Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Miljø’ Category

chernobyl.jpgNatt til 26. april 1986 eksploderte én av de fire reaktorene i atomkraftverket i Tsjernobyl, ti mil nord for Kiev i Ukraina. Eksplosjonen var så voldsom at det 500 tonn tunge reaktorlokket ble blåst opp i luften. 56 mennesker døde som følge av eksplosjonen og av akutte stråleskader i ukene etter ulykken. Det totale antall dødsfallene som følge av ulykken er beregnet til fra 9000 mennesker til over en million som følge av langtidsvirkningene.

Det endelige tallet vil vi aldri få vite. Radioaktivt cesium har en halveringstid på 30 år. Tsjernobylulykken vil i mange år framover fortsette å kreve sine ofre i form av barn født med misdannelser, økte kreftforekomster osv. – og ikke minst redusert livskvalitet. At tallene om dødsfall varierer skyldes ikke minst at det er mange ulike interesser knyttet til vurderinger av konsekvenser av en atomkraftulykke. I Hviterussland – og ved norskegrensa på Kola – er det fortsatt atomkraftverk i virksomhet som har de samme tekniske løsningene som Tsjernobyl-verket. I årene etter ulykken var det ikke tillatt å gi diagnostisere folk som Tsjernobyl-ofre.

Rammet også Norge

Radioactive_fallout_caesium137_after_Chernobyl

Tsjernobyl-ulykken rammet også Norge. Det var fjellene i Oppdal og grenseområdene i Hedmark og Trøndelag som fikk mest radioaktivt nedfall. Så sent som i 2005 ble 15.000 sauer gitt spesielt for å redusere radioaktiviteten i kjøttet. Også i dag får innbyggere i Norge små stråledoser som er relatert til ulykken i Tsjernobyl. Norske myndigheter beregnet selv ca 400 dødsfall som følge av kreft og ca 90 tilfeller av genskader over 50 år (Statens Strålvern m fl 1996) Første året etter ulykken opererte Strålevernet med en maksgrense på 400.000 bq for friske voksne. Året etter ble denne satt ned til 80.000 bq. I Norge kom kjernekraftulykken rett opp i en regjeringskrise der Willoch overlot makta til gro Harlem Brundtland. I ettertid er beredskapen, krisehåndteringa og ikke minst informasjonsarbeidet sterkt kritisert. Jeg var selv en av dem som samlet prøver av sopp, bær og mose og fikk det analysert. Laboratoriet var sjokkert over den høye radioaktiviteten i Vestfolds skoger, som lå langt over det nivået som Strålevernet opererte med. Da viste det seg at Strålvernets tall ikke var total radioaktivitet, men at tallene var justert ved at radioaktivitet fra russiske atombombeprøvesprengninger på 60-tallet var trukket fra.

Seminar på HIOA 26. april

På dagen 30 år etter ulykken arrangerer Læringssenter og bibliotek et møte med øyenvitner til ulykken. Anatolij Gubariev var en av de som først ble sendt inn på atomkraftverket. I dag er han leder for foreningen av de såkalte «likvidatorene» » dvs. en “deltagerne i likvideringen av Tsjernobylulykkens konsekvenser”. Prof. Dr. Irina Garuschewaja ledet i mange år avdelingen for samarbeid med utlandet i stiftelsen «Barn av Tsjernobyl».  På et miniseminar 12-13 i Biblioteket P48 vil Gubariev fortelle om de første kritiske dagene etter ulykken, og Garuschewaja vil fortelle om de langvarige konsekvensene som blant annet etter hennes mening omfatter menneskehandlene med kvinner fra Hviterussland.  Etter den korte presentasjonen, vil det bli åpnet en utstilling med bilder fra Tsjernobyl i biblioteket.

Hemmelig ulykke

Tsjernobylulykken førte til at 200.000 kvadratkilometer jord i Hviterussland og Ukraina ble forurenset og uegna for landbruk – tilsvarende halve Norge. 350.000 mennesker ble evakuert. Nyheten om ulykken kom først ut 28. april da man målte ekstrem høy radioaktivitet i Sverige og først trodde at det var utslipp fra det svenske Forsmark-verket. På samme måte ble omfanget av ulykken holdt skjult for befolkningen i Ukraina og Hviterussland. Det var forbudt å problematisere følgene av en reaktorulykke: “Nyheter om at personalet ble eksponert for stråling ved fjerning av påfølgende skader etter havariet i KKV [kjernekraftverk] Tsjernobyl er en lukket sak. Dette i følge sjefen til Sovjetunionens Helseministeriums tredje hovedavdeling, herr Schulshenko.”(Jaroshinskaja, 1994)

Totalt ble mellom 600 000 til 800 000 mennesker satt til tjeneste på ulykkesstedet i Tsjernobyl. “Det nøyaktige tallet  […] er ikke kjent, da det ikke ble gjort en nøyaktig opptegnelse og personene etter innsatsen rett og slett ble sendt tilbake til sine normale hverdager.”– (Sahm) Hvis de da overlevde..liquidadores-chernobyl-2

Likvidator i Tsjernobyl

Da ulykken skjedde var Anatolij Gubariev 26 år gammel og jobbet på en verktøyfabrikk. Han hadde to års studier bak seg, samt militærtjeneste der han satt i et hemmelig spionasjesenter i Kasakhstan og studerte engelske atomvåpentester. Om de sovjetiske testene fra 49-89 viste han ingen ting.

Fra fjerde mai til sjuende juni 1986 (35 dager) oppholdt Anatolij seg i Tsjernobyl. Etter endt innsats meldte de første helseproblemene seg, som hukommelsestap, og det bare etter to uker. „Da hadde jeg forstått at vi var forbruksmateriale,“ sier Anatolij. Han hadde følelsen av at de som allerede hadde fått får store doser med stråling, skulle „brukes opp“ før nye ble satt i innsats. Det var et selvmordsoppdrag.

Etter at reaktorbrannen var slukket, ble de satt i arbeid med å vaske av hustak. Dette ble oppgitt først i juni da myndighetene innså at ingen kunne flytte tilbake til de evakuerte landsbyene.

Etter dimmitering i juni og to dagers pause hjemme i Kharkov, gikk Anatolij tilbake til sitt normale arbeid. fabrikken igjen til arbeidet sitt. Han var plaget av hodepine og svimmelhet. Det endte med opphold i det radiologiske instituttet i Kharkov. På sykehuset traff  likvidatorene hverandre igjen sammen med innbyggerne fra den evakuerte trettikilometer-sonen. Målingene viste at de tillatte strålingsverdiene var overskredet mer enn 100 ganger.

Først i 1987, da Anatolij måtte på sykehuset for andre gang og en kollega fra reaktorinnsatsen var død, utviklet det seg en bevissthet om sammenhengen mellom reaktorkatastrofen og sykdomsutbruddene. Da het det seg at man skulle inn på sykehus for et opphold på minst 20 dager hver sjette måned.

Myndighetene gjorde forsøk på å innbille folk at sykdommene deres ikke hadde noe å gjøre med Tsjernobyl. De besluttet å danne en organisasjon for „likvidatorer“ som Anatolij er leder for.

 

Barn av Tsjernobyl

«Barn av Tsjernobyl» er en stiftelse som ble etablert i Minsk i Hviterussland av Irina Garuschewaja og hennes mann, prof. Gennadij Gruschewoi . De har bygget opp et internasjonalt nettverk som inntil i dag har muliggjort et rekreasjonsopphold i utlandet for 600 000 barn.. Dette tilbudet eksisterer fortsatt. En effekt av den økologiske og økonomiske katastrofen i området er at mange ønsker seg til Vesten. Det er folk som i dag er rundt 30 år eller yngre som har opplevd strålingsskader, men som ifølge Irina nå opplever nye skader som ikke lar seg reparere: De blir transportert til vestlige land som’menneskelig cargo’ for der å arbeide som prostituerte. Den moderne slavehandelen blomstrer. I dag er kampen for Tsjernobyls barn også en kamp mot menneskehandel og prostitusjon i vestlige land, sier Irina.

 

Referanser:

Jaroshinskaja, A. Verschlussache Tschernobyl. Die geheimen Dokumente aus dem Kreml. Berlin 1994, S. 35.

Larsen, Øivind ; Evensen, Stein A. ; Gradmann, Christoph. Tsjernobylulykken og Norge – katastrofe eller lærepenge? Michael quarterly, 2011, Vol. 8, no. 1, pp.5-18 : ill. Nettutgave: http://michaelquarterly.no/index.php?seks_id=124669&treeRoot=124663&element=Subsek3&a=1

Sahm, A. Liquidatoren – die vergessenen Retter Europas. In: Verlorene Orte. Gebrochene Biographien. Hg. IBB Dortmund/IBB ‘Johannes Rau’, Minsk, o. J., Seite 56.

Statens Strålevern, Landbruksdepartementet og Statens Næringsmiddeltilsyn: Ti år etter Tsjernobyl : følger for matproduksjon og helse . [Oslo] : I samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn, Statens strålevern og Landbruksdepartementet, 1996 . Nettutgave: http://www.nb.no/nbsok/nb/9d0b501fb6c79397a2497df8b70b558b.nbdigital?lang=no#0

 

Wium, P; Lund, E.; Reitan, J.B. Medisinske konsekvenser av Tsjernobylulykken. Tidsskrift for Den norske legeforening, 2007. No 19. http://tidsskriftet.no/article/1596718/

 

 

Read Full Post »

Ulv i miljøklær

ryanair

Det er ikke til å bli sjokkert over at Bjørn Walle som styreleder i Sandefjord lufthavn Torp, er i mot flyseteavgiften. Som han selv skriver i sitt innlegg i Tønsbergs Blad 15.2: «Vi trenger flere passasjerer ikke færre.»

Walle frykter at det blir mindre flytrafikk i Norge med miljøavgiften. Det tror jeg han har rett i. Det er kanskje ikke så gode nyheter for Torp som må tilpasse virksomheten til redusert trafikk. Men det er gode nyheter for miljøet i form av at redusert flytrafikk vil føre til reduserte utslipp.

Det som er sjokkerende med Walles innlegg er frekkheten når han påstår at redusert flytrafikk ikke er et miljøtiltak. Argumentet er enkelt: Flyene som ikke lenger vil fly i Norge, vil fly i utlandet og slippe ut like mye der. Overført til andre områder betyr det at det at vi kan hjelpe andre land til å nå deres miljømål gjennom f.eks. å doble oljeforbruket i Norge, det betyr bare at det blir mindre olje i utlandet. Nordmenn bør øke antallet biler slik at det blir mindre biler til salgs i utlandet. Argumentene hadde vært holdbare om biler, olje og fly hadde vært et lukket marked. Men redusert flytrafikk i Norge vil bety at flyselskapene bestiller noe mindre nye fly som var tenkt til å betjene ekspansjonen i flytrafikk som vi har sett de seinere åra. Walle viser til t flytrafikken er underlagt EUs klimakvoter. Men han nevner ikke at kvotene i dag i praksis er gratis og derfor ikke virker.

Noen av oss husker når de billige flyreisene kom. De ble lansert av sosial-dumping-selskaper som Ryanair, på flyplasser som Torp som ikke behøvde å ta de samme landingsavgiftene som statlige Avinor som skulle betale for opprettholdelsen av et lokalt flynett over hele landet. – Ja nå må vi ta en tur for dette kan jo ikke vare, sa vi til hverandre. Men der tok vi feil, og vi har vent oss til at det dyreste med en utenlandsreise ikke er flybilletten, men reisen til flyplassen.  Den økningen som vi har vent oss til, kan ikke fortsette om vi skal hindre ekstrem oppvarming av jorda.

Vi har hatt seteavgift før i Norge. Den ble fjernet. Da jeg satt i Finanskomiteen for 6 år siden prøvde jeg å foreslå en seteavgift på ny. SV tenkte da at avgiften bare skulle legges på de strekningene der flyet konkurrerer med tog, altså Oslo-Stavanger-Bergen-Trondheim-Bodø. På den annen side utgjør flytrafikken her den overveldende delen av flytrafikk i Norge. Vi ville øremerke avgiften til å betale renter og lån på en storstilt satsing på utbygging av lyntog. Hverken AP eller SP ville den gang gjeninnføre seteavgiften, og det ble heller ingen lyntogsatsing.

Walle har nok rett når han spekulerer i at flyseteavgiften nå blir innført av andre grunner enn bare miljø. Venstre tenkte nok miljø når de foreslo avgiften. Når FrP foreslo å øke den ytterligere tenkte de først og fremst på at de kunne beholde skattelettene til de rike. Den eneste grunnen til at det ble vedtatt var at forslaget kom en sen nattetime underbudsjettforhandlingene. Hadde det vært normal saksbehandling hadde motstanden i næringslivet og i regjeringens eget utredningsapparat, knust forslaget.

For det er ingen tvil om at motstanden mot økte miljøavgifter vil være stor. Når alle nå sier at de er enig i at vi skal ha et grønt skatteskifte, er det utrolig at man tør å argumentere mot denne avgiften som tross alt er ganske beskjeden. Walle skriver det sjøl: «Ingen er mot miljøpolitiske ambisjoner, skriver Walle, men vi er mot denne avgiften som rammer vår næring. Slike argumenter vil vi høre mye av i tida framover. Enhver miljøavgift vil møte motstand i enkelte næringer. Da gjelder det å gjennomskue motstanden, slik vi bør gjennomskue Walles miljøargumentasjon.

Read Full Post »

mdgI  kveld er det blitt klart at det blir fortsatt H/FrP-styre i Tønsberg. Det er Miljøpartiet De Grønne som sørger for at Petter Berg og Bent Moldvær fortsetter i posisjon. Lene Lauritzen Kjølner brøt i forrige bystyreperiode ut av Høyre. Gjorde hun det for å komme tilbake å berge Høyre og FrP under dekke av miljø?

Nasjonalt framstår Miljøpartiet som høye og mørke på miljøets vegne. Hvordan skal de innfri sine valgløfter ved å ikke samarbeide med V og SV, men med FrP?

Valgresultatet i Tønsberg åpnet for en mulighet for en satsing på miljøpolitikk i Tønsberg ved at AP kunne få ordføreren gjennom samarbeid med de tre miljøpartiene SV, Venstre og MDG. Nå bryter MDG ut av det som kunne vært en miljøpolitisk blokk som kunne ha oppnådd mye i forhandlinger med AP.

For SVs del har vi allerede diskutert hvilke politiske krav vi ville stille for å stemme for en AP-ordfører. Det viktigste gjelder det som kommer til å bli den største miljøsaken i distriktet i åra som kommer, nemlig ny veiløsning. AP, SV og MDG har programfesta en at vi ønsker utredet en såkalt østlig forbindelse dvs en parallell Kanalbro. Garanterer nå MDG en politisk ledelse som motarbeider en slik løsning? Som kjent sier FrP og Høyre nei til en østlig forbindelse. Et sentralt krav til en potensiell allianse MDG-V-SV-AP er å slå fast at veiløsning ikke skal føre til kapasitetsøkning for privatbilisme på veiene. Det betyr at en ny bro med to felt, betyr at to felt over Kanalbroa skal bli kollektivfelt. Får MDG FrP med på slike løfter? Betyr MDGs valg at muligheten for en fire-felts motovei over Byfjorden rykker nærmere?

Hva med Bybane? MDG-V-SV kunne stått sammen om kravet om å få utredet en Bybane som en del av et samarbeid med AP. Får MDG til en slik avtale med H og FrP?

Avklaringen om å støtte FrP og H kom raskt. Tønsbergs Blad har skrevet at det er Venstre som var på vippen i Tønsberg. Kanskje var MDG så redd for å miste sin nøkkelrolle at de ikke hadde tid til å snakke med Venstre eller SV. Eller kanskje er det rett som det er sagt at MDGs største redsel var å komme i den miljøpolitiske skyggen av SV og V. MDG liker jo å gi inntrykk av at det er de som er miljøpolitisk mest på offensiven, da passer det seg ikke at SV i realiteten overgår dem. Mange velgere håpet på ny vind i seilene for miljøpolitikken i Tønsberg med et nytt parti. De må føle seg utrolig skuffet i dag. Vi er blokkuavhengige, sier Rasmus Hansson – vi snakker med begge sider og velger den sida der vi får mest miljøpolitikk. Slik er det ikke i Tønsberg, der gikk man rett til miljøverstingene.

Read Full Post »

meatless

I bystyrets møte i morgen vil jeg ta opp en interpellasjon der jeg spør ordfører Petter Berg hvordan han stiller seg til et initiativ om å fremme kampanjen «Meatless monday» også i Tønsberg. Den kan gjøres ved at folk får muligheten til å velge kjøttfrie alternativer når de spiser i kommunens kantiner eller på kommunens institusjoner. Redusert forbruk av kjøtt er både miljøvennlig og sunt.

Her følger interpellasjonen:

Det har det siste året blitt fremmet forslag om Meatless Monday i flere norske byer, resultatet er at vegetarisk mat har blitt gjort tilgjengelig ved siden av kjøtt/fisk hver dag i kommunens kantiner i Oslo og Bergen, mens de i Trondheim i tillegg skal fremme det vegetariske alternativet én dag i uken. Nå fremmes det også sak om dette i Tromsø og Kristiansand.

 

NOAH arbeider gjennom sin vegetarkampanje for å øke bevisstheten rundt fordelene ved å spise mer vegetarisk, for miljø og klima, matsikkerhet, helse og dyr. Vi fremmer deriblant også den internasjonale Meatless Monday-kampanjen, som oppfordrer enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner verden over til å ta det første skrittet mot et sunnere og mer bærekraftig kosthold ved å fremme vegetarisk mat hver mandag (man trenger ikke å fjerne kjøtt fra menyen). Kampanjen er allerede utbredt mange steder i verden, og tusenvis av skoler, universiteter (deriblant Johns Hopkins, Oxford og Yale), spisesteder, sykehus og byer (blant annet Brussel, Gent, Washington D.C., San Fransisco) er med og støtter opp om dette initiativet. NOAH samarbeider med flere universiteter og høyskoler i Norge angående dette, blant andre UiO, BI, UMB og flere høyskoler i Oslo og Akershus som nå fremmer vegetarisk mat i sine kantiner hver mandag. Målet med kampanjen er å få et positivt fokus på vegetarmat og bidra til mer kunnskap om fordelene ved å spise mer vegetarisk, samtidig som utvalget økes og vegetarisk mat blir mer tilgjengelig. Målet er altså ikke at vi alle skal bli vegetarianere, men at vi med fordel kan redusere vårt forbruk av kjøtt.

 

Leder for FNs klimapanel har fastslått at det å spise mindre kjøtt er det mest effektive tiltaket enkeltpersoner kan gjøre for å redusere egne klimagassutslipp – husdyrproduksjon er i dag ansvarlig for minst 1/5 av de globale menneskeskapte klimagassutslippene (dette er mer enn hele transportsektoren til sammen). Til sammenligning gir utslipp av et kilo CO2-ekvivalenter rundt 500 gram protein fra erter og bønner, mens det bare gir 7 gram protein fra storfekjøtt. På grunn av vårt energirike kosthold med mye kjøtt beslaglegger nordmenn i dag halvparten av det dyrkede arealet vi trenger til egen mat i utlandet. Det å spise mindre kjøtt vil også ha en positiv effekt på helsen, forskning viser at et høyt inntak av mettet fett fra animalske produkter er en hovedårsak til de stadig mer utbredte livsstilsykdommene som overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft, og Helsedirektoratet oppfordrer nå nordmenn til å spise mindre kjøtt. Ikke minst vil det begrense antall dyr som må leve sitt liv i stadig mer intensive driftssystemer som setter store begrensninger for dyrevelferd.

 

Hvordan stiller du deg til å fremme forslag for økt satsing på bærekraftig og sunn vegetarisk mat i Tønsberg kommune? Det kan enten gjøres i form av forslaget som ble vedtatt i Oslo og Bergen («Vegetarisk mat skal gjøres tilgjengelig ved siden av kjøtt/fisk hver dag i kommunens kantiner» ) eller at «Kommunen skal fremme vegetarisk mat hver mandag gjennom å støtte Meatless Monday og oppfordre til å velge vegetarisk». Et tilbud om vegetarisk mat bør omfatte både kantiner for de ansatte, og et tilbud på kommunens institusjoner. Det er et enkelt og effektivt tiltak for å vår klimainnsats, samtidig som det er et forebyggende helsetiltak – begge deler er tiltak som har en viktig plass i forslaget til kommuneplan som nå er på høring.

Her kan du lese mer om kampanjen Meatless Monday

 

 

Read Full Post »

martinsen2

Aktivhus i Stokke, tegnet av Gaia arkitekter, 2010

martinsen3

Passivhus som ble vedtatt som standard i Klimameldingen,  er utviklet for lavt energiforbruk. Det er ikke nok for Rolf Jacobsen fra Gaia Arkitekter. Han vil ha Aktivhus som både har lavt energibruken, laget av sunne og fornybare materialer med naturlig ventilasjon. Onsdag 6. november fortalte han om dette på det første møtet i serien Naturlig onsdag som Naturvernforbundet arrangerer den første onsdagen i hver måned, på det nye Litteraturhusbiblioteket i Tønsberg.

Rolf Jakobsen er arkitekt  i Gaia arkitekter på Tjøme.  De har kontor i et hus laget av halm og leire. Men de fleste økohusene han har tegnet er bygd i tre, ofte av firmaet Timber i Tønsberg som kan det å bygge tre-konstruksjoner. De forsøkte for noen år siden å vinne anbudet om å bygge Tønsberg brygge i naturlig trevirke i stedet for trykkimpregnert. Det var SV som hadde fått bystyret med på at brygga skulle lages av miljøvennlige materialer. Dessverre var det likevel bare pris som talte.

Jakobsen har tegnet noen økohus som typehus som er satt over hele landet. De siste åra har han vært spesielt opptatt av prosjektet Økolandsby Hurdal. Her skal det bli over 150 husstander som bor i eneboliger eller to og fire-mannsboliger. Noe av poenget med økohus er at de skal være arealøkonomiske, det er ikke noe mening i å bygge hus med lavt energiforbruk om man bygger de desto større. I Hurdal skal det også være økologisk landbruk og mye fellesskap. Arbeidsplasser er det lite av. Grenda ligger heller ikke akkurat i nærheten av en kollektivtrafikk-trase. Jeg spurte Jakobsen om det blir slik at beboerne kommer til å pendle til Oslo? Da vil vel kanskje noe av vinninga gå opp i spinninga? Jakobsen medga at mange nok ville pendle i bebgynnelsen, men at erfaringene fra økolandsbyer i andre land tydet på at de som slår seg til der samtidig er ressurssterke folk som skaper sine egne arbeidsplasser. Slikt sett kan Økolandsby Hurdal bli en viktig vekstfaktor i kommunen.

Tønsberg er en kommune som venter kraftig befolkningsvekst de neste åra. Det er viktig at veksten skjer på allerede «brukt» jord i bysentrum, både for å hindre at vi beslaglegger Norges beste landsbruksjord som utgjør 70 % av kommunen. Men også for å skape kort avstand til kollektivknutepunkter og annen service for å redusere transportbehovet. Her bør vi kunne lage en Øko-grend! Når vi har ekspertise som gaia Arkitekter i vårt område bør vi  benytte oss av det!

Her finner du mer informasjon om Gaia Arkitekter:

http://www.gaiaarkitekter.no/

Her finner du mer informasjon om økolandsbyen i Hurdal:

http://hurdalecovillage.no

Her har jeg skrevet om Norges første pluss-hus:

https://larsegeland.wordpress.com/2012/09/11/rekkehus-fra-1964-rehabilitert-til-energi-plusshus/

Riksantikvaren har hatt en konferanse om rehabilitering av gamle hus. Der ble det hevdet at gamle hus er like «grønne» som nye, og at det mest miljøvennlige ofte er å bevare det gamle:

https://larsegeland.wordpress.com/2012/09/05/det-gronneste-huset-er-gammelt-like-gront-som-nytt/

Read Full Post »

stein ø

SV har oppnådd sine viktigste seire utafor regjering.  To ganger har vi vært avgjørende for Nei-seier ved folkeavstemningene om EU, takket være oss er det ikke atomvåpen på norsk jord. Barnehageforliket var en seier før vi kom i regjering, regjeringa bare gjennomførte det. Skal vi holde fram en SV-seier i regjeringa er det Lofoten, Vesterålen og Senja som vi fikk stoppet to ganger. Dermed gjorde vi det umulig også for Erna Solberg ikke å verne Lofoten, sa den gamle SV-kjempen da han innledet på et åpent møte i Tønsberg 7. november.

Stein Ørnhøi er 78 år nå, og ville ha en talerstol og holde seg i. – Slik var det i gamle dager. Vi hadde en sjekk-liste før møter. En av dem var talerstol slik at taleren fikk autoritet. Nå er den god å holde seg i. Det andre punktet på sjekklista er å ikke sette ut nok stoler så du må bære inn ekstra. Det gir så god stemning, sa Ørnhøi. Dessverre hadde ikke Vestfold SV ordna talerstol, men heldigvis var det en bardisk som Ørnhøi kunne stå bak. Men vi var nødt til å bære inn ekstra stoler, for det ble fullt hus! Møtets tema var «samarbeid på venstresida», i tillegg til Ørnhøi  hadde vi invitert Ingunn Hjemdal, førstekandidat for Miljøpartiet de Grønne og Ole Markus Mærøe fra Rødt.

Ørnhøi var den første som i et par kronikker tok til orde for sammenslåing av MDG, Rødt og SV. Da hadde vi vært Norges 4. største parti, framholdt Stein, mens vi står svake når vi er splittet. Invitasjonen til Rødt og MDG var møtt med en kald skulder. Poenget med invitasjonen var å få fram hvilken kritisk situasjon vi er i: Venstresida i Europa, og i Norge, er svakere enn på mange tiår. Vi må tenke helt nytt om politikk. De siste åra har vi vært verdensmestre i antall ministre og statssekretærer. Men politikken skapes andre steder: Ved bordet i brakka, i gata i møte med naboer, mellom folk.  Regjeringas oppgave er å formalisere den politikken som skapes andre steder. I 8 år har ingen utfordra AP fra venstre, den offentlige samtalen har stoppa. Hvilket parti har bpåvirka Norge mest de siste åra? Jo, FrP – og de har ikke sittet i regjering.  De som sier at SV har oppnådd mer i 8 år i regjering enn i 40 år utafor, tar feil. Vi oppnådde mer de siste 8 åra før vi gikk i regjering, enn de 8 åra i regjering, sa Stein.

–          Dette er imidlertid ingen kritikk mot at vi gikk i regjering. Ethvert parti av noen størrelse må ha ambisjon om å komme i regjering. Men nå er vi i en situasjon hvor det ikke er gitt at vi ikke fortsetter å vake rundt sperregrensa. Derfor må vi tenke nytt og få igjen troen på at det umulige er mulig, slik det var før da vi stoppe norsk medlemskap i EU og utplassering av atomvåpen.

Stein var full av vitalitet og optimisme. Vi må ha med hele venstresida, men SV tåler også godt å stå aleine, sa han.

Ingunn Emdal fra MDG avviste ikke at vi kunne samarbeide om mye, men understreka at mange av MDGs medlemmer ikke definerer seg til noen venstreside, langt mindre som sosialister. Ole Markus Mærøe ville ikke gi opp Rødt, men ville gjerne ha mer politisk samarbeide.

Sjøl pekte jeg på at det er små politiske forskjeller mellom MDG, SV og Rødt. MDG bruker andre begreper enn SV, men de er også systemkritiske i sitt program. Jeg er med i det nystarta økososialistiske nettverket av folk fra både SV, MDG og Rødt. Ikke minst er det mange der som har forlatt SV og gått til MDG fordi de er blitt oppfatta som mer radikale, mer systemkritiske enn SV. Det er en naturlig følge av regjeringssamarbeidet som har kneblet SV som det knebler alle små økososialistiske eller miljøorienterte partier som har inngått i flertallsallianser i Europa de siste åra. Slik sett var Die Grünen i Tyskland det mest ekstreme eksempelet. SV ble tvunget til å være med at Norge hadde soldater i Afghanistan, som det bare var SV som var kritisk til. Vi vant imidlertid slaget om tilbaketrekking fra Irak og spørsmålet om deltaking i Enduring Freedom i Afghanistan. Men i Tyskland var det de Grønnes utenriksminister som sto i spissen for å endre tysk etterkrigspolitikk og åpne for militært engasjement utenlands. Men poenget mitt er at det er den taktiske situasjonen som er forskjellig i og utenfor regjering, men at vi er politisk enige.

Astrid Gundersen fra Felleslista SV og Rødt på Nøtterøy tok til orde for samarbeid.  Raymond Marthinsen – faglig tillitsvalgt og SVer – var bekymra for om SV skulle bli en en-saks-parti. I pausen kom det også fram skepsis mot De Grønne fra kvinner som var bekymra for deres syn på likestilling og feminisme i forbindelse med f.eks. kontantstøtte .  Her er også erfaringene fra Tyskland interessante. Ved siden av våpen og narkotika, er prostitusjon koplet mot porno verdens 3. største industri. Tyskland er ledende, og det har utviklet seg etter at De Grønne i regjering ikke bare legaliserte prostitusjon, men likestilte det med alle andre yrker. Det gjør at politiet i dag har ingen muligheter til å kontrollere et marked der det foregpår mye menneskehandel. Nå reiser tysk kvinnebevegelse seg i kamp mot denne liberale politikken som De Grønne har stått for. De Grønnes dårlige valg i høst koples av mange også til kritikken mot at partiet vil avkriminalisere pedofili.

Jeg fastholder likevel at enigheten mellom partiene i Norge de fleste sakene er like stor som uenigheten innad i partiene. Dermed skulle vi ha mye å samarbeide om ikke minst mot kommunevalget der det er mange kommuner i Vestfold der ingen av oss er representert.

Read Full Post »

thon

Olav Thon har allerede fått full uttelling for annonsekronene

Høyre og FrP-regjeringa har lagt fram sitt første statsbudsjett. De har hatt kort tid på å gjøre endringer. De endringene de har gjort viser en klar kurs: Økt bruk av oljepenger, men de brukes ikke til investeringer i infrastruktur som de lovte før valget, men til skatteletter til de rikeste.  Barnefamilier, arbeidsløse, studenter taper. Miljøsatsinga de lovte, er i stedet blitt tilbakeskritt.

Mye av dette var ventet.  Både Høyre og Frp hadde varsla at de ville ta fra ungene gratis frukt i skolen. Og at småbarnsfedre ville få redusert pappaperm og at aleineforsørgere får reduserte stønader. På andre områder svikter de sine egne løfter, som når de kutter den forrige regjeringas forslag om to barnehageopptak i året. Dermed må mange småbarnsforeldre fortsatt belage seg på å være hjemme et år lenger før de får barnehageplass.  De arbeidsløse rammes gjennom kraftige kutt i antall tiltaksplasser, også stikk i strid med hva som ble lovet før valget. Den lovede samferdselssatsinga begrenser seg til å gjøre Segway lovlig.  Vi skal videreføre den enorme satsinga på jernbane som den rød-grønne regjeringa har foreslått, heter det nå fra samferdselsminister Ketil Solvik Olsen.  Bomløftene er redusert til at Solvik Olsen er fornøyd med at en veistrekning på 9 km i Telemark blir bomfri.

De som var til stede på det store valgkampmøtet  på Høgskolen i Vestfold kan nå konstatere at hverken Høyre eller FrP er studentenes venner, siden de kutter forslaget om 11 måneders studiestøtte som lå i den rød-grønne regjeringa foreslo. Det betyr 7800 kr mindre til hver student.

Aleneforsørgere får reduserte stønader, og familier i Finnmark får kutt i barnetrygd. De arbeidsløse taper: Det blir kraftige kutt i tiltaksplasser,

Det blir ingen økning i penger fra miljøteknologifondet eller skattefradrag for ENØK-investeringer som lovet i valgkampen. I stedet går regjeringa motsatt vei og gjør lavutslippsbiler dyrere og kutter bevilgningene til Transnova som jobber med miljøvennlig samferdsel som bl.a. ladeinfrastruktur for el-biler.  De blå-blå kutter i miljøforvaltning og klimaforskning, men øker oljeforskninga.  Miljøbevegelsen var forberedt på at det ville ta tid å endre til noe bedre som lovet, nå ser de at regjeringa får til endringer men at det blir til det verre for miljøet.

I den rød-grønne regjeringa kjempa SV igjennom at 1% av BNP skulle brukes til bistand. Dette målet ryker med den blå-blå-regjeringa som kutter i bevilgninger til skogsatsinga som verdens mest vellykkede klimatiltak, kutter bevilgningene til FN og halverer antallet kvoteflyktninger fra Syria som fra før av var lite i forhold til antallet flyktninger Sverige har tatt i mot. Vi ser konturene av en mer egoistisk politikk.

Også kulturen får sine kutt.  Sandefjord kommune har satt av 21 millioner til å fornye Hvalfangsmuseet. Vi hadde fått kjempa fram at den rød-grønne regjeringa foreslo å bevilge fem millioner med en million utbetalt i 2014. Det virker bare nesten litt smålig når H og FrP har strøket denne bevilgningen.

 

Read Full Post »

framtidsombudVerden lider av spillegalskap. Putt penger på automaten og forvent øyeblikkelig gevinst. Få investerer med tanke på verdiskapning for kommende generasjoner. Kostnadene ved kortsiktig politikk skybves over på framtidige generasjoner.

Det skulle være politikernes oppgave å se langsiktig. Men de tvinges til å tenke i årsbudsjetter. Hvert 4. år frir de til velgerne med løfter om økt velstand på bekostning av framtidige generasjoner.
Daglig leder av Utviklingsfondet, Dag Hareide, forteller om en indianerstamme som hadde valgt et råd som hadde vetorett overfor stammens ledere når de vedtok noe som gikk ut over «den 7. generasjon». De ble valgt fordi de ble antatt å ha lengre tanker og større visdom enn de aktivistiske lederne. Mange tidligere politikere – fra Kåre Willoch via Erik Solheim, og dagens miljøminister Bård Vegar Solhjell – har påpekt politikkens kortsiktighet. Professor Jørgen Randers har reist spørsmålet om demokratiets evne til å løse klimaproblemene. Han mener at «selv rike velgere ikke er villige til å stemme for løsninger som innebærer en kostnad i det korte løp – selv om dette er nødvendig for å sikre et bedre liv for våre barnebarn.»

Mange har etterlyst mer modige politikere som tør å ta kontroversielle og langsiktige standpunkter. Et tiltak for å hjelpe slike politikere er lansert av Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, Spire. De foreslår opprettingen av et Framtidsombud som skal fremme rettferdighet mellom generasjoner og jobbe for å sikre langsiktig politikk og grundige rettigheter for våre etterkommere.
Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) er statens direktorat som skal ha kompetanse innafor klimaspørsmål og miljø. Framtidsombudet skal ikke bli et nytt Klif, men være uavhengig og ikke noe nytt ekspertorgan. Framtidsombudet skal heller ikke bli en ny miljøstiftelse som driver lobbyvirksomhet mot politikere. Framtidsombudet skal kun være et uredd talerør for framtidige generasjoner og for langsiktig tenking i politikken, en riksrevisor for framtida.

Jeg vil kjempe for at oppretting av framtidsombud kommer inn i SVs program som skal vedtas på landsmøtet i helga. Jeg håper at det kan tas opp også i andre partier på deres landsmøter utover våren.

Read Full Post »

badestamp

Eksempel på glad laks i lukka anlegg i Vesterålen

Dagens Næringsliv har i dag et oppslag om Akvadesign i Brønnøysund som har lyktes med storskala oppdrett av laks i lukkede anlegg. Det er positiv lesning som bekrefter kunnskap vi hadde fra før. Regjeringa må legge til grunn lukka anlegg når det nå skal tildeles såkalte grønne konsesjoner på fiskeoppdrett, etter min mening.

De manglende miljøkravene til oppdrettsnæringen opptar meg, og det meste kan relateres til dagens produksjonsregime med åpne merder. Fiskeriministeren gikk offensivt ut i 2010, og var veldig tydelig på at det ikke er rom for videre vekst før næringen fikk kontroll over lakselus og rømming. I 2010 produserte næringen et volum på 944.000 tonn, i inneværende år vil volumet ligge på 1.230.000 etter de siste estimater fra næringen. Dette representerer en økning på over 30% på 2 år, og harmonerer definitivt ikke med hennes mantra fra 2010.

Biomassen som enhver tid står i sjøen er avgjørende for nivået på både luseproblematikk og rømming. Den kraftige produksjonsøkningen kan relateres til at næringen presser til enhver tid biomassetaket, og ved utslakting av fisk på deler av en lokalitet, settes det umiddelbart ut ny fisk slik at man tilnærmet stanger i dette taket

Norsk oppdrettsnæring har idag med åpne merder ikke kontroll over den viktigste produksjonsfaktoren, og det er sjøvannet. Lakselus og virus flyter fritt mellom omgivelser og merd.

Når vi skal måle et miljømessig fotavtrykk så skal totalbildet legges til grunn, og da må man også ta med eutrofiering, fiskehelse og ikke minst bruken av giftige avlusningsmidler. Den overgjødslingen som er tilstede idag, hvor ett anlegg på 3120 MTB har et avløpsutslipp tilsvarende en by på 50.000 mennesker, vil på bakgrunn av årets totalproduksjon representere kloakken fra ca 20.000.000 mennesker. Det er ingen forskjell på kloakk fra fisk og mennesker, næringssalter er næringssalter.

Med lukket teknologi kunne dette vært samlet opp, og solgt som jordforbedringsmiddel. Det er faktisk et stort marked idag for salg av gjødsel, og dette er fullt ut gjennomførbart dersom viljen er tilstede. Det er grunn til å være bekymra for nedslamming av bunnsedimentene som gir en livløs bunn både i fjorder og i kystnære områder.

Eutrofiering skaper også store problemer for fjord- og kystfiskeren, der det idag er dokumentert at innsigfisken snur på vei inn i fjordene når den eksponeres for dette overgjødslede vannet. Dette gjelder spesielt kysttorsken, som i undersøkelser i kar har vist stor ømfintlighet på området. I tillegg sliter disse fiskerne med all den fisken som står under og omkring merdene og beiter på spillfor og feces, i gjennomsnittlig 10 – 15 tonn for hver lokalitet. Får en fisker tak i denne fisken egner den seg i stor grad ikke som menneskeføde, og går fort i oppløsning. Fiskemottak langs kysten har i tillegg nektet å ta imot denne fisken, og det er på sin plass å stille seg spørsmålet hvor mye av denne fisken er syk? Det å stå passivt å beite på mat som kommer til en, får åpenbart også konsekvenser for hvor stor andel av denne fisken som etterhvert evner å klare seg i et liv i det fri. Hva slags gytesuksess har denne fisken? Fjordene våre er uansett iferd med å bli fisketomme, og i Ulsfjorden i Troms og Sjånes fjorden i Tana er det idag gjort en interessant observasjon. Der er anleggene fjernet for noen år siden, og fisket har tatt seg opp vesentlig i disse to fjordene.

Fiskehelsen er et kjempeproblem for næringen, og med en tapsprosent på 20 i sjøfasen, kan ikke dette karakteriseres som noe annet enn dyremishandling. Oppdrettsfisk er underlagt loven om dyrevelferd, og tapsprosenten representer 250.000 tonn ved dagens produksjon. Oppdrettsfisken kom iår under kategorien husdyr, hvem er det som behandler sine husdyr på denne måten? Det håpløse med dagens åpne merdeteknologi blir enda mer hinsides når vi vet at det er villfisken som kommer med mange av virussykdommene, der PD smitten er en stor utfordring. I år er over 100 anlegg smittet, og foruten villfisk så fungerer lakselusa som ligger i de frie vannmassene som en vektor for virussmitte. At anleggene ligger mer strømutsatt til gjør i denne sammenheng situasjonen ikke bedre. Lakselus fra Hardangerfjorden kan i utgangspumktet smitte anlegg som ligger i Sognefjorden, og langs norskekysten har man en kyststrøm som beveger seg i noen knops fart nordover. I dette perspektivet blir det håpløst å vedta en barriere ved Hustadvika, det ser vi idag mtp antall anlegg som har fått smitten i Møre og Romsdal samt Sør-Trøndelag det siste året. Lakselusa har en overlevelse på 150 døgngrader, ved en sjøtemperatur på 15 grader lever den ca 10 dager. Nå om vinteren derimot, med en sjøtemperatur ned mot 5 grader, så har den 30 grader på å feste seg på en vert.

Bruken av avlusningsmidler er uforsvarlig høyt, og er defintivt ikke helsekost for omgivelsene. Næringen sier at de bruker 1.5 milliarder på dette, og det er alment kjent at de har store problemer med resistens og multiresistent lus. Dette kan knyttes i stor grad til størrelsen på merdene, samt måten det avluses på. Kravet til heldekkende presenning som ble innført 1. januar 2011 blir idag ikke respektert av flere oppdrettere, og skjørt benyttes enda. Ved bruken av skjørt blir det vanskelig å gi fisken en fullgod terapeutisk dose, da laksen trekker ned i merden. Lusa får en eksponering som blir for liten, og dette er resistensdrivende. Bruk av heldekkende pressenning hvor du heiser opp bunnringen, er en prosess som byr på store utfordringer spesielt på de største merdene. De største merdene har en omkrets på 157 meter hvor det kan stå opp mot 300.000 fisk, og det skal ikke mye fantasi til å forestille seg at dette blir en krevende øvelse. Presenningen er på over 3000 kvm, og med vær og vind kombinert med det å ligge strømutsatt, har næringen satt seg i en håpløs situasjon. Resultatet får vi jevnlige påminnelser om, med alt for høye lusetall i flere fjordbassenger.

Det er verdt å merke seg at det produseres laks både i Canada og Kina med flytende anlegg liggende i sjøen frem til slakteferdig fisk, og denne teknologien er tilgjengelig idag. Anleggene skal imidlertid ikke ligge på land, da ville vi sprengt ut mye av den flotte norskekysten. Å løfte vann opp til land, eri tillegg langt mer energikrevende enn å skyve vann til vann ved hjelp av strømsettere.

Irland, Polen, Danmark og Frankrike vil levere laks fra lukkede anlegg til markedet iløpet av kort tid. Med avskrivingsmuligheter står dette regnestykket seg godt, ikke minst mtp hva de sparer i avlusningsmidler, tapsprosent forbundet med fiskehelse, rømming, samt at de får en langt mer kvalitetsmessig fisk. Den står bl.a i motstrøm som innebærer at fettprosenten blir ca 5% mot dagens 20.

Read Full Post »

IMG_9794Oljeboring i Lofoten ble et topptema på Norsk Petroleumsforenings store  Oljeindustripolitiske konferanse i Sandefjord tirsdag og i dag. Det skyldtes selvfølgelig regjeringas løse kanon, oljeminister Ola Borten Moe som innledet om hvilke områder han gjerne vil ha bygd ut. Du finner få politikere som er så oljekåte som Borten Moe. At han var invitert som statsråd, hadde tydeligvis ikke slått han. Mens hans personlige ønske om å starte utbygging på feltet Nordland 6 allerede til høsten, falt i god jord hos oljeselskapene. Regjeringas politikk er imidlertid fortsatt at vi ikke skal ha konsekvensutredning for åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring, og at Nordland 6 som ble konsekvensutredet i 1985, fortsatt ikke skal bygges ut.

 

Men om ikke så galt, så er det i allefall godt for noe. Borten Moe tydeliggjør det som jeg håper blir en viktig sak i valgkampen, nemlig spørsmålet om vern av Lofoten. SV har vunnet den kampen to ganger, vi vil vinne den en gang til. Det internasjonale energibyrået (IEA) har gjort det klart at ¾ av de kjente fossile ressursene – kull, olje og gass – må bli liggende under havoverflaten og i bakken om vi skal ha muligheten til å nå målet om en maksimal temperaturøking på 2 grader. I dag styrer verden mot 6 grader. Det vil sannsynligvis aldri skje, fordi økonomien i alle land vil bryte sammen før vi kommer så langt. Ikke noe land vil være i stand til å bære utgiftene ved stormer og uvær som 6 graders temperaturøking vil føre med seg.

 

Vi må altså la de fleste olje og gassforekomstene forbli urørt. Da bør vi velge å verne de mest sårbare områdene vi har mot oljevirksomhet. Det mest sårbare er Lofoten, Vesterålen og Senja. Her er verdens 5. største fiskeforekomster sammen med andre viktige naturverdier som kan trues av oljeutbygging. Oljevirksomhet vil gi få arbeidsplasser. I fjor ble antallet årsverk – antall stillinger ganget med antall år – lansert som antallet mulige nye arbeidsplasser. Det understreket bare kortsiktigheten med oljevirksomhet i området. SV vil ha varig bruk av Lofoten, Vesterålen og Senja. Bare en satsing på Lofoten som Verdenskulturarv vil aleine gi omtrent det samme antall arbeidsplasser som olja.

 

NPF-konferansen ble åpnet i optimismens tegn: det er ingen skyer i horisonten for oljenæringa. Her var det ingen som snakket om klimaendringer, nei. Direktør Haugane i Det Norske Oljeselskap fikk forsamlingen med på en rungende latter når han beskrev tullingene som var bekymra for klimaendringer. – Vi skal bruke olje også etter at sola har slokna, sa Haugane.  Jeg skjønte jo at jeg var en av de som de lo av. Men ellers var det en høflig og hyggelig forsamling med stort innslag av veltrente, solbrune,  middelaldrende menn med gråstenk i håret. De var vel fornøyd med oljeminister Ola Borten Moe . Moe overlot til statssekretær Per Rune Henriksen fra AP å fortelle at regjeringas politikk er å ikke åpne Lofoten, og at man ikke har konkludert om Barentshavet.

 

I to stortingsperioder har SV vunnet slaget om Lofoten, til tross for en sterk vilje til å åpne for oljeboring både i Høyre og Arbeiderpartiet,  ikke minst FrP. Vi satser på å få det til en gang til. Det ønsker også KrF og Venstre. Men det er en vesentlig forskjell: Vi garanterer for en regjering der vi skal sitte rundt bordet og forhandle, mens det eneste KrF og venstre garanterer for er at det blir en ny regjering. Sannsynligvis kan det bli en regjering av FrP og Høyre som KrF og Venstre skal stille seg bak uten å være med selv. Da er nok dessverre motstand mot økt oljeutvinning og ønske om vern av Lofoten lite verdt.

 

 

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »