Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Tønsberg’ Category

boliger

av Anette Viken, førstekandidat for SV ved kommunevalget i Tønsberg og Lars Egeland, gruppeleder for SV i Tønsberg bystyre

De siste ti årene har Tønsberg vokst med ca 550 innbyggere i året. Boligbygginga har knapt holdt tritt med veksten i folketallet. For de neste tjue årene forventes det en vekst på rundt 1000 innbyggere årlig. Vi hverken kan eller bør nekte folk å flytte til Tønsberg. Vi ønsker også at barn og unge som er vokst opp i kommunen skal kunne bo her som voksne. Det betyr at vi må legge til rette for en økt boligbygging som ikke ødelegger naturområder og landbruksjord eller fører til økt trafikk. Det betyr at mesteparten av boligbygginga må skje på «brukt» jord slik som Kaldnes, Ørsnes, bysentrum og bynære boligområder som har et potensiale til utbygging og fortetting.

De siste fem årene har boligprisene steget med nesten 30% i Tønsberg. Det betyr at flere og flere har vanskeligheter med å kunne kjøpe seg en bolig. Nesten halvparten av de som defineres som vanskeligstilte, leier boligen de bor i. Med økt tilflytning må vi også sørge for at ikke Tønsbergs egne unge blir vanskeligstilte på boligmarkedet. Vi må sørge for at også de med lav inntekt kan skaffe seg bolig. Blant dem er det mange som er syke og trygdede, ikke minst er det mange barn som vokser opp i trange kår i familier som aldri har råd til å kjøpe en bolig i Tønsberg. Dette er et problem som det frie markedet ikke kan løse, men som er et kommunalt ansvar.

Boligmarkedet i Tønsberg kjennetegnes ved at det er relativt få, men store lokale utbyggere som opererer med store fortjenestemarginer i sine byggeprosjekter. Kommunen er en stor grunneier og mange kommersielle utbyggingsprosjekter er avhengig av samarbeid med kommunen. Det er ikke slik at om kommunen selger tomter billig, så blir prisene lavere for kjøperne. Kommunen må derfor ta sin del av beregnet verdi når man selger en tomt. Men pengene må øremerkes til billige utleieleiligheter og førstegangsleiligheter for vanskeligstilte. Slike utbyggingsprosjekter i kommunal regi må være en del av alle kommersielle utbyggingsprosjekter. Det bidrar også til en differensiert boligbygging.

Kommunen må øke boligbygging i egen regi eller gjennom stiftelser og borettslag som har som formål å stille rimelige boliger til disposisjon for de med lav inntekt. Boligprosjektet som nå skal settes i gang i Anders Madsensgate er et eksempel på det vi vil ha mer av og som nå kommer i gang etter at planene for bolig og næring, som Høyres kjempet for i siste kommunevalgkamp, ble stoppet.

Vi vil ha stedstilpassede boliger, med stor tetthet, men med respekt for historien i Tønsberg. Gjennom flere år har Bystyret i Tønsberg vedtatt boligsosiale handlingsplaner. Det ser ikke ut til å ha virket, for antallet mennesker som er bostedsløse eller har dårlige boliger har ikke gått ned. Dessuten har kommunen lagt seg på en svært snever definisjon av hva det er å være vanskeligstilt. Det er flere enn psykiatriske pasienter, rusmisbrukere og flyktninger som har vanskelig for å komme inn i boligmarkedet. Kommunen må derfor innse at markedet ikke løser problemet. Den må være mer aktiv i selv å utvikle boligprosjekter. Man behøver ikke å vente på at en av Tønsbergs boligutbyggere kommer med sine planer, men utvikle egne planer og gjerne invitere utbyggere fra andre deler av landet, der man er vant til å nøye seg med mindre fortjeneste.

Ved siden av å ha et fleksibelt boligmarked med et større tilbud på rimelige utleieboliger, trenger vi systemer som gjør at folk kan gå fra å leie til å eie boligen de bor i. I stedet for å gjøre utleier rik, må verdistigninga komme leietakeren til gode. Det kan bare skje når kommunen er utleier.

At vi vi vil ha rimelige boliger, behøver ikke å bety at vi ikke skal stille miljøkrav. Tvert imot er det både økonomisk og miljømessig rett å stille krav om nøkterne boliger med lavt energiforbruk laget av naturlige materialer. Solenergi bør bli regelen på nye tak. For boliger i sentrum bør vi gi slipp på krav om at boligen også må ha parkeringsplass. Nesten halvparten av de som bor i bysentrum i dag, har ikke bil. Vi skal ikke langt utenfor sentrum før det er over én bil pr husstand. Sosial boligpolitikk er et begrep som nesten har forsvunnet fra den politiske debatten. Etter SVs mening må det bli en viktig diskusjon i den kommende valgkampen!

Read Full Post »

anette viken

Anette Viken fotografert av Tønsbergs Blad i forbindelse med at de skrev om saken

SVs førstekandidat i Tønsberg, Anette Viken og jeg har skrevet en kronikk der vi tar til orde for å få en utredning om bybane i Tønsberg.

Over Kanalbroa i Tønsberg er det en årsdøgntrafikk som er på høyde  med trafikken i  Bergen, da man vedtok å bygge Bybanen. Samtidig vet vi at Tønsberg vil vokse med nesten 1000 innbyggere i året. Det er et mål at størsteparten av denne veksten skal komme i sentrum og de sentrumsnære områdene. Samtidig har Stortinget vedtatt et klart mål om at økt trafikk som følge av vekst i byene, skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange. I de nye planene for veiløsning i Tønsberg har Veivesenet ikke forutsatt økt veikapasitet. I stedet er det foreslått en ekspress-sykkeltrase fra Borgheim, Aula, Eik og Kilen i tillegg til bedre tilrettelegging for buss. SV vil at man også skal vurdere en Bybane.

Forslaget om å bygge Bybane i Bergen var lenge kontroversielt. Det ble foreslått flere ganger av SV på 60- og 70-tallet. I 1980-åra fikk prosjektet økt støtte som en løsning på de økte trafikkproblemene og forslag om enorme vei-investeringer – en situasjon helt parallelt med Tønsberg. I år 2000 fattet Bergen bystyre vedtak om bygging av banen under forutsetning av at det kom statlig finansiering. Den var på plass med rødgrønn regjering i 2005. Byggestart for første byggetrinn var i 2008 og 9,8 km  bane ble åpnet i 2010. Det er like langt som Borgheim – Eik. Prisen var 2,25 milliarder. I 2013 var byggetrinn 2 ferdig, til sammen 13,2 kilometer. Nå jobbes det med å forlenge banen helt til Flesland.

Fra Borgheim til Bakkenteigen er det 25 km. Da Høgskolen i Bergen fikk Bybane til sitt nye Campus på Kronstad kunne de redusere antallet parkeringsplasser fra 500 til 150. Mens det før aldri var ledige p-plasser, er det nå plasser nok.

Bybanen i Bergen kjører i egen trase med dobbeltspor. Makshastigheten er 70 km/t og gjennomsnittshastigheten er 29, 5 km/t. Overført til vårt område betyr det at det vil ta 14 minutter fra Borgheim til Tønsberg sentrum. Særlig i rushtida da mange reiser, vil dette være særdeles konkurransedyktig tid. Bybanen har avganger ca hvert 4 minutt. Det betyr at uten å måtte tenke på rutetider vil man ha en reisetid Borgheim-sentrum på under 20 minutter.

Samferdselsplanleggerne bruker et begrep de kaller for skinnefaktoren som et uttrykk for at folk foretrekker skinnegående transport framfor buss. Skinnefaktoren er selvsagt avhengig av standarden og komfort, men et eksempel som trekkes fram er den tyske byen Bielefeld der en bussrute ble oppgradert til bybane og der man opplevde en trafikkøkning på 58,5 %. Skinnegående transport har som oftest bedre komfort, i tillegg til bedre kapasitet i rushtida.

Problemet med Bybane er selvfølgelig at det krever atskillig mer investeringer enn å sette inn ekstra busser på eksisterende veinett. Sammenligner man Bybane med å lage egne buss-traseer er prisforskjellen vesentlig mindre. Skal kollektivtrafikken bli effektiv, nytter det ikke å ha busser som stanger i kø med bilene. Mens veiutbyggingsplanene i Tønsberg nærmest må full-finansieres med bompenger, har regjeringa garantert at Bybanene vil få dekket halvparten av investeringene fra Staten. Selv om dagens kollektivtrafikk i Tønsberg-distriktet er liten, er vi nødt til å tenke langt framover i å lage et tilbud som skal dekke opp for økt trafikk. Hvis Bybanen kan være et alternativ til veiutbygging, vil den kunne framstå som økonomisk bærekraftig. I Oslo jobber man med nye veitraseer der firefeltsveier skal gjøres om til traseer med to kjørefelt for bil, og egen trase for trikk og sykkel. Når vi likevel skal planlegge sykkel-ekspressveier bør vi også vurdere kombinasjonen med Bybane.

Nylig har FrP i Tønsberg gått bort fra støtte til å utrede også en østlig løsning for ny Nøtterøyforbindelse. Det kan skje at regjeringen også går inn for bare å utrede alternativene tunell eller bro over Byfjorden foran bysentrum. Samtidig har Tønsberg Bystyre enstemmig sagt nei til lang bro. Det betyr at vi kan komme i samme situasjon som på begynnelsen av 1990-tallet da Nøtterøy og Tønsberg kommuner var uenige om veiløsning gjennom Tønsberg. Den uenigheten sparte Veivesenet for mye penger siden det betydde at det ikke ble bygd noen vei. Som plaster på såret fikk vi Sykkelbyen Tønsberg-Nøtterøy med stor støtte til sykkelveiutbygging. Om det nå ikke blir enighet om ny Nøtterøyforbindelse, kan kanskje en Bybane bli en løsning? Uansett mener SV at det er på tide å ta et slikt alternativ alvorlig og innlemme det i de videre utredningene.

Read Full Post »

færder

Tjøme må beholde sine to skoler, barnehage, bibliotek. Dette er blant kravene Tjømes ordfører John Martiniussen stiller til en kommunesammenslåing! Skulle bare mangle! Hverken Tjøme, Nøtterøy eller Tønsberg bør begi seg inn i en sammenslåing hvis det skulle føre til at innbyggerne får et dårligere tjenestetilbud.

Marthiniussens forhandlingsutspill kan gi debatten om kommunestruktur i Tønsberg-distriktet ny vitalitet. Nå kan vi kanskje begynne å snakke om hva saken egentlig gjelder? Tønsberg kommune har vært beskyldt for å være arrogante. Det har jeg hatt vanskelig for å skjønne, men det skyldes sikkert at jeg er Tønsberg-politiker. Men det som har er åpenbart er at Tønsberg har vært for passive i å klarlegge konsekvensene av en kommunesammenslåing. I stedet for dyre og omfattende utredninger fra konsulentfirmaer og administrasjon, burde vi ha gjort som Sandefjord, Stokke og Andebu: Politikerne burde tatt ledelsen og laget en framforhandlet avtale. Når innbyggerne der, gjennom innbyggerundersøkelser fikk valget mellom dagens kommunestruktur, eller den framforhandlete avtalen, var oppslutningen stor om den nye kommunen. I vårt distrikt har innbyggerne ikke visst hva som var alternativet til dagens kommuner.

 

Nå har Nøtterøy sagt nei til videre utredning og eventuelle forhandlinger. Tjøme ønsker å snakke båe med Nøtterøy og Tønsberg. I løpet av våren bør derfor Tønsberg bystyre beslutte hva vi tenker bør være vårt tilbud til nabokommunene.

 

Min foreløpige skisse er slik:

Tjenestetilbudet for innbyggerne skal ikke reduseres i noen områder av den nye kommunen. Alle skoler og barnehager må opprettholdes. Tjøme skal ikke bare beholde sitt bibliotek, men biblioteket skal vær en fullverdig avdeling av den nye kommunens bibliotektjeneste. Det betyr at de tilbudene som biblioteket i Tønsberg byr sine brukere, også skal tilbys på Tjøme. Likeverdige tilbud til alle innbyggerne i den nye kommunen, må være grunnlaget.

 

Det vil være en del tjenester som naturlig ikke finnes i omegnskommunene, men som finnes i byen. Likeverdig i tjenestetilbud betyr selvsagt ikke at det skal bygges helårs fotball-hall eller kunstisbane i alle deler av den nye kommunen, men det skal bety at alle innbyggere og idrettslag i den nye kommunen skal ha samme rettigheter.

 

Tønsberg kommune har nå solgt rådhuset sitt og bygger i stedet et mindre påbygg på administrasjonsbygget Byfogdløkka. Det betyr at det ikke er rimelig å tenke seg at en ny kommune må ha ikke bare publikumsservice i dagens rådhus på Nøtterøy og Tjøme, men det er også rimelig å tenke seg at antallet arbeidsplasser i kommunal virksomhet i dagens kommuner opprettholdes på tilnærma dagens nivå. I tillegg må det være slik at de mange som bor i dagens Nøtterøy og som har kortere og lettere avstand til Tønsberg rådhus enn til Tinghaug, får utført sine tjenester der de selv ønsker det.

 

Færder Nasjonalpark omfatter kommunene Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg. Det er felles oppgave å utvikle et stort og flott nasjonalparksenter på Verdens Ende.

 

Det bør være et felles mål å få til en arealpolitikk som sparer strandsone, natur og friområder og reduserer behovet for transport. Det betyr at de etablerte sentrene på Nøtterøy, Tjøme og i Tønsberg kommune må styrkes med nødvendige tjenestetilbud for de som bor, eller sogner, til disse sentrene. Det må være enkelt å flytte mellom deler av den nye kommunen når livssituasjonen endrer seg, om man vil bo «på landet» eller i sentrum der det f eks er lettere å klare seg uten bil.

 

Tønsberg må rydde opp i sine økonomiske problemer før en ny kommune etableres. Det er fullt ut mulig. Tønsberg har en god skatteinngang, men tilbyr i dag bedre tjenester til sine innbyggere enn mange av nabokommunene. Kommunen har lite gjeld pr innbygger, og har gått med overskudd i flere år, men sliter altså med å dekke opp et tidligere års underskudd.

 

Om diskusjonen kan dreie seg om slike saker, kan innbyggerne i de tre kommunene få klarhet i hva de har å velge i, når det gjelder en debatt om endret kommunestruktur.

(innlegget sto i Tønsbergs Blad 6. mars 2015)

Read Full Post »

danakleven før

Slik så det opprinnelige forslaget til bebyggelse i Anders Madsensgate ut.

danakleven

Slik var prosjektet som ble vedtatt i Bystyret i kveld

Dette har vært en lang prosess – dette er reguleringsplaner vi har knadd og flikka på i mange år, sa Høyres gruppeleder Svein Konrad Rui da Bystyret i kveld behandla to reguleringsplaner i Fjerdingen.  Rui advarte derfor sterkt mot at noen skulle blande seg inn nå.

Jeg blei litt opphissa over at Rui tok rollen som den som har arbeidet lenge for å få den beste løsninga. Fakta er at Tønsberg kommune med støtte av det politiske flertallet brukte skattebetalernes penger til å utarbeide et forslag til utbygging som provoserte alle som er glad i gamle Tønsberg. Kommuneplanen har klare bestemmelser om hvordan det skal tas historiske hensyn i Tønsbergs gamle bydeler – hvis flertallet hadde vært villige til å bruke bestemmelsene. Etter min mening hadde det vært en enkel sak å lage et forslag som hadde fått tilslutning fra alle med en gang – kanskje med unntak av utbyggere som alltid vil være opptatt av sterkest mulig utnytting av tomta. Også SV er opptatt av at det skal bygges tett i sentrum. Vi var blant de første som tok til orde for boligbygging på byens sår – tomtene etter tidligere boliger som i dag blir brukt til parkering. Men – politikernes rolle er å ta hensyn til allmennheten og sette grenser for utbyggerne. Det som har voldt besvær for Rui er at han aldri har klart å sette grenser for utbyggerne – og i Anders Madsensgate var det til og med kommunen som var utbygger. Han burde ha satt foten ned i starten da kommunen brukte mye penger på å lage det første forslaget som heldigvis aldri ble realisert.

Men det er grunn til å spørre om Rui har lært noe av  den lange prosessen i Anders Madsensgate, Det opprinnelige prosjektet ble nemlig ikke skrinlagt fordi H og Rui snudde, men fordi Frikirka ikke ønska å være part i et byggeprosjekt som provoserte så mange Tønsberg-innbyggere.

Den andre reguleringsplanen som ble vedtatt var på tomta Hertug Guthormsgate 1. SV protesterte iherdig sammen med Fjerdingen Velforening da førsteutkastet til reguleringsplan ble fremmet. Nå er også dette prosjektet blitt mye bedre, men fortsatt noe for høyt. Derfor foreslo vi å tilpasse prosjektet til dimensjonene på de omkringliggende boligene – noe som innebar å senke maks byggehøyde med noe over 2 meter .

Read Full Post »

stensarmen

Spillet om bru kan stanse utviklingen, roper Tønsbergs Blad over hele første side. Avisa har snakket med utbyggere som er bekymra for at en utredning om en veiløsning med en ny bro fra Nøtterøy til Stensarmen, vil føre til at utviklingen på Stensarmen stopper opp. Bakgrunnen er at alle partiene i Tønsberg sier nei til å gå videre med å utrede en bro på tvers foran byen med landing på Korten. Da står vi igjen med bare et alternativ til utredning: Tunnel under Byfjorden. Utredningen skal foregå i flere år. De som trodde at vi nå skulle bli endelig enige om ny Nøtterøy-forbindelse, må smøre seg med tålmodighet. Det er imidlertid svært risikabelt å nøye seg med å utrede et alternativ. Hvis det viser seg å være tekniske, økonomiske eller andre store hindre ved en tunnel-løsning vil man være satt tilbake til start, om man ikke samtidig har vurdert andre løsninger. Derfor tok SV til orde for å utrede både tunnel og ny Kanalbro i øst, allerede da Bystyret behandlet saken i mars. Når Høyre, KrF og AP har snudd og sier nei til å utrede bro foran byen, ser det ut til at Kanalbroa likevel blir vedtatt å utrede slik at vi fortsatt har to alternativer.

Nylig ble det lansert en spennende byutviklingsplan for Stensarmen. Der er det tegnet inn en ringvei, samt en fortsettelse av Nedre Langgate som en bygate for den nye bydelen. Om man skulle samle seg om prinsippene i denne planen betyr det at hele området skal bebygges på nytt. Det skal blant annet etableres nye grøntområder der det i dag er handelsvirksomhet og asfalt. Det betyr at det passer svært godt samtidig å vurdere nye løsninger for en parallell Kanalbro og en eventuelt utvidet ringvei når man likevel skal se på bydelen på nytt. Derfor kommer vedtaket om å utrede ny Kanalbro helt i rette øyeblikk!

Træleborg velforenings leder er bekymret for at veifokuset flyttes fra sentrum og Nordbyen til Træleborg. Det er lett å skjønne at man er engstelig for mer trafikk og støy. Samtidig kan det bety noen muligheter når vi skal se på Ringveien på nytt. Kan dagens Ringvei erstattes med en vei i miljøtunnell som fjerner biltrafikken og støyen? Det vil gi også kunne muligheter til boligtomter på lokket over Ringveien, eller at det blir mulighet til å krysse for fotgjengere fra Træleborg og rett inn i friområder i fuglereservatet. Det vil bidra til at Træleborg blir enda mer attraktivt som bo-område!

Samtidig er det viktig å minne hverandre om formålet med utredningen. Det er at Nøtterøy skal få en trygg fastlandsforbindelse om det skulle bli problemer med dagens Kanalbro. Den samlede trafikken skal ikke økes, men det er et mål å få gjennomgangstrafikken ut av byen, dvs vekk fra Nedre Langgate og Stoltenbergsgate. En ny Kanalbru er mye billigere enn alle andre alternativer, men det kommer utgifter til tiltak både på Nøtterøy-sida og evt på Stensarmen, Træleborg og på Kilen. Der er Veivesenet bekymret for at rundkjøringene ikke er dimensjonert til å ta gjennomgangstrafikken som skal videre til Frodeåstunnellen og ut på E-18. Muligens må det bygges planfrie kryss der Nøtterøy-trafikken som skal rett til E-18 kjører over rundkjøringene for trafikken inn til byen. Når det gjelder transport inn til byen skal det legges til rette for at flere tar buss, sykkel eller går – samtidig som vi skal ha et bosettingsmønster som gjør at flere bor slik at det blir mindre behov for bil. Allerede i dag er det slik at 40% av husstandene i bysentrum ikke har bil, mens vi ikke skal langt ut fra sentrum før biltallet pr husstand overstiger 1.

Read Full Post »

Back Camera

Høyre og KrF sier nei til bro over Byfjorden, var oppslaget i Tønsbergs Blad 3.  desember. De to partiene fikk følge av Aps Per Martin Åmot. Dette var  positive nyheter for oss som har kjempet mot en bro tvers over byfjorden siden den første gang ble lansert i 1989.

De tre partiene har vært utsatt for et sterkt press de siste dagene. Tønsbergs Blad har hatt mange avisoppslag om de dramatiske konsekvensene for byen  om vi får en bilveg på tvers over fjorden foran deler av bysentrum og ikke minst det kulturhistorisk viktige Nordbyen med  fuglereservatet Ilene som nærmeste nabo.

Sjøl om snuoperasjonen er positiv, kommer den seint. Saken ble egentlig behandlet i Bystyret 19 mars i år.  Da vedtok KrF, H og AP at man nettopp ønsket en videre utredninga av en kryssing fra Kaldnes og nordover. I praksis betød det en støtte til Veivesenet som klart hadde prioritert en bro, men som også ville utrede en senketunnel.

Fra SVs side pekte vi på at en bro mot Nordbyen var svært konfliktfylt i forhold til kulturlandskapet på Jarlsberg, i forhold til byen og Slottsfjellets historiske  profil. Vi kjempet derfor iherdig for at også alternativet med en ny kanalbro ved siden av den eksisterende, skulle utredes. Det kunne være et mulig  kompromiss, men det fikk vi ikke gjennomslag for. Dermed endte det med at både SV, FrP og Sp stemte mot innstillinga.

Politikkens forbannelse er at det ofte er for seint når man tar til fornuften. Men det er det ennå ikke for seint i denne saken. Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen (FrP) og resten av regjeringa har ennå ikke bestemt seg for hvilke alternativer som skal utredes videre. Men etter SVs mening står ikke snuoperasjonen fra AP, KrF og H til troende før bystyret har endret mars-vedtaket sitt. I løpet av onsdagen kom det ulike signaler på hvorvidt vi ville få en ny bystyrebehandling. Vi må gi samferdselsminister Ketil Solvik Olsen ordentlig beskjed om hva vi mener. De siste dagenes medieoppslag tyder ikke på at FrP-statsrådene leser avisene, jamfør justisminister Anders Anunsen
> som først brente Tønsbergs Blad og nå beklager at han ikke har fått med seg det siste halve årets avisskriverier om utsendinger av lengeværende asylbarn som jo ikke skulle vært sendt ut likevel.

Men nå er det klart at det vil bli ny behandling. Etter bystyremøtet onsdag denne uka hadde gruppelederne et felles møte der vi ble enige om at saken om konseptvalgutredning som vi behandlet i mars, skal komme opp på nytt i årets siste møte om 14 dager. Da vil det bli fremmet et felles forslag fra alle gruppelederne om at en videre utredning av bro over Byfjorden er uaktuelt og må droppes. I tillegg vil det bli foreslått at det også skal utredes et  alternativ med en ny kanalbro, slik SV foreslo i mars.

Det er gledelige nyheter for alle bru-motstandere. Samtidig er det all grunn til å peke på at kampen ikke er over. Veivesenets utredere mener fortsatt at en bro vil være det beste, men det er grunn til å tro at regjeringa ikke ønsker å  presse fram et alternativ som et samlet bystyre nå vil si er uaktuelt. Fylkesmannen har også uttalt seg til støtte for at også Kanalbro-alternativet  bør utredes.

Hvordan vil nabokommunen Nøtterøy reagerer på at Tønsberg nå endrer det  som var en framforhandlet politisk enighet mellom KrF, H og AP i Tønsberg,  Nøtterøy og Stokke? Mange på Nøtterøy føler jo at veidiskusjonene ofte  handler om Tønsberg, mens Nøtterøy-folk må betale. På den annen side er det slik at når hvis alternativet som mange Nøtterøy-folk ønsker – en  Vestfjordforbindelse, noen gang skal bli realisert, så må man velge kanalbro-løsningen i Tønsberg som er mange ganger billigere enn en Korten-kryssing. Og inntil Nøtterøy og Tønsberg er blitt en kommune, så er det  Tønsberg-politikere som faktisk må bestemme over veiprosjekter i Tønsberg kommune.
 

Read Full Post »

bysykler

Et av SVs forslag er å innføre bysykler

SV var det eneste partiet som fremmet forslag da utvalget for Plan, finans og næring behandlet rådmannen budsjettforslag mandag 24. november. Rådmannen la fram konsekvensene av budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og V og KrF. De hadde blant annet fått gjennomslag for flere barnehageplasser og bedre skolehelsetjeneste. Men SV var aleine om å ta til orde for å bruke pengene på disse formålene, mens de andre partiene ville sette ekstrainntektene på fond.

SV foreslo som tidligere å innføre eiendomsskatt. Eiendomsskatt på boliger vil gi oss inntekter på ca 15 millioner. 10 av disse millionene bruker SV på et bunnfradrag som gjør at det i praksis bare blir de med de aller dyreste boligene som må betale eiendomsskatten. Resten av eiendomsskatt-inntektene fra boliger, bruker SV på å redusere egenandelene som kommunens innbyggere må betale for eldreomsorg og andre kommunale tjenester. Inntektene fra eiendomsskatt på næringsbygg, bruker SV bl.a. til å styrke skolene med ekstra lærere. Gjennom flere år har antallet elever i skolen økt uten at det er blitt ansatt flere lærere. I tillegg bruker SV penger på å gjeninnføre leirskole-tilbud samt å styrke tilbudet til fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. Da høyre-partiene gikk inn for å gi tillatelse til at Wang idretts-ungdomsskole skulle få etablere seg, argumenterte de nettopp med behovet for mer fysisk aktivitet. Dette vil SV skal være et tilbud også i den kommunale ungdomsskolen.

SV styrker også hjemmetjenesten for eldre. Brukerne i eldreomsorgen får i dag mindre hjelp enn eldre i sammenlignbare kommuner, det vil SV endre. I SFO betaler nå foreldrene så mye at kommunen snart får mere inntekter enn utgifter. SV vil redusere foreldrebetalingen med en million samlet.

Sammenlignet med andre kommuner, satser Tønsberg svært lite på kulturskolen. I mange år har høyre-partiene lovt at det skal endres, men SV har blitt aleine om å foreslå økninger. Økning av kulturskolen er med også i dette budsjettet, sammen med et eget gratis ungdomskort som skal gi vanskeligstilte tilgang til kultur og andre fritidsaktiviteter. SV styrker de frivillige kulturorganisasjonene og øker bevilgningene til biblioteket bl.a. slik at det kan holde åpent om søndagene.

SV foreslår å innføre bysykler, øke vedlikeholdet av sykkelstiene og investere i nye låsbare sykkelstativer.

Da Bystyret tidligere i år diskuterte mottak av flyktninger, sa flertallet nei til å ta i mot 10 flyktninger fra Syria. Argumentet var at det var vanskelig å skaffe boliger. SV foreslår derfor penger til å bygge eller kjøpe flere boliger for vanskeligstilte, samt bedre vedlikehold av de boligene kommunen har.

 

 

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »