Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘energi’ Category

NVE åpner for mye havvind, men mener Skaga ikke er egnet

Posted in energi, havvind, Kysten, Miljø on april 27, 2023| Leave a Comment »

Skaga-parken som var foreslått utenfor kysten av Vestfold- og Telemark er ikke blant de områdene NVE foreslår havvind på. De har vurdert den, blant annet på bakgrunn av et vedtak i Fylkestinget for Vestfold og Telemark. Men NVE mener at området er mindre egnet enn de som de har foreslått. Men de påpeker at det er et problem at Vestfold og Telemark trenger kraft. Det bør derfor vurderes om strømmen fra en av parkene kan ilandføres hos oss.

Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) har foreslått 20 områder der Norge kan bygge ut havvind. NVE-rapporten er utarbeidet i samarbeid med bl.a. Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Nå skal det sendes ut forslag til program for konsekvensutredning av disse områdene.

Områdene som nå foreslås er mye større enn det som det vil være behov for å bygge ut. Det betyr at hvis man i konsekvensutredningen finner at det er stor skade for fugl-, fisk eller fiskerier, så kan noen området droppes og andre reduseres i størrelse. Vi har hele tida pekt på at det er nødvendig å vurdere mange flere områder enn man trenger å bygge ut. Det er etter vår mening bra at NVE har vurdert Skaga, og funnet at den er mindre egna. Det har flere fordeler: Folk på Sør- og Vestlandet kan notere seg at vi fra Vestfold- og Telemark også spilte inn et område i vår egen «bakgård», altså Skaga. Det er altså ikke sånn at vi mener at kraften bare skal brukes hos oss, men produseres i andre «bakgårder». Det er også greit å få en avklaring om at Skaga er mindre egna slik at området blir parkert før videre utredninger. Kanskje kan rapporten også bidra til å heve tilliten til fagfolkene som står bak den, og til måten slike prosesser foregår. Sånn sett var det altså ikke nødvendig å hisse seg opp over at Skaga ble foreslått vurdert. Vi har et embetsverk som sier fra når området vurderes mindre egna.

Men vi sitter igjen med et problem: Hvordan skaffe nok kraft til å erstatte fossil energi i vårt fylke? Kanskje blir produksjonen så stor av de foreslåtte områdene, at det ikke er konfliktfylt at vi får mye ny strøm. Men det må bygges lange ilandføringskabler eller overføringslinjer. Vestfold og Telemark bør derfor ikke slå seg til ro med å håpe å få strøm fra andre regioner. I solfylket Vestfold bør vi satse aktivt på bygging av sol-energi på bygninger og i energiparker, jordvarme og energiøkonomisering.

Vi noterer oss at både de som fornekter klimaendringene og de som prinsipielt går mot all vindkraft, nå jubler over at Skaga ikke blir noe av. Vi skulle gjerne sett at det ble vurdert som egna, men er mest fornøyd med at det nettopp blir vraket på faglig grunnlag når det ikke egner seg. Om NVE vraker Skaga, er rapporten først og fremst et stort løft for å få realisert havvind i Norge, og bidra til å kutte klimautslipp.

(Dette er et innlegg Kristian Erling Sommerseth og jeg har sendt til avisene i Vestfold)

Read Full Post »

Nå må det bli slutt på å sabotere arbeidet med ny, rein energi

Posted in energi, Miljø, solenergi, tagged on mars 23, 2023| Leave a Comment »

FNs klimapanel har nylig kommet med en ny rapport. Den bekrefter det vi egentlig visste: Vi har 7 år på oss til å halvere verdens klimagassutslipp. For hvert år vi ikke har gjort noe, har vi brukt opp mer av det samlede utslippsbudsjettet. FNs generalsekretær Guterres er klokkeklar: Nå må vi slutte å prate, vi må få fart i omstillinga fra fossil energi til fornybar energi.

Det blir krevende, ikke minst på grunn av alle de som har gode forslag til hvordan vi kan lage rein energi i stedet for en annen måte å gjøre det på. Det store flertallet i Norge er for havvind, men samtidig oppstår det aksjonsgrupper som sier nei hver gang det kommer opp et konkret forslag. De fleste er for solkraft, men når det foreslås kommer det heller forslag om å lage solkraftproduksjon et annet sted. Dette er oppskriften på å ikke klare å løse klimahelvetet: Vi trenger å utrede en hel rekke forslag, fordi vi også skal ta vare på naturmangfoldet. Det betyr at vi må utrede mye mer enn det vi skal bygge ut. Til nå utredes ikke energiproduksjon tilnærmet den mengden vi trenger å bygge ut skal vi klare å kutte den halvparten av norsk energiproduksjon som er fossil.

Siste ut i denne sabotasjeaksjonen for det grønne skiftet, er Thorleif Fluer Vikre som er gruppeleder i fylkestinget for FrP i Vestfold og Telemark. Han tar til ordet for kjernekraft. Det er jo besnærende hvis vi kan få ubegrensete mengder elektrisk kraft som ikke skaper klimautslipp, som ikke ødelegger natur og som er stabil. Men som et alternativ til å nå klimakutt-målene i Norge er kjernekraft dessverre et totalt feilspor.

Kjernekraften har vært på tilbakegang i verden de siste ti-årene, med unntak av land som India, Russland og Kina. Det er land der man i mindre grad trenger å ta hensyn til sikkerhet og folkevilje. Finland åpnet nettopp en reaktor som det har tatt 40 år å bygge. Den skulle levert energi allerede i 2009. President Macron i Frankrike er svært stolt av både sine atomkraftverk og sine atomvåpen og ser det som to sider av samme sak. I Frankrike planlegges det nå nye atomkraftverk. Det første er planlagt å stå ferdig i 2040.

Det er foreløpig bare Finland som har en løsning for lagring av atomavfall som nå er under bygging. Vikre påpeker at vi har hatt 4 små forskningsreaktorer i Norge som nå er stengt. De ble stengt fordi de gikk ut på alder. Det er det som vil skje med mange av de eksisterende kjernekraftverkene i Europa. Fra de norske forskningsreaktorene har vi 16 tonn radioaktivt avfall. Det vil ta 25 år før vi har en løsning for dette avfallet, og prisen vil være på hele 21 milliarder kroner. Det skulle egentlig betales av de som lagde avfallet, men Institutt for Energiteknikk har ikke et slikt beløp. Derfor er det du og jeg som betaler via skatteseddelen.

De høye strømprisene i Norge i fjor skyldtes selvfølgelig at Putin har stoppet gass-leveransene til Europa og at vi har hatt to tørre år i Norge som gjorde at vi hadde lite vann i bassengene. Men prisene gikk for alvor i været da Frankrike måtte stenge ned kjernekraftverk fordi tørka gjorde at de ikke fikk kjølevann fra elvene, eller da Sverige måtte stenge ned atomkraftverk for vedlikehold.

Vikre mener at atomkraft blir billig strøm og viser til at det i USA koster gjennomsnittlig 30 øre pr kwtime. Det er på samme måte som når noen hevder at strømmen i Norge egentlig burde koste 13 øre fordi det er produksjonskostnadene på nedbetalte vannkraftverk. President Biden åpnet i april i fjor en ordning som skal kunne gi amerikanske kjernekraftverk et tilskudd på 59 milliarder for å hindre at de går konkurs. Det er kostnadene knyttet til å oppgradere nedslitte reaktorer som er problemet.

Vikre viser til at havvind har en kostnad på 60-120 øre pr kwtime. Men her beregnes det at prisen vil gå kraftig ned etter som det blir mer havvind og man får mer industriell erfaring. For atomkraft regner man med det motsatte, nemlig at prisen begynner på ca 120 øre og vil stige med økende sikkerhetskrav.  Det finnes ikke hyllevare atomkraftverk, slik Vikre nevner. De såkalte små modulære atomkraftverkene er fortsatt bare på tegnebrettet og er ikke realisert.

Å vente at kjernekraft skal løse behovet for rein, ny elektrisk energi er derfor et blindspor. Med erfaring fra utlandet vil det koste mye, det vil ikke kunne stå ferdig før tidligst 2050 som er for seint til å løse klimaproblemene. Og det innebærer en miljøfare med radioaktivt avfall som skal lagres i tusen år. Spesielt dyt blir dette i Norge som ikke har ekspertisen på kjernekraft og som vil måtte satse på internasjonale kjernekraftselskaper som i stor grad også er involvert i å lage atomvåpen.

Read Full Post »

Vi trenger mer rein energi for å gjøre Norge fossilfritt!

Posted in energi, havvind, SV on februar 6, 2023| Leave a Comment »

Vestfold og Telemark SV var i helga samla til årsmøte. Et av de viktige temaene på møtet var hvordan vi skal klare å skaffe energi nok til å elektrifisere industrien og dermed kutte klimautslipp. SV mener at vi må ha en rekke ulike tiltak som energiøkonomisering, sol, vind og også havvind. Det massive flertallet også for havvind er viktig for Vestfold der det vil komme prosjekter som vi ikke bør avvise, men sørge for at blir nærmere utredet.

SV mener at det er nødvendig at Norge kutter 70% innen 2030, og at vi bidrar med null  eller negative utslipp innen 2040. Vi må ta ansvar for egne utslipp, samt for importerte og eksporterte utslipp. I Vestfold og Telemark har vi en spesielt stor utfordring fordi vi har betydelig større utslipp enn andre fylker. Vi har landets største utslipp fra industri, og hele landet er avhengig av at virksomhetene hos oss lykkes i å kutte utslipp. Dette gjøres i hovedsak gjennom elektrifisering og karbonhåndtering.

Klimakrisa og natur- og miljøkrisa er to sider av samme sak. Klimaendringene utgjør den største trusselen mot mangfoldet i naturen med utrydding av arter, men samtidig er det nødvendig å stoppe forbruket av uberørt natur. Halvparten av Norges energiforbruk er fortsatt fossilt – det er energiforbruk som skal kuttes eller erstattes med elektrisk energi innen 2040. Det betyr at vi vil ha et enormt behov for ny elektrisk energi de neste årene. Hvor skal vi få den energien fra? To tørre år har vist hvor væravhengig norsk kraftproduksjon er. Reduksjon i eksport av energi vil ikke løse framtidas energiutfordringer, vi er nødt til å øke produksjonen av rein energi. Her må vi ta i bruk mange virkemidler:

Den beste energien er den som aldri brukes. Det betyr at vi må energiøkonomisere. Det er fortsatt et  stort potensial i å redusere energibruk i bygninger gjennom etterisolering og rehabilitering og bruk av  ny teknologi.

Vestfold og Telemark har samme solinnstråling som Tyskland som har 60 ganger så mye solenergi pr innbygger som oss. Sverige har installert nesten seks ganger så mange solanlegg, mens i Danmark er det nesten ti ganger så mange. Med fylkeskommunal støtte utredes det nå å dekke eiendomsmassen og tomtegrunn på Torp Lufthavn og Herøya Industripark med solceller. I tillegg utruster fylkeskommunen alle sine bygg med solcelleanlegg. REVAC i Tønsberg har startet anlegg med solceller og lagring på batteri. Å produsere strøm fra soklceller må bli regelen og ikke unntaket!

Norge er det landet i verden med mest potensiale for havvind, som ved siden av solceller er den energiformen som har minst konsekvenser for natur og miljø. Det er arealkonflikter knytta til fiskeri, og konflikter  knytta til fugleliv som vi i dag ikke vet nok om. Det betyr at det bare er deler av det store potensialet for havvind som kan bygges ut. Likevel kan havvind bli en betydelig  energileverandør og bli viktig for å kutte de store fossile utslippene fra industrien i  Grenland. Enten i form av ilandføring med kabler fra det planlagte havvindsatsinga på Søndre  Nordsjø 2, eller i form av nye havvindanlegg utenfor kysten vår. Vestfold og Telemark SV er positive til utredning av havvindprosjekter og mer forskning på havvind.

Vindkraft på land er kjent teknologi, og er blitt en stor leverandør særlig til industrien, f. eks. er 25% av energien til Norsk Hydros produksjon i dag vindkraft.. Den er imidlertid konfliktfylt av flere grunner: Særlig utbygging av anleggsveier krever mye areal. Ofte er det sånn at det blåser mest i områder der naturen har vært nokså uberørt. Mange reagerer også på synet av vindmøller i naturen. Det er også arealkonflikter i forhold til dyreliv. Et annet problem er at utbyggingen av vindkraftanlegg i liten grad har kommet kommunene til gode i form av inntekter og kompensasjon for å avstå areal. Dette må endres slik at kommunene må få mer å si i konsesjonsprosessene, og de må få større inntekter.

Skal vi greie å foreta tilstrekkelige kutt i klimautslipp må vi også øke vindkraftproduksjonen på land på en måte som tar hensyn til viktige naturverdier. Enklest vil det være å produsere vindkraft på areal som allerede er «brukt», for eksempel på utsprengte områder, grustak, restarealer i tilknytning til motorveier, samt til nye – og eksisterende industriområder. Det trengs mer teknologiutvikling. Vi vil derfor støtte etableringa av et Statvind-selskap som kan utvikle vindkraft og vindkraftteknologi.

Det er også mulig å produsere mer vannkraft, både gjennom utbygging av småkraftverk, og gjennom effektivisering av eksisterende kraftverk. Et eksempel på det siste er at Skagerak Energi nå monterer ut 165 nye sensorer og 131 nye målepunkter som skal effektivisere bruken av vannet og gi 1 terrawatt mer energi. Generelt sett er imidlertid vannkraftutbygginger arealkrevende og med store kostnader for natur og miljø. Vi avviser derfor utbygging i varige vernete vassdrag.

Read Full Post »

Vi er ikke tjent med jojo-priser på strøm, rekordhøyt i år og nesten gratis i fjor: Vi trenger stabile strømpriser på et nivå som stimulerer til energiøkonomisering

Posted in energi on september 28, 2021| Leave a Comment »

Dagens høye strømpriser roper på politisk styring. Det burde være mulig siden den norske krafta stort sett kommer fra offentlig eide selskaper som nå tjener gode penger. Men det politiske målet være å få til mer stabile priser som ligger på et nivå som samtidig stimulerer til å spare energi.

De høye prisene i sommer og i høst gjør at mange mennesker sliter med å betale regningene og gruer seg til enda høyere priser til vinteren. Det er ikke første gang det skjer. Det minner oss om at også vannkrafta er avhengig av været, dvs regnet som det har vært lite av i sommer. I fjor var strømmen nesten gratis, i en kort periode opplevde vi faktisk negativ strømpris i Norge.

De periodevise høye strømregningene rammer folk med lav inntekt. De periodevise lave inntektene er et hinder for å få til en storstilt energiøkoniomisering der potensialet i norske bygninger er anslått til mellom 10 og 15 terrawatt. I tillegg stimulerer det ikke til produksjon av ny strøm f.eks. i form av solenergi på bygninger.

Enova må tilby flere ordninger som vanlige husstander kan dra nytte av sammen med næringslivet som kan effektivisere energibruk i sine bygg. Strømprisen bør være lavere enn dagens  nivå, men den bør stabilt ligge på et nivå som gjør investeringer i strømsparing lønnsomt. Det gjelder alt fra varmepumper, etterisolering og at forbrukerne legger vekt på lavt strømforbruk i tekniske apparater når de skal byttes ut.

Utenlandskablene får skylda for de høye strømprisene. Tradisjonelt har kablene vært bygd først og fremst for leveringssikkerhet – nettopp for at Norge skal kunne ha nok strøm når regnet svikter. Det spesielle nå er at regnet har sviktet i Norge, mens vinden heller ikke har blåst i Danmark og Tyskland, samtidig som høy CO2-pris har økt prisen for strøm til erstatning for kull og gass. Det er positivt om Norge kan bidra til mindre utslipp også i Europa. I fjor ble norsk kraft stengt inne på grunn av manglende kapasitet på utenlandskabler. Vi kunne ha eksportert mer fordi vann rant i havet uten å bli brukt til kraftproduksjon, samtidig som priser på et par øre pr kw-time ikke bidro til sparing i Norge. Analysesjef Tor Reier Lilleholt i analyseselskapet Wattsight anso i følge E24 at vann tilsvarende et helt års vindkraftproduksjon rant ubrukt i havet i løpet av sommeren i fjor. Samtidig har det vært perioder med negativ pris på vindkraft i Europa, der vi kunne importert mer strøm og spart vann i bassengene til en dag med mindre vind.

SVs gruppeleder i Vestfold og Telemark fylkesting, Aadne Naper har sjekket strømpriser og strømeksport helt tilbake til 2013. Han mener at det er heller slik at høy eksport har sammenheng med lave priser, enn omvendt. På bloggen sin skriver Ådne:

Kort oppsummert er det ingenting som tyder på at dagens ekstraordinære kraftpriser kan forklares med krafteksport. Det er ikke ekstraordinære mengder eksportert kraft per måned. Hverken under prisrekordene eller i månedene i forkant. Eksporten er faktisk litt under medianen per måned for perioden 2013-2021. Det er eller ikke større effekt i forbindelsene utover i 2021 i periodene kraftprisene vokser. Tvert imot er det mindre.  (Kabelen til Tyskland ble stengt. Gjett hva som skjedde med kraftprisen!? – Ådne Naper (aadnenaper.com))

Økt mulighet til eksport og import vil stabilisere prisene slik at vi får dyrere strøm på sommeren, og billigere om vinteren. Totalt vil strømprisen ligge på et høyere nivå, som kan stimulere til energiøkonomisering samtidig som det gir økte offentlige inntekter til velferdsstaten. Strømprisen vil likevel være på et nivå under gjennomsnittlig pris for Europa. Det vil fortsatt være lønnsomt for kraftkrevende industri å drive i Norge. De slipper blant annet el-avgifta som vi vanlige forbrukere må betale i tillegg til innkjøpsavtaler som gir betydelige rabatter.

I et normalår gir tilsvarer Norges netto eksport av strøm omtrent det samme som beregnes som potensiale for energiøkonomisering i bygninger – 15 terrawatt. Det tilsvarer ca 10% av energiproduksjonen.

Derfor må lærdommen nå være at vi sparer strøm fordi vi ikke kan regne med gratis strøm til neste år, og at vi sørger for mer stabile og forutsigbare priser som øker effektiviteten i utnyttinga av den elektriske kraft er utenlandskablene ikke et problem, men en mulighet. Å lukke oss ute fra et nordisk og europeisk strømmarked vil kreve enorme investeringer for å sikre forsyningssikkerhet og føre til at mye vann renner i havet uten å bli brukt.

Read Full Post »

Atomkraft, svovelutslipp og feiring av seieren over fascismen

Posted in energi, Miljø on oktober 14, 2012| Leave a Comment »

Fra 9. til 12. oktober var Stortingets Energi og miljøkomite på reise fra Kirkenes til Murmansk. Vi møtte ledelsen for Norilsk Nikel i Sapoljarni, politiske ledelse i Dumaen i Murmansk fylke, guvernøren, russiske representant for Bellona – og Statoil.  På bildet står komiteen sammen med generalkonsul Øyvind Nordsletten foran atomisbryteren Lenin.

Statoil i Russland

Statoil fyller 40 år i år. Selskapet er blitt verdens største offshore-operatør. I 20 år har Statoil også vært i Russland. De har bare 50 ansatte, men er involvert i prosjekter der andre oljeselskaper er operatører. Direktør for samfunnskontakt Svein Åge Olsen fløy til Murmansk fra Moskva for å snakke til oss. Mens Bellona bare fikk møte Energi og miljøkomiteen, fikk Statoil snakke både til EMK-komiteen, Transportkomiteen og de 35 studentene ved Forsvarets Høgskole.

Statoil produserer i dag 1,8 millioner oljeekvivalenter, sa Olsaen, vå¨rt mål er å produsere 2,5 millioner i 2020. For meg er 2020 et årstall som først og fremst er kobla til at vi innen den tid skal ha redusert vår bruk av fossile brennstoff som gir klimagassutslipp, med 30 %. Hvis vi får til en internasjonal avtale skal vi redusere enda mer. Jeg kommenterte at den største trusselen mot Statoils forretningsplaner er om vi lykkes i å hindre global oppvarming, det vil si om vi lykkes i å redusere bruken av olje og gass.

Olsen fikk spørsmål om det ikke var vanskelig å arbeide i et land som Russland. – Vi leser jo blant annet om problemene som Telenor har her. – Ja, sa Olsen, det er en del vanskeligheter, men det er verdt det. For her er profitten stor, kunne han fortelle. Han valgte et eksempel som ikke gjaldt Statoil, men BP. De kjøpte for noen år siden en part i en utvinning for 6 milliarder. Nå har de tatt ut 9 milliarder i fortjeneste og har en markedsverdi på over 20 milliarder i Russland!  Jeg blir ikke begeistra av slike profitter. Jeg blir skremt, både over hvor mye penger som kan tas ut av landet, og av at slike profitter blir framholdt som et eksempel til etterfølgelse!

Russlands statsreligion – atomkraft

Verdens største atomdrevne isbryter ble bygd for 53 år siden og fikk det stolte navnet Lenin. I dag ligger båten som et museum og informasjonssenter i Murmansk havn. Selskapet Atomflot har 10 atomdrevne isbrytere – 5 er i virksomhet sammen med 7 forsyningsskip. Lenin har 90.000 hestekrefter, de båtene som er i drift har noe mindre. Atomkraft er økonomisk, sier Andrey Smirnov fra Atomflot. Skipene går 5 til 7 år uten påfyll av brensel. Skulle vi erstattet atomkrafta med diesel hadde en slik båt brukt 200-300 tonn pr døgn, det ville ikke vært isbrytere, men is-tankskip.

60 % av energien i Murmansk fylke kommer fra kjernekraft. Kola Kraftverk har fire reaktorer, hvorav tre er i drift. På forhånd hadde vi hørt fra norske myndigheter at det er planer om å fase ut de to eldste reaktorene. Det fnøs Anne Kireva av. Anna er en av de ansatte ved Bellonas Murmansk-kontor.  Atomkraft er den nye statsreligionen i Russland, sa hun da vi møtte henne:  Dere kan være helt sikre på at levetida blir forlenget! Det ble bekrefta på møtet om bord i Lenin. De eldste reaktorene er oppgradert, ble det sagt.

Finnmark trenger kraft, ikke minst på grunn av ny aktivitet ved Sør-Varanger gruver. Statkraft ønsker å lage en ledning til Nikkel, men det har Ola Borten Moe avvist. Det blir ikke aktuell politikk å forsyne Finnmark med atomkraft fra de vi betrakter som farlige reaktorer. Russerne vil gjerne selge kraft, og bygge ny kjernekraft. De mener derfor at Norge burde bygge nett til transformatorstasjonen i Nikkel, vi må jo selge kraft for å tjene penger til å kunne stenge de eldste reaktorene og bygge nye, sier de.

Etter min mening burde det være uaktuelt å forsyne Finnmark med atomkraft, enten det er gamle eller nye reaktorer. Både Finnmark og Kola har et stort potensiale for vind- og tidevannskraft, men det er behov for å bygge ut nettet.

Norge har brukt 1,5 milliarder kroner på atomopprenskning i Nordvest-russland. 50 km fra norskegrensa ligger Andrejeva-bukta som var den russiske Nordflåtens hovedlager for atombrensel fra ubåter. Her er det blant annet lagret 20.000 brukte atombrenselstaver, 9000 tonn fast radioaktivt avfall og 5000 kubikkmeter flytende radioaktivt avfall. Tilstanden for dette lageret har vært skandaløs. Norge har engasjert seg i oppbygging av en infrastruktur og sikring i Andrejeva-bukta som gjør at det planlegges at atomavfallet skal flyttes i 2016 og 2017  til Majak i Øst-Russland. Russland har hogd opp 130 gamle atomubåter. Det betyr at vi nå er på bunnen med hensyn til aktive atomreaktorer i området. Men faren er at det nå stiger: Russerne planlegger 20 nye atomubåter, 3-5 nye isbrytere, 2 moderne atomdrevne kryssere, flytende atomkraftverk og utvidelse ved kola atomkraftverk. Det betyr økt fare for ulykker med sprening av radioaktivitet. I fjor var det to slike ulykker: 29. desember brøt det ut brann i en atomubåt mens den lå i dokk i Murmansk. Litt tidligere samme måned døde to av mannskapet da atomisbryteren Viggasj fra Murmansk kom i brann i Karahavet.

Fortsatt dødsskyer fra øst

Dødt landskap rundt Zapoljarni

Nær den norske grensen har firmaet Norilsk Nikel et smelteverk i byen Nikel og et briketteringsanlegg i Zapoljarni. Utslippene her er 5 ganger høyere enn de samlede norske utslippene av svoveldioksyd. Både på jarfjordfjellet og i Pasvik er det målt utslipp over grenseverdiene satt av både Norge og EU. Norge har tidligere bevilget 300 millioner kroner i tilskudd for å få redusert utslippene ned fra dagens over 100.000 tonn til ca 10.000 tonn. Russerne var lenge innstilt på å få til dette, men har nå inntatt en annen holdning. Vi forholder oss til russiske lover. Gjennom etableringa av et nytt briketteringsanlegg i Zapoljarni reduserer vi utslippene til 50-75.000 tonn. Det får være nok, mener russerne. Konsernet Norilsk Nikel går med milliardoverskudd hvert år slik at det ikke står på økonomiske muskler for å få til en slutt på utslippene. Muligens er forklaringen at konsernet egentlig ikke har et stort ønske om å drive videre i Nikel og Zapoljarni, men at russiske myndigheter ønsker at de ikke legger ned siden det er snakk om hjørnesteinsbedrifter i de to byene. Dermed får Norilsk Nikel drive videre uten å bli plaget av miljøpålegg. Vi tok dette opp med representanter for Fylkes-Dumaen, og med representanter for Norilsk Nikel. Begge viser til det de mener er stadige teknologiske utbedringer og forbedringer, men noe særlig redusert utslipp blir det ikke. Lederen for naturvern-komiteen i Dumaen tok imidlertid ordet under et møte og fortalte at hun som lege hadde jobbet med de ansattes helse i over 30 år. Det er ingen tvil om at de har dårligere helse som følge av forurensing, sa hun. Vi er derfor nødt til å se på de russiske grenseverdiene som er alt for høye, rakk hun å si før hun ble avbrutt av møtelederen.

Svovelutslippene dreper all vegetasjon. I tillegg slippes det ut store mengder tung-metaller som akkumuleres i flora og fauna. På norsk side lurer folk på om det er trygt å spise bær, sopp og kjøtt fra jakt. Mattilsynet har grenseverdier for hva som kan være innhold av tungmetaller i mat som selges, mens det finnes ingen grenseverdier for hva du selv plukker og spiser. Det må på plass, samtidig som Norge fortsatt må jobbe for å stoppe forurensingene fra Nikel og Zapoljarni.

Feiring av seieren over fascismen

25. oktober 1944 frigjorde russiske soldater Kirkenes. Det falt flere sovjetiske soldater i kampen for frigjøring av Finnmark, enn det falt nordmenn i kampen for Norge. Da tyskerne angrep Sovjetunionen i 1941, ventet de en uke før de gikk over det som den gang var grensa mellom Finland og Sovjetunionen. Det ga russerne tid til å forberede seg. De tyske soldatene slet seg gjennom myr og elv. Det minte lite om generalenes drøm om parademarsj mot Murmansk. Lange avstander i et veiløst, til tider iskaldt og goldt landskap. Stein, berg og stup, djup gjørme, strie stryk og hardnakka russiske soldater stengte veien til Murmansk. Frosten kom og kulda krøp gjennom klær og kropp. Framstøtet mot Sovjetunionen strandet i Litsadalen. Tyskerne hadde undervurdert både terrenget og den russiske motstanden. Russerne brukte terrenget bedre enn inntrengerne, og mange russere hadde erfaring fra den finsk-russiske vinterkrigen. En tre år lang stillingskrig begynte. 8. oktober 1944  brøt sovjeterne gjennom de tyske stillingene på vei mot Norge. Til sammen regner man med at tyskerne hadde tap på 35.000 mann, mens blant russerne falt over 70.000 og 130.000 ble såret.

Russerne feirer ikke freden, men seieren over fascismen. Her står jeg foran seiersmonumentet i Litsadalen.

Første kveld i Murmansk inviterte Dumaen oss på middag på restauranten ”Tsarens jakt”. Dagen etter var det det norske Generalkonsulatet ved generalkonsul Øyvind Nordsletten som var vert. Nordsletten er en veteran i diplomatiet med bl.a. 16 år som norsk ambassadør i Moskva. Så var han tre år i Irland, før lengselen etter Russland gjorde at han søkte stillingen som Generalkonsul i Murmansk. Nordsletten hadde invitert en rekke gjester fra russisk samfunnsliv i Murmansk, men også representanter for Nordflåten og ikke minst for russiske krigsveteranforeninger. På et podie sto to marinegaster parade med en gammel norsk plakat fra frigjøringsdagene mellom seg. Der sto det: Velkommen til Norge – på russisk og norsk.

Over 2000 mennesker fra Kirkenes gjemte seg i Bjørnevatn gruver i oktoberdagene 1944. Her marsjerer de ut for å møte de sovjetiske soldatene.

Read Full Post »

Nordisk folkecenter har 100 % fornybar energi og trenger ikke norsk vannkraft!

Posted in energi, klima, Miljø on oktober 7, 2012| Leave a Comment »

Jeg har vært på seminar på Nordisk Folkecenter i Thy på Jylland. Senteret startet på 70-tallet og er et laboratorium for visning og testing av fornybar energi – og formidling av teknologi ikke minst til utviklingsland. Senteret tar i mot grupper av besøkende, men i sommerhalvåret har man også omvisning for turister. det er verdt et besøk!

På Nordisk Folkecenter i Thy på Nord-Jylland kan du bl.a. se:

–          14 ulike slags solcelleanlegg til strømproduksjon. Folkecenteret tester kvaliteten på disse anleggene og resultatene er tilgjengelig på deres nettsider.

–          15 ulike slags solvarmeanlegg som lager varmt vann.

–          Konferansesenteret SkibstedFjord som er et lavenergibygg delvis bygd inn under jorden, sjølberga med strøm fra solcellepanel og et par små vindmøller. Varme kommer bl.a. fra en kraftig vedovn bygd inn i leire som holder seg varm lenge etter at ovnen har sluknet.

–          Et hus bygd i halm – med sokkel av kumøkk. Når huset en gang er for gammelt kan alt unntatt vinduene gå tilbake til jorda!

–          Prøvestasjon for små vindmøller – husstandsvindmøller som er særlig aktuelle i u-land.

–          Folkecenteret har selvfølgelig både elbil, hydrogenbil og en bil som går på planteolje som de selv lager.

–          Folkesenteret har et integrert system for strøm og varme. Strøm produseres fra vindmøller og solcellepaneler, varme produseres av en pelletsbrenner som stenges hvis det er overskudd av strøm, da brukes strømmen i en elektrokjele.

–          En biodome der det dyrkes ulike nytteplanter i 2. og 3. etasje. Vannet som plantene vannes med drypper ned i store åpne tanker i 1. etasje der planten Asola dyrkes. I vannet under plantene lever det karper som spiser asola. Asola brukes både til kompost og til planteolje. Andre steder lager de for eksempel flybensin av asola. Asola bidrar til å rense vannet, og vokser utrolig fort. Folkesenteret har blant annet gitt 5 kg Asola til kloakkrenseanlegget i Thisted, etter et par dager kunne høste 5 tonn av planten.

 

Historiske vindmøller.

–          På begynnelsen av 1970-tallet var det heftig diskusjon om atomkraft i Danmark. Alle kjenner det gule sol-merket med ”Atomkraft – nej tak” som ble utvikla da. Som et alternativ til bare å si nei, var det mange som ønsket å si ja til annen energi. Kunne det være vindmøller? Ingen hadde prøvd før, men i 1975 ble den første vindmølla reist. Det var en journalist i avisa Information som eide mølla, som ble laget av glade amatører. Gearet var f eks henta fra et gammelt engelsk militærkjøretøy. Vindmølla ble en suksess, den produserte jevnt 22 kw strøm. Det ble ansett som bra den gang. I dag installeres vindmøller som gir opp mot 4 megawatt strøm.

–          På Folkesenteret har de samlet et utvalg av gamle vindmøller. Folkesenterets leder, den 75 år gamle Preben Maegaard, understreker at historien om utviklingen av vindmøller som etter hvert ble Danmarks største eksportprodukt, skjedde uten støtte fra verken politikere eller forskningsmiljøer. Politikerne fikk sin råd fra ekspertene, og ekspertene var kjøpt av atomkraftindustrien, mener Preben.

Trenger ikke norsk strøm

Nordisk Folkecenter er basert på 100% fornybar energi. Strøm kommer fra sol og vind,  i tillegg er det et varmeanlegg som produserer fjernvarme av pellets. Når det er overskudd på strøm, kjøres strømmen inn i en elektrokjele. Bare hvis det ikke trengs varme, sendes elektrisiteten inn på elnettet. Preben Maegaard mener at det ikke  er noe problem for Danmark å få 100% fornybar energi. I mange europeiske land framholdes Norge som et mulig batteri for Europa, siden vi har store mengder vann i bassenger som lar oss lage kraft når det trengs – for eksempel når det ikke blåser og er overskyet i Danmark. – Vi trenger ikke deres kraft, sier Preben, – vi kan produsere elektrisk energi i våre varmekraftverk som fyres med biologisk materiale.

Andre er av en annen mening. Norsk kraft kan være et element i overgangen til fornybar energi. Men det forutsetter at vi finner et annet system enn dagens markedsstyring. I dag er det slik at prisen på norsk kraft går i været når vindmøllene står stille i Danmark,  skal det være slik, vil vi utvikle vårt eget alternativ til elkraft fra Norge. Bedre nettforbindelser i Europa vil også bidra til å gjøre oss mindre avhengig av vannkraft: Om vindmøllene står stille i Danmark, så blåser det kanskje i Tyskland eller England.

Både i Tyskland og Danmark installeres det nå store mengder solenergianlegg. Prisen har sunket jevnt med cirka 20 % i året i mange år. I tillegg har ulike former for subsidiering gjort det lønnsomt. Både i Tyskland og Danmark er det slik at husstandene kan levere strøm inn på nettet når de produserer mer enn de selv kan bruke, og de betaler bare for differansen mellom totalt forbruk og egen produksjon. Når gjennomsnittlig strømforbruk i en dansk enebolig er mellom 3 og 4000 kilowatt i året, skal det bare 25 kvadratmeter solcellepanel til for å dekke eget forbruk.  Teknisk sett vil det imidlertid oppstå problemer på elnettet når det er mange små leverandører. Det er derfor nødvendig å utvikle teknologier for lagring av energi i hver enkelt husstand. En mulighet er å lagre i for eksempel den elektriske bilens batteri, mens det mest nærliggende er å lagre ved å bruke strømmen til å varme vann som lett lar seg lagre til oppvarming når det er behov for det.

 Do med kildesortering. Urinen brukes til gjødsel. Doen er laget av Porsgrund Porselen.

Til middag spiste vi helstekt lam. Lammet ble dreid på grillen av en liten maskin koplet til et bilbatteri som igjen var koplet til et løst solcellepanel.

Read Full Post »

Thisted – Europas første kommune med 100 % fornybar energi?

Posted in avfall, energi, Miljø on oktober 7, 2012| Leave a Comment »

Thisted kommune på Jylland har satt seg som mål å bli karbonfri.  Ikke i 2020 eller 2050, men snart. Jeg besøkte kommunen på fredag og ble imponert.

De er ikke så langt fra målet. Thy Mors Energi er nettselskapet i Thisted. I Danmark er nettselskapene eid av folket, et kooperativ med innbyggerne som medlemmer. Nettselskapet eier i tillegg noen små kraftverk, men hovedsakelig kommer kraften fra 348 vindmøller som produserer 187 MW strøm. I tillegg produseres det strøm ved kommunens fjernvarmeanlegg. I det siste er det bygd ut mye privat solenergi. Bølgekraft er under utvikling. Mange av vindmøllene er små, men blir etter hvert byttet ut med større som kan produsere nesten 4 Mw.

I løpet av de siste par årene har 5 % av kundene installert solkraft. Det er en utfordring for nettet som ble bygd for å selge kraft, ikke motta kraft. Nettsjefen sier at det går freit i dag, men at nettet vil bryte sammen når 30% av kundene produserer solkraft. Da satser han på å ha utviklet smart-grid – smart-nett – der kundene i større grad kan bruke overskuddsenergien selv. Det kan være aktuelt å bruke elektrisk overskuddskraft til å varme fjernvarme, men best vil det være om man kan lagre noe av energien for eksempel i batteriene til elektriske biler.

Innkjøring til søppelforbrenningsanlegget. Det er helt luktfritt!

Thisted har et varmekraftverk basert på avfallsforbrenning. Dette startet de med allerede på 70-tallet, før det var aktuelt med kildesortering. Så her brennes alt avfall usortert. På 1990-tallet fikk de en ny ovn som ikke bare gir varme til fjernvarmeanlegget, men som lager damp som driver el-turbiner, etterpå varmer dampen opp vannet i fjernvarmeanlegget. Det er et avansert system for å rense både asken fra brenninga og røyken fra ovnen. Flygeaske som tas ut fra røyken sendes til Langøya i Vestfold. Asken ellers brukes som fyllmasse.

I kontrollrommet sitter en operatør og mater forbrenningsovnen med søppel samtidig som han ser ovnen på video-overføring.

Det finnes også et eget biobrenselanlegg som brenner halm. I tillegg henter de 42 graders varmt vann på 1200-meters dybde som også varmer fjernvarmevann før det injiseres i bakken igjen. Det siste som nå skal prøves ut er store speil som samler solenergi til å varme vann. Det skal normalt bare være effektivt i Sahara, men man har tro på at det kan være effektivt i Danmark også. (Det øverste bildet)

Borgermesteren i Thisted, Lene Kjelgård Jensen, forteller at de ved hjelp av vindmøllene eksporterer elektrisk energi fra kommunen. Fjernvarmeanlegget står for 80 % av oppvarmingen. Utfordringen som de nå skal ta fatt på er de resterende 20 % oppvarming samt fossilt brensel til transport som må erstattes med biogass og elektriske biler. Kommunen har elektriske biler, det leies ut elbiler for turistene og det er ladepunkter både i tettstedene og på parkeringsplassene ved de vernede naturområdene i kommunen.

Read Full Post »

Rekkehus fra 1964 – rehabilitert til energi-plusshus!

Posted in energi, solenergi on september 11, 2012| 1 Comment »

Dette rekkehuset i Asker bruker 6000 kwh strøm i året og produserer 3500 kwh gjennom solcellepanelene på taket.  Kjell Eikeland er Hafslunds første Pluss-kunde som ikke bare kjøper strøm gjennom Hafslund, men som også leverer ca 1500 kwh i året!  I dag var jeg på besøk i huset sammen med Ida Spjelkavik og Stein Haugan fra Zero og Therese Karlseng som er rådgiver for SV på Stortinget. (Alle fotos: Stein Haugan)

Den forrige eieren av rekkehuset brukte 35.000 kwh i året i energi. Eikeland har byttet vinduer til 3-las- og 2-lagsvinduer. Veggene som var isolert med 10 cm glassvatt, er etterisolert med 10 cm ekstra. Han har boret en energibrønn og henter jordvarme som han bruker til vannbåren varme i gulvene som er etterisolert. Og han har kjøpt solcellepaneler og omformer fra  et firma i Tyskland. Han brukte sjøl ca 20 timer på å montere panelene på taket, i tillegg har han en styringsboks i kjelleren som han trengte elektriker for å få koplet til sikringsboksen. I sikringsboksen har han en måler av den typen som etterhvert skal ut i alle norske hjem. Den gjør det mulig å fjernlese strømforbruket detaljert – dvs ned til timeforbruk.

Solcellepanelet ses såvidt på taket

I Tyskland leveres slike solcelle-løsninger som hyllevare. Også på Bauhaus i Danmark kan du nå bestille slike løsninger. Bare i løpet av et kvartal i Tyskland ble det installert like mye ny solenergi som tilsvarende 10% av norsk vannkraftproduksjon. Forskjellen mellom Danmark, Tyskland og Norge er at de har såkalte feed-in-tariffer der solcelle-energi subsidieres, – samt at nettleverandøren er pålagt å ta i mot overskuddstrøm fra husene. I Norge er det opp til nettleverandøren, og det finnes lite kompetanse. – Jeg har nok kostet Hafslund en halv million i arbeidstid, først og fremst ved at de måtte endre fakturasystemet til å være tilpasset at kunder også kan levere strøm, sier Eikeland. – Men nå er den jobben gjort en gang for alle!

Strømmen som Eikeland selger får han såkalt Nordpool-pris for, pluss et tillegg for tap på noen få prosent. Det betyr at det ikke er mye penger å tjene på salg av strøm. Pengene tjenes først og fremst på det du slipper å kjøpe. Eikeland beregner en avskrivingstid på anlegget på 30 år. Prisen pr kilowatt-time er på 1 kr og 40 øre. Det er en høy pris, men i det drøye året som har gått siden Eikeland monterte syustemet er prisene blitt mer enn halvert på solcelle-paneler. Med en pris på ca 70 øre er solenergien konkurransedyktig.

Siden det er et eldre rekkehus i et etablert bo-område har Eikeland bare lagt panelene på det eksisterende taket. Det har litt for lite helling til å være effektiv vår og høst. Hvis han hadde valgt bevegelige solpaneler kunne han ha produsert opptil 60% mer energi. På hytta si har Eikeland et frittstående panel som kan vendes mot sola. Her er produksjonsrekorden satt en kald og klar dag i februar. Det er nemlig en utbredt misforståelse at solenergien er størst om sommeren, den er størst på klare og kalde vinterdager, da energien også trengs mest!

Eikeland er fornøyd med at han med et eldre hus har oppnådd et så lavt energiforbruk, men han fremholder at den økte komforten er like viktig. Nå er hele huset på 240 m2 varmt og godt, det er slutt på å samles foran oljekaminen for å holde varmen på kalde dager.

Her er styringsenheten for solenergianlegget. En ledning kommer fra taket og går videre til sikringsboksen.

Her er styringspanelet. Det regna ganske tett da vi var der, det betyr at det nesten ikke var solenergiproduksjon.

Eikelands bestilling til oss i SV er at NVE må få beskjed om å utforme en forskrift som tvinger nettselskapene til å ta i mot strøm fra private kunder, bransjen må få beskjed om å legge til rette for dette med nødvendige tekniske og nkommersielle avklaringer – og ikke minst informasjon til installatører, leverandører og sluttbrukere! Den jobben tar vi!

Read Full Post »

Sjøkabel eller høyspentmaster på Kråkerøy og Hvaler?

Posted in energi, Miljø on juli 31, 2012| Leave a Comment »

Jon Sandem fra Folkeaksjonen for å redde Kråkerøy og Hvaler med over 5400 underskrifter mot høyspentmaster – flere underskrifter enn det er innbyggere på Hvaler!

 

Øking i antall fastboende og økt bruk av hyttene på Hvaler gjør at den enkle ledningsforbindelsen som ble bygget i 70-åra ikke har nok kapasitet. Derfor har Hafslund Nett søkt om å få bygge en ny regional kraftledning. Nå står hyttebefolkningen og de fastboende sammen i engstelse for å at det skal bygget en ny trase med 23 meter høye høyspentledninger over boliger, barnehager, skoler og hytter.

 

Fredrikstad kommunestyre har enstemmig gått inn for en sjøkabel forbi Kråkerøy. Hvaler vil også gjerne ha sjøkabel, eller nedgravd kabel under sykkelstien på øya. Problemet er selvfølgelig at sjøkabel trolig vil være dobbel så dyr.

 

Tirsdag var jeg på Kråkerøy og Hvaler og møtte representanter for Folkeaksjonen for å redde Kråkerøy og Hvaler, samt styremedlemmer i Fredrikstad SV som hadde invitert meg dit. Stortinget har i vår behandla nettmeldinga. Den slår fast at det er et stort behov for å bygge ut nettkapasiteten, og at det som hovedregel skal skje med luftspenn. Så kommer enkeltsakene, slik som her. En alternativ trase er vest på øya, her er det lite bebyggelse men stor konflikt med naturinteresser og dyreliv. Mer øst på øya blir det konflikter med bebyggelse. Det er jo underlig at det er slik at man har lov å legge en høyspentledning inntil 9 meter fra et hus. Men hvis du vil bygge et hus, har du ikke lov å bygge nærmere enn 40 meter. Ikke rart at de som bor mellom 9 og 40 meter fra høyspentledninga føler seg utrygge på konsekvensene av stråling fra ledningene.

 

Saken er nå til behandling i NVE og den vil trolig bli avgjort av Olje og Energidepartementet. Sjøl om vi må godta luftspenn på mange store nye høyspentledninger, virker det lite framtidsretta å etablere nye traseer i lufta i et så tett befolka område. Strømkablene inn til husene er i dag lagt i bakken i stedet for i lufta. Jeg tror at også høyspentkabler i tette bo-områder bør legges i bakken eller i sjøen der det er mulig. Det er bra at Fredrikstad SV står på for denne saken, og jeg vil bringe deres synspunkter inn i Energi og miljøkomiteen.

Aksjonister og SVere i blåsten på Puttesundbroa der det er foreslått en 23 meter høy høyspent-trase

Read Full Post »

Tur til Fosen: Kua som kraftkilde og 2000 kyr i havet

Posted in energi, fiskeripolitikk, klima on april 28, 2012| Leave a Comment »

– Det er dette som er framtida, sier Lilleengen og viser fram et lite glass med algepulver

Kua blir landbrukets nye energileverandør, hevder Svein Lilleengen.  Han er bonde og gründer på Ørlandet. På gården sin produserer han biogass.  Men først og fremst har han utvikla løsninger for bruk av restfraksjonene  etter biogassproduksjonen. Han er egentlig pensjonist, men sprudler av  energi og ungdommelig pågangsmot. Fredag tok han i mot Stortingets Energi og miljøkomité på gården sin.

Kvelden før skulle han egentlig fortalt oss om biogass under middagen vår i Riddersalen på Austrått. Men der var lyset så dårlig at han ikke  kunne lese manuset sitt, derfor siterte han dikt av Karin Boye og Dan  Anderson i stedet. Hva den mannen skulle med manus, var det ingen av  oss som forsto. Han snakka engasjert på inn- og utpust.

Lilleengen har drevet økologisk jordbruk. Han ville finne fram til  alternativer til bruk av pesticider mot Kålflue. Det ble et patent  på den såkalte Bioskiva, et A5 ark med et snitt i som kunne trues  inn på kålplantene. Skiva er laget av fiber fra husdyrgjødsel.  Skyggeeffekten hindrer ugras, samtidig som det tilføres gjødsel.  Ved bruk av et trekk med alger holdes Kålflua borte.

Ved hjelp av 20 millioner i forskningsmidler fra EU har han utvikla  dette videre til granulat eller pellets. Ideen er at det kan lages  lokalt av fiberest etter biogassproduksjonen. Lilleengen kan produsere  alene som skal tilføres hvis gjødselen skal brukes som biocid i sett for pesticid. Nå planlegges det en stor biogassfabrikk på Ørlandet som kan forsyne  ferjene og bussene i Trondheim med biogass. Før var det hesten som  ga energi i landbruket, nå er det kua! Oppgavene til oss som politikere  er å gi biogassen gode nok rammevilkår. Det finnes lignende gode biogassprosjekter  over hele landet, som må bli virkeliggjort.   Men Lilleengens løsning for bruk av bioresten er genial: Pelletsen  kan brukes av de samme maskinene som sprer kunstgjødsel. For de  som synes spredning av husdyrgjødsel gir luktplager, løser dette  alle problemer.

Etter å ha besøkt Lilleengen dro vi til fiskefarmen til firmaet  AquaCulture Engineering. Farmen ligger ute ved Tristein, et godt  stykke til havs. Der er det fem store mærer med cirka 300.000 laks  i hver. Det tilsvarer cirka 2000 storfe pr mære. ACE eies av SINTEF,  NTNU, Bjugn kommune, Sør-Trøndelag fylke. Vitsen er å ha en  havbruksbedrift med kommersiell drift, men som kan brukes som  laboratorium for forskning.

Deler av komiteen på Tristein, fylkesvaraordføreren i Sør-Trøndelag til venstre 

Havbruksnæringa i Norge slakter en million tonn fisk i året, det  vil si at det eksporteres 35 millioner fiskemåltider pr dag. Men  det er store ulemper og miljøkonsekvenser: Spredning av lakselus,  rømming, nitrogentilførsel fra overforing og fiskeskit. En løsning  kan være lukkede mærer der vannet tas inn fra dypt vann. ACEs løsning  var å ha stasjonen langt til havs. Det har igjen den ulempa at været  er desto hardere. Her trenger vi åpenbart både mer forskning og  strengere krav fra politikerne. Norge må ikke få ryktet på seg som  eksportør av store mengder fisk, men med dårlig kvalitet.

En slik mære inneholder biomasse tilsvarende 2000 kyr

Fra Tristein så vi inn mot Valsneset. Der har Trønder-Energi 5  vindmøller som produserer nok kraft til Bjugn kommune med sine 5000  innbyggere. I tillegg er det et testsenteret for vindturbiner der.  Ole Svendgård som er daglig ledere av VIVA som driver testsenteret,  fortalte at de som driver vindmølleparker er lite interessert i teknologiutvikling. De er først og fremst opptatt av å ha ferdig  godkjente vindmøller. VIVA på Valsneset tilbyr et sted der  produsenter kan teste ut ny teknologi. Et problem er for eksempel  at turbinen i toppen av mølla er så tung at vindmølla må bygges  kraftigere enn man kunne gjort hvis turbinen var plassert i
bunnen av mølla. Slikt testes nå ut.

I Sør-Trøndelag foreligger det nå konsesjonssøknader for i alt  7,5 terrawatt vindmøllekraft. Vindmøller er omstridt. Jeg synes  de er vakre. Men i stedet for å plassere dem i uberørt natur,  bør vi i større grad plassere dem i nærheten av der kraften  skal brukes. Vi bør ta mer hensyn til biomangfold enn til vårt  eget utstyn. Vi behøver ikke å leite mye i Norge etter steder  med nok vind. Etter min mening er det for lite vindmølleprosjekter  på Østlandet som jo har et stort kraftunderskudd, dvs vi  forbruker mye mer kraft enn vi produserer. Jeg ser gjerne  at det kommer vindmøller langs Semslinna. Der blåser det jo  alltid motvind.

Turen ble avslutta med besøk på museet Kystens Arv, hvor vi blant annet fikk en kort innføring i bygging av Åfjord-båter og overføring av såkalt handlingsbåren kunnskap, altså å lære gjennom å gjøre og se hva mesteren gjør.

Read Full Post »

Older Posts »