Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘skatt’ Category

pexels-photo-388830.jpeg

FrPs Helge Andre Njåstad er mot eiendomsskatt av en eneste grunn som han aldri unnlater å nevne i samme setning: Det er minstepensjonister med dyre hus som må betale eiendomsskatt.

Hvordan i alleste dager har disse minstepensjonistene endt opp med så dyre hus?

Jo, hvis de er enker etter rike ektemenn som har hatt råd til dyre hus, og at de samtidig får minstepensjon fordi de aldri har jobbet.  At disse kvinnene har minstepensjon, behøver ikke å bety at de har dårlig råd. Av de med dårligst inntekt har over 30% en formue i tillegg til boligen på over en million. Hvis det er noen forsørgede kvinner som har vært gift med rike menn som har dødd uten å etterlate dem en eneste krone utover det store huset de bor i, så mener jeg faktisk at de heller får selge boligen og kjøpe noe rimeligere, enn at Norge skal avvikle eiendomsskatten av hensyn til dem. En reduksjon eller avvikling av eiendomsskatten vil nemlig få mye mer dramatiske konsekvenser for gamle damer i form av en dårligere eldreomsorg. Hvis disse rike damene har havna i uføret, så kan vi da ikke behandle dem annerledes enn NAV-klienter der det ventes at de kvitter seg med all luksus før de får hjelp?

I mars i 2017 var det 155.000 minstepensjonister i Norge. De utgjør 17% av pensjonistene. Tallet økte fra 2016, fordi grensen for hva som ble beregnet som minstepensjonist ble hevet. Generelt sett blir det færre og færre som ikke har egen pensjonsopptjening. Pensjonistene utgjør selvfølgelig et mindretall blant de som må betale eiendomsskatt. Og sannheten er at det er svært få minstepensjonister som betaler denne skatten.

En rapport som Høyre i Oslo fikk utarbeidet om eiendomsskatt viser at beregningene for Oslo var at bare 10% av de med inntekt under 500.000 ble omfattet av eiendomsskatt. Kun 6% av de med inntekt under 400.000 må betale eiendomsskatt. Blant dem finner vi også Norges rikeste som ikke har lønnsinntekt.

Noen sier at eiendomsskatt er dobbeltbeskatning. Det er feil. Når man kjøper hus i Norge får man skattefradrag for renteutgiftene. Veksten i boligverdien som rentefradraget har vært med å finansiere, beskattes bare via eiendomsskatt.

Read Full Post »

Ulv i miljøklær

ryanair

Det er ikke til å bli sjokkert over at Bjørn Walle som styreleder i Sandefjord lufthavn Torp, er i mot flyseteavgiften. Som han selv skriver i sitt innlegg i Tønsbergs Blad 15.2: «Vi trenger flere passasjerer ikke færre.»

Walle frykter at det blir mindre flytrafikk i Norge med miljøavgiften. Det tror jeg han har rett i. Det er kanskje ikke så gode nyheter for Torp som må tilpasse virksomheten til redusert trafikk. Men det er gode nyheter for miljøet i form av at redusert flytrafikk vil føre til reduserte utslipp.

Det som er sjokkerende med Walles innlegg er frekkheten når han påstår at redusert flytrafikk ikke er et miljøtiltak. Argumentet er enkelt: Flyene som ikke lenger vil fly i Norge, vil fly i utlandet og slippe ut like mye der. Overført til andre områder betyr det at det at vi kan hjelpe andre land til å nå deres miljømål gjennom f.eks. å doble oljeforbruket i Norge, det betyr bare at det blir mindre olje i utlandet. Nordmenn bør øke antallet biler slik at det blir mindre biler til salgs i utlandet. Argumentene hadde vært holdbare om biler, olje og fly hadde vært et lukket marked. Men redusert flytrafikk i Norge vil bety at flyselskapene bestiller noe mindre nye fly som var tenkt til å betjene ekspansjonen i flytrafikk som vi har sett de seinere åra. Walle viser til t flytrafikken er underlagt EUs klimakvoter. Men han nevner ikke at kvotene i dag i praksis er gratis og derfor ikke virker.

Noen av oss husker når de billige flyreisene kom. De ble lansert av sosial-dumping-selskaper som Ryanair, på flyplasser som Torp som ikke behøvde å ta de samme landingsavgiftene som statlige Avinor som skulle betale for opprettholdelsen av et lokalt flynett over hele landet. – Ja nå må vi ta en tur for dette kan jo ikke vare, sa vi til hverandre. Men der tok vi feil, og vi har vent oss til at det dyreste med en utenlandsreise ikke er flybilletten, men reisen til flyplassen.  Den økningen som vi har vent oss til, kan ikke fortsette om vi skal hindre ekstrem oppvarming av jorda.

Vi har hatt seteavgift før i Norge. Den ble fjernet. Da jeg satt i Finanskomiteen for 6 år siden prøvde jeg å foreslå en seteavgift på ny. SV tenkte da at avgiften bare skulle legges på de strekningene der flyet konkurrerer med tog, altså Oslo-Stavanger-Bergen-Trondheim-Bodø. På den annen side utgjør flytrafikken her den overveldende delen av flytrafikk i Norge. Vi ville øremerke avgiften til å betale renter og lån på en storstilt satsing på utbygging av lyntog. Hverken AP eller SP ville den gang gjeninnføre seteavgiften, og det ble heller ingen lyntogsatsing.

Walle har nok rett når han spekulerer i at flyseteavgiften nå blir innført av andre grunner enn bare miljø. Venstre tenkte nok miljø når de foreslo avgiften. Når FrP foreslo å øke den ytterligere tenkte de først og fremst på at de kunne beholde skattelettene til de rike. Den eneste grunnen til at det ble vedtatt var at forslaget kom en sen nattetime underbudsjettforhandlingene. Hadde det vært normal saksbehandling hadde motstanden i næringslivet og i regjeringens eget utredningsapparat, knust forslaget.

For det er ingen tvil om at motstanden mot økte miljøavgifter vil være stor. Når alle nå sier at de er enig i at vi skal ha et grønt skatteskifte, er det utrolig at man tør å argumentere mot denne avgiften som tross alt er ganske beskjeden. Walle skriver det sjøl: «Ingen er mot miljøpolitiske ambisjoner, skriver Walle, men vi er mot denne avgiften som rammer vår næring. Slike argumenter vil vi høre mye av i tida framover. Enhver miljøavgift vil møte motstand i enkelte næringer. Da gjelder det å gjennomskue motstanden, slik vi bør gjennomskue Walles miljøargumentasjon.

Read Full Post »

barnehageplasserI går var det budsjettmøte i Tønsberg Bystyre. FrP, Høyre og KrF hadde bestemt seg: Ingen forslag fra noen av opposisjonspartiene ble vedtatt. Det ble likevel en god debatt. AP og V/SP la fram forslag som å prioriterte mange av de sakene SV hadde i sitt budsjett som ble lagt fram i Formannskapet. De ble kritisert fordi deres økonomiske dekning var å la kommunen være lengre i Robek-registeret. SV fikk ros fordi vi hadde dekning, sjøl om ingen andre partier tør å tenke eiendomsskatt.

Høyres Håkon Berg argumenterte med at eiendomsskatt er å dobbeltbeskatte inntekter som allerede er beskattet. Det er feil. Folk får rentefradrag for å ta opp lån for å kjøpe hus. Begrunnelsen for rentefradraget er at verdistigningen som den gir, skal beskattes gjennom eiendomsskatt. Vi har heller ikke noen beskatning av verdistigning når du selger egen bolig. De som ikke har råd til å kjøpe egen bolig,  får ikke noe skattefradrag. Henning Wold – også fra Høyre – kom trekkende med bestemor Olga som bor i et stort hus og er minstepensjonist, og som ikke har råd til eiendomsskatt. Hvis hun finnes, er hun en sjelden blomst: De fleste enkene med minstepensjon som har et stort hus, har stor formue og er minstepensjonister fordi de ikke har jobbet men har hatt en velstående mann. Det er ingen skattesystemer med bedre sammenheng mellom skatte-evne og skatt, enn eiendomsskatten, på den måten at det faktisk er rike folk som sitter med store hus. I SVs forslag la vi bare opp til at mellom 30 og 40 % av boligeiendommene i det hele tatt får eiendomsskatt.  Det handler om å tørre å utfordre den velstående minoriteten som har alt for mye politisk makt!

Her følger innlegget mitt i Bystyret:

Politikk handler om å velge. Folk må ikke la seg lure av de som sier at det ikke at det ikke finnes valgmuligheter, vi er nødt til å gjøre slik og slik. Politikk handler også om interesser, om å velge side.

SV legger fram sitt forslag til budsjett ikke fordi vi tror det blir vedtatt, men fordi velgerne skal vite at det finnes et alternativ.

Hovedgrepet i vårt forslag er eiendomsskatt, selv om det gir begrenset inntekt i 2014. Grunnen til at vi fremmer forslaget er først og fremst at det er det viktigste redskapet for å oppnå kommuneplanens mål om å redusere forskjeller, minske ulikheter. Vårt forslag til eiendomsskatt vil bety at den tredjedelen som sitter med de største boligene vil få eiendomsskatt. Samtidig setter vi av store midler til investering i utleieleiligheter. Det handler om at folk skal ha reell valgfrihet, de med størst boliger må være med å betale for at andre skal settes i stand til å få en bolig. I tillegg bruker vi store deler av eiendomsskatten til å redusere egenandelene som man betaler for å få kommunale tjenester. Det vil si at alle som har hjemmetjeneste, som har barn i kulturskole, SFO osv vil tjene på SVs forslag om de ikke er blant de som har de største boligene. I tillegg foreslår vi inntektsavhengig betaling i barnehagene.

Næringslivet vil også betale eiendomsskatt, og får igjen en kommune med muskler til å drive byutvikling – nesten halvparten av pengene går med til det. I tillegg en kommune som har råd til å plante blomster og feie gater.

Vi reduserer overskuddet i 2014 noe, det kan vi gjøre fordi vi skaffer kommunen betydelige inntekter i de kommende årene. I tillegg begynner vi på den politikken som KVUen anbefaler, satsing på sykkel og gange med store investeringer, men også økte inntekter fra parkering.

For første gang i velferdsstatens historie opplever vi at en regjering reduserer timetallet i skolen, det er riktignok kulturskoletimen som forsvinner. Fra nå av blir det bare bystyret som får frukt, skoleungene mister sin, men uten at bevilgningene til skolen øker. Vi har kjempet for en bedre skole, og øker både antallet lærere samtidig som vi igjen som eneste parti legger til rette for etter og videreutdanning for lærere. Det må jo gi FrP og Høyre samt Venstre og krF en litt emmen smak i munnen at vi fikk et statsbudsjett som reduserer bevilgningene til oss ved å kutte velferdstjenester og skolesatsing!

I Tønsberg har vi mange foreldre som har vært fortvila over at de ikke får barnehageplass. Regjeringa reduserer pappapermen, øker barnehagebetalinga, kutter to barnehageopptak i året, men øker kontantstøtta og håper at dette skal bety at flere kvinner vil være hjemme i stedet for å jobbe slik at det ikke blir barnehagekø. Det er imidlertid i hovedsak innvandrere som benytter seg av kontantstøtta, og vi har færre innvandrere, så hos oss må vi regne med at køene heller vokser. Derfor foreslår vi fortsatt barnehageutbygging, samtidig som vi mener det er nødvendig å styrke bemanninga. Ikke bare plass til alle, men også kvalitet på tilbudet er viktig for SV.

I forslaget til kommuneplan er folkehelsesatsing viktig med de økte livsstilssjukdommene knytta til at vi sitter for mye stille. Vi foreslår derfor økte midler til en friluftslivssatsing, men vi gjeninnfører også kanskje det viktigste tiltaket – nemlig mulighet for at ungene kommer på leirskole, som vi jo allerede har fått 1500 kr pr elev for, penger vi har brukt til noe annet. Å kutte leirskolen har vært et dårlig sparetiltak- Vi mister bl.a. 350.000 i øremerka tilskudd.

 

Her er budsjettforslaget fra SV:

Forslag til års- og langtidsbudsjett Tønsberg kommune
Til bystyret 18.12.2013   Fra SV
Hele tusen
Inntekter 2014 2015 2016 2017
Eiendomsskatt 30000 60000 90000 90000
Redusert overskudd 10000 -2000 -8000
Økt inntekter parkering 1000 2000 2000 2000
Redusert politikergodtgjøring 1000 1000 1000 1000
sum økte inntekter 42000 61000 85000 93000
Økte utgifter
Redusert eiendomsskatt – bunnfradrag 10000 20000 30000 30000
Redusert brukerbetaling 5000 10000 15000 15000
Byutviklingstiltak 5000 5000 5000 5000
Styrket lærerdekning skolen 3000 4000 5000 5000
Videreutdanning lærere 300 500 500 500
Økte barnehageplasser 2400 3000 3000 3500
Økt bemanning barnehager 1000 1000 1000 1000
Leirskole 250 500 500 500
Økt satsing kulturskole 1000 1000 1000 1500
Fortsatt kulturskole i SFO 540 540 540 540
Frukt og grønt i ungdomsskolen 542 600 650 650
Folkehelsekoordinatorstilling 800 1000 1000 1000
Friluftslivstiltak 300 300 500 500
Økt satsing biblioteket 500 500 1000 1000
Økt vedlikehold Bydrift, feiiing og   beplantning 1000 1000 1000 1000
Kulturtiltak, frivillige organisasjoner 500 750 1000 1000
Rente og avdrag  trafikksikkerhet,  sykkel og gangveier 2000 2000 3000 4000
Drift av Ole 3 500 1000 1000 1000
Økt bygging/kjøp av boliger for   vanskeligstilte 5000 6000 10000 10000
Økt vedlikehold kommunale boliger 2000 2000 4000 4000
Økte utgifter 41632 60690 84690 86690
Økt overskudd 368 310 310 6310

 

 

Read Full Post »

yngve fridtjof kristiansen

Forrige lørdag ble 10-årsdagen for Oseberg kulturhus markert. Egentlig var 10-årsdagen i mai i fjor. Den seine markeringa hang muligens sammen med at det først nå i de rolige dagene etter nyttår var mulig å få booket lokalet til et lokalt kulturarrangement.  Men det ble en særdeles vellykka konsert! Endelig ble kulturhuset fylt og avslørte den manglende garderobekapasiteten.  Det var et godt grep at det nye kulturhusstyret  endret den tradisjonelle nyttårskonserten til en konsert  til inntekt for Kirkens Bymisjon.  Takk til alle artister som stilte gratis opp for det gode formålet!

 

Yngve Fritjof Kristiansen gjorde Cornelis Vreeswijks ord til sine da han sang «Somliga går med trasiga skor». Hvad beror det på, spør Cornelis. Jo det kommer av et samfunn der fattigdom går i arv, der ikke nok blir gjort for å dele på godene. Det kommer av mennesker som har problemer med rus og psykiske problemer. Det har vært en utfordrende høst, sa ordfører Petter Berg i sin nyttårstale. Selv om han la mest vekt på kongebesøket i forbindelse med sjøsettinga av Saga Oseberg i juni, så han også si noe om kommunens økonomi: Når vi fikk regnskapsresultatene som viste enorme underskudd, måtte vi ta tak og foreta kutt, sa Berg.

 

Regnskapsunderskuddet var en varslet katastrofe. I mange år har Tønsberg slitt med manglende evne til å få balanse mellom utgifter og inntekter. Slikt sett minner situasjonen om budsjettdramatikken i USA før nyttår. Republikanerne ville kutte offentlige utgifter til helse og velferdsformål for de fattigste. Demokratene ville øke skattene for de rikeste. Til slutt fant de fram til et i hvertfall foreløpig kompromiss med noe skatteøkning, men også store offentlige kutt.

 

I Tønsberg bystyre var det bare SV som tok demokratenes posisjon. Det var bare oss som ville ha sterkere omfordeling ved å innføre eiendomsskatt for næringslivet og for de med de største husene. Dermed var det lite grunnlag for et kompromiss som kunne verne de svakeste. Regninga for å skaffe balanse i kommunens budsjetter ble sendt til barn og unge, funksjonshemmede, rusmisbrukere, hjelpetrengende eldre i form av reduserte tjenester og høyere brukerbetaling.

 

Jeg anser ikke Oseberg-konserten som et tradisjonelt veldedighetsarrangement, men som et arrangement  der Tønsbergs befolkning stilte opp for Bymisjonen når Tønsberg kommune  sviktet. I høst har kommunen sagt opp sine avtaler med Bymisjonen for prosjekter retta mot barn og unge, mennesker med problemer med rus og psykiatri og tilbakeføring av kriminelle. Det særdeles vellykkete prosjektet AKS (Aktiv Kontakt Stoffmisbrukere) er lagt ned.  Etter høstens budsjettvedtak i Tønsberg blir det dessverre flere med trasiga sko i Tønsberg.

 

 

Read Full Post »

 

 Det blir dyrere for de med dårligst råd å ha unger i Tønsberg-barnehagene. Fotograf Sigurd Fandango Kapperud/SV

Ingen kan være uenige i hvem som må betale for Tønsbergs dårlige økonomi om rådmannen får sitt budsjettforslag vedtatt: Skolen, barnevernet, rus- og eldreomsorgen blir dårligere mens egenbetalingene innen de samme tjenestene øker. Den inntektsgraderte betalinga for barnehageplass endres slik at de med dårlig råd må betale mer. Andre egenbetalinger er ikke gradert, slik at de rammer de med dårligst økonomi mest. Sosiale tiltak som Aktiv sommer for barn og unge skal nå betales fullt ut av brukerne.

Budsjettet innebærer ingen dramatiske kutt. Men tendensen går etter SVs mening i feil retning: Dårligere kommunale tjenester og høyere egenbetaling. Vinnerne er de sunne og friske som ikke har barn – de som ikke trenger de kommunale tjenestene, eller som har råd til å betale for det.

Når SV kommer til å fremme et forslag til budsjett for Tønsberg som inneholder eiendomsskatt, er det for å vise de andre politikerne at de har et alternativ. Det er ikke nødvendig at de svakeste må betale når kommunen har dårlig økonomi. Vi mener at eiendomsskatten er et middel for omfordeling, fra de rike til de fattige. Det blir meningsløs når de andre politikerne kaller dette usosialt.

Vi vil foreslå eiendomsskatt med et bunnfradrag tilsvarende verdien av en Husbankbolig i vårt distrikt. Hvis du eier et hus som er verdt 4 millioner vil ligningsverdien være 1 million, minus bunnfradraget på 625.000. Da står man igjen med en skattbar verdi på 375.000. Vi vil foreslå eiendomsskatt på 2 promille av verdien, dvs 750 kr i skatt. Hvis du eier et hus til en verdi av 10 millioner vil ligningsverdien være 2,5 millioner minus bunnfradraget på 625.000, dvs en skattbar verdi på 1,875.000. 2 promille av dette utgjør 3750 kr. De nye skateinntektene vil vi bruke til å styrke skolen, eldreomsorgen, rusomsorgen, barnevernet og ikke minst redusere prisen på barnehage og SFO for de som har minst inntekt.

Read Full Post »

>Trodde du at det går an å fordele godene mer rettferdig uten å bli angrepet fra høyresida? Nei, selvfølgelig ikke. For skal godene fordeles mer rettferdig betyr det ikke bare mer til de som har lite. Det betyr også mindre til de som har mest. Da reagerer høyrepartiene.

Det irriterer meg grenseløst når det i media snakkes om økingen i skatt for pensjonister når 7 av 10 får redusert eller uendret skatt. I tillegg reduseres den samla skatten for pensjonister med over en milliard. Dette er snakk om rettferdig fordeling. Det er en Robin-Hood innretning på denne endringa i skattereglene!

Mange pensjonister har blitt forvirret av kritikken av omleggingen av de nye skattereglene. Sjøl mange med middels inntekt tror at de nå må betale mer skatt. Slik er det ikke. 70 % av alle pensjonister får uendret eller lavere skatt. 17 % av pensjonistene får en skattelette på hele 10.000 kr. 7 % av pensjonistene får en skatteskjerpelse på 10.000 kr – de har en gjennomsnittinntekt på 604.000 kr. Skillet mellom de som tjener på det nye systemet og de som taper ligger på en pensjonsinntekt på 350.000.- som er omtrent maksimalbeløpet man kan tjene opp i Folketrygden. En statsansatt adjunkt med fullopptjening vil har en pensjonsinntekt fra Folketrygden og tjenestepensjon på 315.000 – og vil altså tjene på det nye skattesatsene.

Også uføretrygdede får skatteletter bla. fordi særfradraget øker med 12.000 kr.

FrP vil gi mer i skatteletter uten at noen får skjerpelser. Da er det ikke snakk om rettferdig fordeling. For fortsatt må regningen betales, enten i form av økte avgifter som rammer rike og fattige likt eller i form av dårligere sosiale tilbud som gjør at de med penger kan kjøpe seg tjenestene.

Etter SVs mening er endringene i pensjonsskatten et eksempel på en mer rettferdig fordeling som burde kunne være mønster for endringer også i skatten for lønnsmottakere.

Lars Egeland,
Leder i Vestfold SV

Read Full Post »

>

I dag fikk jeg gratisavisa Vestfoldbld i postkassa. Jeg blei overraska da jeg så at avisa hadde en tendensiøs lederartikkel om regjeringas omlegging av pensjonsskattene. Så tenkte jeg at det viser at vi er på rett vei. Radikal omfordeling skaper elvfølgelig også motstand. Motstanderen vil alltid påstå at hun representerr vanlige folk og rettferdighet. Men slik er det ikke. Omfordelinga i pensjonsskattene kan danne mønster for e liknende omfordeling blant lønnsmottakere: 50 % får lavere skatt, 20 % uendra, 30 % for en økning – liten for de fleste, litt større for de rikeste..

(Bildet: Fra Flickr: En fornøyd pensjonist)
Nedafor følger et svarinnlegg jeg har sendt avisa:

Går du på den..

.. går du vel på denne og? Det er mulig at det er slik redaktør Marianne Henriksen har tenkt når hun skrev sin lederartikkel under overskriften: Tåler du den, så tåler du den. Hennes overskrift henspiller til regjeringas nye forslag til skatt på pensjoner hvor hun mener regjeringa ikke har magemål for skatteøkninger. Min overskrift henspiller til alle de tendensiøse påstandene hun kommer med i artikkelen.

Første feil: Dette er ingen skatteskjerpelse, men faktisk en skattelette på 400 millioner til pensjonistene. Men først og fremst er det en omfordeling hvor de med lavest inntekt får beholde mer av inntekten, mens de med størst inntekt må betale noe mer skatt.

Ca 50 % av pensjonistene får skatteletter, mest for de som har lavest inntekt. Ca 20 % får uendret skatt mens 30 % får økt skatt – fra ca 1000 kr i året opp til over 1000 kr i måneden for de med aller høyest pensjon.

Knekkpunktet for økt skatt er pensjoner på 281.000. Å leve av en slik inntekt er tydeligvis så utenkelig for en ung redaktør at hun skriver det med utropstegn bak. Men det er altså slik at 70 % av alle pensjonister i Norge må klare seg med langt mindre. Samtidig må vi huske på at vi beholder systemet der pensjonister skal betale mindre skatt enn arbeidstakere. Ved siden av omfordeling er formålet med reformen å gjøre det mer lønnsomt for pensjonister å kunne ha lønnsinntekt ved siden av. Slik lønnsinntekt vil nå ikke redusere pensjonen, men bli skattet som vanlig lønnsinntekt.

Redaktøren kan gjerne være uenig i denne fordelingspolitikken der vi tar fra de rikeste og gir til de fattigste. Men da bør hun si det og ikke kamuflere det bak en fremstilling om grådig skattepolitikk.

Andre feil: « I stedet for et forslag om høyere beskatning av pensjonister, burde politiske ledere heller foreslå en ordentlig øking av minstepensjonen» mener Henriksen. Det er nettopp det den rød-grønne regjeringa har gjort: Minstepensjoner og pensjoner for fødte uføre fikk et kraftigere løft enn noengang i 2009. Dette fortsetter og blir ytterligere styrket av denne skatteomlegginga.

Tredje feil: «Mange arbeidstakere som hele sitt liv har jobbet og slitt til lav lønn, peker på at de ikke har noen gullkantet pensjon slik som stortingspolitikerne» skriver Henriksen. Hun burde vite at gullpensjonen for stortingspolitikere heldigvis er avskaffet. Men fordi stortingspolitikere har god lønn, får de også god pensjon. Dette systemet bidrar at de nettopp er blant dem som nå må betale mer skatt slik at de som nettopp har slitt hele sitt liv til lav lønn, skal få det noe romsligere.

Redaktøren viser til krisa i Europa. Den krever at også vi strammer inn. Mens Europa har hatt nullvekst i lønninger på 2000-tallet, har norske lønninger inkludert pensjoner, steget med over en tredjedel. Det betyr at ikke alt kan løses ved å gi ut mer penger, men at vi må fordele bedre.

Robin Hood ble ikke populær i alle lag da han tok fra de rike og ga til de fattige. Det er ikke ukjent at folk taler de fattiges sak mens de egentlig mener noe annet. Omfordeling er utfordrende for de som taper. Men dette er radikal og rettferdig politikk.

Read Full Post »

Older Posts »