Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘arbeidsliv’ Category

28_nyh_thor_kamfjord_side_1

Uten statlig engasjement ville vi ikke hatt industrielle motorer som Norsk Hydro, Statoil eller Telenor. Men den tida da staten satset på nye næringer er tydeligvis over. Nå skal staten begrense seg til «generelle tiltak for å legge forholdene til rette for næringslivet». Det er det som heter næringsnøytralitet. Til tross for at Staten eier en stor del av aksjene på Oslo Børs skal den holde seg unna i å gå inn med kapital i det som kan bli soloppgangsnæringer.

En som er fortvila over dette er Thor Gullik Kamfjord i Sandefjord. Han har solid industriell bakgrunn fra Kongsberg Automotive, Norcontrol og fra forsvaret. Gjennom mange år – og med også offentlig støtte – har han utviklet EASL – en flytende væske som er sentral i utviklingen av en helt nye type flatskjermer. Utsagnet i overskriften er Kamfjords.

Jeg har tilbrakt en formiddag med Kamfjord for å prøve å forstå produktet. Væsken EASL flyter mellom to tynne glassplater. Ved hjelp av elektronikk kan væsken danne bilder. Forskjellen til vanlige flatskjermer fra Samsung eller LG, er at disse flatskjermene ikke slipper gjennom lys. Problemet med det er at du må tilføre lys, spesielt mye om de skal kunne brukes ute i dagslys. Kamfjords produkt krever bare energi når bildet skal endres. I praksis betyr det at en 4m2 stor informasjonstavle som brukes av Vegvesenet for å fortelle hvor lang tid det tar å kjøre til Tønsberg, bruker energi for 5000 kr pr år i tillegg til at skjermen koster en million. Kamfjords skjerm krever bare energi når teksten skal oppdateres, hvis det skjer to ganger om dagen vil det kreve energi tilsvarende 50 kw/t pr år. Mens den første flatskjermen krever 67 prosesstrinn i produksjonen, er Kamfjords skjerm mye enklere å produsere.

Kamfjords skjerm er ikke egna til å se på TV med. Der skifter bildet kontinuerlig. Men for tekst som ikke skal skiftes så ofte, og der man også vil bruke skjermen i dagslys, er den veldig velegna, slik som f.eks. vegskilt og informasjonstavler. Man kan tenke seg at vanlige vinduer produseres på denne måten, da vil man kunne blende mot sol ved å legge farge på vinduet når det trengs. Eller at et bilvindu blir svart når sentrallåsen settes på – slik at ingen kan se inn i bilen.

Problemet er, sier Kamfjord, at det ikke er noen som vil investere i produksjon. Vi har mange virkemidler for forskning og utvikling. Det betyr at norske skattekroner brukes til å utvikle nye produkter som bare skal selges ut av landet når de er utviklet til produksjon. Slikt blir det ikke framtid av! Det skaper ikke arbeidsplasser og nye norske næringer!

Vi har mistet 30 år på grunn av at alle bare har vært opptatt av å utvikle olje- og gassnæringen. Nå må vi skjønne at vi må lage alternativer til denne næringa, mener Kamfjord. Det er jeg enig med han i. Kamfjords flatskjermer er i tillegg en revolusjon for redusert energibruk – det er en mulig grønn næring.

Jeg mener at Kamfjords utfordring til norske politikere må tas på alvor. Han er ingen politisk radikaler, men han er opptatt av å utvikle næring i Norge. Jeg er enig med han at det ikke er noen grunn til å være redd for statlig eierskap. Staten bør nettopp bidra til utvikling av nye næringer. Vi må finne systemer slik at staten kan bidra, også der private svikter!

(Foto: Thor Gullik Kamfjord bak et eksempel på sitt gjennomsiktige flatskjerm. Foto: Sandefjords Blad)

 

Read Full Post »

IMG_2526

Fellesforbundets leder i Vestfold, Rolf Geir Hillestad med en bunke av tips om svart arbeid og arbeidslivskriminalitet som han har sendt over til politi og skattevesen.

Lav lønn, farlige arbeidsforhold og lange arbeidsdager er sentrale stikkord for sosial dumping. Ofte henger dårlige lønns- og arbeidsvilkår sammen med svart arbeid og organisert kriminalitet. Denne arbeidslivskriminaliteten rammer ikke bare de ansatte i de kriminelle selskapene, men kan også innebære at de firmaene som har ordnede arbeidsvilkår risikerer å bli utkonkurrert.

Skattedirektoratet anslår at denne arbeidslivskriminaliteten koster oss opp mot 60 milliarder i året i manglende innbetaling av skatt og avgifter. I tillegg kommer virkningene som kriminaliteten har på de lovlige virksomhetene som sliter med å konkurrere.

Svart arbeid eksisterer fordi det er et marked for det. En undersøkelse om holdningene til svart arbeid viste at folk i Vestfold i større grad aksepterte svarte tjenester enn i resten av landet. Dette er nå i ferd med å endre seg, ikke minst på grunn av engasjementet til fagbevegelsen og Fellesforbundet spesielt.  Jeg pleier å sammenligne med fartsgrenser. Hvis vi setter fartsgrensa opp til 100 km/t og håper at det betyr at ingen vil bryte loven, så er vi naive. Det er også avhengig av faren for å bli tatt, sier Rolf Geir Hillestad som er leder av Fellesforbundet i Vestfold. Derfor har vi hatt som mål for arbeidet vårt at sannsynligheten for å bli tatt skal være større i Vestfold enn i andre fylker, sier han. Hillestad mener at vi er der nå: Bare hittill i 2017 er det idømt til sammen 24 års fengselstraff i Vestfold for svart arbeid og annen arbeidslivskriminalitet. I 2016 var det i alt 124 domsfellelser. Det omfatter både de som får utført svart arbeid, og de som utfører.

Hillestad forteller at fagbevegelsen har etablert et tett samarbeid med politi og skattevesen. Hillestad mottar en rekke tips om svart arbeid fra sine medlemmer. Han vurderer og anonymiserer tipsene og sender over til politiet og skattevesenet. – Jeg opplever at de handler raskt, ofte rykker de ut i løpet av få minutter. Tipsene kan være av ulik art. Et eksempel er et hus der det arbeider bygningsarbeidere utenom vanlig arbeidstid, da er sannsynligheten stor for at det er svart arbeid.

Gjennom prosjektet Medbyggerne har byggmesterlauget blitt engasjert. Hvis du ser merket Medbyggerne så kan du stole på at det er ordnete arbeidsvilkår i bedriften. Gjennom dette prosjektet har man nå også fått med byggevarebransjen for å hindre at useriøse firmaer og enkeltpersoner får kjøpe varer. Et tiltak er at man ikke kan få betale kontant. Hillestad forteller at man også har fått engasjert kommunene. De aller fleste kommunene i Vestfold har innført den såkalte Telemarksmodellen mot sosial dumping som fagbevegelsen og SV har ivret for. Bare Tønsberg står igjen.

 

Da arbeidsinnvandringa fra Øst-Europa startet var det mange norske bedrifter som så muligheter til å skaffe seg billig arbeidskraft. Etter hvert er det ikke bare arbeidstakere som har kommet, men hele firmaer som ofte har tilknytning til organisert kriminalitet, og som gjør det vanskelig å drive lovlig.

Mye av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet har dreid seg om byggebransjen, men Hillestad forteller at han også får tips om bilvaskerier og bilverksteder. Men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene: Arbeidet må forsterkes, andre fylker må arbeide like godt med dette som Vestfold, og det må omfatte mer enn byggebransjen: Ikke minst den bransjen der flest øst-europeiske kvinner jobber – renholdsbransjen.

Skyldes det manglende fokuset på renholdsbransjen at det stort sett er kvinner som arbeider der? At de øst-europeiske kvinnene i liten grad utkonkurrerer norske arbeidstakere? Mens 0,4 % av norske innbyggere er ansatt i renholdsbransjen, er 18% av øst-europeiske kvinner i Norge i jobb her, til tross for at nesten 40% av dem har universitetsutdanning. I rengjøringsbransjen er det mange selskaper med lurvete arbeidsforhold. I tillegg er det mange som jobber svart. Skattemyndighetene mener at rundt halvparten av alle som har personlig vaskehjelp ikke betaler skatt av det arbeidet som utføres. En økt velstand blant nordmenn har åpnet for at flere tar seg råd til å skaffe privat vaskehjelp. Sjansen for å bli tatt i å bruke svart vaskehjelp er foreløpig alt for liten.  Det er viktig å få alle til å forstå at det er kriminalitet å forlange at vaskehjelpa må jobbe svart, og det er kriminalitet om vaskehjelpa forlanger svart betaling. Skattevesenet har innført en helt enkel løsning for å betale skatt, at det ikke er noen grunn til å bli kriminell. Det er også innført en allmenngjort tariffavtale for rengjøringstjenester som gjør det kriminelt å betale mindre enn 177 kr i timen.

 

Vi trenger politiske tiltak som gjør det vanskeligere å drive med slik kriminalitet. Et ordnet arbeidsliv med faste ansatte med hele stillinger, høy grad av organisering er viktige tiltak. SV vil også ha et forbud mot kommersielle bemanningsbyråer som har ført til at entrepenørene nærmest har sluttet å ansette folk, mens bemanningsbyrå er blitt en vekstnæring. Politi, skattevesen og Arbeidstilsynet må ha bemanning nok og tilstrekkelig kompetanse. I tillegg må de ha systemer for å samarbeide og ta på alvor tips fra publikum. Slik kan det bli risikabelt å tilby og å bruke svarte tjenester.

Fra SVs side er det viktig å understreke at vi ikke sier nei til arbeidsinnvandring, men vi krever lønninger som er til å leve av for folk som skal bo og leve i Norge. Det motsatte er sosial dumping. Norge er ikke tjent med å ha en permanent underklasse av øst-europeiske arbeidstagere som vi nå er i ferd med å få. Det er en gruppe mennesker som i ti år ikke har hatt reallønnsutvikling i Norge. Det er urettferdig og usosialt. Det hindrer omstilling i Norge ved at man kan kompensere for effektivisering med billig arbeidskraft. Det ødelegger for andre firmaer som vil jobbe lovlig og tilby gode arbeidsvilkår.

 

 

Read Full Post »

arbeidsliv

Vil ordføreren gi støtte til flere tiltak i kampen mot den økte arbeidslivskriminaliteten? Det var spørsmålet jeg reiste som interpellasjon i Tønsberg Bystyre i går. Det er LO og NHO i Grenland som sammen har utarbeida en tiltakspakke som SV har fremmet i en rekke kommunestyrer i Telemark og Vestfold. Skien, Re og Larvik har vedtatt å gå for disse tiltakene, men svaret til Tønsberg-ordfører Petter Berg var negativt. Hans svar var tydeligvis utarbeidet av kommuneadministrasjonen, helt fritt for egne politiske vurderinger. Administrasjonen redegjorde for hva som ligger inne i Lov om offentlige anskaffelser og Norsk Standard for kontrakter. Hele poenget med tiltakslista var å påpeke at vi har fått økende arbeidslivskriminalitet fordi loven og standarden ikke er tilstrekkelig. Som innkjøper kan kommunen gå lengre, men det krever politisk vilje.

Nåværende regelverk sier for eksempel at kontraktspråk skal være norsk. Når vi har gått ut med anbud på databaseløsninger fra Høgskolen i oslo og Akershus, har vi i tillegg krevd at support skal gis på norsk språk. LO og NHO i Grenland mener at kommunen burde kreve at norsk språk skal være kommunikasjonssspråk på arbeidsplassen, men det avviste Petter Berg.

Nedenfor følger en artikkel jeg skrev til Tønsbergs Blad for en måned siden, men som ikke er kommet på trykk. Her redegjør jeg kort for hviolke tiltak SV gjerne ville ha ordføreren med på:

En bølge av kriminalitet skyller over landet i et omfang vi ikke har sett før.  Jeg tenker hverken på tiggere eller narkomane, men på den økende arbeidslivskriminalitet med skatteunndragelser, svart arbeid, tvangsarbeid og sosial dumping. Skal man bekjempe kriminalitet, må man ta dette alvorlig. Ikke minst fordi det fører til at lovlydige selskaper mister muligheten til å overleve.

Omfanget av arbeidsinnvandring bare øker, og mange useriøse aktører – firma og arbeidsgivere – ser sitt snitt til å omgå norsk lov- og regelverk for på den måten å øke egen fortjeneste. Byggebransjen, renholds- hotell- og restaurantbransjen er eksempler på svært utsatte bransjer. Politi, skattemyndigheter, arbeidstilsyn og fagbevegelse er dypt bekymra.  Heldigvis ser vi at politiet tar fatt i sakene på en mer offensiv måte enn tidligere. Razziaen mot Lime-kjeden er et eksempel på det.

Avisene avslører stadig at stat og kommuner kjøper varer og tjenester fra firmaer som befinner seg mellom det man kan kalle useriøse og rein mafia. Det skyldes at man har for liten beredskap til å avsløre kriminelle firmaer.
Etter initiativ fra fagbevegelsen og NHO i Grenland har Skien kommune vedtatt en 14-punkts tiltaksplan mot sosial dumping, skattesvindel og annen arbeidslivskriminalitet. Vestfold SV ønsker at kommunene i Vestfold gjør det samme og at dette kan videreføres til den felles innkjøpsordninga for Vestfold (VOIS).

I en rekke interpellasjoner i Vestfold-kommunene vil vi be om at kommunene utarbeider antikontraktørklausuler i forbindelse med anbud innenfor bygg og anlegg og ved kjøp av varer og tjenester. Vi foreslår at de skal bygge på de samme prinsippene som LO og NHO foreslo for Skien kommune:
–       Arbeidet skal utføres av tilbyder og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt ved underentreprenør og deres ansatte. Tilbyder skal dokumentere at majoriteten av de ansatte har fagbrev innenfor sitt fagområde.
–       Avtale om underentreprise med enmannsforetak eller anvendelse av innleid arbeidskraft krever skriftlig begrunnelse av entreprenøren.
–       Tilbyder plikter å sørge for at likelydende bestemmelser om bruk av egne ansatte, enmannsforetak, innleid arbeidskraft og krav om dokumentasjon av fagbrev inntas i kontrakter med underentreprenører.
–       Norsk skal være hovedspråk på kommunens byggeplasser, både skriftlig og muntlig. Minst en person på hvert arbeidslag må forstå og norsk.
–       Byggherren tillater ikke mer enn et ledd i kontraktskjeden.
–       Tilbyder og underentreprenør som skal engasjeres i prosjektet skal være godkjente og aktive lærlingebedrifter. Når størrelsen på prosjektet tilsier det, kan oppdragsgiver kreve at det skal være lærlinger i prosjektet (gjelder norske bedrifter).
–       Næringsdrivende må gi melding til Sentralskattekontoret for utenlandske saker om enhver utenlandsk oppdragstaker eller utenlandsk arbeidstaker som utfører oppdrag på byggeplassen.
–       Tilbyder er ansvarlig for å rapportere fortløpende om bruk av utenlandsk arbeidskraft i alle ledd i kontraktskjeden, herunder framskaffe og framlegge for byggherren kopi av innsendt melding for den enkelte utenlandske oppdragstaker eller utenlandsk arbeidstaker.
–       Lønn for samtlige arbeidstakere skal utbetales til konto i en norsk bank.
–       Tilbyder skal dokumentere at han har gyldig yrkesskadeforsikring for alle ansatte og gir oppdragsgiver rett til å kontrollere opplysningene.
–       Byggherre kan kreve dagmulkt av tilbyderen dersom han selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke kontraktsmessig arbeidskraft.
–       Tilbyder skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos eventuelle underentreprenører ikke har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger av landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jfr. § 5 i Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
–       Alle avtaler tilbyder inngår og som innebærer utføring av arbeid under denne kontrakten, skal inneholde tilsvarende dokumentasjon.
–       Det skal bekreftes på egenerklæring at ILO-konvensjon nr. 94 blir fulgt.
–       Ved brudd på ovennevnte bestemmelser og entreprenøren ikke har rettet feilen innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten.

Da Tønsberg bystyre nylig vedtok fortsatt privatisering av hjelp i hjemmet til eldre, foreslo SV at man i hvert fall da måtte stille betingelsen om at firmaene som ble engasjert, skulle tilby de samme lønns- og pensjonsbetingelsene som kommunen. Det fikk vi ikke flertall for. Innvendingene var todelt: Noen mente at vi ikke kunne blande oss inn i arbeidsbetingelsene i private firmaer. Det er jeg sterkt imot, så lenge det er vi som kjøper og betaler varene. Den andre innvendingen var at vi mistenkeliggjorde de private firmaene. Det kan jeg skjønne. Forhåpentligvis er i alt i orden. I så fall er det i de private firmaenes interesse at kommunen stiller krav som utelukker useriøse firmaer. De er nemlig den største trusselen ikke bare mot folks arbeidsvilkår, men også mot firmaer som følger lover og arbeidsavtaler.  Vi håper derfor på at kommunestyrene i Vestfold kan samle seg i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet!

Lars Egeland

Read Full Post »

kabotasje_5064905a

Omfanget av utenlandske selskaper som kjører gods og turbusser øker så mye at det utgjør en trussel mot den norske transportbransjen. Lørdag gikk arbeidstakere og arbeidsgivere sammen om en rullende demonstrasjon gjennom Vestfold. SV støtter kravene fra bransjen.

Det må bli enklere å få allmenngjort tariffavtaler. Det regulerer lønns- og arbeidsvilkår i Norge, sjøl om den enkelte ansatte ikke er fagorganisert eller ansatt i en bedrift med tariffavtale.

Et annet tiltak er strengere regler for såkalt kabotasje som er at utenlandske transportører tar oppdrag i Norge som i realiteten handler om intern transport, men uten at norske lønnsvilkår gjelder. Samferdselsdepartementet har lagt fram regler som skulle stoppe kabotasje, men de ble stoppet på grunn av at overvåkingsorganet ESA mente de kunne være i strid med EØS-avtalen. SV vil utfordre dette synspunktet, og mener at vi må ha rett til å fastsette norske regler. NHO må også bli enige om hva de mener: NHO Transport støtter tiltakene, mens NHO reiseliv går i mot. En av løsningene kan være å innføre regler som Finland har gjort, der utenlandske transportører kan losse og laste en gang i Finland pr tur.

Den sosiale dumpingen inne transportområdet har mange negative virkninger: Utenlandske arbeidere utnyttes, norsk transportnæring utkonkurreres, sikkerheten på veiene svekkes, og mer gods presses fra bane til vei.

 

Lars Egeland, stortingskandidat for SV

Read Full Post »

heltidFortsatt er det sånn at mange, spesielt i helse og i varehandel, må regne med at en deltidsstilling er det som er oppnåelig. For alle som ønsker å jobbe heltid gir det mindre trygghet for at regningen kan betales og mindre forutsigbarhet for når man må på jobb. I dag endrer Stortinget arbeidsmiljøloven og gir deltidsarbeidende økt rett til hel stilling.

 

Dette er blant det jeg sa i debatten: I dag stemmer SV for å innføre en ny rettighet. Regjeringspartiene er enige en «mertidsparagraf», det betyr at man skal ha rett til å få kontrakt på det man faktisk jobber dersom man, gjennom 12 måneder, jobber mer enn det kontrakten sier. I dag ligger det ute en annonse for en 61 prosent stilling som hjelpepleier på Gullstøltunet i Fyllingsdalen. Den som får jobben vil kanskje fylle på med ekstravakter for å få en hel inntekt. Om hjelpepleieren har jobbet 75 prosent i gjennomsnitt, når ekstravaktene telles med, i stedet for avtalte 61 skal hun kunne kreve kontrakt på de 75 hun faktisk jobber.

 

Vedtaket blir gjort mot stemmene til H, FrP og V som heller ikke har noe alternativt forslag. Mertidsparagrafen er en sak SVs Karin Andersen har kjempet fram, også internt i den rød-grønne fraksjonen. I dag var hun syk. Fagforbundet og LO møtte opp på Stortinget med bløtekake til AP, det synes jeg var smålig! Det var kanskje uttrykk for at det var en større bragd at AP gikk inn for denne lovendringa, enn SV som fagbevegelsen alltid har hatt på sin side i denne saken.

Read Full Post »

Sosial_dumping_4605028a

I dag vedtar Stortinget en sak SV har kjempet for lenge – nemlig kollektiv søksmålsrett. Det skjer  mot stemmene fra Høyre og FrP. Kollektiv søksmålsrett gir fagbevegelsen et nytt og kraftig virkemiddel for å slå ned på ulovlig innleie, dette vil endre maktforholdet i  arbeidslivet i riktig retning, sa jeg i mitt innlegg i debatten. Jeg sa at jeg ikke kunne forstå den kunstige bekymringa for rettsikkerheten som høyrepartiene har gitt uttrykk for. Det fikk Høyres Torbjørn Røe Isaksen og Michael Tetszchner til å reagere. – Dette er ikke en kunstig bekymring, den deles av både Advokatfirmaet Hjort og Advokatforeningen, sa Røe Isaksen. – Det er et grunnleggende rettsprinsipp at det er den som selv blir berørt som skal avgjøre om en sak skal rettsforfølges, sa Tetzchner. – Selv om Advokatforeningen er bekymra, så deles ikke denne bekymringen av landets fremste eksperter på rabeidsrett med professor dr. juris Henning Jakhelln i spissen, og enda mindre deles bekymringen av de som vet hvor skoen trykker. Det er de SV vil representere, de som rundt på arbeidsplassene  er opptatt av sine egne og sine arbeidskameraters arbeidsforhold, sa jeg.

Sivilrettslig har jeg ikke noe problem i å være enig i prinsippet om at den som utsettes for overgrep som sosial dumping, skal være den som skal klage. Men realiteten i dag er at mange utenlandske arbeidstakere ikke har noen reell mulighet til å ta opp sin egen sak, fordi prossen tar lang tid, ofte vil de være sagt opp  og tilbake i hjemlandet før saken kommer opp. Maktforholdene er slik at den enkeltes klageadgang blir teoretisk, – det retter vi på ved å gi fagbevegelsen søksmålsrett.

Å bevare dagens rettstilstand slik H og FrP vil, er å bevare en situasjon med rettsløshet for mange arbeidstakere. Mikael Tetzchner påpekte av SV ville flytte makta, og han mente det var galt å gi fagbevegelsen mer makt. Men Tetzchner var ikke opptatt av hva makta skulle brukes til? Tetzchner vil la lovbrudd forbi upåtalt, mens SV vil flytte makt for å stoppe lovbrudd. Det er det den kollektive søksmålsretten handler om.

Read Full Post »

1 mai

Tønsberg SV inviet sin nye fane 1. mai

Det var kampen mot en blå-blå regjering som preget 1. mai-feiringene i Vestfold. Det var en vakker mai-dag med solskinn, men med en kald vind og trærne sto for første gang på flere år uten løv.

Sjøl talte jeg ved LOs arrangementer i Holmestrand, Larvik og Tønsberg – hakk i hel på justisminister Grete Faremo.  Hun oppfordra folk til å stemme på AP, jeg oppfordra dem ikke til å stemme SV – for jeg synes ikke at slikt hører hjemme på fellesarrangementer på 1. mai. Men jeg la fram mine og SVs meninger – som er bedre i tråd med fagbevegelsens prioriteringer enn det de ofte finner hos den store konkurrenten.

Det var god oppslutning der jeg var. I Tønsberg var toget større enn det pleier, og ikke minst var oppmøtet på det nye torget svært bra. Der spilte Lars Martin Myhre – det trakk vel en del folk. Moro var det å se at det var mange unge i toget.

holmestrand 1 mai

Nedenfor følger manuset til min 1. mai-tale:

Kamerater,

Stortingsvalget til høsten avgjør hvilket samfunn Norge skal være. Har du hørt det før, sier du? Når valget nærmer seg kommer politikerne på banen og skremmer med hvordan det vil gå om de andre vinner. Nå har den rød-grønne regjeringa sittet i 8 år, det kan være lurt med et skifte av og til, er det noen som sier. Ja det kan være behov for fornyelse, men det er ingen fornying med en blå blå regjering, det er en tilbakegang til en gammel oppskrift som har vært prøvd før.

Folk i Norge vil ikke ha større forskjeller, de vil ikke ha mindre rettferdighet, de går ikke i tog for å få bestemor på anbud og flere private skoler. En blå-blå regjering der Høyre utgjør venstresida er en regjering som vil skape økte forskjeller, privatisering, skattekutt for de rike og en dårligere velferdsstat.

Vi har en arbeidsløshet som er den laveste i Europa, forskjellene er redusert. Satsing på fellesskolen har gitt bedre resultater for alle elever. Investering i felles velferd har gitt barnehageplass til alle barn, bedre foreldrepermisjonsordning og mer kvalitet i helse og omsorg. Og vi har kjempet for det trygge arbeidslivet med faste ansettelser og seriøse forhold, gjennom tiltakspakker mot sosial dumping, reversering av høyresidens angrep på arbeidsmiljøloven og styrking av fagbevegelsens rettigheter. Den rød-grønne regjeringa ble skapt av fagbevegelsen som krevde en bedre arbeidslivspolitikk.  Det siste året har vi hatt klare konflikter om Vikarbyrådirektivet, faste ansettelser, retten til heltid, lik lønn for likt arbeid. Her har fagbevegelsen allierte i regjeringa, mens fienden står til høyre – fortsatt er det bare fagbevegelsen kan sørge for en rød-grønn regjering.

Sjøl om det finnes mange andre problemer enn klimaproblemer, så er de helt uviktige om vi ikke klarer vi ikke å redusere utslippene av klimagasser som varmer jorda. Vi har løst store miljøproblemer før, hullet i ozonlaget, sur nedbør, forurensning fra industri.

vi kan også løse klimaproblemene, men vi har ikke så lang tid. et tidsvindu for handling vil være åpent i ti år framover, det er ikke lenge. Nasjonalt går utslippene ned, i industrien har vi klart siden 2006 å redusere utslippene med 40 % i forhold til 1990, samtidig som produktiviteten har økt med 50 prosent. Men det er to sektorer hvor utslippene vokser, det er olje og gass, og det er samferdsel.

Det internasjonale energibyrået har gjort klart at om vi skal ha mulighet til å begrense temperaturøkningen til to grader – så må to tredjedeler av den fossile energien vi vet om i dag, bli liggende under havet eller i jorda. 2 grader er også en betydelig temperaturøking, like mye som temperaturen var under forrige mellomistid da havet sto 4 til 10 meter høyere enn nå, med den forskjellen at nå skjer temperaturendringene i løpet av ti år, den gangen var det i løpet av tusener av år.

Omstillingen fra olja som har gjort oss så rike, til et samfunn som er mer bærekraftig, kan vi klare vi om vi vil, vi har gjort det før, her i Vestfold der den siste hvalfangsekspedisjonen var det samme året som vi fant olje i Nordsjøen. Det ene industrievenetyret avløste det andre.

Hvis mesteparten av olja og gassen ikke kan brukes, er det mange av oss som mener at vi må finne ut hvilke områder der vi ikke vil ha olje og gassvirksomhet. Mørebankene er verdifulle for silda, Skagerak er et område der fiskeressursene er trua, men det finnes ingen områder der konflikten mellom olje og fisk er større enn i Lofoten Vesterålen og Senja. 70 prosent av alle fiskeressurser mellom Norge, Danmark, britiske øyer, Island og Barentshavet har tilhørighet i deler av sitt liv til den smale kontinentalsokkelen utafor Lofoten Vesterålen og Senja, her jobber det mellom seks og ti ganger så mange i fiske og reiseliv som det kan bli jobber i olja. For mange av oss er dette et verdivalg. Det handler om varig bruk kontra kortsiktig utnytting. For sysselsetting i industri og næringsliv på land er den todelte oljeøkonomien blitt en forbannelse som hindrer verdiskaping i fastlandsindustrien og skaper press i økonomien, og blir en trussell mot muligheten  f eks av å klare å bygge ferdig intercity triangelet.

Skal vi få til en grønn transportomlegging må flere bruke tog eller buss i stedet for bil, bilene må bruke mindre drivstoff eller være utslippsfrie som elbilen, vi må bo slik at vi kan gå og sykle mer enn hva vi gjør i dag. Nasjonal Transportplan som ble lagt fram nylig er en vending av norsk samferdselspolitikk i denne retninga. Vi skal bygge ferdig intercity-nettet til Skien, Halden og Lillehammer, og toget gjennom Vestfold bygges for en fart på 250 km som et første ledd i en sammenkopling til Sørlandsbanen til en ny lyntogforbindelse mellom Oslo og Stavanger. Nå har jeg en utfordring til Vestfolds politikere i fylkesting og kommuner: la oss gå sammen om en politikk for redusert bilbruk slik at også vi kan delta i konkurransen om de 26 milliardene som skal deles ut som en del av regjeringas bymiljøpakker.

  1. mai er en dag for rettferdighet. Det kan det vel ikke bli for mye av?  Om forskjellene er blitt mindre har vi en utfordring i at det fortsatt er alt for mange fattige barn. Det er i stor grad barn av innvandrere, og tiltakene mot fattigdom er at foreldrene kommer i arbeid, barna i barnehage framfor kontantstøtte – og en justering av barnetrygda som med et slag vil løse mye av barnefattigdommen.

Alle skal ha et hjem, men i dagens Norge har bolig utviklet seg til å bli et klassespørsmål. Siden 1990-tallet har prisene eksplodert. Nå er det knapt mulig for ungdom å skaffe seg sitt eget hjem uten å være avhengige av foreldrenes lommebok. Samtidig vokser befolkningen. Vi skal huse 1 million flere nordmenn frem mot 2030. Engang hadde vi boligpolitikk, nå snakker vi bare om boligmarked sa Torbjørn Jagland nylig. Vi må gjenreise boligpolitikken med sosial boligbygging som gjør at vi både får flere utleieboliger for de som bare vil leie en tid, men også slik at de med dårlig økonomi kan få langvarige lån til en billig rente slik at de også kan eie egen bolig, og ikke bare betale at andre legger seg oppverdier på deres husleie, og ikke minst at det offentlige ikke bare får et ansvar for å si ja til private som skal bygge, men at kommunene får et ansvar for at det blir bygd nok boliger.

Fattigdom er fornedrende – vi ønsker ikke å ha fattigdommen tett på oss, slik vi nå har når vi ser romfolket som er Europas mest forfulgte og diskriminerte minoritet – når vi ser dem sitte der med pappkoppen sin. Frp vil stoppe romfolket på grensa. Men i Norge har vi har ikke stoppet noe folkegruppe på grensa , siden vi opphevde jødeparagrafen i grunnloven i 1851 – paragrafen som forbød jøder  og jesuitter adgang til riket fordi de var – fremmede. Vi kan kreve at folk som kommer til vårt land følger lover og regler, men vi kan ikke forby fattigdom,  derfor kan vi ikke stenge dem ute eller forby tigginga. Vi kan hjelpe dem der de bor, vi kan møte dem med å gi dem den verdigheten som vi mener at mennesker i Norge skal ha når det handler om så enkle ting som en dusj og en do eller muligheten til et tak over hodet. Norge har ikke noe mer rom-invasjon enn noe annet Europeisk land.  Første mai handler om solidaritet, da kan vi ikke snu ryggen til medmennesker som ber oss om hjelp til å kunne skape seg en framtid og et anstendig liv. Så enkelt og likevel vanskelig er det kamerater!

1 mai er vår merkedag. Det er en dag for å markere kamper vi har vunnet, og mobilisere til nye. Vi vet at ingenting kommer av seg selv. Mye av det vi tar for gitt i dag, var omstridt, radikalt, kanskje virkelighetsfjern da det først ble diskutert. I år feirer vi at det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett. I dag er det selvfølgelig, heldigvis.

Men vi bør også minne oss på motstanden som også et slikt rimelig og rettferdig krav møtte på vegen. Da Stortinget behandlet forslaget om å utvide stemmeretten til å gjelde kvinner, marsjerte presten J.C Heuch opp på talerstolen med en flammende advarsel:

«Naar vi taler og handler som vi gjør, da gjør vi det ud fra en dypt rodfestet Overbevisning om, at enhver Kvindes deltagelse i det offentlige Liv, og da navnlig hendes Deltagelse i det politiske Liv, er signalet, saa langt fra til hendes Frigjørelse, at det tvertimod er Signalet til hendes Fornedrelse, til Hjemmets Forstyrrelse, Familielivets sukcessive Opløsning og et deraf uundgaaelig følgende Sædernes Forfald.»

Også i vår tid møter arbeiderbevegelsens krav om arbeid for alle og rettferdig fordeling av den rikdommen vi produserer i fellesskap motstand. Finanskrisen har så langt ikke blitt  for «kapitalismen, det Berlinmurens fall var for kommunismen» slik den amerikanske nobelprisvinneren Joseph Stiglitz spådde i 2008. Tross massearbeidsløshet og krise, fortsetter innstrammingene, privatiseringen og markedstenkningen i land over hele verden.

Det snakkes mye om fundamentalisme i vår tid, og den skremmer oss med rette. Men de farligste fundamentalistene i 2013 går verken i Niqab eller prestekjorte. De går i dress. Og de leser verken Tora-ruller eller Koranen, men Financial Times. Og tror de lite på Gud, tror de mer på markedet.

For ofte snakkes det som om valg og politiske forskjeller i Norge bare handlet om administrasjon. Men dypest sett handler det om et veivalg: mellom de som fortsetter å tro på marked, privatisering og større forskjeller, og oss som vil styrke solidariteten, de like mulighetene og fellesskapet. Står vi sammen, vinner vi på ny.

Read Full Post »

Older Posts »