Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘atomvåpen’ Category

 

corbynEtter å ha blitt nederlagsdømt av mange, har det britiske arbeiderpartiet under Jeremy Corbyn blitt en valgvinner. Det er ikke lenger umulig å tenke seg Corbyn som britisk statsminister. I fjor erklærte han offentlig at han som statsminister ikke ville føle seg klar til å trykke på atomknappen, altså bruke britiske atomvåpen.

 Corbyn har en lang historie bak seg som aktivist for atomnedrustning og som en god venn av den internasjonale kampanjen for et atomvåpenforbud, ICAN, som vant fredsprisen i år. Corbyns skygge-minister for fred og nedrustning, Fabian Hamilton, deltok ved FN-forhandlingene om forbud mot atomvåpen tidligere i år. Etter det skrev han at «Arbeiderpartiet vil samarbeide med ICAN for å forhindre bruken av disse forferdelige våpnene som ikke bare er en trussel mot uskyldiges liv, men også en trussel mot internasjonal fred og stabilitet.» Seinere gikk Hamilton lenger ved å si at en framtidig Corbyn-regjering vil undertegne avtalen om et atomvåpenforbud.

 

Det er sensasjonelt. Storbritannia er NATO-medlem, men også en av NATOs tre atommakter. Atommakter kan skrive under på avtalen som forbyr atomvåpen, hvis de forplikter seg til å destruere atomvåpnene etter en oppsatt tidsplan.

 For et år siden vedtok det britiske parlamentet at landet skulle fornye sine atomvåpen-ubåter. I følge Corbyn betyr det internasjonale atomvåpenforbudet at dette vedtaket må revurderes.

 Det er ikke uten videre gitt at Corbyn vil samle hele det britiske arbeiderpartiet bak seg når han vil undertegne atomvåpenforbudet og omvurdere bygginga av nye Trident-ubåter. Men det betyr at Corbyn vil gå i bresjen for avrustning i NATO. Få år etter 1. verdenskrig – i 1925 underskrev britene Geneve-avtalen som forbyr bruk av giftgass. Nå – 30 år etter slutten på den kalde krigen – er det på tide å undertegne atomvåpenforbudet, mener Corbyn. Det er en oppmuntring til oss som jobber for at Norge også skal undertegne avtalen.

Read Full Post »

ican2Tildelingen av Nobels fredspris i år viser for all verden fredspriskomiteens uavhengighet av norske myndigheter. For mens årets pris blir tildelt den internasjonale kampanjen for et forbud mot atomvåpen – ICAN, så er Norge blant de få landene som stemte mot et atomvåpenforbud og som boikottet traktatforhandlingene i FN. Mens regjeringen bevilger titalls millioner til organisasjoner som skal drive opplysningsarbeid om nødvendigheten av forsvar, kuttet den blåblå regjeringen støtten til ICAN Norge.

ICAN er en paraplyorganisasjon for organisasjoner som ønsker et atomvåpenforbud. Kampanjen ble startet i 2007. I 2010 ble den norske grenen av ICAN opprettet med Nei til Atomvåpen og 24 andre organisasjoner som medlem. Opprettelsen av ICAN var bl.a. inspirert av den internasjonale kampanjen mot landminer som førte til en konvensjon mot landminer som ble undertegnet i 1997. Denne kampanjen fikk også Nobels Fredspris.

ICANs utrettelige arbeid førte til at FN i fjor høst vedtok at man ønsket et folkerettslig forbud mot atomvåpen. Utover våren ble det forhandlet.  7. juli ble man enig om en traktattekst som over 50 land allerede har  signert. Når 50 land har ratifisert avtalen, blir atomvåpenforbudet bindende folkerett. Traktatteksten forbyr stater å utvikle, prøvesprenge, produsere, på annen måte erverve, besitte, lagre, overføre, bruke eller true med å bruke atomvåpen. Den forbyr også at statene bistår, oppmuntrer eller påvirker noen til å delta i handlinger som er forbudt etter traktaten, samt fra å tillate utstasjonering eller utplassering av atomvåpen på sitt territorium.

Utenriksminister Børge Brende har likevel rett i at det ikke nytter med et atomvåpenforbud om ikke også atomvåpenstatene er med på det. Neste skritt er derfor å presse alle atomvåpenstatene til mer forpliktende skritt i retning av nedrustning og avskaffelse.

Under trontaledebatten i Stortinget fremmet SV et forslag der regjeringen blir bedt om å legge fram en sak for Stortinget om signering og ratifikasjon av atomforbudet som inkluderer en konkret vurdering av traktatens innhold opp mot gjeldende norske forsvarsplaner, og hvordan avtalen står i forhold til våre juridiske og politiske forpliktelse som NATO-medlem. Forslaget skal nå behandles av Stortinget, men det er grunn til å tro at det blir flertall for forslaget.

Både i Nederland og Italia ser det nå ut til at det er flertall for å tilslutte seg avtalen. Det er lite trolig at det er flertall for at Norge skal tilslutte seg forbudet uten at det skjer sammen med både andre NATO-land og andre atommakter.

Fra før har Norge hatt en politikk om at atomvåpen ikke skal utplasseres på norsk territorium i fredstid. Det er nå på tide å utvide dette til å gjelde i alle situasjoner, i fredstid, krisetid og krigstid. Videre må man ta stilling til om atomvåpen plassert andre steder i verden skal kunne brukes på Norges vegne.

 

Read Full Post »

soviet-petrov-stanislav-colonel (1)

Sovjetiske myndigheter hadde skutt ned Korean Air Lines Flight 007 over russisk territorie. 269 mennesker ble drept. Nato hadde begynt militærøvelsen Able Archer som man fra KGBs side vurderte som en aggressiv manøver rettet mot Sovjet. Så gikk atomalarmen i bunkeren Serpukhov 15.  Sovjetiske satellitter  varslet om at USA hadde sendt opp atomraketter.

I bunkeren satt overstløytnant Stanislav Petrov. Klokka var litt over midnatt. Petrovs stående ordre var at hvis man kunne identifisere et angrep på Sovjet, skulle han varsle sine overordnede som skulle svare med et motangrep med alle Sovjets atomvåpen. Tida var knapp. Ventet man for lenge, ville det være for seint å svare med et motangrep mot USA.

Systemet ga varsellyder, det var blinkende lys og mange mennesker som skrek om mer informasjon. På skjermen lyst et ord i følge vitneforklaringer: Start. Petrov måtte ta en avgjørelse: Skulle han varsle sine overordnede slik at de kunne gi orde om motangrep? Eller skulle han følge sin egen magefølelse av at dette var en datafeil. Han gjorde det siste. I ettertid sa han at det var tre grunner som avgjorde: 1. Det var bare rapportert om fem raketter. Hvis USA virkelig ville angripe Sovjet burde det vært flere hundre. 2. Systemet var nytt, og han stolte ikke helt på det. 3. Selv om de to første grunnene var feil, ville et motangrep bety slutten på jorda.

 

Det viste seg at satelittsystemene hadde mistolket reflektert sollys på skyene i nærheten av Montana i USA.

Petrov ble etterpå omplassert, før han ble førtidspensjonert. Han døde i mai i år. Historien om hvor nær vi var en atomkrig ble først offentliggjort etter Petrovs død.

Nesten-ulykken oppsto i en tid med stor spenning mellom stormaktene. Det er en situasjon ikke helt ulik ordkrigen mellom USA og Nord-Korea nå. Kombinasjonen av kort tid, stor spenning kan sammen med tekniske eller menneskelige feil, bli katastrofal.

Read Full Post »

erling borgen26. august er det 72 år siden atombomba ble sluppet over Hiroshima. Seduko Thurlow var en av ofrene fra Hiroshima som var til stede i FNs hovedforsamling 7. juli i år da et massivt flertall på 122 land stemte for traktaten som skal forby atomvåpen. Vestfold SV vil markere Hiroshima-dagen med et åpent møte der NRKs tidligere utenrikskorrespondent Erling Borgen vil snakke. Han var til stede under forbuds-forhandlingene i New York på vegne av Nei til Atomvåpen.

Norge deltok ikke i forhandlingene. Seduko fra Hiroshima kalte det en skam: Norge kan ikke kalle seg en fredsnasjon før landet slutter seg til dette, sa hun. Men utenriksminister Børge Brende avviser at Norge skal ratifisere traktaten. Mens faren for bruk av atomvåpen i dag betraktes som større enn under den kalde krigen, bidrar utenriksministeren til å svekke en FN-traktat framforhandlet av tre firedeler av FNs medlemsland. Ikke alle land har ratifisert avtalene om forbud mot bruk av kjemiske våpen, biologiske våpen, landminer eller klasebomber. Men Norge har gjort det. Vi sto faktisk i spissen for forbudene mot landminer og klasebomber. Forbudet mot atomvåpen har som formål å gjøre atomvåpen til gjenstand for fordømmelse snarere enn prestisje. Forbudet skal hindre ytterligere spredning, og bidra til å presse dagens atommakter til nedrustning.

 

Spørreundersøkelser viser ikke bare at folk støtter kravet om at Norge må støtte forbudet mot atomvåpen, men også at hele 77% av befolkningen mener at utenriks- og forsvarspolitikk må inn i valgkampen.

Bakgrunnen for forbudet er faktisk et initiativ tatt av den rød-grønne regjeringen, som Solberg-regjeringa har gått mot, mens AP er rimelig uklare. Derfor har SV har stilt som et krav for å støtte en ny regjering, at den må være villig til å slutte seg til forbudet.

Vi mener at Norge må bli en aktiv fredsnasjon. En rekke fredsorganisasjoner i Norge har samlet seg om 7 fredspolitiske krav som SV støtter.

Det første skrittet er å arbeide for ratifisere avtalen om atomvåpenforbud. Når 50 land har ratifisert avtalen blir den gjeldende folkerett. Dette mener jeg at Norge kan gjøre også innafor rammene av NATO.

Deretter må en ny regjering si nei til norsk deltakelse i NATOs rakettskjold. Det vil øke faren for kjernefysisk opprusting, spesielt i nordområdene, og kan øke faren for et førsteslagsangrep med atomvåpen.

Norge har i hele etterkrigstida sagt nei til utenlandske baser på norsk jord. Stasjoneringa av 300 US-marines i Trøndelag innebærer en urovekkende nytolking av denne politikken. Norge har tidligere hatt en politikk for berolige framfor å avskrekke Russland. De amerikanske soldatene på norsk jord er et skritt vekk fra dette. Med den nyvalgte amerikanske presidenten er det ikke betryggende at vi i større grad enn tidligere legger vår skjebne i amerikanske hender.

SV støtter kravet om en gransking av Norges rolle i NATOs bombing av Libya. Norge var et av de mest aktive landene. Det er flertall på Stortinget i dag for en slik gransking, så initiativet ligger hos regjeringen. Det er særlig beslutningen om deltaking og krigføringas legitimitet etter folkeretten, som må granskes.

Norge må styrke kontrollen med norsk våpeneksport og eksport av militært utstyr. Vi er en av verdens største våpeneksportører om vi regner i forhold til folketallet. Sprengstoffet i dronene som brukes av amerikanerne kommer f.eks. fra Norge. Regimer som begår grove brudd på menneskerettigheter, er preget av indre uro eller involvert i kriger i andre land i strid med humanitær-retten, må ikke få kjøpe norsk militært utstyr.

SV krever også at Norge trekker tilbake sine militære bidrag i Syria. Siden 2016 har norske spesialstyrker bistått syriske opprørsgrupper i Jordan. Det folkerettslige grunnlaget for dette er tynt, og vi mener Norge kan bidra på mer fruktbare måter.

Norge har bidratt konstruktivt som fredsmekler i flere konflikter, f.eks. i Colombia. Dette arbeidet kan etter SVs mening styrkes ytterligere.

 

 

 

 

Read Full Post »

18944701_10158730191060433_1603626247_n

  • Vekk med atomvåpnene. For egen del synes jeg det er nok med salutt-kanoner!

Representanter for 2/3 av verdens land samt representanter fra sivilsamfunnet har vært samlet i FN i New York til den andre runden i forhandlingene om et internasjonalt atomvåpenforbud. Norge var representert med representanter fra organisasjoner som jobber mot atomvåpen, mens regjeringa glimret med sitt fravær.

Da den første runden av forhandlingene startet i mars, holdt USAs FN-ambassadør Nikki Haley en pressekonferanse der hun kritiserte forhandlingene og oppfordret til boikott. Kun noen få atomvåpen-stater og deres støttespillere støttet henne. Faktisk var det flere land som deltok i forhandlingene enn det var som stemte for resolusjonen i FNs hovedforsamling i oktober i fjor. Også Norge som ikke støttet forbudet, kunne ha deltatt i forhandlingene for å påvirke teksten til avtalen.

På bakgrunn av uttalelser fra de deltakende landene i første runde, var presidenten for forhandlingene, ambassadør Elayne Whyte Gomez fra Costa Rica, ansvarlig for at det ble laget et utkast til avtale til andre runden av forhandlingene nå i juni. Forhandlingene har nå pågått siden 15. juni. Håpet er at man innen 7. juli skal kunne bli enig om en tekst som kan bli et internasjonalt forbud mot atomvåpen.

Det er mange sider av et forbud som skal diskuteres.I første runde av forhandlingene var nesten alle landene enige om et forbud mot å lagre, bruke, utplassere, skaffe seg, utvikle og produsere atomvåpen, samt mot å bistå, oppmuntre eller påvirke noen til forbudte handlinger. Det var også bred støtte for å inkludere et forbud mot finansiering av atomvåpenrelaterte handlinger. De fleste land mener at detaljene om hvordan destruksjonen av atomvåpen skal skje, skal fremforhandles i egne protokoller for hver atomvåpenstat etter hvert som de slutter seg til avtalen. Det var også stor enighet om at en ny avtale skal støtte opp under ikke-spredningsavtalen, og ikke vrake på denne avtalen sjøl om den ikke har ført til atomnedrustning. Da burde Børge Brende kunne puste ut, hans begrunnelse for å boikotte forhandlingene var nettopp at han var bekymret for ikke-spredningsavtalen. Avtalen kommer også høyst sannsynlig til å inneholde en forpliktelse til at statene samarbeider med og støtter hverandre i å gjennomføre avtalen, på områder som å ødelegge eksisterende våpen, støtte til ofre for prøvesprengninger og utbedring av atom-forurensning.

De norske sivilsamfunnsrepresentantene fra f eks Changemaker eller ICAN (Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen) og Nei til Atomvåpen, forteller at de får lov til å delta i forhandlingene og komme med innspill. Dette presset fra sivilsamfunnet er med å støtte de landene som ønsker et reelt forbud.

I norsk presse har det vært lite oppmerksomhet omkring disse forhandlingene som er det mest løfterike som har skjedd på atomvåpen-området på mange tiår. I stedet får vi reportasjer om behovet for økt opprusting og økning av militærutgiftene. Av de politiske partiene har SV stilt et klart krav om at en ny regjering bare vil få SVs støtte om de sørger for

Read Full Post »

landsmøte atom3Daglig leder av Nei til Atomvåpen, Frode Ersfjord og Lars Egeland på SVs landsmøte

I oktober vedtok FNs generalforsamling med massivt flertall, en resolusjon om å lage å lage en internasjonal folkerettslig avtale om forbud mot atomvåpen. Avtalen skal lages etter mønster av avtalene mot biologiske og kjemiske våpen.  Initiativet til den nye offensiven mot atomvåpen, kom fra den rød-grønne regjeringen i form av det såkalte «humanitære initiativet» der utgangspunktet er at de menneskelige kostnadene ved atomvåpen er så enorme at vi ikke har noe å stille opp med humanitært om atomvåpen skulle bli brukt. At dette initiativet kommer nå, er ikke overraskende. Det ser nemlig ut som vi står overfor en ny rustningsspiral med nye atomvåpen som er utformet ikke bare som globale avskrekkingsvåpen, men som nå blir laget for virkelig å brukes.

Med den blå-blå-regjeringa endret holdningen til nedrustning seg. I stedet for å støtte arbeidet, har Norge nå arbeidet aktivt mot FN-flertallet. Alle verdens land er invitert til å delta i forhandlingene som starter nå i slutten av mars i New York. Norge blir blant få land som holder seg borte, mens NATO-landet Nederland vil delta.

Som stortingskandidat for SV og medlem i hovedstyret i Nei til Atomvåpen, er jeg selvfølgelig glad for vedtaket. Noen sier at det vil sette en stopp for mulig regjeringssamarbeid med AP. Det vil jo AP avgjøre, men vi har fått mye positive tilbakemeldinger nettopp fra atomvåpen-motstandere i AP som mener at dette vil gi dem støtte når de skal sloss for det samme på Aps landsmøte.

Aps nestleder Hadja Tajik, sier at Aps langsiktige mål er å ha en verden uten atomvåpen. SV er heller ikke så naive at vi tror at et folkerettslig forbud vil føre til at atomvåpnene forsvinner over natta. Norge sto også sentralt i forbudet mot klasebomber som er en internasjonal avtale ratifisert av nærmere 100 land. Men USA er fortsatt ikke blant dem. Likevel har avtalen gjort det politisk mye vanskeligere å bruke slike klasebomber. Og da Norge var med å lage avtalen, var AP først like skeptisk som de i dag er til atomvåpen-forhandlinger.

Da forhandlingene om forbud mot biologiske våpen kom i gang i 1975 var det faktisk på bakgrunn av at USA tilbød seg ensidig å destruere sine våpen.

Jeg har vanskelig for å tro at AP vil si nei til samarbeid med SV i solidaritet med president Trump som nå sitter i Det hvite hus og kontrollerer atomknappen. Mer enn noen gang trenger vi initiativ for å gjøre det vanskeligere å kunne true med, eller bruke atomvåpen. Og hvis de ikke kan brukes, har det ingen mening i å bruke milliarder på å lage nye.

I ikke-spredningsavtalen forplikter de 5 gamle atom-maktene seg til gjensidig nedrustning. Det er en forpliktelse de ikke har fulgt opp. Verden er blitt et farligere sted på grunn av dette, og på grunn av at det i dag er lettere å få tilgang til radioaktivt materiale og teknologien gjør det enklere å skaffe seg atomvåpen. Derfor gir det håp at det nå er tatt et nytt initiativ om å lage en folkerettslig avtale. Initiativet har full oppslutning blant humanitære organisasjoner som Røde Kors. Et parti som SV har ambisjoner om å endre verden, da er det naturlig at vi stiller oss i spissen for atomvåpenmotstanden!

Read Full Post »

ican-logo-lgSV skal på sitt landsmøte til helga drøfte hvilke maktkrav vi skal stille til AP som utgangspunkt for å ville inngå et samarbeide. Vestfold SV har foreslått at et av kravene må være at vi bare kan støtte en regjering som erklærer at Norge er villig til å støtte og delta i forhandlingene om et folkerettslig forbud mot atomvåpen. SV vil felle Solberg-regjeringa, men sier AP-regjeringa nei til atomvåpenforbud bør SV fortsette i opposisjon.

I oktober i fjor vedtok FNs generalforsamling med massivt flertall en resolusjon om å starte arbeidet med å få et internasjonalt folkerettslig forbud mot atomvåpen. Norge stemte mot forbudet, Sverige stemte ja, NATO-landet Nederland avsto fra å stemme. AP har nølt i sin støtte til et forbud, og har ikke ønsket å instruere regjeringen til å stemme for.

I løpet av mars måned i år skal forhandlingene starte. en resolusjon om å innkalle verdens land til forhandlinger om et atomvåpenforbud i mars 2017.

Vedtaket var historisk. Vi har folkerettslige forbud mot biologiske og kjemiske våpen, mot klasebomber og personellminer, men ikke mot atomvåpen. I stedet har man i mange år satset på ikke-spredningsavtalen som et verktøy for nedrustning. Avtalen gjør at land frasier seg retten til å skaffe seg atomvåpen, mot at atommaktene forplikter seg til å ruste ned. Den eneste haken er at det ikke har skjedd noen vesentlig nedrustning. Tvert i mot ser man nå at atom-maktene vil ruste opp, det er det de kaller modernisering av atomvåpnene.

Et folkerettslig forbud med nok stater bak vil legge et voldsomt press på verdens ni atomvåpenstater.

Norges posisjon var at det var umulig for NATO-land å stemme for en resolusjon som forbyr atomvåpen. Derfor ønsker heller ikke Norge å være med i forhandlingene om et forbud. SV må utfordre AP på denne politikken: Norge må ta del i forhandlingene om forbud!

SV er et parti som er bygd på internasjonal solidaritet og fredsarbeid. Det er et godt og forståelig krav, om vi krever at AP avklarer sin politikk på dette området!

 

Read Full Post »

Older Posts »