Kopinor lanserer sin tjeneste med digitale kompendier. I et oppslag i studentavisa Universitas slakter Aksel Hagen forslaget om obligatorisk e-pensum. Hagen som er SVs representant i Stortingets Utdanningskomite, mener at forslaget uthuler gratisprinsippet. – Det er viktig at studentene selv får velge om de ønsker å kjøpe pensumlitteraturen, eller ikke – sier Hagen.
Jeg er selvfølgelig helt enig med han. Men det er et viktig tilleggsmoment: Forslaget handler i stor grad om å ta betalt for noe som undervisningsinstitusjonene allerede har betalt for.
I papir-verdenen er det slik at bibliotekene kjøper inn bøker og tidsskrifter. Det er mulig for studentene å få låne hele pensum. Men ofte innebærer det å måtte vente på bøker som finnes i få eksemplarer. Derfor er det gjort avtaler om produksjon av kompendier som er samlinger av pensum hentet fra bøker og artikler. Det er rimelig at studentene betaler for disse kompendiene, – men de kan altså velge å gå til biblioteket og skaffe seg hver artikkel og hver bok og lese eller kopiere det de trenger.
I den digitale verdenen bruker bibliotekene mye penger på å kjøpe digital tilgang til databaser med artikler i fulltekst, samt etter hvert fler og fler e-bøker. Nasjonalbiblioteket har forhandlet med forlag og gjort en rekke bøker tilgjengelig i fulltekst. Min erfaring er at en overraskende stor del av pensum allerede i dag er tilgjengelig gratis for den enkelte student i digital fulltekst. Ved Høgskolen i Oslos Læringssenter er erfaringen ut fra et par forsøksprosjekt vi har satt i gang med å dele ut IPAD’er til masterstudenter, at de har tilgang på i hvertfall 70% av pensum allerede i dag. Når det gjelder digitale ressurser er det er ingen mangel på eksemplarer slik det var med papirbøkene. Studentene kan få linker til hvor de kan lese eller laste ned artikler og dokumenter. Det er altså gratis for studentene fordi bibliotekene allerede har betalt for det. Nå vil Kopinor ha betalt en gang til – denne gangen fra studentene. Det studentene får med digitale kompendier er at de slipper jobben med å hente det ned fra bibliotekenes nettsider. Men etter min mening er det å kunne finne og hente en vitenskapelig artikkel en viktig kompetanse som studentene bør lære.
Aksel Hagen har varslet at han vil ta dette opp med kunnskapsminister Tora Aasland. Det er bra. Etter min mening bør Kunnskapsdepartementet komme på banen med mer midler å frikjøpe flere digitale kunnskapsressurser for studenter og forskere. Pengene bør brukes på dette framfor å betale om igjen for informasjon som bibliotekene allerede har kjøpt tilgang for.
Lars Egelands blogg 
Det må være noen veldig store misforståelser ute og går her.
For det første så er det mye mere praktisk for studentene om man bruker Zotero. Da trenger studentene bare å finne websiden der pensumlisten er, og ved hjelp av tre klikk så laster man ned alt pensumet til det kurset i fulltekst og med de fleste bibliografiske opplysninger. Hva er egentlig poenget med Kopinors tjenester framfor Zotero så lenge man allerede har betalt for abonnementene?
For det andre, hva er _egentlig_ poenget med å få pensumet levert så effektivt som Zotero eller den løsningen som Kopinor mener å komme med? Det er klart at studentene sparer tid, men hvis det fører til at studentene går ut av universiteter og høgskoler uten å ha lært seg informasjonskompetanse, så er de i praksis ofte hjelpeløse til å utføre effektivt og treffsikkert forskningsarbeid eller utredningsarbeid. Kunnskap som blir stående ubrukt er et stort problem, og mange forskere og byråkrater finner opp hjulet på nytt hele tiden. Dersom noen tviler på dette, så sammenlign en som kan informasjonskompetanse med en som ikke kan det ved å la dem få en oppgave som de skal finne referanser til i løpet av en arbeidsdag, og sammenlign de to referanselistene de kommer fram til. Forskjellen vil nok overraske mange.
For det tredje, hva er egentlig poenget med å utvikle gammeldagse kollektive innsamlingsmekanismer som har veldig mange innebygde svakheter? Modellen til Flatworld Books er mye mer interessant som innsamlingsmekanisme, og mye mere effektiv for vitenskapelig bruk siden bøkene er Creative Commons og man kan dele fullteksten fritt. Forskjellen på denne og Kopinor er at Flatworld Books starter motoren på bilen og kjører (dvs. utnytter de fantastiske egenskapene til internett), mens Kopinor dytter bilen framover med håndkraft (dvs. tviholder på papirets begrensende egenskaper) av frykt for hva som kan skje om man starter bilen. Open Access publisering av artikler er mye mere fremtidsorientert, og mye lettere å dele effektivt.
For det fjerde, «alle» tidsskrifter og aviser dette kopinorforslaget er aktuelt for er betalt for allerede for studentene, så den eneste fordelen jeg kan se dreier seg om bøker. Men jeg tviler på om Kopinor i det hele tatt greier å få avtale med noe særlig mange bøker om å få kopiere fra dem. Jeg gjetter at kanskje de greier å få avtaler med 5 prosent av forlagene trykker bøker som er aktuelle for norske universiteter, maksimum. Og da kan man ofte like greit la studentene få låne bøkene på biblioteket eller kjøpe dem selv. Notemateriale er sikkert av interesse, men det gjelder i såfall et veldig lite antall studenter.
Dette er nok en sugerørsordning med lite praktisk nytte tror jeg.
Helt enig! Godt skrevet!