Miljø | Lars Egelands blogg

Archive for the ‘Miljø’ Category

Miljøpolitikk dynket i palmeolje

Posted in klima, Miljø, Stortingsvalget 2017 on mai 19, 2017|

regnskog

FrP-Høyre-regjeringen har mislyktes med å kutte de norske utslippene av klimagasser i sin stortingsperiode. De skryter nå av å ha kuttet utslippene i 2016. Sannheten er at disse utslippskuttene er dynket i et rekordstort forbruk av palmeolje som ødelegger regnskogen. Beregninger viser at regjeringens palmeoljebruk fører til større utslipp globalt, enn de totale utslippskuttene i Norge for 2016.

I dag kom Statistisk sentralbyrå med statistikk klimagassutslippene i Norge for 2016. Tallene viser at utslippene i Norge gikk ned med 500.000 tonn CO2. sammenlignet med 2015. Den rekordstore bruken av palmeoljebasert drivstoff i Norge i fjor, økte utslippene andre steder i verden med mellom 520.000 og 790.000 tonn CO2.

Sammenligner man tallene for alle årene som regjeringen har styrt, viser tallene at utslippene ikke har gått ned i Norge heller.

Statistisk sentralbyrå opplyser at biodrivstoff bidro sterkt til nedgangen i utslippene for 2016:

https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-forelopige

39 prosent av biodrivstoffet som ble brukt i Norge i 2016 var basert på palmeoljebaserte produkter. Dette ødelegger regnskogen. Biodrivstoff kan produseres på gode og dårlige måter. SV vil kaste ut palmen av biodrivstoff i Norge. Økt etterspørsel av palmeolje til biodrivstoff er en av de viktigste årsakene til fortsatt ødeleggelse av regnskog og torvmyr i Sørøst-Asia. Selv palmeolje som i dag tilfredsstiller EUs bærekrafts-krav, har høyere klimagassutslipp enn fossilt drivstoff. Dette fordi økt etterspørsel i markedet bidrar til ytterligere ekspansjon av palmeoljeplantasjer inn regnskog og myrområder.

SV har regnet på klimaeffekten av Høyre-FrP-regjeringens palmeoljebruk. Norge unngår omlag 425.000 tonn CO2 på sitt klimaregnskap som følge av at man bruker regnskog-diesel heller enn vanlig fossil diesel. Det finnes ikke ett sikkert tall for hvilken klimaeffekt palmeoljebaserte produkter har. I vårt regnestykke har vi tatt utgangspunkt i utslippstall fra en rapport publisert fra Miljødirektoratet i 2016. Det palmeoljebaserte drivstoffet vi i fjor brukte i Norge, kan anslås å ha medført økteutslipp globalt på mellom 520 000 og 790 000 tonn CO2 (moderat og verst tenkelig scenario). Utslippsøkningen som Norge sørger for på grunn av sin palmeoljebruk er altså større enn hele nedgangen i utslippene på det norske utslippsregnskapet i 2016.

Read Full Post »

SV vil ha slutt på renovasjonsanbud også i Vestfold

Posted in arbeidsmiljø, Miljø on februar 19, 2017| Leave a Comment »

veireno

Nå bør det bli slutt på anbudene. Når Veireno nå slår seg konkurs, bør Vesar i samarbeid med sine eierkommuner, sørge for å ansette egne renovatører.

Veireno som har driftet renovasjonen i Oslo og i Vestfold vil slå seg konkurs. I Oslo overtar kommunen ansvaret. Veireno er et selskap som har hatt sosial dumping som sin forretningsmodell. Det borgerlige styret i Oslo og i Vestfold har i sin iver etter billig renovasjon, sett mellom fingrene på dårlige arbeidsforhold, brudd på arbeidsmiljøloven og f.eks. at selskapet opererer med for tunge biler slik som i Vestfold.

Styret i Vesar har forsvart seg med at de følger Norsk Standard og at de ansatte har tariffavtale. Fra SVs side har vi påpekt at det er Miljøoverenskomsten og ikke Godsavtalen som burde være gjeldende. Et kommunalt eid selskap kan ikke basere seg på import av utenlandske arbeidstakere for å få arbeidet gjort billig. Renovatørene bør ha lønn og rettigheter på linje med kommunalt ansatte, siden de i realiteten jobber for kommunene.

Leder i Vestfold SV, Olav Sanness Vika, sier at SV vil ta opp spørsmålet om selv å drifte renovasjonen i alle Vesars eierkommuner som er Horten, Hof, Holmestrand, Larvik, Nøtterøy, Sandefjord, , Tjøme, Tønsberg, Re og Lardal.

Read Full Post »

Fiskeoppdrett i Oslofjorden: Hensynet til miljløet må telle mest!

Posted in Miljø, Stortingsvalget 2017, SV, Uncategorized on januar 12, 2017| 3 Comments »

oslofjorden%201-jpg%20articledisplay

Bør det åpnes for fiskeoppdrett i Oslofjorden? I avisene er det lansert planer som omfatter alt fra et lite visningsanlegg til et større anlegg som vil ta plass som 6-8 fotballbaner. Planene møter motstand fra både naturvernhold og hobbyfiskere. De seinere åra har sjø-ørretfisket i Oslofjordområdet tatt seg opp og vi vet at fiskeoppdrett er en stor trussel mot sjø-ørret og vill-laks. Etter min mening er det likevel nyttig å få en utredning om miljøkonsekvensene av fiskeoppdrett i Oslofjorden.

Gjennom åpne merder har fiskeoppdretterne bidratt til nitrogen-forurensing, spredning av lakselus og fiskesjukdommer samt at rømt oppdrettsfisk utgjør en trussel mot villfisk-stammene. De åpne anleggene har vært den viktigste innvendingen mot oppdrettsnæringen. Derfor har villfisknæringen og miljøbevegelsen stilt krav om lukkede anlegg. De er dyrere, men ny teknologiutvikling og økte fiskepriser gjør at dette blir stadig mer aktuelt. Etter min mening bør man bare gi konsesjon til nye anlegg som har lukkede merder.

At anlegget er lukket betyr at man pumper vann inn og ut. Det betyr at man har muligheten til å rense og samle avfall, samt at man stort sett unngår å få lakselus inn i anleggene ved at man pumper vann fra en dybde der det ikke finnes lus. Jeg tror at oppdrettsnæringens motstand mot lukkede anlegg blant annet har å gjøre med at lukkede anlegg vil redusere norsk oppdrettsnærings store konkurransefortrinn som ligger i ubegrenset frisk vann i reine fjorder. Med lukkede anlegg kan anleggene legges mye nærmere markedene. Klar betingelse for oppdrett i Oslofjorden, må derfor være lukkede anlegg der man ikke bidrar til ytterligere å øke næringsinnholdet i fjorden eller spre smitte og rømminger.

Oslofjorden er en relativ smal fjord i forhold til hvor mye trafikk i form av skip og småbåter. En klar innvending mot oppdrettsanlegg i fjorden, er at det vil legge beslag på om arealer, slik at man risikerer at mer småbåt-trafikk presses ut i skipsleden.

Som en stor fiskeeksportør bidrar Norge med mye mat til verden. Baksiden av denne medaljen er at mye av fisken er produsert med fiskefor importert fra fattige land. Soya-foret ville gitt mer mat om det ble spist av mennesker direkte, og ikke først måtte gå via fisken. Vi er vokst opp med at fisk er sunn fordi den gir oss Omega 3 som vi trenger. Vi blir hva vi spiser. Det gjelder også oppdrettsfisk som inneholder mindre Omega 3 fordi den spiser samme for som kyllinger! Økologisk er det et problem at Norge importerer stadig større mengder proteiner som bare skal brukes til fiskefor!

Dermed er det interessant at det lanseres et forslag om å bruke stillehavsøsters som for. Stillehavsøsters er en fremmed art som nå brer om seg i Oslofjorden i stadig økende grad. Østersen fortrenger blåskjellene og utgjør dermed en trussel for de fuglene som spiser blåskjell. Slik jeg ser det vil det kunne være en vinn-vinn-situasjon om fiskeoppdrett kunne gi et lokalt marked for å få fjernet stillehavsøstersen! Problemet som må utredes er hvordan man kan få opp østersen på en effektiv måte som ikke samtidig skader havbunnen.

Det er etter min mening gode grunner til å være ytterst skeptisk til fiskeoppdrett i Oslofjorden. Derfor må vi ta den nødvendige tida til å få saken godt utredet. Kan dette gjøres uten fare for villfisken og miljøet, kan det bety viktige arbeidsplasser!

Read Full Post »

26. april – 30 år siden verdens verste atomkraftulykke

Posted in atomkraft, Miljø on april 20, 2016| Leave a Comment »

Natt til 26. april 1986 eksploderte én av de fire reaktorene i atomkraftverket i Tsjernobyl, ti mil nord for Kiev i Ukraina. Eksplosjonen var så voldsom at det 500 tonn tunge reaktorlokket ble blåst opp i luften. 56 mennesker døde som følge av eksplosjonen og av akutte stråleskader i ukene etter ulykken. Det totale antall dødsfallene som følge av ulykken er beregnet til fra 9000 mennesker til over en million som følge av langtidsvirkningene.

Det endelige tallet vil vi aldri få vite. Radioaktivt cesium har en halveringstid på 30 år. Tsjernobylulykken vil i mange år framover fortsette å kreve sine ofre i form av barn født med misdannelser, økte kreftforekomster osv. – og ikke minst redusert livskvalitet. At tallene om dødsfall varierer skyldes ikke minst at det er mange ulike interesser knyttet til vurderinger av konsekvenser av en atomkraftulykke. I Hviterussland – og ved norskegrensa på Kola – er det fortsatt atomkraftverk i virksomhet som har de samme tekniske løsningene som Tsjernobyl-verket. I årene etter ulykken var det ikke tillatt å gi diagnostisere folk som Tsjernobyl-ofre.

Rammet også Norge

Radioactive_fallout_caesium137_after_Chernobyl

Tsjernobyl-ulykken rammet også Norge. Det var fjellene i Oppdal og grenseområdene i Hedmark og Trøndelag som fikk mest radioaktivt nedfall. Så sent som i 2005 ble 15.000 sauer gitt spesielt for å redusere radioaktiviteten i kjøttet. Også i dag får innbyggere i Norge små stråledoser som er relatert til ulykken i Tsjernobyl. Norske myndigheter beregnet selv ca 400 dødsfall som følge av kreft og ca 90 tilfeller av genskader over 50 år (Statens Strålvern m fl 1996) Første året etter ulykken opererte Strålevernet med en maksgrense på 400.000 bq for friske voksne. Året etter ble denne satt ned til 80.000 bq. I Norge kom kjernekraftulykken rett opp i en regjeringskrise der Willoch overlot makta til gro Harlem Brundtland. I ettertid er beredskapen, krisehåndteringa og ikke minst informasjonsarbeidet sterkt kritisert. Jeg var selv en av dem som samlet prøver av sopp, bær og mose og fikk det analysert. Laboratoriet var sjokkert over den høye radioaktiviteten i Vestfolds skoger, som lå langt over det nivået som Strålevernet opererte med. Da viste det seg at Strålvernets tall ikke var total radioaktivitet, men at tallene var justert ved at radioaktivitet fra russiske atombombeprøvesprengninger på 60-tallet var trukket fra.

Seminar på HIOA 26. april

På dagen 30 år etter ulykken arrangerer Læringssenter og bibliotek et møte med øyenvitner til ulykken. Anatolij Gubariev var en av de som først ble sendt inn på atomkraftverket. I dag er han leder for foreningen av de såkalte «likvidatorene» » dvs. en “deltagerne i likvideringen av Tsjernobylulykkens konsekvenser”. Prof. Dr. Irina Garuschewaja ledet i mange år avdelingen for samarbeid med utlandet i stiftelsen «Barn av Tsjernobyl». På et miniseminar 12-13 i Biblioteket P48 vil Gubariev fortelle om de første kritiske dagene etter ulykken, og Garuschewaja vil fortelle om de langvarige konsekvensene som blant annet etter hennes mening omfatter menneskehandlene med kvinner fra Hviterussland. Etter den korte presentasjonen, vil det bli åpnet en utstilling med bilder fra Tsjernobyl i biblioteket.

Hemmelig ulykke

Tsjernobylulykken førte til at 200.000 kvadratkilometer jord i Hviterussland og Ukraina ble forurenset og uegna for landbruk – tilsvarende halve Norge. 350.000 mennesker ble evakuert. Nyheten om ulykken kom først ut 28. april da man målte ekstrem høy radioaktivitet i Sverige og først trodde at det var utslipp fra det svenske Forsmark-verket. På samme måte ble omfanget av ulykken holdt skjult for befolkningen i Ukraina og Hviterussland. Det var forbudt å problematisere følgene av en reaktorulykke: “Nyheter om at personalet ble eksponert for stråling ved fjerning av påfølgende skader etter havariet i KKV [kjernekraftverk] Tsjernobyl er en lukket sak. Dette i følge sjefen til Sovjetunionens Helseministeriums tredje hovedavdeling, herr Schulshenko.”(Jaroshinskaja, 1994)

Totalt ble mellom 600 000 til 800 000 mennesker satt til tjeneste på ulykkesstedet i Tsjernobyl. “Det nøyaktige tallet […] er ikke kjent, da det ikke ble gjort en nøyaktig opptegnelse og personene etter innsatsen rett og slett ble sendt tilbake til sine normale hverdager.”– (Sahm) Hvis de da overlevde.. liquidadores-chernobyl-2

Likvidator i Tsjernobyl

Da ulykken skjedde var Anatolij Gubariev 26 år gammel og jobbet på en verktøyfabrikk. Han hadde to års studier bak seg, samt militærtjeneste der han satt i et hemmelig spionasjesenter i Kasakhstan og studerte engelske atomvåpentester. Om de sovjetiske testene fra 49-89 viste han ingen ting.

Fra fjerde mai til sjuende juni 1986 (35 dager) oppholdt Anatolij seg i Tsjernobyl. Etter endt innsats meldte de første helseproblemene seg, som hukommelsestap, og det bare etter to uker. „Da hadde jeg forstått at vi var forbruksmateriale,“ sier Anatolij. Han hadde følelsen av at de som allerede hadde fått får store doser med stråling, skulle „brukes opp“ før nye ble satt i innsats. Det var et selvmordsoppdrag.

Etter at reaktorbrannen var slukket, ble de satt i arbeid med å vaske av hustak. Dette ble oppgitt først i juni da myndighetene innså at ingen kunne flytte tilbake til de evakuerte landsbyene.

Etter dimmitering i juni og to dagers pause hjemme i Kharkov, gikk Anatolij tilbake til sitt normale arbeid. fabrikken igjen til arbeidet sitt. Han var plaget av hodepine og svimmelhet. Det endte med opphold i det radiologiske instituttet i Kharkov. På sykehuset traff likvidatorene hverandre igjen sammen med innbyggerne fra den evakuerte trettikilometer-sonen. Målingene viste at de tillatte strålingsverdiene var overskredet mer enn 100 ganger.

Først i 1987, da Anatolij måtte på sykehuset for andre gang og en kollega fra reaktorinnsatsen var død, utviklet det seg en bevissthet om sammenhengen mellom reaktorkatastrofen og sykdomsutbruddene. Da het det seg at man skulle inn på sykehus for et opphold på minst 20 dager hver sjette måned.

Myndighetene gjorde forsøk på å innbille folk at sykdommene deres ikke hadde noe å gjøre med Tsjernobyl. De besluttet å danne en organisasjon for „likvidatorer“ som Anatolij er leder for.

Barn av Tsjernobyl

«Barn av Tsjernobyl» er en stiftelse som ble etablert i Minsk i Hviterussland av Irina Garuschewaja og hennes mann, prof. Gennadij Gruschewoi . De har bygget opp et internasjonalt nettverk som inntil i dag har muliggjort et rekreasjonsopphold i utlandet for 600 000 barn.. Dette tilbudet eksisterer fortsatt. En effekt av den økologiske og økonomiske katastrofen i området er at mange ønsker seg til Vesten. Det er folk som i dag er rundt 30 år eller yngre som har opplevd strålingsskader, men som ifølge Irina nå opplever nye skader som ikke lar seg reparere: De blir transportert til vestlige land som’menneskelig cargo’ for der å arbeide som prostituerte. Den moderne slavehandelen blomstrer. I dag er kampen for Tsjernobyls barn også en kamp mot menneskehandel og prostitusjon i vestlige land, sier Irina.

Referanser:

Jaroshinskaja, A. Verschlussache Tschernobyl. Die geheimen Dokumente aus dem Kreml. Berlin 1994, S. 35.

Larsen, Øivind ; Evensen, Stein A. ; Gradmann, Christoph. Tsjernobylulykken og Norge – katastrofe eller lærepenge? Michael quarterly, 2011, Vol. 8, no. 1, pp.5-18 : ill. Nettutgave: http://michaelquarterly.no/index.php?seks_id=124669&treeRoot=124663&element=Subsek3&a=1

Sahm, A. Liquidatoren – die vergessenen Retter Europas. In: Verlorene Orte. Gebrochene Biographien. Hg. IBB Dortmund/IBB ‘Johannes Rau’, Minsk, o. J., Seite 56.

Statens Strålevern, Landbruksdepartementet og Statens Næringsmiddeltilsyn: Ti år etter Tsjernobyl : følger for matproduksjon og helse . [Oslo] : I samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn, Statens strålevern og Landbruksdepartementet, 1996 . Nettutgave: http://www.nb.no/nbsok/nb/9d0b501fb6c79397a2497df8b70b558b.nbdigital?lang=no#0

Wium, P; Lund, E.; Reitan, J.B. Medisinske konsekvenser av Tsjernobylulykken. Tidsskrift for Den norske legeforening, 2007. No 19. http://tidsskriftet.no/article/1596718/

Read Full Post »

Ulv i miljøklær

Posted in Miljø, skatt, SV, Uncategorized on februar 15, 2016| Leave a Comment »

ryanair

Det er ikke til å bli sjokkert over at Bjørn Walle som styreleder i Sandefjord lufthavn Torp, er i mot flyseteavgiften. Som han selv skriver i sitt innlegg i Tønsbergs Blad 15.2: «Vi trenger flere passasjerer ikke færre.»

Walle frykter at det blir mindre flytrafikk i Norge med miljøavgiften. Det tror jeg han har rett i. Det er kanskje ikke så gode nyheter for Torp som må tilpasse virksomheten til redusert trafikk. Men det er gode nyheter for miljøet i form av at redusert flytrafikk vil føre til reduserte utslipp.

Det som er sjokkerende med Walles innlegg er frekkheten når han påstår at redusert flytrafikk ikke er et miljøtiltak. Argumentet er enkelt: Flyene som ikke lenger vil fly i Norge, vil fly i utlandet og slippe ut like mye der. Overført til andre områder betyr det at det at vi kan hjelpe andre land til å nå deres miljømål gjennom f.eks. å doble oljeforbruket i Norge, det betyr bare at det blir mindre olje i utlandet. Nordmenn bør øke antallet biler slik at det blir mindre biler til salgs i utlandet. Argumentene hadde vært holdbare om biler, olje og fly hadde vært et lukket marked. Men redusert flytrafikk i Norge vil bety at flyselskapene bestiller noe mindre nye fly som var tenkt til å betjene ekspansjonen i flytrafikk som vi har sett de seinere åra. Walle viser til t flytrafikken er underlagt EUs klimakvoter. Men han nevner ikke at kvotene i dag i praksis er gratis og derfor ikke virker.

Noen av oss husker når de billige flyreisene kom. De ble lansert av sosial-dumping-selskaper som Ryanair, på flyplasser som Torp som ikke behøvde å ta de samme landingsavgiftene som statlige Avinor som skulle betale for opprettholdelsen av et lokalt flynett over hele landet. – Ja nå må vi ta en tur for dette kan jo ikke vare, sa vi til hverandre. Men der tok vi feil, og vi har vent oss til at det dyreste med en utenlandsreise ikke er flybilletten, men reisen til flyplassen. Den økningen som vi har vent oss til, kan ikke fortsette om vi skal hindre ekstrem oppvarming av jorda.

Vi har hatt seteavgift før i Norge. Den ble fjernet. Da jeg satt i Finanskomiteen for 6 år siden prøvde jeg å foreslå en seteavgift på ny. SV tenkte da at avgiften bare skulle legges på de strekningene der flyet konkurrerer med tog, altså Oslo-Stavanger-Bergen-Trondheim-Bodø. På den annen side utgjør flytrafikken her den overveldende delen av flytrafikk i Norge. Vi ville øremerke avgiften til å betale renter og lån på en storstilt satsing på utbygging av lyntog. Hverken AP eller SP ville den gang gjeninnføre seteavgiften, og det ble heller ingen lyntogsatsing.

Walle har nok rett når han spekulerer i at flyseteavgiften nå blir innført av andre grunner enn bare miljø. Venstre tenkte nok miljø når de foreslo avgiften. Når FrP foreslo å øke den ytterligere tenkte de først og fremst på at de kunne beholde skattelettene til de rike. Den eneste grunnen til at det ble vedtatt var at forslaget kom en sen nattetime underbudsjettforhandlingene. Hadde det vært normal saksbehandling hadde motstanden i næringslivet og i regjeringens eget utredningsapparat, knust forslaget.

For det er ingen tvil om at motstanden mot økte miljøavgifter vil være stor. Når alle nå sier at de er enig i at vi skal ha et grønt skatteskifte, er det utrolig at man tør å argumentere mot denne avgiften som tross alt er ganske beskjeden. Walle skriver det sjøl: «Ingen er mot miljøpolitiske ambisjoner, skriver Walle, men vi er mot denne avgiften som rammer vår næring. Slike argumenter vil vi høre mye av i tida framover. Enhver miljøavgift vil møte motstand i enkelte næringer. Da gjelder det å gjennomskue motstanden, slik vi bør gjennomskue Walles miljøargumentasjon.

Read Full Post »

Miljøpartiet berger fortsatt klimafiendtlig H- og FrP-styre i Tønsberg

Posted in Miljø, SV, Tønsberg on september 16, 2015| 4 Comments »

I kveld er det blitt klart at det blir fortsatt H/FrP-styre i Tønsberg. Det er Miljøpartiet De Grønne som sørger for at Petter Berg og Bent Moldvær fortsetter i posisjon. Lene Lauritzen Kjølner brøt i forrige bystyreperiode ut av Høyre. Gjorde hun det for å komme tilbake å berge Høyre og FrP under dekke av miljø?

Nasjonalt framstår Miljøpartiet som høye og mørke på miljøets vegne. Hvordan skal de innfri sine valgløfter ved å ikke samarbeide med V og SV, men med FrP?

Valgresultatet i Tønsberg åpnet for en mulighet for en satsing på miljøpolitikk i Tønsberg ved at AP kunne få ordføreren gjennom samarbeid med de tre miljøpartiene SV, Venstre og MDG. Nå bryter MDG ut av det som kunne vært en miljøpolitisk blokk som kunne ha oppnådd mye i forhandlinger med AP.

For SVs del har vi allerede diskutert hvilke politiske krav vi ville stille for å stemme for en AP-ordfører. Det viktigste gjelder det som kommer til å bli den største miljøsaken i distriktet i åra som kommer, nemlig ny veiløsning. AP, SV og MDG har programfesta en at vi ønsker utredet en såkalt østlig forbindelse dvs en parallell Kanalbro. Garanterer nå MDG en politisk ledelse som motarbeider en slik løsning? Som kjent sier FrP og Høyre nei til en østlig forbindelse. Et sentralt krav til en potensiell allianse MDG-V-SV-AP er å slå fast at veiløsning ikke skal føre til kapasitetsøkning for privatbilisme på veiene. Det betyr at en ny bro med to felt, betyr at to felt over Kanalbroa skal bli kollektivfelt. Får MDG FrP med på slike løfter? Betyr MDGs valg at muligheten for en fire-felts motovei over Byfjorden rykker nærmere?

Hva med Bybane? MDG-V-SV kunne stått sammen om kravet om å få utredet en Bybane som en del av et samarbeid med AP. Får MDG til en slik avtale med H og FrP?

Avklaringen om å støtte FrP og H kom raskt. Tønsbergs Blad har skrevet at det er Venstre som var på vippen i Tønsberg. Kanskje var MDG så redd for å miste sin nøkkelrolle at de ikke hadde tid til å snakke med Venstre eller SV. Eller kanskje er det rett som det er sagt at MDGs største redsel var å komme i den miljøpolitiske skyggen av SV og V. MDG liker jo å gi inntrykk av at det er de som er miljøpolitisk mest på offensiven, da passer det seg ikke at SV i realiteten overgår dem. Mange velgere håpet på ny vind i seilene for miljøpolitikken i Tønsberg med et nytt parti. De må føle seg utrolig skuffet i dag. Vi er blokkuavhengige, sier Rasmus Hansson – vi snakker med begge sider og velger den sida der vi får mest miljøpolitikk. Slik er det ikke i Tønsberg, der gikk man rett til miljøverstingene.

Read Full Post »

Kjøttfri mandag i Tønsberg?

Posted in Miljø, Tønsberg on desember 10, 2013| Leave a Comment »

I bystyrets møte i morgen vil jeg ta opp en interpellasjon der jeg spør ordfører Petter Berg hvordan han stiller seg til et initiativ om å fremme kampanjen «Meatless monday» også i Tønsberg. Den kan gjøres ved at folk får muligheten til å velge kjøttfrie alternativer når de spiser i kommunens kantiner eller på kommunens institusjoner. Redusert forbruk av kjøtt er både miljøvennlig og sunt.

Her følger interpellasjonen:

Det har det siste året blitt fremmet forslag om Meatless Monday i flere norske byer, resultatet er at vegetarisk mat har blitt gjort tilgjengelig ved siden av kjøtt/fisk hver dag i kommunens kantiner i Oslo og Bergen, mens de i Trondheim i tillegg skal fremme det vegetariske alternativet én dag i uken. Nå fremmes det også sak om dette i Tromsø og Kristiansand.

NOAH arbeider gjennom sin vegetarkampanje for å øke bevisstheten rundt fordelene ved å spise mer vegetarisk, for miljø og klima, matsikkerhet, helse og dyr. Vi fremmer deriblant også den internasjonale Meatless Monday-kampanjen, som oppfordrer enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner verden over til å ta det første skrittet mot et sunnere og mer bærekraftig kosthold ved å fremme vegetarisk mat hver mandag (man trenger ikke å fjerne kjøtt fra menyen). Kampanjen er allerede utbredt mange steder i verden, og tusenvis av skoler, universiteter (deriblant Johns Hopkins, Oxford og Yale), spisesteder, sykehus og byer (blant annet Brussel, Gent, Washington D.C., San Fransisco) er med og støtter opp om dette initiativet. NOAH samarbeider med flere universiteter og høyskoler i Norge angående dette, blant andre UiO, BI, UMB og flere høyskoler i Oslo og Akershus som nå fremmer vegetarisk mat i sine kantiner hver mandag. Målet med kampanjen er å få et positivt fokus på vegetarmat og bidra til mer kunnskap om fordelene ved å spise mer vegetarisk, samtidig som utvalget økes og vegetarisk mat blir mer tilgjengelig. Målet er altså ikke at vi alle skal bli vegetarianere, men at vi med fordel kan redusere vårt forbruk av kjøtt.

Leder for FNs klimapanel har fastslått at det å spise mindre kjøtt er det mest effektive tiltaket enkeltpersoner kan gjøre for å redusere egne klimagassutslipp – husdyrproduksjon er i dag ansvarlig for minst 1/5 av de globale menneskeskapte klimagassutslippene (dette er mer enn hele transportsektoren til sammen). Til sammenligning gir utslipp av et kilo CO2-ekvivalenter rundt 500 gram protein fra erter og bønner, mens det bare gir 7 gram protein fra storfekjøtt. På grunn av vårt energirike kosthold med mye kjøtt beslaglegger nordmenn i dag halvparten av det dyrkede arealet vi trenger til egen mat i utlandet. Det å spise mindre kjøtt vil også ha en positiv effekt på helsen, forskning viser at et høyt inntak av mettet fett fra animalske produkter er en hovedårsak til de stadig mer utbredte livsstilsykdommene som overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft, og Helsedirektoratet oppfordrer nå nordmenn til å spise mindre kjøtt. Ikke minst vil det begrense antall dyr som må leve sitt liv i stadig mer intensive driftssystemer som setter store begrensninger for dyrevelferd.

Hvordan stiller du deg til å fremme forslag for økt satsing på bærekraftig og sunn vegetarisk mat i Tønsberg kommune? Det kan enten gjøres i form av forslaget som ble vedtatt i Oslo og Bergen («Vegetarisk mat skal gjøres tilgjengelig ved siden av kjøtt/fisk hver dag i kommunens kantiner» ) eller at «Kommunen skal fremme vegetarisk mat hver mandag gjennom å støtte Meatless Monday og oppfordre til å velge vegetarisk». Et tilbud om vegetarisk mat bør omfatte både kantiner for de ansatte, og et tilbud på kommunens institusjoner. Det er et enkelt og effektivt tiltak for å vår klimainnsats, samtidig som det er et forebyggende helsetiltak – begge deler er tiltak som har en viktig plass i forslaget til kommuneplan som nå er på høring.

Her kan du lese mer om kampanjen Meatless Monday

Read Full Post »

Aktivhus – boliger for framtiden!

Posted in Miljø on november 8, 2013| Leave a Comment »

Aktivhus i Stokke, tegnet av Gaia arkitekter, 2010

Passivhus som ble vedtatt som standard i Klimameldingen, er utviklet for lavt energiforbruk. Det er ikke nok for Rolf Jacobsen fra Gaia Arkitekter. Han vil ha Aktivhus som både har lavt energibruken, laget av sunne og fornybare materialer med naturlig ventilasjon. Onsdag 6. november fortalte han om dette på det første møtet i serien Naturlig onsdag som Naturvernforbundet arrangerer den første onsdagen i hver måned, på det nye Litteraturhusbiblioteket i Tønsberg.

Rolf Jakobsen er arkitekt i Gaia arkitekter på Tjøme. De har kontor i et hus laget av halm og leire. Men de fleste økohusene han har tegnet er bygd i tre, ofte av firmaet Timber i Tønsberg som kan det å bygge tre-konstruksjoner. De forsøkte for noen år siden å vinne anbudet om å bygge Tønsberg brygge i naturlig trevirke i stedet for trykkimpregnert. Det var SV som hadde fått bystyret med på at brygga skulle lages av miljøvennlige materialer. Dessverre var det likevel bare pris som talte.

Jakobsen har tegnet noen økohus som typehus som er satt over hele landet. De siste åra har han vært spesielt opptatt av prosjektet Økolandsby Hurdal. Her skal det bli over 150 husstander som bor i eneboliger eller to og fire-mannsboliger. Noe av poenget med økohus er at de skal være arealøkonomiske, det er ikke noe mening i å bygge hus med lavt energiforbruk om man bygger de desto større. I Hurdal skal det også være økologisk landbruk og mye fellesskap. Arbeidsplasser er det lite av. Grenda ligger heller ikke akkurat i nærheten av en kollektivtrafikk-trase. Jeg spurte Jakobsen om det blir slik at beboerne kommer til å pendle til Oslo? Da vil vel kanskje noe av vinninga gå opp i spinninga? Jakobsen medga at mange nok ville pendle i bebgynnelsen, men at erfaringene fra økolandsbyer i andre land tydet på at de som slår seg til der samtidig er ressurssterke folk som skaper sine egne arbeidsplasser. Slikt sett kan Økolandsby Hurdal bli en viktig vekstfaktor i kommunen.

Tønsberg er en kommune som venter kraftig befolkningsvekst de neste åra. Det er viktig at veksten skjer på allerede «brukt» jord i bysentrum, både for å hindre at vi beslaglegger Norges beste landsbruksjord som utgjør 70 % av kommunen. Men også for å skape kort avstand til kollektivknutepunkter og annen service for å redusere transportbehovet. Her bør vi kunne lage en Øko-grend! Når vi har ekspertise som gaia Arkitekter i vårt område bør vi benytte oss av det!

Her finner du mer informasjon om Gaia Arkitekter:

http://www.gaiaarkitekter.no/

Her finner du mer informasjon om økolandsbyen i Hurdal:

http://hurdalecovillage.no

Her har jeg skrevet om Norges første pluss-hus:

https://larsegeland.wordpress.com/2012/09/11/rekkehus-fra-1964-rehabilitert-til-energi-plusshus/

Riksantikvaren har hatt en konferanse om rehabilitering av gamle hus. Der ble det hevdet at gamle hus er like «grønne» som nye, og at det mest miljøvennlige ofte er å bevare det gamle:

https://larsegeland.wordpress.com/2012/09/05/det-gronneste-huset-er-gammelt-like-gront-som-nytt/

Read Full Post »

Stein Ørnhøi: SVs viktigste seire utafor regjering, nå må venstresida samles om å utvikle ny politikk

Posted in Miljø, SV on november 8, 2013| Leave a Comment »

SV har oppnådd sine viktigste seire utafor regjering. To ganger har vi vært avgjørende for Nei-seier ved folkeavstemningene om EU, takket være oss er det ikke atomvåpen på norsk jord. Barnehageforliket var en seier før vi kom i regjering, regjeringa bare gjennomførte det. Skal vi holde fram en SV-seier i regjeringa er det Lofoten, Vesterålen og Senja som vi fikk stoppet to ganger. Dermed gjorde vi det umulig også for Erna Solberg ikke å verne Lofoten, sa den gamle SV-kjempen da han innledet på et åpent møte i Tønsberg 7. november.

Stein Ørnhøi er 78 år nå, og ville ha en talerstol og holde seg i. – Slik var det i gamle dager. Vi hadde en sjekk-liste før møter. En av dem var talerstol slik at taleren fikk autoritet. Nå er den god å holde seg i. Det andre punktet på sjekklista er å ikke sette ut nok stoler så du må bære inn ekstra. Det gir så god stemning, sa Ørnhøi. Dessverre hadde ikke Vestfold SV ordna talerstol, men heldigvis var det en bardisk som Ørnhøi kunne stå bak. Men vi var nødt til å bære inn ekstra stoler, for det ble fullt hus! Møtets tema var «samarbeid på venstresida», i tillegg til Ørnhøi hadde vi invitert Ingunn Hjemdal, førstekandidat for Miljøpartiet de Grønne og Ole Markus Mærøe fra Rødt.

Ørnhøi var den første som i et par kronikker tok til orde for sammenslåing av MDG, Rødt og SV. Da hadde vi vært Norges 4. største parti, framholdt Stein, mens vi står svake når vi er splittet. Invitasjonen til Rødt og MDG var møtt med en kald skulder. Poenget med invitasjonen var å få fram hvilken kritisk situasjon vi er i: Venstresida i Europa, og i Norge, er svakere enn på mange tiår. Vi må tenke helt nytt om politikk. De siste åra har vi vært verdensmestre i antall ministre og statssekretærer. Men politikken skapes andre steder: Ved bordet i brakka, i gata i møte med naboer, mellom folk. Regjeringas oppgave er å formalisere den politikken som skapes andre steder. I 8 år har ingen utfordra AP fra venstre, den offentlige samtalen har stoppa. Hvilket parti har bpåvirka Norge mest de siste åra? Jo, FrP – og de har ikke sittet i regjering. De som sier at SV har oppnådd mer i 8 år i regjering enn i 40 år utafor, tar feil. Vi oppnådde mer de siste 8 åra før vi gikk i regjering, enn de 8 åra i regjering, sa Stein.

– Dette er imidlertid ingen kritikk mot at vi gikk i regjering. Ethvert parti av noen størrelse må ha ambisjon om å komme i regjering. Men nå er vi i en situasjon hvor det ikke er gitt at vi ikke fortsetter å vake rundt sperregrensa. Derfor må vi tenke nytt og få igjen troen på at det umulige er mulig, slik det var før da vi stoppe norsk medlemskap i EU og utplassering av atomvåpen.

Stein var full av vitalitet og optimisme. Vi må ha med hele venstresida, men SV tåler også godt å stå aleine, sa han.

Ingunn Emdal fra MDG avviste ikke at vi kunne samarbeide om mye, men understreka at mange av MDGs medlemmer ikke definerer seg til noen venstreside, langt mindre som sosialister. Ole Markus Mærøe ville ikke gi opp Rødt, men ville gjerne ha mer politisk samarbeide.

Sjøl pekte jeg på at det er små politiske forskjeller mellom MDG, SV og Rødt. MDG bruker andre begreper enn SV, men de er også systemkritiske i sitt program. Jeg er med i det nystarta økososialistiske nettverket av folk fra både SV, MDG og Rødt. Ikke minst er det mange der som har forlatt SV og gått til MDG fordi de er blitt oppfatta som mer radikale, mer systemkritiske enn SV. Det er en naturlig følge av regjeringssamarbeidet som har kneblet SV som det knebler alle små økososialistiske eller miljøorienterte partier som har inngått i flertallsallianser i Europa de siste åra. Slik sett var Die Grünen i Tyskland det mest ekstreme eksempelet. SV ble tvunget til å være med at Norge hadde soldater i Afghanistan, som det bare var SV som var kritisk til. Vi vant imidlertid slaget om tilbaketrekking fra Irak og spørsmålet om deltaking i Enduring Freedom i Afghanistan. Men i Tyskland var det de Grønnes utenriksminister som sto i spissen for å endre tysk etterkrigspolitikk og åpne for militært engasjement utenlands. Men poenget mitt er at det er den taktiske situasjonen som er forskjellig i og utenfor regjering, men at vi er politisk enige.

Astrid Gundersen fra Felleslista SV og Rødt på Nøtterøy tok til orde for samarbeid. Raymond Marthinsen – faglig tillitsvalgt og SVer – var bekymra for om SV skulle bli en en-saks-parti. I pausen kom det også fram skepsis mot De Grønne fra kvinner som var bekymra for deres syn på likestilling og feminisme i forbindelse med f.eks. kontantstøtte . Her er også erfaringene fra Tyskland interessante. Ved siden av våpen og narkotika, er prostitusjon koplet mot porno verdens 3. største industri. Tyskland er ledende, og det har utviklet seg etter at De Grønne i regjering ikke bare legaliserte prostitusjon, men likestilte det med alle andre yrker. Det gjør at politiet i dag har ingen muligheter til å kontrollere et marked der det foregpår mye menneskehandel. Nå reiser tysk kvinnebevegelse seg i kamp mot denne liberale politikken som De Grønne har stått for. De Grønnes dårlige valg i høst koples av mange også til kritikken mot at partiet vil avkriminalisere pedofili.

Jeg fastholder likevel at enigheten mellom partiene i Norge de fleste sakene er like stor som uenigheten innad i partiene. Dermed skulle vi ha mye å samarbeide om ikke minst mot kommunevalget der det er mange kommuner i Vestfold der ingen av oss er representert.

Read Full Post »

Statsbudsjett for de rike, miljø og barn taper

Posted in Miljø, statsbudsjett, SV on november 8, 2013| Leave a Comment »

Olav Thon har allerede fått full uttelling for annonsekronene

Høyre og FrP-regjeringa har lagt fram sitt første statsbudsjett. De har hatt kort tid på å gjøre endringer. De endringene de har gjort viser en klar kurs: Økt bruk av oljepenger, men de brukes ikke til investeringer i infrastruktur som de lovte før valget, men til skatteletter til de rikeste. Barnefamilier, arbeidsløse, studenter taper. Miljøsatsinga de lovte, er i stedet blitt tilbakeskritt.

Mye av dette var ventet. Både Høyre og Frp hadde varsla at de ville ta fra ungene gratis frukt i skolen. Og at småbarnsfedre ville få redusert pappaperm og at aleineforsørgere får reduserte stønader. På andre områder svikter de sine egne løfter, som når de kutter den forrige regjeringas forslag om to barnehageopptak i året. Dermed må mange småbarnsforeldre fortsatt belage seg på å være hjemme et år lenger før de får barnehageplass. De arbeidsløse rammes gjennom kraftige kutt i antall tiltaksplasser, også stikk i strid med hva som ble lovet før valget. Den lovede samferdselssatsinga begrenser seg til å gjøre Segway lovlig. Vi skal videreføre den enorme satsinga på jernbane som den rød-grønne regjeringa har foreslått, heter det nå fra samferdselsminister Ketil Solvik Olsen. Bomløftene er redusert til at Solvik Olsen er fornøyd med at en veistrekning på 9 km i Telemark blir bomfri.

De som var til stede på det store valgkampmøtet på Høgskolen i Vestfold kan nå konstatere at hverken Høyre eller FrP er studentenes venner, siden de kutter forslaget om 11 måneders studiestøtte som lå i den rød-grønne regjeringa foreslo. Det betyr 7800 kr mindre til hver student.

Aleneforsørgere får reduserte stønader, og familier i Finnmark får kutt i barnetrygd. De arbeidsløse taper: Det blir kraftige kutt i tiltaksplasser,

Det blir ingen økning i penger fra miljøteknologifondet eller skattefradrag for ENØK-investeringer som lovet i valgkampen. I stedet går regjeringa motsatt vei og gjør lavutslippsbiler dyrere og kutter bevilgningene til Transnova som jobber med miljøvennlig samferdsel som bl.a. ladeinfrastruktur for el-biler. De blå-blå kutter i miljøforvaltning og klimaforskning, men øker oljeforskninga. Miljøbevegelsen var forberedt på at det ville ta tid å endre til noe bedre som lovet, nå ser de at regjeringa får til endringer men at det blir til det verre for miljøet.

I den rød-grønne regjeringa kjempa SV igjennom at 1% av BNP skulle brukes til bistand. Dette målet ryker med den blå-blå-regjeringa som kutter i bevilgninger til skogsatsinga som verdens mest vellykkede klimatiltak, kutter bevilgningene til FN og halverer antallet kvoteflyktninger fra Syria som fra før av var lite i forhold til antallet flyktninger Sverige har tatt i mot. Vi ser konturene av en mer egoistisk politikk.

Også kulturen får sine kutt. Sandefjord kommune har satt av 21 millioner til å fornye Hvalfangsmuseet. Vi hadde fått kjempa fram at den rød-grønne regjeringa foreslo å bevilge fem millioner med en million utbetalt i 2014. Det virker bare nesten litt smålig når H og FrP har strøket denne bevilgningen.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »