Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Uncategorized’ Category

stopp galskapen Ambisiøst, men helt nødvendig for å nå Paris-forpliktelsene om en temperaturøkning på bare 1,5 grad. Dette var reaksjonen fra klimastiftelsen Cicero da byrådet i Oslo la fram sin klimaplan for noen dager siden. I 2030 skal det bare være utslippsfrie biler i Oslo, sier Byrådet. I tillegg skal biltrafikken reduseres med 30%. som er nødvendig for å gi plass til kollektivtrafikken, til syklende og gående.

Ingen utslipp fra biltrafikken i 2030? Da vil vi i Tønsberg bare være halvveis i bompengeinnkrevingen på tidenes største veiprosjekt som vil gjøre det motsatte av hva de vil i Oslo: ikke redusere utslippene, men sørge for å legge til rette for økt trafikkvekst og mer utslipp!

Kommunevalget om en måned vil avgjøre retningsvalget: Mer biltrafikk med køer, klimagassutslipp og dårligere luft, – eller en politikk som legger til rette for gående, syklende, de som reiser med buss, som vil gi plass til mennesker og ikke bare biler. Mens det rød-grønne byrådet i Oslo tar klimautfordringene på alvor, har AP i Tønsberg vært drivkraft for å bruke milliarder på ny Smørberg-bro sammen med FrP og H. Uttalelser fra Aps ordførerkandidat, Anne Rygh Pedersen, kan tyde på at partiet er i ferd med å skifte mening. Rygh Pedersen peker på at hvis broa blir for dyr, vil de snu. Jeg skulle ønske at hun hadde sagt at partiet snur på grunn av de stadig dystrere rapportene fra FNs klimapanel.  Men det viktigste er at partiet har begynt å tvile. Men så lenge det ikke kommer forpliktende uttalelser fra partiet, må ingen motstandere av gigant-vei-prosjektet stemme på AP bare på grunn av Rygh-Pedersens tvil. Et godt valg for de tre partiene som har sagt nei til motorvei-prosjektet fra Kolberg til Smørberg, er det eneste som kan presse partier som AP – og FrP – til å snu.

Hvis Tønsberg skulle være like ambisiøse som Oslo-byrådet og gjøre det som er nødvendig, nemlig å redusere biltrafikken med 20%, er det helt bortkastet å belaste stadig færre bilførere med 7 milliarder i bompenger til en vei vi ikke trenger!

Read Full Post »

valgplakat FrP«Ikke ny bomring i nye Tønsberg» er teksten på en valgplakat fra FrP i Tønsberg  som prydet standen deres på torget i Tønsberg. Har dere snudd, spurte jeg en av stand-aktivistene? Ja, vi er mot bompenger og vil si nei til motorveien fra Kaldnes til Smørberg, sa han. Det er jo sjokkerende gledelige nyheter, sa jeg, som akkurat var kommet til Torget sammen med andre aktivister i aksjonen «Stopp galskapen» som kjemper nettopp mot det gigantiske bompengefinansierte veiprosjektet som tvinges på innbyggerne i Tønsberg og Færder.

Hvordan har Tønsbergs Blad unngått å få med seg FrPs snuoperasjon, tenkte jeg. Best å sjekke med FrPs ordførerkandidat, Bent Moldvær som også var på torget denne dagen. Han har jo vært blant de politikerne som har sørget for at Smørberg-broa ble vedtatt. Det var med Moldvær i spissen at FrP trakk sin støtte til at også øst-alternativet – altså en ny bro parallelt med dagens kanalbru – ble vraket. Det var jo nettopp FrPs lokalpolitikere som ga beskjed til FrPs samferdselsminister om at han måtte sørge for at øst-alternativet ikke skulle utredes. – Er det virkelig slik at dere har snudd, spurte jeg.

Dessverre var det ikke så vel. Moldvær kunne bekrefte at FrP fortsatt sier ja til gigantbrua til Smørberg. De sier også ja til at brua utelukkende skal finansieres med bompenger. – Dette handler bare om en diskusjon om hvor bommene skal plasseres, sa Moldvær. Vi vil ikke ha dem i en ring.

Jeg ville tro at de fleste som ser valgplakaten til FrP tror at det betyr at partiet går mot gigant-veiprosjektet om det skal bompengefinansieres. Realiteten er faktisk motsatt! FrP som har samferdselsministeren er jo en av drivkreftene for dette veiprosjektet. De mange andre byer protesterer de mot bypakker som finansieres med bompenger og 50% tilskudd fra Staten. Men i Tønsberg er de foreløpig garantisten for et veiprosjekt som nesten 100% skal betales av bilistene.

Det er tydeligvis stor usikkerhet blant FrPs medlemmer og velgere som rister på hodet over veiplanene. – Hvorfor kan vi ikke utrede det langt rimeligere øst-alternativet, spør de. – Ja, men det var jo nettopp FrP som sørget for at det ikke blir utredet.  Mange medlemmer og velgere er enige med oss i SV om å stoppe opp og utrede øst-alternativet og vet ikke at det er deres egne ledere som har sabotert det.  Det er fortsatt ikke for seint å stoppe Smørberg-brua. Det kan skje hvis de partiene som vil stoppe galskapen gjør et godt valg. Da kan du velge mellom SP, Sv og MDG!

 

Lars Egeland, listekandidat for SV i Tønsberg

 

Read Full Post »

warheadAtomvåpen og klimaendringer er de to eksistensielle truslene som menneskene står overfor. Hvordan kan avskaffing av atomvåpnene spille en avgjørende rolle for å hindre en ødeleggende klimakrise, og bidra til en ny «grønn deal»? Dette var tema for en rapport som organisasjonen NuclearBan  la fram i Kongressen i USA i slutten av juni. Rapporten heter «Warheads to Mindmills» som et apropos til Bibelens slagord om å smi våpna om til plogjern, mer enn en rapport for vindmøller.

NuclearBan er en av partnerorganisasjonene til ICAN, den internasjonale kampanjen for avskaffing av atomvåpen, som vant fredsprisen i 2017. I Norge er Nei til atomvåpen en sentral partner for ICAN.

Atomvåpen er like farlige som de alltid har vært. Farene ligger i mulige ulykker eller at de blir tatt i bruk i krig og vil føre til lidelser for sivile som det ikke finnes noe helsevesen som kan håndtere. Men bruk av atomvåpen vil også påvirke klimaet. Vitenskapsfolk bar beregnet hvor mye sot som kan komme inn i den øvre atmosfæren om atomvåpen skulle blir brukt mot en stor by som f.eks. Moskva. Konklusjonen var 150 millioner tonn sot. Det vil kunne føre til en kjernefysisk vinter, det vil si at temperaturfall på opptil 7 grader. Det vil være dramatisk med tanke på at verden ellers er opptatt av å redusere Co2-utslippene for å unngå de dramatiske konsekvensene av en temperaturøkning på 2 grader.

Dessverre er det slik at en atomvinter ikke kan brukes som løsning på menneskeskapt oppvarming av kloden. Men hvis vi slutter å produsere atomvåpen har vi penger, hjernekapasitet og infrastruktur til å gjennomføre et grønt skifte. NuclearBans rapport «Fra krigshoder til vindmøller» lager et veikart for hvordan dette kan skje.

  1. Å skaffe penger til et grønt skifte

Rapporten peker på at det nå pågår ny atomopprusting i mange land, ikke minst i USA. Å bruke penger på atomvåpen er ikke investeringer som gir framtidige inntekter. Tvert i mot er dette investeringer som kan føre til et ragnarokk. I USA brukes det cirka 55 milliarder dollar hvert år til atomopprusting. Det er ganske nøyaktig det samme beløpet som en effektiv ny grønn deal til kreve. Det er vanskelig å forestille seg at vi globalt kan finansiere overgangen til et fossiltfritt og bærekraftig samfunn, om vi fortsetter å bruke like mye penger som i dag på atomvåpen.

  1. Å skaffe talenter

I 2016 gikk halvparten av ferdige studenter innen teknologi og realfag i USA, til selskaper som utvikler, bygger eller vedlikeholder atomvåpen. Skal vi få til et grønt skifte trenger vi de beste hodene for å utvikle mer bærekraftige løsninger innen energi, transport og produksjon. Da trenger vi alle talentene som i dag jobber med atomvåpen.

  1. Å fremme internasjonalt samarbeide

USA, Kina og Russland står for over halvparten av klimautslippene i verden. Sammen med de øvrige fem atommaktene i verden utgjør disse landenes utslipp ¾ av alle klimagasser. Skal vi løse klimaproblemene, trenger vi at atommaktene samarbeider. Det går ikke hvis fokuset er å bruke trillioner av dollar til opprusting og såkalt modernisering av atomvåpnene. Det er derfor en nødvendig start på samarbeidet for å redusere klimagassutslipp, at atommaktene slutter å true hverandre med utslettelse.

Dessverre er det lite realistisk at USA vil slutte seg til FNs atomvåpenforbud. Men rapporten fra NuclearBan synliggjør hvilke fordeler det ville kunne føre med seg. En avvikling av atomvåpenindustrien vil føre til tap av 139.000 sivile jobber, men potensialet for nye jobber i en grønn deal er beregnet til over 7,9 millioner.

Her finner du rapporten:

http://www.nuclearban.us/wp-content/uploads/2019/06/Warheads-Windmills-FINAL-single-file.pdf

Read Full Post »

lars Vestfoldbanen togRegjeringa har skrytt av sin store satsing på samferdsel. Nå mangler de penger. Pengemangelen rammer ikke planleggingen av ny rullebane på Gardermoen, fergefri E39 på Vestlandet eller ny E-18 inn til Oslo. Når man mangler penger, er det toget som rammes. Det er helt uakseptabelt.

 Vi var ikke penger til alt sier jernbanedirektør Kirsti Slotsvik til bladet Jernbanemagasinet. Hun varsler at det blir utsettelse av planene om nye stasjoner i Tønsberg, Sandefjord og Larvik. En utsettelse av disse jernbanestasjonene betyr i praksis en utsettelse av dobbeltspor sørover fra Tønsberg.

 Det var den rød-grønne regjeringa med SV i spissen som startet oppbygginga av jernbanen i Norge, etter ti-år med nedprioritering. I Vestfold fikk vi bygget dobbeltsporet Nykirke-Barkåker, og startet opp dobbeltsporet Larvik-Porsgrunn og dobbeltsporet fra Sande gjennom fjellet ved Holmestrand. Nasjonal Transportplan fra den rød-grønne regjeringa la opp til at dobbeltsporet gjennom helt fram til Porsgrunn skulle stå ferdig i 2030. Høyre mente den gang at det var for lite ambisiøst: de ville ha dobbeltspor ferdig innen 2026. Nå har de selv forskjøvet planen til 2034. De nye uttalelsene fra jernbanedirektøren skyver hele ytre intercity ut i en ukjent evighet.

 Samtidig har antallet reisende med Vestfoldbanen gått rett i været. Paris-avtalen gjør at framtidas reiser skal skje med tog framfor fly eller bil. Dobbeltsporet gjennom Vestfold er tenkt som en første del av den såkalte Sørvest-banen via en forlengelse fra Porsgrunn til Sørlandsbanen som også må rustes opp. Da kan vi få en hurtigtogforbindelse mellom Oslo og Stavanger som via sine stoppesteder i Vestfold, Telemark og Agder, vil være et togtilbud for halve Norges befolkning. Vi kan ikke sitte rolig å se at ambisjonene for jernbanen på ny svekkes.

Det som kompliserer det hele i Vestfold, er at det politiske flertallet i Tønsberg og Færder med støtte av stortingspolitikere fra Høyre, FrP og AP var så raskt ute og torpederte fagekspertisens forslag til ny jernbanetrase gjennom Tønsberg. Bane-Nor fikk ikke lov til i det hele tatt å utrede videre den eneste traseen som innebærer fortsatt stasjon i Tønsberg sentrum som var det alternativet Bane-Nor foreslo. Det er rimelig å anta at når det er knapt med penger, vil Bane-Nor ikke opp-prioritere å bygge en jernbanetrase som de er motstandere av og som bryter med målsettingene som de har fått fra Stortinget.

 

For SV har det alltid vært viktig å slåss for toget. Vi har vært glade for at flere har blitt med på denne kampen. Ikke minst at den blå-blå-regjeringa fulgte opp og styrket jernbanesatsinga som SV startet. Med dagens klima-utfordringer kan vi ikke sitte rolig å se at de svikter på ny!

 

Read Full Post »

See the source image

Det er all grunn til å tro at verken USA eller Iran ønsker krig. Likevel fortsetter de å være i tottene på hverandre. Det er oppskriften på hvordan svært mange kriger har startet. Det kan fort bli en krig der også atomvåpen tas i bruk av vår allierte. Til grunn ligger konflikten om atomavtalen med Iran. Trump mener avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, og har dermed sagt den opp. Men når Iran også erklærer at de ikke lenger ser seg bundet av begrensningene i avtalen, sender USA krigsskip og innfører strengere sanksjoner mot Iran. Nei til atomvåpen etterlyser en mer selvstendig norsk utenrikspolitikk. Første skritt er å tilslutte seg det internasjonale atomvåpenforbudet.

 

Iran har vært under press av sanksjoner i flere tiår, og har vært villig til å strekke seg langt i bytte for oppheving av sanksjoner. Nå møter de imidlertid enda strengere begrensinger i sin handel. Kina som tidligere har berget dem fra amerikansk boikott, er i dag mindre villig til å hjelpe. Årsaken er at landet er mer involvert i internasjonal handel og kineserne er redde for å rammes av amerikanske mottiltak om de handler med Iran. De siste ukene er Irans oljeeksport kuttet med 90%. Irans skip får ikke seile med landets egen olje, samtidig som Iran må godta at olje fra andre land passerer det smale Hormuz-stredet mellom Iran og Oman. Det er oljeboikotten som har startet konflikten, men Iran har likevel ingen rett til å stoppe skipstrafikken.

Nå har USA bedt Norge om å bidra i en allianse for å beskytte skip i Hormuz-stredet. Folkerettslig har Norge rett til å beskytte egne skip. Men et norsk bidrag betyr at vi stiller oss på amerikanernes side, de som nettopp har skapt konflikten ved å si opp atomavtalen og innføre strengere sanksjoner. Utenriksminister Ine Marie Eriksen og statsminister Erna Solberg har tidligere vært helt klare i sin støtte til Iran og atomavtalen. Denne politikken må de fortsette, Norge må ikke bidra til en politikk som kan eskalere konflikten omkring Hormuz-stredet.

USA er en viktig alliert for Norge, slik som Tyskland var det før annen verdenskrig. Kort før den andre verdenskrigs utbrudd kom den britiske statsminister Chamberlain tilbake etter et møte med Adolf Hitler. Hans ord da han viftet med avtalen på flytrappa etter landing, er blitt historiske på hvor feilaktig det var å prøve å oppnå enighet med en aggressiv, autoritær politiker som Hitler. «Fred i vår tid», sa Chamberlain. Så brøt krigen løs.

Vi skal være forsiktige med å dra paralleller mellom Trump og Hitler. Men norske myndigheter må stille seg spørsmålet om hvor lenge vi skal være en av Trumps mest lojale alliansepartner. Det er selvfølgelig en avveiing av det politisk mulige, men også om politisk etikk: For øyeblikket ser Trump ut til å være den største trusselen mot verdensfreden gjennom sin aggressive og uforutsigbare politikk. Hvordan bør Norge stille seg til det?

Det finnes ingen lettvint løsning  på konflikten USA- Iran. Men noen tiltak er åpenbare: Vi må ikke bidra til ytterligere eskalering av konflikten. Vi bør ikke ta USAs side, samtidig som vi bør være klare på at Iran heller ikke kan stoppe internasjonal skipstrafikk i stredet. Vi bør samarbeide med EU som fastholder at Irans brudd på atomavtalen ikke gjør at avtalen er død. EU prøver med begrensede midler, å opprettholde de vestlige forpliktelsene overfor Iran. Samtidig må Norge ta en mer selvstendig internasjonal rolle. Norge har ingen atomvåpen, men av hensyn først og fremst til vår store allierte USA, har regjeringa stilt seg utenfor det internasjonale atomvåpenforbudet. Selv om et slikt forbud ikke vil løse konflikten mellom USA og Iran, viser konflikten behovet for en sterkere folkerett og en kriminalisering av atomvåpen og av trusselen om å bruke slike våpen.

 

Read Full Post »

 

 

iatul panel

 

Proletarer i alle land, foren eder, sa Karl Marx som mente at proletaren ikke har noe fedreland bare felles interesser. Kanskje skal vi nå si: Bibliotekarer i alle land, foren eder. Det er få yrkesgrupper som er så internasjonale som bibliotekarer som samles om det felles målet om å gi folk tilgang til kunnskap på tvers av landegrenser.

 

Kona mi mener at det neppe er noen yrkesgrupper som hvert år arrangerer store internasjonale konferanser slik bibliotekarene gjør. IATUL samler hvert år mange mennesker fra universitetsbibliotekene mens IFLA samler flere tusen fra alle verdens bibliotek. Sjøl om det er store forskjeller mellom bibliotekene, er det store likheter som går over landegrensene. Det gjelder selvsagt at vi alle jobber med å gi tilgang til kunnskap, men vi jobber også i stor grad med kunnskapsleverandører som er de samme over hele verden, vi jobber med de samme datasystemene. Arbeidet som nå pågår for åpen tilgang til forskning  er globalt – det er ikke open access til forskning uten at afrikanske forskere får både lese og publiseringstilgang på samme måte som norske forskere.

 

Siste dag av IATUL-konferansen 2019 ble startet med en paneldebatt med deltakere fra 5 kontinenter: IATUL-leder Anne Horn fra Europa, Lucille Webster fra Afrika og Durban, Vivian Lewis fra Amerika og Ontario, Schubert Foo fra Asia og Singapore og Margie Jannti fra Oceania og Wollongong.

Temaet for debatten var nettopp «å tenke globalt, og handle lokalt».

Margie Jantti mente at 40% av hennes stilling som bibliotekdirektør innebærer å jobbe mot andre bibliotek nasjonalt og internasjonalt. Mange av paneldeltakerne pekte på at bibliotekene kan være i spissen for internasjonalisering i universitetene. – Vi kan løfte debatten fra bare å handle om antallet utenlandske studenter på universitetet og universitetets internasjonale ranking, sa Vivian Lewis som mente at internasjonalisering også må dreie seg om sosial rettferdighet. – Det er en utfordrende tid i Storbritannia for tida, sa Anne Horn fra Sheffield, og mente at universitetene må se over grensene i en tid hvor alt ellers handler om Brexit.

Lucille Webster fra Durban pekte på at vi ikke kan se bort fra store forskjeller mellom land. Hun pekte på FNs bærekraftmål som binder oss sammen for felles mål. Hennes mål med internasjonalt samarbeid var blant annet å gjøre «Africa great again!».

iatul curtin

Ny spesialgruppe om bibliotekrom

Styret i IATUL foreslo for generalforsamlingen å opprette en «special interest group» om biblioteklokaler og brukertjenester. Forslaget kom opprinnelig fra Anne-Berit Gregersen på OsloMet. Nå skal gruppa opprettes.

Det har vært mye fokus på bibliotekrom og brukertjenester på denne konferansen, med presentasjoner fra Hong Kong, Zimbabwe, Canada, Belgia og ikke minst Norge der Liv Inger Lamøy og Astrid Kilvik fra NTNU har snakket bibliotekskranken som pedagogisk redskap, og Gry Moxnes og Anne Berit Gregersen har snakket om endring av bibliotekrommet og innsamling av brukerdata. Vise-rektor ved Curtin Universet som er med-arrangør av konferansen snakket om trender i høyere utdanning, campusutvikling  og bibliotekets rolle i dette. Hun var ellers opptatt av universitetets rolle i å sørge for å rekruttere studenter med urfolksbakgrunn. – Vi er kommet lengre enn mange andre men har fortsatt bare 500 studenter av 20.000, sa hun.

 

Informasjonskompetanse

iatul linn

Linn Kristensen fra OsloMet presenterte arbeidet til Spesialgruppa for informasjonskompetanse der hun er medlem. Den tidligere lederen av spesialgruppa, Caroline Leiss, presenterte tidligere en undersøkelse om informasjonskompetanse hos tidligere ingenørstudenter i München. De har lært søking i en rekke databaser som de ikke får tilgang til i jobben. Men de rapporterte at de hadde lært mye om hvor viktig systematisk informasjonsinnhenting er, sammen med mye om kildekritikk. Nå er Linn Kristensen i gang med å gjøre de samme undersøkelsene i Oslo rettet mot tidligere sykepleierstudenter.

På den samme sesjonen la Sagren Moodley fra Durban, Sør-Afrika, fram tallmateriale om sammenhengen mellom bibliotekbruk, deltakelse på IL-kurs og karakterer. De kan sammenstille data som vi av personvernhensyn ikke har tilgang til. Hans tallmateriale viste noe sammenheng, men foreløpig ikke overbevisende. De vil derfor jobbe videre med å forbedre sine metoder for datainnsamling.

iatul curtin2

 

Read Full Post »

 

iatul beasley

Gerald Beasley hadde funnet bøker på Amazon om både shifting sand, rising tides, leading libraries og innovation

«Shifting sand and raising tides» er slagordet for den 40. konferansen for verdens universitetsbibliotek som nå foregår. Årets IATUL-konferanse holdes i Perth, Australia. Ca 200 delegater – hovedsakelig bibliiotekledere – fra hele verden, deltar.

 

Å lede bibliotek gjennom innovasjon

Å lede bibliotek gjennom innovasjon er konferansens underoverskrift. Konferansen ble åpnet mandag morgen av Gerald Beasley som er bibliotekleder på Cornell University i New York state. – Jeg er ikke blitt bibliotekar for å drive med innovasjon, sa han. Hans hovedpoeng er at vi ikke er flinke nok til å bygge en kultur for endring, forbedring og innovasjon. Det burde vi kunne gjøre bedre, for biblioteket er jo et sted for nysgjerrighet, mente han. Blant annet pekte han på at mange bibliotek engasjerer studenter til å hjelpe til i skranken og til å sette på plass bøker. Engasjer disse studentene i innovasjons-team, foreslo Beasley. De kan komme på mange forbedringer i tjenester, som bibliotekarene ikke selv vil tenke på!

 

Se opp for kineserne!

Kineserne er den største trusselen mot vestlig teknologisk herredømme, sa Silvija Seres på Virak-konferansen i Stavanger nylig, Det er slutt på at kineserne lager dårlige kopier, de utvikler kunnskap og teknologi i større omfang enn den vestlige verden.  Det kan være vanskelig å skjønne dem når de snakker engelsk, men ikke undervurder dem! Det skjønte jeg på pre-konferansen til IATIU 2019, der temaet var bibliotekstrategier for best forskningsstøtte. Konferansen var sponset av kinesiske CNKI, China National Knowledge Infrastructure som blant annet står som utgiver av 21.000 vitenskapelige tidsskrifter. – Bibliotekene blir stadig viktigere i Kina, sa Dr Jin Chen. Han er leder for Shanghai Jiao Tong University,  med 230 ansatte. Selv har han skrevet 6 bøker og publisert 320 tidsskrifter og papers. Det er vi som er mest endringsvillige. Vi besøker alle ansatte på kontorene, vi katalogiserer med kunstig intelligens. Vi forsyner studenter og forskere med kunnskap, men vi er også blitt hovedleverandøren av kunnskap sonm beslutningsgrunnlag for universitets ledelse, sa dr. Chen. Shenli Jia fra Xi’a Jiatong University fortalte om hvordan biblioteket var blitt universitets innovasjons-hub. Den digitale bruken var høy med 21 millioner nedlasta artikler, men samtidig arrangerte universitetet lesefestival der man skulle lese i ti timer uten å bruke elektronikk. Min Shao fra Tsinghua University fortalte om utviklingen av universitetets discovery-systemer. I 2005 brukte forskerne våre Google, nå bruker de heller bibliotekets søkesystemer, fortalte hun.

 

Biblioteket – viktigste bygning på campus

I en sesjon mandag var temaet nye bibliotekbygg. Carol Shepstone fra Ryerson University i Toronto, Canada presenterte to nye bibliotekbygg: Mount Royal University midt i Canada er et universitet med 12.000 studenter som har bygget nytt bibliotek på 16.000 m2. Ryerson University som har 40.000 studenter i Toronto sentrum, har bygget et spektakulært tilbygg til sitt bibliotek. Tilbygget er på 14.000 m2 i 8. etasjer, og det er det norske arkitektfirmaet Snøhetta som står bak. Det ikoniske tilbygget har blitt en merkevare for Ryerson, mens det har vært stille om det nye biblioteket i Mount Royal. – Det er ikke bra med et bibliotek uten en utpreget estetisk form, sa Shepstone, men samtidig er det selvsagt ikke nok bare å ha estetisk form, det må også være funksjonelt. Begge bibliotekene inneholder åpne læringsarealer for studenter, multimedia produksjonsrom, arrangementslokaler, kafe og grupperom. Ryerson-tilbygget er bygget på en liten grunnflate foran et tradisjonelt høyhus som inneholdt det gamle bok-biblioteket. – Dette er det flotteste fagbiblioteket i verden, mente Donna Bourne-Tyson fra Halifax som sjøl mener de har det flotteste folkebiblioteket.

ryerson

Det nye inngangspartiet til Ryerson University Library – åpner biblioteket til hele byen!

Allison MacKenzie presenterte Edge Hill University som ligger i Lancashire, England. De ferdigstilte et nytt bibliotek I fjor. Formålet var å samle alle læringstjenester, karriere- og student-tjenester under et tak, sa hun. Vi har en visjon om å forene plass, tjenester, teknologi og mennesker. Erfaringene kort etter ferdigstilling var at brukerne ikke var tatt godt nok med på råd. Nå gjennomfører de ulike målinger av hvor studentene foretrekker å sitte, hvor de ikke vil sitte, hva de er fornøyd med og hva de ikke liker.

 

Open access – åpne arkiver

Åpen forskning og åpen tilgang er et stort tema på IATUL-konferansen. Europas Plan S er godt kjent her. Australske universitet har samarbeidet om å lage felles vitenskapsarkiver for grønn open access. Slagordet er FAIR: Findable, Accessible, Interoperable, Reusable.  Gwenda Thomas fra University of Melbourne som har jobbet mange år i Sør-Afrika, tok til orde for at bibliotekene må bidra til sosial rettferdighet gjennom å publisere gratis læremidler. I Sør-Afrika er bøker ekstremt dyre. I tillegg gir de ofte uttrykk for kolonimaktens herskende syn. Bibliotekene kan ikke bare konsentrere seg om å gjøre forskningsresultater tilgjengelig, vi må se hele bredden fra forskning til læringsressurser, mente hun.

Å gjøre biblioteket kult

Professor Seongcheol Kim fra Korea University, er ikke bibliotekar. Han overtok likevel ansvaret for biblioteket på Koreas største private universitet for 4 år siden. – Det var et helt utdatert bibliotek, forklarte han. Det var under-brukt og lukket. Det var et bibliotek som aldri tiltrakk seg oppmerksomhet. Vi hadde 10.000 sitteplasser, men det var aldri fullt, sa han. Kim startet en omfattende reorganisering. Hva er det brukerne vil ha, spurte han. – Jo de vil ha video i stedet for tekst. De vil ha mobiltilgang framfor online eller offline. De vil skape selv i stedet for å være konsumenter. Og de vil ha det mere moro. De store konkurrentene våre er kafeene og søkemotorene. Gjennom bilder og film viste han hvordan lokalene var ombygd, finansiert av sponsor-midler. Han hadde laget multimedia-produksjonslokaler – Creator Lounges. Han hadde laget Lærings-lounger og Daila Deep Lounge som er avslappingsstedet. Ved eksamen serverte de gratis frokostpakker i biblioteket. Datatjenestene til biblioteket var gjort om, blitt personaliserte og tilpasset mobiltelefonene. Hele inntrykket av biblioteket var blitt endret på kort tid. – Hvem produserte de spennende møblene i biblioteket, var det en som spurte. Jo, de tegnet han jeg sjøl og satte ut på anbud, sa Kim. Hvordan fikk du personalet med på disse endringene, spurte en annen. – Jeg spurte aldri personalet, men fikk likevel med meg 10% av dem, det syntes jeg var nok, sa Kim. Det er altså mye å lære fra utlandet, men ikke alt som kan overføres til Norge.

 

 

Hvordan vil framtidas jobber være?

Hvordan vil framtidas jobber være, spurte Sharon K. Parker fra Curtin University i Australia. Vi er utsatt for mange endringer. Forskerne Frey og Osborne mente i 2013 at 47% av dagens jobber vil forsvinne de nærmeste årene. Det er både store farer og store muligheter. – Men det er sannsynligvis slik at det heller er arbeidsoppgaver i jobber som forsvinner, enn jobbene selv, mente Parker som mente at 30% av ulike arbeidsoppgaver i 60% av jobbene våre, kan erstattes av ny teknologi. Det er slikt vi har sett innen økonomiarbeidet på OsloMet, der innføring av roboter som behandler timelister og reiseregninger har gjort at økonomimedarbeiderne har fått færre arbeidsoppgaver.  Det er fint om skitne, farlige og kjedelige jobber erstattes, sa Parker. Samtidig risikerer vi at menneskene får passive overvåkingsjobber i stedet. I dag vet vi at fly kan fly uten pilot, men de færreste av oss ønsker å reise med slike fly. Men skal pilotene ha mulighet til å gripe inn ved situasjoner som er farlige f.eks. ved svikt i teknologien, må de ha trening nok. Da er det ikke nok å fly manuelt ved take-off og landing som kan utgjøre langt under 1% av flytida. Derfor har amerikanske flymyndigheter bestemt at flyene skal flys manuelt i en viss andel av flytida for at flygeren får nødvendig trening. Det er viktig at arbeidet er stimulerende, gir mestring, kontroll, relasjoner og at arbeidsbyrden ikke er for stor, mente Parker. Derfor må teknologien tilpasses menneskene, og ikke omvendt. At det er et politisk spørsmål om hvem som har makt i samfunns- og arbeidsliv, kommenterte hun ikke.

Fra Norge er vi seks deltakere: 4 fra OsloMet og 2 fra NTNU. Anne-Berit Gregersen og Gry Bettina Moxness skal holde foredrag på torsdag om» å se inn i framtida for muligheter for bibliotekrommet der de presenterer brukerundersøkelser fra OsloMet. Liv Inger Lamøy og Astrid Kilvik fra NTNU skal holde presentasjon om bibliotekskranken, resepsjon eller pedagogisk redskap? Linn Kristine Kristensen fra OsloMet skal presentere arbeidet til spesialgruppen for informasjonskompetanse der hun er medlem. Sjøl er jeg med i styret i IATUL og skal lede noen sesjoner samtidig som jeg er med i juryen som skal kåre beste poster. Posterne digitale, men ikke i betydning av at det er små filmer, men at de vises på en stor skjerm i stedet for trykkes på papir.

iatul deltakere

 

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »