Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘klima’ Category

Hvorfor er Tønsberg så elbilfiendtlige?

Posted in elbil, klima, Tønsberg on mars 27, 2024| Leave a Comment »

Tønsberg sliter med å oppnå målene om klimakutt. En hovedårsak er biltrafikken. Selv om mange kjøper elbil, er de aller fleste bilene fortsatt fossilbiler som slipper ut klimagasser. Vi må øke andelen som tar kollektivtrafikk og som går og sykler. Men det enkleste er å legge til rette for at flest mulig synes det er attraktivt med elbil. Derfor er det tragisk at Tønsberg framstår som en elbil-uvennlig kommune.  Det vil ikke det borgerlige flertallet endre.

For noen år siden var det vanlig at det var gratis lading og parkering for elbiler i de fleste kommunene. Stortinget vedtok at det ikke skulle være lov å ta mer enn 50% betaling fra elbiler, men det ble gjort som en anbefaling og ikke et lovpålegg. Da vedtok Tønsberg kommune at i vår kommune skulle det være full pris.

Da strømkrisa kom med høye priser, økte kommunen påslaget for å stå på ladeplass fra 6 kr timen til 15 kr timen. Etter at strømprisen har gått ned, krever kommunen samme pris fra elbilistene.

85% av elbilistene lader hjemme. Å lade et 40 kw batteri koster da cirka 30 kr. Men ikke alle kan ha hjemmelading fordi de f.eks. leier p-plass fra kommunen eller andre som ikke tilbyr lading. Det er i stor grad tilfelle for mange som bor i byen og som har beboerparkering eller boligsoneparkering eller som parkerer gratis på kommunens parkeringsplasser på ettermiddag og kveld. Etter SVs mening er det en kommunal oppgave å sørge for at disse bilistene har mulighet til lading på kommunale ladeplasser. Hurtiglading er et supplement til langsomladingen som kommunen bør tilby, siden det hverken er bra for bilen å bare hurtiglade, og fordi den begrensa nettkapasiteten i vårt distrikt gjør det krevende å bygge ut mange hurtigladestasjoner.

Tønsberg har få ladere og de er konsentrert i en del av byen. Siden kommunen ikke har investert i utstyr som gjør det mulig å betale for strømmen, tar de i stedet betalt pr time du står på ladeplass. I dag står ofte disse plassene tomme på dagtid fordi elbilister som har lademulighet hjemme, synes strømmen er alt for dyr. For de som bor i byen og som da ofte har annen parkeringsplass på dagtid, er lading om natta aktuelt. Det som gjør det  aller dyrest er at du må betale for å stå på ladeplasser også når du er fullada. Eller du kan stå opp f.eks. kl 3 om natta og flytte bilen. Å parkere bilen kl 8 til lading og hente den kl 8 neste morgen koster 180 kr. Mens du bare bruker strøm i 4-6 timer. Dette ble tatt opp i Tønsbergs Blad av en beboer i bysentrum i fjor sommer. Han påpekte da at hvis han skulle parkere bilen på kvelden og hente den neste morgen, ble strømmen ofte dyrere enn å ha bensinbil. Det oppmuntrer ikke til skifte til elbil, men det bekymrer ikke flertallet av politikerne.

I Utvalget for Miljø, Næring og Teknikk fremmet jeg et forslag om å få en sak der kommunen utredet muligheten for å ha en makspris for lading om natta. Det kunne f.eks. være at om du betalte for 5 timer så kunne du stå hele natta fram til vanlig parkeringsgebyr påløpte kl 9 neste morgen. I løpet av 5 timer vil de aller fleste bilene være fulladet. Høyre mente at et slikt forslag hadde økonomiske konsekvenser og måtte behandles i forbindelse med budsjettet. Posisjonspartiene følte ikke behov for å vite om de økonomiske konsekvensene fordi de var mot forslaget uansett.  

Heller ikke AP støttet SV-forslaget. Det forundret meg, men deres gruppeleder mente at det å bestemme en makspris mente de var noe kommunalsjefen kunne gjøre uten at det måtte en saksutredning og et vedtak til. Problemet er at kommunaldirektøren ikke viser noen vilje til å gjøre det.

Sammenligner vi med andre kommuner kommer Tønsberg dårlig ut. Både Sandefjord og Horten er mye billigere. Horten har dessuten en ordning med natt-takst slik SV ville ha i Tønsberg. Oslo er også rimeligere. Det nye borgerlige byrådet har i tillegg foreslått et tilskudd på 20% av kostnadene ved å etablere ladeplasser på private parkeringsplasser/p-hus.

Seinere i vår kommer kommunens parkeringsstrategi til behandling. SV har kommet med innspill om en mer elbilvennlig politikk. Etter vår mening bør det legges til rette for flere ladeplasser over hele byen. Det bør være en teknisk løsning som gjør at du betaler for strømmen, og ikke for parkering. Tilbudet bør være så omfattende at det er tilstrekkelig også om parkeringsplassene brukes av folk som ikke lader. En parkeringsplass i Tønsberg sentrum er attraktiv, derfor må vi sørge for at den ikke står tom på dagtid fordi det er krav om at du lader.

Formålet med å gi fordeler til elbilister, er å få flere til å gå vekk fra fossilbiler slik at klimautslippene reduseres. Det er også en fordel for fossilbilistene. Tenk deg hvor dyre bensinavgiftene måtte være i Norge hvis vi bare hadde fossilbiler og samtidig skulle kutte utslippene med 50%? Men overgangen til nullutslipp går altså ikke fort nok. En mer offensiv elbilpolitikk vil hjelpe.

Read Full Post »

Klima- og naturkrisa kan ikke settes på vent

Posted in klima, naturvern, Tønsberg, tagged on februar 29, 2024| Leave a Comment »

Kommunedirektøren i Tønsberg har varsla økonomisk vanskeligere tider for Tønsberg kommune. I løpet av året må det fattes vedtak om kutt i tjenester – eller økte inntekter som f.eks. innføring av eiendomsskatt. Det må fattes vedtak som strekker seg over flere år. Derfor er det viktig å skjønne at vi ikke kan utsette å gjøre noe med klimakrisa og naturkrisa til kommunen har fått orden på økonomien gjennom innsparinger i tjenestene til innbyggerne. Det må tas økonomiske grep som sørger for at vi har en kommune med muskler til å handtere både gode tjenestetilbud, klimakrise og naturkrise.

Vi er bekymret for at det nye høyre-styret i Tønsberg innebærer at alle ambisjoner om å nå kommunens klimamål, nå blir skrinlagt. Vi har mange eksempler på det.

I juni 2023 vedtok kommunestyret i Tønsberg et forslag fra SV om å bli Norges største solenergikommune.  Valgkampen hadde begynt og det var konkurranse mellom partiene om å være miljøvennlige. Etter det har det ikke skjedd noe. SV foreslo bevilgninger til solenergisatsing i sitt budsjett, men ble stående aleine. Ordføreren opplyser at det i september 2024 vil komme en sak til politisk behandling om solenergisatsingen. At utredningen vil ta nærmere halvannet år skyldes trolig ikke at man trenger tid til å forberede en så stor satsing som dette vil være om man skal nå det ambisiøse målet.

Da Utvalg for Miljø, teknikk og næring behandlet høringsuttalelse om Klimautredningen 2050, foreslo SV at administrasjonen skulle lage en sak om strategi for hvordan vi i Tønsberg kan nå målet om tilnærmet nullutslipp. KrF som tilhører posisjonspartiene stemte for dette, men vi fikk ikke Venstre med på laget så forslaget falt.

Tønsberg kommune har etablert et klimafond for organisasjoner og for næringsliv. SV ønsker at vi også skal ha en ordning der innbyggerne i Tønsberg kan søke om tilskudd for klimatiltak, eller tiltak for å produsere eller spare strøm. Derfor fremmet vi forslag i siste UMTN-møte om å få presentert en sak fra administrasjonen om dette. Det fikk ikke flertall.

Samlet sett er det planer i Vestfold om å ødelegge like mye natur de neste 20 årene som vi hittil har beslaglagt i hele perioden det har bodd mennesker i Vestfold. Dette må stoppe. Likevel planlegges flere næringsarealer som vil beslaglegge natur. I bysentrum foreslås et hotellprosjekt på Korten som innebærer bebyggelse nærmere fuglereservatet og vannkanten.  Høyre-partienes forslag til kommuneplan innebærer at flere naturområder blir brukt til bolig og næring. Det jobbes stødig videre med Veipakke Tønsberg som vil innebære både økte klimautslipp og bygging av veier som ødelegger viktige naturområder.

Nylig sørget høyre-partiene for at byutviklingsplanene i Storgata som bl.a. innebærer at viktige tiltak for å handtere overvann som vi ikke vil ha i kloakken, blir satt på pause. Vi får ikke et blomstrende næringsliv i Tønsberg gjennom å spare slik at de slipper å betale eiendomsskatt, men gjennom at vi har en kommune som tilrettelegger for at byen blir attraktiv gjennom bl.a. byutviklingstiltak.

Christina Grefsrud Halvotrsen – gruppeleder for SV i Tønsberg kommunestyre

Lars Egeland, medlem i UMTN og kommunestyremedlem for SV i Tønsberg

Read Full Post »

Hvordan når vi målet om tilnærma nullutslipp i 2050?

Posted in klima, SV, tagged , , , on januar 19, 2024| Leave a Comment »

Norge skal ha kuttet sine klimagassutslipp med ca 95% innen 2050. Det er lovfestet i Klimaloven. Hvordan det kan skje, er beskrevet i NOU 25:2023 Omstilling til lavutslipp. Tirsdag behandlet Utvalg for Miljø, Teknikk og Næring i Tønsberg en høringsuttalelse til NOU-en. Det var symboltungt at møtet måtte være digitalt på grunn av ekstremnedbøren med snø som rammet distriktet vårt denne uka. Klimaendringene slår allerede inn over oss, denne gang med nedbør og kulde. 2023 har globalt vært et år der ekstremværvarslene nærmest har stått i kø. 2023 det varmeste året som er målt. Om noen få år vil vi likevel tenke tilbake på året som et fortsatt kjølig år.

I Tønsberg kommune har vi et mål om 60% kutt innen 2030, det utgjør 90.000 tonn CO2. Med de tiltakene kommunen har gjennomført, er det fortsatt et gap på nærmere 79.000 tonn. Høringsuttalelsen som ble enstemmig vedtatt, viser at det er et stort gap mellom prat og handling også lokalt. Jeg foreslo derfor at vi skulle få en sak om en strategi for at kommunen kan nå nullutslipp i 2050. AP, MDG, KrF og SV stemte for dette, men Venstres stemme mot, sammen med FrP og Høyre, avgjorde at det ikke kommer på dagsordenen.

Vi har liten tid og store utslipp som må kuttes. Nasjonalt har vi etter at Klimaloven ble vedtatt, brukt opp 20% av tida vi har, mens vi bare har kutta 5% utslipp.

For hvert år vi somler, blir det kortere tid. Klimautvalget 2050 viser likevel at det fortsatt er mulig.

At vi skal kutte nesten alle utslipp, må bety en total endring av klimadebatten. Når Sylvi Listhaug angriper «symbolske og dyre klimakutt» blir dette meningsløst når alt skal vekk. Vi må snu dagens tankegang fra å tenke «hva skal kuttes?» til å tenke «hvilke ørsmå utslipp kan vi beholde?».

Klimautvalget mener at det er en sektor som bør få slippe ut CO2 i 2050. Det er landbruket. Vi trenger mat også i 2050, og det vil medføre noe klimagassutslipp som metan og lystgass. Nasjonalt utgjør landbruket 10% av utslippene. I Tønsberg utgjør de en større andel. Landbruket må også redusere utslippene, viktigst gjennom redusert husdyrhold og overgang til mer plantebasert produksjon.

Oljesektoren står for 25% av alle utslipp. Utvalget foreslår stopp i all oljeleiting og tildeling av nye felt. Så må vi se på hvordan oljeindustrien kutte sine utslipp. CO2-fangst kan være en løsning, men man klarer ikke å fange alt. Derfor må størsteparten av næringen avvikles, noe som også vil følge av at bl.a. samferdselen må bli en nullutslippssektor.

Veitrafikken står for 18 % av totale utslipp. I en kommune som Tønsberg utgjør veitrafikken en mye større andel. Det er helt nødvendig å få større fart i overgangen til nullutslippskjøretøy og overgang til buss, sykkel og gange.

Industri og bergverk står for ca 18% av utslippene. Her har det skjedd store reduksjoner de siste åra. Potensialet for ytterligere kutt er store, men krever at det er tilgjengelig elektrisk energi til å erstatte fossil. Vi styrer mot et underskudd på rein energi samtidig som halvparten av energien som brukes fortsatt er fossil. I det sentrale nettet i Vestfold er det ikke kapasitet til overgang fra fossil energi til fornybar de neste 12 åra. Vi er derfor avhengig av økt lokal energiproduksjon. Det kan skje fra sol, jord og vind.

Kommunepolitikere har en nøkkelrolle i klima-omstillinga. Det er i stor grad kommunene som bestemmer over arealene. De fleste av disse avgjørelsene binder oss til handlingsmønstre for opp til 100 år fram i tid. Det betyr at vi kan låse framtidige generasjoner til hvordan de skal oppføre seg, hvor de skal bo, hvor de skal handle og forflytte seg. Det kan bety å binde framtidige generasjoner til måter å leve på som ikke er i tråd med lavutslippssamfunnet vi skal ha om bare 26 år. De storstilte planene for veiutbygging i Tønsberg-distriktet er et godt eksempel på det.

Det er all grunn til å være bekymra for nedbygginga av natur. Naturen er viktig for å binde opp og lagre CO2. I den internasjonale naturavtalen som ble framforhandla i Montreal i 2022, forplikter Norge som til å bevare eksisterende natur og restaurere ødelagt natur. Også her er kommunepolitikerne som avgjør om vi når målene. NRK har nylig vist at kommunenes bit-for-bit-utbygginger samlet betyr en enorm rasering av naturen.

Klimautvalget mener derfor det bør legges tydeligere nasjonale rammer for kommunene. Det må klargjøres hvilket omstillingsansvar stat, fylkeskommune og kommune har. Klimaloven presiserer ikke kommunenes rolle, og Klimautvalget foreslår at loven endres så det kommer tydeligere frem, ikke minst for å hindre ødeleggelse av natur. Med knappe naturressurser mener utvalget av bruk av nye arealer må forbeholdes til produksjon av ny rein energi gjennom sol- eller vindparker.

Klimautvalget peker på at det er et stort misforhold mellom ambisjonene i klimapolitikken og vedtatte tiltak. Det gjelder nasjonalt og lokalt. Det truer troverdigheten til klimapolitikken. Vi er derfor nødt til å gå fra ord til handling.

Read Full Post »

Hva kan vi lære av hvalfangsten?

Posted in klima, klimatilpasning on august 10, 2023| Leave a Comment »

I dag er de fleste store hvalarter totaltfredet som følge av tidligere tiders overbeskatting av hvalstammen i Sørishavet. Det var i stor grad folk fra vårt eget fylke Vestfold som var engasjert i hvalfangsten. Kosmos-ekspedisjonen i 1966/67 ble den siste ekspedisjonen fra Vestfold til Antarktis. Det innebar slutten på den første norske olje-eventyret. Noen få måneder etterpå begynte det andre: Lille julaften 1969 ble det funnet olje i drivverdige forekomster på Ekofisk i Nordsjøen.

Mange Vestfoldinger – meg selv inkludert – er stolte av vår hvalfangst-forhistorie. Men i ettertidas lys må vi erkjenne at det etter hvert utviklet seg til en grisk rovdrift på en begrenset ressurs. Vi må også erkjenne at Vestfoldingene ikke slutta med hvalfangsten før den sluttet av seg sjøl ved at det nesten ikke var hval igjen. Vi sluttet ikke før vi ble tvunget av andre land som innførte et forbud.

Nå går det andre norske olje-eventyret mot slutten. Det er fortsatt olje igjen, men alle eksperter er enige om at klimaet ikke tåler at vi brenner mer fossil energi som slipper ut CO2. Verden har fått merke klimaendringene med hetesommer og tørke. Det er avdampinga fra hetesommeren som vi nå har fått i hodet som styrtregn som skaper vannmengder som vi aldri før har opplevd.

Men på samme måte som Vestfoldingene var seg selv nærmest ved å forsvare hvalfangsten, er Norge nå på topp når det gjelder klimafornektere. En EU-studie fra i fjor sammenlignet holdninger til klima i en rekke europeiske land. Ingen andre land hadde så mange som fornektet at klimaendringene er menneskeskapte, som Norge – hele 24%. Nordmennene er også klart minst bekymra for konsekvensene av klimaendringene for seg selv personlig, for landet og for verden.

Når uværet Hans feier over sør-Norge, er det noen som hevder at det er et medieskapt uvær. – Vi har hatt større flommer før, sier de og viser til Storofsen i 1789 og storflommen i 1860. Men det er feil. Dagens flom er større enn tidligere flommer, men heldigvis har vi lært oss bedre å sikre oss mot flom. Men likevel blir skadene store fordi flommen blir større enn vi likevel hadde forestilt oss.

Det er fristende å stikke hodet i sanda og si at klimaendringene ikke skyldes oss, eller at våre klimautslipp er så minimale i forhold til andre land, at det ikke er noen vits for oss å kutte dem. Men i stedet for å kjempe for en forlengelse av en næring som er dømt til å dø, bør vi se virkeligheten i øynene og kaste kreftene inn for en omstilling.

På det meste var det 11.000 vestfoldinger ansatt i hvalfangsten. Det skapte velstand. Men vi klarte omstillinga uten at vi ble kastet ut i fattigdom. Omstilling betyr ikke å begynne med noe helt nytt: Hvalfangsten var en kunnskapsnæring i den betydning at de utviklet ny teknologi og nye produksjonsmetoder. I Vestfold utviklet det seg en rekke bedrifter som var basert på teknologiutvikling til hvalfangsten: Kaldnes Mek. Verksted i Tønsberg, Framnes i Sandefjord. Jotun ble startet som fargehandel og skipsrekvisitaforretning og leverte produkter til hvalfangstflåten. I dag er det en kunnskapsintensiv bedrift med virksomhet på mange kontinenter. Herdet, raffinert hvalolje ga starten til den norske fettherdingsindustrien med bedrifter som De-No-Fa Lilleborg og Jahres Kjemiske Fabrikker i Sandefjord. Et annet eksempel er Tønsberg Harpunfabrikk som typisk nok var fortsettelsen av en hestesko-fabrikk!

På samme måte må vi bruke kunnskapen fra det andre olje-eventyret til et grønt skifte. Det kommer ikke til å bety at vi må kle oss i sekk og aske, men vi må erkjenne at det er nødvendig at alle – også vi – erkjenner at vi må slutte å slippe ut klimagasser som fører til naturkatastrofer som dem vi nå har fått en forsmak på.

Read Full Post »

Rødt uten troverdig svar på natur- og klimakrisa

Posted in klima, vindkraft on februar 1, 2022| Leave a Comment »

Dette er et svar til leder i Vestfold og telemark Rødt, Maren Njøs Kurdal, i en debatt i Tønsbergs Blad – der hun svarer på et tidligere innlegg fra meg.

Rødt har dessverre ikke et troverdig svar på natur- og klimakrisa når de prinsipielt avviser havvind. I innlegget sitt skriver Maren Njøs Kurdal at selv om Rødt ville akseptert havvind, ville de gå mot prosjektet Vidar – altså at det er mye verre enn andre havvindprosjekt. Jeg tror vi trenger å få utredet både Vidar og mange flere havvindprosjekter før vi kan velge hvor det bør bygges ut og hvor vi bør la det være.

Jeg innrømmer at jeg ser store muligheter i vindkraft. Norge har et potensiale som er beregnet til å være på 100 ganger det vi i dag produserer av vannkraft. Så mye havvind tror jeg ikke vi skal bygge ut, fordi det er områder som dårligere enn andre  f.eks. fordi miljøkonfliktene vil være større. Om området der Vidar foreslås, er dårligere egnet enn andre områder, vet jeg ikke. Det trenger vi å få mer kunnskap om.

Det som taler for Vidar er at den foreslås i et område der det forbrukes mye kraft, men produseres lite. Området ligger 40 km fra fastlandet. Det betyr at det betraktes som kystnært, grensen her er ofte satt til 60 km. Men det er vanskelig å bygge en vindpark i Skagerak som er 60 km fra fastlandet på alle kanter. Da kan alternativet være å bygge ut i Nordsjøen. Ulempen med det er at det krever lange kabler til land – kablene er en viktig negativ faktor i klimaregnskapet for vindkraftproduksjon. Det vil i tillegg kreve stor overføring av strøm fra Vestlandet eller Sørlandet til Østlandet – nye monstermaster på land som er en belastning på natur og miljø.

Jeg har sagt at dette er komplisert og at vi trenger mer kunnskap. Maren Njøs Kurdal kaller det en innrømmelse når jeg sier at jeg mangler kunnskap. Hun mener at jeg kunne fått kunnskapen jeg mangler om jeg hadde lest høringsinnspillet fra Store Færder Ornitologiske stasjon. Jeg har lest det.  Jeg har også lest rapporter fra Norsk Institutt for Naturforskning som sier at vindmøller ikke ser ut til å ha konsekvenser for bestanden av fugler. Selv om vindmøller er negativt for fugler, er det ingenting i forhold til hva norske katter dreper i løpet av et år. Jeg har snakka med forskere på Havforskningsinstituttet som etterlyser forskning og datainnsamling over tid.  Det er ikke jeg personlig som mangler kunnskap. De som skal avgjøre framtida for havvind i Norge trenger mer kunnskap. Det er bare Rødt som vet nok. 

Men det er ting som tyder på at havvind er den energiproduksjonen som lager minst konflikter med natur og miljø. Kan vi da tillate oss å si nei til mer kunnskap om havvind? Tenk hvis havvind kunne gi oss mulighet til å tilbakeføre norske vassdrag som i dag er ødelagt av kraftproduksjon? Og hvordan skal vi ellers skaffe energi til å løse klimakrisa?

Vi vet at halvparten av energien vi bruker i Norge i dag, kommer fra fossile kilder. I løpet av seinest 30 år – helst 20 – skal all fossil energibruk erstattes med fornybar energi. I tillegg er det noen av oss som mener at en storstilt satsing på ikke-fornybar industri er et nødvendig alternativ til arbeidsplassene som vi i dag har innen olje og gass. Det vil ytterligere øke behovet for elektrisk energi. Det betyr at vi trolig har behov for å doble produksjonen av fornybar strøm i Norge. Hvordan gjør vi det?

Jo, vi vi kan satse på energiøkonomisering. Utbygging av solenergi gir lite miljøkonflikter så sant vi holder oss til hustak og ikke bygger store solenergiparker på land. Men da blir energigevinsten tilsvarende mindre. Vi kan forbedre turbiner i eksisterende vannkraftanlegg. Potensialet her er også forholdsvis lite, om vi ikke satser på å legge vann som nå er vernet i rør. Vi kan redusere behovet for ny kraft ved at vi sier nei til elektrifisering av gasskraftverkene på sokkelen. Det innebærer samtidig at vi må sørge for at oljeindustrien er avvikla i god tid før vi skal være fossilfrie i 2050. En slik dato vil Rødt ikke sette. Dermed står Rødt uten troverdig svar på både naturkrisa og miljøkrisa. Da får vi sette vår lit til ungdommen, dvs Rød Ungdom som ikke deler moderpartiets nei til havvind. 

Read Full Post »

Solenergi er en stor mulighet i Norge, og solfylket Vestfold bør gå foran!

Posted in klima, solenergi on juni 23, 2021| Leave a Comment »

Av Grete Wold, stortingskandidat for SV i Vestfold og Lars Egeland, miljøpolitisk leder i Vestfold og Telemark SV

Mange tror at Norge ikke er egna for sol-energi. Vi lever i et kaldt land og det er ikke så ofte at sola virkelig varmer. Det er helt feil. Det kalde norske klimaet gir bedre og mer effektive solcelleanlegg enn lenger sør i Europa. Aller best egnet for solenergi er Sør- og Østlandet. Bare ved å legge solenergi på eksisterende tak, ville vi kunne dekke store deler av behovet for økt elektrisk kraft i Norge.

Av 304 milliarder dollarene som ble investert til fornybarsatsing i verden i 2020 gikk halvparten til solenergi som vokste mest ved siden av havvind.

Det var i Europa at fornybar-investeringene økte mest, med hele 67%. Også Norge kommer på lista med 9 milliarder kroner, takket være elbilsatsing og investeringer i karbonfangst. Det er likevel veldig beskjedent når Statistisk Sentralbyrå regner med at det i 2022 skal investeres 260 milliarder i oljeutvinning i Norge. IEAS rapport som vakte oppsikt ved at den anbefaler ikke å leite etter mer olje, utroper sol til kongen blant framtidas energiformer. Om få år kan solenergi bli den største kraftkilden i verden. Det er ingen grunn til at Norge burde henge etter.

Vi har mye miljøvennlig vann-kraft i Norge, men fortsatt er det slik at halvparten av energiforbruket er bygd på fossile kilder: Det er bensin og diesel til biler, det er olje, gass og kull til prosessindustri og oljeindustri. Vi trenger en storstilt elektrifisering i Norge om vi skal bli utslippsfrie.

Det beste med solenergi er at det er den fornybare energiformer som raskest kan bygges ut og som har minst konflikter knytta til seg. Vindkraft på land er omstridt fordi det kan bidra til ødelegging av uberørt natur. Vestfold er ikke spesielt egnet for vindkraft og vannkraft. Men vi har sol! Det er ikke bare skryt når vi sier at vi bor på Norges solkyst.

Vestfold har samme solinnstråling som Tyskland som har 60 ganger så mye solenergi pr innbygger som oss. Sverige har installert nesten seks ganger så mange solanlegg, mens i Danmark er det nesten ti ganger så mange.

Hvis vi bruker eksisterende tak til å produsere solenergi er potensialet 30-50 terrawatt-timer, i følge Erik Marstein som er forskningsleder ved Institutt for Energiteknikk. Hvis vi ønsker kan dette utvides gjennom solenergi-parker eller f eks flytende solenergianlegg på innsjøer.

Solenergi kan bli driveren i elektrifiseringa i Norge, mens den i dag bare er kakepynt. Det betyr ikke bare at vi må bygge ut sol, men vi må også tilpasse den øvrige energiproduksjonen til solenergien. Solenergien leveres inn på nettet og erstatter vannkraft når sola skinner. Når det ikke er sol, bruker vi det lagra vannet til kraftproduksjon. Etter hvert vil det også utvikles smartere måter å ta vare på energien på. Flere steder er det allerede slik at du i et parkeringshus kan velge om du vil betale for parkering, eller betale med å levere strøm fra elbilen din som ellers kan lades med solenergi hjemme. Elbilen kan selvfølgelig også brukes til å levere strøm til huset.

Solkrafta gir oss mulighet til å skaffe oss grønn energi fra nærområdet. Spørsmålet bør ikke være om det passer med solenergi på takflater, men omvendt: Er det noen grunn til at det ikke skal være solceller på taket?

Det skjer en rivende teknisk utvikling som både gjør solenergien billigere, men også mer effektiv eller anvendelig. Nå forskes det på å ha det som bygningsmateriale eller i husmalingen. Man kan også tenke seg at solcellene er gjennomsiktige, og er en del av vinduene.

Dessverre vil det ta for lang tid hvis vi bare stoler på at markedet vil føre til utbygging av solenergi. Det er nødvendig at staten tar ledelsen og setter politisk mål for hvor mye sol-energi vi vil ha. Deretter kan næringslivet inviteres til et samarbeid om hvordan vi kan nå målet, og hva slags støtteordninger som staten bør bidra med.

Hvis jeg blir stortingsrepresentant fra solfylket Vestfold er dette en viktig sak jeg vil jobbe for.

Read Full Post »

Rødt kaster inn håndkleet for ny rein energi og kontroll med kapitalkreftene

Posted in klima, Miljø, Uncategorized, vindkraft on mai 5, 2021| Leave a Comment »

Slagentangen raffineri. Nå blir det slutt på å produsere olje og bensinprodukter. SV har foreslått å produsere rein energi med vindmøller i stedet for piper, det faller Maren Njøs Kurdal fra Rødt tungt for brystet. (Foto: NRK)

På slutten av 1800-tallet ble utenlandske selskaper oppmerksomme på hvilken verdi som lå i mulig kraftproduksjon i norske elver og fossefall. Mange private selskaper kjøpte opp rettigheter for en slikk og ingenting. Så kom politikerne på banen med å stille krav for at vannkraftressursene skulle komme hele folket til gode. Slik ble det moderne Norge bygd og industrialisert.

Nå står vi overfor den neste store utfordringen.  Å sørge for å kutte alle CO2-utslipp helt i løpet av få år.  Det vil ikke gå om man er like ambisjonsløs som det Rødt Maren Njøs Kurdal gir uttrykk for i sitt innlegg i TB 5. mai. Det er umulig å styrke kapitalen som står bak vindkraftutbygging, derfor må vi heller si nei til all vindenergi, mener hun, – til forskjell fra politikerne som for hundre år siden sørget for å få nasjonal kontroll med vannkrafta. Og som SV krever i dag.

Under halvparten av energibruken i Norge er fornybar. Vi er avhengig av olje og gassprodukter i hverdagen vår, i industrien og i økonomien. SV mener det er mulig å gjennomføre en ny grønn omstilling der industrien, samferdsel og hverdagsliv blir utslippsfritt. Men det vil kreve mye rein energi. Vi er enige med Rødt om at potensialet er stort gjennom energiøkonomisering, men det vil ikke være nok. Det er et potensiale i å modernisere eksisterende vannkraftverk, men heller ikke det er nok. Dessverre er det slik at det som lanseres som opprusting av vannkraft først og fremst handler om å legge mer vann i rør. Derfor må vi også bygge ut flytende havvind, men det vil heller ikke være nok og ikke komme tidsnok. Derfor sier vi at må kunne vurdere om kommuner eventuelt måtte ønske å få bygget ut vindkraft der det ellers er tatt hensyn til natur og miljø. I tillegg må vi bygge ut bioenergi og solenergi som har et stort potensiale.

SV har ikke gitt opp å styre energibruken til folkets beste. Vi har store ambisjoner om at inntektene fra utnytting av naturressurser som vind skal komme folket til gode, og at folk lokalt skal ha mulighet til å si nei til vindkraftutbygging. Vi sier nei til storstilte vindparker, men mener at vi må kunne vurdere å bruke allerede industrialiserte områder som Esso Slagentangen og næringsparken på Rygg til produksjon av rein energi.

Ødeleggelsen av naturmangfold er et stort problem. Det skyldes to forhold: Klimaendringer og utbygging i uberørt natur. Vi løser ikke det ene uten å løse det andre. Dette har vi ambisjoner om, dessverre ser det ut til at Rødt har hivd inn håndkleet.

Read Full Post »

På tide å avvikle el-bil-fordelene?

Posted in elbil, klima, Miljø on oktober 22, 2020| 1 Comment »

De rike har kjøpt sine elbiler, nå er det vanlige folk som kjøper rimeligere modeller. Da mener FrP og Høyre at det er på tide å avvikle avgiftsfordelene.

Bildet: Jeg var med å kjempe for avgiftsfritak for elbil da vi fikk det siste klimaforliket på Stortinget. Her feirer vi sammen med elbilforeningen foran Stortinget.

I løpet av ti år skal Norge halvere sine klimautslipp i forhold til 1990. Vestfold og Telemark er hakket mer ambisiøse med målet om 60% reduksjon. I vår region utgjør utslipp fra veitrafikken 13% av totale utslipp. De økte fra 2017 til 2018. For Norge var den totale økninga 2,8 % og er nå 26% høyere enn 1990-nivået. Det er altså ingen grunn til å lene seg tilbake og være fornøyd med utslippene fra trafikken.

De siste årene har statens inntekter fra bilavgifter blitt kraftig redusert. Reduksjonen i perioden 2007 til 2019 var fra 72 milliarder til 47 milliarder. Det er særlig inntektene fra engangsavgifta, altså avgift ved kjøp av ny bil, som har gått ned. Mange tror at det skyldes at det ikke er engangsavgift på el-biler. Det er imidlertid ikke riktig. Nedgangen i engangsavgift for bensin og dieselbiler har kostet staten tre ganger så mye som fritaket for elbiler.

Årsaken til dette er at engangsavgiften for biler med lave utslipp er satt ned. Det har betydd at biler med lave utslipp har blitt veldig mye billigere. Sammen med nullavgift på elbiler har det ført til at gjennomsnittlig utslipp pr kjørte kilometer med bil, har gått kraftig ned. Det er bra. Men det holder ikke når antallet kjørte kilometere har spist opp effekten, slik at vi har langt igjen for å nå målene om utslippskutt.

Stortinget har vedtatt at det er et mål at det bare skal selges nullutslippsbiler fra 2025. I dag er ca halvparten av bilene som selges nullutslippsbiler, hovedsakelig elbiler. Det har ikke økt vesentlig de siste par årene. Det må altså sterkere lut til om vi skal nå målet om at 100% av bilkjøperne frivillig vil foretrekke en elbil.

Er det ikke urettferdig at noen slipper avgifter?

Eierne av bensin og dieselbiler kan oppleve det som urettferdig at elbil-eierne slipper engangsavgift, bompenger osv. Da må vi altså huske på at det er de nye eierne av drivstoffgjerrige bensin og dieselbiler som har stukket av med mest avgiftslettelse. Men det viktigste spørsmålet er hva man skulle gjøre for å nå klimamålene hvis man ikke skulle gi avgiftslettelse til elbiler? Sjøl om det ikke er nok, har økningen i antall elbiler som kjører utslippsfritt bidratt sterkt til at utslippene ikke har økt mer enn de har gjort. Hadde vi ikke hatt elbilene hadde vi måttet legge enormt mye avgifter på fossilbilene for å redusere bilkjøringa. Derfor kan enhver som kjører fossilbil glede seg over alle som kjører elbil og som derfor bidrar til at samla utslipp fra bilparken blir mindre enn det ellers ville vært.

Men elbilen må vel også betale for å bruke veiene?

Elbiler sliter også på veiene. Det er derfor ikke urimelig at det legges mer avgift på elbiler. Men skal vi nå målene om utslippskutt må man sørge for at elbilene fortsatt blir attraktive å kjøpe og bruke, hvis man øker elbilavgiftene. Det betyr at man tvinges til å øke avgifter på fossilbiler enda mer. Det vil kunne oppleves enda mer urettferdig av fossilbileierne.

Fra blyholdig til blyfri bensin

Mange eldre bilførere vil huske innføringen av blyfri bensin. Den blyfrie bensinen var billigere enn den blyholdige, fordi man ønsket at folk skulle velge den mest miljøvennlige bensinen. Ettersom bilparken ble byttet ut ble tilbudet om blyholdig bensin bare noe som gjaldt noen få biler. Nå er det helt borte. Dermed er også diskusjonen om prisforskjell irrelevant. Slik må vi også tenke når det gjelder utslippsfrie biler. Men i dag er bare ca 7% av bilparken i Vestfold og Telemark nullutslippsbiler. De er konsentrert i byområder. I dag er Sandefjord et av de områdene i landet der det selges mest elbiler, mens de er sjeldnere på landet.  Vi har altså fortsatt en vesentlig jobb for å gjøre nullutslippsbiler mer attraktive. Det betyr at vi i hvertfall må holde på dagens avgiftsforskjell mellom fossil- og nullutslippebiler – i tillegg til at vi må bygge ut hurtiglade-infrastruktur slik at elbiler blir like lett å bruke i hele Vestfold og telemark.

Read Full Post »

Korona: En ny mulighet for klimaet? Vi kan ikke gå tilbake til normalen

Posted in klima, Miljø, SV on april 29, 2020| Leave a Comment »

Hywind_havvindmølleKorona-krisen har utløst en enorm handlekraft hos politikerne. Ikke bare i form av statlige restriksjoner og begrensninger som man ikke ville tro at noen konservativ regjering ville kunne gjennomføre. Men også i form av en politisk vilje til å bruke offentlige penger til store redningspakker for næringslivet.

Om det i mange år ellers har vært umulig å få politiske flertall for tiltaket for klimaet, er det et paradoks at koronakrisen har ført til store kutt i klimagassutslipp. Nedstengningen av samfunnet har ført til at mange butikker har stengt. Forbruket av varer har gått ned. Om det har hatt store konsekvenser for butikkeiere og butikkansatte, har vi vanlige forbrukere klart oss ganske godt med færre varer.

Koronakrisen er på ingen måte over. Smitten kan fortsatt øke. Likevel begynner nå diskusjonen om hva vi gjør etter krisen. Linda Hofstad Helleland som er leder av Høyres programkomite varsler at den økonomiske nedgangen gjør at vi i framtida må ta mindre hensyn til klima og miljø.

Er det slik at vi i mange år har hatt som politikk å redusere bruken av bil og fly for klimaets skyld, men når korona-krisen kommer skal vi bruke milliarder på å sørge for at folk flyr og kjører bil som aldri før når krisen er over? Eller skal vi se at korona-krisen faktisk er en mulighet for klimaet? Påstanden er ikke min, det er overskriften på et innslag på tirsdag i den tyske Dagsrevyen som rapporterer om Angela Merkels tale på en digital klimakonferanse for miljøministre fra hele verden samme dag. I motsetning til Helleland sier Merkel at det ikke er forbruk å investere i klimatiltak, det er investeringer i framtida. Det blir mange viktige debatter om fordeling i tida som kommer, sier Merkel, desto viktigere er det vi i vår motkonjunkturpolitikk har et fast blikk på klimatiltak.

Vi skal tilbake til normalen, sier mange. Vi ønsker oss tilbake til en tid der vi kan besøke hverandre, klemme hverandre, ha barnebarn på besøk. Men det må bli en ny normal. Vi kan ikke gå tilbake til den gamle normaltilstanden der klimagassutslippene gikk i retning av at jorda blir ubeboelig. Vi kan ikke ønske oss tilbake til en normal der forbruket av verdens ressurser var langt over tålegrensa. Langt mindre kan vi ønske oss tilbake til en politisk virkelighet der også beskjedne tiltak mot klima- og miljø-ødeleggelse, skal vike for ny økonomisk vekst på bekostning av kloden.

Men folk skal ha jobb. Næringslivet skal i gang igjen. Derfor har SV kjempet for at Stortingets krisepakker skulle benyttes som en mulighet til å omstille industrien raskere enn tidligere planlagt. Krisepakkene som er vedtatt burde i større grad bidra som intensiv til dette. Når oljeprisene har rast fordi færre kjører bil, ligger ikke framtida i å stimulere oljeindustrien, men å stimulere olje- og verkstedindustri til bygginga av havvindmøller, nullutslippsskip, fullskala karbonrenseanlegg osv.
Vi bør også bruke avgiftspolitikken og støtteordningene for næringslivet til å støtte omstilling til mindre forbruk av fornybare ressurser og klimautslipp, til mer miljøvennlig virksomhet.

Nedstengningen i samfunnet har frigitt mye innovative krefter. Digitaliseringa av samfunnet har gjort et hopp. Dette må vi ta vare på etter krisen. Omstilling etter kriser er ikke noe nytt. Sjøl har jeg vært på besøk i industriparken i Mo i Rana som nå har flere enn jernverket som ble nedlagt. Det er bærekraftige arbeidsplasser der avfall blir til nye produkter. Innføringa av el-biler i Norge er et eksempel på vellykket en politisk styrt omstilling.

Per nå ser det ut til at Norge skal komme gjennom korona-krisen bedre enn mange andre land. Det skyldes at vi har en velferdsstat og et godt utbygd helsevesen. Selvfølgelig skyldes det også at vi har hatt store inntekter fra olja som i dag er plassert i et oljefond som det offentlige eier. Slikt sett er krisa vi nå er oppe i, en seier for en stor offentlig sektor og en politikk der det offentlige tar ansvar for å regulere. Under korona-krisen er det ingen statsråder som har snakka om ytterligere de-regulering og frislipp, privatisering og nedbygging av offentlig sektor. Vi bør sørge for at vi har politikere som heller ikke kjemper for privatisering og nedbygging av velferdsstaten etter korona-krisen.

Vi kan lære av krisen på mange plan. Et av dem er at vi har muligheter til å løse problemer felles om vi bare synes de er alvorlige nok. Slik som klima-krisen.

Read Full Post »

Vi må kutte hjemme – NÅ!

Posted in klima, Stortingsvalget 2017 on september 5, 2017| Leave a Comment »

klimaNorge må nå ta ansvar og kutte våre egne CO2-utslipp her hjemme i stedet for å kjøpe oss fri ved å kutte ute.

Mens folk i Mumbai og Texas vasser seg gjennom restene av livene sine, og Øst-Afrika rammes av tørke og sult, sitter vi i Norge og lurer på hvordan vi kan selge ut våre klimakutt til andre land.

Fasit etter fire år med den blåblå viser at utslippskuttene i Norge står stille, og regjeringen har jobbet for å avskaffe nasjonale mål. SV mener EUs klimapolitikk ikke er god nok. Norge må nå ta ansvar og kutte våre egne CO2-utslipp her hjemme i stedet for å kjøpe oss fri ved å kutte ute. Hvis ikke utsetter vi bare den omstillingen vi trenger.

SV vil ha en forpliktende nasjonal plan for klimagasskutt. Vi har et konkret forslag til hvordan vi kan 5 millioner tonn CO2 i neste stortingsperiode. El-biler, biodrivstoff og slutt på fossilt brensel til oppvarming monner mest. Vi vil også gjøre ferger og varebiler elektriske, og begrense bilbruk i byene så folk kan sykle, ta buss og gå i stedet.

SV vil ta kampen for at Norge skal ta sitt ansvar for å stoppe de farlige klimaendringene. Det må skje nå.

Read Full Post »

Older Posts »