Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘media’ Category

kårsteinVestfold-stortingsrepresentant Kårstein Eidem Løvaas (H) har sådd vind og høstet storm da han foreslo at vi skulle betale ekstra for å lese nettsidene til NRK. Det var åpenbart at et godt planlagt utspill i Aftenposten, i forkant av stortingsmeldinga om NRK. Eidem gjorde klart at forslaget om å kreve betaling for nettsidene, ikke var et personlig utspill, men var klarert med H og FrP.

Når FrP så reaksjonen, trakk de fort all støtte. Ib Thomsen gikk til og med ut på Dagsrevyen og kalte Kårsteins forslag for et typisk Bærum-Høyre-forslag.

Kårstein Eidem Løvaas er blitt sendt ut i krigen før. Forrige gang han fikk store mediaoppslag var før Statsbudsjettet da han ville redusere NRK- lisensen. Den gang som nå, måtte han rask dempe utspillet sitt. Men det som til nå blir stående igjen som den tidligere P4-ansatte programmedarbeideren politiske prosjekt  – er et korstog mot NRK.

Eidem Løvaas er redd for at NRK blir for stort, og at det rammer de kommersielle mediehusene, enten det er radio, TV eller mediehus bygd på papiraviser. Jeg bruker mediehus som begrep, fordi enhver lokalavis selvfølgelig også er på nettet, TV2 er på nettet osv.

Det skjer en konvergering av sjangre. Vi ser TV fra nettbrett og mobiler. Det er rett og slett totalt teknologisk bakstreversk å hevde at NRK skal begrense sin virksomhet til å sende fjernsynsprogrammer og radio i sanntid, altså uten dagens muligheter til å se fjernsynsprogrammer og høre radio når vi selv vil.

Det tok ikke mange timene før også Eidem Løvaas starta tilbaketoget. Det er ikke snakk om noen ekstra avgift for å lese nett-nyheter, det skal være inkludert i dagens lisens, mente han.. Det betyr at utspillet ble redusert til at 88 % av befolkningen – de som i dag betaler lisens – skulle huske på et passord for NRKs nettsider. Saken ble ikke bedre.

Problemet for Løvaas Eidem er at vi har en svært god og populær allmennskringkasting i NRK. Vi er mange som tenker at NRK er den vesentligste norske aktøren på radio og fjernsyn, supplert av kommersielle kanaler. Det høres ut som om Eidem Løvaas ønsker seg en situasjon – som vi har i mange andre land – at det er kommersielle kanaler som er dominerende, men så har man en allmennkringkasting for de spesielt interesserte, P2-publikummet. Det er en situasjon som vi ikke ønsker. Løvaas Eidem vet også at desto smalere NRK blir, desto svakere blir legitimiteten av kringkastingslisensen. I dag mener et stort flertall av folket at kringkastingsavgiften er verdt pengene. Det er ganske spesielt, og helt annerledes enn hva folk svarer hvis de blir spurt om de synes de får valuta for veiavgifta. Hvis legitimiteten for kringkastingsavgifta svekkes, ligger veien åpen for å avvikle den.

 

Kringkastingssjef Eriksen påpeker at NRKs viktigste konkurrent ikke er norske mediehus, men utenlandske aktører. Det tror jeg er riktig. Jeg mener at det er viktig å ha en allmennkringkasting med muskler til å lage gode norske kvalitetsprogram som er attraktivt for folk flest. Utfordringa er at vi trenger enda sterkere kulturpolitiske virkemidler for å gjøre norsk kunnskaps- og kulturinnhold tilgjengelig for det norske folk, f. eks. i form av et stort digitalt bibliotek som kan tilby innhold i mange sjangre: Musikk, film, skrift osv.

Read Full Post »

IMAG0198Arbeidsmåter i endring: Fra et ecampus-seminar på HIOA: Foreleseren sitter i England og er synlig øverst til høyre på skjermbildet. Han viser en presentasjon der han påpeker hvordan studenter tar notater gjennom å fotografere presentasjonen. Jeg fotograferer skjermen som viser studentene som fotograferer.

Linjært fjernsyn er på vei ut. Første episode av  Karsten og Petra var  et historisk vendepunkt med mer enn tre ganger så mange seere på nett som da den ble sendt direkte på TV (441 000 mot 135 000), fortalte kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen da han holdt foredrag på Nasjonalbibliotekets lederkonferanse 30-31. oktober.

–          Kampen om fjernkontrollen er over, sa Eriksen, – alle kan ha sin skjerm og de vil i stadig større grad selv velge når og også hvor, de vil se programmer. Det er faktisk slik at folk vil ha to skjermer. De som fulgte NRKs sending på valgnatta, var samtidig de som brukte nett-tjenestene mest. De over 60 år er mest trofaste mot linjært fjernsyn. Norge er sammen med Sør-Korea verdens mest innovative mediemarked fordi vi har kjøpekraft som gjør at folk har råd til å kjøpe digitale dippedutter, sa Eriksen

–          Da barneTV ble flytta fra NRK1 er tilbudet til barn blitt tidobla i sendetid. Vi er større enn Disney Channel i sendetid. 88% oppgir at de hver dag bruker et NRK-tilbud daglig. Hvis vi skulle tape markedsandel, så vil det ikke være til andre norske kanaler, men til utenlandske. NRK er lisensfinansiert. Men hele 69% oppgir at de synes at de får valuta for lisenspengene. Det er gode tall, mente Eriksen, som ikke trodde at like mange ville mene at de får full valuta for veiavgiften.

Endringene på mediemarkedet skjer fort. I dag er 16% av husstandene i Norge abonnenter på Netflix, mens for 1 år siden hadde nesten ingen hørt om det.  En av endringene vil være at NRK ikke lenger vil være distributør at utenlandske programmer på samme måte som i dag. Produsenter av utenlandske serier vil velge å tilby seriene – som Games of Thrones fra HBO – direkte til husstandene. Det betyr at NRK i større grad må produsere selv. Vi må frigjøre mer penger til innhold, mente Eriksen.

Eriksens innlegg var et av de mest interessante og  matnyttige på Biblioteklederkonferansen. Utviklinga i mediemarkedet er selvfølgelig viktig for bibliotekene.  Fjernsynet har jo i noen år vært et av de «dummeste» elektroniske verktøyene vi omgir oss med: At informasjonen sendes linjært slik at alle må benke seg foran fjernsynet akkurat når noe foregår der. For å kompensere på dette har det vært utvikla måter som vi har kunnet «ta opp» fjernsynsprogrammer hjemme. Det te blir nå annerledes: Gjennom nett-Tv kan vi sjøl bestemme når vi vil se fjernsynsprogrammet, og for så vidt på hvilken plattform: Fjernsyn, nettbrett, mobil. At vi sjøl kan bestemme betyr at vi får tilgang til et arkiv  eller et bibliotek av TV-programmer.

Når NRK vil gå fra å være en leverandør av linjært fjernsyn til en leverandør av egenprodusert materiale gjennom et bibliotek, vil vi som undervisningsbibliotek ha en oppgave i å være leverandør av multimedialt innhold produsert i våre institusjoner, for eksempel forelesninger. Også her vil brukerne kreve at de i større grad skal kunne velge tidspunkt og sted for å se forelesningene sjøl. Det gjør ikke bibliotekrommet mindre viktig som et sted for de menneskelige møtene for å diskutere og videreutvikle det man har opplevd på skjermen.

Eriksens påpeking av bruken av second screen – to skjermer, er også viktig. Jeg tar meg i det sjøl hjemme, at jeg ser på TV og griper ipaden som ligger på bordet for å sjekke nærmere et eller annet som blir sagt på TV. Bruken av PCer i undervisning er også under debatt. Før gjømte studentene seg bak store PC-skjermer. Nå sitter de med laptop eller nettbrett. Selvfølgelig er det mange som sjekker facebook og ikke følger forelesningen, men bare om forelesningen framstår som ikke viktig! Jeg supplerer ofte møter opg forelesninger med å sjekke nærmere via ipaden. Eirik Newth har spådd at nettbrettet forsvinner om et par år. Framtida ligger i mobilen, sa Eriksen. Det er vanskelig å samle inn studenters mobiler før forelesninga. Hva når armbåndsuret får funksjoner som ligger på dagens nettbrett? Skal vi forby armbåndsur? Nei, løsninga ligger nok i å endre den tradisjonelle forelesninga, nettopp ved å benytte seg av de mulighetene som ligger i at studentene er on-line.

Som NRK står bibliotekene overfor store endringer. Jeg er enig med Thor Gjermund Eriksen: Alle medarbeidere er viktig, men ikke alle oppgaver er like viktige.

Read Full Post »

bergearrested

2. august i fjor avviste Høyesterett en anke på en kjennelse fra Gulating lagmannsrett som mente at publisering på internett ikke var offentliggjøring. Å oppfordre til drap på internett ble av Høyesterett ikke oppfatta som en offentlig publisering som om det hadde vært trykt på papir. Det var en snever tolking av lovens bokstav, i strid med allminnelig rettsoppfatning og sikkert også i strid med intensjonene bak de som lagde straffeloven i 1902. I dag vedtok Stortinget en lovendring som sidestiller publisering på internett med andre trusler og påstander framsatt i det offentlige rom.

Begrepet «offentlig» vil ikke bare gjelde dokumenter som er tilghjengelig for alle. Også trusler framsatt i internettdokumenter som har en tilgang begrenset av pasord, betaling eller en type medlemskap vil rammes. Det betyr f eks at facebook-kommentarer er offentlige og vil kunne omfattes av straffeloven om man framsetter trusler. Det er etter min mening et helt riktig lovvedtak som er helt nødvendig når vi ser hvordan internett er blitt brukt til å spre hatpropaganda, fordommer og trusler.

Lovendringen ble enstemmig vedtatt av Stortinget i dag.

Nedafor følger mitt innlegg i stortingsdebatten:

President

Denne lovendringen har sin bakgrunn i at Høyesteretts ankeutvalg 2. august i fjor forkasta anken over Gulating lagmannsretts kjennelse om at en blogg ikke kan anses som offentlig etter straffeloven. Saken gjalt bloggeren Eivind Berge som var siktet for offentligh å ha oppfordret til drap på polititjenestemenn.
Kjennelsen fra Gulating lagmannsrett og fra Høyesterett var i strid med Straffeloven av 2005 som ikke er trådt i kraft, en rimelig tolking var nok også at kjennelsen var i strid med intensjonene til lovgiverne av Straffeloven av 1902, i hvertfall ble den oppfattet som i strid med det som i dag er gjeldende oppfatting av hva som er offentlig – det var en kjennelse i strid med folks rettsfølelse.
Det var derfor viktig at Justisdepartementet raskt sendte ut et forslag til lovendring på høring. Det ville etter SVs mening være en uholdbar rettssituasjon at ytringer på internett er unntatt fra det ansvar som gjelder for ytringer på papir. Innlegg på blogger og andre kanaler på internett har et potensiale til offentlighet som er større enn papir, og internett er en kanal som har vært brukt til å spre hatpropaganda – og i dag slår vi utvetydig fast at det skal rammes av straffeloven. Det var nødv på tide!

Read Full Post »

I hele august er jeg på farta med bobil, sykkel og kano – fra Verdens Ende til Nordkapp og Finnmarksvidda. Turen skal handle om villrein, rovdyr, Verdenskulturarv, miljøvennlige arbeidsplasser, tidevannskraft, vind- og vannkraft og også gasskraft på Melkøya, om forvaltning av laksefiske osv. Jeg blogger hver dag – du finner innleggene under overskriften Miljøturne Verdens Ende – Nordkapp – meny øverst på sida – eller ved å bruke denne linken.

Ved starten på Ilene Naturreservat, Tønsberg

Read Full Post »

>

Jeg ser ingen grunn til å tvile på sannhetsgehalten i Trygve Aas Olsens bok om Dagbladet: Sex, drap og dårlig ledelse. Boka gir en forklaring på hvordan Dagbladet gikk fra å være en stor og respektert avis til å bli betrakta som en lettvekter-kopi av VG. Dagbladets redaktør gikk helt amok i NRK da han skulle diskutere boka med forfatteren. Det bekrefter igjen den økende selvhøytideligheten i pressa. Avisene kan karakterisere og kritisere alt rundt seg (og det er bra), men vil ha seg frabedt kritikk og diskusjon om seg sjøl (det er absolutt mindre bra).

Jeg er en av dem som har vokst opp med Dagbladet. Da jeg var barn bodde vi noen år i Alta i Finnmark. Dagbladet kom med fly fra Oslo ganske seint på kvelden. Jeg husker mange kvelder med tur gjennom skogen på Midtbakken for å komme til kiosken i Alta Sentrum for å kjøpe avisa. Å skulle kjøpe en annen avis enn Dagbladet var utenkelig. Når jeg ble voksen fortsatte det slik. Jon Michelet sa at VG var skrevet slik at bikkja hans kunne lese den, men Dagbladet hadde samfunnskritiske kommentatorer, humor i Dusteforbundet osv. I valget mellom de to avisene kjøper jeg i dag heller VG hvor det tross alt ligger journalistisk arbeid bak tabloid-oppslagene.

Det er lett å slå de som ligger nede, og det gjør Dagbladet i dag. Men det er verdt å lese om hvordan det kunne gå slik. Den historien som Olsen forteller virker altså troverdig, men man kan selv sagt ha ulike meninger. Men det må også Dagbladet tillate at vi har.

Read Full Post »

>

Human Etisk Forbund ved informasjonssjef Jens Brun Pedersen vil at NRK skal fjerne sine andakter og gudstjenester. Kirka får opprette sine egne radio og TV-stasjoner eller gå til de etablerte kommersielle stasjonene hvis de absolutt vil spre sitt budskap, mener Brun Pedersen. Begrunnelsen er at NRK bare skal sende materiale som har vært gjennom en kritisk journalistisk vurdering.

Etter min mening er dette et totalt bomskudd av Human Etisk Forbund som jeg sjøl er medlem av. Et rimelig krav er at NRK også må slippe andre livssyn til, etter min mening. Jeg er bekymra for den tiltagende selvhøytideligheten hos enkelte journalister. Den øker i takt med kommersialiseringa av media.

Journalistene ønsker å være de nye gudene som skal sitte og dømme om hva slags informasjon de synes det er riktig at allmuen får. Jeg er en sterk tilhenger av kritisk journalistikk, men jeg ser jo også at det blir mindre av den etter som redaksjonene presses når det gjelder bemanning og ressurser, samtidig som det blir viktigere med pikante oppslag som selger.

Har du penger kan du kjøpe deg et oppslag i Dagsrevyen eller TV2-nyhetene. – Det er ofte mer virkningsfullt enn reklame sier informasjonsbyråene som lager nyhets-agn som de vet at redaksjonene biter på.

Ved siden av kritiske journalister tror jeg at det er riktig i større grad også å slippe til politiske partier, frivillige organisasjoner, livssynsorganisasjoner – med informasjon på egne premisser. I gamle dager anså NRK at de hadde et slikt folkeopplysningsoppdrag. I forbindelse med valgkamper var det utspørringer der partiene sjøl fikk snakke til sine velgere om hva de synes er viktig. I dag skal de svare på spørsmål fra journalistene om hva journalistene mener er viktig.

La oss få mangfold i media. Det er viktig at alle slipper til i aviser og kringkasting, ikke bare de med penger til å kjøpe seg reklameplass eller informasjonsrådgivere. Ikke bare de som slipper gjennomnåløyet for hva journalistene synes er interessant. Human Etisk Forbund burde derfor kjempe for at flere livssynsorganisasjoner – inkludert Human Etisk Forbund sjøl – slipper til i NRK. Skal NRK beholde lisensen må de nettopp ha en slik bredde, ikke skyve alle som har et budskap over til private kanaler.
Vi publikummere må lære oss til å være kritiske mot budskapet fra politiske partier, frivillige organisasjoner, næringslivsorganisasjoner eller livssynsorganisasjoner. Det er heller ikke vanskelig å finne eksempler på at journalistenes budskap ikke er nøytralt. Slikt skal det også være.

Read Full Post »

>

Sist uke gikk Prix Europa av stabelen i Berlin. Det er en stor konferanse for radio og fjernsynsfolk fra hele Europa. Arrangør er den Europeiske Fjernsynsunionen (EBU) i samarbeid med nasjkonale kringskastingsselskaper (også NRK) og Jaglands Europaråd i tillegg til Europaparlamentet og EU-kommisjonen. En hel uke sitter 1000 mediefolk å hører og ser og ikke minst diskuterer radio og tv-filmer.

Fra Norge deltok endel folk fra NRK i tillegg til AV-seksjonen her ved Læringssenteret i Oslo. Sjøl kom jeg ned til Berlin på torsdags kveld. Fredag så jeg filmer før vi hadde internt seminar for AV. Fredag kveld var det mottagelse i de nordiske landenes ambassader – som i år feirer 10-årsdag. Et flott bygg.

Lørdag var det prisutdeling. Line Alsaker var nominert i klassen for beste radiodokumentar med programmet Å være norsk – i detalj ( To Be Norwegian – In Detail). Blant mange hundre programmer var hun plukket ut. Dessverre vant hun ikke, men det er en stor ære å være blant de 5 beste!

NRK hadde sjøl innstifta en pris for beste radiohørespillepisode. Premien her gikk faktisk også til NRK for Trollspeilet 1:5 (Twisted Mirror), forfatter:Tom Egeland, director: Else Barratt-Due.

Her finner du mer informasjon om Prix Europa

Bilder: Line Alsaker og Merethe fra NRK med blomster fra Læringssenteret.
Bilde nr 2: klar til prisutdeling

Read Full Post »

Older Posts »