Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘energi’ Category

Fra 9. til 12. oktober var Stortingets Energi og miljøkomite på reise fra Kirkenes til Murmansk. Vi møtte ledelsen for Norilsk Nikel i Sapoljarni, politiske ledelse i Dumaen i Murmansk fylke, guvernøren, russiske representant for Bellona – og Statoil.  På bildet står komiteen sammen med generalkonsul Øyvind Nordsletten foran atomisbryteren Lenin.

Statoil i Russland

Statoil fyller 40 år i år. Selskapet er blitt verdens største offshore-operatør. I 20 år har Statoil også vært i Russland. De har bare 50 ansatte, men er involvert i prosjekter der andre oljeselskaper er operatører. Direktør for samfunnskontakt Svein Åge Olsen fløy til Murmansk fra Moskva for å snakke til oss. Mens Bellona bare fikk møte Energi og miljøkomiteen, fikk Statoil snakke både til EMK-komiteen, Transportkomiteen og de 35 studentene ved Forsvarets Høgskole.

Statoil produserer i dag 1,8 millioner oljeekvivalenter, sa Olsaen, vå¨rt mål er å produsere 2,5 millioner i 2020. For meg er 2020 et årstall som først og fremst er kobla til at vi innen den tid skal ha redusert vår bruk av fossile brennstoff som gir klimagassutslipp, med 30 %. Hvis vi får til en internasjonal avtale skal vi redusere enda mer. Jeg kommenterte at den største trusselen mot Statoils forretningsplaner er om vi lykkes i å hindre global oppvarming, det vil si om vi lykkes i å redusere bruken av olje og gass.

Olsen fikk spørsmål om det ikke var vanskelig å arbeide i et land som Russland. – Vi leser jo blant annet om problemene som Telenor har her. – Ja, sa Olsen, det er en del vanskeligheter, men det er verdt det. For her er profitten stor, kunne han fortelle. Han valgte et eksempel som ikke gjaldt Statoil, men BP. De kjøpte for noen år siden en part i en utvinning for 6 milliarder. Nå har de tatt ut 9 milliarder i fortjeneste og har en markedsverdi på over 20 milliarder i Russland!  Jeg blir ikke begeistra av slike profitter. Jeg blir skremt, både over hvor mye penger som kan tas ut av landet, og av at slike profitter blir framholdt som et eksempel til etterfølgelse!

Russlands statsreligion – atomkraft

Verdens største atomdrevne isbryter ble bygd for 53 år siden og fikk det stolte navnet Lenin. I dag ligger båten som et museum og informasjonssenter i Murmansk havn. Selskapet Atomflot har 10 atomdrevne isbrytere – 5 er i virksomhet sammen med 7 forsyningsskip. Lenin har 90.000 hestekrefter, de båtene som er i drift har noe mindre. Atomkraft er økonomisk, sier Andrey Smirnov fra Atomflot. Skipene går 5 til 7 år uten påfyll av brensel. Skulle vi erstattet atomkrafta med diesel hadde en slik båt brukt 200-300 tonn pr døgn, det ville ikke vært isbrytere, men is-tankskip.

60 % av energien i Murmansk fylke kommer fra kjernekraft. Kola Kraftverk har fire reaktorer, hvorav tre er i drift. På forhånd hadde vi hørt fra norske myndigheter at det er planer om å fase ut de to eldste reaktorene. Det fnøs Anne Kireva av. Anna er en av de ansatte ved Bellonas Murmansk-kontor.  Atomkraft er den nye statsreligionen i Russland, sa hun da vi møtte henne:  Dere kan være helt sikre på at levetida blir forlenget! Det ble bekrefta på møtet om bord i Lenin. De eldste reaktorene er oppgradert, ble det sagt.

Finnmark trenger kraft, ikke minst på grunn av ny aktivitet ved Sør-Varanger gruver. Statkraft ønsker å lage en ledning til Nikkel, men det har Ola Borten Moe avvist. Det blir ikke aktuell politikk å forsyne Finnmark med atomkraft fra de vi betrakter som farlige reaktorer. Russerne vil gjerne selge kraft, og bygge ny kjernekraft. De mener derfor at Norge burde bygge nett til transformatorstasjonen i Nikkel, vi må jo selge kraft for å tjene penger til å kunne stenge de eldste reaktorene og bygge nye, sier de.

Etter min mening burde det være uaktuelt å forsyne Finnmark med atomkraft, enten det er gamle eller nye reaktorer. Både Finnmark og Kola har et stort potensiale for vind- og tidevannskraft, men det er behov for å bygge ut nettet.

Norge har brukt 1,5 milliarder kroner på atomopprenskning i Nordvest-russland. 50 km fra norskegrensa ligger Andrejeva-bukta som var den russiske Nordflåtens hovedlager for atombrensel fra ubåter. Her er det blant annet lagret 20.000 brukte atombrenselstaver, 9000 tonn fast radioaktivt avfall og 5000 kubikkmeter flytende radioaktivt avfall. Tilstanden for dette lageret har vært skandaløs. Norge har engasjert seg i oppbygging av en infrastruktur og sikring i Andrejeva-bukta som gjør at det planlegges at atomavfallet skal flyttes i 2016 og 2017  til Majak i Øst-Russland. Russland har hogd opp 130 gamle atomubåter. Det betyr at vi nå er på bunnen med hensyn til aktive atomreaktorer i området. Men faren er at det nå stiger: Russerne planlegger 20 nye atomubåter, 3-5 nye isbrytere, 2 moderne atomdrevne kryssere, flytende atomkraftverk og utvidelse ved kola atomkraftverk. Det betyr økt fare for ulykker med sprening av radioaktivitet. I fjor var det to slike ulykker: 29. desember brøt det ut brann i en atomubåt mens den lå i dokk i Murmansk. Litt tidligere samme måned døde to av mannskapet da atomisbryteren Viggasj fra Murmansk kom i brann i Karahavet.

Fortsatt dødsskyer fra øst

Dødt landskap rundt Zapoljarni

Nær den norske grensen har firmaet Norilsk Nikel et smelteverk i byen Nikel og et briketteringsanlegg i Zapoljarni. Utslippene her er 5 ganger høyere enn de samlede norske utslippene av svoveldioksyd. Både på jarfjordfjellet og i Pasvik er det målt utslipp over grenseverdiene satt av både Norge og EU. Norge har tidligere bevilget 300 millioner kroner i tilskudd for å få redusert utslippene ned fra dagens over 100.000 tonn til ca 10.000 tonn. Russerne var lenge innstilt på å få til dette, men har nå inntatt en annen holdning. Vi forholder oss til russiske lover. Gjennom etableringa av et nytt briketteringsanlegg i Zapoljarni reduserer vi utslippene til 50-75.000 tonn. Det får være nok, mener russerne. Konsernet Norilsk Nikel går med milliardoverskudd hvert år slik at det ikke står på økonomiske muskler for å få til en slutt på utslippene. Muligens er forklaringen at konsernet egentlig ikke har et stort ønske om å drive videre i Nikel og Zapoljarni, men at russiske myndigheter ønsker at de ikke legger ned siden det er snakk om hjørnesteinsbedrifter i de to byene. Dermed får Norilsk Nikel drive videre uten å bli plaget av miljøpålegg. Vi tok dette opp med representanter for Fylkes-Dumaen, og med representanter for Norilsk Nikel. Begge viser til det de mener er stadige teknologiske utbedringer og forbedringer, men noe særlig redusert utslipp blir det ikke. Lederen for naturvern-komiteen i Dumaen tok imidlertid ordet under et møte og fortalte at hun som lege hadde jobbet med de ansattes helse i over 30 år. Det er ingen tvil om at de har dårligere helse som følge av forurensing, sa hun. Vi er derfor nødt til å se på de russiske grenseverdiene som er alt for høye, rakk hun å si før hun ble avbrutt av møtelederen.

Svovelutslippene dreper all vegetasjon. I tillegg slippes det ut store mengder tung-metaller som akkumuleres i flora og fauna. På norsk side lurer folk på om det er trygt å spise bær, sopp og kjøtt fra jakt. Mattilsynet har grenseverdier for hva som kan være innhold av tungmetaller i mat som selges, mens det finnes ingen grenseverdier for hva du selv plukker og spiser. Det må på plass, samtidig som Norge fortsatt må jobbe for å stoppe forurensingene fra Nikel og Zapoljarni.

Feiring av seieren over fascismen

25. oktober 1944 frigjorde russiske soldater Kirkenes. Det falt flere sovjetiske soldater i kampen for frigjøring av Finnmark, enn det falt nordmenn i kampen for Norge. Da tyskerne angrep Sovjetunionen i 1941, ventet de en uke før de gikk over det som den gang var grensa mellom Finland og Sovjetunionen. Det ga russerne tid til å forberede seg. De tyske soldatene slet seg gjennom myr og elv. Det minte lite om generalenes drøm om parademarsj mot Murmansk. Lange avstander i et veiløst, til tider iskaldt og goldt landskap. Stein, berg og stup, djup gjørme, strie stryk og hardnakka russiske soldater stengte veien til Murmansk. Frosten kom og kulda krøp gjennom klær og kropp. Framstøtet mot Sovjetunionen strandet i Litsadalen. Tyskerne hadde undervurdert både terrenget og den russiske motstanden. Russerne brukte terrenget bedre enn inntrengerne, og mange russere hadde erfaring fra den finsk-russiske vinterkrigen. En tre år lang stillingskrig begynte. 8. oktober 1944  brøt sovjeterne gjennom de tyske stillingene på vei mot Norge. Til sammen regner man med at tyskerne hadde tap på 35.000 mann, mens blant russerne falt over 70.000 og 130.000 ble såret.

Russerne feirer ikke freden, men seieren over fascismen. Her står jeg foran seiersmonumentet i Litsadalen.

Første kveld i Murmansk inviterte Dumaen oss på middag på restauranten ”Tsarens jakt”. Dagen etter var det det norske Generalkonsulatet ved generalkonsul Øyvind Nordsletten som var vert. Nordsletten er en veteran i diplomatiet med bl.a. 16 år som norsk ambassadør i Moskva. Så var han tre år i Irland, før lengselen etter Russland gjorde at han søkte stillingen som Generalkonsul i Murmansk. Nordsletten hadde invitert en rekke gjester fra russisk samfunnsliv i Murmansk, men også representanter for Nordflåten og ikke minst for russiske krigsveteranforeninger. På et podie sto to marinegaster parade med en gammel norsk plakat fra frigjøringsdagene mellom seg. Der sto det: Velkommen til Norge – på russisk og norsk.

Over 2000 mennesker fra Kirkenes gjemte seg i Bjørnevatn gruver i oktoberdagene 1944. Her marsjerer de ut for å møte de sovjetiske soldatene.

Read Full Post »

Jeg har vært på seminar på Nordisk Folkecenter i Thy på Jylland. Senteret startet på 70-tallet og er et laboratorium for visning og testing av fornybar energi – og formidling av teknologi ikke minst til utviklingsland. Senteret tar i mot grupper av besøkende, men i sommerhalvåret har man også omvisning for turister. det er verdt et besøk!

På Nordisk Folkecenter i Thy på Nord-Jylland kan du bl.a. se:

–          14 ulike slags solcelleanlegg til strømproduksjon. Folkecenteret tester kvaliteten på disse anleggene og resultatene er tilgjengelig på deres nettsider.

–          15 ulike slags solvarmeanlegg som lager varmt vann.

–          Konferansesenteret SkibstedFjord som er et lavenergibygg delvis bygd inn under jorden, sjølberga med strøm fra solcellepanel og et par små vindmøller. Varme kommer bl.a. fra en kraftig vedovn bygd inn i leire som holder seg varm lenge etter at ovnen har sluknet.

–          Et hus bygd i halm – med sokkel av kumøkk. Når huset en gang er for gammelt kan alt unntatt vinduene gå tilbake til jorda!

–          Prøvestasjon for små vindmøller – husstandsvindmøller som er særlig aktuelle i u-land.

–          Folkecenteret har selvfølgelig både elbil, hydrogenbil og en bil som går på planteolje som de selv lager.

–          Folkesenteret har et integrert system for strøm og varme. Strøm produseres fra vindmøller og solcellepaneler, varme produseres av en pelletsbrenner som stenges hvis det er overskudd av strøm, da brukes strømmen i en elektrokjele.

–          En biodome der det dyrkes ulike nytteplanter i 2. og 3. etasje. Vannet som plantene vannes med drypper ned i store åpne tanker i 1. etasje der planten Asola dyrkes. I vannet under plantene lever det karper som spiser asola. Asola brukes både til kompost og til planteolje. Andre steder lager de for eksempel flybensin av asola. Asola bidrar til å rense vannet, og vokser utrolig fort. Folkesenteret har blant annet gitt 5 kg Asola til kloakkrenseanlegget i Thisted, etter et par dager kunne høste 5 tonn av planten.

 

Historiske vindmøller.

–          På begynnelsen av 1970-tallet var det heftig diskusjon om atomkraft i Danmark. Alle kjenner det gule sol-merket med ”Atomkraft – nej tak” som ble utvikla da. Som et alternativ til bare å si nei, var det mange som ønsket å si ja til annen energi. Kunne det være vindmøller? Ingen hadde prøvd før, men i 1975 ble den første vindmølla reist. Det var en journalist i avisa Information som eide mølla, som ble laget av glade amatører. Gearet var f eks henta fra et gammelt engelsk militærkjøretøy. Vindmølla ble en suksess, den produserte jevnt 22 kw strøm. Det ble ansett som bra den gang. I dag installeres vindmøller som gir opp mot 4 megawatt strøm.

–          På Folkesenteret har de samlet et utvalg av gamle vindmøller. Folkesenterets leder, den 75 år gamle Preben Maegaard, understreker at historien om utviklingen av vindmøller som etter hvert ble Danmarks største eksportprodukt, skjedde uten støtte fra verken politikere eller forskningsmiljøer. Politikerne fikk sin råd fra ekspertene, og ekspertene var kjøpt av atomkraftindustrien, mener Preben.

Trenger ikke norsk strøm

Nordisk Folkecenter er basert på 100% fornybar energi. Strøm kommer fra sol og vind,  i tillegg er det et varmeanlegg som produserer fjernvarme av pellets. Når det er overskudd på strøm, kjøres strømmen inn i en elektrokjele. Bare hvis det ikke trengs varme, sendes elektrisiteten inn på elnettet. Preben Maegaard mener at det ikke  er noe problem for Danmark å få 100% fornybar energi. I mange europeiske land framholdes Norge som et mulig batteri for Europa, siden vi har store mengder vann i bassenger som lar oss lage kraft når det trengs – for eksempel når det ikke blåser og er overskyet i Danmark. – Vi trenger ikke deres kraft, sier Preben, – vi kan produsere elektrisk energi i våre varmekraftverk som fyres med biologisk materiale.

Andre er av en annen mening. Norsk kraft kan være et element i overgangen til fornybar energi. Men det forutsetter at vi finner et annet system enn dagens markedsstyring. I dag er det slik at prisen på norsk kraft går i været når vindmøllene står stille i Danmark,  skal det være slik, vil vi utvikle vårt eget alternativ til elkraft fra Norge. Bedre nettforbindelser i Europa vil også bidra til å gjøre oss mindre avhengig av vannkraft: Om vindmøllene står stille i Danmark, så blåser det kanskje i Tyskland eller England.

Både i Tyskland og Danmark installeres det nå store mengder solenergianlegg. Prisen har sunket jevnt med cirka 20 % i året i mange år. I tillegg har ulike former for subsidiering gjort det lønnsomt. Både i Tyskland og Danmark er det slik at husstandene kan levere strøm inn på nettet når de produserer mer enn de selv kan bruke, og de betaler bare for differansen mellom totalt forbruk og egen produksjon. Når gjennomsnittlig strømforbruk i en dansk enebolig er mellom 3 og 4000 kilowatt i året, skal det bare 25 kvadratmeter solcellepanel til for å dekke eget forbruk.  Teknisk sett vil det imidlertid oppstå problemer på elnettet når det er mange små leverandører. Det er derfor nødvendig å utvikle teknologier for lagring av energi i hver enkelt husstand. En mulighet er å lagre i for eksempel den elektriske bilens batteri, mens det mest nærliggende er å lagre ved å bruke strømmen til å varme vann som lett lar seg lagre til oppvarming når det er behov for det.

 Do med kildesortering. Urinen brukes til gjødsel. Doen er laget av Porsgrund Porselen.

Til middag spiste vi helstekt lam. Lammet ble dreid på grillen av en liten maskin koplet til et bilbatteri som igjen var koplet til et løst solcellepanel.

Read Full Post »

Thisted kommune på Jylland har satt seg som mål å bli karbonfri.  Ikke i 2020 eller 2050, men snart. Jeg besøkte kommunen på fredag og ble imponert.

De er ikke så langt fra målet. Thy Mors Energi er nettselskapet i Thisted. I Danmark er nettselskapene eid av folket, et kooperativ med innbyggerne som medlemmer. Nettselskapet eier i tillegg noen små kraftverk, men hovedsakelig kommer kraften fra 348 vindmøller som produserer 187 MW strøm. I tillegg produseres det strøm ved kommunens fjernvarmeanlegg. I det siste er det bygd ut mye privat solenergi. Bølgekraft er under utvikling. Mange av vindmøllene er små, men blir etter hvert byttet ut med større som kan produsere nesten 4 Mw.

I løpet av de siste par årene har 5 % av kundene installert solkraft. Det er en utfordring for nettet som ble bygd for å selge kraft, ikke motta kraft. Nettsjefen sier at det går freit i dag, men at nettet vil bryte sammen når 30% av kundene produserer solkraft. Da satser han på å ha utviklet smart-grid – smart-nett – der kundene i større grad kan bruke overskuddsenergien selv. Det kan være aktuelt å bruke elektrisk overskuddskraft til å varme fjernvarme, men best vil det være om man kan lagre noe av energien for eksempel i batteriene til elektriske biler.

Innkjøring til søppelforbrenningsanlegget. Det er helt luktfritt!

Thisted har et varmekraftverk basert på avfallsforbrenning. Dette startet de med allerede på 70-tallet, før det var aktuelt med kildesortering. Så her brennes alt avfall usortert. På 1990-tallet fikk de en ny ovn som ikke bare gir varme til fjernvarmeanlegget, men som lager damp som driver el-turbiner, etterpå varmer dampen opp vannet i fjernvarmeanlegget. Det er et avansert system for å rense både asken fra brenninga og røyken fra ovnen. Flygeaske som tas ut fra røyken sendes til Langøya i Vestfold. Asken ellers brukes som fyllmasse.

I kontrollrommet sitter en operatør og mater forbrenningsovnen med søppel samtidig som han ser ovnen på video-overføring.

Det finnes også et eget biobrenselanlegg som brenner halm. I tillegg henter de 42 graders varmt vann på 1200-meters dybde som også varmer fjernvarmevann før det injiseres i bakken igjen. Det siste som nå skal prøves ut er store speil som samler solenergi til å varme vann. Det skal normalt bare være effektivt i Sahara, men man har tro på at det kan være effektivt i Danmark også. (Det øverste bildet)

Borgermesteren i Thisted, Lene Kjelgård Jensen, forteller at de ved hjelp av vindmøllene eksporterer elektrisk energi fra kommunen. Fjernvarmeanlegget står for 80 % av oppvarmingen. Utfordringen som de nå skal ta fatt på er de resterende 20 % oppvarming samt fossilt brensel til transport som må erstattes med biogass og elektriske biler. Kommunen har elektriske biler, det leies ut elbiler for turistene og det er ladepunkter både i tettstedene og på parkeringsplassene ved de vernede naturområdene i kommunen.

Read Full Post »

Dette rekkehuset i Asker bruker 6000 kwh strøm i året og produserer 3500 kwh gjennom solcellepanelene på taket.  Kjell Eikeland er Hafslunds første Pluss-kunde som ikke bare kjøper strøm gjennom Hafslund, men som også leverer ca 1500 kwh i året!  I dag var jeg på besøk i huset sammen med Ida Spjelkavik og Stein Haugan fra Zero og Therese Karlseng som er rådgiver for SV på Stortinget. (Alle fotos: Stein Haugan)

Den forrige eieren av rekkehuset brukte 35.000 kwh i året i energi. Eikeland har byttet vinduer til 3-las- og 2-lagsvinduer. Veggene som var isolert med 10 cm glassvatt, er etterisolert med 10 cm ekstra. Han har boret en energibrønn og henter jordvarme som han bruker til vannbåren varme i gulvene som er etterisolert. Og han har kjøpt solcellepaneler og omformer fra  et firma i Tyskland. Han brukte sjøl ca 20 timer på å montere panelene på taket, i tillegg har han en styringsboks i kjelleren som han trengte elektriker for å få koplet til sikringsboksen. I sikringsboksen har han en måler av den typen som etterhvert skal ut i alle norske hjem. Den gjør det mulig å fjernlese strømforbruket detaljert – dvs ned til timeforbruk.

Solcellepanelet ses såvidt på taket

I Tyskland leveres slike solcelle-løsninger som hyllevare. Også på Bauhaus i Danmark kan du nå bestille slike løsninger. Bare i løpet av et kvartal i Tyskland ble det installert like mye ny solenergi som tilsvarende 10% av norsk vannkraftproduksjon. Forskjellen mellom Danmark, Tyskland og Norge er at de har såkalte feed-in-tariffer der solcelle-energi subsidieres, – samt at nettleverandøren er pålagt å ta i mot overskuddstrøm fra husene. I Norge er det opp til nettleverandøren, og det finnes lite kompetanse. – Jeg har nok kostet Hafslund en halv million i arbeidstid, først og fremst ved at de måtte endre fakturasystemet til å være tilpasset at kunder også kan levere strøm, sier Eikeland. – Men nå er den jobben gjort en gang for alle!

Strømmen som Eikeland selger får han såkalt Nordpool-pris for, pluss et tillegg for tap på noen få prosent. Det betyr at det ikke er mye penger å tjene på salg av strøm. Pengene tjenes først og fremst på det du slipper å kjøpe. Eikeland beregner en avskrivingstid på anlegget på 30 år. Prisen pr kilowatt-time er på 1 kr og 40 øre. Det er en høy pris, men i det drøye året som har gått siden Eikeland monterte syustemet er prisene blitt mer enn halvert på solcelle-paneler. Med en pris på ca 70 øre er solenergien konkurransedyktig.

Siden det er et eldre rekkehus i et etablert bo-område har Eikeland bare lagt panelene på det eksisterende taket. Det har litt for lite helling til å være effektiv vår og høst. Hvis han hadde valgt bevegelige solpaneler kunne han ha produsert opptil 60% mer energi. På hytta si har Eikeland et frittstående panel som kan vendes mot sola. Her er produksjonsrekorden satt en kald og klar dag i februar. Det er nemlig en utbredt misforståelse at solenergien er størst om sommeren, den er størst på klare og kalde vinterdager, da energien også trengs mest!

Eikeland er fornøyd med at han med et eldre hus har oppnådd et så lavt energiforbruk, men han fremholder at den økte komforten er like viktig. Nå er hele huset på 240 m2 varmt og godt, det er slutt på å samles foran oljekaminen for å holde varmen på kalde dager.

Her er styringsenheten for solenergianlegget. En ledning kommer fra taket og går videre til sikringsboksen.

Her er styringspanelet. Det regna ganske tett da vi var der, det betyr at det nesten ikke var solenergiproduksjon.

Eikelands bestilling til oss i SV er at NVE må få beskjed om å utforme en forskrift som tvinger nettselskapene til å ta i mot strøm fra private kunder, bransjen må få beskjed om å legge til rette for dette med nødvendige tekniske og nkommersielle avklaringer – og ikke minst informasjon til installatører, leverandører og sluttbrukere! Den jobben tar vi!

Read Full Post »

Jon Sandem fra Folkeaksjonen for å redde Kråkerøy og Hvaler med over 5400 underskrifter mot høyspentmaster – flere underskrifter enn det er innbyggere på Hvaler!

 

Øking i antall fastboende og økt bruk av hyttene på Hvaler gjør at den enkle ledningsforbindelsen som ble bygget i 70-åra ikke har nok kapasitet. Derfor har Hafslund Nett søkt om å få bygge en ny regional kraftledning. Nå står hyttebefolkningen og de fastboende sammen i engstelse for å at det skal bygget en ny trase med 23 meter høye høyspentledninger over boliger, barnehager, skoler og hytter.

 

Fredrikstad kommunestyre har enstemmig gått inn for en sjøkabel forbi Kråkerøy. Hvaler vil også gjerne ha sjøkabel, eller nedgravd kabel under sykkelstien på øya. Problemet er selvfølgelig at sjøkabel trolig vil være dobbel så dyr.

 

Tirsdag var jeg på Kråkerøy og Hvaler og møtte representanter for Folkeaksjonen for å redde Kråkerøy og Hvaler, samt styremedlemmer i Fredrikstad SV som hadde invitert meg dit. Stortinget har i vår behandla nettmeldinga. Den slår fast at det er et stort behov for å bygge ut nettkapasiteten, og at det som hovedregel skal skje med luftspenn. Så kommer enkeltsakene, slik som her. En alternativ trase er vest på øya, her er det lite bebyggelse men stor konflikt med naturinteresser og dyreliv. Mer øst på øya blir det konflikter med bebyggelse. Det er jo underlig at det er slik at man har lov å legge en høyspentledning inntil 9 meter fra et hus. Men hvis du vil bygge et hus, har du ikke lov å bygge nærmere enn 40 meter. Ikke rart at de som bor mellom 9 og 40 meter fra høyspentledninga føler seg utrygge på konsekvensene av stråling fra ledningene.

 

Saken er nå til behandling i NVE og den vil trolig bli avgjort av Olje og Energidepartementet. Sjøl om vi må godta luftspenn på mange store nye høyspentledninger, virker det lite framtidsretta å etablere nye traseer i lufta i et så tett befolka område. Strømkablene inn til husene er i dag lagt i bakken i stedet for i lufta. Jeg tror at også høyspentkabler i tette bo-områder bør legges i bakken eller i sjøen der det er mulig. Det er bra at Fredrikstad SV står på for denne saken, og jeg vil bringe deres synspunkter inn i Energi og miljøkomiteen.

Aksjonister og SVere i blåsten på Puttesundbroa der det er foreslått en 23 meter høy høyspent-trase

Read Full Post »

Det er dette som er framtida, sier Lilleengen og viser fram et lite glass med algepulver

Kua blir landbrukets nye energileverandør, hevder Svein Lilleengen.  Han er bonde og gründer på Ørlandet. På gården sin produserer han biogass.  Men først og fremst har han utvikla løsninger for bruk av restfraksjonene  etter biogassproduksjonen. Han er egentlig pensjonist, men sprudler av  energi og ungdommelig pågangsmot. Fredag tok han i mot Stortingets Energi og miljøkomité på gården sin.

Kvelden før skulle han egentlig fortalt oss om biogass under middagen vår i Riddersalen på Austrått. Men der var lyset så dårlig at han ikke  kunne lese manuset sitt, derfor siterte han dikt av Karin Boye og Dan  Anderson i stedet. Hva den mannen skulle med manus, var det ingen av  oss som forsto. Han snakka engasjert på inn- og utpust.

Lilleengen har drevet økologisk jordbruk. Han ville finne fram til  alternativer til bruk av pesticider mot Kålflue. Det ble et patent  på den såkalte Bioskiva, et A5 ark med et snitt i som kunne trues  inn på kålplantene. Skiva er laget av fiber fra husdyrgjødsel.  Skyggeeffekten hindrer ugras, samtidig som det tilføres gjødsel.  Ved bruk av et trekk med alger holdes Kålflua borte.

Ved hjelp av 20 millioner i forskningsmidler fra EU har han utvikla  dette videre til granulat eller pellets. Ideen er at det kan lages  lokalt av fiberest etter biogassproduksjonen. Lilleengen kan produsere  alene som skal tilføres hvis gjødselen skal brukes som biocid i sett for pesticid. Nå planlegges det en stor biogassfabrikk på Ørlandet som kan forsyne  ferjene og bussene i Trondheim med biogass. Før var det hesten som  ga energi i landbruket, nå er det kua! Oppgavene til oss som politikere  er å gi biogassen gode nok rammevilkår. Det finnes lignende gode biogassprosjekter  over hele landet, som må bli virkeliggjort.   Men Lilleengens løsning for bruk av bioresten er genial: Pelletsen  kan brukes av de samme maskinene som sprer kunstgjødsel. For de  som synes spredning av husdyrgjødsel gir luktplager, løser dette  alle problemer.

Etter å ha besøkt Lilleengen dro vi til fiskefarmen til firmaet  AquaCulture Engineering. Farmen ligger ute ved Tristein, et godt  stykke til havs. Der er det fem store mærer med cirka 300.000 laks  i hver. Det tilsvarer cirka 2000 storfe pr mære. ACE eies av SINTEF,  NTNU, Bjugn kommune, Sør-Trøndelag fylke. Vitsen er å ha en  havbruksbedrift med kommersiell drift, men som kan brukes som  laboratorium for forskning.

Deler av komiteen på Tristein, fylkesvaraordføreren i Sør-Trøndelag til venstre 

Havbruksnæringa i Norge slakter en million tonn fisk i året, det  vil si at det eksporteres 35 millioner fiskemåltider pr dag. Men  det er store ulemper og miljøkonsekvenser: Spredning av lakselus,  rømming, nitrogentilførsel fra overforing og fiskeskit. En løsning  kan være lukkede mærer der vannet tas inn fra dypt vann. ACEs løsning  var å ha stasjonen langt til havs. Det har igjen den ulempa at været  er desto hardere. Her trenger vi åpenbart både mer forskning og  strengere krav fra politikerne. Norge må ikke få ryktet på seg som  eksportør av store mengder fisk, men med dårlig kvalitet.

En slik mære inneholder biomasse tilsvarende 2000 kyr

Fra Tristein så vi inn mot Valsneset. Der har Trønder-Energi 5  vindmøller som produserer nok kraft til Bjugn kommune med sine 5000  innbyggere. I tillegg er det et testsenteret for vindturbiner der.  Ole Svendgård som er daglig ledere av VIVA som driver testsenteret,  fortalte at de som driver vindmølleparker er lite interessert i teknologiutvikling. De er først og fremst opptatt av å ha ferdig  godkjente vindmøller. VIVA på Valsneset tilbyr et sted der  produsenter kan teste ut ny teknologi. Et problem er for eksempel  at turbinen i toppen av mølla er så tung at vindmølla må bygges  kraftigere enn man kunne gjort hvis turbinen var plassert i
bunnen av mølla. Slikt testes nå ut.

I Sør-Trøndelag foreligger det nå konsesjonssøknader for i alt  7,5 terrawatt vindmøllekraft. Vindmøller er omstridt. Jeg synes  de er vakre. Men i stedet for å plassere dem i uberørt natur,  bør vi i større grad plassere dem i nærheten av der kraften  skal brukes. Vi bør ta mer hensyn til biomangfold enn til vårt  eget utstyn. Vi behøver ikke å leite mye i Norge etter steder  med nok vind. Etter min mening er det for lite vindmølleprosjekter  på Østlandet som jo har et stort kraftunderskudd, dvs vi  forbruker mye mer kraft enn vi produserer. Jeg ser gjerne  at det kommer vindmøller langs Semslinna. Der blåser det jo  alltid motvind.

Turen ble avslutta med besøk på museet Kystens Arv, hvor vi blant annet fikk en kort innføring i bygging av Åfjord-båter og overføring av såkalt handlingsbåren kunnskap, altså å lære gjennom å gjøre og se hva mesteren gjør.

Read Full Post »

Miljøverndepartementet har bekreftet at Tønsberg bystyres vedtak av fra 17.6.09 av reguleringsplan for Forbrenningsanlegg på Slagentangen, var lovlig.  Det kan altså bygges søppelforbrenningsanlegg på Slagentangen. Men Miljøverndepartementets stiller betingelser: Hensynet  til samlet belastning tilsier at forbrenningsanlegget bare bør bygges ut dersom det ikke gjennomføres en full industriutbygging i tråd med reguleringsplanen for Slagen energipark. Dermed tilbakekaller Miljøverndepartementet reguleringsplanen av 1999 der store deler av Essoskogen er regulert til næringsområde.

Vedtaket kommer seint etter en komplisert klagebehandling. Men det innebærer full gjennsomslag for hva SV har ment i denne saken.

Reguleringsplanen fra 1999 la til rette for næringsområder for å kunne bruke spillvarmen fra Essoraffeneriet som tilsvarer mer enn hele energiforbruket i Tønsberg.  Den gangen var det ingen protester mot planen som vil bety at store deler av det området som i dag brukes som rekreasjonsområde, ville bli nedbygd.  Innføringen av forbudet mot deponering av avfall, førte til et forslag om forbrenningsanlegg. Forbrenningsanlegget ville utgjøre 15 % av det vedtatte næringsområdet. Forbrenningsanlegget ville kunne gi varme til Esso og erstatte store mengder propan og bhutan i deres prosesser. Samtidig kunne spillvarmen fra Esso varmes ytterligere opp og leveres som fjernvarme til Tønsberg.  Nettopp plasseringen ved Esso-raffeneriet ville føre til en reduksjon i CO2-utslipp tilsvarende 300 bilfrie dager i Tønsberg.

SV har hevdet at hvis man bygger forbrenningsanlegget så vil ønsket om bruk av spillvarmen være oppnådd, og man kan derfor omgjøre de øvrige 85 % av det regulerte næringsområdet til friområde som det benyttes som i dag. Dette har vi ikke fått støtte for blant de andre partiene i Tønsberg. Men Departementet skriver “Etter departementets Miljøverndepartementet har etter en helhetsvurdering kommet til at den valgte lokalisering for forbrenningsanlegget i utgangspunktet gir best samfunnsmessige resultat.” Og videre “Miljøverndepartementet legger til grunn at en eventuell full utbygging av arealet som er regulert til industriformål i reguleringsplanen for Slagen energipark, vil berøre nasjonale naturmangfoldverdier.”  Dermed beslutter Miljøverndepartementet at reguleringsplanen fra 1999 skal tilbakekalles. Dette er fullt gjennomslag for SVs syn.

Det har vært en komplisert klagebehandling.  Fylkesmannen i Østfold mente at reguleringsplanen var  mangelfullt utredet. Et særlig ankepunkt var at utredningene om biologisk mangfold var to år gamle. Men Miljøverndepartementet mener at når det ikke kan legges til grunn argumenter om at det er grunn til å tro at det har skjedd endringer i det biologiske mangfoldet i området, så kan det aksepteres at utredningene ikke var helt nye.  Det pekes også på mangelfull utredning av alternativ plassering. Her peker departementet på at det er nettopp plasseringen nært til esso-raffeneriet som muliggjør den store CO2-reduksjonen.

Klagebehandlingen har tatt tid. I mellomtida har Skagerrak energi bygd ut et fjernvarmenett i Tønsberg sentrum. Med den usikkerheten som var skapt omkring Slagentangen og for å sikre sine kunder fjernvarme, har Skagerrak startet bygging av et varmeanlegg i Slagendalen basert på bio-energi. Det gjør muligens at kundegrunnlaget for fjernvarme fra Slagentangen blir vanskeligere. Dette er imidlertid ikke endelig klart.

Det som forhåpentligvis likevel kan bli klart ganske snart er at formålet for reguleringsplanen fra 1999 omgjøres fra næring til landbruk, natur og friluftsliv.  Dermed har vi bidratt til å sikre Essoskogen  både for Santkhansorm,   Kløverblåvinge og andre rødlistearter – og for Tønsbergs befolkning som friluftsområde.

Read Full Post »

Older Posts »