Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘klima’ Category

Hywind_havvindmølleKorona-krisen har utløst en enorm handlekraft hos politikerne. Ikke bare i form av statlige restriksjoner og begrensninger som man ikke ville tro at noen konservativ regjering ville kunne gjennomføre. Men også i form av en politisk vilje til å bruke offentlige penger til store redningspakker for næringslivet.

Om det i mange år ellers har vært umulig å få politiske flertall for tiltaket for klimaet, er det et paradoks at koronakrisen har ført til store kutt i klimagassutslipp. Nedstengningen av samfunnet har ført til at mange butikker har stengt. Forbruket av varer har gått ned. Om det har hatt store konsekvenser for butikkeiere og butikkansatte, har vi vanlige forbrukere klart oss ganske godt med færre varer.

Koronakrisen er på ingen måte over. Smitten kan fortsatt øke. Likevel begynner nå diskusjonen om hva vi gjør etter krisen. Linda Hofstad Helleland som er leder av Høyres programkomite varsler at den økonomiske nedgangen gjør at vi i framtida må ta mindre hensyn til klima og miljø.

Er det slik at vi i mange år har hatt som politikk å redusere bruken av bil og fly for klimaets skyld, men når korona-krisen kommer skal vi bruke milliarder på å sørge for at folk flyr og kjører bil som aldri før når krisen er over? Eller skal vi se at korona-krisen faktisk er en mulighet for klimaet? Påstanden er ikke min, det er overskriften på et innslag på tirsdag i den tyske Dagsrevyen som rapporterer om Angela Merkels tale på en digital klimakonferanse for miljøministre fra hele verden samme dag. I motsetning til Helleland sier Merkel at det ikke er forbruk å investere i klimatiltak, det er investeringer i framtida. Det blir mange viktige debatter om fordeling i tida som kommer, sier Merkel, desto viktigere er det vi i vår motkonjunkturpolitikk har et fast blikk på klimatiltak.

Vi skal tilbake til normalen, sier mange. Vi ønsker oss tilbake til en tid der vi kan besøke hverandre, klemme hverandre, ha barnebarn på besøk. Men det må bli en ny normal. Vi kan ikke gå tilbake til den gamle normaltilstanden der klimagassutslippene gikk i retning av at jorda blir ubeboelig. Vi kan ikke ønske oss tilbake til en normal der forbruket av verdens ressurser var langt over tålegrensa. Langt mindre kan vi ønske oss tilbake til en politisk virkelighet der også beskjedne tiltak mot klima- og miljø-ødeleggelse, skal vike for ny økonomisk vekst på bekostning av kloden.

Men folk skal ha jobb. Næringslivet skal i gang igjen. Derfor har SV kjempet for at Stortingets krisepakker skulle benyttes som en mulighet til å omstille industrien raskere enn tidligere planlagt. Krisepakkene som er vedtatt burde i større grad bidra som intensiv til dette. Når oljeprisene har rast fordi færre kjører bil, ligger ikke framtida i å stimulere oljeindustrien, men å stimulere olje- og verkstedindustri til bygginga av havvindmøller, nullutslippsskip, fullskala karbonrenseanlegg osv.
Vi bør også bruke avgiftspolitikken og støtteordningene for næringslivet til å støtte omstilling til mindre forbruk av fornybare ressurser og klimautslipp, til mer miljøvennlig virksomhet.

Nedstengningen i samfunnet har frigitt mye innovative krefter. Digitaliseringa av samfunnet har gjort et hopp. Dette må vi ta vare på etter krisen. Omstilling etter kriser er ikke noe nytt. Sjøl har jeg vært på besøk i industriparken i Mo i Rana som nå har flere enn jernverket som ble nedlagt. Det er bærekraftige arbeidsplasser der avfall blir til nye produkter. Innføringa av el-biler i Norge er et eksempel på vellykket en politisk styrt omstilling.

Per nå ser det ut til at Norge skal komme gjennom korona-krisen bedre enn mange andre land. Det skyldes at vi har en velferdsstat og et godt utbygd helsevesen. Selvfølgelig skyldes det også at vi har hatt store inntekter fra olja som i dag er plassert i et oljefond som det offentlige eier. Slikt sett er krisa vi nå er oppe i, en seier for en stor offentlig sektor og en politikk der det offentlige tar ansvar for å regulere. Under korona-krisen er det ingen statsråder som har snakka om ytterligere de-regulering og frislipp, privatisering og nedbygging av offentlig sektor. Vi bør sørge for at vi har politikere som heller ikke kjemper for privatisering og nedbygging av velferdsstaten etter korona-krisen.

Vi kan lære av krisen på mange plan. Et av dem er at vi har muligheter til å løse problemer felles om vi bare synes de er alvorlige nok. Slik som klima-krisen.

Read Full Post »

klimaNorge må nå ta ansvar og kutte våre egne CO2-utslipp her hjemme i stedet for å kjøpe oss fri ved å kutte ute.

Mens folk i Mumbai og Texas vasser seg gjennom restene av livene sine, og Øst-Afrika rammes av tørke og sult, sitter vi i Norge og lurer på hvordan vi kan selge ut våre klimakutt til andre land.

Fasit etter fire år med den blåblå viser at utslippskuttene i Norge står stille, og regjeringen har jobbet for å avskaffe nasjonale mål. SV mener EUs klimapolitikk ikke er god nok. Norge må nå ta ansvar og kutte våre egne CO2-utslipp her hjemme i stedet for å kjøpe oss fri ved å kutte ute. Hvis ikke utsetter vi bare den omstillingen vi trenger.

SV vil ha en forpliktende nasjonal plan for klimagasskutt. Vi har et konkret forslag til hvordan vi kan 5 millioner tonn CO2 i neste stortingsperiode. El-biler, biodrivstoff og slutt på fossilt brensel til oppvarming monner mest. Vi vil også gjøre ferger og varebiler elektriske, og begrense bilbruk i byene så folk kan sykle, ta buss og gå i stedet.

SV vil ta kampen for at Norge skal ta sitt ansvar for å stoppe de farlige klimaendringene. Det må skje nå.

Read Full Post »

Demonstrators practice anti G20 protest activities, Hamburg, Germany - 27 May 2017Hvert tiende sekund dør et barn av sult sjøl om det er mat nok i verden til å fø langt flere enn de som lever på jorda. Nesten 800 millioner regnes som svært fattige, mens det er mer penger i verden enn noen gang før. 81% av energien kommer av forbrenning av kull, olje og gass, sjøl om dette bidrar til dramatiske klimaendringer og kunne vært erstattet av sol og vindkraft. Rikdommen i vår del av verden bygger på å utbytte andre. Vi lever over evne, over andres evne.Fredag og lørdag samles de politiske lederne som har hovedansvaret for dette. Det er G20-møte i Hamburg.

20.000 politifolk er utkommandert til å passe på statslederne. 38 kvadratkilometre av byen er blitt en forbudssone. 40 konvoier med opptil 60 biler hver skal kjøre uten stans mellom flyplassen og messeområdet der møtet holdes. Man venter også opp mot 100.000 demonstranter. Det startet da jeg var i Hamburg sist søndag: Fredelige markeringer med kultur og moro, men med et alvorlig budskap: Krav om en mer rettferdig verden.

G20-landene representerer to tredjedeler av verdens befolkning, tre-fjerdedeler av globalt næringsliv, og fire femtedeler av globale klimautslipp. G-20 er en del av problemet, ikke en del av løsningen» sier Werner Rätz som er leder av Attac i Tyskland som organiserer protestene i Hamburg, i følge Der Spiegel. Demonstrasjonene samler folk fra mange miljøer: Kirkegrupper, fagforeninger, flyktninghjelpere, fredsbevegelse, miljøbevegelse. De protesterer mot frihandelsavtaler som TTIP og Ceta.

På høyresida er det autoritære populister som vil beskytte sin egen befolkning mot utenlandsk konkurranse. Det gir dem oppslutning blant de som taper på globaliseringen. Venstresidas globaliseringskritikere som demonstrerer i Hamburg, har et annet utgangspunkt: Vi vil ha mer rettferdighet. Vi er opptatt av en mer rettferdig verdenshandel Det er ikke rettferdig at bøndene som produserer kakaobønner i Elfensbeinkysten kun tjener en halv dollar pr dag, og at fortjenesten på deres arbeid tas av multinasjonale selskaper som tvinger afrikanske land til å konkurrere om å gi lavest skatt. G20 møtet burde diskutert og blitt enige om minimumsskatter som ingen land kan gå under. Det gjør de ikke. Thomas Friedmann i New York Times sier at de politiske lederne har på seg «en gyllen tvangsjakke» – designet av den tidligere britiske statsministeren Margaret Thatcher. De er fanget i et system av internasjonal konkurranse, grenseløs frihandel og endeløs jakt på profitt. De hverken vil eller kan komme løs av denne jakka.

De økonomiske forskjellene i verden har aldri vært større. De ti rikeste i verden eier mer enn den fattigste halvparten av verdens befolkning. G20-møtet er i seg selv en demonstrasjon av overflod. En demonstrant kaller det «en selfi til 4 milliarder kroner». Det er hva møtet koster å arrangere. Har de ikke hørt om nettmøter? Kunne pengene bli brukt mer fornuftig?

Amerikanerne slipper ut 16,1 tonn klimagass hvert år pr innbygger. Tallet for Norge er 11 tonn. Klimaforskerne anslår at jorda bare tåler 2 tonn pr innbygger. Politikerne sverger til klimakvoter som verktøy. I Europa koster en kvote på et tonn utslipp ca 5 Euro. Hvis klimakvotene skal virke må prisen  være mellom 40 og 80 dollar.

Verdenssystemet knaker i sammenføyningene. Det blir en skjerpet kamp om økonomisk og klimamessig rettferdighet. Da gjelder det å stå på rett side av barrikaden.

Read Full Post »

sykkel-anette-og-lars

Regjeringen har foreslått at ordningen med såkalte bymiljøavtaler ikke skulle utvides til nye byområder. 2. mai fremmet SV et forslag på Stortinget som sa det motsatte: Bymiljøpakkene er viktige for å fremme en overgang til mer kollektivtrafikk. Derfor bør Stortinget lytte mer til fagetatene enn til regjeringen, og vedta at fylker som f.eks. Vestfold også kan få midler til en bymiljøpakke.

I arbeidet med nye samferdselsløsninger i Vestfold – og ikke minst i Tønsberg – har man fra fylkeskommunen og kommunene arbeidet intenst for å få bymiljø-midler. Når forslaget til Nasjonal Transportplan kom, var det derfor et slag på munnen for arbeidet for et grønnere Vestfold. Presset på regjeringen og støttepartiene har vært stort i denne saken. Det gledelig har skjedd at flertallet på Stortinget har snudd – inkludert Høyre – som nå vil åpne for flere bymiljøavtaler.

Bymiljøpakkene innebærer ikke bare å dele ut kollektivmidler til kommuner og fylker, men å motivere dem til velge å satse på kollektivtrafikk framfor privatbilisme. SV har derfor også foreslått at regjeringen skal utarbeide en nasjonal veileder for parkeringspolitikk i byområdene. Veilederen skal utformes som en nasjonal maksimal parkeringsnorm slik at den er en statlig planretningslinje med hjemmel i plan- og bygningsloven. Det er nødvendig for en by som Tønsberg som har nesten like mange parkeringsplasser som Bergen.

SV foreslår også at staten skal lokalisere egen virksomhet tslik at man reduserer transportbehovet. En slik politikk ville gjøre at man ikke kan legge passkontoret for Vestfold i et område mellom E.18 og Stokke sentrum. For mange innbyggere i Vestfold betyr det at det nesten vil innebære en overnatting hvis man skal til passkontoret med kollektivtrafikk.

SV foreslår også at nyttetransport og gjennomgangstrafikk inkluderes i målene om begrensning av biltrafikken i byene. I tillegg – mener SV – må virkemidlene som ligger til grunn for bymiljøavtalene skjerpes, slik at de virkelig fører til reduksjon av biltrafikken. Midlene som bevilges i bymiljøavtalene må også kunne brukes til drift av kollektivtransport, slik at den kan bli et billigere og bedre tilbud.

 

Read Full Post »

klimaDen 5. mai er verdens miljødag. Det gir en god grunn til å minne om at menneskeskapte klimaendringer allerede er en realitet, selv om det fremdeles finnes klimafornektere helt inn i norske regjeringskontor. I Norge opplever vi styrtregn, flom og ras, og klimaforskernes varsler om framtidsværet for vårt fylke gir grunn til uro. For Vestfold varsler klimaforskerne at årstemperaturen vil øke med omlag 4,5 °C. Det blir flere dager med mye nedbør, og høyere nedbørintensitet på dager med kraftig nedbør. Faren for kvikkleireskred, steinsprang, steinskred og jord-, flom- og sørpeskred øker, og vi vil få flere og større regnflommer.

 

Aller hardest rammes likevel mennesker i fattige land. Det er i dag flere mennesker fordrevet som følge av naturkatastrofer og klimaendringer enn som følge av krig og konflikt. Klimaendringene rammer hardt og urettferdig.

Vi nordmenn har ikke større rett til å slippe ut klimagasser enn andre mennesker på kloden. Likevel har vi høye utslipp, og Høyre-FrP-regjeringen har mislyktes i å kutte utslippene i sin regjeringsperiode. En gjennomsnittsnordmann slipper ut nesten dobbelt så mye klimagasser som en gjennomsnitts svenske.

I Vestfold var CO2-utslippene på 1,3 millioner tonn CO2 i 2009. Beregninger  fra Norsk Klimaservicecenter (https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret%2Fklimaprofiler) viser at utslippene i 2015 var på 1,256 millioner tonn. Industrien har gjort en betydelig jobb for å redusere klimautslipp, mens veitrafikken har økt fra 568.000 tonn i 2009 til 608.000 i 2015. Veitrafikken utgjør altså nesten halvparten av klimagassutslippene i vårt fylke. Dette må vi snu. SVs mål er at i 2021 skal 9 av 10 nye biler være utslippsfrie og at kollektivtrafikken skal bygges ut.

SV stiller krav om at Norge må kutte sine egne utslipp av klimagasser. Dette er vårt hoved-miljøkrav til ny regjering etter valget. Norge trenger en politikk som bygger på prinsippet om at bare nullutslipp er godt nok. Vi må gå over til biler, fabrikker, båter og hus som ikke forurenser. Ved å være tidlig ute med nullutslippsløsninger kan Norge trygge og skape arbeidsplasser. For å kutte klimagassutslippene i Norge, vil SV blant annet fremme følgende forslag med konsekvens for Vestfold:

  • Prioritere kollektiv, sykkel og gange. SV vil øke statens støtte til bymiljøavtaler til byene, mot at byene begrenser biltrafikken og driver miljøvennlig arealutvikling. Tilbud om bymiljøavtaler skal utvides til mellomstore byer, som for eksempel Tønsberg. I forslaget til ny Nasjonal Transportplan fra regjeringa åpnes det ikke for nye bymiljøavtaler.
  • Bygge ut dobbeltspor på Vestfoldbanen mellom Tønsberg og Larvik. I Nasjonal Transportplan foreslår regjeringa at dette dobbeltsporet ikke lenger skal ferdigstilles innen 2030. SV mener det ikke er mulig å kjøre på en trase fra 1881, når vi setter oss mål om en utslippsfri samferdsel i 2030!
  • For de som trenger bil er det et mål at nybilsalget blir dominert av elbiler. Da trengs det infrastrukturutbygging av ladestasjoner.
  • Fase ut all bruk av olje og gass til oppvarming av bygninger. Dette vil kutte utslippene i Vestfold med om lag 46.000 tonn CO2 (sammenlignet med 2015-tall).

 

Klimapolitikken skal gjøre det mulig for alle å delta på miljødugnaden. Klimapolitikken skal vri investeringene bort fra motorveier og over på kollektivtransport, sykkelveier og elbiler. Vi bygger ut jernbanen heller enn å legge opp til mer flytrafikk. Og SV vil aldri svikte kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

 

Read Full Post »

regnskog

 

FrP-Høyre-regjeringen har mislyktes med å kutte de norske utslippene av klimagasser i sin stortingsperiode. De skryter nå av å ha kuttet utslippene i 2016. Sannheten er at disse utslippskuttene er dynket i et rekordstort forbruk av palmeolje som ødelegger regnskogen. Beregninger viser at regjeringens palmeoljebruk fører til større utslipp globalt, enn de totale utslippskuttene i Norge for 2016.

 

I dag kom Statistisk sentralbyrå med statistikk klimagassutslippene i Norge for 2016. Tallene viser at utslippene i Norge gikk ned med 500.000 tonn CO2. sammenlignet med 2015. Den rekordstore bruken av palmeoljebasert drivstoff i Norge i fjor, økte utslippene andre steder i verden med mellom 520.000 og 790.000 tonn CO2.

 

Sammenligner man tallene for alle årene som regjeringen har styrt, viser tallene at utslippene ikke har gått ned i Norge heller. 

 

Statistisk sentralbyrå opplyser at biodrivstoff bidro sterkt til nedgangen i utslippene for 2016:

https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-forelopige

 

39 prosent av biodrivstoffet som ble brukt i Norge i 2016 var basert på palmeoljebaserte produkter. Dette ødelegger regnskogen. Biodrivstoff kan produseres på gode og dårlige måter. SV vil kaste ut palmen av biodrivstoff i Norge. Økt etterspørsel av palmeolje til biodrivstoff er en av de viktigste årsakene til fortsatt ødeleggelse av regnskog og torvmyr i Sørøst-Asia. Selv palmeolje som i dag tilfredsstiller EUs bærekrafts-krav, har høyere klimagassutslipp enn fossilt drivstoff. Dette fordi økt etterspørsel i markedet bidrar til ytterligere ekspansjon av palmeoljeplantasjer inn regnskog og myrområder.

 

SV har regnet på klimaeffekten av Høyre-FrP-regjeringens palmeoljebruk. Norge unngår omlag 425.000 tonn CO2 på sitt klimaregnskap som følge av at man bruker regnskog-diesel heller enn vanlig fossil diesel. Det finnes ikke ett sikkert tall for hvilken klimaeffekt palmeoljebaserte produkter har. I vårt regnestykke har vi tatt utgangspunkt i utslippstall fra en rapport publisert fra Miljødirektoratet i 2016. Det palmeoljebaserte drivstoffet vi i fjor brukte i Norge, kan anslås å ha medført økteutslipp globalt på mellom 520 000 og 790 000 tonn CO2 (moderat og verst tenkelig scenario). Utslippsøkningen som Norge sørger for på grunn av sin palmeoljebruk er altså større enn hele nedgangen i utslippene på det norske utslippsregnskapet i 2016. 

 

Read Full Post »

jordklodeSV mener ikke at Solberg-regjeringa gjør for lite for å kutte i klimautslippene. De kutter ikke i det hele tatt, de øker dem!  Når klimautslippene i Norge øker under den blå-blå-regjeringa er problemet altså ikke at den grønne omstillinga går for sakte, men at det ikke er noen vilje til grønn omstilling.

Dette er ikke bare noe SV påstår. 20. mai 2016 skrev Statistisk sentralbyrå at «etter en mangeårig trend med reduksjon i utslipp av klimagasser, økte utslippene i 2015 med i underkant av 0,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med 2014» Halvveis i regjeringsperioden har H/FrP-regjeringen ikke «forsterket klimaforliket» som de lovte. Solbergs utsagn fra valgkampen i 2013 om at «det trengs en ny giv i miljøpolitikken» er sannere enn noensinne!

2016 er det varmeste året som noen gang er registrert på jorda siden målinger startet i 1880. Norge ble preget av nye nedbørsrekorder. Årsmiddeltemperaturen i Norge lå 1,5 grader over normalen I august fikk vi et sterkt regnskyll på Østlandet som ødela for over 100 millioner kr. Vi merker klimaendringene allerede.

En av de virkelig store miljøseirene var klimaavtalen i Paris. Men enn så lenge har avtalen ikke hatt nevneverdig betydning for regjeringens politikk for de to største utslippssektorene i Norge, transport og oljesektoren. Regjeringa ser ut til å ha gitt opp målet om å ta 2/3 av utslippskuttene på 30% i Norge innen 2030. I stedet satser man på 40% kutt innen 2040. Da kreves en helt annen innsats.

SV starter den lange valgkampen med en aksjonsuke om klimapolitikk denne uka. Vi lanserer en omfattende rapport om regjeringens miljøpolitikk og våre alternativer. Etter vår mening går det et skille mellom partier som vil kjøpe CO2-kvoter i andre land, og SV som mener at bare vi må få til store utslippskutt slik at vi blir et lavutslippssamfunn i 2050. Utslippene må reduseres med 50% innen 2030 og det må lages mål for at Norge skal bli fritt for fossile utslipp innen 2040. I dag slipper vi ut 9 tonn CO2 pr innbygger. I Mosambik er tilsvarende tall 0,1 tonn, mens verdens 1% rikeste mennesker har et personlig utslipp tilsvarende 200 tonn. Klimautslipp og sosial ulikhet henger sammen. De 10% rikeste er ansvarlig for nærmere halvparten av verdens utslipp. Vi har to utfordringer: Å redde jorda fra en ødeleggende temperaturøkning og det kan bare skje om vi også reduserer forskjellene.

SV vil ha nullutslipp i transportsektoren: Da må vi ha en helt annen utbygging av jernbane og annen kollektivtrafikk. Lyntog må erstatte mye av flybruken. I dag er 3 av Europas 15 mest trafikkerte flystrekninger i Norge – mellom byer som kunne betjenes med tog. Utbygging av Vestfoldbanen med dobbeltspor og sammenkopling til Sørlandsbanen, vil gi et togtilbud til halve Norges befolkning som vil kunne konkurrere med fly Oslo-Stavanger, Oslo-Kristiansand. Bilparken må erstattes med biler som kjører på el eller annet nullutslipps-drivstoff. Vi var på god vei med økt salg av elbiler, men nå reduseres dette salget som følge av regjeringas nye bilavgifter.

Vi må stoppe åpning av nye oljefelter. Selv om vi stoppet all bruk av kull, tåler ikke klimaet at vi bruker alle olje og gass som allerede er oppdaget. Da er det meningsløst å bygge ut Lofoten, Vesterålen eller Barentshavet!

Oljefondet må trekke seg ut av investeringer i fossil-industrien. Fondets investeringer bidrar til å motarbeideklimamålene. Dette er krav som SV vil stille til en ny AP-regjering!

Vi må ta bedre vare på naturen! Den blå-blå-regjeringen har redusert skogvernet. SV vil øke bevilgningene til frivillig skogvern, det gjelder også i Vestfold der lite skog er vernet. Vi må si nei til dumping av gruveavfall i lakse-fjorder slik regjeringa nå har åpnet for i Førde-fjorden og Repparfjord.  Det er forbudt i de fleste land. Unntaket er Tyrkia og et par latinamerikanske land.

Read Full Post »

klimaDet var to grader varmere i vikingtida, da var det ingen som kjørte dieselbil. Det viser at det ikke finnes menneskeskapte klimaendringer, sa Carl I. Hagen. Og så la han til: Dessuten er de fleste forskere er enige om at jorda er flat!

Det siste er løgn. Carl I. Hagen sa ikke det. Men ikke mer løgn enn den første påstanden. Den blir heller ikke sannere om den gjentas mange ganger. Også Morten Stordalen, stortingsrepresentant for FrP i Vestfold er en av dem som benekter menneskeskapte klimaendringer.

Stordalen og Hagen er ikke aleine. En undersøkelse utført av Infact i 2014 viser at 20% av befolkningen mener at menneskeskapte klimaendringer ikke finnes. Norge er et av de landene der klimaskepsisen er størst. Hvorfor? Jo, fordi tror vi har mest å tjene på å ikke ta klimatrusselen på alvor. Da kan vi fortsette å pumpe olje og gass, kjøre bil så mye vi vil og fyre med olje. Ikke minst kan vi forsyne oss grovt av oljefondet uten å ha bekymringer for framtida til barn og barnebarn.

Men tenk deg at det ikke var framtida vi gamblet med, men våre egne liv: Tenk deg at du  skal gå om bord i et fly. Forskerne sier at det er over 90% sannsynlighet for at flyet vil styrte, men Stordalen og Hagen sier at det bare er påstander laget av statsfinansierte forskere som vil hindre deg å fly billig. Det går helt sikkert bra, sier Hagen som viser til at han har lest en bok av en journalist som avslører de falske påstandene om flysikkerhet. Tar du sjansen? Setter du deg i flyet, eller tar du hensyn til tvilen?

Det er nesten håpløst å argumentere mot klimaskeptikerne. Det handler ikke om fakta, men om tro. Det er det vi kaller en konspirasjonsteori – en teori i strid med hva som er «samfunnets beste kunnskap». Konspirasjonsteorier må avvise denne kunnskapen ved å mistenkeliggjøre de som står bak: Historisk sett har det vært jødene, for Hagen er det  statsbetalte venstreorienterte forskere som skal begrunne økte skatter som rammer DEG! Dermed kan han også avvise å høre på profesjonelle forskere, og bare høre på ubetalte amatører.

Jeg var har deltatt i debatt med en del klimaskeptikere, men har vært i tvil om det har noen hensikt. Kanskje får de bare ekstra oppmerksomhet. Vi bruker tross alt ikke mye spalteplass på å diskutere med de som mener at Hitlers gasskamre ikke fantes. Men jeg tror ikke klimaskepsisen lenger kan overses. De har lært av Trump at det går an å føre en valgkamp der løgnene presenteres på løpende bånd. Derfor må vi faktisk fortsette å fortelle de grunnleggende fakta om klimaet.

Klimastiftelsen Cicero har presentert noen fakta som kan være et godt utgangspunkt. Det første faktum er at verden har blitt en grad varmere på hundre år. Det vet vi fordi vi har målt. Vi har ingen målinger fra vikingtida, men hvis vi bruker dagens data til å beregne den tidas temperatur så var det i hvertfall ikke varmere enn i dag, heller kaldere. Det passer med arkeologiske funn. En grad varmere på 100 år er mye: Funn av pollen, sedimenter osv viser at forrige istid var fire grader kaldere enn i dag. Etter det har klimaet vært stabilt fram til nå.

Over 99% av forskerne mener temperaturøkninga bare kan skyldes drivhuseffekt. Det mener de fordi de har sjekket alle muligheter. Variasjoner i havstrømmer, solstråling eller månens plassering er ikke sterke nok til å forklare økninga. Drivhuseffekten er et gasslokk som legger seg utapå jorda og hindrer at varmen slipper ut. Dette kan bare skyldes bruk av fossil brensel. Forskerne har sjekket alle mulige bidrag fra mange ulike gasser. Men det er bare CO2 som har hatt noen vesentlig økning. Konsentrasjonen av CO2 har vært stabil de siste ti tusen årene, men har økt med 40% siden 1850.

Vi vet også at det ikke bare er temperaturen som endres, men også regn og storm, havtemperatur, isbreer som smelter. Det vet vi fordi det måles.

Landbruket i verden er utviklet i et stabilt klima. Uår har blitt erstattet med gode år. Nå vil uårene bli permanente og sterkere. Det vil bety at det vil bli vanskeligere å skaffe mat til verdens befolkning. Men temperaturøkninga betyr dommedag. Men det betyr at vi må tilpasse oss til endringer mye fortere.  Norge er ikke det landet som vil bli mest plaget av klimaendringer sjøl om mange vil savne snøen. Men det er en trussel også for oss om USA blir ubeboelig på grunn av varme og tørke, om store deler av Asia oversvømmes. Og det blir dyrt og farlig. Allerede nå har utbetalingene i naturskadeerstatninger økt. Det er langt billigere og enklere å stoppe klimaendringene ved å stoppe CO2-utslipp, enn å tilpasse oss til et forverra klima.

Det er mye vi kan diskutere om klimapolitikk, men noen grunnleggende fakta kan ikke overses.

 

Read Full Post »

ta-kampen-varmt-samfunn

Fra SVs side heia vi på Venstre og KrF som prøvde å dra Høyre og FrP i klimavennlig retning. I lengre tid hadde Venstre opptrådt som en løve, men resultatet ble at de falt ned som en skinnfell.

Cicero har beregnet at regjeringens opprinnelige forslag ville gitt 123.000 tonn CO2-kutt. Budsjettavtalen med KrF og Venstre gir 136.000 tonn. KrF ville primært kutte 163.000 tonn, Venstre 228.000 tonn. AP foreslo i sitt budsjettforslag å kutte 145.000 tonn, 9.000 mer enn budsjettavtalen. SVs forslag ville gitt 408.000 tonn reduksjon. Det finnes også andre beregninger om klimaeffektene av Statsbudsjettet. Men de bekrefter det samme bildet: V og KrFs sitt forlik med Høyre og FrP bidro til mindre enn klimakutt enn hva som ville blitt vedtatt uten et forlik.

Cicero har beregnet at bilistene i 2017 vil betale 9 milliarder mindre i avgifter, enn de gjorde det regjeringen tiltrådte. Mye av det skyldes at elbilene er blitt en suksess, i hvert fall fram til den blå-blå-regjeringen økte støtten til hybrid-biler i fjor. Da stupte elbil-salget. Klimapolitisk er det viktig å vri avgiftene slik at miljøvennlige biler blir billigere, og at miljøfiendtlige biler blir dyrere.

For at Norge skal nå sine mål etter Parisavtalen må vi kutte klimautslippene med 800.000 tonn i året. Når regjeringa nå bare kutter ca 140.000 tonn, må de bruke enda sterkere virkemidler seinere. Det er imidlertid under den forutsetningen at man virkelig mener å oppfylle Paris-avtalen. FrP har også forpliktet seg til det, men mange i partiet tror ikke egentlig på at det finnes menneskeskapte klimaendringer. Det gjør selvfølgelig noe med motivasjonen til V og KrFs samarbeidspartner.

Det er ingen tvil om at FrP, H og AP er sinker i miljøpolitikken. Det kan derfor være urettferdig å skyte på V og KrF for manglende klimapolitikk. Derfor støttet SV de to partiene når de sto opp mot FrP og H. Derfor er vi også så skuffa når vi nå ser resultatet.

 

Read Full Post »

 

Av Lars Egeland, leder av Kontrollutvalget i Tønsberg kommune

 Nedenfor følger en kronikk jeg som leder av Kontrollutvalget i Tønsberg, har sendt til Tønsbergs Blad. På bildet SVs gruppeleder Anette Viken som er med i gruppa som skal revidere Energi og klimaplanen.

anette-viken

Innen 2020 skal klimagassutslippene i Tønsberg være redusert med 20% i forhold til 1990-nivået. I 2006 var utslippet på 185.000 tonn og det skulle kuttes med 52.000 tonn. Energiforbruket i kommunale bygg skal kuttes med 10% innen 2015. Dette var blant hovedmålene i Energi-  og klimaplanen 2010-2020 som Tønsberg bystyre vedtok september 2009. Om klimagassutslippene i det hele tatt er redusert, har Kontrollutvalget ikke funnet svar på når vi nå har vi nå har foretatt en forvaltningsrevisjon av planen.

 

Et av tiltakene som ikke er fulgt opp, er at planen skulle revideres hvert 4 år. Det har ikke skjedd. Nå er kommunen imidlertid i gang med å lage en oppdatert plan. Da er det viktig at man evaluerer hvilke mål man har nådd og hvilke tiltak som er gjennomført. Ikke minst er det viktig å lære av hvorfor tiltak ikke er gjennomført. Er det fordi de var for upresise? For ambisiøse? Eller har det vært manglende oppfølging av kommunens administrasjon og manglende ansvarsplassering?

Kontrollrapporten peker på at det ikke har vært rapportert på planens gjennomføringsstatus til  politikerne. Avgjørelser om å droppe tiltak, er foretatt av administrasjonen. For en del tiltak kan administrasjonen ikke redegjøre for årsaken til at det ikke har skjedd noe.

 

Under kapittelet om holdningsskapende arbeid, er et tiltak å stimulere til at flere innbyggere kjøper el-bil, hybrid eller andre utslippsfrie biler. Her rapporterer kommunen at man har testet ut 3-4 el-biler og i 2016 kjøpt inn tre biogassbiler. Det kan diskuteres om det har bidratt til holdningsskaping blant innbyggerne.  Det kan heller neppe sies å være en oppfølging av tiltaket om å kjøpe/lease lavsutslippsbiler til kommunens egen virksomhet. På samme måte rapporterer kommunen at man har innfridd målet om ladestasjoner for el-bil ved at det er opprettet et kommunalt ladepunkt. Det gjør at Tønsberg er blant de byene med lavest tilrettelegging for elbiler.

 

I alt inneholdt planen 62 tiltak. I revisjonsrapporten er hvert enkelt tiltak kommentert. Litt avhengig av hvor velvillig en ser det, så er mellom 10 og 40 tiltak gjennomført eller delvis gjennomført. Revisjonsrapporten peker på 22 tiltak som har klare mangler. Det gjelder f. eks. at «alle kommunens virksomheter skal være miljøsertifisert innen 2015». Innen 2016 er 10% av virksomhetene – dvs 4 – serfifisert.

Mangel på tallmateriale og statistikk er et problem. Det gjør at man ikke har gjort noe for å oppnå målet om 15% økologisk mat/kortreist mat i kommunens virksomheter. Men det gjør også at man ikke vet om planen virker. I følge planen skulle det lages et årlig klimaregnskap. I tillegg skulle man ha et energiregnskap inn i kommunens årsmeldinger.

 

Vestfold renovasjonsselskap (Vesar)  kjører nå sine biler på biogass. Biogass brukes også av 50 av 91 busser fra Vestfold Kollektivtransport. Dette er mål i Klimaplanen som er gjennomført, men av andre enn kommunen. Et annet betydelig mål er å redusere utslippene av klimagass fra Tønsberg Fyllplass med 50% innen 2020. Overgangen til brenning av avfall gjør at fyllplassen blir lukket neste år. Et pålegg fra Miljødirektoratet pålegger kommunen å sikre 100% mot utslipp til luft og vann.

 

Nylig vedtok kommunen å bli med i en helhetlig planarbeid for sykkelbruk i distriktet. Det er et eksempel på at kommunen uten å vite det selv, faktisk er i gang med å oppfylle et mål i klimaplanen.

Når kommunen nå skal jobbe med å revidere klimaplanen anbefaler Kontrollutvalget at man lager er ansvarsmatrise over handlingsdelens områder og gjør denne kjent i organisasjonen. En ny plan bør tydeliggjøre hvem som har ansvar for revidering og rapportering med krav om hvor ofte og hvordan man skal rapportere.

Det legges mye arbeid i å utarbeide planer. Det er også hovedsakelig gjennom planene at politikerne styrer. Da er det viktig at planene følges opp. Klimaproblemene løses ikke ved å vedta en plan. Det er heller ikke slik at administrasjonen kan trylle dem vekk.

I løpet av planperioden kan tidligere vedtatte mål og tiltak bli uaktuelle, eller vise seg vanskelig å gjennomføre. Da må det være politikerne som endrer eller dropper tiltak. Det stiller store krav til administrasjonen. På samme måte må det stilles krav til politikerne at de også vurderer antallet mål og tiltak i forhold til kapasiteten i administrasjonen. Fra egen erfaring vet jeg at det fort kan bli en konkurranse mellom partiene i å være mest miljøvennlig når planen skal vedtas. For miljøet er det bedre med realistiske planer som man heller etterpå kan konkurrere om å gjennomføre.

Kontrollutvalget har også vedtatt at vi vil følge opp arbeidet med revideringen av planen. Men først går vår rapport til behandling i Bystyret.

 

Read Full Post »

Older Posts »