Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘skatt’ Category

>

I dag fikk jeg gratisavisa Vestfoldbld i postkassa. Jeg blei overraska da jeg så at avisa hadde en tendensiøs lederartikkel om regjeringas omlegging av pensjonsskattene. Så tenkte jeg at det viser at vi er på rett vei. Radikal omfordeling skaper elvfølgelig også motstand. Motstanderen vil alltid påstå at hun representerr vanlige folk og rettferdighet. Men slik er det ikke. Omfordelinga i pensjonsskattene kan danne mønster for e liknende omfordeling blant lønnsmottakere: 50 % får lavere skatt, 20 % uendra, 30 % for en økning – liten for de fleste, litt større for de rikeste..

(Bildet: Fra Flickr: En fornøyd pensjonist)
Nedafor følger et svarinnlegg jeg har sendt avisa:

Går du på den..

.. går du vel på denne og? Det er mulig at det er slik redaktør Marianne Henriksen har tenkt når hun skrev sin lederartikkel under overskriften: Tåler du den, så tåler du den. Hennes overskrift henspiller til regjeringas nye forslag til skatt på pensjoner hvor hun mener regjeringa ikke har magemål for skatteøkninger. Min overskrift henspiller til alle de tendensiøse påstandene hun kommer med i artikkelen.

Første feil: Dette er ingen skatteskjerpelse, men faktisk en skattelette på 400 millioner til pensjonistene. Men først og fremst er det en omfordeling hvor de med lavest inntekt får beholde mer av inntekten, mens de med størst inntekt må betale noe mer skatt.

Ca 50 % av pensjonistene får skatteletter, mest for de som har lavest inntekt. Ca 20 % får uendret skatt mens 30 % får økt skatt – fra ca 1000 kr i året opp til over 1000 kr i måneden for de med aller høyest pensjon.

Knekkpunktet for økt skatt er pensjoner på 281.000. Å leve av en slik inntekt er tydeligvis så utenkelig for en ung redaktør at hun skriver det med utropstegn bak. Men det er altså slik at 70 % av alle pensjonister i Norge må klare seg med langt mindre. Samtidig må vi huske på at vi beholder systemet der pensjonister skal betale mindre skatt enn arbeidstakere. Ved siden av omfordeling er formålet med reformen å gjøre det mer lønnsomt for pensjonister å kunne ha lønnsinntekt ved siden av. Slik lønnsinntekt vil nå ikke redusere pensjonen, men bli skattet som vanlig lønnsinntekt.

Redaktøren kan gjerne være uenig i denne fordelingspolitikken der vi tar fra de rikeste og gir til de fattigste. Men da bør hun si det og ikke kamuflere det bak en fremstilling om grådig skattepolitikk.

Andre feil: « I stedet for et forslag om høyere beskatning av pensjonister, burde politiske ledere heller foreslå en ordentlig øking av minstepensjonen» mener Henriksen. Det er nettopp det den rød-grønne regjeringa har gjort: Minstepensjoner og pensjoner for fødte uføre fikk et kraftigere løft enn noengang i 2009. Dette fortsetter og blir ytterligere styrket av denne skatteomlegginga.

Tredje feil: «Mange arbeidstakere som hele sitt liv har jobbet og slitt til lav lønn, peker på at de ikke har noen gullkantet pensjon slik som stortingspolitikerne» skriver Henriksen. Hun burde vite at gullpensjonen for stortingspolitikere heldigvis er avskaffet. Men fordi stortingspolitikere har god lønn, får de også god pensjon. Dette systemet bidrar at de nettopp er blant dem som nå må betale mer skatt slik at de som nettopp har slitt hele sitt liv til lav lønn, skal få det noe romsligere.

Redaktøren viser til krisa i Europa. Den krever at også vi strammer inn. Mens Europa har hatt nullvekst i lønninger på 2000-tallet, har norske lønninger inkludert pensjoner, steget med over en tredjedel. Det betyr at ikke alt kan løses ved å gi ut mer penger, men at vi må fordele bedre.

Robin Hood ble ikke populær i alle lag da han tok fra de rike og ga til de fattige. Det er ikke ukjent at folk taler de fattiges sak mens de egentlig mener noe annet. Omfordeling er utfordrende for de som taper. Men dette er radikal og rettferdig politikk.

Read Full Post »

>Undersøkelser bekrefter at folk ønsker en jevnere fordeling enn hva vi har. Forskningen viser at folk blir lykkeligere når forskjellene er mindre. Hvis politikerne skal bidra til at folk er lykkelige, bør slagordet være: Del godene!
Gjennom valgkampen fikk vi et fortjent økt fokus på fattigdom. I mai la det såkalte Fordelingsutvalget fram sin rapport om økonomiske forskjeller i Norge. Bakgrunnen for at Kristin Halvorsen satte ned utvalget var at inntektsulikheten i Norge har økt.
Utvalget fant at fra 1994 har alle grupper fått økt velstand. Men den rikeste fjerdedelen har hatt høyest inntekstvekst. Den fjerdedelen med lavest inntekt har hatt lavere vekst enn gjennomsnittet. Dette skyldes to forhold: Kapitalinntektene som er svært ujevnt fordelt, har økt mer enn lønnsinntekter. I tillegg har lederlønningene økt kraftig.

EU definerer de som fattige som har mindre enn 50 % av middelsinntekten i et land. Det betyr at fattigdom oppfattes som noe relativt, altså at det påvirkes av fordelingen i samfunnet. Det hjelper altså lite om de fattige får mer, hvis de rike får enda mer.

I Stortinget før jul tok Høyres Torbjørn Røe Isaksen til orde for et absolutt fattigdomsmål, dvs et tall på hvor mye et menneske må ha i inntekt for å ikke kunne kalles fattig. FN opererer med et slikt mål, men da som et mål for eksistensminimum – hvor mye må folk ha for ikke å sulte. Et slikt fattigdomsmål er irrelevant i Norge. Allerede Adam Smith pekte på at fattigdom er en sosial betinget grense. Når man er fattig handler det om at ungene ikke kan delta på de samme tinga som andre unger, at man ikke kan delta i samfunns- og kulturliv osv.

Vi finner de fattige stort sett i følgende grupper:
– Aleneboende over 65 år.
– Enslige unge under 35 år som står uten jobb.
– Enslige forsørgere
– Ikke-vestlige innvandrere med mange barn og en inntekt.

Fordelingsutvalget viser at liksom rikdom bokstavelig talt går i arv i Norge, går også fattigdom i arv. De barna som vokser opp i lavinntektsfamilier har stor sannsynlighet for selv å falle utenfor.

Hvilke tiltak vil virke for å redusere antallet fattige?
– Arbeid. Langvarig ledighet fører til permanent lavinntekt. Derfor bør det satses på tiltak for å bringe folk inn i arbeidslivet som kvalifiseringstiltakene som regjeringa nå gjennomfører, under motstand fra bl.a. FrP.
– Tidlig innsats: 30 % fullfører ikke videregående skole og risikerer varig arbeidsledighet. Reduserer vi dette til 20 % har vi spart inn mange Oljefond. Mer praksisrelatert læring, er det beste vi kan gjøre. Ofte er problemene synlig allerede i barnehage og småskole. Tidlig innsats kan rette opp skeiv utvikling. Gratis kjernetid i barnehagene, gratis SFO og leksehjelp i skolen og nei til kontantstøtte som holder innvandrerbarn borte fra barnehagen, er viktig.

Det siste året har vi sett en sterk økning i kostnader til ulike trygdeytelser. Det er ingen ting som tyder på at folk blir friskere ved å være fattige, oftest betyr det bare at de får nok en bekymring. Men for noen grupper trygdede er det likevel lite som motiverer til å komme i jobb fordi man som lavtlønnt ikke vil tjene mer. Vi ønsker fortsatt å øke de laveste trygdene, men samtidig la lavtlønnte beholde mer av lønna, dvs gi dem skattelette. Derfor foreslår SV at skatten vris slik at lavtlønnte under 250.000 får skatteletter og de over 500.000 må betale noe mer, uten at det totale skattetrykket øker.

Read Full Post »

« Newer Posts