Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Miljø’ Category

Kåre Willoch gjorde Henrik Ibsens Brand-ord til sine da han avsluttet Zero-konferansen i dag: Det er viljen som det gjelder! Viljen frigjør eller feller! Marius Holm, direktør i Zero, sa det slik da han åpnet konferansen i går: Vi har aldri vært nærmere til å nå 2-graders målet! Teknologien er der, det er viljen det skorter på!

 

Willoch begynte sin avslutningsappell med å være bekymret for at oppslutningen i befolkningen for klimakampen, er fallende. Det er fortsatt stemmer å hente ved å opprettholde tvilen om at klimaendringene er menneskeskapte. Det værste er de som sier: La oss vente og se. Det er den farligste flukten fra ansvar, en hovedvei til uopprettelig skade. Hvis vi skal vente til alle ser klimaendringene, kan det være for seint, sa han.

Blir det ikke dyrt å redde klimaet, spurte Willoch. Han ga selv svaret: Nei, det er omvendt. I dag er det slik at verden belønner lang transport kontra korte reiser, det gir en irrasjonell fordel for lange reiser. Mangelen på rasjonell miljøpolitikk skader verden, gjør at lokale bedrifter ikke klarer seg. Bedre global miljøpolitikk er en politikk for bedre velferd for alle verdens folk, mente Willoch som også ga norsk oljeindustri en på tygga: De sier at verden trenger norsk olje og gass! Men den ødelegger Norge blant annet ved at vi får en innvandring som er større enn godt er. De kaller det næringsfrihet, men næringsfrihet må kombineres med politisk ansvar for de lange linjer!

Polarutforskeren Will Steger var i sitt avslutningsinnlegg optimist på vegne av USA. Han mente at hurricanen Sandy endret mange amerikaneres syn  på klimaendringer, nå fikk de smake følgene av at Atlanterhavet er 5 grader varmere enn normalt slik at det oppstår stormer som Sandy.  Kikki Kleiven påpekte i sitt innledningsforedrag at klimaendringene ikke minst vil ramme USA. Chicago kan få temperaturer på over 40 grader som sommer-normaltemperatur. Da blir byen uneboelig fordi det ikke finnes energi nok til kjøling og matvareproduksjonen vil bryte sammen. I august i år opplevde 63 % av amerikanske kommuner tørke. Polisen smelter med rekordfart. Konsekvensen blir at havet tar opp i seg mer av sollyset. Permafrosten smelter og frigjør klimagasser. Det betyr at vi kan komme til et punkt der temperaturen vil fortsette å stige sjøl om vi kutter alle menneskeskapte klimagassutslipp!

Men det er lyspunkter. Lørdag 26. mai var halvparten av all energi produsert i Tyskland fra vind eller sol. Rainer Baake, tidligere statssekretær i miljøverndepartementet i Tyskland for de Grønne, var optimist med tanke på muligheten av et fornybart samfunn. Han stilte noen betingelser: Vi må la det meste av den fossile energien bli under bakken. Karbonfangst (CCS) kan brukes, men bare der vi ikke har alternativer! CCS kan altså ikke forsvare fortsatt kullkraftverk!

Tyskland har redusert sine utslipp med over 25 % siden Kyoto-avtalen. Men samtidig vokser utslippene i mange land som før ble kalt u-land, mye mer enn kuttene i land som Tyskland. Det gjjør det ikke mindre viktig å utvikle en fornybar framtid, mente Baake, Norge kan gjøre det og bli et eksempel for andre!

Ellers har de to dagene på Zero-konferansen vært fylt med gode foredrag. Jens Stoltenberg var også optimist, men det var mest fordi han var født slik! Han mente det ikke ville være vanskelig for Norge å være både en miljønasjon og en oljenasjon. Men Bård Vegar Solhjell sa det slik:

«Kjernen i klimaendringane er fossil energi. Fossil energi som kol, olje og gass står for om lag 60% av verdas klimagassutslepp. Dersom vi skal vere 90 % sikre på å nå togradersmålet, kan vi fram til 2050 ikkje sleppe ut meir enn 566 Gigatonn CO2. (For å setje det i eit perspektiv – i 2011 slapp vi ut 31,2 gigatonn CO2). Problemet vårt er at karbonet frå dei fossile energiressursane vi kjenner til, altså oppdaga reservar av olje, kol og gass, inneheld om lag 2800 Gigatonn CO2. Det er 5 gangar så mykje som klimaet tåler.  Sagt på ein annen måte. Dei 566 gigatonna er atomosfæra si promillegrense. Det er den sekspakningen med øl vi kan nyte utan å kome over den. Men den fossile industrien veit om ein og ei halv kasse med øl i kjellaren som dei gjerne vil ha med på festen. Problemet er at den festen fort utviklar seg til gravøl over vår felles framtid.»

Et av seminarene som jeg var på i dag, handlet om elektrifisering av oljeplattformene. Gassturbinene som sviver i Nordsjøen er Norges kullkraftverk.  Øyvind Fjellvang fra Total fortalte om planene for elektrisk drift av Martin Linge-feltet. De skal ha rein kraft fra Kollsnes. Kraftkabel gir litt høyere investeringer enn gassturbin, men utgiftene over levetida er mindre, det er atskillig bedre for arbeidsmiljøet ved at det hverken er støy eller vibrasjon. Regulariteten er bedre enn med gassturbiner og det er redusert vedlikehold.  Det betyr 2 millioner tonn CO2 mindre i utslipp. Martin Linge skal betjenes fra Kollsnes. Det betyr også mindre utslipp ved mindre flyging og mindre supplybåt-behov.

Lars Røssland la fram Statoils planer for Utsirahøgden som omfatter feltene Dagny, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Johan Sverdrup. Statoil planlegger kraft fra Kårstø til Johan Sverdrup. Problemet er at det er det siste feltet som skal bygges ut. I mellomtida vil Lundin ha to gassturbiner på Edvard Grieg og Statoil en turbin på Dagny. Samtidig sier Jens Stoltenberg at han håper på elektrifisering.  Her hjelper det hverken med tro eller håp, her må det politisk lederskap til: Ingen utbygging uten elektrisk kraft fra land!

Les mer om Zero-konferansen her

Read Full Post »

I natt kom jeg hjem fra konferansen COP11, det ellevte møtet i Konvensjonen om biologisk mangfold. Konferansen gikk av av stabelen i Hyderabad i India. Biologisk mangfold? Det høres kanskje ut som noe som bare interesserer nerdete sommerfuglsamlere. Men det er langt større. Dette er FNs toppmøte om vern av naturen som gir oss liv. Naturen som gir oss mat og vann, som regulerer klima og sykdommer, naturen som gir oss livsinnhold og rekreasjon.  Naturen tar vare på oss, om vi beskytter den – er slagordet til konferansen.

Mens norske journalister valfarter til klimatoppmøtene, fantes det ingen  i Hyderabad. Jeg var der sammen med fire andre stortingsrepresentanter, miljøminister Solhjell og statssekretær Henriette Westhrin. I tillegg er det embetsfolk fra Miljøverndepartementet, Direktoratet for Naturforvaltning, Norad, Fiskeridirektoratet og Friftjof Nansens  Institutt. Til sammen utgjorde den norske delegasjonen  27 personer.  Men samlet var det hele 10.000 delegater fra bortimot 200 land. Det er den største konferansen noen gang i India.

Stortingsrepresentantene på konferansen: Fra venstre Henning Skumsvoll (FrP), Torstein Rudihagen (AP), Siri Meling (H), Lars Egeland (SV) og Oskar Grimstad (FrP)

Starten på arbeidet med en konvensjon for biologisk mangfold skjedde på den store miljøkonferansen i Rio i 1992. 193 land har tilsluttet seg konvensjonen. USA er det eneste større landet som ikke er medlem, men de er likevel her på konferansen og spiller en aktiv rolle. I forhandlingene nå står de aktivt hviskende bak Canada som er det landet som hardest kjemper mot nye internasjonale forpliktelser. Det forrige konvensjonsmøtet var i Nagoya i Japan i 2010. Der ble det utarbeidet en protokoll med 20 mål for biologisk mangfold, samt en protokoll for tilgang til genetisk materiale og rettferdig deling av inntektene som kommer fra utnytting av genmateriale. 92 land har skrevet under disse protokollene, men foreløpig er protokollen bare ratifisert av 7 land. Ratifisering betyr at den tas inn i nasjonal lovgiving og blir forpliktende. Norge har forpliktet seg til å ratifisere avtalene i løpet av det kommende halvåret.

Internasjonalt står man altså samlet om målene. På konferansen nå sto striden om hvordan de skal gjennomføres. Det dreier seg om penger. Lørdag morgen ble det endelig – på overtid – enighet om en avtale om at overføringene fra i-land til u-land skal dobles innen 2015..

Norge har en sterk posisjon når det gjelder biologisk mangfold. Det skyldes ikke minst regnskogsatsinga vår hvor vi hvert år stiller til disposisjon mange hundre millioner kroner der det kan påvises at man har bevart regnskog og på den måten stoppet klimautslipp. Det var derfor ikke tilfeldig at den eneste taleren som fikk applaus for innlegget sitt på konferansen, var Bård Vegar Solhjell. Regnskogsatsinga blir ofte betrakta som bare et klimatiltak ved at skog binder CO2. Men det er i høyeste grad et tiltak for biologisk mangfold ved at vi hindrer utryddelse av arter ved å bevare skogen. Det er også et utviklingstiltak ved at det gir lokalbefolkningen en tryggere økonomisk framtid ved at skogen bevares, enn gjennom at store internasjonale selskaper utrydder skogen og  eksporterer trevirket en gang for alle.

Den klassiske måten å verne naturmangfold på, er gjennom å verne landområder gjennom fredning eller nasjonalparker. Det skjer ofte ovenfra og ned, og kan føre til at lokalbefolkningen mister inntekter og levebrød. Det er en kjent konflikt også i Norge. Derfor gjennomfører vi nå lokal forvaltning av nasjonalparkene. Man er opptatt av å finne måter som sikrer naturen nettopp gjennom å la naturbefolkningen drive sin tradisjonelle utnytting av naturressursene. Det er ofte bedre vern enn fredning.

 

Det er ikke slik at 10.000 delegater sitter sammen og forhandler. Forhandlingene skjer i ulike ekspertgrupper, og blant landenes delegasjonsledere. 4 statsoverhoder og 87 miljøministre er blant dem. Ved siden av forhandlingene og plenumsmøtene er det en rekke side-arrangementer arrangert av et utall organisasjoner. For mange innbyggere i Hyderabad er det en folkefest. Skole-elever strømmer til standsene som presenterer alle sider ved dyre og planteliv – hovedsakelig i India, men også mange andre steder. Øysamfunn som er truet av havstigninga promoterer seg sammen med mange andre.

40% av all næring i verden har sin bakgrunn i biomangfoldet, enten i form av landbruk, fiske eller industri som for eksempel benytter genmateriale fra naturen. I verden i dag er det dokumentert nesten 2 millioner plante- og dyrearter, men vi regner med at det finnes bbortimot 15 millioner. Hver dag er det imidlertid arter som forsvinner. Det kan være arter som har genmateriale som kunne være avgjørende for oss i framtida. Derfor er det et internasjonalt mål å stoppe utryddinga av arter innen 2020. I Norge har vi innført en streng naturmangfoldslov. Vi har en rødliste over truede arter. Mange byggeprosjekter har blitt stoppet fordi det finnes rødlistearter på området. Det kan oppleves strengt og byråkratisk, men er også nødvendig om vi skal ha en livskraftig natur også i framtida.

I tillegg til konferansen fikk vi også tid til en såkalt «field trip» der vi så på et forsøksfelt der ris ble dyrket med biologisk gjødsel laget av matavfall. Vi møtte bonden som kunne fortelle at avlingen gikk litt ned i forhold til å bruke kunstgjødsel, men han sparte jo pengene til slik gjødsel samtidig som han var med å løse et lokalt avfallsproblem. Hypotesen er at på et par-tre års sikt vil avlingene øke.

På risfeltet

Vi møtte også en kvinnekomite som består av en rekke små grupper med fra 10-15 medlemmer. Det er kvinner fra fattige familier som har fått tilbud om arbeid mot at de sjøl sparer noen få rupis i uka. Pengene brukes til mikrolån får å kjøpe såkorn, eller andre formål. En gråtende kvinne kunne fortelle at mikrolån gjorde at hun kunne få gitt medisinsk behandling til mannen hennes som hadde fått hjerneslag. Nå er det 10 millioner kvinner med i slike selvhjelpsgrupper i delstaten der Hyderabad er hovedstad. Pengene settes i banken, og kvinnene er blitt en viktig kundegruppe for bankene.

Det var sterkt å høre hvordan kvinnene på denne måten fikk familiene sine ut av fattigdommen.

På besøk hos mikrofinansgruppa utenfor Hyderabad

Read Full Post »

Fra 9. til 12. oktober var Stortingets Energi og miljøkomite på reise fra Kirkenes til Murmansk. Vi møtte ledelsen for Norilsk Nikel i Sapoljarni, politiske ledelse i Dumaen i Murmansk fylke, guvernøren, russiske representant for Bellona – og Statoil.  På bildet står komiteen sammen med generalkonsul Øyvind Nordsletten foran atomisbryteren Lenin.

Statoil i Russland

Statoil fyller 40 år i år. Selskapet er blitt verdens største offshore-operatør. I 20 år har Statoil også vært i Russland. De har bare 50 ansatte, men er involvert i prosjekter der andre oljeselskaper er operatører. Direktør for samfunnskontakt Svein Åge Olsen fløy til Murmansk fra Moskva for å snakke til oss. Mens Bellona bare fikk møte Energi og miljøkomiteen, fikk Statoil snakke både til EMK-komiteen, Transportkomiteen og de 35 studentene ved Forsvarets Høgskole.

Statoil produserer i dag 1,8 millioner oljeekvivalenter, sa Olsaen, vå¨rt mål er å produsere 2,5 millioner i 2020. For meg er 2020 et årstall som først og fremst er kobla til at vi innen den tid skal ha redusert vår bruk av fossile brennstoff som gir klimagassutslipp, med 30 %. Hvis vi får til en internasjonal avtale skal vi redusere enda mer. Jeg kommenterte at den største trusselen mot Statoils forretningsplaner er om vi lykkes i å hindre global oppvarming, det vil si om vi lykkes i å redusere bruken av olje og gass.

Olsen fikk spørsmål om det ikke var vanskelig å arbeide i et land som Russland. – Vi leser jo blant annet om problemene som Telenor har her. – Ja, sa Olsen, det er en del vanskeligheter, men det er verdt det. For her er profitten stor, kunne han fortelle. Han valgte et eksempel som ikke gjaldt Statoil, men BP. De kjøpte for noen år siden en part i en utvinning for 6 milliarder. Nå har de tatt ut 9 milliarder i fortjeneste og har en markedsverdi på over 20 milliarder i Russland!  Jeg blir ikke begeistra av slike profitter. Jeg blir skremt, både over hvor mye penger som kan tas ut av landet, og av at slike profitter blir framholdt som et eksempel til etterfølgelse!

Russlands statsreligion – atomkraft

Verdens største atomdrevne isbryter ble bygd for 53 år siden og fikk det stolte navnet Lenin. I dag ligger båten som et museum og informasjonssenter i Murmansk havn. Selskapet Atomflot har 10 atomdrevne isbrytere – 5 er i virksomhet sammen med 7 forsyningsskip. Lenin har 90.000 hestekrefter, de båtene som er i drift har noe mindre. Atomkraft er økonomisk, sier Andrey Smirnov fra Atomflot. Skipene går 5 til 7 år uten påfyll av brensel. Skulle vi erstattet atomkrafta med diesel hadde en slik båt brukt 200-300 tonn pr døgn, det ville ikke vært isbrytere, men is-tankskip.

60 % av energien i Murmansk fylke kommer fra kjernekraft. Kola Kraftverk har fire reaktorer, hvorav tre er i drift. På forhånd hadde vi hørt fra norske myndigheter at det er planer om å fase ut de to eldste reaktorene. Det fnøs Anne Kireva av. Anna er en av de ansatte ved Bellonas Murmansk-kontor.  Atomkraft er den nye statsreligionen i Russland, sa hun da vi møtte henne:  Dere kan være helt sikre på at levetida blir forlenget! Det ble bekrefta på møtet om bord i Lenin. De eldste reaktorene er oppgradert, ble det sagt.

Finnmark trenger kraft, ikke minst på grunn av ny aktivitet ved Sør-Varanger gruver. Statkraft ønsker å lage en ledning til Nikkel, men det har Ola Borten Moe avvist. Det blir ikke aktuell politikk å forsyne Finnmark med atomkraft fra de vi betrakter som farlige reaktorer. Russerne vil gjerne selge kraft, og bygge ny kjernekraft. De mener derfor at Norge burde bygge nett til transformatorstasjonen i Nikkel, vi må jo selge kraft for å tjene penger til å kunne stenge de eldste reaktorene og bygge nye, sier de.

Etter min mening burde det være uaktuelt å forsyne Finnmark med atomkraft, enten det er gamle eller nye reaktorer. Både Finnmark og Kola har et stort potensiale for vind- og tidevannskraft, men det er behov for å bygge ut nettet.

Norge har brukt 1,5 milliarder kroner på atomopprenskning i Nordvest-russland. 50 km fra norskegrensa ligger Andrejeva-bukta som var den russiske Nordflåtens hovedlager for atombrensel fra ubåter. Her er det blant annet lagret 20.000 brukte atombrenselstaver, 9000 tonn fast radioaktivt avfall og 5000 kubikkmeter flytende radioaktivt avfall. Tilstanden for dette lageret har vært skandaløs. Norge har engasjert seg i oppbygging av en infrastruktur og sikring i Andrejeva-bukta som gjør at det planlegges at atomavfallet skal flyttes i 2016 og 2017  til Majak i Øst-Russland. Russland har hogd opp 130 gamle atomubåter. Det betyr at vi nå er på bunnen med hensyn til aktive atomreaktorer i området. Men faren er at det nå stiger: Russerne planlegger 20 nye atomubåter, 3-5 nye isbrytere, 2 moderne atomdrevne kryssere, flytende atomkraftverk og utvidelse ved kola atomkraftverk. Det betyr økt fare for ulykker med sprening av radioaktivitet. I fjor var det to slike ulykker: 29. desember brøt det ut brann i en atomubåt mens den lå i dokk i Murmansk. Litt tidligere samme måned døde to av mannskapet da atomisbryteren Viggasj fra Murmansk kom i brann i Karahavet.

Fortsatt dødsskyer fra øst

Dødt landskap rundt Zapoljarni

Nær den norske grensen har firmaet Norilsk Nikel et smelteverk i byen Nikel og et briketteringsanlegg i Zapoljarni. Utslippene her er 5 ganger høyere enn de samlede norske utslippene av svoveldioksyd. Både på jarfjordfjellet og i Pasvik er det målt utslipp over grenseverdiene satt av både Norge og EU. Norge har tidligere bevilget 300 millioner kroner i tilskudd for å få redusert utslippene ned fra dagens over 100.000 tonn til ca 10.000 tonn. Russerne var lenge innstilt på å få til dette, men har nå inntatt en annen holdning. Vi forholder oss til russiske lover. Gjennom etableringa av et nytt briketteringsanlegg i Zapoljarni reduserer vi utslippene til 50-75.000 tonn. Det får være nok, mener russerne. Konsernet Norilsk Nikel går med milliardoverskudd hvert år slik at det ikke står på økonomiske muskler for å få til en slutt på utslippene. Muligens er forklaringen at konsernet egentlig ikke har et stort ønske om å drive videre i Nikel og Zapoljarni, men at russiske myndigheter ønsker at de ikke legger ned siden det er snakk om hjørnesteinsbedrifter i de to byene. Dermed får Norilsk Nikel drive videre uten å bli plaget av miljøpålegg. Vi tok dette opp med representanter for Fylkes-Dumaen, og med representanter for Norilsk Nikel. Begge viser til det de mener er stadige teknologiske utbedringer og forbedringer, men noe særlig redusert utslipp blir det ikke. Lederen for naturvern-komiteen i Dumaen tok imidlertid ordet under et møte og fortalte at hun som lege hadde jobbet med de ansattes helse i over 30 år. Det er ingen tvil om at de har dårligere helse som følge av forurensing, sa hun. Vi er derfor nødt til å se på de russiske grenseverdiene som er alt for høye, rakk hun å si før hun ble avbrutt av møtelederen.

Svovelutslippene dreper all vegetasjon. I tillegg slippes det ut store mengder tung-metaller som akkumuleres i flora og fauna. På norsk side lurer folk på om det er trygt å spise bær, sopp og kjøtt fra jakt. Mattilsynet har grenseverdier for hva som kan være innhold av tungmetaller i mat som selges, mens det finnes ingen grenseverdier for hva du selv plukker og spiser. Det må på plass, samtidig som Norge fortsatt må jobbe for å stoppe forurensingene fra Nikel og Zapoljarni.

Feiring av seieren over fascismen

25. oktober 1944 frigjorde russiske soldater Kirkenes. Det falt flere sovjetiske soldater i kampen for frigjøring av Finnmark, enn det falt nordmenn i kampen for Norge. Da tyskerne angrep Sovjetunionen i 1941, ventet de en uke før de gikk over det som den gang var grensa mellom Finland og Sovjetunionen. Det ga russerne tid til å forberede seg. De tyske soldatene slet seg gjennom myr og elv. Det minte lite om generalenes drøm om parademarsj mot Murmansk. Lange avstander i et veiløst, til tider iskaldt og goldt landskap. Stein, berg og stup, djup gjørme, strie stryk og hardnakka russiske soldater stengte veien til Murmansk. Frosten kom og kulda krøp gjennom klær og kropp. Framstøtet mot Sovjetunionen strandet i Litsadalen. Tyskerne hadde undervurdert både terrenget og den russiske motstanden. Russerne brukte terrenget bedre enn inntrengerne, og mange russere hadde erfaring fra den finsk-russiske vinterkrigen. En tre år lang stillingskrig begynte. 8. oktober 1944  brøt sovjeterne gjennom de tyske stillingene på vei mot Norge. Til sammen regner man med at tyskerne hadde tap på 35.000 mann, mens blant russerne falt over 70.000 og 130.000 ble såret.

Russerne feirer ikke freden, men seieren over fascismen. Her står jeg foran seiersmonumentet i Litsadalen.

Første kveld i Murmansk inviterte Dumaen oss på middag på restauranten ”Tsarens jakt”. Dagen etter var det det norske Generalkonsulatet ved generalkonsul Øyvind Nordsletten som var vert. Nordsletten er en veteran i diplomatiet med bl.a. 16 år som norsk ambassadør i Moskva. Så var han tre år i Irland, før lengselen etter Russland gjorde at han søkte stillingen som Generalkonsul i Murmansk. Nordsletten hadde invitert en rekke gjester fra russisk samfunnsliv i Murmansk, men også representanter for Nordflåten og ikke minst for russiske krigsveteranforeninger. På et podie sto to marinegaster parade med en gammel norsk plakat fra frigjøringsdagene mellom seg. Der sto det: Velkommen til Norge – på russisk og norsk.

Over 2000 mennesker fra Kirkenes gjemte seg i Bjørnevatn gruver i oktoberdagene 1944. Her marsjerer de ut for å møte de sovjetiske soldatene.

Read Full Post »

Jeg har vært på seminar på Nordisk Folkecenter i Thy på Jylland. Senteret startet på 70-tallet og er et laboratorium for visning og testing av fornybar energi – og formidling av teknologi ikke minst til utviklingsland. Senteret tar i mot grupper av besøkende, men i sommerhalvåret har man også omvisning for turister. det er verdt et besøk!

På Nordisk Folkecenter i Thy på Nord-Jylland kan du bl.a. se:

–          14 ulike slags solcelleanlegg til strømproduksjon. Folkecenteret tester kvaliteten på disse anleggene og resultatene er tilgjengelig på deres nettsider.

–          15 ulike slags solvarmeanlegg som lager varmt vann.

–          Konferansesenteret SkibstedFjord som er et lavenergibygg delvis bygd inn under jorden, sjølberga med strøm fra solcellepanel og et par små vindmøller. Varme kommer bl.a. fra en kraftig vedovn bygd inn i leire som holder seg varm lenge etter at ovnen har sluknet.

–          Et hus bygd i halm – med sokkel av kumøkk. Når huset en gang er for gammelt kan alt unntatt vinduene gå tilbake til jorda!

–          Prøvestasjon for små vindmøller – husstandsvindmøller som er særlig aktuelle i u-land.

–          Folkecenteret har selvfølgelig både elbil, hydrogenbil og en bil som går på planteolje som de selv lager.

–          Folkesenteret har et integrert system for strøm og varme. Strøm produseres fra vindmøller og solcellepaneler, varme produseres av en pelletsbrenner som stenges hvis det er overskudd av strøm, da brukes strømmen i en elektrokjele.

–          En biodome der det dyrkes ulike nytteplanter i 2. og 3. etasje. Vannet som plantene vannes med drypper ned i store åpne tanker i 1. etasje der planten Asola dyrkes. I vannet under plantene lever det karper som spiser asola. Asola brukes både til kompost og til planteolje. Andre steder lager de for eksempel flybensin av asola. Asola bidrar til å rense vannet, og vokser utrolig fort. Folkesenteret har blant annet gitt 5 kg Asola til kloakkrenseanlegget i Thisted, etter et par dager kunne høste 5 tonn av planten.

 

Historiske vindmøller.

–          På begynnelsen av 1970-tallet var det heftig diskusjon om atomkraft i Danmark. Alle kjenner det gule sol-merket med ”Atomkraft – nej tak” som ble utvikla da. Som et alternativ til bare å si nei, var det mange som ønsket å si ja til annen energi. Kunne det være vindmøller? Ingen hadde prøvd før, men i 1975 ble den første vindmølla reist. Det var en journalist i avisa Information som eide mølla, som ble laget av glade amatører. Gearet var f eks henta fra et gammelt engelsk militærkjøretøy. Vindmølla ble en suksess, den produserte jevnt 22 kw strøm. Det ble ansett som bra den gang. I dag installeres vindmøller som gir opp mot 4 megawatt strøm.

–          På Folkesenteret har de samlet et utvalg av gamle vindmøller. Folkesenterets leder, den 75 år gamle Preben Maegaard, understreker at historien om utviklingen av vindmøller som etter hvert ble Danmarks største eksportprodukt, skjedde uten støtte fra verken politikere eller forskningsmiljøer. Politikerne fikk sin råd fra ekspertene, og ekspertene var kjøpt av atomkraftindustrien, mener Preben.

Trenger ikke norsk strøm

Nordisk Folkecenter er basert på 100% fornybar energi. Strøm kommer fra sol og vind,  i tillegg er det et varmeanlegg som produserer fjernvarme av pellets. Når det er overskudd på strøm, kjøres strømmen inn i en elektrokjele. Bare hvis det ikke trengs varme, sendes elektrisiteten inn på elnettet. Preben Maegaard mener at det ikke  er noe problem for Danmark å få 100% fornybar energi. I mange europeiske land framholdes Norge som et mulig batteri for Europa, siden vi har store mengder vann i bassenger som lar oss lage kraft når det trengs – for eksempel når det ikke blåser og er overskyet i Danmark. – Vi trenger ikke deres kraft, sier Preben, – vi kan produsere elektrisk energi i våre varmekraftverk som fyres med biologisk materiale.

Andre er av en annen mening. Norsk kraft kan være et element i overgangen til fornybar energi. Men det forutsetter at vi finner et annet system enn dagens markedsstyring. I dag er det slik at prisen på norsk kraft går i været når vindmøllene står stille i Danmark,  skal det være slik, vil vi utvikle vårt eget alternativ til elkraft fra Norge. Bedre nettforbindelser i Europa vil også bidra til å gjøre oss mindre avhengig av vannkraft: Om vindmøllene står stille i Danmark, så blåser det kanskje i Tyskland eller England.

Både i Tyskland og Danmark installeres det nå store mengder solenergianlegg. Prisen har sunket jevnt med cirka 20 % i året i mange år. I tillegg har ulike former for subsidiering gjort det lønnsomt. Både i Tyskland og Danmark er det slik at husstandene kan levere strøm inn på nettet når de produserer mer enn de selv kan bruke, og de betaler bare for differansen mellom totalt forbruk og egen produksjon. Når gjennomsnittlig strømforbruk i en dansk enebolig er mellom 3 og 4000 kilowatt i året, skal det bare 25 kvadratmeter solcellepanel til for å dekke eget forbruk.  Teknisk sett vil det imidlertid oppstå problemer på elnettet når det er mange små leverandører. Det er derfor nødvendig å utvikle teknologier for lagring av energi i hver enkelt husstand. En mulighet er å lagre i for eksempel den elektriske bilens batteri, mens det mest nærliggende er å lagre ved å bruke strømmen til å varme vann som lett lar seg lagre til oppvarming når det er behov for det.

 Do med kildesortering. Urinen brukes til gjødsel. Doen er laget av Porsgrund Porselen.

Til middag spiste vi helstekt lam. Lammet ble dreid på grillen av en liten maskin koplet til et bilbatteri som igjen var koplet til et løst solcellepanel.

Read Full Post »

Thisted kommune på Jylland har satt seg som mål å bli karbonfri.  Ikke i 2020 eller 2050, men snart. Jeg besøkte kommunen på fredag og ble imponert.

De er ikke så langt fra målet. Thy Mors Energi er nettselskapet i Thisted. I Danmark er nettselskapene eid av folket, et kooperativ med innbyggerne som medlemmer. Nettselskapet eier i tillegg noen små kraftverk, men hovedsakelig kommer kraften fra 348 vindmøller som produserer 187 MW strøm. I tillegg produseres det strøm ved kommunens fjernvarmeanlegg. I det siste er det bygd ut mye privat solenergi. Bølgekraft er under utvikling. Mange av vindmøllene er små, men blir etter hvert byttet ut med større som kan produsere nesten 4 Mw.

I løpet av de siste par årene har 5 % av kundene installert solkraft. Det er en utfordring for nettet som ble bygd for å selge kraft, ikke motta kraft. Nettsjefen sier at det går freit i dag, men at nettet vil bryte sammen når 30% av kundene produserer solkraft. Da satser han på å ha utviklet smart-grid – smart-nett – der kundene i større grad kan bruke overskuddsenergien selv. Det kan være aktuelt å bruke elektrisk overskuddskraft til å varme fjernvarme, men best vil det være om man kan lagre noe av energien for eksempel i batteriene til elektriske biler.

Innkjøring til søppelforbrenningsanlegget. Det er helt luktfritt!

Thisted har et varmekraftverk basert på avfallsforbrenning. Dette startet de med allerede på 70-tallet, før det var aktuelt med kildesortering. Så her brennes alt avfall usortert. På 1990-tallet fikk de en ny ovn som ikke bare gir varme til fjernvarmeanlegget, men som lager damp som driver el-turbiner, etterpå varmer dampen opp vannet i fjernvarmeanlegget. Det er et avansert system for å rense både asken fra brenninga og røyken fra ovnen. Flygeaske som tas ut fra røyken sendes til Langøya i Vestfold. Asken ellers brukes som fyllmasse.

I kontrollrommet sitter en operatør og mater forbrenningsovnen med søppel samtidig som han ser ovnen på video-overføring.

Det finnes også et eget biobrenselanlegg som brenner halm. I tillegg henter de 42 graders varmt vann på 1200-meters dybde som også varmer fjernvarmevann før det injiseres i bakken igjen. Det siste som nå skal prøves ut er store speil som samler solenergi til å varme vann. Det skal normalt bare være effektivt i Sahara, men man har tro på at det kan være effektivt i Danmark også. (Det øverste bildet)

Borgermesteren i Thisted, Lene Kjelgård Jensen, forteller at de ved hjelp av vindmøllene eksporterer elektrisk energi fra kommunen. Fjernvarmeanlegget står for 80 % av oppvarmingen. Utfordringen som de nå skal ta fatt på er de resterende 20 % oppvarming samt fossilt brensel til transport som må erstattes med biogass og elektriske biler. Kommunen har elektriske biler, det leies ut elbiler for turistene og det er ladepunkter både i tettstedene og på parkeringsplassene ved de vernede naturområdene i kommunen.

Read Full Post »

Et bilde fra den gang det var fisk å få i Hardanger

I Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane er det 93 laksevassdrag. 8-9 laksebestander er truet eller tapt pga innblanding av rømt oppdrettsfisk. På Jæren der det ikke er oppdrett, er tilstanden best. Mer enn halvparten av elvene i Hordaland er stengt for fiske, likevel tar fiskebestandene seg ikke opp. Fylket er et katastrofeområde for villaks.

Det klare vitenskapelige rådet er at dette skyldes lus fra oppdrettsanlegg, rømt laks, og i mindre grad forsuring og vassdragsregulering. Hardanger er landets mest intensive oppdrettsområde med mye rømt fisk i elevene pga lite villaks. I følge Atle Kambestad i Direktoratet for Naturforvaltning (DN) prøvde fiskeforvaltningen å si fra på 90-tallet om hvilken vei det gikk for villaksen. Varslene ble oversett fra politisk hold som var mer opptatt av å fremme oppdrettsnæringa. Nå er det opp til politikerne å handle, hvis ikke er laksefiske i Hardanger en saga blott.

Ingvill Størksen som er politisk rådgiver for Sp i Energi og Miljøkomiteen, og jeg på Lingalaks sitt oppdrettsanlegg

Jeg har vært på to dagers tur til Hardanger for å studere fiskeforvaltning og forholdet mellom villfisk og oppdrettsfisk. Turen var lagt opp av Norsk jeger og Fiskerforening med foredrag fra DN, Kystdirektoratet, Havforskningsinstituttet, Norske Lakseelver, Hardanger Villfisklag, Statkraft og oppdrettsnæringa.

Oppdrettsnæringa har hatt en eventyrlig utvikling. Det begynte som en attåtnæring i distriktene. Nå er det storindustri. Den gode sida ved det er at det gir arbeidsplasser og forsyner verden med mat.  Samtidig fører industrien med seg miljøulemper som  har vært undervurdert av politiske myndigheter. Det er ikke snakk om villfisk eller oppdrett. Oppdrettsnæringa er kommet for å bli, og har trolig et potensiale for ytterligere ekspansjon. Men da må miljøulempene tas på alvor og løses.  I dag er oppdrettsnæringa i strid med Stortingets forutsetninger om en bærekraftig næring

Lakselus

Lakselus er ikke noe som kom med oppdrettsnæringa. Lakselus er omtalt første gang på 1600-tallet. Zoologen Henrik Nikolai Krøyer beskrev arten og gav den det latinske navnet Lepeophtheirus salmonis i 1837. Problemet nå er at det finnes millioner av lakselus-verter i mærene i fjordene.

Lakselusa er vertsspesifikk og avhengig av laksefisk for å fullføre livssyklusen. Den trives dårligere dess mindre salt det er i vannet, og vil ramle av laksen når denne går opp i elven. Når laks som er fisket i elv har lus, blir det ofte sett på som et tegn på at fisken nylig har kommet opp i elven, men forsøk i laboratorium viser at lakselus kan holde seg på laksen opp til 14 dager etter at denne er flyttet til ferskvann.

Lakselusa påfører laksefisk skade ved å spise av slim, skinn og blod. Villaksen får problem når det blir produsert mer lus. Den primære effekten av lakselus er redusert vekst. Redusert vekst i svake, ville bestander kan i verste fall føre til en svekkelse av reproduksjonen, i følge Havforskningsinstituttet. Det man ser i Hardanger er at til tross for at det settes ut store mengder smolt som vandrer ut av elva, så dør den i sjøen før den kommer tilbake. I Hardanger er dødeligheten 10 ganger over normalen. Der det er lite lus er overlevinga større.  Til tross for økt fokus på luseplagen, er situasjonen uendra de siste 3 åra.

 

Rømming

Vi vet ikke hvor mye laks som rømmer fra oppdrettsanlegg. Det er trolig sterk underrapportering fra næringa. Oppdrettsfisken har andre genetiske egenskaper enn villfisk. Slik må det være: Oppdrettsfisken er et husdyr som skal trives i fangenskap. Det betyr at det er viktig at den ikke blander seg med villfisk. Der det fra før er sterke villfisk-stammer klarer villfisken seg bedre i forhold til rømt fisk. Men der villfiskstammene er redusert, er innblanding av rømt fisk ødeleggende. Det er altså en ond spiral der vi ikke klarer å bygge opp villfiskstammene, som i Hardanger. Til tross for tiltak for å redusere rømming de siste åra, har næringa i den samme tida vokst så kraftig at effekten av tiltakene mot rømming er spist opp.

Døra til fiskefjøset må lukkes

Det er behov for et teknologisk sprang for oppdrettsnæringa: Miljøpåvirkningene fra næringa har passert grensa for det som kan aksepteres. Vi må lukke døra til fiske-fjøset!  Oppdrettsnæringa består ikke av skurker, men av hardt arbeidende mennesker som gjør mye for næringsvekst i distriktene. Men de mange små økologiske fotavtrykkene gjør at det samlet blir for mye.

Nå skjer det en teknologisk utvikling i retning av lukkede anlegg. Gassprodusenten AGA åpna nylig et forskningssenter i Ålesund. AGA leverer oksygen til oppdrettsnæringa. I lukka anlegg må oksygen settes til, og AGA ser at det ligger en framtid her. Lukkede mærer vil være mer stabile med hensyn til rømming. Ikke minst kan de plasseres i mindre værutsatte områder, siden man uansett er avhengig av å pumpe inn vann og tilsette oksygen. Luseplagen vil være løst ved slike anlegg ved at vann kan tas inn fra en dybde der lusa ikke overlever.

Men Oppdrettsnæringa frykter for lønnsomheten hvis det stilles krav om lukkede anlegg. Det er imidlertid ikke sikkert at det vil bli vesentlig dyrere. Investeringen vil muligens bli større, men levetida til anleggene vil bli lengre.

I dag er det ca 50.000 tonn biomasse i oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden. Oppdrettsnæringa ønsker økte konsesjoner over hele landet. En slik økning bør skje gjennom at mer av biomassen legges i lukkete anlegg. Smolt produseres i dag i lukka anlegg på land. Deretter settes den ut i åpne mærer med en gjennomsnittlig produksjonstid på 15-18 måneder før den slaktes. En kan tenke seg at smolten i stedet settes ut i lukkede anlegg inntil fisken har nådd en størrelse der den settes ut i åpne mærer. På den måten kan produksjonstida i de åpne mærene bli redusert.  Det økologisk kritiske er mengden biomasse i åpne anlegg som må trappes ned. På sikt bør lukkede anlegg bli standarden.

 

Vasskraftregulering og fiske

Visste regjeringa hva den gjorde på 1970-tallet, spurte Rolf Jensen jobber som miljørådgiver i Statkraft. Regjeringa prioriterte kraft på bekostning av miljø. Han slo fast at Manøvreringsreglementet som setter grenser og stiller krav til Statkraft i forhold til konsesjonene, ikke er godt nok. Av hensyn til turismen er det for eksempel krav om minimumsvannføring i Vøringsfossen om sommeren. Men uten vann om vinteren, dør fisken. Statkraft ver pålagt å sette ut fisk, men opplever en unaturlig høy dødelighet, særlig om vinteren, sa Jensen. Han så fram til vilkårsrevisjonen som for Eidsfjord-utbygginga kommer i 2015. Med det nåværende manøvreringsreglementet har vi ikke oppnådd målet om en bærekraftig villfiskstamme, sa Jensen. Hans løsning var en økt hensyntaking til fisk i villkårsrevisjonen, inkludert vannføring også om vinteren, muligens på bekostning av sommer-vannføringa for å unngå for store økonomiske tap.

 

Read Full Post »

Onsdag var miljøminister Bård Vegar Solhjell og jeg på  skogtur sammen med  blant annet Nina Jensen som er generalsekretær i WWF – Verdens Villmarksfond. Anledningen var at WWF sammen med Naturvernforbundet og SABIMA har laget en rapport om skogvern der de har listet opp de 50 viktigste områdene i landet som de mener bør vernes først.  I rapporten foreslår de en opptrapping av skogvernet slik at 10 % av skogen er vernet. I dag er det bare litt over 2 %. Da Nina Jensen overleverte rapporten til Bård Vegar Solhjell kunne han fortelle at SV har fått gjennomslag for en sterk øking av midlene til frivillig skogvern i Statsbudsjettet for neste år. I inneværende år er det satt av 130 millioner, men til neste år kommer det 100 millioner til. Det var en nyhet som ble særdeles godt mottatt!

Skogturen gikk langs Lysakerelva – en naturperle midt i et tett befolka område på grensa mellom Bærum og Oslo. Vi var heldige med været også. Mens regnet fossa ned om morgenen kom sola fram og skinte klart gjennom grønt løvverk. Langs Lysakerelva har skogen fått passe seg sjøl. Gamle trær har falt over ende og  er levested for et utall av arter. som vi fikk en orientering om på veien langs elva. Her finnes det mose-arter som bare finnes her i Norge, og sjeldne sopparter som vi studerer på bildet nedafor.

Bård Vegar Solhjell, Lars Egeland, Nina Jensen og kvinnen bak rapporten, Trude Myhre – som er fra Andebu i Vestfold

Skogvern er en viktig sak for SV av flere grunner: Å bevare den gamle skogen og la gamle trær få råtne og bli en del av karbonlageret i skogbunnen er viktig for å ta vare på artsmangfold og for å hindre CO2-utslipp. Skogen gir flotte muligheter for oss mennesker til kontakt med naturen og friluftsliv. Lista som miljøorganisasjonenen har utarbeida over områder som bør vernes snarest, er det både skogområder i folks nærmiljø, og større skogområder lengre fra folk. På lista finnes rike lavlandsskoger, bekkekløfter, kalkskoger, boreal regnskog og olivinfuruskog som er skogtyper som Norge har et internasjonalt ansvar for å verne.

Det frivillige skogvernet har blitt en suksess. Både naturvernorganisasjonene og grunneierne ønsker mer vern, det er bare penger det står på. Nina Jensen oppfordret til at det skulle lages en nasjonal plan for skogvern. Bård Vegar Solhjell lovet at det var noe han skulle vurdere.

Read Full Post »

40 % av energien i Norge brukes til hus. Vi må begrense bruken av fossile brennstoff og frigjøre elektrisk energi til bedre formål enn husoppvarming. Men mer enn 90 % av den boligmassen  vi skal leve med i 2020, er allerede bygd.  En fjerdedel av husene er like gamle eller eldre enn meg – da regnes også hus som gamle. Er de best eller verst for miljøet?

Regjeringa har varsla nye krav til hus, vi snakker om såkalt passivhusstandard og nullutslippshus. Men hvordan forholder vi oss til de husene som allerede er bygd. Dette var tema på en konferanse som Fortidsminneforeningen inviterte til i dag, i samarbeid med Arkitekthøgskolen og Riksantikvaren.

I løpet av det kommende Stortingsåret skal regjeringa legge fram en ny Kulturminnemelding, samtidig som regjeringa i løpet av høsten skal legge fram mål og tiltak for energiøkonomisering i eksisterende hus.

Fortidsminneforeninga hadde hentet inn Patrice Frey fra USA. Hun har arbeidet med å sammenligne nybygg mot gamle hus. Hennes konklusjon var i kortform at total renovering av eldre hus førte til at de ble karbonnøytrale etter ca 25 år, det vil si at utslippene fra renoveringa er mindre enn utslippene fra oppvarmingen som spares ved renovering. Sammenligner man dette med nybygging så vil nye bygninger være karbonnøytrale etter 40-50 år. Frey kom fra Portland der omtrent 1% av bygningsmassen hvert år rives for å gi plass til ny bebyggelse. Det betyr at man kan spare 15% av de totale klimagassutslippene i regionen ved å rehabilitere hus i stedet for å rive og bygge nytt.

Marte Bono fra Riksantikvaren viste til en lignende norsk undersøkelse av et hus på Bakklandet fra begynnelsen av 1800-tallet, sammenlignet med å bygge et nytt lavenergihus. De ble sammenlignet med en beregnet levetid på 60 år. Da kom total rehabilitering ørlite grann bedre ut enn nybygging. Med en lengre levetid vil det nye lavenergihuset komme best ut.

Etter min mening er det ingen aktuell motsetning i Norge mellom bevaring og rehabilitering av gamle hus – og bygging av nye hus med lave utslipp. Vi må gjøre begge deler! Vi trenger f eks  flere boliger! Samtidig vil vi ikke nå våre mål om energisparing og klimakutt uten samtidig å redusere energiforbruket i eldre hus. Thomas Martinsen viste til at det lar seg gjøre å oppnå de samme energisparegevinstene i eldre hus, som ved nybygging. Økonomisk sett må det skje ut fra flere behov enn energisparing, det vil si at det må tenkes energisparing når man allikevel skal rehabilitere. Vi har bare ca 0.8-3 millioner kvadratmeter tømmerhus fra før 1900, mens vi har 18 mill. kvadratmeter enebolig fra tida 1900-1940, og enda større bygningsmasse av lite energieffektive husbankhus fra etterkrigstida. Sjøl om noen av dem også bør bevares, utgjør de et stort potensiale for energisparing og mindre utfordring med tanke på kulturminnevern!

Søren Vadstrup fra Danmark slo et slag for gamle vinduer. 25 % av vinduene i Danmark er gamle dvs fra før 1960. 95 % av vinduene som kasseres er helt eller nesten helt i orden. Slike gamle vinduer kan holde i 200 år med minimal pleie. Problemet i dag er ofte for mye vedlikehold, mente Vadstrup: En iårlig inspeksjon av kittfalsene, et strøk linolje hvert 5 år og linoljemaling hvert 10 år er nok. Det betyr 25 minutters arbeid i året pr vindu, fordelt med mer omfattende vedlikehold hvert 30 år, mente han. Mens nye vinduer er kassable etter 10-20 år. Med nye varevinduer med dobbelt glass, er gamle vinduer det mest energieffektive valget!

Read Full Post »

Embla holder innledning om klima og samferdsel: Vi må kjøre mindre bil, vi må kjøre mer kollektivt og vi må ha mer miljøvennlig drivstoff.

I dag har jeg vært på besøk på Natur og Ungdoms sommerleir i Fevik. Halvannet hundre ungdommer kom på onsdag og skal være til søndag. Dager fulle av sosialt samvær, men med mye politisk læring og skolering. Regnet bøtta ned da jeg var der. Ungdommene lå i telt, men ikke alle var nok like vant til å sette opp telt. I regnet hang teltdukene slappe. En myndig NU-leder Silje Lundberg beordet alle ut for å stramme barduner, Silje har en fortid som Speider.

NU-leder Silje Lundberg underviser maktkamp-gruppa i effektivt påvirkningsarbeid og lobby-virksomhet.

Dessverre kræsja dette årets sommerleir med sommerleirene til både Unge Venstre og Sosialistisk Ungdom, derfor ble det litt færre deltakere i år enn ellers. Men engasjementet var på toppog de som var der så ut til å hygge seg.

Da jeg kom til leiren var det en kort diskusjon mellom NU-lederne om gårsdagens Dagsrevy-oppslag om Ecofuel. En mente at selskapet burde anmeldes til Forbrukerombudet for å ha tatt navnet ECO i bruk for et fossilt drivstoff. Silje var klar: Ecofuel er et blindspor, dette er oljebransjen og bilbransjens forsøk på å grønnvaske fossilt drivstoff slik at man kan glemme andre tiltak for å redusere biltrafikken. At forslaget om avgiftsfritak får støtte fra de borgerlige partiene, overrasker ikke.

Lunsj

Jeg var invitert til å fortelle om «Spillet omkring Klimameldinga». Det gjorde jeg, men hva jeg sa forbli mellom NUerne og meg – og skal ikke på trykk. Men deltagerne på Maktkamp-gruppa kom med gode og relevante spørsmål og kommentarer.

Read Full Post »

Jon Sandem fra Folkeaksjonen for å redde Kråkerøy og Hvaler med over 5400 underskrifter mot høyspentmaster – flere underskrifter enn det er innbyggere på Hvaler!

 

Øking i antall fastboende og økt bruk av hyttene på Hvaler gjør at den enkle ledningsforbindelsen som ble bygget i 70-åra ikke har nok kapasitet. Derfor har Hafslund Nett søkt om å få bygge en ny regional kraftledning. Nå står hyttebefolkningen og de fastboende sammen i engstelse for å at det skal bygget en ny trase med 23 meter høye høyspentledninger over boliger, barnehager, skoler og hytter.

 

Fredrikstad kommunestyre har enstemmig gått inn for en sjøkabel forbi Kråkerøy. Hvaler vil også gjerne ha sjøkabel, eller nedgravd kabel under sykkelstien på øya. Problemet er selvfølgelig at sjøkabel trolig vil være dobbel så dyr.

 

Tirsdag var jeg på Kråkerøy og Hvaler og møtte representanter for Folkeaksjonen for å redde Kråkerøy og Hvaler, samt styremedlemmer i Fredrikstad SV som hadde invitert meg dit. Stortinget har i vår behandla nettmeldinga. Den slår fast at det er et stort behov for å bygge ut nettkapasiteten, og at det som hovedregel skal skje med luftspenn. Så kommer enkeltsakene, slik som her. En alternativ trase er vest på øya, her er det lite bebyggelse men stor konflikt med naturinteresser og dyreliv. Mer øst på øya blir det konflikter med bebyggelse. Det er jo underlig at det er slik at man har lov å legge en høyspentledning inntil 9 meter fra et hus. Men hvis du vil bygge et hus, har du ikke lov å bygge nærmere enn 40 meter. Ikke rart at de som bor mellom 9 og 40 meter fra høyspentledninga føler seg utrygge på konsekvensene av stråling fra ledningene.

 

Saken er nå til behandling i NVE og den vil trolig bli avgjort av Olje og Energidepartementet. Sjøl om vi må godta luftspenn på mange store nye høyspentledninger, virker det lite framtidsretta å etablere nye traseer i lufta i et så tett befolka område. Strømkablene inn til husene er i dag lagt i bakken i stedet for i lufta. Jeg tror at også høyspentkabler i tette bo-områder bør legges i bakken eller i sjøen der det er mulig. Det er bra at Fredrikstad SV står på for denne saken, og jeg vil bringe deres synspunkter inn i Energi og miljøkomiteen.

Aksjonister og SVere i blåsten på Puttesundbroa der det er foreslått en 23 meter høy høyspent-trase

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »