Lars Egelands blogg

 Situasjonen i Libya er alvorlig. Kampene mellom Gaddafi-diktaturets styrker og opprørshæren er fastlåste. De sivile tapene er betydelige og Libya står overfor en mulig humanitær katastrofe.

 For et parti som SV som gjennom sin 50-årige historie har ønsket en FN-styrt verdensorden, var det historisk at Sikkerhetsrådet samlet seg om resolusjonene 1970 og 1973 som slår fast det internasjonale samfunnets ansvar for å verne den libyske befolkningen mot det FN fryktet var et planlagt folkemord på opprørerene i Benghasi. Resolusjonenen hadde støtte fra både Den arabiske liga og Den afrikanske unionen. SV støttet derfor at Norge skulle stille fly til disposisjon for å gjennomføre et flyforbud i Libya.

 Tønsbergs Blad skriver på lederplass at militæraksjonen er folkerettslig forankret. Men det er viktig å peke på at mandatet fra FN handlet om å beskytte sivilbefolkningen mot folkemord, ikke å misbruke mandatet til å gjennomføre et regimeskifte med militære virkemidler . Når jeg peker på dette, er det ikke fordi jeg har noe til overs for Gaddafi. Gaddafi skal ikker drepes men holdes ansvarlig overfor en straffedomstol. Det kan ikke bli fred eller demokrati om opprørerne i Libya seirer ved hjelp av militærinnsats fra de gamle kolonimaktene. Det vil sette FN som fredsskaper år tilbake om enigheten omkring FN-resolusjonene blir splitta. Da kan det bli en tradisjonell konflikt med vestlige land mot en tyrann som bruker anti-vestlig retorikk med Den arabiske liga og den afrikanske union på sidelinja. Dessverre tyder uttalelser fra enkelte vestlige statsledere og angrepene på Gaddafi-familiens residenser at vi nå står framfor en slik situasjon der militæraksjonen mister sin folkerettslige forankring.

 Dette var bakgrunnen for at Libya sto på dagsordenen på Svs landsstyre helga 5-6-mai. På forhånd hadde vi i Vestfold diskutert Libya både på et representantskapsmøte og et fylkesstyremøte som ga full støtte til ast jeg kunne målbære det som ble landsstyrets vedtak. Tønsbergs Blad skriver i sin lederartikkel 10. mai at det er problematisk når brytningene omkring Norges Libya-engasjement skjer innen regjeringspartiene. Men uten SV hadde det ikke vært noen debatt, fordi SV er det eneste partiet hvor det foregår en reell utenriokspolitisk diskusjon. Landsstyrets oppsummering av situasjonen var at det er et sterkt behov for internasjonalt engasjement for å beskytte sivilbefolkningen i Libya, men at det er viktig at kamphandlingene stanses raskest mulig og at en politisk prosess blir satt i gang. Det er bare politiske prosesser som kan gi varig fred og beskyttelse av menneskerettighetene i Libya. Dessverre har flere fredsinitiativ, blant annet fra den afrikanske union, blitt avvist av partene. Derfor vedtok landsstyret at Norge bør avslutte sitt kampflybidrag seinest når perioden vi har forplikta oss til utløper 24. juni.

 SV-vedtaket har startet debatten om tilbakekalling av flyene. Jeg skjønner Tønsbergs Blads innvending om at vi overlater Libyas befolkning til en ekstrem diktator om vi setter et tidspunkt for når vi vil trekke oss tilbake. Vi må ta sjansen på å gi politiske og humanitære virkemidler en sjanse. Alternativet kan fort være et vi blir stående i Libya i flere år i en håpløs borgerkrig. Vi har erfaringer fra mange væpnete konflikter om at det er atskillig lettere å gå inn militært enn å kunne trekke seg ut.

SVs landsstyre