Tønsberg | Lars Egelands blogg

Archive for the ‘Tønsberg’ Category

Tønsberg trenger et krafttak for universell utforming

Posted in SV, Tønsberg on mai 2, 2023| Leave a Comment »

Et eksempel på et helt nytt hinder: Sparkesykler er utplassert slik at det kan være vanskelig å passere uten å kjøre ut i gata. Farmannsvegen mai 2023.

Av Christine Andersen, medlem i Rådet for personer med nedsatt funksjonsnedsettelser i Tønsberg og 5. kandidat for SV til kommunestyret og Lars Egeland, 4. kandidat for SV til kommunestyret i Tønsberg

Jeg får fingern’n av bilister flere ganger daglig, kan Christer Bjørnemo fortelle. Årsaken er at han sitter i rullestol og tvinges ut i vegen fordi han ikke kan bruke fortauene fordi de har for høyer kanter. Det kjennes utrygt, forteller han. Vi skjønner han så godt. Det er mange som kan fortelle lignende historier.

Det er fortvilende. Vi har hatt loven om universell utforming i 30 år, og fortsatt er det så store mangler. Det rammer funksjonshemmede, men det rammer også mange mennesker som i deler av livet er mer avhengig av universell utforming enn ellers. For eksempel de som går med barnevogn.

Universell utforming er ideen om at tjenester og fysiske innretninger skal være tilgjengelige for alle, uavhengig av alder, funksjonsevne eller utdanningsnivå. Ikke minst betyr det at det offentlige rommet skal være utforma slik at alle kan bruke det på like linje.

Det gjelder ikke bare gamle synder, men også i nye anlegg legges det for lite vekt på universell utforming. Hvem har bestemt at når du går ut av kjøpesenteret Kremmerhuset mot Farmannstorget så kan alle som er godt til beins gå rett fram, men de som er dårlig til beins eller sitter i en rullestol, må ta en omveg?

Vi tror ikke at det er vond vilje hos planleggerne. Men vi tror at det skyldes at universell utforming fortsatt ikke står høyt nok på agendaen. Vi tror at det ofte er slik at det som oppfattes som pen design vurderes høyere enn at det er tilpasset til at alle skal kunne bruke det uten ulempe. Men vi tror at det også mangler kompetanse. Kompetanse som det er vanskelig å tilegne seg hvis man ikke selv sitter i en rullestol – eller har synsproblemer.

Derfor burde vi lage en angiveraksjon blant alle de som sitter i rullestol eller andre elektriske kjøretøyer som gjør at brukeren fortsatt er fotgjenger, og alle andre med framkommelighetsproblemer av ulike typer. I tillegg kan det lages befaringer med brukere og kommunens administrative ansvarlige. La oss få innspill på alle steder i Tønsberg sentrum som ikke er universelt utforma, som innebærer problemer for framkommelighet. På basis av slike innspill må det lages en liste over steder som trenger utbedring. Det vil ikke være mulig å utbedre alt på et år. Men SV vil prioritere å sette av penger til et utbedringsprogram. Det vil være behov for mye penger, men det er verdt det om alle som bruker byen kan oppleve å være like mye verdt.

Read Full Post »

Reguleringsplanen for ny fastlandsforbindelse må avvises

Posted in Bypakke Tønsbergsregionen, Tønsberg on mars 28, 2023| Leave a Comment »

Reguleringsplanen for ny fastlandsforbindelse i Tønsberg bør etter SVs mening avvises fordi den ikke i tilstrekkelig grad tilfredsstiller de overordnete målene for et transportsystem i Tønsberg-regionen. En ny bro over Vestfjorden tilfredsstiller kravet om en samfunnsikker forbindelse mellom Nøtterøy og fastlandet, men ikke de to andre overordnete kravene: Det er ikke et transportsystem som tilfredsstiller krav til forbedra effektivitet for kollektivtrafikken, og det bidrar ikke til tilstrekkelig reduksjon i klimagassutslipp.

Oppmerksomheten om nødvendigheten av klimakutt er blitt enda større enn da Konseptvalgutredningen ble foretatt. Den siste rapporten fra FNs klimapanel understreker alvoret. Mens all fokus vil være å kutte klimagassutslipp, kan vi ikke i vårt distrikt godta et stort vegprosjekt som i utbyggingsfasen vil bidra med nesten 100.000 tonn CO2 utslipp, og som i drift ikke vil bidra til reduksjon av total trafikk. I reguleringsplanen står det at målet er å bidra til at økt trafikkvekst som følge av befolkningsøkning håndteres på en miljøvennlig måte. En miljøvennlig måte kan ikke bety annet enn at totalt trafikkvolum reduseres kraftig til fordel for gange, sykling og kollektivreiser

Når planen ikke bidrar til å oppnå de overordnete kravene, lar det seg ikke forsvare å bruke så mye penger på vegutbyggingen. I tillegg lar det seg ikke akseptere å godta de andre negative miljøkonsekvensene av reguleringsplanen.

Vegutbyggingen vil medføre at 74,6 daa jordbruksareal blir omdisponert til asfalt. 51,7 daa av disse er i Tønsberg kommune mens 22,9 daa er i Færder kommune. Det foreligger ikke noen endelig matjordsplan som omhandler hva man kan gjøre for å opprettholde dyrkbart areal. En slik plan må foreligge før endelig vedtak av reguleringsplanen, men inntil den foreligger må det store forbruket av dyrkbar mark telle negativt for planen.

Det er også negativ påvirkning når det gjelder naturmangfold. Det gjelder hule eiker på Kolberg. 25 % av bøkeskogen på Hogsnes blir ødelagt, og det blir reduksjon i leveområdene til småsalamander. Bygginga av brua vil også være i konflikt med innflyvninga for fugl til/fra Ilene naturreservat. Det kan medføre kollisjoner med fugl og bru eller wire. Dette betegnes som middels store naturkonsekvenser, men vurdert i forhold til at sjølve planen ikke bidrar til å nå de overordna målene, kan slike naturinngrep ikke la seg forsvare.

Det er viktig å få en robust ny fastlandsforbindelse for Nøtterøy. Det må derfor startes planarbeid for å oppnå dette, sammen med en reell reduksjon i trafikk og klimagassutslipp fra trafikken. Det mest nærliggende da er å se på en parallell bruløsning ved siden av dagens Kanalbro.

Teksten overfor er i dag sendt som høringsuttalelse fra Tønsberg SV til Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Read Full Post »

SV og byutvikling: Hva vil vi med byen vår?

Posted in kommunevalg 2023, SV, Tønsberg, Uncategorized on desember 9, 2022| Leave a Comment »

Mange er glade i Tønsberg og engasjert i hvordan byen skal utvikles – og se ut. Det er ikke utbyggerne som skal bestemme det. Byen skal tilhøre de som bor der og de som bruker den. Vi trenger en debatt om byutvikling foran neste års kommunestyrevalg. Derfor tar vi gjerne utfordringen fra spaltist lene Kjølner som i TB spør: Hva vil dere med byen vår?

Det er mange valg siden SV hadde plass i Bygningsrådet, eller Utvalg for plan og bygg som det nå heter i Tønsberg. Ved høstens valg satser vi på å få velgernes støtte slik at vi kan få en plass i dette maktfulle utvalget. Vi opplever at det er for seint for SV å protestere når saker kommer til kommunestyret, vi må være med i Plan og bygg-utvalget der mye av detaljene utformes.

Mennesker framfor biler

Både for å redusere klimautslipp og for å gjøre byen triveligere, vil vi ha mer plass til mennesker og mindre til biler. Det er viktig at det bor folk også i bysentrum og i boligområdene nært sentrum. Både for å redusere behovet for bilbruk, men også for å opprettholde livet i byen på ettermiddag og kveldstid – mer enn for tilreisende på brygga. Vi har mange «sår» i byen der det har stått hus og hvor det i dag er store parkeringsplasser. Byen vil bli triveligere om vi kan bygge nytt slike steder.

Utbyggerne skal ikke avgjøre høyden

Nybygg i Tønsberg må bygges med respekt for eksisterende arkitektur, materialvalg og størrelser. Kommersielle utbyggere vil ofte ha et ønske om å bygge høyt og stort, for å tjene mest penger. Politikernes oppgave er å ta vare på innbyggernes interesser. Det er viktig å spare areal gjennom fortetting, men det er forskjell på å barbere seg og skjære av haka. Vi har utallige eksempler på at Tønsbergs politikere har gitt etter for utbyggernes interesser og tillatt utbygginger som aldri burde skjedd. Ofte får nybygg en etasje mer enn det reguleringsplanen tilsa. – «Det er bare en tilbaketrukket etasje» sier utbyggerne. En «tilbaketrukket etasje» ses ikke fra fortauet nedenfor – men ses fra resten av byen. Utbyggerne viser til at «vi må være næringsvennlige» og godta avvik fra reguleringsplaner. Når bygget er ferdig viser det seg ofte at den ekstra etasjen ikke var så avgjørende likevel, men kjekt å ha for en utbygger. Når det først er et høyt hus i nabolaget, setter det rammer for nye hus. F.eks. har høyden på Kristina-kvarteret vært forsøkt bruk som argument for høyere hus i komplette tre-hus-kvartal.

Nybygg må tilpasse seg i høyde med nabobebyggelse, får å gi et helhetlig inntrykk – men også av hensyn til de som bor i nabohusene. Utbyggingen på Nedre Langgate er i så måte et skrekkeksempel.

Det er stort press om utbygging også i bakgårder i sentrumsnære bevaringsverdige bydeler. Det er fint å få flere boliger her. Men det blir galt når bakgårdbebyggelse blir høyere enn framhuset. Og det er viktig at alle skal få sin del av sola – vi skal ikke bygge framtid slum ved at vi tillater bygging av boliger som nesten ikke får sol inn av vinduene.

Hva er pen arkitektur?

Arkitekturopprøret kårer pene og mindre pene bygg. Det er fint at vi har en kritisk debatt om pent og stygt. Politikerne skal ikke være smaksdommere. Ikke alle bygg i bysentrum skal være kopier av gamle hus. Men det kan det gjerne være der husene inngår i ellers komplett trehusbebyggelse som det ennå er en del av i Tønsberg. Men det er også mange eksempler på moderne arkitektur som er attraktiv, der den innordner seg omgivelsene i fargevalg, materialvalg og utforming. SV har kjempet for å få en byantikvar som kan sørge for at historiske verdifulle bygninger og strøk blir tatt vare på. Hvor sterkt begrensingene skal være med hensyn til moderne uttrykk i arkitekturen, avhenger av hvor i byen det skal bygges.

Miljøvennlige bygg og gater

Miljø og klima er blant SVs hovedsaker. SV vil at arkitekter og utbygger skal sats på grønn arkitektur. Klimavennlige bygg, gjenbruk og bygg som fremmer biomangfold. Vi mener at det i større grad må tilrettelegges for trær og annen vegetasjon i bysentrum. Trær trekker til seg støv, avgir fuktighet på tørre dager og har dermed betydning for luftkvaliteten. Kommunen har vært for gjerrige når det gjelder gatereingjøring som har stor betydning for mange astmatikere. Det bør legges til rette for mer solenergi – eller hager – på tak og fasader kombinert med fornybar fjernvarme.

En by for alle

Og selvsagt må byen tilrettelegges universelt, altså for folk med ulike funksjonsnedsettelser – og for alle med barnevogn. En liten rundtur i byen med rullestol viser at det her er et stort forbedringspotensiale.

Dette innlegget har stått i Tønsbergs Blad fra Christina Grefsrud-Halvorsen og meg. Christina er førstekandidat for SV ved høstens kommunevalg, jeg er 4. kandidat.

Read Full Post »

På tide med timeout for veiplanene

Posted in samferdsel, Tønsberg on januar 15, 2018| Leave a Comment »

Ved ny Nøtterøyforbindelse er forutsetningen at 2 av dagens 4 felt over Kanalbrua skal bli kollektivfelt. Det betyr at enhver løsning som ikke avlaster Kanalbrua 50% vil føre til økte køer over brua. Ingen av de foreslåtte alternativene gjør det., aller minst bro til Smørberg. Jeg tviler på om folk som irriterer seg over forsinkelsen over Kanalbrua i rushet i dag, synes det er en god ide å betale milliarder i bompenger for å komme seinere fram. Men likevel ikke så seint at det lønner seg med omveien om Smørberg.

I 2005 ble Veipakke-Tønsberg stoppet gjennom SVs forslag til å avholde folkeavstemning. Som følge av motstanden mot Veipakka hadde SV og FrP da flertall i bystyret i Tønsberg: FrP ville ikke ha bompenger, SV ville ikke ha en veiløsning som økte trafikken. Det var inngått en avtale med AP om økt kollektivsatsing, men AP snudde. Dermed ble det ingen Veipakke.

I dag kan alle være glade for det. Resultatet ble den mest klimavennlige løsningen: ingen nye veier. Hadde veiene blitt bygd hadde problemene vært enda større enn hva de er i dag med enda mer trafikk.

I ettertid har vi blant annet fått et nasjonalt klimaforlik som sier at trafikken ikke skal økes i byene. Økningen som følge av befolkningsvekst skal tas med gange, sykkel og kollektiv. Veivesenet har slått fast at vi ikke har noe kø-problem i Tønsberg-regionen. Vi trenger ikke økt veikapasitet, men bare en ny, sikker Nøtterøyforbindelse i tillegg til Kanalbrua. I tillegg bør det legges til rette for bedre kollektivtrafikk, og aller helst bør vi også få en veiløsning som kan få gjennomgangstrafikk ut av Tønsberg by.

Fylkesmannen har fått stor oppmerksomhet om at han har foretrekker bro fra Ramberg til Smørberg. Media ser ut til å ha glemt at det alternativet fylkesmannen egentlig foretrakk, var en ny Kanalbro ved siden av dagens, med en krysning over Stensarmen til ringveien og tunnelen ut til Kjelle og E-18. Men dette alternativet ble vraket da FrP i Tønsberg snudde.

Hvis man legger til grunn at Tønsberg ikke har et køproblem i dag, og at problemet bare er å få en ny Nøtterøy-forbindelse, så er det logisk å velge det billigste alternativet, slik Fylkesmannen gjør. Særlig fordi det også vil beskytte fuglereservatet på Ilene.

Bro til Smørberg er en Vestfjord-forbindelse light. Den vil være en god løsning for de som kommer fra Færder kommune sør for Kolberg som ikke bare skal til E-18, men som også skal sørover. Problemet er at det er svært få. De fleste skal til byen, og den viktigste gjennomgangstrafikken skal nordover.

Det beste man kan si om Smørberg-forbindelsen er at de foreslår en tunnel som Kystverket kan godta og som får godord fra mange på Nøtterøy. Det skulle bety at mye av innvendingene mot en jernbanebro i samme området, kanskje er borte. Men en bro er kanskje nok?

Hvis vi tar på alvor at trafikken skal øke, trenger vi ikke økt veikapasitet. Er det mulig? Ja, det tror jeg. Vi ser allerede at bygging av boliger i sentrale områder på Tønsberg og Nøtterøy gjør at flere familier klarer seg uten bil. De fleste bilreiser i vårt distrikt er på under 3 km. For de med full førlighet vil sykkelen eller elsykkelen danke ut disse bilreisene størsteparten av året. I Oslo ser vi at medlemskap i bilkollektiver erstatter å ha egen bil som står parkert det meste av døgnet. Selvkjørende biler vil forsterke dette.

Noen sentrale politikere på Nøtterøy og Tønsberg har i mer enn en generasjon slåss for en fire-felts motorvei fra Nøtterøy til Tønsberg og ut av byen, i strid med det meste av kunnskap om hva som skaper økt trafikk. Disse politikerne vil fortsatt ikke gi seg, men er fast bestemt på å gjøre nok et forsøk på å gjennomføre et veiprosjekt som tida har gått i fra. Vi bør slutte å kaste bort tid og penger på dette, og heller se på hvordan vi kan få til en sikker ny krysning ved siden av dagens Kanalbro. Bane-Nor ønsker å bruke milliardbeløp på å bygge en ny moderne jernbane til Tønsberg sentrum via kanalen og en tunnel under Teieskogen. Det er eneste fornuftige nå er å ta en time out, se på det såkalte øst-alternativet på nytt og ikke minst samordne vei- og jernbaneplanene.

Read Full Post »

Energi og klimaplanen evaluert: Fortsatt uklart om vi går i rett retning

Posted in klima, Tønsberg, Uncategorized on november 28, 2016| Leave a Comment »

Av Lars Egeland, leder av Kontrollutvalget i Tønsberg kommune

Nedenfor følger en kronikk jeg som leder av Kontrollutvalget i Tønsberg, har sendt til Tønsbergs Blad. På bildet SVs gruppeleder Anette Viken som er med i gruppa som skal revidere Energi og klimaplanen.

anette-viken

Innen 2020 skal klimagassutslippene i Tønsberg være redusert med 20% i forhold til 1990-nivået. I 2006 var utslippet på 185.000 tonn og det skulle kuttes med 52.000 tonn. Energiforbruket i kommunale bygg skal kuttes med 10% innen 2015. Dette var blant hovedmålene i Energi- og klimaplanen 2010-2020 som Tønsberg bystyre vedtok september 2009. Om klimagassutslippene i det hele tatt er redusert, har Kontrollutvalget ikke funnet svar på når vi nå har vi nå har foretatt en forvaltningsrevisjon av planen.

Et av tiltakene som ikke er fulgt opp, er at planen skulle revideres hvert 4 år. Det har ikke skjedd. Nå er kommunen imidlertid i gang med å lage en oppdatert plan. Da er det viktig at man evaluerer hvilke mål man har nådd og hvilke tiltak som er gjennomført. Ikke minst er det viktig å lære av hvorfor tiltak ikke er gjennomført. Er det fordi de var for upresise? For ambisiøse? Eller har det vært manglende oppfølging av kommunens administrasjon og manglende ansvarsplassering?

Kontrollrapporten peker på at det ikke har vært rapportert på planens gjennomføringsstatus til politikerne. Avgjørelser om å droppe tiltak, er foretatt av administrasjonen. For en del tiltak kan administrasjonen ikke redegjøre for årsaken til at det ikke har skjedd noe.

Under kapittelet om holdningsskapende arbeid, er et tiltak å stimulere til at flere innbyggere kjøper el-bil, hybrid eller andre utslippsfrie biler. Her rapporterer kommunen at man har testet ut 3-4 el-biler og i 2016 kjøpt inn tre biogassbiler. Det kan diskuteres om det har bidratt til holdningsskaping blant innbyggerne. Det kan heller neppe sies å være en oppfølging av tiltaket om å kjøpe/lease lavsutslippsbiler til kommunens egen virksomhet. På samme måte rapporterer kommunen at man har innfridd målet om ladestasjoner for el-bil ved at det er opprettet et kommunalt ladepunkt. Det gjør at Tønsberg er blant de byene med lavest tilrettelegging for elbiler.

I alt inneholdt planen 62 tiltak. I revisjonsrapporten er hvert enkelt tiltak kommentert. Litt avhengig av hvor velvillig en ser det, så er mellom 10 og 40 tiltak gjennomført eller delvis gjennomført. Revisjonsrapporten peker på 22 tiltak som har klare mangler. Det gjelder f. eks. at «alle kommunens virksomheter skal være miljøsertifisert innen 2015». Innen 2016 er 10% av virksomhetene – dvs 4 – serfifisert.

Mangel på tallmateriale og statistikk er et problem. Det gjør at man ikke har gjort noe for å oppnå målet om 15% økologisk mat/kortreist mat i kommunens virksomheter. Men det gjør også at man ikke vet om planen virker. I følge planen skulle det lages et årlig klimaregnskap. I tillegg skulle man ha et energiregnskap inn i kommunens årsmeldinger.

Vestfold renovasjonsselskap (Vesar) kjører nå sine biler på biogass. Biogass brukes også av 50 av 91 busser fra Vestfold Kollektivtransport. Dette er mål i Klimaplanen som er gjennomført, men av andre enn kommunen. Et annet betydelig mål er å redusere utslippene av klimagass fra Tønsberg Fyllplass med 50% innen 2020. Overgangen til brenning av avfall gjør at fyllplassen blir lukket neste år. Et pålegg fra Miljødirektoratet pålegger kommunen å sikre 100% mot utslipp til luft og vann.

Nylig vedtok kommunen å bli med i en helhetlig planarbeid for sykkelbruk i distriktet. Det er et eksempel på at kommunen uten å vite det selv, faktisk er i gang med å oppfylle et mål i klimaplanen.

Når kommunen nå skal jobbe med å revidere klimaplanen anbefaler Kontrollutvalget at man lager er ansvarsmatrise over handlingsdelens områder og gjør denne kjent i organisasjonen. En ny plan bør tydeliggjøre hvem som har ansvar for revidering og rapportering med krav om hvor ofte og hvordan man skal rapportere.

Det legges mye arbeid i å utarbeide planer. Det er også hovedsakelig gjennom planene at politikerne styrer. Da er det viktig at planene følges opp. Klimaproblemene løses ikke ved å vedta en plan. Det er heller ikke slik at administrasjonen kan trylle dem vekk.

I løpet av planperioden kan tidligere vedtatte mål og tiltak bli uaktuelle, eller vise seg vanskelig å gjennomføre. Da må det være politikerne som endrer eller dropper tiltak. Det stiller store krav til administrasjonen. På samme måte må det stilles krav til politikerne at de også vurderer antallet mål og tiltak i forhold til kapasiteten i administrasjonen. Fra egen erfaring vet jeg at det fort kan bli en konkurranse mellom partiene i å være mest miljøvennlig når planen skal vedtas. For miljøet er det bedre med realistiske planer som man heller etterpå kan konkurrere om å gjennomføre.

Kontrollutvalget har også vedtatt at vi vil følge opp arbeidet med revideringen av planen. Men først går vår rapport til behandling i Bystyret.

Read Full Post »

Byfornying: Folkelig initiativ trengs for å stagge Høyre

Posted in Kulturminnevern, Tønsberg, Uncategorized on juli 27, 2016| Leave a Comment »

anders madsensgate

Eksempel på hva Høyre mener er god byfornying i historiske Tønsberg

Det er blitt revet mye i Tønsberg. Mye av det kan vi angre på i dag. Heldigvis er noe blitt bevart, det er det ingen som angrer på. Det er disse bevarte bygningene og delene av byen som vi synes gir Tønsberg sitt særpreg. Ordfører Petter Berg priser det folkelige initiativet for bevaring. Det har vært nødvendig, for Høyre har alltid vært på parti med den som har villet rive.

Høyre har representert utbyggernes interesser. De har representert næringslivsinteresser som ikke synes det er økonomisk med små enkle hus, men som mener framtida ligger i effektive bygg med mange etasjer. Arbeiderpartiets folk har ikke sett romantikken i fattigdommen, men har ønsket en byfornying som sørget for at utedoer ble erstatta med leiligheter med varme i badegulvet. Denne kombinasjonen av AP og H har ikke alltid vært like heldig for kulturminnevernet.

Men heldigvis har vi hatt ildsjeler og organisasjoner som har kjempet for bevaring. Og ikke minst: Heldigvis har disse aktivistene kunnet stole på partier som SV som i bystyret har talt kulturminnevernets sak. I Tønsbergs Blad nevnes Villa Møllebakken som en av de bygningene som skulle rives. Villa Møllebakken ble bevart fordi SV satt i formannskapet og kunne ta opp saken der kvelden før bygningen skulle jevnes med jorden.

I Fjerdingen ønsket både AP og H på 1970-tallet å bygge en ny bydel som skulle inneholde et enormt parkeringshus, med boliger på toppen. I mange år kjempet beboerne mot riving. Når turister nå blir tatt med på guidede turer gjennom Fjerdingen er det ikke for å beundre det som ble bygd etter at deler av bydelen ble revet. Høyrepolitikerne så ingen arkitektonisk verdi i bygningene som raskt var blitt oppbygd etter brannen i 1881. De støttet planene til Oslo-firmaet som hadde stor tro på økonomisk gevinst på sanering av Fjerdingen. Arbeiderpartiet hadde politikere som var vokst opp i bydelens trange, utette leiligheter med utedo. De ønsket moderne leiligheter med både varmt og kaldt vann innlagt. Dette er bakgrunnen for uttalelser fra Kolbjørn Hogsnes, den tidligere AP-ordføreren som Tønsbergs Blad refererer: Det minner om fattigdom, riv hele dritten!

I forbindelse med byggingen av Quality Hotell Oseberg kjempet SV mot Høyre om bevaring av de to bygningene som i dag er en integrert del av hotellet. Vi vant, i god allianse med Fortidsminneforeningen. SV sloss for bevaring av bygningene på Brygga, og ville ha små butikker og verksteder inn der i stedet for bare skjenkesteder. Også når det gjaldt Søsterhjemmet, ønsket Høyre først riving. I Anders Madsensgate, hvor det nå skal bygges boliger, ønsket Høyre en storstilt utbygging som totalt ville overskygge de fredete nabobygningene . SV og AP kjempet imot. Heldigvis løste dette seg ved at Frikirken tok til fornuft og droppet sin deltakelse i utbyggingen.

Konflikten om bevaring og fornying er ikke over. Gang på gang oppstår det konflikt omkring utnyttelsesgrad, utforming, farger og materialvalg der utbyggerne har en legitim interesse i å bygge størst mulig. Da er det viktig at politikerne ikke bare snakker med utbyggerne, men at de også representerer byens innbyggere som har meninger om hvordan byen deres skal være. Dette har SV prøvd å gjøre. I mange saker har vi lyktes i å lage så mye oppmerksomhet at Høyres representanter har blitt tvunget til å snu i sin iver etter å rive og bygge høyt. Det er disse prosjektene som Høyre nå trykker til sitt hjerte.

Mange av konfliktene omkring bysentrum vil i framtida dreie seg om biltrafikk. Økt privatbilbruk har vært den faktoren som har endret byen mest. Vi mener byen både blir sunnere og hyggeligere med mindre biler. Vi vil ha et aktivt sentrum og ikke et drive-in-kjøpesenter. Nå har Høyre – med AP på laget – sagt nei til å utrede en østlig forbindelse slik at det nå jobbes med å utrede en bro foran deler av sentrum og bevaringsverdige Nordbyen. Så Petter Berg har rett: Det vil trengs aktivister også i framtida for å stagge Høyre.

Read Full Post »

Til orientering: Nedlegging av Stoltenberggate 24

Posted in Sosialpolitikk, Tønsberg on mai 22, 2016| Leave a Comment »

Tønsberg_Stoltenbergs_gate_24 Gruppeleder Anette Viken, bystyremedlem Olav Sanness Vika og jeg har sendt dette som n kronikk til Tønsbergs Blad.

Først ville rådmannen legge ned botilbudet for rusmisbrukere i Stoltenbergsgate 24 uten politisk behandling. Det gikk ikke. Nå fremmer han en sak til Bystyret førstkommende onsdag. Det er kun en orienteringssak der politikerne inviteres til å ta «orienteringen til etterretning». I realiteten er det en nedlegging av Stoltenbergsgate 24.

Riktignok vil det bli lagt fram for politikerne en «plan for boligstruktur for rus og psykisk helse til behandling i løpet av høsten». Men i orienteringssaken gir politikerne et stilltiende ja til at denne planen skal bygge på nedlegging av bo-tilbudet.

I saken framgår bakgrunnen for forslaget om å nedlegging: Da kommunens avtale med Frelsesarmeen om institusjonsplasser på Farmannshjemmet gikk ut i fjor, ønsket kommunen å forlenge avtalen. Da krevde Frelsesarmeen en økt døgnpris samt at kommunen forpliktet seg til å kjøpe fast alle de 23 plassene på hjemmet. På grunn av mangel på institusjonsplasser hadde kommunen i stor grad allerede benyttet alle plassene. Den nye avtalen førte til at kommunen fikk budsjettproblemer. Rådmannen bestemte seg da for å legge ned botilbudet i Stoltenberggate for å spare penger.

Omtrent samtidig leverte konsulentfirmaet Agenda Kaupang en rapport der de bl.a. konkluderte med at det var «registrert et høyt antall årsverk i botilbudene og at tjenestetilbudet medførte en høy ressursinnsats». Kaupang konkluderte med at døgnbemannede boliger burde erstattes med rimeligere boliger med ambulerende tilbud». «De som foreslår mer ambulerende tilsyn, er aldri dem som selv vil ambulere» sier en av de ansatte i Tønsberg kommune til oss. Det hører med til historien at Agenda Kaupang leverte en ganske lik rapport til Skien kommune, der de også foreslo nedlegging av bemannede boliger. Der ble det bru my krefter på å redde tilbudene som Agenda Kaupang foreslo å legge ned. Men de lyktes.

I sin sak til bystyret skriver rådmannen at «boligene i Stoltenbergsgaten 24 oppfyller ikke dagens målsettinger om at alle skal ha en varig bolig. « Nei, det var heller aldri meningen. Da Stoltenberggate 24 ble opprettet var det mye snakk om den såkalte «boligtrappa» som var et begrep utvikla av prosjektet AKS, aktiv kontakt med stoffmisbrukere. Prosjektet var et samarbeid mellom Tønsberg kommune og Kirkens Bymisjon. Boligtrappa handla om at folk måtte få boliger tilpassa sitt funksjonsnivå. Du kan ikke bli motivert for behandling eller rusfrihet om du ikke har noe sted å bo. Derfor trenger vi et herberge, dvs Husly i Stoltenberggate 24. Neste skritt kan være en bolig med tilsyn for de som fortsatt er aktive rusmisbrukere, det vil si hyblene i Stoltenberggate. Deretter kan motiverte folk flytte inn i vanligere boliger der de kan få ambulerende helsetjenester. Flere av de som bor i Stoltenberggate 24 er klare til å flytte inn i slike boliger, men kommunen har ingen å tilby.

Det rådmannen foreslår er å kutte de to nederste trinnene i «boligtrappa», mens det reelle behovet er å styrke tilbudene på alle nivåer.

Agenda Kaupang-rapporten førte til at kommunaldirektør Tove Hovland for helse og omsorg igangsatte et prosjekt som skal avsluttes i juli. Prosjektet vil føre til planen for boligtilbud for rus- og psykiatri som vil bli lagt fram seinere i høst.

Vi konkluderer med at rådmannen ønske om å legge ned Stoltenberggate 24 i hovedsak er økonomisk begrunnet. Han ønsker å redusere utgifter for å kunne dekke opp økte utgifter til avtalen med Frelsesarmeen og eventuelt andre private tilbud slik som innkvartering i private hjem eller mini-institusjoner.

Rådmannen peker på at alle rusmisbrukere har krav på et individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det er allerede gjennomført en kartlegging av behovene til mange av brukerne. Kartlegginga konkluderer med at de har behov for et boligtilbud med oppfølging, altså et tilbud slik som det som gis i Stoltenberggate 24. Det er dumt å legge ned Stoltenberggate 24 for så å opprette et annet heldøgns boligtilbud.

Når denne planen for rus- og psykiatri-boliger ennå ikke er ferdig er det alt for tidlig å konkludere med at Stoltenbeggate 24 er uegna. Det er behov for at Stoltenberggate 24 ses i sammenheng med alle andre tiltak vi har på boligområdet. SV vil derfor fremme et forslag om at den videre utredningen må bygge på at vi også trenger bolig med bemanning i kommunal regi.

Read Full Post »

Stoltenbergsgate 24: Ingen nedlegging uten vedtak

Posted in Sosialpolitikk, Tønsberg on april 11, 2016| Leave a Comment »

Tønsberg_Stoltenbergs_gate_24

Det er ikke fattet vedtak om at kommunens boligtilbud i Stoltenbergsgate 24 skal avvikles. En nedlegging kan bare skje etter at en sak er fremmet for politisk behandling og vedtatt av politikerne. Rådmannen vil imidlertid komme med et slikt forslag, men han kan ikke nedlegge tilbudet om politikerne sier nei.

De fleste vil skjønne at rådmannen ikke i hemmelighet kan bestemme seg for å nedlegge f.eks. Byskogen skole. Rådmannen kan heller ikke avtale med noen politikere at det ikke er nødvendig å fremme en slik nedlegging til politisk behandling. Å legge ned en skole må fremmes til politisk behandling både av hensyn til at alle politikere og alle partier skal få være med å bestemme, men fremfor alt fordi velgerne og innbyggerne i byen skal ha mulighet til å lese og kritisere saksfremstillingen og forslaget, at de skal ha mulighet til å påvirke sine politikere i tida fram til saken kommer til behandling.

At det her er snakk om rusmisbrukere og ikke en barneskole, endrer ikke på det.

Som leder av Kontrollkomiteen fikk jeg flere henvendelser etter at Tønsbergs Blad skrev om at rådmannen hadde bestemt at boligtilbudet til rusmisbrukere i Stoltenbergsgate 24 skal nedlegges fra oktober. Jeg tok straks kontakt med rådmannen som bekreftet at han mente at det lå innenfor hans fullmakter å nedlegge institusjonen uten politisk behandling. Det protesterte jeg på. Dette er en betydelig endring av kommunens tilbud til rusmisbrukere. Da Stoltenbergsgate 24 ble opprettet ble det behandlet som sak i bystyret flere ganger.

Senere opplyste rådmannen at administrasjonen har snudd og saken kommer til politisk behandling. Det var etter min mening den eneste mulige konklusjonen. Demokratiet bygger på prinsippene om skriftlighet i forvaltningen, offentlige saker og at vedtak fattes på innkalte møter som er åpne for tilhørere.

At Stoltenberggate 24 ikke kan nedlegges uten politisk vedtak, betyr ikke at tilbudet er reddet. Men det betyr at innbyggerne i Tønsberg, inkludert rusmisbrukerne selv, får anledning til å lese en saksfremstilling der rådmannen må redegjøre for hvorfor han vil foreslå nedlegging, hvor mye penger han da vil spare osv. Innbyggerne får da en mulighet til å protestere. Fra kommunens eget rusteam er det kommet sterke advarsler mot nedlegging.

Read Full Post »

FrP+H+KrF og MDG i Tønsberg: Gjennombrudd for miljø og klima?

Posted in klima, Tønsberg on september 28, 2015| Leave a Comment »

SV vil ha utredning om Bybane. Det kan bli vedtatt om MDG stemmer for det

Alt blir ved det vanlige i Tønsberg: Petter Berg fortsetter som ordfører. Etter fire år med varaordfører fra KrF, gjør FrP comeback med Bent Moldvær. De kan takke Miljøpartiet De Grønne for hjelpen.

Det tok ikke mange dagene etter valget før Miljøpartiet kunne offentliggjøre at de hadde inngått en intensjonsavtale med H, FrP og KrF. – «Dette betyr et gjennombrudd for klima og miljø», erklærte partiets generalsekretær Lars Gaupset på Twitter. Hva slags gjennombrudd snakker vi om?

I valgkampen har MDG erklært at de blokkuavhengige. Om de kom på vippen skulle de bruke makta , til å gå i samtaler med både høyre- og venstresida. Så skulle de velge dem som ga mest miljøpolitikk. I Tønsberg valgte MDG bare å snakke med høyre-sida. Vi vil aldri få vite hva MDG kunne ha fått til om de hadde forhandlet med V, SV, Ap og SP. Det er ingen tvil om at FrP, H og AP ikke er de fremste miljøpartiene. I praksis vil det være vanskelig for må partier og hevde miljøpolitikk overfor disse partiene. I Bystyret vil MDG, V og SV bare utgjøre 6 stemmer. Derfor er det så viktig å få konkrete løfter når de store partiene trenger de små, altså ved forhandlingene om ordførermakta i kommunene eller regjeringsmakta for landet. Det var slik SV og V hver sin gang har berget Lofoten og Vesterålen mot oljeboring, til tross for et massivt flertall for oljeboring på Stortinget. Har MDG vunnet tilsvarende seire i sin miljøpolitiske avtale i Tønsberg?

Det er en omfattende avtale FrP, H, KrF og MDG har laget. Men den består stort sett av uforpliktende formuleringer som man allerede finner i kommunens klimaplan og kommuneplan. Vi har ennå til gode å se at velmente formuleringer har redusert klimautslippene. Snarere tvert i mot: De av oss som har kjempet for et miljøpolitisk skifte i Tønsberg, har nettopp måtte sloss mot fine miljøformuleringer som tildekker mangel på handling. Mens biltrafikken jevnt og trutt har økt, har kommunene i mange år hatt målsettinger om det motsatte.

Det er tre konkrete nye innspill i avtalen. I valgkampen SV lanserte grønne tak og solenergi. Det ble avvist av Petter Berg, men er nå med i miljøavtalen. Venstre har lansert ideen om en hundelufteplass. Nå har MDG fått det inn i avtalen med de andre partiene. Det er bra. Det viktigste er at ferga mellom Husvik og Husøy skal gjenopprettes i løpet av fireårsperioden. Den åpenbare mangelen ved avtalen er forpliktende mål om klimagassutslipp og trafikk i Tønsberg.

Det står heller ikke noe om flyktninger. Var det fordi de andre partiene ikke ville være med på å ta i mot flere? Eller stilte ikke MDG noe krav om dette? På riksplan har både KrF og MDG stått skulder ved skulder med SV og V om å ta i mot flere flyktninger. Men ikke i Tønsberg. Her har KrF vært den mest restriktive. Mens KrFs stortingsrepresentanter har holdt taler for flere flyktninger og asylbarn, mente Anne May Hogsnes da hun satt i Bystyret for KrF at nye flyktninger tok boligene vekk fra andre vanskeligstilte. Nå er Anne May Hogsnes kumulert inn for FrP sammen med Inger Lexow – en annen FrP-er som er overbevist om at muslimene har en hemmelig plan om å overta landet. I mai i år stemte Bystyret mot et forslag fra SV om at vi skulle forberede oss på å ta i mot flere flyktninger. De som stemte mot dette forslaget var nettopp de fire partiene som nå skal styre Tønsberg: FrP, H, KrF og MDG. SV har sagt at de vil ta opp saken på nytt i Bystyret etter valget. AP, V, SP og SV vil stemme for at Tønsberg skal ta i mot flere. Vil MDG støtte dem? Det håper jeg.

MDG ble den store seierherren ved valget, båret fram på en begeistring for å få miljø- og klimaspørsmål på dagsordenen. De andre miljøpartiene hadde jo ikke lyktes. SV f.eks. inngikk i sin regjeringstid mange kompromisser med AP, der den miljøpolitiske gevinsten ikke var stor nok for de som visste hva som skal til av handling for å begrense klimaendringene. Sjøl var jeg i heftig radiodebatt med MDGs Rasmus Hansson som angrep SV for å akseptere oljeboring i Barentshavet. Mitt forsvar om at vi hadde fått berget Jan Mayen mot oljeboring, vant ikke gehør. Nå er det MDG som over hele landet inngår i maktposisjoner der de også vil tvinges til kompromisser. Det vil være krevende også for dem å ikke miste målet av synet og begynne å hylle de ørsmå seirene som «gjennombrudd for miljø og klima».

Dessverre er det heller ikke slik at jo flere miljøpartier vi har, desto større blir mulighetene for å lykkes. Til syvende og sist er det bare langt og iherdig arbeid som må til. I det arbeidet er det å håpe at miljøpartiene MDG, SV og V kan samarbeide til tross for andre politiske uenigheter.

AP, SV, V og Sp har framforhandlet en avtale om fordeling av posisjoner. AP har vært storsinna. Det er også blitt enighet om noen politiske saker partiene står sammen om. De sakene er mer et uttrykk for et minste politisk multiplum, enn et resultat av harde dragkamper. Men SV har fått gjennomslag for at barna i Tønsberg skal få leirskole igjen. Hvis det blir flertall for det. Det er også en sak MDG vil avgjøre. Det politiske grunnlaget innebærer også at SVs forslag om en bybane skal utredes i forbindelse med Vegpakka, samen med vannmetro og superbuss. Dette er også en sak MDG vil kunne avgjøre.

Read Full Post »

Miljøpartiet berger fortsatt klimafiendtlig H- og FrP-styre i Tønsberg

Posted in Miljø, SV, Tønsberg on september 16, 2015| 4 Comments »

I kveld er det blitt klart at det blir fortsatt H/FrP-styre i Tønsberg. Det er Miljøpartiet De Grønne som sørger for at Petter Berg og Bent Moldvær fortsetter i posisjon. Lene Lauritzen Kjølner brøt i forrige bystyreperiode ut av Høyre. Gjorde hun det for å komme tilbake å berge Høyre og FrP under dekke av miljø?

Nasjonalt framstår Miljøpartiet som høye og mørke på miljøets vegne. Hvordan skal de innfri sine valgløfter ved å ikke samarbeide med V og SV, men med FrP?

Valgresultatet i Tønsberg åpnet for en mulighet for en satsing på miljøpolitikk i Tønsberg ved at AP kunne få ordføreren gjennom samarbeid med de tre miljøpartiene SV, Venstre og MDG. Nå bryter MDG ut av det som kunne vært en miljøpolitisk blokk som kunne ha oppnådd mye i forhandlinger med AP.

For SVs del har vi allerede diskutert hvilke politiske krav vi ville stille for å stemme for en AP-ordfører. Det viktigste gjelder det som kommer til å bli den største miljøsaken i distriktet i åra som kommer, nemlig ny veiløsning. AP, SV og MDG har programfesta en at vi ønsker utredet en såkalt østlig forbindelse dvs en parallell Kanalbro. Garanterer nå MDG en politisk ledelse som motarbeider en slik løsning? Som kjent sier FrP og Høyre nei til en østlig forbindelse. Et sentralt krav til en potensiell allianse MDG-V-SV-AP er å slå fast at veiløsning ikke skal føre til kapasitetsøkning for privatbilisme på veiene. Det betyr at en ny bro med to felt, betyr at to felt over Kanalbroa skal bli kollektivfelt. Får MDG FrP med på slike løfter? Betyr MDGs valg at muligheten for en fire-felts motovei over Byfjorden rykker nærmere?

Hva med Bybane? MDG-V-SV kunne stått sammen om kravet om å få utredet en Bybane som en del av et samarbeid med AP. Får MDG til en slik avtale med H og FrP?

Avklaringen om å støtte FrP og H kom raskt. Tønsbergs Blad har skrevet at det er Venstre som var på vippen i Tønsberg. Kanskje var MDG så redd for å miste sin nøkkelrolle at de ikke hadde tid til å snakke med Venstre eller SV. Eller kanskje er det rett som det er sagt at MDGs største redsel var å komme i den miljøpolitiske skyggen av SV og V. MDG liker jo å gi inntrykk av at det er de som er miljøpolitisk mest på offensiven, da passer det seg ikke at SV i realiteten overgår dem. Mange velgere håpet på ny vind i seilene for miljøpolitikken i Tønsberg med et nytt parti. De må føle seg utrolig skuffet i dag. Vi er blokkuavhengige, sier Rasmus Hansson – vi snakker med begge sider og velger den sida der vi får mest miljøpolitikk. Slik er det ikke i Tønsberg, der gikk man rett til miljøverstingene.

Read Full Post »

Older Posts »