Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘SV’ Category

 

Read Full Post »

Hywind_havvindmølleKorona-krisen har utløst en enorm handlekraft hos politikerne. Ikke bare i form av statlige restriksjoner og begrensninger som man ikke ville tro at noen konservativ regjering ville kunne gjennomføre. Men også i form av en politisk vilje til å bruke offentlige penger til store redningspakker for næringslivet.

Om det i mange år ellers har vært umulig å få politiske flertall for tiltaket for klimaet, er det et paradoks at koronakrisen har ført til store kutt i klimagassutslipp. Nedstengningen av samfunnet har ført til at mange butikker har stengt. Forbruket av varer har gått ned. Om det har hatt store konsekvenser for butikkeiere og butikkansatte, har vi vanlige forbrukere klart oss ganske godt med færre varer.

Koronakrisen er på ingen måte over. Smitten kan fortsatt øke. Likevel begynner nå diskusjonen om hva vi gjør etter krisen. Linda Hofstad Helleland som er leder av Høyres programkomite varsler at den økonomiske nedgangen gjør at vi i framtida må ta mindre hensyn til klima og miljø.

Er det slik at vi i mange år har hatt som politikk å redusere bruken av bil og fly for klimaets skyld, men når korona-krisen kommer skal vi bruke milliarder på å sørge for at folk flyr og kjører bil som aldri før når krisen er over? Eller skal vi se at korona-krisen faktisk er en mulighet for klimaet? Påstanden er ikke min, det er overskriften på et innslag på tirsdag i den tyske Dagsrevyen som rapporterer om Angela Merkels tale på en digital klimakonferanse for miljøministre fra hele verden samme dag. I motsetning til Helleland sier Merkel at det ikke er forbruk å investere i klimatiltak, det er investeringer i framtida. Det blir mange viktige debatter om fordeling i tida som kommer, sier Merkel, desto viktigere er det vi i vår motkonjunkturpolitikk har et fast blikk på klimatiltak.

Vi skal tilbake til normalen, sier mange. Vi ønsker oss tilbake til en tid der vi kan besøke hverandre, klemme hverandre, ha barnebarn på besøk. Men det må bli en ny normal. Vi kan ikke gå tilbake til den gamle normaltilstanden der klimagassutslippene gikk i retning av at jorda blir ubeboelig. Vi kan ikke ønske oss tilbake til en normal der forbruket av verdens ressurser var langt over tålegrensa. Langt mindre kan vi ønske oss tilbake til en politisk virkelighet der også beskjedne tiltak mot klima- og miljø-ødeleggelse, skal vike for ny økonomisk vekst på bekostning av kloden.

Men folk skal ha jobb. Næringslivet skal i gang igjen. Derfor har SV kjempet for at Stortingets krisepakker skulle benyttes som en mulighet til å omstille industrien raskere enn tidligere planlagt. Krisepakkene som er vedtatt burde i større grad bidra som intensiv til dette. Når oljeprisene har rast fordi færre kjører bil, ligger ikke framtida i å stimulere oljeindustrien, men å stimulere olje- og verkstedindustri til bygginga av havvindmøller, nullutslippsskip, fullskala karbonrenseanlegg osv.
Vi bør også bruke avgiftspolitikken og støtteordningene for næringslivet til å støtte omstilling til mindre forbruk av fornybare ressurser og klimautslipp, til mer miljøvennlig virksomhet.

Nedstengningen i samfunnet har frigitt mye innovative krefter. Digitaliseringa av samfunnet har gjort et hopp. Dette må vi ta vare på etter krisen. Omstilling etter kriser er ikke noe nytt. Sjøl har jeg vært på besøk i industriparken i Mo i Rana som nå har flere enn jernverket som ble nedlagt. Det er bærekraftige arbeidsplasser der avfall blir til nye produkter. Innføringa av el-biler i Norge er et eksempel på vellykket en politisk styrt omstilling.

Per nå ser det ut til at Norge skal komme gjennom korona-krisen bedre enn mange andre land. Det skyldes at vi har en velferdsstat og et godt utbygd helsevesen. Selvfølgelig skyldes det også at vi har hatt store inntekter fra olja som i dag er plassert i et oljefond som det offentlige eier. Slikt sett er krisa vi nå er oppe i, en seier for en stor offentlig sektor og en politikk der det offentlige tar ansvar for å regulere. Under korona-krisen er det ingen statsråder som har snakka om ytterligere de-regulering og frislipp, privatisering og nedbygging av offentlig sektor. Vi bør sørge for at vi har politikere som heller ikke kjemper for privatisering og nedbygging av velferdsstaten etter korona-krisen.

Vi kan lære av krisen på mange plan. Et av dem er at vi har muligheter til å løse problemer felles om vi bare synes de er alvorlige nok. Slik som klima-krisen.

Read Full Post »

Det blir ingen fysiske 1. mai-markeringer i år, men mange digitale arrangementer. Vestfold og Telemark SV har laget en liten film der fylkesleder Grete Wold ønsker god 1. mai og med korte appeller fra fylkestingsgruppeleder Ådne Naper, fra SU og fra de politiske lederne for kvinnepolitikk, faglig politikk, miljø og internasjonal politikk. Gratulerer med dagen!

 

Read Full Post »

 

Av Arne Nævra, stortingsrepresentant for SV i Buskerud, og Lars Egeland, miljøpolitisk leder i Vestfold SVnævra egeland

 

Det er ingen nyhet at kysttorsken i Oslofjorden er truet. Havforskningsinstituttet har advart i mange år. Også yrkesfiskere og fritidsfiskere har sett utviklingen: Å få torsk på kroken innenfor lovlig fangststørrelse er blitt en sjeldenhet. Likevel er det ikke blitt gjennomført vesentlige vernetiltak. I valgkampen gikk SV ut og krevde at noe ble gjort.  18. mars fremmet vi et representantforslag på Stortinget der vi ber regjeringa raskt sette i gang tiltak som bl.a. innebærer et forbud mot faste eller stående redskap nord for fjordlinja Larkollen-Slagentangen.

SV i alle fylkene rundt Oslofjorden står sammen om dette forslaget:  Forslagsstillere er  Arne Nævra fra Buskerud, Nicholas Wilkinson fra Akershus, Kari Elisabeth Kaski fra Oslo, Freddy Andre Øvstegård fra Østfold  samt havforkjemper Torgeir Knag Fylkesnes og SVs miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken.

Under fjorårets havfiske NM utenfor Holmestrand hvor 120 av landets beste fiskere var samlet i to dager, var den tørste torsken på 1,2 kg. Vi står i fare for at hele torskestammen bryter sammen og blir borte fra fjorden for alltid. Dødeligheten på kysttorsken er hele 67 %, det er altså bare hver tredje torsk som blir mer enn et år gammel.

Miljøforholdene i Oslofjorden har endret seg. Vannet er blitt varmere, vi har fått nye arter som kommer inn sørfra. Noen skylder på selene som spiser mye fisk. Det er også mulig at tilføring av nitrogen fra kloakkutslipp, kan bidra til at torsken har problemer. Men det er ingen tvil om at hovedårsaken er overfiske. Skal det være mulig å drive fortsatt fritidsfiske og næringsfiske i Oslofjorden i framtida, må vi bygge opp torskestammen igjen. Det klarer vi ikke uten begrensninger på fisket.

 

Det nytter!

Hummeren har vært truet og det er derfor etablert egne bevaringsområder for hummer. I disse områdene har det også blitt mere større torsk. Mengden fisk i gytemoden alder også har økt år for år.

Forbud mot faste redskaper (garn, ruser, teiner) utenfor forskningsstasjonen Flødevigen, i forbindelse med opprettelse av et bevaringsområde for hummer i 2006, førte også til en lokal restaureringseffekt med bestandsøkning for torsk og økning i gjennomsnittsstørrelse.

Dette vil SV gjøre

I forslaget peker vi på tiltak foreslått av Havforskningsinstituttet:

–              Kartlagte gyteområder må fredes mot alt fiske.

–              Forbud mot faste eller stående redskap i fjorden nord for en linje Larkollen-Holmestrand. Her skal det bare være tillatt å fiske med stang eller snøre, og fanget torsk skal slippes ut igjen.

–              All bunntråling forbys.

 

Den store tragedien for kysttorsken er at i stedet for å innføre tiltak, har det bare kommet stadig flere utredninger – selv om vi vet nok til å handle. Men det er viktig å følge med om tiltakene virker – og om de er tilstrekkelige. Derfor ber SV om at tiltakene evalueres etter 5 år, og at resultatet igjen forelegges Stortinget.

 

 

Read Full Post »

Både Høyre og AP sier at de vil gjøre de økte forskjellene til en hovedsak i valgkampen. Dette er en seier for SV. I lang tid har vi brukt enhver anledning til å peke på den økende forskjellen i makt og rikdom som ikke bare er urettferdig, men som også bidrar til å undergrave tilliten i samfunnet.

Foreløpig har H og AP stort sett pekt på små tiltak for å redusere forskjellene. Erna vil øke etterutdanning av lærere, AP vil ha økt kompetanse i arbeidslivet i tillegg til at de protesterer mot deler av skattelettene til H og FrP.

Når Stortinget om kort tid skal behandle revidert nasjonalbudsjett vil SV fremme 30 forslag til et mer rettferdig Norge. Da blir det mulig for H og AP å vise hva de mener. Velgerne har krav på å få vite hva partiene vil gjøre, ikke bare hva de sier.

Den blåblå regjeringen har gitt skatteletter på 21 milliarder kroner. De med vanlige inntekter har fått en tier om dagen, de rikeste har fått tusenvis av kroner hver dag. I revidert nasjonalbudsjett foreslår de nye 1,74 milliarder i skattekutt. De kaller det gründerskatt, men er bare nok en måte å sørge for at vennene deres i den økonomiske eliten skal slippe skatt på investeringene sine. Nå skal de få skattefradrag når de kjøper aksjer i en stor andel av norske bedrifter.

Samtidig har regjeringen kuttet i støtten til enslige forsørgere og fattige mennesker som strever i boligmarkedet. I tillegg har pensjonistene fått mindre å leve av.

Et av forslagene til SV handler om en plan for opptrapping av barnetrygden som ikke har vært justert på over 20 år. SV vil ha barnetrygda tilbake på det nivået den var på i 1996 i tillegg til å sikre ekstra barnetrygd til familier med enslige forsørgere eller der det er mange barn. Å øke barnetrygda er det enkleste og mest målrettede tiltaket vi kan gjøre for de nesten 10.000 barna i Vestfold som vokser opp i fattige familier.

Andre forslag SV vil fremme i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett:

• Fjerne kuttene i barnetillegg for uføre

• En ny ungdomsgaranti som sikrer arbeidsløs ungdom under 25 år arbeid, utdanning eller annen aktivitet innen 90 dager

• Styrke bostøtten, slik at de som urettmessig har mistet støtte får den tilbake

• Innføre en sterkt omfordelende arveavgift, med høyt bunnfradrag, for å sikre at de aller rikeste også må betale en rettferdig skatt.

• En massiv pakke med tiltak mot skattekriminalitet, en nasjonal boligplan og lovendringer som styrker retten til fast jobb

• Lovfeste retten til hel stilling, strengere straffer for brudd på arbeidsmiljøloven

Vi er spent på hva de andre partiene gjør. Det nytter ikke å bare snakke om ulikhet, vi må faktisk også handle mot ulikhet!

Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt.

Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt.

Read Full Post »

ican-logo-lgSV skal på sitt landsmøte til helga drøfte hvilke maktkrav vi skal stille til AP som utgangspunkt for å ville inngå et samarbeide. Vestfold SV har foreslått at et av kravene må være at vi bare kan støtte en regjering som erklærer at Norge er villig til å støtte og delta i forhandlingene om et folkerettslig forbud mot atomvåpen. SV vil felle Solberg-regjeringa, men sier AP-regjeringa nei til atomvåpenforbud bør SV fortsette i opposisjon.

I oktober i fjor vedtok FNs generalforsamling med massivt flertall en resolusjon om å starte arbeidet med å få et internasjonalt folkerettslig forbud mot atomvåpen. Norge stemte mot forbudet, Sverige stemte ja, NATO-landet Nederland avsto fra å stemme. AP har nølt i sin støtte til et forbud, og har ikke ønsket å instruere regjeringen til å stemme for.

I løpet av mars måned i år skal forhandlingene starte. en resolusjon om å innkalle verdens land til forhandlinger om et atomvåpenforbud i mars 2017.

Vedtaket var historisk. Vi har folkerettslige forbud mot biologiske og kjemiske våpen, mot klasebomber og personellminer, men ikke mot atomvåpen. I stedet har man i mange år satset på ikke-spredningsavtalen som et verktøy for nedrustning. Avtalen gjør at land frasier seg retten til å skaffe seg atomvåpen, mot at atommaktene forplikter seg til å ruste ned. Den eneste haken er at det ikke har skjedd noen vesentlig nedrustning. Tvert i mot ser man nå at atom-maktene vil ruste opp, det er det de kaller modernisering av atomvåpnene.

Et folkerettslig forbud med nok stater bak vil legge et voldsomt press på verdens ni atomvåpenstater.

Norges posisjon var at det var umulig for NATO-land å stemme for en resolusjon som forbyr atomvåpen. Derfor ønsker heller ikke Norge å være med i forhandlingene om et forbud. SV må utfordre AP på denne politikken: Norge må ta del i forhandlingene om forbud!

SV er et parti som er bygd på internasjonal solidaritet og fredsarbeid. Det er et godt og forståelig krav, om vi krever at AP avklarer sin politikk på dette området!

 

Read Full Post »

jordklodeSV mener ikke at Solberg-regjeringa gjør for lite for å kutte i klimautslippene. De kutter ikke i det hele tatt, de øker dem!  Når klimautslippene i Norge øker under den blå-blå-regjeringa er problemet altså ikke at den grønne omstillinga går for sakte, men at det ikke er noen vilje til grønn omstilling.

Dette er ikke bare noe SV påstår. 20. mai 2016 skrev Statistisk sentralbyrå at «etter en mangeårig trend med reduksjon i utslipp av klimagasser, økte utslippene i 2015 med i underkant av 0,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med 2014» Halvveis i regjeringsperioden har H/FrP-regjeringen ikke «forsterket klimaforliket» som de lovte. Solbergs utsagn fra valgkampen i 2013 om at «det trengs en ny giv i miljøpolitikken» er sannere enn noensinne!

2016 er det varmeste året som noen gang er registrert på jorda siden målinger startet i 1880. Norge ble preget av nye nedbørsrekorder. Årsmiddeltemperaturen i Norge lå 1,5 grader over normalen I august fikk vi et sterkt regnskyll på Østlandet som ødela for over 100 millioner kr. Vi merker klimaendringene allerede.

En av de virkelig store miljøseirene var klimaavtalen i Paris. Men enn så lenge har avtalen ikke hatt nevneverdig betydning for regjeringens politikk for de to største utslippssektorene i Norge, transport og oljesektoren. Regjeringa ser ut til å ha gitt opp målet om å ta 2/3 av utslippskuttene på 30% i Norge innen 2030. I stedet satser man på 40% kutt innen 2040. Da kreves en helt annen innsats.

SV starter den lange valgkampen med en aksjonsuke om klimapolitikk denne uka. Vi lanserer en omfattende rapport om regjeringens miljøpolitikk og våre alternativer. Etter vår mening går det et skille mellom partier som vil kjøpe CO2-kvoter i andre land, og SV som mener at bare vi må få til store utslippskutt slik at vi blir et lavutslippssamfunn i 2050. Utslippene må reduseres med 50% innen 2030 og det må lages mål for at Norge skal bli fritt for fossile utslipp innen 2040. I dag slipper vi ut 9 tonn CO2 pr innbygger. I Mosambik er tilsvarende tall 0,1 tonn, mens verdens 1% rikeste mennesker har et personlig utslipp tilsvarende 200 tonn. Klimautslipp og sosial ulikhet henger sammen. De 10% rikeste er ansvarlig for nærmere halvparten av verdens utslipp. Vi har to utfordringer: Å redde jorda fra en ødeleggende temperaturøkning og det kan bare skje om vi også reduserer forskjellene.

SV vil ha nullutslipp i transportsektoren: Da må vi ha en helt annen utbygging av jernbane og annen kollektivtrafikk. Lyntog må erstatte mye av flybruken. I dag er 3 av Europas 15 mest trafikkerte flystrekninger i Norge – mellom byer som kunne betjenes med tog. Utbygging av Vestfoldbanen med dobbeltspor og sammenkopling til Sørlandsbanen, vil gi et togtilbud til halve Norges befolkning som vil kunne konkurrere med fly Oslo-Stavanger, Oslo-Kristiansand. Bilparken må erstattes med biler som kjører på el eller annet nullutslipps-drivstoff. Vi var på god vei med økt salg av elbiler, men nå reduseres dette salget som følge av regjeringas nye bilavgifter.

Vi må stoppe åpning av nye oljefelter. Selv om vi stoppet all bruk av kull, tåler ikke klimaet at vi bruker alle olje og gass som allerede er oppdaget. Da er det meningsløst å bygge ut Lofoten, Vesterålen eller Barentshavet!

Oljefondet må trekke seg ut av investeringer i fossil-industrien. Fondets investeringer bidrar til å motarbeideklimamålene. Dette er krav som SV vil stille til en ny AP-regjering!

Vi må ta bedre vare på naturen! Den blå-blå-regjeringen har redusert skogvernet. SV vil øke bevilgningene til frivillig skogvern, det gjelder også i Vestfold der lite skog er vernet. Vi må si nei til dumping av gruveavfall i lakse-fjorder slik regjeringa nå har åpnet for i Førde-fjorden og Repparfjord.  Det er forbudt i de fleste land. Unntaket er Tyrkia og et par latinamerikanske land.

Read Full Post »

Older Posts »