Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Miljø’ Category

Slagentangen raffineri. Nå blir det slutt på å produsere olje og bensinprodukter. SV har foreslått å produsere rein energi med vindmøller i stedet for piper, det faller Maren Njøs Kurdal fra Rødt tungt for brystet. (Foto: NRK)

På slutten av 1800-tallet ble utenlandske selskaper oppmerksomme på hvilken verdi som lå i mulig kraftproduksjon i norske elver og fossefall. Mange private selskaper kjøpte opp rettigheter for en slikk og ingenting. Så kom politikerne på banen med å stille krav for at vannkraftressursene skulle komme hele folket til gode. Slik ble det moderne Norge bygd og industrialisert.

Nå står vi overfor den neste store utfordringen.  Å sørge for å kutte alle CO2-utslipp helt i løpet av få år.  Det vil ikke gå om man er like ambisjonsløs som det Rødt Maren Njøs Kurdal gir uttrykk for i sitt innlegg i TB 5. mai. Det er umulig å styrke kapitalen som står bak vindkraftutbygging, derfor må vi heller si nei til all vindenergi, mener hun, – til forskjell fra politikerne som for hundre år siden sørget for å få nasjonal kontroll med vannkrafta. Og som SV krever i dag.

Under halvparten av energibruken i Norge er fornybar. Vi er avhengig av olje og gassprodukter i hverdagen vår, i industrien og i økonomien. SV mener det er mulig å gjennomføre en ny grønn omstilling der industrien, samferdsel og hverdagsliv blir utslippsfritt. Men det vil kreve mye rein energi. Vi er enige med Rødt om at potensialet er stort gjennom energiøkonomisering, men det vil ikke være nok. Det er et potensiale i å modernisere eksisterende vannkraftverk, men heller ikke det er nok. Dessverre er det slik at det som lanseres som opprusting av vannkraft først og fremst handler om å legge mer vann i rør. Derfor må vi også bygge ut flytende havvind, men det vil heller ikke være nok og ikke komme tidsnok. Derfor sier vi at må kunne vurdere om kommuner eventuelt måtte ønske å få bygget ut vindkraft der det ellers er tatt hensyn til natur og miljø. I tillegg må vi bygge ut bioenergi og solenergi som har et stort potensiale.

SV har ikke gitt opp å styre energibruken til folkets beste. Vi har store ambisjoner om at inntektene fra utnytting av naturressurser som vind skal komme folket til gode, og at folk lokalt skal ha mulighet til å si nei til vindkraftutbygging. Vi sier nei til storstilte vindparker, men mener at vi må kunne vurdere å bruke allerede industrialiserte områder som Esso Slagentangen og næringsparken på Rygg til produksjon av rein energi.

Ødeleggelsen av naturmangfold er et stort problem. Det skyldes to forhold: Klimaendringer og utbygging i uberørt natur. Vi løser ikke det ene uten å løse det andre. Dette har vi ambisjoner om, dessverre ser det ut til at Rødt har hivd inn håndkleet.

Read Full Post »

Foto: Havforsningsinstituttet

Av Grete Wold, 1. kandidat til Stortinget for SV i Vestfold og Lars Egeland, miljøpolitisk leder i Vestfold og Telemark SV

Regjeringa har lansert sin tiltaksplan for å bedre miljøforholdene i Oslofjorden. Planen ble presentert i Tønsbergs Blad under overskriften «slik vil Lene og Carl redde miljøet i Oslofjorden». Kanskje de burde vært litt beskjemmet over at det har tatt så lang tid før planen kom, og at den ikke er mer forpliktende?

I intervjuet peker Lene Westgaard Halle  på at torskefisket i Oslofjorden og indre Skagerrak måtte forbys i 2019 fordi bestanden var kritisk truet.  Likevel stemte Halle i 2018 mot SVs forslag i Stortinget om å be regjeringen raskt sette i gang tiltak for å redde kysttorsken. Carl Erik Grimstad forteller at «allerede da han kom på Stortinget som nyvalgt representant høsten 2017 tok han til orde for en helhetlig plan for arbeidet med miljøproblematikken i Oslofjorden». AP, SV, MDG ville mer: Vi ville ha en mer omfattende forvaltningsplan for å restaurere miljøet i fjorden.

Grimstad fikk det som han ville: Regjeringa ble bare pålagt å lage en enklere tiltaksplan. Likevel skulle det ta tid. Opprinnelig lovte miljøminister Elvestuen at planen skulle komme før sommeren 2020. Den 24. mars i år maste SVs Arne Nævra igjen på miljøministeren i Stortingets spørretime: «Den helhetlige planen for Oslofjorden har stadig blitt utsatt i forhold til det som er blitt lovet, både av sittende og tidligere statsråd. Det har straks gått tre år siden regjeringa fikk en enstemmig bestilling fra Stortinget. Helt nylig har også Havforskningsinstituttet kommet med en rapport om fjordens dårlige forfatning og forslag til grep for økosystemene», sa Nævra. Det var altså på tide at planen kom.

Å redde livet i Oslofjorden var en av hovedsakene for Vestfold SV i stortingsvalgkampen for 4 år siden. Vi tok initiativ til et samarbeid mellom SV-kandidatene i fylkene rundt Oslofjorden om et felles forslag om å redde kysttorsken. Dette forslaget ble fremmet for Stortinget i 2018. Regjeringa bes å legge fram forslag om å redde kysttorsken, med utgangspunkt i forslag fremmet fra Havforskningsinstituttet. Dette innebar forslag som å forby all fiske med faste eller stående redskaper, bare fiske med stang eller snøre skulle tillates og fanget torsk skulle slippes ut. I tillegg innebar det et forbud mot bunntråling.

Sjøl om regjeringspartiene sa nei til dette forslaget, ble regjeringa tvunget til å innføre forbud mot torskefiske i 2019. Forbud mot bunntråling er imidlertid ennå ikke innført. I den lanserte tiltaksplanen er et av tiltakene kun å «Vurdere nærmere regulering av trålaktivitet». Vi tror i likhet med miljøorganisasjonene som har uttalt seg om planen, at vi ikke kommer unna forbud mot trålfiske av reker.

Hvorfor er det viktig å ta vare på torsken? Den er ikke bare sunn mat. Hvis vi tar vare på den og bygger opp bestanden kan det gi varige arbeidsplasser og ikke minst mye gode fritidsaktiviteter for de mange hobbyfiskerne langs fjorden. Men det viktigste er at torsken  er livsviktig for livet i fjorden. Den er det store rovdyret som holder de andre i balanse, så ingen overspiser de sårbare artene i Oslofjorden.

Forsvinner torsken, får det konsekvenser for hele næringskjeden av fisk, og hele økosystemet kan endres. Da dør fjorden. Det er det som holder på å skje.

SV mener at vi trenger en fullgod restaureringsplan for Oslofjorden. Den bør bygge på en forvaltningsplan for fjorden som legges fram som en stortingsmelding, slik det gjøres for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. Det trengs mer enn gode intensjoner for å stoppe avrenning og utslipp til fjorden. Det er nødvendig å innføre restriksjoner i høstpløying langs fjord og vassdrag. Kommunenes arbeid med å sikre vannkvaliteten i vassdrag som fører til fjorden, går for sakte. Etter SVs mening bør tilskuddene gjennom regionalt miljøprogram styrkes bl.a. for fangvekster som binder karbon til jorda og hindrer avrenning. 

Read Full Post »

De rike har kjøpt sine elbiler, nå er det vanlige folk som kjøper rimeligere modeller. Da mener FrP og Høyre at det er på tide å avvikle avgiftsfordelene.

Bildet: Jeg var med å kjempe for avgiftsfritak for elbil da vi fikk det siste klimaforliket på Stortinget. Her feirer vi sammen med elbilforeningen foran Stortinget.

I løpet av ti år skal Norge halvere sine klimautslipp i forhold til 1990. Vestfold og Telemark er hakket mer ambisiøse med målet om 60% reduksjon. I vår region utgjør utslipp fra veitrafikken 13% av totale utslipp. De økte fra 2017 til 2018. For Norge var den totale økninga 2,8 % og er nå 26% høyere enn 1990-nivået. Det er altså ingen grunn til å lene seg tilbake og være fornøyd med utslippene fra trafikken.

De siste årene har statens inntekter fra bilavgifter blitt kraftig redusert. Reduksjonen i perioden 2007 til 2019 var fra 72 milliarder til 47 milliarder. Det er særlig inntektene fra engangsavgifta, altså avgift ved kjøp av ny bil, som har gått ned. Mange tror at det skyldes at det ikke er engangsavgift på el-biler. Det er imidlertid ikke riktig. Nedgangen i engangsavgift for bensin og dieselbiler har kostet staten tre ganger så mye som fritaket for elbiler.

Årsaken til dette er at engangsavgiften for biler med lave utslipp er satt ned. Det har betydd at biler med lave utslipp har blitt veldig mye billigere. Sammen med nullavgift på elbiler har det ført til at gjennomsnittlig utslipp pr kjørte kilometer med bil, har gått kraftig ned. Det er bra. Men det holder ikke når antallet kjørte kilometere har spist opp effekten, slik at vi har langt igjen for å nå målene om utslippskutt.

Stortinget har vedtatt at det er et mål at det bare skal selges nullutslippsbiler fra 2025. I dag er ca halvparten av bilene som selges nullutslippsbiler, hovedsakelig elbiler. Det har ikke økt vesentlig de siste par årene. Det må altså sterkere lut til om vi skal nå målet om at 100% av bilkjøperne frivillig vil foretrekke en elbil.

Er det ikke urettferdig at noen slipper avgifter?

Eierne av bensin og dieselbiler kan oppleve det som urettferdig at elbil-eierne slipper engangsavgift, bompenger osv. Da må vi altså huske på at det er de nye eierne av drivstoffgjerrige bensin og dieselbiler som har stukket av med mest avgiftslettelse. Men det viktigste spørsmålet er hva man skulle gjøre for å nå klimamålene hvis man ikke skulle gi avgiftslettelse til elbiler? Sjøl om det ikke er nok, har økningen i antall elbiler som kjører utslippsfritt bidratt sterkt til at utslippene ikke har økt mer enn de har gjort. Hadde vi ikke hatt elbilene hadde vi måttet legge enormt mye avgifter på fossilbilene for å redusere bilkjøringa. Derfor kan enhver som kjører fossilbil glede seg over alle som kjører elbil og som derfor bidrar til at samla utslipp fra bilparken blir mindre enn det ellers ville vært.

Men elbilen må vel også betale for å bruke veiene?

Elbiler sliter også på veiene. Det er derfor ikke urimelig at det legges mer avgift på elbiler. Men skal vi nå målene om utslippskutt må man sørge for at elbilene fortsatt blir attraktive å kjøpe og bruke, hvis man øker elbilavgiftene. Det betyr at man tvinges til å øke avgifter på fossilbiler enda mer. Det vil kunne oppleves enda mer urettferdig av fossilbileierne.

Fra blyholdig til blyfri bensin

Mange eldre bilførere vil huske innføringen av blyfri bensin. Den blyfrie bensinen var billigere enn den blyholdige, fordi man ønsket at folk skulle velge den mest miljøvennlige bensinen. Ettersom bilparken ble byttet ut ble tilbudet om blyholdig bensin bare noe som gjaldt noen få biler. Nå er det helt borte. Dermed er også diskusjonen om prisforskjell irrelevant. Slik må vi også tenke når det gjelder utslippsfrie biler. Men i dag er bare ca 7% av bilparken i Vestfold og Telemark nullutslippsbiler. De er konsentrert i byområder. I dag er Sandefjord et av de områdene i landet der det selges mest elbiler, mens de er sjeldnere på landet.  Vi har altså fortsatt en vesentlig jobb for å gjøre nullutslippsbiler mer attraktive. Det betyr at vi i hvertfall må holde på dagens avgiftsforskjell mellom fossil- og nullutslippebiler – i tillegg til at vi må bygge ut hurtiglade-infrastruktur slik at elbiler blir like lett å bruke i hele Vestfold og telemark.

Read Full Post »

Hywind_havvindmølleKorona-krisen har utløst en enorm handlekraft hos politikerne. Ikke bare i form av statlige restriksjoner og begrensninger som man ikke ville tro at noen konservativ regjering ville kunne gjennomføre. Men også i form av en politisk vilje til å bruke offentlige penger til store redningspakker for næringslivet.

Om det i mange år ellers har vært umulig å få politiske flertall for tiltaket for klimaet, er det et paradoks at koronakrisen har ført til store kutt i klimagassutslipp. Nedstengningen av samfunnet har ført til at mange butikker har stengt. Forbruket av varer har gått ned. Om det har hatt store konsekvenser for butikkeiere og butikkansatte, har vi vanlige forbrukere klart oss ganske godt med færre varer.

Koronakrisen er på ingen måte over. Smitten kan fortsatt øke. Likevel begynner nå diskusjonen om hva vi gjør etter krisen. Linda Hofstad Helleland som er leder av Høyres programkomite varsler at den økonomiske nedgangen gjør at vi i framtida må ta mindre hensyn til klima og miljø.

Er det slik at vi i mange år har hatt som politikk å redusere bruken av bil og fly for klimaets skyld, men når korona-krisen kommer skal vi bruke milliarder på å sørge for at folk flyr og kjører bil som aldri før når krisen er over? Eller skal vi se at korona-krisen faktisk er en mulighet for klimaet? Påstanden er ikke min, det er overskriften på et innslag på tirsdag i den tyske Dagsrevyen som rapporterer om Angela Merkels tale på en digital klimakonferanse for miljøministre fra hele verden samme dag. I motsetning til Helleland sier Merkel at det ikke er forbruk å investere i klimatiltak, det er investeringer i framtida. Det blir mange viktige debatter om fordeling i tida som kommer, sier Merkel, desto viktigere er det vi i vår motkonjunkturpolitikk har et fast blikk på klimatiltak.

Vi skal tilbake til normalen, sier mange. Vi ønsker oss tilbake til en tid der vi kan besøke hverandre, klemme hverandre, ha barnebarn på besøk. Men det må bli en ny normal. Vi kan ikke gå tilbake til den gamle normaltilstanden der klimagassutslippene gikk i retning av at jorda blir ubeboelig. Vi kan ikke ønske oss tilbake til en normal der forbruket av verdens ressurser var langt over tålegrensa. Langt mindre kan vi ønske oss tilbake til en politisk virkelighet der også beskjedne tiltak mot klima- og miljø-ødeleggelse, skal vike for ny økonomisk vekst på bekostning av kloden.

Men folk skal ha jobb. Næringslivet skal i gang igjen. Derfor har SV kjempet for at Stortingets krisepakker skulle benyttes som en mulighet til å omstille industrien raskere enn tidligere planlagt. Krisepakkene som er vedtatt burde i større grad bidra som intensiv til dette. Når oljeprisene har rast fordi færre kjører bil, ligger ikke framtida i å stimulere oljeindustrien, men å stimulere olje- og verkstedindustri til bygginga av havvindmøller, nullutslippsskip, fullskala karbonrenseanlegg osv.
Vi bør også bruke avgiftspolitikken og støtteordningene for næringslivet til å støtte omstilling til mindre forbruk av fornybare ressurser og klimautslipp, til mer miljøvennlig virksomhet.

Nedstengningen i samfunnet har frigitt mye innovative krefter. Digitaliseringa av samfunnet har gjort et hopp. Dette må vi ta vare på etter krisen. Omstilling etter kriser er ikke noe nytt. Sjøl har jeg vært på besøk i industriparken i Mo i Rana som nå har flere enn jernverket som ble nedlagt. Det er bærekraftige arbeidsplasser der avfall blir til nye produkter. Innføringa av el-biler i Norge er et eksempel på vellykket en politisk styrt omstilling.

Per nå ser det ut til at Norge skal komme gjennom korona-krisen bedre enn mange andre land. Det skyldes at vi har en velferdsstat og et godt utbygd helsevesen. Selvfølgelig skyldes det også at vi har hatt store inntekter fra olja som i dag er plassert i et oljefond som det offentlige eier. Slikt sett er krisa vi nå er oppe i, en seier for en stor offentlig sektor og en politikk der det offentlige tar ansvar for å regulere. Under korona-krisen er det ingen statsråder som har snakka om ytterligere de-regulering og frislipp, privatisering og nedbygging av offentlig sektor. Vi bør sørge for at vi har politikere som heller ikke kjemper for privatisering og nedbygging av velferdsstaten etter korona-krisen.

Vi kan lære av krisen på mange plan. Et av dem er at vi har muligheter til å løse problemer felles om vi bare synes de er alvorlige nok. Slik som klima-krisen.

Read Full Post »

 

Av Arne Nævra, stortingsrepresentant for SV i Buskerud, og Lars Egeland, miljøpolitisk leder i Vestfold SVnævra egeland

 

Det er ingen nyhet at kysttorsken i Oslofjorden er truet. Havforskningsinstituttet har advart i mange år. Også yrkesfiskere og fritidsfiskere har sett utviklingen: Å få torsk på kroken innenfor lovlig fangststørrelse er blitt en sjeldenhet. Likevel er det ikke blitt gjennomført vesentlige vernetiltak. I valgkampen gikk SV ut og krevde at noe ble gjort.  18. mars fremmet vi et representantforslag på Stortinget der vi ber regjeringa raskt sette i gang tiltak som bl.a. innebærer et forbud mot faste eller stående redskap nord for fjordlinja Larkollen-Slagentangen.

SV i alle fylkene rundt Oslofjorden står sammen om dette forslaget:  Forslagsstillere er  Arne Nævra fra Buskerud, Nicholas Wilkinson fra Akershus, Kari Elisabeth Kaski fra Oslo, Freddy Andre Øvstegård fra Østfold  samt havforkjemper Torgeir Knag Fylkesnes og SVs miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken.

Under fjorårets havfiske NM utenfor Holmestrand hvor 120 av landets beste fiskere var samlet i to dager, var den tørste torsken på 1,2 kg. Vi står i fare for at hele torskestammen bryter sammen og blir borte fra fjorden for alltid. Dødeligheten på kysttorsken er hele 67 %, det er altså bare hver tredje torsk som blir mer enn et år gammel.

Miljøforholdene i Oslofjorden har endret seg. Vannet er blitt varmere, vi har fått nye arter som kommer inn sørfra. Noen skylder på selene som spiser mye fisk. Det er også mulig at tilføring av nitrogen fra kloakkutslipp, kan bidra til at torsken har problemer. Men det er ingen tvil om at hovedårsaken er overfiske. Skal det være mulig å drive fortsatt fritidsfiske og næringsfiske i Oslofjorden i framtida, må vi bygge opp torskestammen igjen. Det klarer vi ikke uten begrensninger på fisket.

 

Det nytter!

Hummeren har vært truet og det er derfor etablert egne bevaringsområder for hummer. I disse områdene har det også blitt mere større torsk. Mengden fisk i gytemoden alder også har økt år for år.

Forbud mot faste redskaper (garn, ruser, teiner) utenfor forskningsstasjonen Flødevigen, i forbindelse med opprettelse av et bevaringsområde for hummer i 2006, førte også til en lokal restaureringseffekt med bestandsøkning for torsk og økning i gjennomsnittsstørrelse.

Dette vil SV gjøre

I forslaget peker vi på tiltak foreslått av Havforskningsinstituttet:

–              Kartlagte gyteområder må fredes mot alt fiske.

–              Forbud mot faste eller stående redskap i fjorden nord for en linje Larkollen-Holmestrand. Her skal det bare være tillatt å fiske med stang eller snøre, og fanget torsk skal slippes ut igjen.

–              All bunntråling forbys.

 

Den store tragedien for kysttorsken er at i stedet for å innføre tiltak, har det bare kommet stadig flere utredninger – selv om vi vet nok til å handle. Men det er viktig å følge med om tiltakene virker – og om de er tilstrekkelige. Derfor ber SV om at tiltakene evalueres etter 5 år, og at resultatet igjen forelegges Stortinget.

 

 

Read Full Post »

28_nyh_thor_kamfjord_side_1

Uten statlig engasjement ville vi ikke hatt industrielle motorer som Norsk Hydro, Statoil eller Telenor. Men den tida da staten satset på nye næringer er tydeligvis over. Nå skal staten begrense seg til «generelle tiltak for å legge forholdene til rette for næringslivet». Det er det som heter næringsnøytralitet. Til tross for at Staten eier en stor del av aksjene på Oslo Børs skal den holde seg unna i å gå inn med kapital i det som kan bli soloppgangsnæringer.

En som er fortvila over dette er Thor Gullik Kamfjord i Sandefjord. Han har solid industriell bakgrunn fra Kongsberg Automotive, Norcontrol og fra forsvaret. Gjennom mange år – og med også offentlig støtte – har han utviklet EASL – en flytende væske som er sentral i utviklingen av en helt nye type flatskjermer. Utsagnet i overskriften er Kamfjords.

Jeg har tilbrakt en formiddag med Kamfjord for å prøve å forstå produktet. Væsken EASL flyter mellom to tynne glassplater. Ved hjelp av elektronikk kan væsken danne bilder. Forskjellen til vanlige flatskjermer fra Samsung eller LG, er at disse flatskjermene ikke slipper gjennom lys. Problemet med det er at du må tilføre lys, spesielt mye om de skal kunne brukes ute i dagslys. Kamfjords produkt krever bare energi når bildet skal endres. I praksis betyr det at en 4m2 stor informasjonstavle som brukes av Vegvesenet for å fortelle hvor lang tid det tar å kjøre til Tønsberg, bruker energi for 5000 kr pr år i tillegg til at skjermen koster en million. Kamfjords skjerm krever bare energi når teksten skal oppdateres, hvis det skjer to ganger om dagen vil det kreve energi tilsvarende 50 kw/t pr år. Mens den første flatskjermen krever 67 prosesstrinn i produksjonen, er Kamfjords skjerm mye enklere å produsere.

Kamfjords skjerm er ikke egna til å se på TV med. Der skifter bildet kontinuerlig. Men for tekst som ikke skal skiftes så ofte, og der man også vil bruke skjermen i dagslys, er den veldig velegna, slik som f.eks. vegskilt og informasjonstavler. Man kan tenke seg at vanlige vinduer produseres på denne måten, da vil man kunne blende mot sol ved å legge farge på vinduet når det trengs. Eller at et bilvindu blir svart når sentrallåsen settes på – slik at ingen kan se inn i bilen.

Problemet er, sier Kamfjord, at det ikke er noen som vil investere i produksjon. Vi har mange virkemidler for forskning og utvikling. Det betyr at norske skattekroner brukes til å utvikle nye produkter som bare skal selges ut av landet når de er utviklet til produksjon. Slikt blir det ikke framtid av! Det skaper ikke arbeidsplasser og nye norske næringer!

Vi har mistet 30 år på grunn av at alle bare har vært opptatt av å utvikle olje- og gassnæringen. Nå må vi skjønne at vi må lage alternativer til denne næringa, mener Kamfjord. Det er jeg enig med han i. Kamfjords flatskjermer er i tillegg en revolusjon for redusert energibruk – det er en mulig grønn næring.

Jeg mener at Kamfjords utfordring til norske politikere må tas på alvor. Han er ingen politisk radikaler, men han er opptatt av å utvikle næring i Norge. Jeg er enig med han at det ikke er noen grunn til å være redd for statlig eierskap. Staten bør nettopp bidra til utvikling av nye næringer. Vi må finne systemer slik at staten kan bidra, også der private svikter!

(Foto: Thor Gullik Kamfjord bak et eksempel på sitt gjennomsiktige flatskjerm. Foto: Sandefjords Blad)

 

Read Full Post »

kysttorsk

Det er tid for å handle for å redde kysttorsken: Vi må straks opprette en midlertidig maritim vernesone som omfatter hele Oslofjorden og Drammensfjorden nord for Slagentangen/Larkollen der alt fiske forbys, unntatt med snøre og stang. Det innebærer bl.a. forbud mot garnfiske, trål, bunnfiske og lysfiske.

Kysttorsken i Skagerrak er rødlistet med status som nær truet. Særlig svak er bestanden i ytre Oslofjord. I følge Havforskningsinstituttet har fangsten av småtorsk på strekningen Hvaler til Aust Agder falt med 85 prosent i forhold til langtidssnittet. Torsken har betydning som matressurs. Men framfor alt har fritidsfisket betydning for folkehelsa – både psykisk og fysisk, ved at tusener av mennesker bruker fjorden i sin fritid. En undersøkelse fra 2016 konkluderte med at det er 386,000 fritidsfiskere  i Oslofjorden – 94 %  er nordmenn. Nesten halvparten av befolkningen har fisket en eller flere ganger i fjorden!

Gjennom mange år har forskerne advart for faren ved at torskebestanden blir så liten at den kollapser. Erfaringer fra bl.a. Canada viser at når en bestand kommer under en kritisk grense kan den bli for liten til at den kan bygges opp. Erfaringer fra andre steder slik som Florida, viser at hvis man setter inn tiltak i tide, vil fiskestammen ta seg opp igjen – til fordel for alle!

Havforskningsinstituttet mener at fritidsfisket i Oslofjorden utgjør den største belastningen. Hver enkelt fritidsfisker tar selvfølgelig mindre kvanta, men det store antallet fritidsfiskere bekrefter betydningen fisketuren med mulig matauk har for mange mennesker. Men sjøl om mye fisk tas med stang og snøre, utgjør ikke disse redskapene noen fare for flora og fauna i fjorden.

Men også fritidsfiskerne må ta sitt ansvar. Det kan være aktuelt å innføre begrensinger på hvor mye fisk man skal ha lov til å fiske, såkalt bag-limits. Jeg er mer skeptisk til å innføre avgift eller godkjenningsregler for fritidsfiskere. Muligheten til å fiske er en del av allemannsretten og norsk kystkultur, og folk vil føle det som et overgrep om vi må skaffe oss godkjenning for å ta med fiskestanga på tur. Ville det neste bli godkjenning for å plukke bær?

En midlertidig vernesone skal ha som formål å sørge for at torskestammen vokser. Vi har gode erfaringer fra tilsvarende vernesoner for hummer. Det er ikke meningen å innføre et varig vern, tvert imot er formålet å få til bedre fiske i framtida. Vernesonen må følges opp med forskning slik at vi kan få en status for fiskebestanden ved innføringen, og kan følge med i utviklingen. Ikke minst trenger vi mer kunnskap om hva bortfallet av ålegress, tang og tare har å si for torsken. Men vi kan ikke vente på tiltak på disse områdene. Vi må ved å være før var og gjennomføre tiltak nå. Forskningen kan vise om det vil være behov for enda sterkere begrensninger i fisket.

I Øresundområdet er det mye torsk. Der har det vært forbud mot trålfiske i mange år. Prøvefisking etter rekefangst i Troms viste at man fikk 80 kg reker og en bifangst på 14 kg som besto av 2200 torskeyngel. Fra andre steder er nøkkeltallet at for hvert kilo reker man fisker opp, ødelegges 5 kg fisk.

Vi ønsker ikke å komme yrkesfiskerne til livs. Ved å sette vernegrensen ved Slagentangen er det fortsatt muligheter for fiskere fra Hvasser og Hvaler. Men det må være et mål å begrense fiske fra fiskebåter uten tilhørighet i Oslofjorden. Også yrkesfiskerne har interesse av at torskestammen vokser.

Å redde kysttorsken er en viktig miljøsak – og en viktig folkehelsesak. Fjorden og fisken skal være folkets eie – alle vi som bor langs fjorden. Dette er en sak jeg vil følge opp om jeg blir valgt til Stortinget til høsten.

Read Full Post »

regnskog

 

FrP-Høyre-regjeringen har mislyktes med å kutte de norske utslippene av klimagasser i sin stortingsperiode. De skryter nå av å ha kuttet utslippene i 2016. Sannheten er at disse utslippskuttene er dynket i et rekordstort forbruk av palmeolje som ødelegger regnskogen. Beregninger viser at regjeringens palmeoljebruk fører til større utslipp globalt, enn de totale utslippskuttene i Norge for 2016.

 

I dag kom Statistisk sentralbyrå med statistikk klimagassutslippene i Norge for 2016. Tallene viser at utslippene i Norge gikk ned med 500.000 tonn CO2. sammenlignet med 2015. Den rekordstore bruken av palmeoljebasert drivstoff i Norge i fjor, økte utslippene andre steder i verden med mellom 520.000 og 790.000 tonn CO2.

 

Sammenligner man tallene for alle årene som regjeringen har styrt, viser tallene at utslippene ikke har gått ned i Norge heller. 

 

Statistisk sentralbyrå opplyser at biodrivstoff bidro sterkt til nedgangen i utslippene for 2016:

https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-forelopige

 

39 prosent av biodrivstoffet som ble brukt i Norge i 2016 var basert på palmeoljebaserte produkter. Dette ødelegger regnskogen. Biodrivstoff kan produseres på gode og dårlige måter. SV vil kaste ut palmen av biodrivstoff i Norge. Økt etterspørsel av palmeolje til biodrivstoff er en av de viktigste årsakene til fortsatt ødeleggelse av regnskog og torvmyr i Sørøst-Asia. Selv palmeolje som i dag tilfredsstiller EUs bærekrafts-krav, har høyere klimagassutslipp enn fossilt drivstoff. Dette fordi økt etterspørsel i markedet bidrar til ytterligere ekspansjon av palmeoljeplantasjer inn regnskog og myrområder.

 

SV har regnet på klimaeffekten av Høyre-FrP-regjeringens palmeoljebruk. Norge unngår omlag 425.000 tonn CO2 på sitt klimaregnskap som følge av at man bruker regnskog-diesel heller enn vanlig fossil diesel. Det finnes ikke ett sikkert tall for hvilken klimaeffekt palmeoljebaserte produkter har. I vårt regnestykke har vi tatt utgangspunkt i utslippstall fra en rapport publisert fra Miljødirektoratet i 2016. Det palmeoljebaserte drivstoffet vi i fjor brukte i Norge, kan anslås å ha medført økteutslipp globalt på mellom 520 000 og 790 000 tonn CO2 (moderat og verst tenkelig scenario). Utslippsøkningen som Norge sørger for på grunn av sin palmeoljebruk er altså større enn hele nedgangen i utslippene på det norske utslippsregnskapet i 2016. 

 

Read Full Post »

veireno

Nå bør det bli slutt på anbudene. Når Veireno nå slår seg konkurs, bør Vesar i samarbeid med sine eierkommuner, sørge for å ansette egne renovatører.

Veireno som har driftet renovasjonen i Oslo og i Vestfold vil slå seg konkurs. I Oslo overtar kommunen ansvaret. Veireno er et selskap som har hatt sosial dumping som sin forretningsmodell. Det borgerlige styret i Oslo og i Vestfold har i sin iver etter billig renovasjon, sett mellom fingrene på dårlige arbeidsforhold, brudd på arbeidsmiljøloven og f.eks. at selskapet opererer med for tunge biler slik som i Vestfold.

Styret i Vesar har forsvart seg med at de følger Norsk Standard og at de ansatte har tariffavtale. Fra SVs side har vi påpekt at det er Miljøoverenskomsten og ikke Godsavtalen som burde være gjeldende. Et kommunalt eid selskap kan ikke basere seg på import av utenlandske arbeidstakere for å få arbeidet gjort billig. Renovatørene bør ha lønn og rettigheter på linje med kommunalt ansatte, siden de i realiteten jobber for kommunene.

Leder i Vestfold SV, Olav Sanness Vika, sier at SV vil ta opp spørsmålet om selv å drifte renovasjonen i alle Vesars eierkommuner som er Horten, Hof, Holmestrand, Larvik, Nøtterøy, Sandefjord, , Tjøme, Tønsberg, Re og Lardal.

 

Read Full Post »

oslofjorden%201-jpg%20articledisplay

Bør det åpnes for fiskeoppdrett i Oslofjorden? I avisene er det lansert planer som omfatter alt fra et lite visningsanlegg til et større anlegg som vil ta plass som 6-8 fotballbaner. Planene møter motstand fra både naturvernhold og hobbyfiskere. De seinere åra har sjø-ørretfisket i Oslofjordområdet tatt seg opp og vi vet at fiskeoppdrett er en stor trussel mot sjø-ørret og vill-laks. Etter min mening er det likevel nyttig å få en utredning om miljøkonsekvensene av fiskeoppdrett i Oslofjorden.

Gjennom åpne merder har fiskeoppdretterne bidratt til nitrogen-forurensing, spredning av lakselus og fiskesjukdommer samt at rømt oppdrettsfisk utgjør en trussel mot villfisk-stammene. De åpne anleggene har vært den viktigste innvendingen mot oppdrettsnæringen. Derfor har villfisknæringen og miljøbevegelsen stilt krav om lukkede anlegg. De er dyrere, men ny teknologiutvikling og økte fiskepriser gjør at dette blir stadig mer aktuelt. Etter min mening bør man bare gi konsesjon til nye anlegg som har lukkede merder.

At anlegget er lukket betyr at man pumper vann inn og ut. Det betyr at man har muligheten til å rense og samle avfall, samt at man stort sett unngår å få lakselus inn i anleggene ved at man pumper vann fra en dybde der det ikke finnes lus. Jeg tror at oppdrettsnæringens motstand mot lukkede anlegg blant annet har å gjøre med at lukkede anlegg vil redusere norsk oppdrettsnærings store konkurransefortrinn som ligger i ubegrenset frisk vann i reine fjorder. Med lukkede anlegg kan anleggene legges mye nærmere markedene. Klar betingelse for oppdrett i Oslofjorden, må derfor være lukkede anlegg der man ikke bidrar til ytterligere å øke næringsinnholdet i fjorden eller spre smitte og rømminger.

Oslofjorden er en relativ smal fjord i forhold til hvor mye trafikk i form av skip og småbåter. En klar innvending mot oppdrettsanlegg i fjorden, er at det vil legge beslag på om arealer, slik at man risikerer at mer småbåt-trafikk presses ut i skipsleden.

Som en stor fiskeeksportør bidrar Norge med mye mat til verden. Baksiden av denne medaljen er at mye av fisken er produsert med fiskefor importert fra fattige land. Soya-foret ville gitt mer mat om det ble spist av mennesker direkte, og ikke først måtte gå via fisken. Vi er vokst opp med at fisk er sunn fordi den gir oss Omega 3 som vi trenger. Vi blir hva vi spiser. Det gjelder også oppdrettsfisk som inneholder mindre Omega 3 fordi den spiser samme for som kyllinger!  Økologisk er det et problem at Norge importerer stadig større mengder proteiner som bare skal brukes til fiskefor!

Dermed er det interessant at det lanseres et forslag om å bruke stillehavsøsters som for. Stillehavsøsters er en fremmed art som nå brer om seg i Oslofjorden i stadig økende grad. Østersen fortrenger blåskjellene og utgjør dermed en trussel for de fuglene som spiser blåskjell. Slik jeg ser det vil det kunne være en vinn-vinn-situasjon om fiskeoppdrett kunne gi et lokalt marked for å få fjernet stillehavsøstersen! Problemet som må utredes er hvordan man kan få opp østersen på en effektiv måte som ikke samtidig skader havbunnen.

Det er etter min mening gode grunner til å være ytterst skeptisk til fiskeoppdrett i Oslofjorden. Derfor må vi ta den nødvendige tida til å få saken godt utredet. Kan dette gjøres uten fare for villfisken og miljøet, kan det bety viktige arbeidsplasser!

 

Read Full Post »

Older Posts »