Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Uncategorized’ Category

INFkart

2. august utløper INF-avtalen – nedrustningsavtalen som siden 1987 har sørget for at det ikke er såkalte mellomdistanseraketter i Europa,Det er lite som tyder på  at USA og Russland blir enige om en ny avtale. Trump avviser FNs atomvåpenforbud. Han har sagt opp Iran-avtalen som hindrer landet i å utvikle atomvåpen. I stedet sender krigsskip til Persiagolfen og truer Iran med utslettelse. Han lager økte spenninger med handelskrig med Kina, og nå mener mange at også Start-avtalen som regulerer antallet interkontinentale raketter – de ultimate selvmordrakettene – står for fall. Mange frykter at det også kan bli sammenbrudd i Ikke-spredningsavtalen som innebærer at signaturlandene frasier seg retten til atomvåpen, men kun under betingelse av at de «gamle» atommaktene viser reell vilje til nedrustning.

Analytikerne og forskerne kan tillate seg å være pessimistiske. Det kan vi ikke i Nei til atomvåpen. Som en organisasjon av anti-atomvåpen-aktivister, må vi peke på veien ut av uføret.

USA sa opp INF-avtalen med Russland fordi de mener at Russland har utviklet nye mellomdistanseraketter som de er i ferd med å utplassere. Russland benekter at deres nye raketter har en rekkevidde over 500 km som gjør at de omfattes av INF-avtalen. Trumps  sikkerhetspolitiske rådgiver John Bolton, har gjort det  klart at oppsigelsen av INF-avtalen skyldes at USA ikke lenger mener at avtalen er i deres interesse. Den amerikanske administrasjonen er dypt skeptiske til enhver nedrustningsavtale. I følge ICAN har amerikanske   selskaper inngått nye avtaler om missiler verdt 9 milliarder kroner de tre første månedene etter av Trump varslet oppsigelse av INF-avtalen. INF-avtalen var en avtale mellom USA og Russland om mellomdistanseraketter. I dag er Kina et land med mange slike raketter.  Mye kan tyde på at stormaktenes oppmerksomhet trekkes vekk fra Europa, og over på Asia. På den ene siden er det negativt for avtaler som regulerer antallet våpen i Europa, på den annen side kan det også bety at stormaktenes interesse for Europa er dalende og at det nettopp ikke vil føre til ny opprusting i vår verdensdel.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen mente i sin årsrapport for 2018 at oppsigelsen av INF-avtalen forverrer vår sikkerhetspolitiske situasjon. En eventuell utplassering av mellomdistanseraketter vil framfor alt redusere varslingstida og dermed øke spenningen i Europa. Tysklands forsvarssjef, general Eberhard Zorn, er dypt bekymret for utviklingen om INF-avtalen forsvinner.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sier at han er pessimistisk på mulighetene av at Russland kommer til USA og erklærer at de trekker rakettene som USA mener er et brudd på avtalen. Vi må tilpasse oss en verden uten INF-avtalen, sier han. Det kan fort bli en verden uten noen som helst avtaler om rustningsbegrensning.

Den politiske løsningen er at Europa tar ansvar for egen sikkerhet. De europeiske lederne kan påta seg forpliktelsene fra INF-avtalen ved å erklære at de ikke aksepterer utplassering av mellomdistanseraketter på sine territorier. Det kan være et utgangspunkt for forhandlinger rettet både mot Russland og Kina. Her kan faktisk vår egen statsminister Erna Solberg spille en rolle. Hun har signalisert at hun ønsker økt avspenning mot Russland. Norge er et av de landene som med sin lange grense mot Russland har størst interesse av at mellomdistanserakett-forbudet opprettholdes. 2. august er INF-avtalen død. Det betyr at det haster med europeiske initiativ!

 

 

 

Read Full Post »

aulieelva

Bilde fra Storelva i Re som renner ut i Aulieelva. Foto: Vannportalen

Av Andrew Knight, Re og Lars Egeland, Tønsberg, listekandidater for SV i Nye Tønsberg kommune

Et stort felles prosjekt for nye Tønsberg kommune kan være å sette Aulievassdraget på dagsordenen. Fagfolk må dele sin kunnskap om elvas elendige tilstand med innbyggerne. Politikerne må sette mål om en rein elv. Det kan være noe som kan vise den nye kommunens evne til å jobbe sammen, evne til å tenke nytt,  og å gjennomføre!

Vi trenger en dugnad for en rein elv og en rein fjord, sier Håvard Bettum til Tønsbergs Blad. Vi vil berømme Bettums engasjement for Aulieelva. Han kan fortelle at 1200 lastebillass med jord renner ut av elva og havner i fjorden hvert år. Og det er ikke bare rein jord: En fjerdedel av forurensinga er skyldes urensa kloakk til vassdrag som renner ut i Aulieelva.

Med jevne mellomrom har det vært offentlig interesse for Aulieelva. Forurensningsproblemene har vært kjent i minst 20-30 år. De seinere åra er det bl.a. som følge av EUs vanndirektiv blitt satt ned en prosjektgruppe som skulle jobbe med vannkvaliteten i Aulieelva. Det ser ikke ut til at det har ført til mer handling. Tvert imot kan det se ut til at det har ført til mindre diskusjon om forholdene i elva – det pågår jo utredningsarbeid! Ordfører Thorvald Hillestad i Re sier at det foreligger en 8 årsplan for å sørge for å sanere kloakkutslipp.

Den manglende evnen til å gjøre noe med vannkvaliteten i elva de siste ti-årene, reiser noen grunnleggende spørsmål: Skal det være sånn at mange husstander og virksomheter skal kunne slippe kloakken sin rett ut i elver og vassdrag i Vestfold? Hvis svaret er nei, så skjønner også vi at det vil koste en del penger å stoppe slike kloakkutslipp. Da er spørsmålet: Vil det koste mer penger å rydde opp om vi venter flere år?   Kan vi tenke på andre måter enn den tradisjonelle tilknytninga til et stort kloakkledningsnett der alt vann skal pumpes til renseanlegget på Vallø? Ja, kanskje vi er nødt til det. I det lave kanalområdet Spreewald ikke langt fra Berlin der folk bruker elvene som veier, finnes det enkle biologiske renseanlegg knytta til hvert hus. Det finnes muligheter, hvis vi mener det er viktig nok.

Det er sånn at halvparten av forurensninga i elva kommer av at det pløyes for nære elva slik at matjord blir ført ut i elva ved flom og regnvær. Kan vi gjøre noe annet med det enn å slutte å pløye helt nærme elva? Hvis det ikke er så mye annet å gjøre: Hvorfor ble det ikke slutt med slik pløying for 20 år siden?

Dette er selvfølgelig den samme typen spørsmål som unge mennesker i dag spør oss om når det gjelder vår manglende håndtering av klimakrisa. Dere har kunnskapen, hvorfor handler dere ikke spør de klimastreikende ungdommene. De spør oss eldre som ikke engang har klart å sørge for en rein elv.

På Tønsberg kommunes nettsider står det at «Aulieelva har naturgitt dårlig vannkvalitet da de går gjennom med hav og fjordavsetninger, leirområder» Naturlig dårlig vannkvalitet? Det er jo ikke riktig: Den dårlige vannkvaliteten i Aulieelva er det vi mennesker som hovedsakelig har skapt. Når folk har etterlyst hvorfor det ikke er mulig å gjennomføre Tønsberg kommunes tidligere vedtak om bystrand på Kaldnes og gjenåpning av sjøbadet i Nordbyen, så er mye av svaret å finne i menneskeskapt forurensning til Aulieelva. Slik kan det ikke fortsette!

Read Full Post »

smoerbergroenningen_og_bru_151117_315Både I Drammen-regionen og i Arendal har lokalpolitikerne nylig vraket sine lokale veipakker. Det samme bør skje i Tønsberg-regionen.  Veipakka i Tønsberg er spesiell fordi den stort sett bare handler om veibygging og ikke kollektivtrafikk. Det betyr samtidig at nesten alt må finansieres av bompenger. Samferdselsminister Jon Georg Dale argumenterer med at det er lokalpolitikernes ansvar å velge de rimeligste løsningene. Da må den gigantiske veipakka med åtte felts vei mellom Tønsberg og Nøtterøy legges på is.

Å stoppe fastlandsforbindelsen støttes av flertallet i Tønsberg ifølge en meningsmåling i Tønsbergs Blad. I Færder er det flere som vil ha vei enn de som vil utsette prosjektet, men 18 % sier at de ikke vet.

Formålet med veipakka var å få en sikker veiforbindelse mellom Tønsberg og Nøtterøy. Veivesenets utgangspunkt var at det ikke er noen betydelig kø-problem i Tønsberg. Mange er uenig i det, men selv for dem er Veipakka ikke noen løsning siden valget av bru til Smørberg  vil føre til at folk må betale høypenger samtidig som køene blir lengre. Det skyldes reduksjon av kapasitet over Kanalbrua ved at to felt blir kollektivfelt, mens Smørberg-brua vil medføre en stor omvei for de fleste reisende.

Med bompenger blir det veier som folk ikke har råd til å bruke. Uten bompenger vil de nye veiene skape så mye ny trafikk at man må innføre bompenger som trafikkreduserende tiltak. Det enkleste er da ofte det beste: Å ikke la gigantonomien  gå seg til hodet!

Lokalvalget kan bli et bompengevalg også i Tønsberg. Her er det SV og Sp som går til valg på å stoppe den planlagte bompengeringen ved å si nei til en miljøfiendtlig, pengesløsende og umoderne veiløsning.

Det politiske flertallet i Vestfold fylke og Tønsberg og Færder kommune har gjort sitt for å hindre at velgerne skal ha innflytelse på Veipakka.  Men det er likevel mulig å stoppe veiprosjektet om det blir politisk flertall for det etter valget.

SVs har foreslått å utrede en ny Kanalbro parallelt med dagens. Det ville bli en mye rimeligere og enklere løsning og var det alternativet som Fylkesmannen støttet. SV fikk flertall for dette i Tønsberg Bystyre bl.a. ved hjelp av FrP. Siden snudde FrP. De står i bresjen for de dyreste veiene, og prøver forgjeves å fraskrive seg ansvaret for bompengene. De later som at deres politikk er å betale bompengene over statsbudsjettet, og håper at tilstrekkelig andre partier vil sørge for flertall for bompenger.

Sjøl om tallene viser at det er høyt lønnede middelaldrende menn som betaler mest i bompenger, er det urettferdig at alle må betale like mye uavhengig av inntekt. Veiene bygges ut fordi det er kø i rushtida. Da er det urimelig at pensjonisten som kjører utenom rushtida, skal betale like mye for å bruke veien som rushtidsbilisten. Det er også urimelig at turnusarbeideren som ikke har noe alternativ skal betale like mye som de som har fleksitid og kan kjøre utenom rushtida. Derfor er det en god ide å få utredet en databasert veiprising der man kan ta ulik pris både basert på om det er rush eller ikke, og også inntekten til bileieren.

Regjeringa skylder på at elbilenes avgiftslettelser fører til svikt i inntektene. Men fakta er at avgiftslettelser på fossil-biler under den blåblå-regjeringa utgjør mer penger enn subsidieringen av elbiler. Skal man nå målet om at alle biler som selges i 2025 er utslippsfrie, må man fortsatt lokke folk til å kjøpe elbil gjennom å sørge for at bilen er billige å kjøpe og å bruke.

Read Full Post »

IFE kjeller

Kostnadene ved behandling av atomavfall er så store at det ikke er noen mening i å produsere atomenergi hvis man ikke har en tilleggs-agenda som kan være å lage atomvåpen. Det var noe av det vi lærte på omvisning på IFEs atomanlegg på Kjeller som nå er under avvikling.

 

Troverdighet og tillit skal prege arbeidet til Norsk Nukleær dekommisjonering, sa daglig leder Pål Mikkelsen som sammen med Institutt for Energiteknikk (IFE) inviterte ulike sivilsamfunnsorganisasjoner til orientering og omvisning på IFEs anlegg på Kjeller i dag. IFE vedtok i slutten av april å stenge atomreaktoren JEEP 2 som følge av at det var avdekket korrosjon. Stengingen av JEEP 2 og den kommende stengingen av Halden-reaktoren betyr at det nå ikke lenger skal drives noen reaktor, men at kreftene nå skal brukes på opprydding etter 70 år med atomvirksomhet i Norge.

 Norsk reaktorvirksomhet har vært svært beskjeden, og avfallet utgjør ingenting i forhold til de landene som har drevet med kraftproduksjon fra atomkraftverk. Likevel: Det er ikke uproblematisk å sikre 17 tonn brukt atombrensel og annet atomavfall fra industri, sykehus og fra forsvaret.

Institutt for energiteknikk (IFE) ble etablert i 1948 som Institutt for atomenergi (IFA). Reaktoren på Kjeller og i Halden har vært forskningsreaktorer. I 2018 ble Norsk Nuklær Dekommisjonering etablert for å lede avviklingen av de norske atomanleggene.  De neste årene regner man med å bruke opptil 18 milliarder på å sikre atomavfallet. Det haster, bl.a. har man oppdaget rust i rørene der store deler av dagens avfall blir lagret. Pål Mikkelsen peker på at det foreløpig ikke er noen land i verden som har utviklet en endelig løsning for lagring av atomavfall. Hans første mål er bå etablere et system for mellomlagring i inntil 50 år. Vi skal drive industrielt og kostnadseffektivt, sa han. Det betyr også at man ikke skal ta unødvendig risiko, sa Mikkelsen. Det er ikke noe som er risikofritt, derfor er han nøye med å si at det er UNØDVENDIG risiko de skal unngå. – Vi har et langsiktig perspektiv – vi vil eksistere også om 150 år, sa han. På sikt må det lages et såkalt dypdeponi der avfallet kan lagres. Det ideelle deponiet er ikke gamle gruver. Gruver eksisterer der det er forkastninger som gir tilgang til metaller, vi vil helst ha massiv granitt, sa Mikkelsen.

 NND skal overta ansvaret for atomavfallet fra IFE i 2021. Tida fram til det skal brukes til å planlegge tiltak på kort, mellomkort og lang tid. Hva som blir den tekniske løsningen er ennå uklart, men for store deler av avfallet haster det.

Read Full Post »

stortinget 5 mars 2Skal Norge stille seg utenfor det som vi løpet av året trolig blir et gjeldende  internasjonal folkerett som forbyr atomvåpen? I den politiske debatten i Norge er det Arbeiderpartiet som sitter med nøkkelen. I Nei til Atomvåpen heier vi selvsagt på forbudstilhengerne når APs landsmøte samles torsdag for å avgjøre saken.

10 av 15 fylkeslag har vedtatt å støtte et forbud. I store byer som Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø har Arbeiderpartiet vedtatt støtte til ICANs City Appeal om atomvåpenforbud.

Om støtten for forbud er sterk i partiorganisasjonen, stemte partiet likevel mot atomvåpenforbud når saken var til behandling i Stortinget for en måned siden. Det var partiets utenrikspolitiske talskvinne, Anniken Huitfeldt som sto i spissen for å argumentere mot forbud, selv om hennes eget fylkesparti støtter forbudet.

AUFs leder Ina Libak har varslet at AUF vil kjempe for at partiet vedtar å støtte atomforbudet. Hun vil heller ikke godta noe kompromiss som skyver en norsk signering ut i tid. Vi må ta stilling til FN-forbudet som foreligger nå, sier hun til Dagens Næringsliv. Hun viser til at partiet gjorde det samme da det gjaldt forbudet mot kjemiske våpen.

Astrid Hoem som er nestleder i AUF og medlem i redaksjonskomiteen som skal lage innstilling i atomforbudssaken, argumenterte i Politisk kvarter 2. april, for at et forbud ikke er i strid med NATO-medlemskapet, men at det tvert i mot vil være å følge opp en stolt sikkerhetspolitiske tradisjon fra Einar Gerhardsens dager, om partiet vedtar å stille seg i spissen for et forbud.

Det vakte oppsikt at det var mulig å samle et stort flertall av verdens land for å forby atomvåpnene. Mindre kjent er det kanskje at hele forbudsprosessen faktisk ble startet av den rød-grønne regjeringen som Arbeiderpartiet var med i. Bakgrunnen var blant annet det vellykkede internasjonale forbudet mot landminer.  Vil AP følge opp sitt eget initiativ?  Verden trenger initiativ som fremmer nedrustning mer enn noen gang.

 

Read Full Post »

INFkartGjennom å si opp INF-avtalen har president Trump avfyrt startpistolen for en ny kald krig. Putins konstante rasling med atom-sablene gjør heller ikke verden tryggere. Europeiske ledere må gjøre det klart at å vrake INF-avtalen truer Europas sikkerhet. De må arbeide for et atomvåpenfritt Europa gjennom å slutte seg til FNs atomvåpenforbud.

INF-avtalen som ble undertegnet av Gorbatsjov og Reagan i 1987, innevarslet slutten på den kalde krigen. Avtalen forbød alle raketter med rekkevidde mellom 500 og 5.500 kilometre. Dette var I stor grad atomraketter som pekte mot europeiske byer og militærbaser. 2.692 raketter ble fjernet fra Europa.

 

USAs påskudd for å trekke seg fra avtalen nå er at de mener at Russland  bryter avtalen ved at de har utviklet  ulovlige raketter. Denne påstanden er ikke ny. President Obama tok opp saken med russerne allerede i 2014. I 2017 lanserte amerikanerne en rapport der det framkom at det er raketten Novator 9M729 som de mener bryter avtalen ved å ha en rekkevidde over 500 km.  Likevel uttrykte NATO måneden etterpå at INF-avtalen «bidrar til strategisk stabilitet og redusert risiko for at feilberegninger leder til konflikt».

Russerne på sin side har beskyldt USA for å bryte avtalen gjennom sitt rakettforsvarssystem, at USA har brukt ulovlige raketter til øvelser og at USA har droner som er ulovlige raketter.

Russland benekter at raketten 9M729 har en rekkevidde over 500 km. Russiske militære sier at raketten har en rekkevidde på ca 480 km. De har invitert amerikanerne til å inspisere, men gir dem ikke full tilgang. Samtidig vil ikke amerikanerne offentliggjøre det de mener er bevis for at dette er raketter som bryter INF-avtalen. Det finnes altså ikke offentlig bevis eller fakta som underbygger påstandene om brudd i avtalene. Men det er all grunn til å være bekymret, samtidig som vi må kreve at bevis offentliggjøres. Det er nok å peke på påstanden om at Irak hadde masse-ødeleggelsesvåpen som et påskudd på å invadere landet.

Trump  risikerer en milliard menneskers liv i USA og Europa for å tekkes sin velgere som han mener vil ha en tøff president som ikke bryr seg om internasjonale avtaler. Han setter hele det internasjonale avtaleverket i fare gjennom først å vrake Iran-avtalen, og nå INF-avtalen som førte til Start-avtalen for langtrekkende raketter. Det er ingen tvil om at andre land som Nord-Korea, registrerer hans forakt for avtaler.

Den nye kalde krigen blir større og farligere enn den forrige, og det er slett ikke sikkert verden vil ha like mye flaks denne gangen. Det blir ingen vinnere av det våpen-kappløpet som nå kan starte. Vår eneste mulighet er at Europas ledere krever at landene offentliggjør sine bevis og setter seg til forhandlingsbordet for å sørge for at INF-avtalen fortsetter. Partene har nå 6 måneder til å komme til enighet. Da har vi ingen tid å miste.

 

Read Full Post »

BanMonitor_print_TwitterHeader-620x350157 av verdens land har enten stemt for, eller tatt skritt for å tiltre, signere eller ratifisere det internasjonale atomvåpenforbudet. Det viser at det store flertallet av verdens land støtter et atomvåpenforbud. Dette er hovedkonklusjonen i rapporten Nuclear Weapons Ban Monitor 2018 som ble publisert i FN i slutten av oktober i år. Dette gir håp om at forbudet kan tre i kraft allerede mot slutten av neste år.

Bak rapporten står Norsk Folkehjelp og den internasjonale kampanjen for atomvåpenforbud, ICAN. Redaktør er Grethe Østern fra Horten. Rapporten er den første fra en nylig etablert overvåkingsgruppe som skal følge framskrittene for det historiske atomvåpenforbudet som FN vedtok i 2017.

Rapporten evaluerer i hvilken grad verdens stater innretter sin politikk og praksis til forpliktelsene i forbudstraktaten. Et nøkkelelement er å rette søkelys mot aktiviteter som må avvikles for at FN skal nå sitt mål om en verden uten atomvåpen. Ved siden av de 9 atomvåpenstatene er det 31 land som støtter bruken av atomvåpen på egne vegne. Av dem er det 5 som selv lar andre land lagre atomvåpen på sitt territorium, mens andre land har selskaper som utvikler atomvåpen eller deler til atomvåpen. Europa er den eneste verdensdelen der flertallet av land ikke støtter atomvåpenforbudet. Det inkluderer blant annet Norge. Rapporten konkluderer med at de europeiske landene kan redusere atomvåpentrusselen om de endrer politikk og støtter forbudet og dermed legger et press på atomvåpenstatene for nedrusting.

Mens man i Norge forhandler om en flertallsregjering, kan det være interessant å se til Spania der SVs søsterparti Podemos har vært i forhandlinger med statsminister Pedro Sanchez om flertall for statsbudsjettet. Et av avtalepunktene er at Spania skal signere atomvåpenforbudet. Spania kan derfor bli det første NATO-landet som signerer avtalen. I Norge er en støtte til atomvåpenforbudet på samme måte et krav fra SV for å kunne gå i regjering med AP.

De ni atomvåpenstatene har tilsammen 14,500 atomstridshoder. Det er en kraftig reduksjon fra toppåret 1986 da det var 70.000. Men rapporten viser at alle atomvåpenstatene er involvert i store opprustingsprosjekter. De siste årene har det også vært en topp i trusler om bruk av atomvåpen, og verden har vært på kanten av atomkrig på grunn av misforståelser, kommunikasjonssvikt eller tekniske problemer.

Atomvåpenforbudet blir internasjonal lov 90 dager etter at 50 land har ratifisert avtalen.  Ratifisere betyr at man har endret nasjonale lover slik at de blir i samsvar med forpliktelsene i avtalen som ikke bare handler om ikke å ha atomvåpen, men også produksjon av deler til atomvåpen, transport av våpen, støtte til trusler om bruk av atomvåpen osv. 14 måneder etter at avtalen ble vedtatt har 20 land ratifisert. Det betyr at denne avtalen har raskere framdrift enn det de andre avtalene om forbud mot in-humane-våpen slik som klasebomber og anti-personell miner.

Hele rapporten kan leses her: http://www.icanw.org/wp-content/uploads/2018/10/Nuclear-Weapons-Ban-Monitor_WEB_NEW.pdf

Read Full Post »

myhreEndelig kunne nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre vise betaversjonen av søk med tilgang til alt pliktavlevert materiale i Nasjonalbiblioteket. Det skjedde på biblioteklederkonferansens andre dag og også de ansatte i NB var litt bekymret for om demonstrasjonen skulle gå godt. Det gjorde den. Det betyr at det nå er fire lisenser for universitets- og høgskolebibliotekene for hvert dokument, og to lisenser for brukere i folkebibliotek. Teoretisk sett betyr det at 12 millioner dokumenter kan leses samtidig, sa Myhre.

Det har tatt litt tid. Jeg skrev om dette i Bok og Bibliotek i mars 2016. Da var den nye pliktavleveringsloven vedtatt og utkast til forskrifter skulle ut på høring. Disse forskriftene ble imidlertid først fastsatt av departementet i juli i år. Dette betyr at den tida er over , der man kunne søke i NBs baser og få treff for bøker, aviser eller tidsskriftsartikler som man ikke kunne få lese annet enn ved fysisk frammøte på Nasjonalbiblioteket. Nå er dette tilgjengelig med såkalt Feide- innliogging for alle studenter og ansatte i universitet og høgskoler. I løpet av kort tid vil det også være på plass en autensieringsordning som gjør at brukere i folkebibliotekene får tilgang. Det må en autensiering til fordi det er meningen at tilgangen skal brukes til dokumentasjons og forskningsformål. Men folkebibliotekene har mange slike brukere, ikke minst lokalhistorikere og slektsgranskere! Hvis du har Feide-navn kan du teste betasøket her: https://beta.nb.no

Til nå har brukerne fått tilgang via Bokhylla til 200.000 eldre bøker, det øker nå til 500.000 som inkluderer de nyeste bøkene. I tillegg kommer 2 millioner digitale aviser, tidsskriftsartikler og etetrhvert musikk og kringkasting. Begrensningen er altså at maks 6 brukere kan lese det samme dokumentet samtidig. Dette er altså ikke noen måte å få billig tilgang til Nesbøs siste roman, men å få tilgang til den store bredden av norsk materiale som er utgitt og levert til NB.

Myhre brukte også deler av sitt foredrag på konferansen til å snakke om lydbøker. Han forberedte bibliotekene på at tilgang til lydbøker vil bli dyrt. Vi må lage en avtale som gjør at forleggerne vil selge, sa han, – ideelle modeller må andre presse fram, for eksempel Bibliotekforeninga, mente Myhre. NBF har i budsjetthøringene i Stortinget sagt at momsfritak på ebøker og strømmebøker må koples til en leveringsplikt fra forlagene, de kan ikke forvente å få momsfritak hvis de ikke vil selge til bibliotekene!  

 

          Vi lever i en kaotisk verden med et sammenbrudd i internasjonalt lederskap, sa tidligere generalløytnant Robert Mood som nå er president i Norges Røde Kors. Vi har to store eksistensielle utfordringer: Det ene er klimaendringene, det andre er faren for atomkrig som gjør at atomforskernes dommedagsklokke nå viser 2 minutter på tolv, mens klokka var 5 på tolv under den kalde krigen.

Mood fortalte om sine erfaringer som leder fra han var lagleder for 8 mann i Nord-Norge og videre steg i karrieren før han avsluttet med historier fra Syria og samarbeid med Kofi Annan. Jeg har lært meg  at det er tre ting som er viktig i ledelse: Ansvar, integritet, men kanskje først og fremst omsorg. Ansvar betyr at når det går godt, skyldes det teamet, når det går dårlig må lederen ta skylda. Integritet er at du må stille samme krav til deg selv som til de du skal lede. Og ofte er det de som står nærmest utfordringene som har de gode løsningene. Omsorg er når troppsjefen bruker av sin hviletid til å besøke alle soldatene i teltene etter en lang dags marsj i kaldt vintervær, for å inspisere alle tærne deres for å forsikre seg om at det ikke er noen forfrysninger! Omsorg er kombinert med krav: En leder må stille krav og være synlig, men må kombinere det med omsorg!

Mood snakket også om behovet for informasjon. Det starter med intern informasjon, sa han. Når du tror du har informert nok, skal du informere dobbelt så mye mer!

Anne Grethe Solberg forsker på kjønn i ledelse. Det er mange typer argumenmtasjon i organisasjoner og bedrifter for at man ønsker flere kvinner i ledelse. Noen mener at det har med rettferdighet å gjøre, noen sier at menn og kvinner er like og bør ha like retter, andre sier at kvinner og menn er så ulike at det skaper mer mangfold og bedre beslutninger når kvinnene er godt representert. Men, sa Solberg: Det er større forskjeller mellom menn, og mellom kvinner, enn det er mellom kvinner og menn. Hun slo et slag for den androgyne leder som har både de egenskapene som oppfattes som maskuline slik som resultatorienterthet, og femine egenskaper som omsorgfullhet. Androgyne ledere putter ikke folk i båser, de er tolerante og fleksible, de aksepterer. Androgyne ledere føler seg dessuten bedre mentalt, mente hun, og viste til at slike ledere går minst til psykolog. Skal man lage innovative organisasjoner må man ha en åpen emosjonell atmosfære, det må være tillit i ledergruppa med respekt for forksjeller. En innovativ leder lytter til de andre, og myndiggjør ledergruppa ved å akseptere deres beslutninger mente Solberg som avsluttet med at androgyne ledere er innovasjonsledere!

Ledelsestemaet ble avrundet med et foredrag av Tone Hansen som er direktør ved Henie Onstad Kunstsenter og leder for Norsk Kulturråd. Det ga et innblikk i Henie Onstad-senteret, og endringene som har skjedd der siden Hansen overtok et litt slitent museum i 2011. Det har nok ikke vært helt problemfritt siden konflikthåndtering var en del av hennes foredrag.

Siste del av konferansen tok opp konferansens tema: Folkeopplysningen. Hva passet da bedre enn å ha en av de som står bak TV-serien Folkeopplysningen? Jan Ove Hesselberg  er psykolog som jobber for Extra-stiftelsen og Kavli-fondet og med Teddy-TV som produserer Folkeopplysningen. De legger vekt på tre elementer: Det finnes god og dårlig vitenskap. 1. Programmet må ta standpunkt til hva som er godt og dårlig. 2. Folk er ikke dumme. 3. Bruk humor.

Mens andre opplysningsprogrammer ofte bruker personlige historier, gjør Folkeopplysningen aldri det. I stedet er de flittige brukere av såkalte kunnskapsstatuser som produseres av bibliotek, i Norge bl.a. av Folkehelseinstituttet. Det er komplette oversikter over kjent vitenskap innen et område for å avdekke hva som er forskningsmessig fakta. – Det finnes så mye dårlige vitenskap, sa Hesselberg og vist ikke minst til sitt eget fagfelt der det er helt vanlig at funn som er gjort ikke lar seg gjenskape (replikere) med samme resultat – noe som bør være et minstekrav til forskning. Av og til er det rein juks i forskningen, oftere er det fisking dvs at man publiserer et annet funn av en undersøkelse enn undersøkelsen er ment å avdekke. Det tredje gjelder publiseringsskjevhet, der man publiserer der man får positive resultater, men der det er negativt blir det aldri publisert.

Sunniva Rose avsluttet konferansen. Hun har en doktorgrad i kjernefysikk, har arbeidet ved UiO. Nå driver hun som freelancer og rosablogger. – det er synd, sa hun, men universitetenes samfunnsansvar er også å formidle, men det som teller er å publisere vitenskapelig. Publish or perish! Derfor måtte jeg slutte på UiO for å kunne drive forskningsformidling, sa hun.

Hun fortsatte med Hesselbergs kritikk av dårlig forskning. Det er ofte dårlig samsvar mellom korrelasjon og kausalitet. Hun viste at det er statistisk sammenfall (korrelasjon) mellom antall døde i trafikkulykker og bruken av Microsoft Explorer – men det er likevel ingen årsaksmessig sammenheng (Kausalitet). Hun hadde valgt den litt private og personlige plattformen blogg og instastories først og fremst fordi det ikke går an å være belærende!

 

 

Read Full Post »

biblioteklederKulturmeldingen vil komme nærmest hvilken dag som helst. På Nasjonalbibliotekets lederkonferanse presenterte Bjørn Heinemann fra konsulentbyrået InFuture rapporten «Fremtidens kultur i et brukerperspektiv». Rapporten beskriver trender i kultur og ble presentert som et viktig grunnlagsdokument for kulturmeldinga. Den starter med en litteraturanalyse. Tør vi stole på den?

I følge Heinemann er rapporten basert på en litteraturstudie og intervjuer med viktige personer i kulturlivet. Når han beskrev trendene utfordra Heinemann forsamlingen på hva det vil bety for bibliotekene. Han burde jo ha tenkt at litteraturstudie er noe folk på en bibliotekkonferanse har et forhold til. Jeg ble veldig interessert i hvilke databaser osv som konsulentfirmaet har hatt tilgang til. På referansene på foilene til Heinemann var det henvisning til andre av selskapets egne rapporter, til offentlig statistikk, til offentlig informasjon fra norske myndigheter og EU – og ofte henvisninger til dokumenter fra ulike firmaer som var eksempler på de identifiserte trendene. Jeg ble nylig bedt om å gjøre en litteraturstudie av bibliotekets betydning for studiekvalitet. Første funn var jo at en slik studie kunne jeg bare gjøre fordi jeg satt i en universitetsbibliotek, siden de fleste forskningskildene var gjemt i databaser som jeg ellers ikke ville fått tilgang til. Underlig at de ikke hadde identifisert som et viktig innspill til Kulturmeldinga at biblioteket er avgjørende for å kunne få tilgang som gjør at man kan lage en troverdig trendanalyse?

Innslaget etter Heinemann var Johanne Raade og Helene N. Andreassen fra UiT som snakka om åpen forskning – viktigheten av å få tilgang ikke bare til forskningsartiklene, men også til forskningsdataene for å kunne vurdere kvaliteten. Pussig at ikke Nasjonalbiblioteket tenkte på at et slikt foredrag på mange måter avkledde den foregående trendrapporten der det ikke ble redegjort særlig mye for metoder og kilder. Etterpå sjekka jeg rapporten som er tilgjengelig på nett her: https://www.regjeringen.no/contentassets/8fa17aa605964297959ce0ddbee82512/infuture_fremtidens-kultur-i-et-brukerperspektiv_.pdf. Jeg vil  mene at en sykepleierstudent ved OsloMet ville strøket hvis hun i en oppgave ikke redegjorde bedre for sin søkestrategi, hvor hun har søkt og hva hun har funnet, enn det InFuture gjør i sin rapport.

 

Ellers har første dag av konferansen vært god. Temaet har vært folkeopplysning. Konferansen starta med at nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre snakket om at bibliotekene og bibliotekarene lenge har vært fornøyd med å skaffe folk tilgang til informasjon eller kunnskap. Men folkeopplysning er mer enn død tilgang. Det må formidling til! Biblioteket har lenge definert seg som en tjenesteyter, men i framtida må vi være mer enn en serviceinstitusjon. Vi skal være folkeopplysere, misjonærer som skal skape framtidas samfunn!

Matt Finch var kommet hele veien fra Australia. Han holdt et medrivende og godt foredrag, men hvis man skal oppsummere hva han sa, så var budskapet enkelt: «Finn fram til ideen som dere vil skal prege deres bibliotek, vær pågående og ikke gi dere! Send epost etter epost, men vær høflige! «Det er det ikke vanskelig å være enig i.

Å være relevant i går, er ikke det samme som å være relevant i framtida, sa statssekretær Frida Blomgren i Kulturdepartementet. Hun skrøt selvfølgelig av regjeringas kulturbudsjett som hun mente irriterte kulturorganisasjonene fordi de ikke fant noe å klage på. Men hun snakket innsiktsfullt og klokt om bibliotek. Ifølge IPSOS leser nordmenn 15,5 bøker i året, sa hun: Om tallet er for høyt, viser det likevel at folk skulle ønske at de leste mye – at lesing har stor status!

          Før hadde vi litt over 100.000 besøkende, nå har vi 400.000 besøk i året, kunne biblioteksjef ved nye Stormen bibliotek, Trud Berg, fortelle. Hvor var alle folka hen før, spurte hun. Biblioteket er blitt byens nye storstue, med en rekke nye tiltak. Berg gikk særlig inn på prosjektet Bylab som handler om å engasjere innbyggere i byutvikling, lage en arena for medvirkning og samskaping. Prosjektet er lagt til biblioteket fordi rådhuset er under opppussing, men erfaringene er så positive at mange nå tar til orde for at det bør bli i biblioteket.

 

Første dag av konferansen ble avsluttet med en panelsamtale mellom ny sjef på Deichmann, Knut Skansen, ny sjef på Universitetsbiblioteket på UiO, Hanne Graver Møvig og ass. nasjonaldirektør Roger Ljøsevold. – Vi må tørre å gå tilbake til opplysningstidas idealer, mente Skansen. Det var en oppfølging av Johanne Raade som mente at vi lever i en tid som er parallell med 1700-tallets opplysningstid. Det var optimismens tid før tenkere som Marx og Nietzsche kom og lagde ting vanskelig. Det var da Carl Deichmann ga sin boksamling til Oslo By med betingelsen at bøkene skulle være gratis tilgjengelige for folk! Vi må ha en tro på at opplyste folk tar gode valg, sa Skansen. Møvig mente at universitetene lenge har vært for lukkede. Hun pekte på at universitetenes samfunnsoppdrag ikke bare er utdanning og forskning, men også formidling og innovasjon – områder der bibliotekene er viktige. Vi er fire store bibliotek i Oslo som bør kunne samarbeide, sa hun, og med det mente hun Nasjonalbiblioteket, UBO, Deichmann og – OsloMet. Samtalen endte i en fordragelighet som nok kan føre til samarbeide mellom disse bibliotekene om forskningsformidling. Som Skansen sa: Dere har forskerne, vi har arenaene!

Read Full Post »

atomkraft«Folkeopplysningen» er et interessant program som utfordrer etablerte sannheter. Men i programmet om atomkraft stiller programleder Andreas Wahl seg svært ukritisk til disposisjon for pengesterke krefter som vil grønnvaske atomkraften.

Det finnes ulike tall på hvor mange som døde som følge av atomkraftulykken i Tsjernobyl i 1986. Tallene varierer fra mange hundre tusen og nedover. Fortsatt dør folk som følge av kreft som kan relateres til Tsjernobyl. Folkeopplysningen påstår at antallet døde var under 100. Det er et tall som har liten støtte i det store antallet rapporter som har kommet etter ulykken. Chernobyl Forum som ble opprettet av Det internasjonale energibyrået, anslår i sin rapport fra 2006 at antall døde er mellom 4000 og 9000 mennesker.  Svært mange forskere mener at dette tallet er for lavt. I tillegg kommer et stort antall mennesker som utvikler kreft, men som blir friske ved hjelp av behandling. Ulykken førte til spredning av radioaktivt nedfall også over Norge.  Statens strålevern  beregnet  ca 400 dødsfall i Norge som følge av kreft og ca 90 tilfeller av genskader over 50 år (Statens Strålvern m fl 1996).   Det er ingen tvil om at Tsjernobyl var den verste menneskeskapte katastrofen i nyere tid.

Nei til atomvåpen er opptatt av sammenhengen mellom sivil atomkraft og atomvåpen. Det finnes i dag ingen endelige, sikre lagringsteder for avfall fra atomkraft og atomvåpenproduksjon. Avfallet innebærer en potensiell risiko i over 1000 år. Sjøl om det finnes systemer for internasjonal kontroll, vil spredning av teknologi for å bruke atomkraft i flere land innebære en fare for å spre muligheten for at flere land kan utvikle atomvåpen.

Man kan selvsagt diskutere hvor stor denne faren er. Men det er en fare som er unødvendig å ta. Det er ikke slik at atomkraft er nødvendig for å nå Paris-målene om nedgang i klimautslipp. Snarere tvert i mot:  Problemet som Wahl ikke omtaler er at atomkraftverkene stort sett er avhengig av en eller annen form for offentlige subsidier. Det kreves enorme investeringer. Kjernekraften har vært det største hinderet for å utvikle mer grønn energi. Energiselskapene er redde for at investeringer i denne sektoren ytterligere vil svekke lønnsomheten av investeringene i atomkraft.  Det beste for både klimaet og global sikkerhet er å avvikle både kjernekraft og atomvåpnene.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »