Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘atomvåpen’ Category

erling borgen26. august er det 72 år siden atombomba ble sluppet over Hiroshima. Seduko Thurlow var en av ofrene fra Hiroshima som var til stede i FNs hovedforsamling 7. juli i år da et massivt flertall på 122 land stemte for traktaten som skal forby atomvåpen. Vestfold SV vil markere Hiroshima-dagen med et åpent møte der NRKs tidligere utenrikskorrespondent Erling Borgen vil snakke. Han var til stede under forbuds-forhandlingene i New York på vegne av Nei til Atomvåpen.

Norge deltok ikke i forhandlingene. Seduko fra Hiroshima kalte det en skam: Norge kan ikke kalle seg en fredsnasjon før landet slutter seg til dette, sa hun. Men utenriksminister Børge Brende avviser at Norge skal ratifisere traktaten. Mens faren for bruk av atomvåpen i dag betraktes som større enn under den kalde krigen, bidrar utenriksministeren til å svekke en FN-traktat framforhandlet av tre firedeler av FNs medlemsland. Ikke alle land har ratifisert avtalene om forbud mot bruk av kjemiske våpen, biologiske våpen, landminer eller klasebomber. Men Norge har gjort det. Vi sto faktisk i spissen for forbudene mot landminer og klasebomber. Forbudet mot atomvåpen har som formål å gjøre atomvåpen til gjenstand for fordømmelse snarere enn prestisje. Forbudet skal hindre ytterligere spredning, og bidra til å presse dagens atommakter til nedrustning.

 

Spørreundersøkelser viser ikke bare at folk støtter kravet om at Norge må støtte forbudet mot atomvåpen, men også at hele 77% av befolkningen mener at utenriks- og forsvarspolitikk må inn i valgkampen.

Bakgrunnen for forbudet er faktisk et initiativ tatt av den rød-grønne regjeringen, som Solberg-regjeringa har gått mot, mens AP er rimelig uklare. Derfor har SV har stilt som et krav for å støtte en ny regjering, at den må være villig til å slutte seg til forbudet.

Vi mener at Norge må bli en aktiv fredsnasjon. En rekke fredsorganisasjoner i Norge har samlet seg om 7 fredspolitiske krav som SV støtter.

Det første skrittet er å arbeide for ratifisere avtalen om atomvåpenforbud. Når 50 land har ratifisert avtalen blir den gjeldende folkerett. Dette mener jeg at Norge kan gjøre også innafor rammene av NATO.

Deretter må en ny regjering si nei til norsk deltakelse i NATOs rakettskjold. Det vil øke faren for kjernefysisk opprusting, spesielt i nordområdene, og kan øke faren for et førsteslagsangrep med atomvåpen.

Norge har i hele etterkrigstida sagt nei til utenlandske baser på norsk jord. Stasjoneringa av 300 US-marines i Trøndelag innebærer en urovekkende nytolking av denne politikken. Norge har tidligere hatt en politikk for berolige framfor å avskrekke Russland. De amerikanske soldatene på norsk jord er et skritt vekk fra dette. Med den nyvalgte amerikanske presidenten er det ikke betryggende at vi i større grad enn tidligere legger vår skjebne i amerikanske hender.

SV støtter kravet om en gransking av Norges rolle i NATOs bombing av Libya. Norge var et av de mest aktive landene. Det er flertall på Stortinget i dag for en slik gransking, så initiativet ligger hos regjeringen. Det er særlig beslutningen om deltaking og krigføringas legitimitet etter folkeretten, som må granskes.

Norge må styrke kontrollen med norsk våpeneksport og eksport av militært utstyr. Vi er en av verdens største våpeneksportører om vi regner i forhold til folketallet. Sprengstoffet i dronene som brukes av amerikanerne kommer f.eks. fra Norge. Regimer som begår grove brudd på menneskerettigheter, er preget av indre uro eller involvert i kriger i andre land i strid med humanitær-retten, må ikke få kjøpe norsk militært utstyr.

SV krever også at Norge trekker tilbake sine militære bidrag i Syria. Siden 2016 har norske spesialstyrker bistått syriske opprørsgrupper i Jordan. Det folkerettslige grunnlaget for dette er tynt, og vi mener Norge kan bidra på mer fruktbare måter.

Norge har bidratt konstruktivt som fredsmekler i flere konflikter, f.eks. i Colombia. Dette arbeidet kan etter SVs mening styrkes ytterligere.

 

 

 

 

Read Full Post »

18944701_10158730191060433_1603626247_n

  • Vekk med atomvåpnene. For egen del synes jeg det er nok med salutt-kanoner!

Representanter for 2/3 av verdens land samt representanter fra sivilsamfunnet har vært samlet i FN i New York til den andre runden i forhandlingene om et internasjonalt atomvåpenforbud. Norge var representert med representanter fra organisasjoner som jobber mot atomvåpen, mens regjeringa glimret med sitt fravær.

Da den første runden av forhandlingene startet i mars, holdt USAs FN-ambassadør Nikki Haley en pressekonferanse der hun kritiserte forhandlingene og oppfordret til boikott. Kun noen få atomvåpen-stater og deres støttespillere støttet henne. Faktisk var det flere land som deltok i forhandlingene enn det var som stemte for resolusjonen i FNs hovedforsamling i oktober i fjor. Også Norge som ikke støttet forbudet, kunne ha deltatt i forhandlingene for å påvirke teksten til avtalen.

På bakgrunn av uttalelser fra de deltakende landene i første runde, var presidenten for forhandlingene, ambassadør Elayne Whyte Gomez fra Costa Rica, ansvarlig for at det ble laget et utkast til avtale til andre runden av forhandlingene nå i juni. Forhandlingene har nå pågått siden 15. juni. Håpet er at man innen 7. juli skal kunne bli enig om en tekst som kan bli et internasjonalt forbud mot atomvåpen.

Det er mange sider av et forbud som skal diskuteres.I første runde av forhandlingene var nesten alle landene enige om et forbud mot å lagre, bruke, utplassere, skaffe seg, utvikle og produsere atomvåpen, samt mot å bistå, oppmuntre eller påvirke noen til forbudte handlinger. Det var også bred støtte for å inkludere et forbud mot finansiering av atomvåpenrelaterte handlinger. De fleste land mener at detaljene om hvordan destruksjonen av atomvåpen skal skje, skal fremforhandles i egne protokoller for hver atomvåpenstat etter hvert som de slutter seg til avtalen. Det var også stor enighet om at en ny avtale skal støtte opp under ikke-spredningsavtalen, og ikke vrake på denne avtalen sjøl om den ikke har ført til atomnedrustning. Da burde Børge Brende kunne puste ut, hans begrunnelse for å boikotte forhandlingene var nettopp at han var bekymret for ikke-spredningsavtalen. Avtalen kommer også høyst sannsynlig til å inneholde en forpliktelse til at statene samarbeider med og støtter hverandre i å gjennomføre avtalen, på områder som å ødelegge eksisterende våpen, støtte til ofre for prøvesprengninger og utbedring av atom-forurensning.

De norske sivilsamfunnsrepresentantene fra f eks Changemaker eller ICAN (Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen) og Nei til Atomvåpen, forteller at de får lov til å delta i forhandlingene og komme med innspill. Dette presset fra sivilsamfunnet er med å støtte de landene som ønsker et reelt forbud.

I norsk presse har det vært lite oppmerksomhet omkring disse forhandlingene som er det mest løfterike som har skjedd på atomvåpen-området på mange tiår. I stedet får vi reportasjer om behovet for økt opprusting og økning av militærutgiftene. Av de politiske partiene har SV stilt et klart krav om at en ny regjering bare vil få SVs støtte om de sørger for

Read Full Post »

landsmøte atom3Daglig leder av Nei til Atomvåpen, Frode Ersfjord og Lars Egeland på SVs landsmøte

I oktober vedtok FNs generalforsamling med massivt flertall, en resolusjon om å lage å lage en internasjonal folkerettslig avtale om forbud mot atomvåpen. Avtalen skal lages etter mønster av avtalene mot biologiske og kjemiske våpen.  Initiativet til den nye offensiven mot atomvåpen, kom fra den rød-grønne regjeringen i form av det såkalte «humanitære initiativet» der utgangspunktet er at de menneskelige kostnadene ved atomvåpen er så enorme at vi ikke har noe å stille opp med humanitært om atomvåpen skulle bli brukt. At dette initiativet kommer nå, er ikke overraskende. Det ser nemlig ut som vi står overfor en ny rustningsspiral med nye atomvåpen som er utformet ikke bare som globale avskrekkingsvåpen, men som nå blir laget for virkelig å brukes.

Med den blå-blå-regjeringa endret holdningen til nedrustning seg. I stedet for å støtte arbeidet, har Norge nå arbeidet aktivt mot FN-flertallet. Alle verdens land er invitert til å delta i forhandlingene som starter nå i slutten av mars i New York. Norge blir blant få land som holder seg borte, mens NATO-landet Nederland vil delta.

Som stortingskandidat for SV og medlem i hovedstyret i Nei til Atomvåpen, er jeg selvfølgelig glad for vedtaket. Noen sier at det vil sette en stopp for mulig regjeringssamarbeid med AP. Det vil jo AP avgjøre, men vi har fått mye positive tilbakemeldinger nettopp fra atomvåpen-motstandere i AP som mener at dette vil gi dem støtte når de skal sloss for det samme på Aps landsmøte.

Aps nestleder Hadja Tajik, sier at Aps langsiktige mål er å ha en verden uten atomvåpen. SV er heller ikke så naive at vi tror at et folkerettslig forbud vil føre til at atomvåpnene forsvinner over natta. Norge sto også sentralt i forbudet mot klasebomber som er en internasjonal avtale ratifisert av nærmere 100 land. Men USA er fortsatt ikke blant dem. Likevel har avtalen gjort det politisk mye vanskeligere å bruke slike klasebomber. Og da Norge var med å lage avtalen, var AP først like skeptisk som de i dag er til atomvåpen-forhandlinger.

Da forhandlingene om forbud mot biologiske våpen kom i gang i 1975 var det faktisk på bakgrunn av at USA tilbød seg ensidig å destruere sine våpen.

Jeg har vanskelig for å tro at AP vil si nei til samarbeid med SV i solidaritet med president Trump som nå sitter i Det hvite hus og kontrollerer atomknappen. Mer enn noen gang trenger vi initiativ for å gjøre det vanskeligere å kunne true med, eller bruke atomvåpen. Og hvis de ikke kan brukes, har det ingen mening i å bruke milliarder på å lage nye.

I ikke-spredningsavtalen forplikter de 5 gamle atom-maktene seg til gjensidig nedrustning. Det er en forpliktelse de ikke har fulgt opp. Verden er blitt et farligere sted på grunn av dette, og på grunn av at det i dag er lettere å få tilgang til radioaktivt materiale og teknologien gjør det enklere å skaffe seg atomvåpen. Derfor gir det håp at det nå er tatt et nytt initiativ om å lage en folkerettslig avtale. Initiativet har full oppslutning blant humanitære organisasjoner som Røde Kors. Et parti som SV har ambisjoner om å endre verden, da er det naturlig at vi stiller oss i spissen for atomvåpenmotstanden!

Read Full Post »

ican-logo-lgSV skal på sitt landsmøte til helga drøfte hvilke maktkrav vi skal stille til AP som utgangspunkt for å ville inngå et samarbeide. Vestfold SV har foreslått at et av kravene må være at vi bare kan støtte en regjering som erklærer at Norge er villig til å støtte og delta i forhandlingene om et folkerettslig forbud mot atomvåpen. SV vil felle Solberg-regjeringa, men sier AP-regjeringa nei til atomvåpenforbud bør SV fortsette i opposisjon.

I oktober i fjor vedtok FNs generalforsamling med massivt flertall en resolusjon om å starte arbeidet med å få et internasjonalt folkerettslig forbud mot atomvåpen. Norge stemte mot forbudet, Sverige stemte ja, NATO-landet Nederland avsto fra å stemme. AP har nølt i sin støtte til et forbud, og har ikke ønsket å instruere regjeringen til å stemme for.

I løpet av mars måned i år skal forhandlingene starte. en resolusjon om å innkalle verdens land til forhandlinger om et atomvåpenforbud i mars 2017.

Vedtaket var historisk. Vi har folkerettslige forbud mot biologiske og kjemiske våpen, mot klasebomber og personellminer, men ikke mot atomvåpen. I stedet har man i mange år satset på ikke-spredningsavtalen som et verktøy for nedrustning. Avtalen gjør at land frasier seg retten til å skaffe seg atomvåpen, mot at atommaktene forplikter seg til å ruste ned. Den eneste haken er at det ikke har skjedd noen vesentlig nedrustning. Tvert i mot ser man nå at atom-maktene vil ruste opp, det er det de kaller modernisering av atomvåpnene.

Et folkerettslig forbud med nok stater bak vil legge et voldsomt press på verdens ni atomvåpenstater.

Norges posisjon var at det var umulig for NATO-land å stemme for en resolusjon som forbyr atomvåpen. Derfor ønsker heller ikke Norge å være med i forhandlingene om et forbud. SV må utfordre AP på denne politikken: Norge må ta del i forhandlingene om forbud!

SV er et parti som er bygd på internasjonal solidaritet og fredsarbeid. Det er et godt og forståelig krav, om vi krever at AP avklarer sin politikk på dette området!

 

Read Full Post »

trident

Et flertall med 107 land gikk fredag kveld sammen om å anbefale at FN inviterer til forhandlinger om et folkerettslig forbud mot atomvåpen i 2017. Norge valgte sammen med 23 land å stå utenfor anbefalingen.

Det var i Genève under kveldens siste møte i FNs arbeidsgruppe for kjernefysisk nedrustning at enigheten i form av en sluttrapport fant sted..

I april ba Stortinget regjeringa om å jobbe for et «rettslig bindende rammeverk» for å sikre målet om avskaffelse av atomvåpen. Regjeringen fikk «marsjordre» fra Stortinget om å delta konstruktivt, derfor er det skuffende – om ikke overraskende – at Norge ikke støtter flertallet av land som vil ha forbud. De 23 landene består av NATO-land og atomvåpenstater som ønsker status quo.

Alle norske partier sier at de er for et forbud mot atomvåpen. Det må bare ikke skje for raskt, og det må skje i samarbeid med atom-maktene. Dette har vært strategien i flere årtier, og har ikke ført til nedrustning. Nå er tålmodigheten slutt.

Hvis mange nok land slutter opp om en traktat om forbud mot atomvåpen, vil den bli folkerettslig bindende. Det var på denne måten vi har fått forbud mot bruk av kjemiske og biologiske våpen, og traktaten mot miner. Atommaktene kan likevel la være å følge opp forbudet, men et folkerettslig forbud vil øke presset på dem. Dette er viktig, ikke minst fordi det nå er kommet nyheter om utvikling av nye atomvåpentyper og forlengelse av kjernevåpenprogrammene hos verdens ni atomvåpenstater.

I forslaget til nytt Arbeidsprogram for SV står det at SV vil arbeide for et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Dette mener jeg ikke er bra nok. Erfaringa viser at nesten alle partier kan tilslutte seg en slik formulering. Det ser vi tydelig nå når Norge ikke vil støtte resolusjonen fra FNs arbeidsgruppe for kjernefysisk nedrustning. Daglig leder i Nei til Atomvåpen, Frode Ersfjord, og jeg har derfor i dag sendt et nytt forslag til SV der vi skriver at SV må arbeide for aktiv støtte til et snarlig folkerettslig forbud mot atomvåpen. I tillegg må det forbys å bruke utarmet uran i ordinære våpen. Vi vil også at SV skal programfeste at NATO må avvikle sine atomvåpen og endre sin strategi slik at man går bort fra en mulig førstebruk av atomvåpen, altså at man vil angripe et annet land med atomvåpen uten at man selv er angrepet med slike våpen.

Read Full Post »

brende

To kolleger: Børge Brende og John Kerry (Foto: UD)

Tidligere i denne uka vedtok FNs generalforsamling med overveldende flertall tre resolusjoner mot atomvåpen. 136 av FNs medlemsland stemte for resolusjonen om humanitære konsekvenser av atomvåpen. Det var kun Norge og de øvrige Nato-landene som stemte mot i dårlig selskap med Russland og Nord-Korea!

Dette innebærer en helomvending fra Norge. I 2013 støttet 125 land inkludert Norge en lignende resolusjon som forklarte de humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen, og som gikk inn for et internasjonalt forbud. Det såkalte humanitære sporet mot atomvåpen er et arbeid som Norge tok initiativ til under den rød-grønne regjeringa. Nå har Norge forlatt sine samarbeidspartnere for atomvåpenforbud. Men mostanden vokser likevel!

Utenriksminister Børge Brende forsvarer Norges stemmegiving med at vi er medlem i NATO som bygger på en strategi om mulig førstebruk av atomvåpen. I stedet for et forbud mot a-våpen peker Brende på ikke-spredningsavtalen som skal hindre at nye land får atomvåpen. Den bygger på at andre land sier fra seg retten til å skaffe seg atomvåpen, under forutsetning av at atom-maktene forplikter seg til nedrustning. Men det er det motsatte som skjer: Vi står nå foran en omfattende fornying av atomvåpen som øker spenningen og krever enormt med penger. Ikke-spredningsavtalen er et dårlig verktøy for nedrustning, mens et internasjonalt forbud mot atomvåpen er den mest realistiske veien. Flertallet av verdens land vil ha et slikt forbud. Det kan bidra til å endre stormaktenes atomvåpenstrategi – både Russlands og NATOs. FN-resolusjonen som Norge stemte mot innebar ikke noe krav om at NATO skulle vrake sine atomvåpen i morgen, men den pekte på at det er inhumant å ville ta i bruk atomvåpen til forsvar.

Før sommeren stemte Stortinget ned SVs forslag om å gå inn for et atomvåpenforbud. AP sa den gangen at de ikke ønsket å instruere regjeringa, sjøl om partiets landsmøte var enig med forslaget fra SV. Norges stemmegiving i FN var en konsekvens av Aps stemmegiving i Stortinget. Nå varsler Aps Anniken Huitfeldt at hun vil ta opp FN-saken i Stortinget. Hvis det kan føre til at Norges ære som nedrustningsnasjon fortsatt kan berges, er det positivt.

Read Full Post »

vestfoldbenken

Vestfolds stortingsrepresentanter. Vil alle stemme mot å forby atomvåpen, sjøl om 8 av 10 nordmenn støtter et slikt forbud?

Fredag 12 juni, skal Stortinget behandle forslaget om at Norge skal fortsette sitt arbeid mot atomvåpen, og forplikte oss til å støtte et forbud sammen med de 108 andre landene som allerede har forpliktet seg til et folkerettslig forbud.

 

Prosessen startet som konsekvens av et norsk initiativ  da 160 land møttes til konferanse i Østerrike desember 2014. Målet var å skape et internasjonalt forbud mot både bruken og eksistensen til det eneste ikke-forbudte masseødeleggelsesvåpenet.

 

Dagens drøyt 17 000 atomvåpen er i ferd med å gjennomgå store moderniseringsprogrammer som har enorme kostnader. Målet til de to største atomvåpennasjonene, Russland og USA, er mer sofistikerte våpen med enda mer vanvittig slagkraft, samt hurtigere leveringssystemer. Pengebruken på vedlikeholdet alene er på størrelse med et norsk statsbudsjett.

 

Forslaget som fremmes på Stortinget av SV, Sp og Venstre har sin bakgrunn i at den blå-blå-regjeringa har varslet at de vil trekke Norge fra forbuds-arbeidet. AP og KrF har landsmøtevedtak som sier at de vil ha atomvåpenforbud.  Likevel ser det ut til at AP og KrF vil stemme mot forbudsinitiativet fordi de ikke vil instruere regjeringen i utenrikspolitikken. Men det er ikke sedvane at en mindretallsregjering endrer norsk utenrikspolitikk i strid med Stortingets flertall. Det er ikke i strid med praksis eller Grunnlov om Stortinget i et vedtak gir uttrykk for fortsatt støtte til forbudsarbeidet.

 

Felles for motargumentene er at de ikke tar inn over seg hastverket med å stanse det som sammen med klimaendringene er den største trusselen mot menneskeheten.  Men det siste femårsintervallmøtet til Ikkespredningsavtalen endte i vår uten noe vedtak, samtidig som Nato stadig krever retten til bruk av atomvåpen i et første angrep. Opprustningskappløpet er ikke bare farlig, det viser også til at internasjonalt lovverk sårt trenger en paragraf som forbyr det siste masseødeleggelsesvåpenet som ikke har blitt tilstrekkelig stigmatisert og ulovliggjort.

 

Samtidig som norske politikere skal vurdere nødvendigheten av et forbud mot atomvåpen, svarer 8 av 10 nordmenn at de støtter et lovforbud. Undersøkelsen som ble utført av Respons Analyse for Norsk Folkehjelp viser det som er en gjenganger over hele verden: folk ønsker ikke utryggheten som kjernevåpenteknologi fører med seg, og krever handling fra de folkevalgte.

 

I Norge i dag er det kun FrP på Stortinget som ikke anser konsekvensene av atomvåpenbruk som uakseptable. Alle andre partier vedkjenner seg dette.

Kampen mot masseødeleggelsesvåpen fortsetter uansett, men Nei til atomvåpen utfordrer representantene fra Vestfold til å stemme etter både egne partiprogrammer og samvittighet. Lykke til!

Read Full Post »

Older Posts »