Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mars 2016

Sari feldman-Bibliotekene er hverken foreldet eller bare «nice to have», men tvert imot uunnværlige. Dette budskapet må vi få inn i hodene til våre politikere, sa Sari Feldmann, leder av den amerikanske bibliotekforeningen under podiumsdiskusjonen på Det tyske bibliotekmøtet onsdag.

-Jeg er så lei av å svare på om bibliotekene trengs i den digitale tidsalderen, sa hun. Amerikanske bibliotek er mer etterspurt enn noensinne! Men vi har forandret oss. Det dreier seg ikke lenger så mye om hva vi har for den enkelte, altså fysiske medier. Det dreier seg om hvordan vi kan hjelpe mennesker slik at hver enkelt får sine individuelle muligheter og at vi som grupper gjør framskritt. I denne prosessen har vi ikke bare forandret oss selv, men vi hjelper også mennesker og samfunnet til å endre seg!

-Bibliotekene har et problem i forhold til hvordan de blir oppfattet av samfunnet. Vitenskapelige bibliotek har et spesielt problem i å kunne vise til at de bidrar til at studentene får gode eksamener. Vår suksess må kunne måles for å bli tatt alvorlig, og vi arbeider intenst med å lage slike mål eller indikatorer, kunne Feldmann fortelle.

Feldman mente at det vil være fagbibliotekene som vil måtte kjempe mest med spørsmål omkring det fysiske rommet – det reale biblioteket, siden akademisk kunnskap i stadig mer overveiende grad, vil være i digital form. Derfor må vi gjøre tydelig den viktige rollen som bibliotekrommet i fagbiblioteket har for samarbeid, som læringsrom, møtested for studenter og forskere fra ulike disipliner og ikke minst som et sted der nytt innhold kan skapes, mente Feldman.

Kildeskatt på databaser og e-tidsskrifter

Kildeskatt er et begrep som norske pensjonister bosatt i Thailand kjenner godt. Kildeskatt ble innført i mange land for å sørge for at man skulle komme null-skattytere til livs. Det betyr f.eks. at om du som norsk pensjonist ikke betaler skatt i det landet du bor i, vil det bli trukket en kildeskatt av pensjonen din fra Norge. Nå er mange tyske universiteter og høgskoler blitt pålagt å betale 15% kildeskatt på kostnadene til kjøp av databasetilgang fra utlandet. Skatten kommer i tillegg til 19% moms. Logikken bak skatten er at om det hadde vært et tysk selskap, så ville selskapet måtte betale inntektskatt til Tyskland. Hvis en database overføres fra utlandet til Tyskland, er den en stor verdioverføring som det er logisk at det skal betales skatt for.

Nei, det er ikke logisk, mente advokat, opphavsrettsekspert og bibliotekmannen Harald Müller. Et bibliotek kjøper retten til at brukerne kan søke, lese og printe fra en database. Det betyr imidlertid ikke at opphavsretten til databasen overføres. Det er kommersielle krefter som står bak dette angrepet på bibliotekene, mente Müller. Skal man betale kildeskatt for å lese en bok, høre musikk eller se på en skulptur? Det blir helt umulig, mente Müller, da skal man heller ikke betale for tilgang til utenlandske databaser. Arne Upmeier som er jurist, filosof og ansatt ved universitetsbiblioteket i Imenau mente at bibliotekene burde ha en god sak slik at skattemyndighetene tvinges til å betale tilbake innbetalt kildeskatt.

Upmeier redegjorde for utviklingen mht opphavsrett i Tyskland og i EU. Det går svært sakte. Den tyske koalisjonsregjeringen med CDU og SPD har i sin regjeringserklæring et mål om at alle bibliotekene skal ha rett til å tilby lån av e-bøker. Dette blir det også uttrykt enighet om i EU-kommisjonen, men forhandlingene går svært langsomt. Gerlinde Schermer-Rauwolf som er visepresident i den europeiske forfatterforeningen fortalte om EU-forhandlingene om kompensasjon for bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale i Bryssel. Det er mange parter som skal ha kompensasjon: Forlag, skjønnlitterære forfattere, fagforfattere, journalister, fotografer, musikere etc. En rettsavgjørelse i Belgia har bestemt at det bare skal være forfatteren eller skaperen som skal ha rett på kompensasjon. Dermed faller forlagene ut. Men avtalene kan ikke endres uten at alle avtaleparter er enige, dvs også forleggerne. Det betyr at forhandlingene om kompensasjonsavtaler står i stampe. Gerlinde mente at det store problemet var utstyrsprodusentene, altså de som produserer utstyret som informasjonen bæres på – dvd-brennere, ipad’er osv. De vil ikke være med på noe spleiselag. Hun håpet også at resultatet skulle bli rett til utlån av ebøker i bibliotekene – hun var sjøl en storforbruker av ebøker fra bibliotekene. For tyske bibliotek låner ut en masse elektroniske bøker – men nå det handler om å få en lovmessig rett til å kunne låne ut alle bøler som e-bøker.

 

Bokbusser på rad og rekke

Utenfor konferansebygningen står det bokbusser på rad og rekke. Det er store busser, men det er også busser i bobil-størrelse. Jeg vet ikke om det er tilfeldig, men alle disse bussene tilhører store by-bibliotek. I Norge ser det ut til at det blir færre bokbusser, her er det omvendt. Det kan godt være at det har med å gjøre at biler og busser er forholdsvis rimeligere i Tyskland enn i Norge, men her fremheves bokbilene som en måte å nå brukere som ellers ikke kommer til biblioteket. Det er bøker for barn og voksne, magasiner, lydbøker og en av de større bussene hadde projektor og innredning for å kunne ha små presentasjoner. Det er et stort bibliotek i Berlin i tillegg til mange bydelsbibliotek, likevel kjører de altså rundt med bokbil. Jeg synes det er flott!

bokbuss

 

Kunnskapsbasert informasjonskompetanse

Høgskolen Hamm-Lippsted ble etablert med to nybygde campuser i 2013. Den nye høgskolen har tenkt nytt om informasjonskompetanse. De har etablert en enhet for Wissensmanagement – kunnskapsmanagement. I denne avdelingen ligger bibliotekene, campus-portalen med tilgang til digitale bibliotekressurser, høgskolens læringsplattform samt elæringsressurser. Høgskolens uttalte mål er å gjøre studentene trent i omgang med informasjon, fortalte Guido Kippelt og Ute Schlüter fra høgskolebiblioteket.

Deres definisjon av informasjonskompetanse omfatter:

–              Søking

–              Kildekritikk

–              Sitering

–              Vitenskapelig skriving

–              Vitenskapelig lesing

–              Vitenskapelige metoder

Det er biblioteket som har ansvaret for å tilby undervisning og trening på dette området. De gir tradisjonell undervisning, men satser hovedsakelig på interaktive workshop’er – fortalte Kippelt og Schlüter. – Hva sier professorene til at dere underviser i forskningsmetoder, spurte en tilhører i salen. – Vi har tatt et ansvar som ingen andre i høgskolen, tok. Det er alle takknemlige for, svarte de to.

Caroline Leiss fra München Tekniske Universitet leder IATUL sin spesialgruppe for informasjonskompetanse. IATUL er den internasjonale sammenslutningen av universitetsbibliotek. Fra Norge er det NTNU og HIOA som er medlem. I spesialgruppa som Leiss leder er det 7 medlemmer, bl.a. Janine Lochardt fra Cape Peninsula University of Technology som vi på HIOA har samarbeidet mye med. Spesialgruppa har laget en oversikt over hvilke institusjoner og land som har vedtatt og implementert standarder eller politikk for informasjonskompetanse. Denne rapporten er publisert på sidene til IATUL.org.

Det er typisk at når vi diskuterer informasjonskompetanse er det mange meninger og mange erfaringer. Ikke alt er like kunnskapsbasert. Det vil Martin Wollschläger-Tigger fra Faghøgskolen i Bielefeld gjøre noe med. Han hadde derfor gått til kildene, forskere som faktisk har studert studentenes informasjonssøkeatferd. Det var morsomt å se igjen referanser til forskere som jeg selv brukte i mitt hovedfag: Det var Bystrøm og Järvelin som har skrevet om oppgavekompleksitet, og det var Taylor, Belkin og Kuhltau som fortsatt er aktuelle. Men han viste også til ny forskning bl.a. Heinstrøm som beskriver ulike brukertyper (fast surfer, broad scanner og deep diver) samt teorien om «knowledge in pieces». Her er mye å lese, kolleger! Wollschläger-Tiggers hovedpoeng er at arbeidet med informasjonskompetanse må være ut fra brukeren og ikke ut fra bibliotekarens synspunkt. Det må bidra til empowerment av brukeren, og det må være basert på forskning og kunnskap. Kunnskapsbasert eller evidensbasert definerte han som «noe som har gyldighet på grunn av empiriske funn».

Stor interesse for Alma

Ex Libris inviterte til et seminar der UB Mannheim skulle presentere sine erfaringer med 69 dager med Alma. Siden det var leverandøren av programvaren som inviterte, må vi anta at det ikke var for å få fram kritikk. Og Mannheim var fornøyd. Framdriftsplan, opplæring osv lignet mye på det som skjedde ved innføringen av Alma i Norge, men vår innføring var nok mer komplisert siden det dreide seg om at alle fagbibliotek i løpet av kort tid endret system. Interessen var enorm! Det var nesten ikke ståplasser igjen! Til nå er det bare 3 installasjoner av Alma i Tyskland, men det er åpenbart at Ex Libris forventer flere!

 

Nye biblioteksbygg

Jeg avsluttet dagen med å følge en sesjon om biblioteksbygg. Den tyske bibliotekforeningen har en egen kommisjon for biblioteksbygg. På sesjonen ble det presentert tre prosjekter:

–              Biblioteket på Steintor-Campus i Halle. Her ble 17 små fagbibliotek samlokalisert i et nytt bygg som først ble planlagt til 17.000 m2 og gjennom planlegginga redusert til 4.500 m2. Halle er i det tidligere DDR. Bygget som kostet 20 millioner euro ble finansiert med 75% av EU. Det som reddet oss var finanskrisen i EU, som Silke Berendsen fra Halle sa. Det var et underlig biblioteksbygg etter min mening. Sjøl om det hadde vært planlagt lenge, var det ferdig i 2015. De bærende elementene i bygget på 5 etasjer er bok-hyllene! Det betyr at det ikke finnes spor av fleksibilitet i bygget, og nesten ikke studentarbeidsplasser, men plass til 680.000 bøker. Universitetet har 3000 studenter. Biblioteket er åpent fra 8 til midnatt.

 

steintor

 

-Biblioteket ved UB Heidelberg var en rehabilitering som var ferdig rett før jul i fjor. Bygget er i Heidelberg gamleby, preget av små bygninger. Her var resultatet motsatt av i Halle: Nesten 1000 studentarbeidsplasser var stablet inn, svært tett, nesten ingen mulighet for gruppearbeid. Det var plass til 200.000 bøker i bygget som var på 6.500 m2. Åpningstid fra 8.30 til 1 om natta. Prisen for rehabiliteringa var 20 millioner Euro.

–              UB Konstanz med rehabilitering for å fjerne giftig asbest. Ombygginga kosta 28 mill euro. Bygget er på 11.000 m2 og har plass til 600.000 bøker og 450 arbeidsplasser fordelt med 26 stillearbeidsplasser, 60 med PC, 80 som gruppearbeidsplasser og 286 «blandete» arbeidsplasser. Åpningstid hele døgnet!

Vi har hatt trafikktelling ved HIOA som viser at cirka halvparten av aktiviteten i biblioteket er gruppearbeid. Det later til at ingen av de tre bibliotekene vi fikk presentert hadde tatt det inn over seg. Men som Silke Berndsen i Halle sa: Vi er så glade for at vi slipper å ha bøker i vinduskarmen og stadige vannlekkasjer, så det er et framskritt, men ikke helt det vi ønsket oss. Noen ganger setter selvfølgelig virkeligheten snaue rammer!

 

Sykkeltur i Neuseeland

Mens jeg har vært på konferanse, har kona mi sykla rundt i området der vi har bobilen parkert. Det heter Mark Kleberg, og var der sentrum for det store Vølkerslacht – folkeslaget – sto 13-16. oktober 1813. Napoleon som var alliert med bl.a. danskene, men også kongen av Sachsen, kjempet mot en allianse av prøyssere, Østerrike, svensker og russere. Slaget sto om en liten elv som i dag minner om en liten bekk. 500.000 soldater deltok, hver femte falt. I tillegg ble tusenvis av sivilbefolkningen infisert av epidemier som følge av alle likene som råtnet og forurenset vann osv. Så dette er en virkelig blodstenkt mark der påskeliljene nå blomstrer.

I DDR-tida var det store dagbrudd av brunkull i dette området. Dagbruddene ble stengt i 1994, og deretter fylte de seg med vann. Nå er de blitt nydelige innsjøer forbundet med kanaler og sluser som er ypperlige områder for padling. Det er satt ut fisk og laget sandstrender og opparbeidet vegetasjon langs vannkanten befestet med stålgitter. Det som en gang må ha vært et forurenset helvete, er det nå blitt et nydelig naturområde – området blir nå kalt Neuseeland.

 

Read Full Post »

CCL

Nytt på årets konferanse er at de har store plenumssamlinger med podiumdiskusjoner om konferansens hovedtema: Bibliotek – real und digital. I dag handlet det om fagbibliotek. Det blir fort en diskusjon om fagbibliotekenes framtid. Det synes jeg er interessant. Jeg har skrevet i Bok og Bibliotek tidligere om fagbibliotekenes framtid. Der har jeg ment at vi sjøl må definere vårt samfunnsoppdrag og beskrive hvordan vi kan bidra til å oppfylle formålet for våre eiere. HIOA arrangerte et eget seminar på Det 75. norske bibliotekmøtet i Tromsø forrige uke, om dette. Der sa Mari Kannelønning fra HIOA det samme som Janice Jaguszewski fra University of Minnesota sa i denne debatten:  Det handler ikke om oss, men om dem – brukerne. Vi kan påstå så mye vi vil at vi er relevante, det hjelper lite om brukerne ikke synes det.

 

Janice mente likevel at mulighetene er gode for fagbibliotekene: Vi er den institusjonen i høyere utdanning som har rom for alle, som fremmer en lærings- og forskningskultur, som er noe mer enn et hvilken som helst annen kaffebar. Bibliotekene har kunnskap om copyright, om publisering, og ikke minst om metadata. Det er ikke bare å publisere på nettet, det er metadataene som gjør at publikasjonen blir tilgjengelig over tid. Janice mente at vi må stille følgende spørsmål:

–              Hvordan tilfredsstiller vi brukernes behov best?

–              Hvordan får vi til kontinuerlig innovasjon?

–              Hva kan biblioteket utvikle av tjenester som brukerne våre ennå ikke har tenkt på?

–              Hva er det vi gjør som brukerne elsker? Kan vi gjøre det enda bedre?

På slutten av 1990-tallet skreiv jeg flere artikler og foredrag om det jeg kalte «biblioteket som arbeidsfellesskap i den digitale tidsalder». Det er faktisk et godt begrep. Bibliotekrommet trengs og kan videreutvikles som et arbeidsfellesskap på tvers av disipliner i en tid hvor informasjonen ligger lagret digitalt.

I debatten var det mye snakk om Open Access som løsningen for fri tilgang til digital informasjon for alle. Informatikeren Klaus Tochtermann mente at Open Access allerede var gammeldags: Nå handler det om «text and data-mining» og ikke minst om at faglig innhold blir publisert på wikier og blogger. Der forlagene ikke lenger er utgivere og står for kvalitetssikringa, må bibliotekene gå inn og kople slike frie faglige publikasjoner til sine bibliotekskataloger.

Siste runde i debatten var et retorisk spørsmål fra debattlederen: Vil det være fagbibliotek om 50 år? Siden det var på en bibliotekskongress følte selvfølgelig alle at de var forpliktet til å svare ja. Et motspørsmål ble imidlertid stilt: Vil det være universiteter og høgskoler slik vi har i dag om 50 år? Det er kanskje enda mer usikkert.

 

 

Å lede bibliotekene i framtida

Morgenen startet med et seminar om å lede bibliotekene inn i framtida, og å lede bibliotekene i framtida. 6 korte innledninger og deretter gruppediskusjoner. Et av temaene var rekruttering av nye ledere. Gjennomsnittsalderen på tyske bibliotekledere er høy – 63% av lederne går av med pensjon i løpet av de neste 8 årene. Heldigvis var gjennomsnittsalderen på de frammøtte ganske lav.

Noen ganger kan man registrere ting tydeligere når man er i utlandet. I gruppearbeidet var vi tre eldre menn og en rekke yngre kvinner. Jeg holdt kjeft og hørte på. Men svaret på hvorfor det var vanskelig å rekruttere yngre kvinner kunne man kanskje se på hvordan de to andre mennene tok ordet, beholdt det, og klappet de unge kvinnene oppmuntrende på armen. Vi har nok også en overrepresentasjon av godt voksne mennesker, sikkert forholdsvis flere menn, men jeg tror det er verre i Tyskland. Det skyldes ikke minst at det er forventet at ledere har en doktorgrad. Det er mye selvhøytidelighet å se blant disse lederne.

 

Ut med poster – inn med clips

Her er det ikke lengre postere – altså plakater der ulike prosjekter blir presentert. Det har ikke vært noe «call for posters», men «call for clips». Altså små digitale fortellinger eller videofilmer der bibliotekene presenterer seg sjøl, eller et prosjekt. Mange av dem kan finnes på Youtube med emneknappen BID2016. Slike clips kan lages med ganske enkle midler, og man behøver slettes ikke å ha en egen medieseksjon for å få det til. Det er blant annet laget en egen blogg om digitale historier til bruk for bibliotek: https://librarydigitalstorytelling.wordpress.com/

clips

 Fullt hus ved Clips-presentasjonene

 

Trangt om saligheten

Det er over 3500 deltakere på konferansen. Skal du ha sitteplass så gjelder det å møte opp til de enkelte sesjonene i god tid. Det er også nesten 200 utstillere, noe som er rekord. Direktøren for Leipziger Buchmesse er meget fornøyd med samarbeidet med bibliotekforeningene

alma

ExLibris er til stede med mange reklameframstøt for Alma

 

Read Full Post »

rafael-ball

Digitaliseringa endrer rammebetingelsene for bibliotekene på en slik måte at vi må finne opp biblioteket på nytt. I denne situasjonen tenker vi for lite prinsipielt, men hiver oss i stedet på alle mulige kvikke ideer og prosjekter som vi tror skal fornye biblioteket. Det er som om hele biblioteksektoren hyperventilerer, mener Rafael Ball som er direktør på ETH-bibliothek som er et digitalt konsortium i Sveits.

Ball holdt foredrag i dag på det tyske biblioteksmøtet som i disse dager arrangeres i Leipzig. – Fordyper oss i enkeltprosjekter og tenker at en ny portal, en ny teknisk løsning, en ny webside skal være løsningen for framtidas bibliotek, sa Ball. Han mente at det er på tide å gå til grunnlagsideen for bibliotek: Det er etter Balls mening, at biblioteket på vegne av samfunnet som oppdragsgiver, skal sørge for ny kunnskap og viten på alle fagområder. Det gjelders elvsagt uavhengig av hvilke kulturteknikker dette formidles på. Vi må ikke fordype oss i små prosjekter, men tenke hvordan biblioteket kan løse samfunnsoppdraget sitt over tid. Jeg får inntrykk av at folk ikke tar seg tid til å tenke gjennom dette, men at de er på stadig jakt etter kvikke små løsninger. Dette er viktig fordi vår gamle tenkemåte basert på å avlede framtida av fortida, ikke lenger virker i en tid hvor digitale endringer kommer så fort. Da gjelder det å tenke prinsipielt og ikke panisk!

Ball har utdypet tankene sine i boka «De pauseløse samfunnet»: http://www.schattauer.de/de/book/detail/product/1014-die-pausenlose-gesellschaft.html

 

Bibliotekrommet «- real und digital»

BID16_Briefaufkleber.inddBibliotekrom i det digitale og det reale – det virkelige – er slagordet til årets store biblioteks-kongress i Tyskland. For 6. gang etter DDRs fall er kongressen i Leipzig. Kongressen går fra 14-17.mars – 17. mars begynner Leipzigs store bokmesse. Slagordet uttrykker at det er viktig å utvikle den digitale tilgangen videre, men at digitaliseringa utfordrer hva vi gjør med bibliotekets fysiske rom. Dette blir tydelig når man ser på utstillerne på kongressen: Det er utstillere med all verdens tekniske digitale løsninger for skanning, ebøker, discoverytjenester osv – sammen med spennende stands fra interiørarkitekter og firmaer som leverer nye løsninger for det fysiske biblioteksrommet. Ellers er det tett med foredrag og paneldiskusjoner, ikke minst med fokus på bibliotek og flyktninger.

 

leipzigDet var spesielt dagen etter at det har vært delstatsvalg i tre av Tysklands delstater. For første gang siden krigen har et parti til høyre for kristeligdemokratene fått et stort gjennomslag. Det betraktes som en reaksjon på at det har kommet mange flyktninger til Tyskland. Samtidig fastholder forbundskansler Angela Merkel at det er en menneskerett å flykte, og å søke asyl. Et stort flertall av Tysklands innbyggere støtter Merkel. Bare 22% er utilfredse med henne. Magasinet Stern kom på gata med en stor gallupundersøkelse som viser massivt positive holdninger til utlendinger. Det folk mest av alt frykter er høyre-eksstremisme. Kun en prosent støtter angrepene på asyl-bosteder. Dette gjelder faktisk også blant velgerne til det nye partiet Alternative für Deutschland. Det er få velgere som mener at AfD har løsningen på innvandrerproblemet, men det gjelder de andre partiene også. Det spesielle er at over 50% av velgerne mener at partiene ikke har noen løsning på problemene. AfD-oppslutningen viser en mistillit i samfunnet. Deres velgere tror ikke på de tradisjonelle mediene, men de stoler på sosiale medier og mener at frie ytringer fører til represalier i Tyskland. Sterns konklusjon er at AFD-oppslutningen ikke handler om fremmedfrykt, men om mistillit til det politiske systemet.

På bibliotekskongressen fikk vi høre en rekke eksempler på hva bibliotekene gjør for flyktninger. Ikke minst er det imponerende å høre hva bybiblioteket i Køln gjør. Det handler forresten ikke om å gjøre noe for flyktninger, men om å tilrettelegge for at byen kan tjene på mangfoldet av kulturer – som flesteparten av tyskerne fortsatt tror på.

 

Min reise til Leipzig

Jeg kom hjem til Tønsberg fredag kveld etter å ha vært på Det 75. norske bibliotekmøtet i Tromsø. Lørdag morgen henta jeg min lille bobil fra vinterlagring. Inn med noe klær, vann og gass og så bar det av gårde med ferge til Hirtshals, kona mi, bikkja og meg. Lørdag kveld overnatta vi på en bobilplass sør for Flensburg, og midt på dagen søndag var vi i Leipzig. Der sjekka vi en bobilplass ved Messa som vi ikke fant, en plass midt i byen som var nedlagt og nå utstyrt med en parkeringsvakt som hata bobiler dypt og inderlig. Dermed endte vi litt utafor byen hvor vi nå står parkert ved en nydelig park i et område med vakre innsjøer. 5 minutter med sykkel så er jeg ved S-banen og drøye 20 minutter etterpå har jeg kjørt via Hovedjernbanestasjonen til det store Leipziger-Messe området.

Rett i nærheten her finnes det store minnesmerket over Vølkerschlacht i Leipzig, det store slaget der Napoleon opplevde sitt Stalingrad. Rett ved parkeringsplassen vår er det minnesmerke over en polsk marskalk som gikk i tjeneste for Napeoleon med 8.000 mann. Rett over gata er det minnesmerke over de tapre østerrikerne som beseiret Marskalken. Dette har vi sett på norske TV-skjermer i vinter i Tolstojs Krig og fred.

Etter Napeoleons nederlag i Leipzig ble styrkene drevet nordover, og franske og danske styrker sto til sist ved Kiel. Danskekongen skjønte hvilken vei det bar, og det ble fredsforhandlinger som i januar 1814 endte med Kielerfreden der Norge ble gitt til Sverige.

 

Verdens-skriftkultur i Leipzig

Uni-Bibliothekt Albertina

Blick in die UniversitŠtsbibliothek «Bibliotheca Albertina» in Leipzig, aufgenommen am 15.11.2007. Foto: Jan Woitas

Bibliotheca Albertina – Universitetsbiblioteket i Leipzig – ble grunnlagt i 1543,  etter at bøkene fra de oppløste saksiske klostrene som følge av reformasjonen ble samlet i Leipzig. Samlingen ble fusjonert med andre fakultetssamlinger som var etablert allerede på 1400-tallet. I dag har Leipzig Universitetsbibliotek en av de største samlingene i verden av gamle bøker og verdensskriftkultur, blant annet 3500 år gamle papyrus med medisinske verker, og verdens eldste bibel. Biblioteket ble stygt ødelagt under annen verdenskrig, og først fullstendig gjenoppbygd fra 1992-2002.

 

Bok-messa i Leipzig

Allerede i 1652 etablerte bok-messa i Leipzig seg som den fremste i det tysk-språklige området, med atskillig flere titler som ble frambudt enn bokmessa i Frankfurt. Leipzig holdt denne statusen helt fram til 1945, da Frankfurt ble den dominerende bokmessa for den vestlige verden. Men gjennom hele DDR-tida forble Leipzig-bokmessa et viktig møtested for forfattere og forleggere fra både øst og vest. Etter den tyske gjenforeninga ble bokmessa flyttet ut av bysentrum til det nye Messeområdet. Det har ført til at messa har vokst år for år. Mens Bokmessa i Frankfurt i stor grad er en bransjeintern messa, henvender Leipzig-messa seg til det brede bokelskende publikum. Ved siden av alt som foregår på messeområdet i de fire dagene da messa pågår, er det over 1800 ulike arrangementer i byen under slagordet «Leipzig liest» – Leipzig leser.

leipzig-messe

Den fredelige revolusjonen startet i Leipzig Den fredelige overgangen fra kommunistisk diktatur til demokrati i Tyskland, startet på mange måter i Leipzig. Hver mandag samlet opposisjonelle seg til gudstjeneste i Nikolaikirche. Under bokmessa våren 1989 våget noen opposisjonelle seg til å synge protestsanger på gata. Siden det var mange utlendinger i byen håpet de på at de ikke ville bli arrestert. Men arrestert ble de. Men da opplevde de noe helt nytt: Tilhørere meldte seg og sa at de også ville bli arrestert, de hadde jo lyttet. De opplevde at folk fikk mot til å stå for egne meninger. Mandagsgudstjenestene utviklet seg til større demonstrasjoner. Det store vendepunktet kom da det dukket opp over en million mennesker og politiet var satt ut av spill. Uka etter falt muren i Berlin.

montag

Read Full Post »

kommunereform Paneldebatt om kommunesammenslåinger. Fra venstre Georg Arnestad, Bjarne Sommerstad, Mette Rysjedal og møteleder Svein Tore Marthinsen

Bibliotekmøtet avsluttet med en paneldebatt om bibliotek og kommunesammenslåinger. De som hadde ventet sterk motstand mot reformen, ble skuffet. Tvert i mot ble søkelyset rettet mot bibliotekene selv: Hvis de er på banen i denne reformen, kan biblioteket komme styrket ut!

Panelet besto av Georg Arnestad som er kulturforsker ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Bjarne Sommerstad som er ordfører i Andebu kommune som 1. januar 2017 slår seg sammen med Stokke og Sandefjord, samt biblioteksjef Mette Rysjedal i Nesodden kommune. Rysjedal leverte i 2015 en masteroppgave om kommunesammenslåinger og bibliotek.

 

Ordfører Sommerstad har blitt invitert land og strand rundt som kommunalminister Sanners wonderboy, til tross for at Sommerstad er SP-ordfører. – Jeg begynte som skeptisk, så begynte jeg pg slappe av, deretter blei jeg ørlite forelska, sa Sommerstad på sin brede og fargerike Indre-Vestfold-dialekt. Som kommunens fremste politiker mente han at han hadde et ansvar for p sørge for at innbyggerne fikk gode tjenester, og da mente han Andebu ble en for liten kommune. – Mye har skjedd siden kommunegrensene ble trukket opp etter krøtterstier og bekkedrag, sa han. Vi må se framover, og til nå er det ingen som har greid å holde igjen solnedgangen! I Andebu, Stokke og Sandefjord satte ordførerne og opposisjonslederne seg sammen og lagde en politisk erklæring som bl.a. sikret at biblioteket skulle bestå i alle de tidligere kommunene, og at nedlegging av rådhus skulle bety etablering av kommune servicekontor – for eksempel i forbindelse med biblioteket. – Men det er klart at avtalen ikke kan love noe for all framtid. Derfor er det opp til biblioteksjefen å lage så populære tjenester at folk vil ha dem! Det nytter ikke å sitte å sutre, mens nye tjenester kan sørge for at biblioteket vokser, mente Sommerstad.

 

Det var både Arnestad og Rysjedal enig i. Rysjedal viste til masteroppgaven sin som hadde omhandlet 6 mellomstore kommuner på Østlandet. Der så biblioteksjefene store muligheter i kommunereformen, om de får beholde ressursene. Da kan de gå sammen om IT-bibliotekar, styrka barnebibliotekarbeid osv. Men bibliotekene må være pågående og aktive for å sørge for at de ikke blir salderingspost i budsjettet!

Arnestad påpekte at det ikke sies mye om kultur og bibliotek i debatten og dokumentene om kommunereformen. – Det er ikke–så rart. Kultursektoren utgjør ca 4% av kommunebudsjettene, biblioteksektoren ca 1%! Men – påpekte Arnestad – det er nå mer offentlig debatt om bibliotek enn tidligere. I 2005 var ordet Bibliotek nevnt 1893 ganger i norske aviser, mens i 2015 ble nevnt 11.500 ganger. Det henger sikkert også sammen med at biblioteket har fått en ny rolle som debattarena og møteplass, en funksjon Arnestad var bekymret over. – Når biblioteket bruker kreftene sine på å være en debattarena forsvinner ungdom og lavinntektsgrupper ut, biblioteket blir nok en arena for den velutdannede middelklassen – da blir biblioteket ikke lenger et tilbud til hele folket, mente Arnestad.

Bibliotekene som pådriver for digital deltaking

Fredagen startet med to omganger med parallelsesjoner. Jeg deltok på en sesjon om bibliotekene som pådrivere for digital deltaking. Både Bibliotekforeningen og Nasjonalbiblioteket er med i styringsgruppa for prosjektet Digidel som skal øke befolkningens tilgang til digitale verktøy. Prosjektleder Stian Lindbøl ba bibliotekene følge med, for nå skulle det lyses ut et par millioner i prosjektmidler. Hele 60 % av bibliotekene oppgir at de gir tilbud om opplæring eller veiledning i digitale verktøy, kunne Arne Gundersen fra Nasjonalbiblioteket opplyse. Men han trodde samtidig at variasjonen var stor. Deretter fulgte noen gode eksempler fra Vestfold, Kristiansand og Bergen.

Anita Hvarnes Evensen fra Vestfold fylkesbibliotek fortalte at de hadde gjennomført kurs i 9 av 13 bibliotek. De hadde engasjert 6 lærerstudenter som kursledere. På kursene var det gjerne en lærer, 2 veiledere og inntil 15 deltakere. Til sammen hadde de hatt 110 deltakere, og Evensen mente at dette var et ressurskrevende tilbud som lett kan tape i dårlige budsjetter. I tillegg hadde de hatt workshoper under en aksjonsuke for «Alle på nett». Da nådde de hele 419 deltakere, men Evensen påpekte at noen av kursene var for avanserte. Interessen var størst for grunnleggende kurs, og svært liten i kurs om bibliotekets digitale tilbud.

I Kristiansand hadde biblioteket fått 900.000 fra departementet til digital-opplæring i 2014. 200.000 ble brukt til utstyr og markedsføring, resten til å ansette 6 studenter fra UiA som betjente kursrommet hver eneste dag i bibliotekets åpningstid. Resultatet var 240 individuelle veiledninger, 3449 drop-in-bookinger – ca 25 pr dag. Tema kunne være å lære å laste ned ebøker, eller å installere apper, fortalte biblioteksjef Ann Kristin Undlien.

I Bergen har de satset på tilbud helt fra grunnleggende IT til de avanserte brukerne som tilbys makerspace – et sted for å utvikle digitale verktøy. Blant annet hadde de et eget tilbud til jente-nerder.

 

Tekstveiledning som oppgave for biblioteket

Vi var arrangører av et seminar om tekstveiledning. En del av Læringsssenter og bibliotek ved HIOA er et eget studieverksted med to ansatte og 10 studenter som er skrivementorer. I tillegg er det tre ansatte i en enhet som jobber med engelsk i akademisk skriving (EAP – English for Academic Purposes) samt to ansatte som jobber med forskning og kurs i norsk som andrespråk og tekstveiledning.

–              Er dagens studenter dårligere enn før, spurte Kari Mari Jonsmoen retorisk. Svaret mente hun var nei. Jonsmoen og kollega Marit Greek har fulgt elever i 3. klasse på videregående skole i alle norsktimene i et år.  Jonsmoen mente at læringsmålene i videregående skole med hensyn til skriving, var de samme som på høgskolen. Men elevene fikk sjelden tid til å fordype seg, undervisninga var orientert etter stadige prøver som hindret at man kunne jobbe i dybden. Når bare halvparten av en klasse virkelig leser en hel bok, når de etter fritt valg skal lese en skjønnlitterær bok, er det lett å skjønne at det blir en stor overgang når man kommer til høgskole og universitet og må lese flere tusen siders pensum. – Men det er ikke nok å ha god skriveteknikk, de må også ha noe å skrive om, sa Jonsmoen som mente at det sviktet med tanke på å forstå at man faktisk måtte ha noe kunnskap å skrive om – her mangler det også på informasjonsinnhentings-kompetanse.

karimari

Kari Mari Jonsmoen snakker om tekstveiledning

Ingunn Nilsen fra Studieverkstedet fortalte om hvordan de har gode erfaringer med å gi studenter opplæring i å veilede andre skriving. Når læreren veileder blir det lett undervisning, når medstudenter veileder blir det på like fot. Men Nilsen viste til at mange som kommer til Studieverkstedet blir skuffet over at de møtes av samtale og diskusjon med en annen student, fordi de hadde ventet seg klare svar fra en lærer. Men når de sjøl lærer seg å reflektere over egen skriving blir de styrket. Det er det som heter empowerment på fint, sa Nilsen.

 Nord-Trøndelag leser vant BS sin formidlingspris!

«Nord-Trøndelag leser» vinner halv million til lese-formidling Biblioteksentralen har laget en ny formidlingspris på hele 500.000 kr. Prisen ble utdelt på slutten av Bibliotekmøtet. Juryen besto av representanter for Forfatterforeningen, Faglig forfatterforening, Oversetterforeningen og Foreningen for norske barne og ungdomsforfattere. Vinneren ble kampanjen «Nord-Trøndelag leser høyt»i regi av Nord-Trøndelag fylkesbibliotek. Hovedmålsetningen med kampanjen er å nå alle nybakte familier i fylket med  budskapet om å lese høyt for og sammen med barna. Et av de mest synlige tiltakene i kampanjen er rekrutteringen av femti kjente nordtrøndere som lese-ambassadører. Blant dem finnes 23 ordførere, to verdensmestere og en rocker!

 

Og neste Bibliotekmøte blir i Sandefjord!

Flere fylker hadde søkt om å få arrangere neste Bibliotekmøte. En av dem var Vestfold og Sandefjord som ble valgt av Hovedstyret i Bibliotekforeninga. Representanter fra byen avsluttet møtet med å ønske velkommen til hvalbyen i mars 2018!

 

 

Read Full Post »

aslak

På midten av 1990-tallet sang Jan Eggum om hvordan verden var ute av lage: Kor e alle helter hen? Drømmene var gått i dass – og nesten verst av alt: onkel Lauritz var på video!  Det var et sjokk av modernitet. Men siden den gang har filmen gått fra datidas moderne magnetbånd til CD-en og DVD-en og nå til strømmetjenestene Vil det samme skje med bøkene, spurte nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre retorisk torsdag morgen på sitt plenumsforedrag på Det norske bibliotekmøtet.

Han svarte sjøl et klart NEI. Det har ikke skjedd til nå, og bøkene vil være i bibliotekene i 50 til 100 år framover. Vi kan dele bibliotekets mediebestand i to, mente Myhre: Den delen som er klassifisert etter Dewey vil i stor grad bli digital, mens den delen som ordnes alfabetisk – skjønnlitteraturen – i stor grad vil forbli på papir. Alt som har vært basert på kunnskap går mot det digitale, men ikke som ebok, men til ressurssider på nettet. Store norske leksikon kommer ikke ut som ebok, men er tilgjengelig som oppslagsverk på nettet.

Digitaliseringas viktigste funksjon for bibliotekene er ikke i form av bøker, men i form av katalogene, mente Myhre. 427 ikke-digitale bibliotek trenger hver sin kortkatalog. 427 digitale bibliotek kan klare seg med en felles digital katalog. Derfor lanserer Nasjonalbiblioteket tjenesten biblioteksøk sammen med helt nye nettsider for NB 1. oktober: Der vil fokuset ikke være på bibliotekaren, men på sluttbrukeren, den vanlige innbygger i Norge, fortalte Myhre.

–              Det er gitt ut 492.000 titler i Norge som aldri vil bli gitt ut som ebøker, sa Myhre. For 10 år siden bestemte Nasjonalbiblioteket at alle disse utgivelsene skulle digitaliseres. Våren 2017 vil alle bøker som er gitt ut i Norge være ferdig digitalisert av NB. Det er altså ikke forlagene, men Nasjonalbiblioteket som er den store kraften for digitalisering i Norge. Bøkene vil bli gjort tilgjengelig i strømming. Det betyr at alt det skrevne vil være tilgjengelig digitalt. Det betyr også at alle skrevne ord i Norge vil være søkbare, – det er en enorm kilde for forskere. Alle bøker utgitt fram til år 2000 vil bli tilgjengelig for alle i Bokhylla.no.

 

Vår prioritet er at vi ønsker at alle skal ha tilgang til alt hjemmefra. Det er prioritet nr 1. Prioritet nr 2 er tilgang via UH- og folkebibliotekene. Prioritet nr 3 er bare tilgang i NB. Det er ikke teknologien som avgjør hvor bred tilgangen blir, det er det lovgivninga som avgjør, sa Myhre som mente at folk vil venne seg tikl å bruke NBs baser hjemmefra og at de da vil akseptere å måtte gå til biblioteket for å få tilgang til hele teksten eller hele boka.

Myhre avslutta med en bredside mot Google. «Folk flest vet ikke at Google er korrupt. Snart er hele den første treffliste-sida i Google kjøpt av andre som vil pushe innholdet sitt, eller innholdet er tilpassa av Google for at de vil at vi raskt skal komme tilbake til sidene deres. Fordelen med bibliotekene er at vi ikke er korrupte, avsluttet han.

Digital danning

Dagens andre plenumssesjon ble presentert av Universitetet i Tromsø. Det handlet om digital danning og fokus på informasjonskompetanse. Helene Andreassen og Mark Stenersen snakket om at det tar tid å bli en informasjonskompetent informasjonssøker. Men veien dit er en god investering. Veien handler om å tilegne seg de akademiske verdiene som bør råde på et universitet. Feil, uærlighet, snarveier kan få store konsekvenser. De akademiske verdiene handler om frihet, nysgjerrighet, kreativitet, ærlighet og kritisk tenking. Dette er kjerneverdier som må være en del av utdanninga på et universitet – det handler i stor grad om det bibliotekarer har kalt informasjonskompetanse.

 

Universitetsbiblioteket i Tromsø har utviklet nettkurset iKomp som er gratis og åpent tilgjengelig for alle. De opplever nå at flere og flere utdanninger tar dette nettkurset inn som en del av sitt arbeidskrav til studentene. Kurset tar opp ferdigheter som studenter bør kunne, slik som å kunne henvise korrekt til kilder. Men like viktig er det å forstå hvorfor det er viktig å følge regler for kildehenvisning. Hvorfor er det viktig å lese kritisk. Kunnskap på dette området bidrar også til bedre læring, mente Andreassen og Stenersen.

 

Nestleder i Studentparlamentet i Tromsø, Emil Ellefsen, imponerte med klare meldinger og en profesjonell framføring. Han er en av de nye studentene som har vært vant med PC-bruk, digital eksamen og digitale læremidler på videregående skole. Da ble universitetet et tilbakeskritt. Han er derfor en av de studentene som krever mer digitalisering for å bedre tilgjengeligheten (Netflix er hverken best på pris eller utvalg, kun på tilgjengelighet – men det er nok, sa Ellefsen), relevans og engasjementet i studiene. Den tradisjonelle forelesninger er ikke død, men den kan bli supplert med filmopptak og podkaster, mente han. Når det gjelder ressurser og informasjonsflyt var han fornøyd med UiT – ikke minst med det store utvalget Open Access-ressurser. Men forbedringspotensialet er å få digitale løsninger ikke bare her og der, men i alle ledd!

 

Robert Greiner som er politisk rådgiver i fylkeskommunen, snakket om bruk av sosiale medier. Husk på at Facebook er større enn NRK som nyhetsformidler, sa han. Sosiale medier kan brukes til å menneskeliggjøre biblioteket. Husk på at det er følelser som engasjerer, mer enn tørre fakta. Vær en historieforteller, ingen påtrengende salgsmann, var hans oppfordring.

 

Etter plenumssesjonene var det lunsj og deretter to omganger med parallell-sesjoner. Sjøl deltok jeg på Universitetet i Bergens sin sesjon om nye kompetansebehov i fag og forskningsbibliotek. Almuth Gastinger fra NTNU presenterte en undersøkelse hun hadde gjort sammen med Ane Landøy fra UiB, om bibliotekarenes kompetanse på opphavsrett. Den viste at det er et sterkt behov for økt kompetanse, både på hvilke regler som gjelder i Norge og hvilke regler som gjelder internasjonalt. De som hadde svart på undersøkelsen trodde ikke løsningen var konferanser, men delte seg i 3: Det som trengs er elæring på opphavsrett, workshoper eller rett og slett et sted å konsultere ved behov. Skal mangelen på kompetanse på opphavsrett løses på det enkelte bibliotek, eller tar Nasjonalbiblioteket, bibliotekforeningen eller bibliotekutdanninga ved HIOA ballen, spurte Gastinger.

 

Karin Rydvig fra UiB snakket om hva som kreves av den digitale bibliotekaren: Kompetanse på Open Access, opphavsrett, lisenser, metadata, bibliometri. Hun sa at Universitetet i Bergen har som mål å være den fremste UH-institusjonen på digital bruk i Norge. De også, tenkte jeg.

 

Biblioteksdirektør Johanne Raade fra UiT snakket om omorganiseringa ved biblioteket der man var gått fra en inndeling etter geografiske bibliotek, til en funksjonsdeling med to avdelinger: Avdeling for publikumstjenester og Avdeling for samlinger. Det har medført at folk får en mulighet til å fordype seg og utvikle tjenestene bedre, mente hun – selv om hun innrømmet at ikke alle var like enig om at det var et framskritt.

Idunn Bøyum fra bibliotekutdanninga ved HIOA snakket om kravet fra praksisfeltet til utdanningen: Slag gryteklare bibliotekarer som smaker godt! Hun påpekte at utdanninga egentlig er laget for å passe 19-åringer som kommer fra videregående, mens en stor del av studentene nå har både en bachelor og en master før de begynner på bibliotekstudiene.

Da syntes jeg at jeg hadde hørt nok om fagbibliotek, så på den siste parallelsesjonen valgte jeg «Joikens frie natur» som var et seminar i regi av Sametinget. Her var det foredrag om joik, og ikke minst fikk vi høre joik. Det var joiker og leder i Sámi juoigansearvi/joikernes forening Biret Ristin Sara som joiket sin far og mor og forfatter Rawdna Carita Eira  som arbeider ved Samisk Nasjonalteater i Kaitokeino. Rawnda Carita sa at selv om man regner samisk litteratur som en ung litteratur, så er det teorier om at gamle dikt som Voluspå egentlig er en samisk-joike-tekst opprinnelig.

Rawnda Carita jobber nå med å lage en samisk opera – opera og joik ligner på hverandre, de er begge avhengig av kompakte tekstlinjer, sa hun.

Read Full Post »

høgmo

–              Dere har en meningsfylt jobb der dere kan se tusenvis av mennesker som går fra bibliotekene hver dag rikere, gladere og mer kunnskapsrike, sa Høgmo som mente at bibliotekene hadde likhet med fotballbevegelsen ved at det er en viktig sosialiseringsarena som er spredt bover hele landet og som er uensarta. Høgmo fortalte at han var vokst opp i et hjem der bøker var viktig. – Mine foreldre var så venstreorienterte at overvåkingspolitiet som lå i buskene utafor huset, så mor serverte dem vafler, fortalte han. Det var en oppvekst der biblioteket var viktig for å bekjempe klasseforskjellene. For min egen generasjon har biblioteket vært viktig for å gi tilgang til informasjonssamfunnet, et samfunn der behovet og tilgangen til informasjon har eksplodert. For mine barn er biblioteket viktig som bidrag til integreringssamfunnet, – et sted for språkopplæring, gode samtaler og som møtested. – Vi ser bare starten av hva biblioteket kan bidra med med tanke på integrering av våre nye landsmenn, mente Høgmo. For mine barnebarn er biblioteket viktig i det jeg vil kalle analysesamfunnet. Biblioteket kan bidra med helhet der samfunnet opplever mer og mer spesialisering, men der kunnskap, kritisk tenking og bevisste borgere er nødvendig – her kan biblioteket bidra, mente Høgmo. Husk på at biblioteket i Trondheim har mer enn en million besøkende årlig, det er atskillig mer enn de som kommer til Lerkendal stadion!

Høgmos sterke oppfordring til bibliotekene var at de må ha tro på seg sjøl. Han siterte Jesse Owens som vant 4 OL-gull i Berlin-olympiaden i 1936: Hvis du tror du vil mislykkes, så mislykkes du. Muligheten for å vinne er at du har tro på deg sjøl! Deretter avsluttet han med å gjøre det samme som han utfordrer fotballspillerne til å gjøre. Ikke alle spillerne synes det er innenfor deres komfortsoner, men Høgmo mener de skal lese dikt høyt for hverandre. Nå er det mange som har begynt å skrive egne dikt, fortalte han. Men Høgmo valgte Andre Bjerkes dikt «Det haster».

Silje Karine Muotka er sametingsråd for utdanning og næring og var stand inn for kulturråden. Det elsker hun å være! Hun kunne fortelle at Sametinget er svært opptatt av bibliotek og tilgang til litteratur. De støtter rundt 20 samiske bokutgivelser i året og finansierer 8 samiske bokbusser i tillegg til at hun skrøt av Sametingets eget bibliotek som hvert år arrangerer samiske litteraturdager med stadig økende oppslutning!

Fylkesråd Willy Ørnebakk pekte på at Troms har innbyggere fra 145 nasjonaliteter. – Vi har tatt i mot flyktninger og har ikke hatt noen problemer unntatt de tradisjonelle nett-trollene, sa han. Et kjerneoppdrag for bibliotekene er å bidra til bedre leseferdigheter, sa Ørnebakk. Vi satser på barna, og er stolte av at barn i Troms låner flere bøker enn gjennomsnittet for landet. I tillegg bruker vi bibliotekene i desentralisert høyere utdanning der vi i hele fylket har etablert lokale studiesentra i folkebibliotek. Han kunne fortelle at fyllet har laget en strategi for å bli det han kalte en digital region, og at biblioteket har en sentral plass i denne strategien.

Parallelseminarer

mari

Mari Kannelønning fra LSB på HIOA innleder på seminaret om «Fagbibliotekene i 2025»

Etter åpningsmøtet og lunsj var det parallelseminarer. Vi fra Høgskolen i Oslo og Akershus arrangerte seminar om fagbibliotekenes framtid: Hbvor er fagbiblioteket i 2025? Ellers var det presentasjon av papere sendt inn til konferansen. Et seminar var: Hvem er den nye bibliotekaren? Det var morsomt, for der snakket gestaltterapeut og komiker Anders M. Tangen. Mens skolebibliotekar Sofia Malmberg sto for seminaret «happening som metode».

 

 

Øremerka opptrappingstilskudd til bibliotekene

Landsmøtet i Norsk Bibliotekforening vedtok to uttalelser. Den ene dreide seg om kommunereformen, den andre om biblioteket som integreringsarena.

I uttalelsen om kommunereformen pekte landsmøtet på at bibliotekloven bare sikrer at det skal være bibliotektilbud i alle kommuner, mens loven ikke sier noe om nivået på tjenesten. Kommunereformen innebærer potensielt en fare for at en rekke bibliotek kan bli lagt ned, men NBF velger en mer offensiv tilnærming: Hvis reformen fører til sentralisering av administrative tjenester kan det bli slik at biblioteket står igjen som den eneste offentlige tjenesten i mange lokalsamfunn. Det betyr at reformen krever en styrking av bibliotekene. Når regjeringa nå frister kommunene med ulike økonomiske foredler om de slår seg sammen, krever NBF at regjeringa innfører et tidsavgrensa øremerket opptrappingstilskudd for bibliotekene!

Bibliotekene som integreringsarena

I den andre uttalelsen viser NBF-landsmøtet til at bibliotekene er effektive arenaer for integrering. Bibliotekene samarbeider tett med andre aktører, ikke minst frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. De er gratis, lett tilgjengelige og desentraliserte. Bibliotekene oppleves som uformelle og lystbetonte læringsarenaer og brukes allerede av målgruppa til en rekke andre funksjoner, heter det i uttalelsen.

Årsmøtet peker på at integreringstilskuddene som nå bevilges til kommunene, også må komme bibliotekene til gode. Ikke minst må bibliotekenes gode integreringsarbeid løftes fram i Stortingsmeldinga om integrering som Listhaug skal legge fram i løpet av våren. NBF skal allerede mandag møte politisk ledelse i Innvandrings og integreringsdepartementet der denne uttalelsen vil bli presentert, i følge NBF-leder Mariann Schjeide.

Gjenvalg som leder

Mariann Schjeide ble for øvrig enstemmig gjenvalgt som leder av NBF, og undertegnede ble gjenvalgt som nestleder. Nye medlemmer til Hovedstyret i NBF ble Heidi Hovemoen fra Akershus fylkesbibliotek, Ane Landøy fra Universitetsbiblioteket i Bergen, Heikki Knutsen fra Finnmark Fylkesbibliotek og Anne Kristin Undlien fra Kristiansand bibliotek. Anette Kure fra Sarspsborg bibliotek, Ole Ivar Burås fra Foreningen Les og Nina Ødegård fra Samisk videregående skole i Karasjok, var ikke på valg. Blant de nye varamedlemmene finner vi Hege Haukeland Liadal som er stortingsrepresentant for AP og Tor Arne Dahl som er instituttleder ved bibliotekutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus.

 

Landsmøtet vedtok ellers både nye vedtekter, nytt prinsipp-program og nytt handlingsprogram og ikke minst nye kontingentsatser. Det medførte litt diskusjon da kontrollutvalgets leder Tone Moseid spurte om hovedstyret hadde tatt høyde for konsekvensene av kommunereformen som kan bety at det blir atskillig færre kommuner som betaler kontingent. Det hadde hovedstyret ikke gjort. Løsningen ble at landsmøtet delegerte fullmakt til hovedstyret til å se på kontingentsatsene for 2018 i tråd med konsekvensene av kommunesammenslåinger.

 

Etter landsmøtet var det middag på hotellet før mottakelse på Tromsø rådhus. På veien dit kunne de som hadde øyne for andre enn seg sjøl og andre, se nordlyset flamme svakt over himmelen.

svane

Under mottakelsen i Tromsø rådhus delte leder av NBF-Nord-Norge Ann-Britt Svane (til venstre) ut Bibliotekprisen for Nord-Norge til skolebiblioteket i Finnfjordbotn

 

Read Full Post »

dobbeltspor

I 2015 økte trafikken på Vestfoldbanen med hele 22%. Samlet var det over 4,6 millioner reiser. Det viser jernbanens store potensiale for effektiv og miljøvennlig transport. Med en slik økning skjønner vi samtidig viktigheten av rask utbygging av dobbeltspor.En slik økning kan ikke fortsette lenge uten at kapasiteten økes med flere avganger.

Dagens Nasjonale Transportplan legger opp til at det fra 2014 skal bli halvtimes-avganger med avgang hvert kvarter i rushtida på strekningen Tønsberg-Oslo. I 2016 skal det bli halvtimes/kvartersavganger Skien-Oslo. I 2030 skal hele dobbeltspor-utbygginga Skien-Lillehammer-Halden være ferdig.

I forhold til dagens trafikkvekst er det ikke en dag for tidlig. Nå har imidlertid transportetatene Vegvesenet, Avinor og Jernbaneverket lagt fram et forslag til ny Nasjonal Transportplan der dobbeltsporet til Skien i 2030 er skjøvet ut i mørket. Forslaget er basert på signaler fra den blå-blå-regjeringa om hvor mye penger man kan forvente på samferdselssektoren de neste årene.

SV har bidratt til å sette jernbanen på dagsordenen. I mange år fremmet vi forslag som hadde ført til at vi hadde hatt dobbeltsporet ferdig i dag, om forslagene hadde blitt vedtatt. I den rød-grønne regjeringa kjempet SV for toget og fikk til en mangedobling av investeringene. Alle prosjektene som det nå jobbes med på Vestfoldbanen ble satt i gang av den rød-grønne-regjeringa: Først ble dobbeltsporet Barkåker-Tønsberg bygd etter sterkt press fra SV. Deretter løsnet det slik at det ble oppstart på dobbeltsporet Sande-Nykirke med ny stasjon i fjellet i Holmestrand. I tillegg startet arbeidet med ny trase Larvik-Porsgrunn og det ble gitt klarsignal for oppstart av prosjekt Nykirke-Barkåker.

At SV alltid maste om jernbane, bidro ikke bare til et taktskifte for jernbanebygging, men det viktigste var at jernbanen kom på den politiske dagsordenen i en rekke partier. Vi fikk en konkurranse om å være mest jernbane-vennlig! Det har ført til at den blå-blå-regjeringa har fortsatt økningen i bevilgninger, først og fremst på vedlikehold.

Da forrige Nasjonale Transportplan ble lagt fram, gikk Høyre i Vestfold ut og var misfornøyd: Dobbeltspor i 2030 var alt for seint! De ville bygge dobbeltsporet ferdig innen 2025! Høyre gikk høyt på banen og ville slå SV i jernbanevennlighet!  Når det kom til stykket så stemte også Høyre for 2030. Vi er opptatt av å ikke love noe vi ikke kan holde, sa daværende opposisjonsleder Erna Solberg. Nettopp!

Fra SVs side visste vi at også på rød-grønn side satt en tidfesting av 2030 langt inne. Da de rød-grønne partiene forhandlet om Nasjonal Transportplan var det en periode brudd i forhandlingene med mulig regjeringskrise. Det var SV som ikke syntes det var noen vits i å forhandle hvis man ikke hadde større ambisjoner enn dobbeltspor til Tønsberg innen 2030. Vi kunne være tøffe i trynet fordi vi visste at det var full støtte i regionen om et slikt krav.

Når forslaget til Nasjonal Transportplan nå er lagt fram, forventer vi at Høyre er like tøffe som vi var. Dobbeltsporet skal ferdigstilles innen 2030!

Til tross for en økning en for kollektivtrafikken på samlet 1,9% i fjor, så øker klimautslippene fra veitrafikken. Trafikkøkningen på vei var langt kraftigere enn effekten av det store el-bilsalget og generell nedgang i drivstoff-forbruket på biler. Kollektivtrafikk-reisene utgjør bare 13% av transportmengden. Denne andelen må økes sterkt om vi skal lykkes i å nå målene fra Paris-avtalen om å begrense jordas oppvarming til 2 grader.

Det er den mest krevende delen av Vestfoldbanen som gjenstår, nemlig Tønsberg-Larvik. Det betyr ikke bare nye trase, men også nye stasjonsløsninger. Dette arbeidet må igangsettes så snart som mulig!

Sjøl om jernbanebevilgningene har økt mye, så har de fortsatt ikke økt nok. Og ikke minst er det et problem under den blå-blå regjeringa at veibygginga har skutt fart parallelt med jernbanestrekningene. Vi får snart ferdig fire-felts motorvei fra Oslo til Porsgrunn. Da er det helt uakseptabelt å skyve på planene for dobbeltsporet.

I SVs jernbanestrategi er dobbeltspor Oslo-Porsgrunn første ledd i en sammenkopling med Sørlandsbanen. Ved utbygging også her får vi en Sør-Vest-bane som vil betjene halve landets befolkning og være et alternativ til fly. I stedet ligger det forslag i den nye NTP-planen om bygging av en ny rullebane på Gardermoen, og Sandefjords Høyre-ordfører er bekymret for Torps vektsutsikter. Vårt målet er at toget skal være et alternativ til bil på de korte strekningene og flyet på de lengre innenlands.

Read Full Post »

Laufhaus-Pascha

Kari Jacqueson oppfordret tilhengere av å oppheve sexkjøpsloven og tillate bordeller,  til å ta seg en studietur til Tyskland. I tillegg sa at hun at de kan prøve hvor greit det er å suge 10 menn om dagen. Disse uttalelsene har hun fått mye kjeft for. Jeg har ingen formening om situasjonen uttalelsene falt i. Men generelt sett var det rasende godt sagt.

Å oppheve restriksjoner mot prostitusjon og tillate bordeller, er to tiltak som logisk henger sammen. Å oppheve restriksjonene mot kjøp av seksuelle tjenester vil føre med seg etablering av bordeller. Etablering av bordellene var en viktig «seier» for De Grønne i Tyskland, som heldigvis tapte når de ønsket å oppheve pedofiliparagrafen. Nå er Tyskland blitt Europas bordell. Inspirert av Sverige, Norge, Island, Nordirland, Irland og Frankrike har tysk kvinenbevegelse på ny satt prostitusjonsloven på dagsordenen. Prostitusjon er nå blitt en av Tyskland største industrier, med en svært maktfull lobby. De som tror at dette handler om den enkelte kvinnes rett til å selge seg sjøl, tar feil. De aller fleste jobber i sexfabrikker der de «leier» rom til 160 Euro pr natt. For å betale rommet må de betjene 5 kunder. Deretter kan de tjene penger til de som har brakt dem til Tyskland, og kanskje noe til seg sjøl.

Å sidestille prostitusjon med andre yrker får mange konsekvenser. I Tyskland har enkelte ønsket å innføre en minstealder på 21 år for å være prostituert. Det kan ikke la seg gjøre av hensyn til prinsippet om «yrkesfrihet». SPD har fått gjennomslag for at prostituerte under 21 år skal tilbys helseveiledning 2 ganger i året. Det innføres nå en meldeplikt som gjør at øst-europeiske jenter må registrere seg når de kommer til Tyskland. Fagbevegelsen og andre har krevd at de må registrere seg i hver by eller delstat der de jobber, men siden de fleste flyttes til nye bordeller hver 14. dag, lar dette seg ikke gjøre.

Hvis det å kjøpe kvinner gjøres lovlig og greit, kan man heller ikke stoppe reklamen. I følge det tyske kvinnebladet Emma, er Køln dekket med reklame for bordellet Pascha som tilbyr «100 jenter fra 11 til 5, taxi inkludert i prisen».

Pascha-sjefen Hermann Müller proklamerte nylig på TV at «Kvinnen er kommet til verden for å betjene mannen og å lyde». «Pascha tilhører Køln» mente Müller, og la til: Vi er en lovlig virksomhet». Og det stemmer. Vil vi ha det slik i Norge? God 8. mars!

Bilde: Pascha i Køln – «7 etasjer erotikk!»

Å

Read Full Post »