Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘ebøker’ Category

ebok_None_fullNedenfor følger et innlegg jeg hadde i dagens Klassekampen:

Hvis vi virkelig vil gå inn i teksten, hvis vi vil gjøre det ordentlig, da er den fysiske boka best, skriver Bjørgulv Braanen i KK 17.12. Han viser til tidsskriftet Prosa der avtroppende redaktør Per Olav Solberg refererer til en kanadisk undersøkelse om at studenter foretrekker bøker på papir framfor på skjerm. Hvor vil man hen ved å slå et slag for papirboka?

La meg ta et par eksempler fra arbeidsplassen min, Læringssenter og bibliotek ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hos oss øker fortsatt utlånet av papirbøker – i 2012 med 2,5 %. Men lån av e-bøker og nedlasting av elektroniske artikler øker dobbelt så mye. Dette er en utvikling som akselerer. Færre og færre tidsskrifter er tilgjengelig i papirutgave, mens det digitale tilbudet øker. I tillegg til kjøpte kunnskapskilder øker også såkalt open-access-publisering, dvs fagfellevurderte tidsskrifter som gjøres tilgjengelig på nettet for alle – enten i vårt eget forskningsarkiv eller i digitale tidsskrifter som biblioteket drifter. Papirboka blir altså ikke borte foreløpig, men den blir mindre viktig. Kunnskapssamfunnet betyr at mengden kunnskapskilder som benyttes øker.

Grensesnittene for elektroniske kilder endrer seg stadig. Vi snakker ikke om å lese artikler på en nettside full av distraherende reklame og linker, men nedlasting av en pdf- eller epub-bok som legger seg inn i din digitale bokhylle på laptop’en, nettbrettet eller telefonen. Det er mange som nå foretrekker lesebrettet som gjør at man til enhver tid har med seg et helt bibliotek – som husker hvor du var når du sovnet og hvor du selv kan bestemme skriftstørrelse osv. Og de som vil kan selvfølgelig gjøre som Braanen, å skrive ut på papir. Men den digitale utgaven vil være originalen. Det effektive med digital form er ikke bare leseformatet, men ikke minst den effektive distribusjonen. Å flytte og lagre papirbøker blir stadig dyrere. Brukerne forventer at boka eller artikkelen kan leveres elektronisk dvs i løpet av minutter, uavhengig av hvor de selv befinner seg.

Der det skjer minst endringer er når det gjelder pensumlitteratur. Her er det digitale tilbudet dårlig, og grensesnittene ofte enda verre. En av grunnene er at fagbøkene som i dag publiseres i stor grad er skrevet av ansatte i høyere utdanning som sørger for at boka blir pensumbok. Det sikrer salget for forlaget, og inntektene til forfatteren, men motiverer ikke til overgang til ebøker.  Hva som blir pensumlitteratur bestemmes i stor grad av faglærere som kunne ha valgt digitalt materialel, men som i stedet velger kjente kilder på papir. Forlagene må ikke regne med at det vil fortsette slik.

Det er rett at «læring ikke bare sitter i hodet, den sitter også i kroppen».  Noen sliter med å få en konkret oppfattelse av den digitale boka. Vi er vant med å vurdere tykkelsen på en bok for å vite hvor mye det er å lese. Men etter hvert er det mange som synes at papirboka er primitiv som ikke forteller deg at du nå har lest 34% av boka og har 18 minutters lesing igjen av kapittelet og 11 timer igjen av boka. Læring er å handle selv, for eksempel ved å skrive om det man leser. Nå publiseres slike skriverier ofte på studentenes blogg. Dermed øker læringa gjennom at man ikke bare er konsument men også selv produsent av kunnskap.

Det er en spennende tid med viktige politiske diskusjoner knytta til endringene. Ikke minst er det utfordringer i å etablere en opphavsrettspolitikk som gir tilgang og åpner for bearbeiding og viderebr

 

Read Full Post »

Momsfri GPS

Det viktige er ikke formatet, men innholdet, derfor bør ebøker bli momsfrie, hevder mange. De synes de er moderne som vil legge til rette for nyteknologi. Etter min mening har de ikke tatt inn over seg at endringene vil bli atskillig mer omfattende. Et eksempel er når kartboka blir erstattet av GPS. Den som har prøvd å kjøpe nye kart til GPSen sin har oppdaget at det er billigere å kjøpe ny GPS. Bør de digitale kartene bli momsfrie, eller kanskje hele GPS-en? Vi ser at tidligere formater konvergeres. Det er en overgang fra produkter til tjeneste. I stedet for å laste ned kartene på en GPS, en PC eller mobil, hentes kartet fra nettet. Da er varen kartbok blitt en tjeneste.

Hvis det handler om å beskytte norsk litteratur og språk, er et generelt momsfritak feil medisin. Verktøykassa må inneholde atskillig sterkere og mer spesialiserte verktøy: Opprett en digital innkjøpsordning, sett av nasjonale midler til frikjøp av bøker på nettet slik Nasjonalbiblioteket har startet med. Og ikke minst for å frikjøpe informasjonsressurser. Et eksempel er Norsk legehåndbok som produseres med offentlige midler og burde vært tilgjengelig for allmennheten på nettet.  Når man vil kjøpe individuell tilgang til dette verket som inneholder bl.a. den informasjonen legen skal gi om ulike diagnoser til pasienten, så er sjølve prisen skremmende nok også uten moms.

Read Full Post »

>

Forlegger Arve Juritzen advarer i dagens Aftenposten mot at de tre største norske forlagene ikke vil lansere ebøker fordi de vil beskytte bokhandlene de eier. Gyldendals Buset er redd for å lansere ebøker med gammel teknologi, de venter på at lesebrettet til Google kommer. Norske ebøker må være i et åpent format som kan lastes ned til Ipad, mobiltelefoner, PCer, Kindle-brett osv. Den manglende elektroniske utviklinga er et mye større problem enn diskusjonen om momsfritak.

Statssekretær Roger Schjerva gir i dagens DN klar beskjed om at også forlagene må kunne tilpasse seg ny teknologi. Vi har i dag en subsidiering av bokhandlene gjennom momsfritaket på papirbøker. Det blir bakvendt å kreve subsidiering av ebøkene for å kunne klare konkurransen med subsidierte papirbøker. Dagbladet hadde en kjommentar her om dagen som gikk rett inn i den debatten jeg har forsøkt å reise. De tok blant annet opp spørsmålet om en bredere kulturmoms på 8 %. Nå begynner ebokdebatten å komme på riktig spor.

Read Full Post »

>Aftenposten melder at Anniken Huitfeldt har gjort det klart at det fortsatt blir moms på ebøker. Jeg synes det er OK. I stedet burde presset øke for en sterkere og mer målrettet kulturpolitikk. Nedafor følger et innlegg jeg hadde i Tønsbergs Blad i går:

Momssystemet innbyr til en evig diskusjon om unntak og særordninger skriver Tønsbergs Blad på lederplass. Avisa minner om kravet om momsfritak for sunne matvarer. Det er lett å argumentere for unntak for produkter man vil at folk skal kjøpe mer av. Men hvert unntak undergraver momssystemet og kan føre til at momssatsen eller andre skatter må heves. Derfor ble partiene enige i skatteforliket om å prøve å holde på en politikk som går på bredt skattegrunnlag og lav sats. Likevel er det mange spekkhoggere som vil ha unntak.

Tønsbergs Blad gjør seg til talsmann for momsfritak på e-bøker. En grunn er at det vil også vil bety fritak for digitale aviser, som vil komme Tønsbergs Blad til gode. Jeg mener at et slikt momsfritak er feil og at det finnes mange mer effektive måter å styrke norsk språk og litteratur. I denne debatten er det mange som ber for sin syke mor.

Min interesse i saken er at jeg var med i vinter da Stortinget behandlet et forslag om momsfritak på ebøker. Til daglig er jeg sjef for et høgskolebibliotek og har tidligere jobbet som bokhandler. Jeg mener jeg er opptatt av å ta vare på norsk språk og litteratur.

Det har vært moms på digitale bøker så lenge som slike bøker har eksistert. Norske fag- og forskningsbibliotek betaler mange millioner hvert år i moms. I dag er størsteparten av fagbibliotekenes samlinger digitale. Hadde vi ikke satset på ebøker hadde vi vært irrelevante for brukerne våre i dag. Men både vi og brukerne savner norske ebøker. Jeg tror norske forleggere bare ødelegger for seg selv ved å kreve momsfritak før de lanserer sine ebok-produkter. De må komme på banen og slutte å sutre! Ebøker er framtidsrettet og miljøvennlig. Sjøl om kostnadene ved å produsere en bok skulle være like høy som en papirbok (slik enkelte hevder), er distribusjonen billigere. Jeg er bekymra for omstillingsevnen i norsk bokbransje. Den blir ikke større av momsfritak.

Momsfritaket på papirbøker koster norske skattebetalere ca 2 milliarder. Bare er en liten del av dette som kommer nå norske forfattere til gode. Momsfritaket omfatter også alle utenlandske bøker, bare de er trykt på papir.

Det kan synes ulogisk at en bok på papir skal ha momsfritak, mens den ikke får det hvis den selges som en fil. Men hva hvis fila også inneholder musikk, bilder eller film? Hvorfor skal den da ikke få momsfritak? Hva hvis boka ikke selges som en fil, men leses på nettet som f.eks et leksikon – hvorfor skal det da være moms på tjenesten? Debatten nå handler om ebøker som er kopi av papirbøker. Om kort tid vil det bety at forlagene må trykke papirbøker for å få momsfritak på e-boka. Momsfritak på e-bøker åpner for nye grensedragninger etterhvert som mediene konvergerer slik at det ikke er lett å se forskjell på feks en bok og en film. Nye grenser vil bli opplevd som like urettferdige – eller vi åpner for så vide momsfritak at milliardene vil rulle.

Alternativet til et dyrt momsfritak på Finansministerens budsjett, er å øke Kulturministerens budsjett til øremerkede tiltak for norsk språk og litteratur. Innkjøpsordningene kan flerdobles, økte stipender til forfattere og støttetiltak til utgivelser. Hvis momsfritaket skal utvides til å omfatte digitale bøker vil det fort kunne koste like mye som kostnadene ved hele det norske biblioteksvesenet.

En lavere kulturmoms på feks 8 % som da kan omfatte mer enn papirbøker, burde også kunne diskuteres. Det vil forlagsbransjen foreløpig ikke . Sannsynligvis fordi et redusert momsfritak på papirbøker vil ramme bokhandlerne som nå eies av de store forlagene.

Musikkbransjen har vært gjennom den digitaliseringa som kommer i bokbransjen. Vi har fått etablering av Itunes som selger digital musikk, Spotify som selger streaming musikk. De utfordres nå av norske WIMP som har et stort internasjonalt potensiale. WIMP har aldri krevd momsfritak for musikk, men de har krevd likebehandling med utenlandske konkurrenter. Det betyr at det må etableres et system der forbrukerne må betale moms også på musikk som kjøpes fra utlandet, f.eks fra svenske Spotify. Det er dette Sigbjørn Johnsen nå lover å få på plass. Tønsbergs Blad tviler på at det lar seg gjennomføre, men i Europa forøvrig er et slikt system på plass. Det betyr at det inngås avtaler med de store leverandørene av programvare, musikk og ebøker.

Digitaliseringa er ingen trussel. Tallene viser at norske musikere tjener mer penger enn for 10 år siden.

Read Full Post »

>

I debatten om ebøker sier Ivar Tronsmo i dagens Klassekampen at om eboka skal bli en suksess må de store forlagene ta knekken på bokhandlerkjedene som de eier. Erfaringen fra bibliotekene viser at sjøl om bruken av digitale ressurser stiger kraftig, så reduseres bruken av bøker forholdsvis moderat. Likevel er det åpenbart rett at eboka innebærer en trussel for bokhandlene.

Det omdiskuterte momsfritaket på papirbøker kan på mange måter betraktes som en støtte til bokhandlerne. Det kan være gode grunner til det: Det har hatt kulturpolitisk betydning at vi har et nett av bokhandlere der folk kan se bøkene og ikke minst få veiledning av personale som ofte har stor kunnskap om litteratur. Men samtidig bør vi kunne diskutere om det er framtidsretta å sementere et så ressurskrevende distribusjonsapparat. Om vi må innse at bokhandlerne vil oppleve det samme som platebutikkene og reisebyråene. Kanskje har vi også dårlig tid, hvis norske forlag ikke kommer på banen med ebøker før brukerne har vent seg til å kjøpe fra utenlandske leverandører.

I en historisk utvikling er det slik at produktivitetsveksten i landbruket åpnet for produksjon av industrivarer. Økt effektivitet i industriproduksjon førte til vekst i service og varehandel. Nå står varehandelen foran en periode med stor produktivitetsvekst som kan frigjøre ressurser og mennesker til for eksempel å jobbe med kultur og ikke minst oppgaver innen helse og omsorg. Et eksempel er platebutikkene som må vike plass for kjøp av musikk på nettet. Et annet eksempel ser vi når butikker som Ikea innfører selvbetjening ved at kunden selv leser av strekkodene på varene og betaler med kort uten noe kassepersonale. Sjøl om dette er krevende overganger for mange, så mener jeg at at vi ikke skal knuse maskinene, men hilse dem velkommen. De bidrar til produktivitetsveksten som skal kunne brukes til å videreutvikle velferdsstaten og betale et godt helsevesen og gode pensjoner i framtida. Derfor er det også så viktig å kutte det såkalte Skatteløftet, som innebærer en enorm privatisering ved at produktivitetsgevinsten ikke skal kunne brukes i fellesskap, men bare kunne brukes av den enkelte til å kjøpe de tjenestene vi bedre og mer effektivt kan løse felles.

Fagbibliotekene har kommet lenger i sin omlegging enn de norske forlagene . Om vi hadde satt oss på baken og nektet å kjøpe digitale ressurser før de ble momsfrie, så hadde vi vært irrelevante for mange av våre brukere i dag. Derfor er det all grunn til å advare forlagene mot et slikt forsøk på utpressingspolitikk som til syvende og sist vil ramme dem selv. Musikkbransjen har krevd å få like betingelser med utenlandske konkurrenter – det vil si å få på plass en avtale der det kreves moms også fra utenlandske leverandører. Finansdepartementet får forhåpentligvis på plass et slikt regelverk fra høsten av – og jeg antar at det også vil omfatte utenlandske ebøker som i dag er momspliktige, men hvor det i dag ikke finnes noe apparat for å kreve inn moms fra vanlige forbrukere.

Bildet er fra Munken Bokkafe, en bokhandel som ikke eksisterer lenger

Read Full Post »

>
I dag har Stortinget diskutert representantforslaget fra FrP om momsfritak på ebøker. Nedafor følger innlegget mitt. Det er viktig å få fram til streamingtjenesten Wimp og andre at vi trulig får på plass en likebehandling mellom norske og utenlandske digitale tjenester og varer til norsk forbrukere, i løpet av høsten. Likebehandling i form av at det blir moms også på utenlandske tjenester. Så får vi også diskutere øremerka tiltak kontra generelle tiltak som nullmoms.

Norge er et lite språksamfunn og norske forfattere skriver for et forholdsvis lite publikum. Ut fra kulturpolitiske hensyn er det viktig å legge til rette for at norske forfattere kan leve av å skrive, og at publikum velger å lese bøkene deres. Derfor ble momsfritaket på papirbøker innført – for å gi norsk litteratur en fordel i forhold til utenlandske bøker. Det har virket. Tiltaket innebærer en subsidiering på ca 1,5 milliarder. Det er vel verdt å bruke så mye penger på norsk litteratur. Jeg skjønner bokhandlerne og forleggerne som er bekymret for om noen vil ta fra dem disse pengene, hvis vi starter en debatt om pengene kan brukes annerledes, men jeg tror likevel vi trenger en slik debatt. Ikke for å spare penger for staten, men for bedre å kunne fremme norsk litteratur. Det bør ikke gjøres endringer i dagens momsfritak uten at vi har på plass andre virkemidler. Men det er verdt å tenke over for eksempel at dag går for eksempel nesten en tredjedel av momsfritaket på papirbøker til å subsidiere bøker på utenlandsk språk – og det er mer hva alle innkjøpsordningene på litteratur og musikkområdet koster.

Innkjøpsordningene omfatter skjønnlitteratur, barnebøker og har de seinere åra blitt utvida til å dekke noe sakprosa og oversatt skjønnlitteratur. I år er det også bevilget penger til å lage en infrastruktur for å kunne utvide ordninga til å omfatte en liten satsing digitale bøker – en satsing som bør utvides.

Det er ikke noe nytt med moms på ebøker. Den har vært i flere år, også da dagens opposisjon styrte. Kulturfeltet har vært for å utvide momsfritaket, finansdepartementet har vært i mot. Dette har vært en fastlåst situasjon i mange år som vi bør komme oss ut av. At Stortinget avviser dette forslaget fra FrP vil ikke bety slutten på debatten om moms på ebøker, like lite som det betød begynnelsen på debatten.

Men det ville være en fordel om vi kunne få en konstruktiv debatt om avgrensinger av hva som er en ebok, og at denne debatten kunne skje innafor en forståelse av at vi snakker om bruk av fellesskapets midler der en krone i tapt inntekt i Finansdepartementets budsjett ikke er mindre verdt enn en krone i utgift på Kulturdepartements budsjett. Vil det være riktig å gå inn for momsfritak på ebøker hvis prisen samla blir høyere enn hva vi i dag bruker på hele bibliotekvesenet?

Vi trenger å utrede en rekke tiltak, også effekten av en eventuell flat kulturmoms som kunne være bredere enn et totalt fritak.

Det er ikke vanskelig å bli enige om at det er åndsverket det er behov for å støtte. Men er det åndsverket i form av det skrevne ord – eller er det åndsverket i form av ytring? Vi ser nå en sammensmelting av sjangre der oppfattingen av hva som er en bok endres: Vi får ikke bare bøker med bilder, men også med levende bilder – film. Vi får lyd og interaktivitet. Vi får grensedragninger mot film og musikk og dataspill. Skal vi diskutere en annen momsordning for ebøker enn dagens, må vi velge en løsning som har bærekraft for teknologisk utvikling i noen år.

Slik er det ikke med forslaget fra FrP som definerer eboka som en digital utgave av en papirbok. Det vil bety at svært mye faller utenom slik som for eksempel Store Norske leksikon eller andre kunnskaps- og kulturkilder som ikke vil bli publisert på papir.

Et synspunkt jeg har møtt er at dagens momsfritak på papirbøker er en generell bransjestøtte som setter forlagene og bokhandlene i stand til også å utgi annet enn bestselgere. Momsfritaket på bøker blir slik et bidrag fra staten i et samarbeid der statens byr på momsfritak mot at forleggere og bokhandlere tar kulturpolitiske hensyn. Det blir lett et argument for status quo. Problemet er at dagens ordning ikke stimulerer til utvikling av digitale tilbud.

Det er viktig at ikke markedet for digitale kunnskaps- og kulturkilder overlates til engelskspråklige forlag hvor ebøker i dag i praksis er momsfrie fordi det ikke finnes noe system for å kreve inn moms. Jeg hadde nylig et møte med de som står bak det norskutviklede musikk-streamingsystemet WiMP som kan bli en viktig konkurrent til Itunes og Spotify. De kunne gjerne betale 30 % moms, sa de, om konkurrentene gjorde det samme.

Derfor haster det med å innføre å innføre avgiftsplikt for leveranser av digitale produkter fra utlandet til forbrukere i Norge. En slik ordning tvinger seg fram etter som vi får flere varer som krysser grensene som bits og bytes via en kabel og ikke som et fysisk produkt.
Finansdepartementet har trykk på dette og vil forhåpentligvis legge fram forslag i forbindelse med statsbudsjettet. Da vil norske og utenlandske ebøker ha like konkurransevilkår med hensyn til avgifter.

Fra bibliotekene vet vi at bruken av digitale kilder går rett til værs, men uten en tilsvarende nedgang i bruk av papirbøker. Det er det samme som vi har sett for telefonbruk, tellerskrittene er blitt billigere og telefonene mer tilgjengelige, men de fleste av oss bruker i dag mer penger på telefon enn vi gjorde da telefonen var stor og grå og hadde skive og satt fast i veggen. Vi står overfor store endringer i produksjon, salg og bruk av åndsverk. Samtidig er det større behov enn noen gang for å beskytte norsk språk og litteratur. Det må gjøres på en gjennomtenkt måte. Jeg oppfordrer bransjen til å delta i en konstruktiv debatt om hvordan vi skal sikre norsk språk og litteratur i en digital verden. Dette er problemstillinger som både Kulturdepartementet og Finansdepartementet må ta med seg inn i sitt arbeid.

Når det gjelder aviser så venter vi på medieutvalgets utredning. Også her er det viktig å få en innretning på avgiftene som ikke i realiteten blir en støtte til papiravisene, men som også fremmer ny teknologi.

Read Full Post »

>
I går hadde Stortinget høring om momsfritak på ebøker. FrPs Ib Thomsen har fremmet et helt bakstreversk forslag. Hans definisjon på ebøker er så snever at den er helt ubrukelig: Nemlig en digital parallellutgave av en papirbok. Det betyr at man snart vil måtte trykke papirbøker for å få momsfritak på den digitale utgaven. Hva med alle andre digitale formater – læreverk på nettet, digitale kunnskapskilder og tidsskriftsartikler osv? Skal momsfritaket gjelder bare for de nye produktene som nå skal selges for bruk på lesebrett – eller for alle digitale kunnskapskilder?

I den nære framtida vil vi se genrer smelter sammen: Mens papirbøker kan ha bilder, vil vi se at digitale bøker også vil inneholde film og lyd. Hvor går skillet mellom hva som skal ha momsfritak og ikke?

Begrunnelsen for at momsfritaket for bøker ble innført i sin tid, var å beskytte norsk språk og litteratur. Momsfritaket koster 1,5 milliarder. Nesten en tredjedel går til å støtte utenlandske bøker på utenlandske språk fordi de er på papir. Deretter går mye til å støtte bestselgerlitteratur – ofte oversatt – uten stor kulturell verdi. Momsfritaket reduserer muligens prisen på bøker i Norge, men betyr også at det går mest støtte til det som selges mest.

Ved siden av momsfritaket har vi Innkjøpsordninga. 1000 eks. av alle norske skjønnlitterære bøker pluss noen oversatte og faglitterære, blir hvert år kjøpt inn og fordelt til bibliotekene. Dette er et virkemiddel som fremmer utgivelsen av bøker på norsk språk av norske forfattere! La oss få en innkjøpsordning for digitale bøker!

Jeg er enig med dem som krever likebehandling av analog og digital kunnskap. Samtidig må vi få en definisjon på hva som er en ebok, som er så brei som mulig. Da er løsninga å innføre kulturnoms på for eksempel 8 % på utgivelser på papir, bøker til lesebrett, digitale kunnskapskilder på nett osv. Dette kan kombineres med andre målretta tiltak for å fremme norsk litteratur som Innkjøpsordning for digitale bøker, økt støtte til oversettelser av kvalitetslitteratur, forfatterstipender osv.

På høringa i Stortinget i går framsto forleggerne, bokhandlerne og forfatterne med liten evne til å tenke nytt. De ber om mer kake så lenge den er gratis, men er ikke villig til å prioritere.

Jeg spurte IKT-Norge om de rett og slett kunne tenke seg moms på papirbøker og nullsats på digitale kilder! Ja, det ville de gå for, på samme måte som vi avgiftsbelegger store og forurensende biler og gir avgiftslettelser til miljøvennlige kjøretøy.

Mest avslørende var Mediebedriftenes landsforening som tok til orde for momsfritak på PDF-utgaver av papiraviser! Vi ser at publikum i stor grad finner seg til rette med digitale aviser og svikter papiravisene. Momsfritak på pdf-aviser er først og fremst en støtte til at folk fortsatt skal abonnere på papiravisene! Avisene og det avislesende publikum ligger bare noen få år foran det boklesende publikum, trur jeg.

Read Full Post »

Older Posts »