Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Miljø’ Category

meatless

I bystyrets møte i morgen vil jeg ta opp en interpellasjon der jeg spør ordfører Petter Berg hvordan han stiller seg til et initiativ om å fremme kampanjen «Meatless monday» også i Tønsberg. Den kan gjøres ved at folk får muligheten til å velge kjøttfrie alternativer når de spiser i kommunens kantiner eller på kommunens institusjoner. Redusert forbruk av kjøtt er både miljøvennlig og sunt.

Her følger interpellasjonen:

Det har det siste året blitt fremmet forslag om Meatless Monday i flere norske byer, resultatet er at vegetarisk mat har blitt gjort tilgjengelig ved siden av kjøtt/fisk hver dag i kommunens kantiner i Oslo og Bergen, mens de i Trondheim i tillegg skal fremme det vegetariske alternativet én dag i uken. Nå fremmes det også sak om dette i Tromsø og Kristiansand.

 

NOAH arbeider gjennom sin vegetarkampanje for å øke bevisstheten rundt fordelene ved å spise mer vegetarisk, for miljø og klima, matsikkerhet, helse og dyr. Vi fremmer deriblant også den internasjonale Meatless Monday-kampanjen, som oppfordrer enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner verden over til å ta det første skrittet mot et sunnere og mer bærekraftig kosthold ved å fremme vegetarisk mat hver mandag (man trenger ikke å fjerne kjøtt fra menyen). Kampanjen er allerede utbredt mange steder i verden, og tusenvis av skoler, universiteter (deriblant Johns Hopkins, Oxford og Yale), spisesteder, sykehus og byer (blant annet Brussel, Gent, Washington D.C., San Fransisco) er med og støtter opp om dette initiativet. NOAH samarbeider med flere universiteter og høyskoler i Norge angående dette, blant andre UiO, BI, UMB og flere høyskoler i Oslo og Akershus som nå fremmer vegetarisk mat i sine kantiner hver mandag. Målet med kampanjen er å få et positivt fokus på vegetarmat og bidra til mer kunnskap om fordelene ved å spise mer vegetarisk, samtidig som utvalget økes og vegetarisk mat blir mer tilgjengelig. Målet er altså ikke at vi alle skal bli vegetarianere, men at vi med fordel kan redusere vårt forbruk av kjøtt.

 

Leder for FNs klimapanel har fastslått at det å spise mindre kjøtt er det mest effektive tiltaket enkeltpersoner kan gjøre for å redusere egne klimagassutslipp – husdyrproduksjon er i dag ansvarlig for minst 1/5 av de globale menneskeskapte klimagassutslippene (dette er mer enn hele transportsektoren til sammen). Til sammenligning gir utslipp av et kilo CO2-ekvivalenter rundt 500 gram protein fra erter og bønner, mens det bare gir 7 gram protein fra storfekjøtt. På grunn av vårt energirike kosthold med mye kjøtt beslaglegger nordmenn i dag halvparten av det dyrkede arealet vi trenger til egen mat i utlandet. Det å spise mindre kjøtt vil også ha en positiv effekt på helsen, forskning viser at et høyt inntak av mettet fett fra animalske produkter er en hovedårsak til de stadig mer utbredte livsstilsykdommene som overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft, og Helsedirektoratet oppfordrer nå nordmenn til å spise mindre kjøtt. Ikke minst vil det begrense antall dyr som må leve sitt liv i stadig mer intensive driftssystemer som setter store begrensninger for dyrevelferd.

 

Hvordan stiller du deg til å fremme forslag for økt satsing på bærekraftig og sunn vegetarisk mat i Tønsberg kommune? Det kan enten gjøres i form av forslaget som ble vedtatt i Oslo og Bergen («Vegetarisk mat skal gjøres tilgjengelig ved siden av kjøtt/fisk hver dag i kommunens kantiner» ) eller at «Kommunen skal fremme vegetarisk mat hver mandag gjennom å støtte Meatless Monday og oppfordre til å velge vegetarisk». Et tilbud om vegetarisk mat bør omfatte både kantiner for de ansatte, og et tilbud på kommunens institusjoner. Det er et enkelt og effektivt tiltak for å vår klimainnsats, samtidig som det er et forebyggende helsetiltak – begge deler er tiltak som har en viktig plass i forslaget til kommuneplan som nå er på høring.

Her kan du lese mer om kampanjen Meatless Monday

 

 

Read Full Post »

martinsen2

Aktivhus i Stokke, tegnet av Gaia arkitekter, 2010

martinsen3

Passivhus som ble vedtatt som standard i Klimameldingen,  er utviklet for lavt energiforbruk. Det er ikke nok for Rolf Jacobsen fra Gaia Arkitekter. Han vil ha Aktivhus som både har lavt energibruken, laget av sunne og fornybare materialer med naturlig ventilasjon. Onsdag 6. november fortalte han om dette på det første møtet i serien Naturlig onsdag som Naturvernforbundet arrangerer den første onsdagen i hver måned, på det nye Litteraturhusbiblioteket i Tønsberg.

Rolf Jakobsen er arkitekt  i Gaia arkitekter på Tjøme.  De har kontor i et hus laget av halm og leire. Men de fleste økohusene han har tegnet er bygd i tre, ofte av firmaet Timber i Tønsberg som kan det å bygge tre-konstruksjoner. De forsøkte for noen år siden å vinne anbudet om å bygge Tønsberg brygge i naturlig trevirke i stedet for trykkimpregnert. Det var SV som hadde fått bystyret med på at brygga skulle lages av miljøvennlige materialer. Dessverre var det likevel bare pris som talte.

Jakobsen har tegnet noen økohus som typehus som er satt over hele landet. De siste åra har han vært spesielt opptatt av prosjektet Økolandsby Hurdal. Her skal det bli over 150 husstander som bor i eneboliger eller to og fire-mannsboliger. Noe av poenget med økohus er at de skal være arealøkonomiske, det er ikke noe mening i å bygge hus med lavt energiforbruk om man bygger de desto større. I Hurdal skal det også være økologisk landbruk og mye fellesskap. Arbeidsplasser er det lite av. Grenda ligger heller ikke akkurat i nærheten av en kollektivtrafikk-trase. Jeg spurte Jakobsen om det blir slik at beboerne kommer til å pendle til Oslo? Da vil vel kanskje noe av vinninga gå opp i spinninga? Jakobsen medga at mange nok ville pendle i bebgynnelsen, men at erfaringene fra økolandsbyer i andre land tydet på at de som slår seg til der samtidig er ressurssterke folk som skaper sine egne arbeidsplasser. Slikt sett kan Økolandsby Hurdal bli en viktig vekstfaktor i kommunen.

Tønsberg er en kommune som venter kraftig befolkningsvekst de neste åra. Det er viktig at veksten skjer på allerede «brukt» jord i bysentrum, både for å hindre at vi beslaglegger Norges beste landsbruksjord som utgjør 70 % av kommunen. Men også for å skape kort avstand til kollektivknutepunkter og annen service for å redusere transportbehovet. Her bør vi kunne lage en Øko-grend! Når vi har ekspertise som gaia Arkitekter i vårt område bør vi  benytte oss av det!

Her finner du mer informasjon om Gaia Arkitekter:

http://www.gaiaarkitekter.no/

Her finner du mer informasjon om økolandsbyen i Hurdal:

http://hurdalecovillage.no

Her har jeg skrevet om Norges første pluss-hus:

https://larsegeland.wordpress.com/2012/09/11/rekkehus-fra-1964-rehabilitert-til-energi-plusshus/

Riksantikvaren har hatt en konferanse om rehabilitering av gamle hus. Der ble det hevdet at gamle hus er like «grønne» som nye, og at det mest miljøvennlige ofte er å bevare det gamle:

https://larsegeland.wordpress.com/2012/09/05/det-gronneste-huset-er-gammelt-like-gront-som-nytt/

Read Full Post »

stein ø

SV har oppnådd sine viktigste seire utafor regjering.  To ganger har vi vært avgjørende for Nei-seier ved folkeavstemningene om EU, takket være oss er det ikke atomvåpen på norsk jord. Barnehageforliket var en seier før vi kom i regjering, regjeringa bare gjennomførte det. Skal vi holde fram en SV-seier i regjeringa er det Lofoten, Vesterålen og Senja som vi fikk stoppet to ganger. Dermed gjorde vi det umulig også for Erna Solberg ikke å verne Lofoten, sa den gamle SV-kjempen da han innledet på et åpent møte i Tønsberg 7. november.

Stein Ørnhøi er 78 år nå, og ville ha en talerstol og holde seg i. – Slik var det i gamle dager. Vi hadde en sjekk-liste før møter. En av dem var talerstol slik at taleren fikk autoritet. Nå er den god å holde seg i. Det andre punktet på sjekklista er å ikke sette ut nok stoler så du må bære inn ekstra. Det gir så god stemning, sa Ørnhøi. Dessverre hadde ikke Vestfold SV ordna talerstol, men heldigvis var det en bardisk som Ørnhøi kunne stå bak. Men vi var nødt til å bære inn ekstra stoler, for det ble fullt hus! Møtets tema var «samarbeid på venstresida», i tillegg til Ørnhøi  hadde vi invitert Ingunn Hjemdal, førstekandidat for Miljøpartiet de Grønne og Ole Markus Mærøe fra Rødt.

Ørnhøi var den første som i et par kronikker tok til orde for sammenslåing av MDG, Rødt og SV. Da hadde vi vært Norges 4. største parti, framholdt Stein, mens vi står svake når vi er splittet. Invitasjonen til Rødt og MDG var møtt med en kald skulder. Poenget med invitasjonen var å få fram hvilken kritisk situasjon vi er i: Venstresida i Europa, og i Norge, er svakere enn på mange tiår. Vi må tenke helt nytt om politikk. De siste åra har vi vært verdensmestre i antall ministre og statssekretærer. Men politikken skapes andre steder: Ved bordet i brakka, i gata i møte med naboer, mellom folk.  Regjeringas oppgave er å formalisere den politikken som skapes andre steder. I 8 år har ingen utfordra AP fra venstre, den offentlige samtalen har stoppa. Hvilket parti har bpåvirka Norge mest de siste åra? Jo, FrP – og de har ikke sittet i regjering.  De som sier at SV har oppnådd mer i 8 år i regjering enn i 40 år utafor, tar feil. Vi oppnådde mer de siste 8 åra før vi gikk i regjering, enn de 8 åra i regjering, sa Stein.

–          Dette er imidlertid ingen kritikk mot at vi gikk i regjering. Ethvert parti av noen størrelse må ha ambisjon om å komme i regjering. Men nå er vi i en situasjon hvor det ikke er gitt at vi ikke fortsetter å vake rundt sperregrensa. Derfor må vi tenke nytt og få igjen troen på at det umulige er mulig, slik det var før da vi stoppe norsk medlemskap i EU og utplassering av atomvåpen.

Stein var full av vitalitet og optimisme. Vi må ha med hele venstresida, men SV tåler også godt å stå aleine, sa han.

Ingunn Emdal fra MDG avviste ikke at vi kunne samarbeide om mye, men understreka at mange av MDGs medlemmer ikke definerer seg til noen venstreside, langt mindre som sosialister. Ole Markus Mærøe ville ikke gi opp Rødt, men ville gjerne ha mer politisk samarbeide.

Sjøl pekte jeg på at det er små politiske forskjeller mellom MDG, SV og Rødt. MDG bruker andre begreper enn SV, men de er også systemkritiske i sitt program. Jeg er med i det nystarta økososialistiske nettverket av folk fra både SV, MDG og Rødt. Ikke minst er det mange der som har forlatt SV og gått til MDG fordi de er blitt oppfatta som mer radikale, mer systemkritiske enn SV. Det er en naturlig følge av regjeringssamarbeidet som har kneblet SV som det knebler alle små økososialistiske eller miljøorienterte partier som har inngått i flertallsallianser i Europa de siste åra. Slik sett var Die Grünen i Tyskland det mest ekstreme eksempelet. SV ble tvunget til å være med at Norge hadde soldater i Afghanistan, som det bare var SV som var kritisk til. Vi vant imidlertid slaget om tilbaketrekking fra Irak og spørsmålet om deltaking i Enduring Freedom i Afghanistan. Men i Tyskland var det de Grønnes utenriksminister som sto i spissen for å endre tysk etterkrigspolitikk og åpne for militært engasjement utenlands. Men poenget mitt er at det er den taktiske situasjonen som er forskjellig i og utenfor regjering, men at vi er politisk enige.

Astrid Gundersen fra Felleslista SV og Rødt på Nøtterøy tok til orde for samarbeid.  Raymond Marthinsen – faglig tillitsvalgt og SVer – var bekymra for om SV skulle bli en en-saks-parti. I pausen kom det også fram skepsis mot De Grønne fra kvinner som var bekymra for deres syn på likestilling og feminisme i forbindelse med f.eks. kontantstøtte .  Her er også erfaringene fra Tyskland interessante. Ved siden av våpen og narkotika, er prostitusjon koplet mot porno verdens 3. største industri. Tyskland er ledende, og det har utviklet seg etter at De Grønne i regjering ikke bare legaliserte prostitusjon, men likestilte det med alle andre yrker. Det gjør at politiet i dag har ingen muligheter til å kontrollere et marked der det foregpår mye menneskehandel. Nå reiser tysk kvinnebevegelse seg i kamp mot denne liberale politikken som De Grønne har stått for. De Grønnes dårlige valg i høst koples av mange også til kritikken mot at partiet vil avkriminalisere pedofili.

Jeg fastholder likevel at enigheten mellom partiene i Norge de fleste sakene er like stor som uenigheten innad i partiene. Dermed skulle vi ha mye å samarbeide om ikke minst mot kommunevalget der det er mange kommuner i Vestfold der ingen av oss er representert.

Read Full Post »

thon

Olav Thon har allerede fått full uttelling for annonsekronene

Høyre og FrP-regjeringa har lagt fram sitt første statsbudsjett. De har hatt kort tid på å gjøre endringer. De endringene de har gjort viser en klar kurs: Økt bruk av oljepenger, men de brukes ikke til investeringer i infrastruktur som de lovte før valget, men til skatteletter til de rikeste.  Barnefamilier, arbeidsløse, studenter taper. Miljøsatsinga de lovte, er i stedet blitt tilbakeskritt.

Mye av dette var ventet.  Både Høyre og Frp hadde varsla at de ville ta fra ungene gratis frukt i skolen. Og at småbarnsfedre ville få redusert pappaperm og at aleineforsørgere får reduserte stønader. På andre områder svikter de sine egne løfter, som når de kutter den forrige regjeringas forslag om to barnehageopptak i året. Dermed må mange småbarnsforeldre fortsatt belage seg på å være hjemme et år lenger før de får barnehageplass.  De arbeidsløse rammes gjennom kraftige kutt i antall tiltaksplasser, også stikk i strid med hva som ble lovet før valget. Den lovede samferdselssatsinga begrenser seg til å gjøre Segway lovlig.  Vi skal videreføre den enorme satsinga på jernbane som den rød-grønne regjeringa har foreslått, heter det nå fra samferdselsminister Ketil Solvik Olsen.  Bomløftene er redusert til at Solvik Olsen er fornøyd med at en veistrekning på 9 km i Telemark blir bomfri.

De som var til stede på det store valgkampmøtet  på Høgskolen i Vestfold kan nå konstatere at hverken Høyre eller FrP er studentenes venner, siden de kutter forslaget om 11 måneders studiestøtte som lå i den rød-grønne regjeringa foreslo. Det betyr 7800 kr mindre til hver student.

Aleneforsørgere får reduserte stønader, og familier i Finnmark får kutt i barnetrygd. De arbeidsløse taper: Det blir kraftige kutt i tiltaksplasser,

Det blir ingen økning i penger fra miljøteknologifondet eller skattefradrag for ENØK-investeringer som lovet i valgkampen. I stedet går regjeringa motsatt vei og gjør lavutslippsbiler dyrere og kutter bevilgningene til Transnova som jobber med miljøvennlig samferdsel som bl.a. ladeinfrastruktur for el-biler.  De blå-blå kutter i miljøforvaltning og klimaforskning, men øker oljeforskninga.  Miljøbevegelsen var forberedt på at det ville ta tid å endre til noe bedre som lovet, nå ser de at regjeringa får til endringer men at det blir til det verre for miljøet.

I den rød-grønne regjeringa kjempa SV igjennom at 1% av BNP skulle brukes til bistand. Dette målet ryker med den blå-blå-regjeringa som kutter i bevilgninger til skogsatsinga som verdens mest vellykkede klimatiltak, kutter bevilgningene til FN og halverer antallet kvoteflyktninger fra Syria som fra før av var lite i forhold til antallet flyktninger Sverige har tatt i mot. Vi ser konturene av en mer egoistisk politikk.

Også kulturen får sine kutt.  Sandefjord kommune har satt av 21 millioner til å fornye Hvalfangsmuseet. Vi hadde fått kjempa fram at den rød-grønne regjeringa foreslo å bevilge fem millioner med en million utbetalt i 2014. Det virker bare nesten litt smålig når H og FrP har strøket denne bevilgningen.

 

Read Full Post »

framtidsombudVerden lider av spillegalskap. Putt penger på automaten og forvent øyeblikkelig gevinst. Få investerer med tanke på verdiskapning for kommende generasjoner. Kostnadene ved kortsiktig politikk skybves over på framtidige generasjoner.

Det skulle være politikernes oppgave å se langsiktig. Men de tvinges til å tenke i årsbudsjetter. Hvert 4. år frir de til velgerne med løfter om økt velstand på bekostning av framtidige generasjoner.
Daglig leder av Utviklingsfondet, Dag Hareide, forteller om en indianerstamme som hadde valgt et råd som hadde vetorett overfor stammens ledere når de vedtok noe som gikk ut over «den 7. generasjon». De ble valgt fordi de ble antatt å ha lengre tanker og større visdom enn de aktivistiske lederne. Mange tidligere politikere – fra Kåre Willoch via Erik Solheim, og dagens miljøminister Bård Vegar Solhjell – har påpekt politikkens kortsiktighet. Professor Jørgen Randers har reist spørsmålet om demokratiets evne til å løse klimaproblemene. Han mener at «selv rike velgere ikke er villige til å stemme for løsninger som innebærer en kostnad i det korte løp – selv om dette er nødvendig for å sikre et bedre liv for våre barnebarn.»

Mange har etterlyst mer modige politikere som tør å ta kontroversielle og langsiktige standpunkter. Et tiltak for å hjelpe slike politikere er lansert av Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, Spire. De foreslår opprettingen av et Framtidsombud som skal fremme rettferdighet mellom generasjoner og jobbe for å sikre langsiktig politikk og grundige rettigheter for våre etterkommere.
Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) er statens direktorat som skal ha kompetanse innafor klimaspørsmål og miljø. Framtidsombudet skal ikke bli et nytt Klif, men være uavhengig og ikke noe nytt ekspertorgan. Framtidsombudet skal heller ikke bli en ny miljøstiftelse som driver lobbyvirksomhet mot politikere. Framtidsombudet skal kun være et uredd talerør for framtidige generasjoner og for langsiktig tenking i politikken, en riksrevisor for framtida.

Jeg vil kjempe for at oppretting av framtidsombud kommer inn i SVs program som skal vedtas på landsmøtet i helga. Jeg håper at det kan tas opp også i andre partier på deres landsmøter utover våren.

Read Full Post »

badestamp

Eksempel på glad laks i lukka anlegg i Vesterålen

Dagens Næringsliv har i dag et oppslag om Akvadesign i Brønnøysund som har lyktes med storskala oppdrett av laks i lukkede anlegg. Det er positiv lesning som bekrefter kunnskap vi hadde fra før. Regjeringa må legge til grunn lukka anlegg når det nå skal tildeles såkalte grønne konsesjoner på fiskeoppdrett, etter min mening.

De manglende miljøkravene til oppdrettsnæringen opptar meg, og det meste kan relateres til dagens produksjonsregime med åpne merder. Fiskeriministeren gikk offensivt ut i 2010, og var veldig tydelig på at det ikke er rom for videre vekst før næringen fikk kontroll over lakselus og rømming. I 2010 produserte næringen et volum på 944.000 tonn, i inneværende år vil volumet ligge på 1.230.000 etter de siste estimater fra næringen. Dette representerer en økning på over 30% på 2 år, og harmonerer definitivt ikke med hennes mantra fra 2010.

Biomassen som enhver tid står i sjøen er avgjørende for nivået på både luseproblematikk og rømming. Den kraftige produksjonsøkningen kan relateres til at næringen presser til enhver tid biomassetaket, og ved utslakting av fisk på deler av en lokalitet, settes det umiddelbart ut ny fisk slik at man tilnærmet stanger i dette taket

Norsk oppdrettsnæring har idag med åpne merder ikke kontroll over den viktigste produksjonsfaktoren, og det er sjøvannet. Lakselus og virus flyter fritt mellom omgivelser og merd.

Når vi skal måle et miljømessig fotavtrykk så skal totalbildet legges til grunn, og da må man også ta med eutrofiering, fiskehelse og ikke minst bruken av giftige avlusningsmidler. Den overgjødslingen som er tilstede idag, hvor ett anlegg på 3120 MTB har et avløpsutslipp tilsvarende en by på 50.000 mennesker, vil på bakgrunn av årets totalproduksjon representere kloakken fra ca 20.000.000 mennesker. Det er ingen forskjell på kloakk fra fisk og mennesker, næringssalter er næringssalter.

Med lukket teknologi kunne dette vært samlet opp, og solgt som jordforbedringsmiddel. Det er faktisk et stort marked idag for salg av gjødsel, og dette er fullt ut gjennomførbart dersom viljen er tilstede. Det er grunn til å være bekymra for nedslamming av bunnsedimentene som gir en livløs bunn både i fjorder og i kystnære områder.

Eutrofiering skaper også store problemer for fjord- og kystfiskeren, der det idag er dokumentert at innsigfisken snur på vei inn i fjordene når den eksponeres for dette overgjødslede vannet. Dette gjelder spesielt kysttorsken, som i undersøkelser i kar har vist stor ømfintlighet på området. I tillegg sliter disse fiskerne med all den fisken som står under og omkring merdene og beiter på spillfor og feces, i gjennomsnittlig 10 – 15 tonn for hver lokalitet. Får en fisker tak i denne fisken egner den seg i stor grad ikke som menneskeføde, og går fort i oppløsning. Fiskemottak langs kysten har i tillegg nektet å ta imot denne fisken, og det er på sin plass å stille seg spørsmålet hvor mye av denne fisken er syk? Det å stå passivt å beite på mat som kommer til en, får åpenbart også konsekvenser for hvor stor andel av denne fisken som etterhvert evner å klare seg i et liv i det fri. Hva slags gytesuksess har denne fisken? Fjordene våre er uansett iferd med å bli fisketomme, og i Ulsfjorden i Troms og Sjånes fjorden i Tana er det idag gjort en interessant observasjon. Der er anleggene fjernet for noen år siden, og fisket har tatt seg opp vesentlig i disse to fjordene.

Fiskehelsen er et kjempeproblem for næringen, og med en tapsprosent på 20 i sjøfasen, kan ikke dette karakteriseres som noe annet enn dyremishandling. Oppdrettsfisk er underlagt loven om dyrevelferd, og tapsprosenten representer 250.000 tonn ved dagens produksjon. Oppdrettsfisken kom iår under kategorien husdyr, hvem er det som behandler sine husdyr på denne måten? Det håpløse med dagens åpne merdeteknologi blir enda mer hinsides når vi vet at det er villfisken som kommer med mange av virussykdommene, der PD smitten er en stor utfordring. I år er over 100 anlegg smittet, og foruten villfisk så fungerer lakselusa som ligger i de frie vannmassene som en vektor for virussmitte. At anleggene ligger mer strømutsatt til gjør i denne sammenheng situasjonen ikke bedre. Lakselus fra Hardangerfjorden kan i utgangspumktet smitte anlegg som ligger i Sognefjorden, og langs norskekysten har man en kyststrøm som beveger seg i noen knops fart nordover. I dette perspektivet blir det håpløst å vedta en barriere ved Hustadvika, det ser vi idag mtp antall anlegg som har fått smitten i Møre og Romsdal samt Sør-Trøndelag det siste året. Lakselusa har en overlevelse på 150 døgngrader, ved en sjøtemperatur på 15 grader lever den ca 10 dager. Nå om vinteren derimot, med en sjøtemperatur ned mot 5 grader, så har den 30 grader på å feste seg på en vert.

Bruken av avlusningsmidler er uforsvarlig høyt, og er defintivt ikke helsekost for omgivelsene. Næringen sier at de bruker 1.5 milliarder på dette, og det er alment kjent at de har store problemer med resistens og multiresistent lus. Dette kan knyttes i stor grad til størrelsen på merdene, samt måten det avluses på. Kravet til heldekkende presenning som ble innført 1. januar 2011 blir idag ikke respektert av flere oppdrettere, og skjørt benyttes enda. Ved bruken av skjørt blir det vanskelig å gi fisken en fullgod terapeutisk dose, da laksen trekker ned i merden. Lusa får en eksponering som blir for liten, og dette er resistensdrivende. Bruk av heldekkende pressenning hvor du heiser opp bunnringen, er en prosess som byr på store utfordringer spesielt på de største merdene. De største merdene har en omkrets på 157 meter hvor det kan stå opp mot 300.000 fisk, og det skal ikke mye fantasi til å forestille seg at dette blir en krevende øvelse. Presenningen er på over 3000 kvm, og med vær og vind kombinert med det å ligge strømutsatt, har næringen satt seg i en håpløs situasjon. Resultatet får vi jevnlige påminnelser om, med alt for høye lusetall i flere fjordbassenger.

Det er verdt å merke seg at det produseres laks både i Canada og Kina med flytende anlegg liggende i sjøen frem til slakteferdig fisk, og denne teknologien er tilgjengelig idag. Anleggene skal imidlertid ikke ligge på land, da ville vi sprengt ut mye av den flotte norskekysten. Å løfte vann opp til land, eri tillegg langt mer energikrevende enn å skyve vann til vann ved hjelp av strømsettere.

Irland, Polen, Danmark og Frankrike vil levere laks fra lukkede anlegg til markedet iløpet av kort tid. Med avskrivingsmuligheter står dette regnestykket seg godt, ikke minst mtp hva de sparer i avlusningsmidler, tapsprosent forbundet med fiskehelse, rømming, samt at de får en langt mer kvalitetsmessig fisk. Den står bl.a i motstrøm som innebærer at fettprosenten blir ca 5% mot dagens 20.

Read Full Post »

IMG_9794Oljeboring i Lofoten ble et topptema på Norsk Petroleumsforenings store  Oljeindustripolitiske konferanse i Sandefjord tirsdag og i dag. Det skyldtes selvfølgelig regjeringas løse kanon, oljeminister Ola Borten Moe som innledet om hvilke områder han gjerne vil ha bygd ut. Du finner få politikere som er så oljekåte som Borten Moe. At han var invitert som statsråd, hadde tydeligvis ikke slått han. Mens hans personlige ønske om å starte utbygging på feltet Nordland 6 allerede til høsten, falt i god jord hos oljeselskapene. Regjeringas politikk er imidlertid fortsatt at vi ikke skal ha konsekvensutredning for åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring, og at Nordland 6 som ble konsekvensutredet i 1985, fortsatt ikke skal bygges ut.

 

Men om ikke så galt, så er det i allefall godt for noe. Borten Moe tydeliggjør det som jeg håper blir en viktig sak i valgkampen, nemlig spørsmålet om vern av Lofoten. SV har vunnet den kampen to ganger, vi vil vinne den en gang til. Det internasjonale energibyrået (IEA) har gjort det klart at ¾ av de kjente fossile ressursene – kull, olje og gass – må bli liggende under havoverflaten og i bakken om vi skal ha muligheten til å nå målet om en maksimal temperaturøking på 2 grader. I dag styrer verden mot 6 grader. Det vil sannsynligvis aldri skje, fordi økonomien i alle land vil bryte sammen før vi kommer så langt. Ikke noe land vil være i stand til å bære utgiftene ved stormer og uvær som 6 graders temperaturøking vil føre med seg.

 

Vi må altså la de fleste olje og gassforekomstene forbli urørt. Da bør vi velge å verne de mest sårbare områdene vi har mot oljevirksomhet. Det mest sårbare er Lofoten, Vesterålen og Senja. Her er verdens 5. største fiskeforekomster sammen med andre viktige naturverdier som kan trues av oljeutbygging. Oljevirksomhet vil gi få arbeidsplasser. I fjor ble antallet årsverk – antall stillinger ganget med antall år – lansert som antallet mulige nye arbeidsplasser. Det understreket bare kortsiktigheten med oljevirksomhet i området. SV vil ha varig bruk av Lofoten, Vesterålen og Senja. Bare en satsing på Lofoten som Verdenskulturarv vil aleine gi omtrent det samme antall arbeidsplasser som olja.

 

NPF-konferansen ble åpnet i optimismens tegn: det er ingen skyer i horisonten for oljenæringa. Her var det ingen som snakket om klimaendringer, nei. Direktør Haugane i Det Norske Oljeselskap fikk forsamlingen med på en rungende latter når han beskrev tullingene som var bekymra for klimaendringer. – Vi skal bruke olje også etter at sola har slokna, sa Haugane.  Jeg skjønte jo at jeg var en av de som de lo av. Men ellers var det en høflig og hyggelig forsamling med stort innslag av veltrente, solbrune,  middelaldrende menn med gråstenk i håret. De var vel fornøyd med oljeminister Ola Borten Moe . Moe overlot til statssekretær Per Rune Henriksen fra AP å fortelle at regjeringas politikk er å ikke åpne Lofoten, og at man ikke har konkludert om Barentshavet.

 

I to stortingsperioder har SV vunnet slaget om Lofoten, til tross for en sterk vilje til å åpne for oljeboring både i Høyre og Arbeiderpartiet,  ikke minst FrP. Vi satser på å få det til en gang til. Det ønsker også KrF og Venstre. Men det er en vesentlig forskjell: Vi garanterer for en regjering der vi skal sitte rundt bordet og forhandle, mens det eneste KrF og venstre garanterer for er at det blir en ny regjering. Sannsynligvis kan det bli en regjering av FrP og Høyre som KrF og Venstre skal stille seg bak uten å være med selv. Da er nok dessverre motstand mot økt oljeutvinning og ønske om vern av Lofoten lite verdt.

 

 

Read Full Post »

Kåre Willoch gjorde Henrik Ibsens Brand-ord til sine da han avsluttet Zero-konferansen i dag: Det er viljen som det gjelder! Viljen frigjør eller feller! Marius Holm, direktør i Zero, sa det slik da han åpnet konferansen i går: Vi har aldri vært nærmere til å nå 2-graders målet! Teknologien er der, det er viljen det skorter på!

 

Willoch begynte sin avslutningsappell med å være bekymret for at oppslutningen i befolkningen for klimakampen, er fallende. Det er fortsatt stemmer å hente ved å opprettholde tvilen om at klimaendringene er menneskeskapte. Det værste er de som sier: La oss vente og se. Det er den farligste flukten fra ansvar, en hovedvei til uopprettelig skade. Hvis vi skal vente til alle ser klimaendringene, kan det være for seint, sa han.

Blir det ikke dyrt å redde klimaet, spurte Willoch. Han ga selv svaret: Nei, det er omvendt. I dag er det slik at verden belønner lang transport kontra korte reiser, det gir en irrasjonell fordel for lange reiser. Mangelen på rasjonell miljøpolitikk skader verden, gjør at lokale bedrifter ikke klarer seg. Bedre global miljøpolitikk er en politikk for bedre velferd for alle verdens folk, mente Willoch som også ga norsk oljeindustri en på tygga: De sier at verden trenger norsk olje og gass! Men den ødelegger Norge blant annet ved at vi får en innvandring som er større enn godt er. De kaller det næringsfrihet, men næringsfrihet må kombineres med politisk ansvar for de lange linjer!

Polarutforskeren Will Steger var i sitt avslutningsinnlegg optimist på vegne av USA. Han mente at hurricanen Sandy endret mange amerikaneres syn  på klimaendringer, nå fikk de smake følgene av at Atlanterhavet er 5 grader varmere enn normalt slik at det oppstår stormer som Sandy.  Kikki Kleiven påpekte i sitt innledningsforedrag at klimaendringene ikke minst vil ramme USA. Chicago kan få temperaturer på over 40 grader som sommer-normaltemperatur. Da blir byen uneboelig fordi det ikke finnes energi nok til kjøling og matvareproduksjonen vil bryte sammen. I august i år opplevde 63 % av amerikanske kommuner tørke. Polisen smelter med rekordfart. Konsekvensen blir at havet tar opp i seg mer av sollyset. Permafrosten smelter og frigjør klimagasser. Det betyr at vi kan komme til et punkt der temperaturen vil fortsette å stige sjøl om vi kutter alle menneskeskapte klimagassutslipp!

Men det er lyspunkter. Lørdag 26. mai var halvparten av all energi produsert i Tyskland fra vind eller sol. Rainer Baake, tidligere statssekretær i miljøverndepartementet i Tyskland for de Grønne, var optimist med tanke på muligheten av et fornybart samfunn. Han stilte noen betingelser: Vi må la det meste av den fossile energien bli under bakken. Karbonfangst (CCS) kan brukes, men bare der vi ikke har alternativer! CCS kan altså ikke forsvare fortsatt kullkraftverk!

Tyskland har redusert sine utslipp med over 25 % siden Kyoto-avtalen. Men samtidig vokser utslippene i mange land som før ble kalt u-land, mye mer enn kuttene i land som Tyskland. Det gjjør det ikke mindre viktig å utvikle en fornybar framtid, mente Baake, Norge kan gjøre det og bli et eksempel for andre!

Ellers har de to dagene på Zero-konferansen vært fylt med gode foredrag. Jens Stoltenberg var også optimist, men det var mest fordi han var født slik! Han mente det ikke ville være vanskelig for Norge å være både en miljønasjon og en oljenasjon. Men Bård Vegar Solhjell sa det slik:

«Kjernen i klimaendringane er fossil energi. Fossil energi som kol, olje og gass står for om lag 60% av verdas klimagassutslepp. Dersom vi skal vere 90 % sikre på å nå togradersmålet, kan vi fram til 2050 ikkje sleppe ut meir enn 566 Gigatonn CO2. (For å setje det i eit perspektiv – i 2011 slapp vi ut 31,2 gigatonn CO2). Problemet vårt er at karbonet frå dei fossile energiressursane vi kjenner til, altså oppdaga reservar av olje, kol og gass, inneheld om lag 2800 Gigatonn CO2. Det er 5 gangar så mykje som klimaet tåler.  Sagt på ein annen måte. Dei 566 gigatonna er atomosfæra si promillegrense. Det er den sekspakningen med øl vi kan nyte utan å kome over den. Men den fossile industrien veit om ein og ei halv kasse med øl i kjellaren som dei gjerne vil ha med på festen. Problemet er at den festen fort utviklar seg til gravøl over vår felles framtid.»

Et av seminarene som jeg var på i dag, handlet om elektrifisering av oljeplattformene. Gassturbinene som sviver i Nordsjøen er Norges kullkraftverk.  Øyvind Fjellvang fra Total fortalte om planene for elektrisk drift av Martin Linge-feltet. De skal ha rein kraft fra Kollsnes. Kraftkabel gir litt høyere investeringer enn gassturbin, men utgiftene over levetida er mindre, det er atskillig bedre for arbeidsmiljøet ved at det hverken er støy eller vibrasjon. Regulariteten er bedre enn med gassturbiner og det er redusert vedlikehold.  Det betyr 2 millioner tonn CO2 mindre i utslipp. Martin Linge skal betjenes fra Kollsnes. Det betyr også mindre utslipp ved mindre flyging og mindre supplybåt-behov.

Lars Røssland la fram Statoils planer for Utsirahøgden som omfatter feltene Dagny, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Johan Sverdrup. Statoil planlegger kraft fra Kårstø til Johan Sverdrup. Problemet er at det er det siste feltet som skal bygges ut. I mellomtida vil Lundin ha to gassturbiner på Edvard Grieg og Statoil en turbin på Dagny. Samtidig sier Jens Stoltenberg at han håper på elektrifisering.  Her hjelper det hverken med tro eller håp, her må det politisk lederskap til: Ingen utbygging uten elektrisk kraft fra land!

Les mer om Zero-konferansen her

Read Full Post »

I natt kom jeg hjem fra konferansen COP11, det ellevte møtet i Konvensjonen om biologisk mangfold. Konferansen gikk av av stabelen i Hyderabad i India. Biologisk mangfold? Det høres kanskje ut som noe som bare interesserer nerdete sommerfuglsamlere. Men det er langt større. Dette er FNs toppmøte om vern av naturen som gir oss liv. Naturen som gir oss mat og vann, som regulerer klima og sykdommer, naturen som gir oss livsinnhold og rekreasjon.  Naturen tar vare på oss, om vi beskytter den – er slagordet til konferansen.

Mens norske journalister valfarter til klimatoppmøtene, fantes det ingen  i Hyderabad. Jeg var der sammen med fire andre stortingsrepresentanter, miljøminister Solhjell og statssekretær Henriette Westhrin. I tillegg er det embetsfolk fra Miljøverndepartementet, Direktoratet for Naturforvaltning, Norad, Fiskeridirektoratet og Friftjof Nansens  Institutt. Til sammen utgjorde den norske delegasjonen  27 personer.  Men samlet var det hele 10.000 delegater fra bortimot 200 land. Det er den største konferansen noen gang i India.

Stortingsrepresentantene på konferansen: Fra venstre Henning Skumsvoll (FrP), Torstein Rudihagen (AP), Siri Meling (H), Lars Egeland (SV) og Oskar Grimstad (FrP)

Starten på arbeidet med en konvensjon for biologisk mangfold skjedde på den store miljøkonferansen i Rio i 1992. 193 land har tilsluttet seg konvensjonen. USA er det eneste større landet som ikke er medlem, men de er likevel her på konferansen og spiller en aktiv rolle. I forhandlingene nå står de aktivt hviskende bak Canada som er det landet som hardest kjemper mot nye internasjonale forpliktelser. Det forrige konvensjonsmøtet var i Nagoya i Japan i 2010. Der ble det utarbeidet en protokoll med 20 mål for biologisk mangfold, samt en protokoll for tilgang til genetisk materiale og rettferdig deling av inntektene som kommer fra utnytting av genmateriale. 92 land har skrevet under disse protokollene, men foreløpig er protokollen bare ratifisert av 7 land. Ratifisering betyr at den tas inn i nasjonal lovgiving og blir forpliktende. Norge har forpliktet seg til å ratifisere avtalene i løpet av det kommende halvåret.

Internasjonalt står man altså samlet om målene. På konferansen nå sto striden om hvordan de skal gjennomføres. Det dreier seg om penger. Lørdag morgen ble det endelig – på overtid – enighet om en avtale om at overføringene fra i-land til u-land skal dobles innen 2015..

Norge har en sterk posisjon når det gjelder biologisk mangfold. Det skyldes ikke minst regnskogsatsinga vår hvor vi hvert år stiller til disposisjon mange hundre millioner kroner der det kan påvises at man har bevart regnskog og på den måten stoppet klimautslipp. Det var derfor ikke tilfeldig at den eneste taleren som fikk applaus for innlegget sitt på konferansen, var Bård Vegar Solhjell. Regnskogsatsinga blir ofte betrakta som bare et klimatiltak ved at skog binder CO2. Men det er i høyeste grad et tiltak for biologisk mangfold ved at vi hindrer utryddelse av arter ved å bevare skogen. Det er også et utviklingstiltak ved at det gir lokalbefolkningen en tryggere økonomisk framtid ved at skogen bevares, enn gjennom at store internasjonale selskaper utrydder skogen og  eksporterer trevirket en gang for alle.

Den klassiske måten å verne naturmangfold på, er gjennom å verne landområder gjennom fredning eller nasjonalparker. Det skjer ofte ovenfra og ned, og kan føre til at lokalbefolkningen mister inntekter og levebrød. Det er en kjent konflikt også i Norge. Derfor gjennomfører vi nå lokal forvaltning av nasjonalparkene. Man er opptatt av å finne måter som sikrer naturen nettopp gjennom å la naturbefolkningen drive sin tradisjonelle utnytting av naturressursene. Det er ofte bedre vern enn fredning.

 

Det er ikke slik at 10.000 delegater sitter sammen og forhandler. Forhandlingene skjer i ulike ekspertgrupper, og blant landenes delegasjonsledere. 4 statsoverhoder og 87 miljøministre er blant dem. Ved siden av forhandlingene og plenumsmøtene er det en rekke side-arrangementer arrangert av et utall organisasjoner. For mange innbyggere i Hyderabad er det en folkefest. Skole-elever strømmer til standsene som presenterer alle sider ved dyre og planteliv – hovedsakelig i India, men også mange andre steder. Øysamfunn som er truet av havstigninga promoterer seg sammen med mange andre.

40% av all næring i verden har sin bakgrunn i biomangfoldet, enten i form av landbruk, fiske eller industri som for eksempel benytter genmateriale fra naturen. I verden i dag er det dokumentert nesten 2 millioner plante- og dyrearter, men vi regner med at det finnes bbortimot 15 millioner. Hver dag er det imidlertid arter som forsvinner. Det kan være arter som har genmateriale som kunne være avgjørende for oss i framtida. Derfor er det et internasjonalt mål å stoppe utryddinga av arter innen 2020. I Norge har vi innført en streng naturmangfoldslov. Vi har en rødliste over truede arter. Mange byggeprosjekter har blitt stoppet fordi det finnes rødlistearter på området. Det kan oppleves strengt og byråkratisk, men er også nødvendig om vi skal ha en livskraftig natur også i framtida.

I tillegg til konferansen fikk vi også tid til en såkalt «field trip» der vi så på et forsøksfelt der ris ble dyrket med biologisk gjødsel laget av matavfall. Vi møtte bonden som kunne fortelle at avlingen gikk litt ned i forhold til å bruke kunstgjødsel, men han sparte jo pengene til slik gjødsel samtidig som han var med å løse et lokalt avfallsproblem. Hypotesen er at på et par-tre års sikt vil avlingene øke.

På risfeltet

Vi møtte også en kvinnekomite som består av en rekke små grupper med fra 10-15 medlemmer. Det er kvinner fra fattige familier som har fått tilbud om arbeid mot at de sjøl sparer noen få rupis i uka. Pengene brukes til mikrolån får å kjøpe såkorn, eller andre formål. En gråtende kvinne kunne fortelle at mikrolån gjorde at hun kunne få gitt medisinsk behandling til mannen hennes som hadde fått hjerneslag. Nå er det 10 millioner kvinner med i slike selvhjelpsgrupper i delstaten der Hyderabad er hovedstad. Pengene settes i banken, og kvinnene er blitt en viktig kundegruppe for bankene.

Det var sterkt å høre hvordan kvinnene på denne måten fikk familiene sine ut av fattigdommen.

På besøk hos mikrofinansgruppa utenfor Hyderabad

Read Full Post »

Fra 9. til 12. oktober var Stortingets Energi og miljøkomite på reise fra Kirkenes til Murmansk. Vi møtte ledelsen for Norilsk Nikel i Sapoljarni, politiske ledelse i Dumaen i Murmansk fylke, guvernøren, russiske representant for Bellona – og Statoil.  På bildet står komiteen sammen med generalkonsul Øyvind Nordsletten foran atomisbryteren Lenin.

Statoil i Russland

Statoil fyller 40 år i år. Selskapet er blitt verdens største offshore-operatør. I 20 år har Statoil også vært i Russland. De har bare 50 ansatte, men er involvert i prosjekter der andre oljeselskaper er operatører. Direktør for samfunnskontakt Svein Åge Olsen fløy til Murmansk fra Moskva for å snakke til oss. Mens Bellona bare fikk møte Energi og miljøkomiteen, fikk Statoil snakke både til EMK-komiteen, Transportkomiteen og de 35 studentene ved Forsvarets Høgskole.

Statoil produserer i dag 1,8 millioner oljeekvivalenter, sa Olsaen, vå¨rt mål er å produsere 2,5 millioner i 2020. For meg er 2020 et årstall som først og fremst er kobla til at vi innen den tid skal ha redusert vår bruk av fossile brennstoff som gir klimagassutslipp, med 30 %. Hvis vi får til en internasjonal avtale skal vi redusere enda mer. Jeg kommenterte at den største trusselen mot Statoils forretningsplaner er om vi lykkes i å hindre global oppvarming, det vil si om vi lykkes i å redusere bruken av olje og gass.

Olsen fikk spørsmål om det ikke var vanskelig å arbeide i et land som Russland. – Vi leser jo blant annet om problemene som Telenor har her. – Ja, sa Olsen, det er en del vanskeligheter, men det er verdt det. For her er profitten stor, kunne han fortelle. Han valgte et eksempel som ikke gjaldt Statoil, men BP. De kjøpte for noen år siden en part i en utvinning for 6 milliarder. Nå har de tatt ut 9 milliarder i fortjeneste og har en markedsverdi på over 20 milliarder i Russland!  Jeg blir ikke begeistra av slike profitter. Jeg blir skremt, både over hvor mye penger som kan tas ut av landet, og av at slike profitter blir framholdt som et eksempel til etterfølgelse!

Russlands statsreligion – atomkraft

Verdens største atomdrevne isbryter ble bygd for 53 år siden og fikk det stolte navnet Lenin. I dag ligger båten som et museum og informasjonssenter i Murmansk havn. Selskapet Atomflot har 10 atomdrevne isbrytere – 5 er i virksomhet sammen med 7 forsyningsskip. Lenin har 90.000 hestekrefter, de båtene som er i drift har noe mindre. Atomkraft er økonomisk, sier Andrey Smirnov fra Atomflot. Skipene går 5 til 7 år uten påfyll av brensel. Skulle vi erstattet atomkrafta med diesel hadde en slik båt brukt 200-300 tonn pr døgn, det ville ikke vært isbrytere, men is-tankskip.

60 % av energien i Murmansk fylke kommer fra kjernekraft. Kola Kraftverk har fire reaktorer, hvorav tre er i drift. På forhånd hadde vi hørt fra norske myndigheter at det er planer om å fase ut de to eldste reaktorene. Det fnøs Anne Kireva av. Anna er en av de ansatte ved Bellonas Murmansk-kontor.  Atomkraft er den nye statsreligionen i Russland, sa hun da vi møtte henne:  Dere kan være helt sikre på at levetida blir forlenget! Det ble bekrefta på møtet om bord i Lenin. De eldste reaktorene er oppgradert, ble det sagt.

Finnmark trenger kraft, ikke minst på grunn av ny aktivitet ved Sør-Varanger gruver. Statkraft ønsker å lage en ledning til Nikkel, men det har Ola Borten Moe avvist. Det blir ikke aktuell politikk å forsyne Finnmark med atomkraft fra de vi betrakter som farlige reaktorer. Russerne vil gjerne selge kraft, og bygge ny kjernekraft. De mener derfor at Norge burde bygge nett til transformatorstasjonen i Nikkel, vi må jo selge kraft for å tjene penger til å kunne stenge de eldste reaktorene og bygge nye, sier de.

Etter min mening burde det være uaktuelt å forsyne Finnmark med atomkraft, enten det er gamle eller nye reaktorer. Både Finnmark og Kola har et stort potensiale for vind- og tidevannskraft, men det er behov for å bygge ut nettet.

Norge har brukt 1,5 milliarder kroner på atomopprenskning i Nordvest-russland. 50 km fra norskegrensa ligger Andrejeva-bukta som var den russiske Nordflåtens hovedlager for atombrensel fra ubåter. Her er det blant annet lagret 20.000 brukte atombrenselstaver, 9000 tonn fast radioaktivt avfall og 5000 kubikkmeter flytende radioaktivt avfall. Tilstanden for dette lageret har vært skandaløs. Norge har engasjert seg i oppbygging av en infrastruktur og sikring i Andrejeva-bukta som gjør at det planlegges at atomavfallet skal flyttes i 2016 og 2017  til Majak i Øst-Russland. Russland har hogd opp 130 gamle atomubåter. Det betyr at vi nå er på bunnen med hensyn til aktive atomreaktorer i området. Men faren er at det nå stiger: Russerne planlegger 20 nye atomubåter, 3-5 nye isbrytere, 2 moderne atomdrevne kryssere, flytende atomkraftverk og utvidelse ved kola atomkraftverk. Det betyr økt fare for ulykker med sprening av radioaktivitet. I fjor var det to slike ulykker: 29. desember brøt det ut brann i en atomubåt mens den lå i dokk i Murmansk. Litt tidligere samme måned døde to av mannskapet da atomisbryteren Viggasj fra Murmansk kom i brann i Karahavet.

Fortsatt dødsskyer fra øst

Dødt landskap rundt Zapoljarni

Nær den norske grensen har firmaet Norilsk Nikel et smelteverk i byen Nikel og et briketteringsanlegg i Zapoljarni. Utslippene her er 5 ganger høyere enn de samlede norske utslippene av svoveldioksyd. Både på jarfjordfjellet og i Pasvik er det målt utslipp over grenseverdiene satt av både Norge og EU. Norge har tidligere bevilget 300 millioner kroner i tilskudd for å få redusert utslippene ned fra dagens over 100.000 tonn til ca 10.000 tonn. Russerne var lenge innstilt på å få til dette, men har nå inntatt en annen holdning. Vi forholder oss til russiske lover. Gjennom etableringa av et nytt briketteringsanlegg i Zapoljarni reduserer vi utslippene til 50-75.000 tonn. Det får være nok, mener russerne. Konsernet Norilsk Nikel går med milliardoverskudd hvert år slik at det ikke står på økonomiske muskler for å få til en slutt på utslippene. Muligens er forklaringen at konsernet egentlig ikke har et stort ønske om å drive videre i Nikel og Zapoljarni, men at russiske myndigheter ønsker at de ikke legger ned siden det er snakk om hjørnesteinsbedrifter i de to byene. Dermed får Norilsk Nikel drive videre uten å bli plaget av miljøpålegg. Vi tok dette opp med representanter for Fylkes-Dumaen, og med representanter for Norilsk Nikel. Begge viser til det de mener er stadige teknologiske utbedringer og forbedringer, men noe særlig redusert utslipp blir det ikke. Lederen for naturvern-komiteen i Dumaen tok imidlertid ordet under et møte og fortalte at hun som lege hadde jobbet med de ansattes helse i over 30 år. Det er ingen tvil om at de har dårligere helse som følge av forurensing, sa hun. Vi er derfor nødt til å se på de russiske grenseverdiene som er alt for høye, rakk hun å si før hun ble avbrutt av møtelederen.

Svovelutslippene dreper all vegetasjon. I tillegg slippes det ut store mengder tung-metaller som akkumuleres i flora og fauna. På norsk side lurer folk på om det er trygt å spise bær, sopp og kjøtt fra jakt. Mattilsynet har grenseverdier for hva som kan være innhold av tungmetaller i mat som selges, mens det finnes ingen grenseverdier for hva du selv plukker og spiser. Det må på plass, samtidig som Norge fortsatt må jobbe for å stoppe forurensingene fra Nikel og Zapoljarni.

Feiring av seieren over fascismen

25. oktober 1944 frigjorde russiske soldater Kirkenes. Det falt flere sovjetiske soldater i kampen for frigjøring av Finnmark, enn det falt nordmenn i kampen for Norge. Da tyskerne angrep Sovjetunionen i 1941, ventet de en uke før de gikk over det som den gang var grensa mellom Finland og Sovjetunionen. Det ga russerne tid til å forberede seg. De tyske soldatene slet seg gjennom myr og elv. Det minte lite om generalenes drøm om parademarsj mot Murmansk. Lange avstander i et veiløst, til tider iskaldt og goldt landskap. Stein, berg og stup, djup gjørme, strie stryk og hardnakka russiske soldater stengte veien til Murmansk. Frosten kom og kulda krøp gjennom klær og kropp. Framstøtet mot Sovjetunionen strandet i Litsadalen. Tyskerne hadde undervurdert både terrenget og den russiske motstanden. Russerne brukte terrenget bedre enn inntrengerne, og mange russere hadde erfaring fra den finsk-russiske vinterkrigen. En tre år lang stillingskrig begynte. 8. oktober 1944  brøt sovjeterne gjennom de tyske stillingene på vei mot Norge. Til sammen regner man med at tyskerne hadde tap på 35.000 mann, mens blant russerne falt over 70.000 og 130.000 ble såret.

Russerne feirer ikke freden, men seieren over fascismen. Her står jeg foran seiersmonumentet i Litsadalen.

Første kveld i Murmansk inviterte Dumaen oss på middag på restauranten ”Tsarens jakt”. Dagen etter var det det norske Generalkonsulatet ved generalkonsul Øyvind Nordsletten som var vert. Nordsletten er en veteran i diplomatiet med bl.a. 16 år som norsk ambassadør i Moskva. Så var han tre år i Irland, før lengselen etter Russland gjorde at han søkte stillingen som Generalkonsul i Murmansk. Nordsletten hadde invitert en rekke gjester fra russisk samfunnsliv i Murmansk, men også representanter for Nordflåten og ikke minst for russiske krigsveteranforeninger. På et podie sto to marinegaster parade med en gammel norsk plakat fra frigjøringsdagene mellom seg. Der sto det: Velkommen til Norge – på russisk og norsk.

Over 2000 mennesker fra Kirkenes gjemte seg i Bjørnevatn gruver i oktoberdagene 1944. Her marsjerer de ut for å møte de sovjetiske soldatene.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »