Men vi skal ikke gå inn i noen ny regjering med mindre vi vet at det gir gjennomslag for SVs mest prioriterte saker. Da må SV klare å prioritere noen få, viktige saker – saker som har bred folkelig støtte og som er annerledes enn Aps politikk. AP skal aldri mer ta oss for gitt!

 Hva andre skriver om boka:

Karen Tjernshaugen i Aftenposten: Lysbakken ramser opp feil SV gjorde i regjering : I boka er SV-lederen åpenhjertig om tre sentrale, strategiske feil han mener partiet gjorde i regjering i årene 2005 – 2013, som førte til at partiets oppslutning stupte

 

Hanne Skartveit i VG: Friheten eller døden: Lysbakken har blitt det beståendes forsvarer. Slikt blir det ikke noe opprør av.

Jeg tror det kan være en plass for et frihetssøkende parti på norsk venstreside. Men jeg tror ikke SV er i stand til å ta den plassen.

Arild Rønsen på sin egen blogg:   Lysbakken står støtt i det som i marxistiske termer heter reformisme: «De små stegene som tar oss i riktig retning, ikke ventingen på det ene kvantespranget … Det er retningen som er målet.» Hvis noen måtte mene at dette er en smått farga bokanmeldelse, har de helt rett. Forklaringa er enkel: Jeg er enig i hvert ord som står å lese. Dermed får forfatteren siste ord:

Lars Gauden-Kolbeinstveit: Sosialistisk sanghefte på Minerva-nett: Lysbakken har en del isolert sett gode argumenter. Boken preges lite av det mest utopiske vi har sett fra SV opp igjennom tidene.

Audun Lysbakken: Frihet sammen – presentasjon av boka på Lysbakkens egen blogg: Frihet sammen. To ord som ofte ses på som motsetninger. I virkeligheten er individuell frihet og sterke fellesskap forutsetninger for hverandre. De færreste av oss kan leve frie liv helt alene, vi må skape frihet sammen. Det er tema for boken jeg gir ut i dag. Tittelen har jeg lånt fra Per Fugelli, som i et intervju med SV-avisen Del Godene i 2013 foreslo “Frihet sammen” som slagord for venstresiden: “- Så hadde vi tatt friheten tilbake fra disse tjuvraddene i Høyre og Frp og gitt den sitt rette hjem”.

 

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 29 andre følgere