Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘klima’ Category

regnskog

 

FrP-Høyre-regjeringen har mislyktes med å kutte de norske utslippene av klimagasser i sin stortingsperiode. De skryter nå av å ha kuttet utslippene i 2016. Sannheten er at disse utslippskuttene er dynket i et rekordstort forbruk av palmeolje som ødelegger regnskogen. Beregninger viser at regjeringens palmeoljebruk fører til større utslipp globalt, enn de totale utslippskuttene i Norge for 2016.

 

I dag kom Statistisk sentralbyrå med statistikk klimagassutslippene i Norge for 2016. Tallene viser at utslippene i Norge gikk ned med 500.000 tonn CO2. sammenlignet med 2015. Den rekordstore bruken av palmeoljebasert drivstoff i Norge i fjor, økte utslippene andre steder i verden med mellom 520.000 og 790.000 tonn CO2.

 

Sammenligner man tallene for alle årene som regjeringen har styrt, viser tallene at utslippene ikke har gått ned i Norge heller. 

 

Statistisk sentralbyrå opplyser at biodrivstoff bidro sterkt til nedgangen i utslippene for 2016:

https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-forelopige

 

39 prosent av biodrivstoffet som ble brukt i Norge i 2016 var basert på palmeoljebaserte produkter. Dette ødelegger regnskogen. Biodrivstoff kan produseres på gode og dårlige måter. SV vil kaste ut palmen av biodrivstoff i Norge. Økt etterspørsel av palmeolje til biodrivstoff er en av de viktigste årsakene til fortsatt ødeleggelse av regnskog og torvmyr i Sørøst-Asia. Selv palmeolje som i dag tilfredsstiller EUs bærekrafts-krav, har høyere klimagassutslipp enn fossilt drivstoff. Dette fordi økt etterspørsel i markedet bidrar til ytterligere ekspansjon av palmeoljeplantasjer inn regnskog og myrområder.

 

SV har regnet på klimaeffekten av Høyre-FrP-regjeringens palmeoljebruk. Norge unngår omlag 425.000 tonn CO2 på sitt klimaregnskap som følge av at man bruker regnskog-diesel heller enn vanlig fossil diesel. Det finnes ikke ett sikkert tall for hvilken klimaeffekt palmeoljebaserte produkter har. I vårt regnestykke har vi tatt utgangspunkt i utslippstall fra en rapport publisert fra Miljødirektoratet i 2016. Det palmeoljebaserte drivstoffet vi i fjor brukte i Norge, kan anslås å ha medført økteutslipp globalt på mellom 520 000 og 790 000 tonn CO2 (moderat og verst tenkelig scenario). Utslippsøkningen som Norge sørger for på grunn av sin palmeoljebruk er altså større enn hele nedgangen i utslippene på det norske utslippsregnskapet i 2016. 

 

Read Full Post »

jordklodeSV mener ikke at Solberg-regjeringa gjør for lite for å kutte i klimautslippene. De kutter ikke i det hele tatt, de øker dem!  Når klimautslippene i Norge øker under den blå-blå-regjeringa er problemet altså ikke at den grønne omstillinga går for sakte, men at det ikke er noen vilje til grønn omstilling.

Dette er ikke bare noe SV påstår. 20. mai 2016 skrev Statistisk sentralbyrå at «etter en mangeårig trend med reduksjon i utslipp av klimagasser, økte utslippene i 2015 med i underkant av 0,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med 2014» Halvveis i regjeringsperioden har H/FrP-regjeringen ikke «forsterket klimaforliket» som de lovte. Solbergs utsagn fra valgkampen i 2013 om at «det trengs en ny giv i miljøpolitikken» er sannere enn noensinne!

2016 er det varmeste året som noen gang er registrert på jorda siden målinger startet i 1880. Norge ble preget av nye nedbørsrekorder. Årsmiddeltemperaturen i Norge lå 1,5 grader over normalen I august fikk vi et sterkt regnskyll på Østlandet som ødela for over 100 millioner kr. Vi merker klimaendringene allerede.

En av de virkelig store miljøseirene var klimaavtalen i Paris. Men enn så lenge har avtalen ikke hatt nevneverdig betydning for regjeringens politikk for de to største utslippssektorene i Norge, transport og oljesektoren. Regjeringa ser ut til å ha gitt opp målet om å ta 2/3 av utslippskuttene på 30% i Norge innen 2030. I stedet satser man på 40% kutt innen 2040. Da kreves en helt annen innsats.

SV starter den lange valgkampen med en aksjonsuke om klimapolitikk denne uka. Vi lanserer en omfattende rapport om regjeringens miljøpolitikk og våre alternativer. Etter vår mening går det et skille mellom partier som vil kjøpe CO2-kvoter i andre land, og SV som mener at bare vi må få til store utslippskutt slik at vi blir et lavutslippssamfunn i 2050. Utslippene må reduseres med 50% innen 2030 og det må lages mål for at Norge skal bli fritt for fossile utslipp innen 2040. I dag slipper vi ut 9 tonn CO2 pr innbygger. I Mosambik er tilsvarende tall 0,1 tonn, mens verdens 1% rikeste mennesker har et personlig utslipp tilsvarende 200 tonn. Klimautslipp og sosial ulikhet henger sammen. De 10% rikeste er ansvarlig for nærmere halvparten av verdens utslipp. Vi har to utfordringer: Å redde jorda fra en ødeleggende temperaturøkning og det kan bare skje om vi også reduserer forskjellene.

SV vil ha nullutslipp i transportsektoren: Da må vi ha en helt annen utbygging av jernbane og annen kollektivtrafikk. Lyntog må erstatte mye av flybruken. I dag er 3 av Europas 15 mest trafikkerte flystrekninger i Norge – mellom byer som kunne betjenes med tog. Utbygging av Vestfoldbanen med dobbeltspor og sammenkopling til Sørlandsbanen, vil gi et togtilbud til halve Norges befolkning som vil kunne konkurrere med fly Oslo-Stavanger, Oslo-Kristiansand. Bilparken må erstattes med biler som kjører på el eller annet nullutslipps-drivstoff. Vi var på god vei med økt salg av elbiler, men nå reduseres dette salget som følge av regjeringas nye bilavgifter.

Vi må stoppe åpning av nye oljefelter. Selv om vi stoppet all bruk av kull, tåler ikke klimaet at vi bruker alle olje og gass som allerede er oppdaget. Da er det meningsløst å bygge ut Lofoten, Vesterålen eller Barentshavet!

Oljefondet må trekke seg ut av investeringer i fossil-industrien. Fondets investeringer bidrar til å motarbeideklimamålene. Dette er krav som SV vil stille til en ny AP-regjering!

Vi må ta bedre vare på naturen! Den blå-blå-regjeringen har redusert skogvernet. SV vil øke bevilgningene til frivillig skogvern, det gjelder også i Vestfold der lite skog er vernet. Vi må si nei til dumping av gruveavfall i lakse-fjorder slik regjeringa nå har åpnet for i Førde-fjorden og Repparfjord.  Det er forbudt i de fleste land. Unntaket er Tyrkia og et par latinamerikanske land.

Read Full Post »

klimaDet var to grader varmere i vikingtida, da var det ingen som kjørte dieselbil. Det viser at det ikke finnes menneskeskapte klimaendringer, sa Carl I. Hagen. Og så la han til: Dessuten er de fleste forskere er enige om at jorda er flat!

Det siste er løgn. Carl I. Hagen sa ikke det. Men ikke mer løgn enn den første påstanden. Den blir heller ikke sannere om den gjentas mange ganger. Også Morten Stordalen, stortingsrepresentant for FrP i Vestfold er en av dem som benekter menneskeskapte klimaendringer.

Stordalen og Hagen er ikke aleine. En undersøkelse utført av Infact i 2014 viser at 20% av befolkningen mener at menneskeskapte klimaendringer ikke finnes. Norge er et av de landene der klimaskepsisen er størst. Hvorfor? Jo, fordi tror vi har mest å tjene på å ikke ta klimatrusselen på alvor. Da kan vi fortsette å pumpe olje og gass, kjøre bil så mye vi vil og fyre med olje. Ikke minst kan vi forsyne oss grovt av oljefondet uten å ha bekymringer for framtida til barn og barnebarn.

Men tenk deg at det ikke var framtida vi gamblet med, men våre egne liv: Tenk deg at du  skal gå om bord i et fly. Forskerne sier at det er over 90% sannsynlighet for at flyet vil styrte, men Stordalen og Hagen sier at det bare er påstander laget av statsfinansierte forskere som vil hindre deg å fly billig. Det går helt sikkert bra, sier Hagen som viser til at han har lest en bok av en journalist som avslører de falske påstandene om flysikkerhet. Tar du sjansen? Setter du deg i flyet, eller tar du hensyn til tvilen?

Det er nesten håpløst å argumentere mot klimaskeptikerne. Det handler ikke om fakta, men om tro. Det er det vi kaller en konspirasjonsteori – en teori i strid med hva som er «samfunnets beste kunnskap». Konspirasjonsteorier må avvise denne kunnskapen ved å mistenkeliggjøre de som står bak: Historisk sett har det vært jødene, for Hagen er det  statsbetalte venstreorienterte forskere som skal begrunne økte skatter som rammer DEG! Dermed kan han også avvise å høre på profesjonelle forskere, og bare høre på ubetalte amatører.

Jeg var har deltatt i debatt med en del klimaskeptikere, men har vært i tvil om det har noen hensikt. Kanskje får de bare ekstra oppmerksomhet. Vi bruker tross alt ikke mye spalteplass på å diskutere med de som mener at Hitlers gasskamre ikke fantes. Men jeg tror ikke klimaskepsisen lenger kan overses. De har lært av Trump at det går an å føre en valgkamp der løgnene presenteres på løpende bånd. Derfor må vi faktisk fortsette å fortelle de grunnleggende fakta om klimaet.

Klimastiftelsen Cicero har presentert noen fakta som kan være et godt utgangspunkt. Det første faktum er at verden har blitt en grad varmere på hundre år. Det vet vi fordi vi har målt. Vi har ingen målinger fra vikingtida, men hvis vi bruker dagens data til å beregne den tidas temperatur så var det i hvertfall ikke varmere enn i dag, heller kaldere. Det passer med arkeologiske funn. En grad varmere på 100 år er mye: Funn av pollen, sedimenter osv viser at forrige istid var fire grader kaldere enn i dag. Etter det har klimaet vært stabilt fram til nå.

Over 99% av forskerne mener temperaturøkninga bare kan skyldes drivhuseffekt. Det mener de fordi de har sjekket alle muligheter. Variasjoner i havstrømmer, solstråling eller månens plassering er ikke sterke nok til å forklare økninga. Drivhuseffekten er et gasslokk som legger seg utapå jorda og hindrer at varmen slipper ut. Dette kan bare skyldes bruk av fossil brensel. Forskerne har sjekket alle mulige bidrag fra mange ulike gasser. Men det er bare CO2 som har hatt noen vesentlig økning. Konsentrasjonen av CO2 har vært stabil de siste ti tusen årene, men har økt med 40% siden 1850.

Vi vet også at det ikke bare er temperaturen som endres, men også regn og storm, havtemperatur, isbreer som smelter. Det vet vi fordi det måles.

Landbruket i verden er utviklet i et stabilt klima. Uår har blitt erstattet med gode år. Nå vil uårene bli permanente og sterkere. Det vil bety at det vil bli vanskeligere å skaffe mat til verdens befolkning. Men temperaturøkninga betyr dommedag. Men det betyr at vi må tilpasse oss til endringer mye fortere.  Norge er ikke det landet som vil bli mest plaget av klimaendringer sjøl om mange vil savne snøen. Men det er en trussel også for oss om USA blir ubeboelig på grunn av varme og tørke, om store deler av Asia oversvømmes. Og det blir dyrt og farlig. Allerede nå har utbetalingene i naturskadeerstatninger økt. Det er langt billigere og enklere å stoppe klimaendringene ved å stoppe CO2-utslipp, enn å tilpasse oss til et forverra klima.

Det er mye vi kan diskutere om klimapolitikk, men noen grunnleggende fakta kan ikke overses.

 

Read Full Post »

ta-kampen-varmt-samfunn

Fra SVs side heia vi på Venstre og KrF som prøvde å dra Høyre og FrP i klimavennlig retning. I lengre tid hadde Venstre opptrådt som en løve, men resultatet ble at de falt ned som en skinnfell.

Cicero har beregnet at regjeringens opprinnelige forslag ville gitt 123.000 tonn CO2-kutt. Budsjettavtalen med KrF og Venstre gir 136.000 tonn. KrF ville primært kutte 163.000 tonn, Venstre 228.000 tonn. AP foreslo i sitt budsjettforslag å kutte 145.000 tonn, 9.000 mer enn budsjettavtalen. SVs forslag ville gitt 408.000 tonn reduksjon. Det finnes også andre beregninger om klimaeffektene av Statsbudsjettet. Men de bekrefter det samme bildet: V og KrFs sitt forlik med Høyre og FrP bidro til mindre enn klimakutt enn hva som ville blitt vedtatt uten et forlik.

Cicero har beregnet at bilistene i 2017 vil betale 9 milliarder mindre i avgifter, enn de gjorde det regjeringen tiltrådte. Mye av det skyldes at elbilene er blitt en suksess, i hvert fall fram til den blå-blå-regjeringen økte støtten til hybrid-biler i fjor. Da stupte elbil-salget. Klimapolitisk er det viktig å vri avgiftene slik at miljøvennlige biler blir billigere, og at miljøfiendtlige biler blir dyrere.

For at Norge skal nå sine mål etter Parisavtalen må vi kutte klimautslippene med 800.000 tonn i året. Når regjeringa nå bare kutter ca 140.000 tonn, må de bruke enda sterkere virkemidler seinere. Det er imidlertid under den forutsetningen at man virkelig mener å oppfylle Paris-avtalen. FrP har også forpliktet seg til det, men mange i partiet tror ikke egentlig på at det finnes menneskeskapte klimaendringer. Det gjør selvfølgelig noe med motivasjonen til V og KrFs samarbeidspartner.

Det er ingen tvil om at FrP, H og AP er sinker i miljøpolitikken. Det kan derfor være urettferdig å skyte på V og KrF for manglende klimapolitikk. Derfor støttet SV de to partiene når de sto opp mot FrP og H. Derfor er vi også så skuffa når vi nå ser resultatet.

 

Read Full Post »

 

Av Lars Egeland, leder av Kontrollutvalget i Tønsberg kommune

 Nedenfor følger en kronikk jeg som leder av Kontrollutvalget i Tønsberg, har sendt til Tønsbergs Blad. På bildet SVs gruppeleder Anette Viken som er med i gruppa som skal revidere Energi og klimaplanen.

anette-viken

Innen 2020 skal klimagassutslippene i Tønsberg være redusert med 20% i forhold til 1990-nivået. I 2006 var utslippet på 185.000 tonn og det skulle kuttes med 52.000 tonn. Energiforbruket i kommunale bygg skal kuttes med 10% innen 2015. Dette var blant hovedmålene i Energi-  og klimaplanen 2010-2020 som Tønsberg bystyre vedtok september 2009. Om klimagassutslippene i det hele tatt er redusert, har Kontrollutvalget ikke funnet svar på når vi nå har vi nå har foretatt en forvaltningsrevisjon av planen.

 

Et av tiltakene som ikke er fulgt opp, er at planen skulle revideres hvert 4 år. Det har ikke skjedd. Nå er kommunen imidlertid i gang med å lage en oppdatert plan. Da er det viktig at man evaluerer hvilke mål man har nådd og hvilke tiltak som er gjennomført. Ikke minst er det viktig å lære av hvorfor tiltak ikke er gjennomført. Er det fordi de var for upresise? For ambisiøse? Eller har det vært manglende oppfølging av kommunens administrasjon og manglende ansvarsplassering?

Kontrollrapporten peker på at det ikke har vært rapportert på planens gjennomføringsstatus til  politikerne. Avgjørelser om å droppe tiltak, er foretatt av administrasjonen. For en del tiltak kan administrasjonen ikke redegjøre for årsaken til at det ikke har skjedd noe.

 

Under kapittelet om holdningsskapende arbeid, er et tiltak å stimulere til at flere innbyggere kjøper el-bil, hybrid eller andre utslippsfrie biler. Her rapporterer kommunen at man har testet ut 3-4 el-biler og i 2016 kjøpt inn tre biogassbiler. Det kan diskuteres om det har bidratt til holdningsskaping blant innbyggerne.  Det kan heller neppe sies å være en oppfølging av tiltaket om å kjøpe/lease lavsutslippsbiler til kommunens egen virksomhet. På samme måte rapporterer kommunen at man har innfridd målet om ladestasjoner for el-bil ved at det er opprettet et kommunalt ladepunkt. Det gjør at Tønsberg er blant de byene med lavest tilrettelegging for elbiler.

 

I alt inneholdt planen 62 tiltak. I revisjonsrapporten er hvert enkelt tiltak kommentert. Litt avhengig av hvor velvillig en ser det, så er mellom 10 og 40 tiltak gjennomført eller delvis gjennomført. Revisjonsrapporten peker på 22 tiltak som har klare mangler. Det gjelder f. eks. at «alle kommunens virksomheter skal være miljøsertifisert innen 2015». Innen 2016 er 10% av virksomhetene – dvs 4 – serfifisert.

Mangel på tallmateriale og statistikk er et problem. Det gjør at man ikke har gjort noe for å oppnå målet om 15% økologisk mat/kortreist mat i kommunens virksomheter. Men det gjør også at man ikke vet om planen virker. I følge planen skulle det lages et årlig klimaregnskap. I tillegg skulle man ha et energiregnskap inn i kommunens årsmeldinger.

 

Vestfold renovasjonsselskap (Vesar)  kjører nå sine biler på biogass. Biogass brukes også av 50 av 91 busser fra Vestfold Kollektivtransport. Dette er mål i Klimaplanen som er gjennomført, men av andre enn kommunen. Et annet betydelig mål er å redusere utslippene av klimagass fra Tønsberg Fyllplass med 50% innen 2020. Overgangen til brenning av avfall gjør at fyllplassen blir lukket neste år. Et pålegg fra Miljødirektoratet pålegger kommunen å sikre 100% mot utslipp til luft og vann.

 

Nylig vedtok kommunen å bli med i en helhetlig planarbeid for sykkelbruk i distriktet. Det er et eksempel på at kommunen uten å vite det selv, faktisk er i gang med å oppfylle et mål i klimaplanen.

Når kommunen nå skal jobbe med å revidere klimaplanen anbefaler Kontrollutvalget at man lager er ansvarsmatrise over handlingsdelens områder og gjør denne kjent i organisasjonen. En ny plan bør tydeliggjøre hvem som har ansvar for revidering og rapportering med krav om hvor ofte og hvordan man skal rapportere.

Det legges mye arbeid i å utarbeide planer. Det er også hovedsakelig gjennom planene at politikerne styrer. Da er det viktig at planene følges opp. Klimaproblemene løses ikke ved å vedta en plan. Det er heller ikke slik at administrasjonen kan trylle dem vekk.

I løpet av planperioden kan tidligere vedtatte mål og tiltak bli uaktuelle, eller vise seg vanskelig å gjennomføre. Da må det være politikerne som endrer eller dropper tiltak. Det stiller store krav til administrasjonen. På samme måte må det stilles krav til politikerne at de også vurderer antallet mål og tiltak i forhold til kapasiteten i administrasjonen. Fra egen erfaring vet jeg at det fort kan bli en konkurranse mellom partiene i å være mest miljøvennlig når planen skal vedtas. For miljøet er det bedre med realistiske planer som man heller etterpå kan konkurrere om å gjennomføre.

Kontrollutvalget har også vedtatt at vi vil følge opp arbeidet med revideringen av planen. Men først går vår rapport til behandling i Bystyret.

 

Read Full Post »

bioflis-640Bidrar biodrivstoff til å øke utslippene, eller er det løsningen på klimaproblemene? Det er en forvirrende diskusjon som pågår. Diskusjonen kan bidra til å svekke folks miljø-engasjement når fagfolk og politikere ikke er enige om hva som er miljøvennlig.

I dag pålegges alle som selger bensin eller diesel at 5,5% må være biodrivstoff. Enten kan de blande inn biodrivstoffet i bensinen eller dieselen, eller de kan selge reint biodrivstoff. Det er få som har kjøpt seg biler som går på 100% biodrivstoff, slik at det meste av biodrivstoffet går til innblanding. Det er teknisk mulig å øke innblandingsprosenten.

Vanlig bensin eller diesel er fossilt brennstoff som avgir CO2 når det forbrennes. Biodrivstoff avgir også CO2, men siden det er basert på plantestoffer regnes det som klimanøytralt fordi plantene trekker til seg CO2 mens de vokser. Hvis det er laget av raps, vil det slippe ut den CO2-en som rapsen brukte til å vokse tidligere samme år. Biodrivstoff på raps binder store landbruksområder som burde brukes til å dyrke mat. Enda verre er det om biodrivstoffet kommer fra plantasjer der man har hugd regnskog .

Løsningen er kriterier for såkalt bærekraftig biodrivstoff for å hindre bl.a. avskoging i utviklingsland.

I Norge er skogen et stort potensiale for å produsere biodrivstoff. Jeg har tidligere skrevet om Haslestad Bruk i Hof som vil produsere drivstoff basert på avfall fra sagbruksproduksjonen, samt avfall fra skogen. Det er altså bark og avskjær, men også topper på trær som ikke kan brukes til skurlast. Vi får drivstoff fra plantemateriale som ellers ville ha råtnet i skogen og avgitt CO2. Problemet oppstår hvis vi starter storstilt hogst bare for å produsere drivstoff. Mens raps vokser opp til to ganger i sesongen, tar det mange år før et tre er hogstmodent. I verste fall kan det bety at regnestykket trenger 90 år for å gå i balanse. På kortere sikt vil regnestykket være negativt, det vil si at biodrivstoffet slipper ut CO2, men trærne som skulle ha fanget CO2-en ennå er for små til å fange opp utslippene. I tillegg kommer at flatehugst ofte skader skogbunnen på en måte som også bidrar til å slippe ut CO2. På den annen side så er tilveksten større enn avvirkinga i Norge. Hvis mesteparten av treet blir skurlast som brukes til å bygge hus, lagrer vi CO2-en i huset. Hvis biodrivstoff kan bidra til økt lønnsomhet for skurlast, er det virkelig miljøvennlig så lenge det ikke hogges for mye.

Virkeligheten er altså dessverre komplisert. Biodrivstoff basert på avfallsprodukter fra skogen er miljøvennlig. Men det kan ikke gi oss så mye at vi kan erstatte dagens bruk av fossil diesel og bensin. Biodrivstoff må kombineres med andre løsninger om vi skal oppnå et utslippsfri transportsektor. Man kan tenke seg at biodrivstoff brukes til de tyngste kjøretøyene sammen med f.eks. biogass fra matavfall slik vi allerede gjør på busser og renovasjonsbiler i Vestfold i dag. Personbilene må bli elektriske. Men det løser heller ikke alle problemer: Vi er også nødt til å få mer av både persontransporten og gods over på kollektivtrafikk som tog.

Det er flertall på Stortinget om å forby salg av bensin- og dieselbiler fra 2025. Det betyr at det fortsatt vil være bensin- og dieselbiler etter den tid, men det vil ikke bli nye. Hvis Stortinget fastsetter et forbud fra 2025 i behandlingen av Nasjonal Transportplan, kan omstillinga komme til å skyte fart. Når et omsetningsforbud kommer, er det da framtidsretta å kjøpe bensinbil i 2020? Vil jeg få solgt den? Hva vil skje med bensinstasjonene? Vil de bli like sjeldne som hurtigladestasjoner for elbiler er i dag?

Noen tror at å satse på innblanding biodrivstoff er snarvei vekk fra diskusjonen om avgiftene på privatbiler. Det er det dessverre ikke. Vi trenger økte avgifter på bensin og diesel for å gjøre lavutslippsbiler og elbiler billigere. Samtidig er det riktig også å rette fokuset mot nyttetransporten der næringslivet i stor grad er klare for å ta i mot utslippsfrie alternativer.

 

Read Full Post »

nullI dag la regjeringen frem statsbudsjettet for 2017. SV mener at regjeringen viser handlingslammelse i møte med virkeligheten. De styrer med skylapper mot økte forskjeller, økte klimautslipp og krydrer det med fortsatte skattekutt til de som har mest.

Statsbudsjettet inneholder ingen tiltak for å stoppe boligspekulasjonen. Det blir vanskeligere og vanskeligere å komme inn på boligmarkedet. De eneste som tjener på dette er de som eier flere boliger enn de trenger. Men regjeringa kommer ikke med noen tiltak for å stoppe den galopperende prisveksten og boligspekulasjonen. SV mener at det trengs en nasjonal boligskatt, særlig på sekundærboliger!
Klimautslippene har økt under denne regjeringa. Det såkalte grønne skatteskiftet er en vits. SV er ikke i mot at økt drivstoffavgift skal kompenseres med at andre skatter eller avgifter senkes. Men regjeringa kompenserer med å redusere andre bilavgifter slik at skatteskiftet innebærer at det blir 900 millioner billigere å kjøre bil! Skal vi lykkes i å skifte ut bilparken til lavutslipps- eller nullutslippsbiler, må vi øke engangsavgifta for fossilbiler! Dette tiltaket vil regjeringa ikke ta i bruk!
Regjeringa foreslår over 6 milliarder i skatteletter. Fortsatt er de de med de høyeste lønnene som får mest. I tillegg foreslås det en stor skatterabatt til aksje-eierne. Forskjellene øker og det blir mindre penger til skole og eldreomsorg.

 

 

Read Full Post »

Older Posts »