Dette er et svar til leder i Vestfold og telemark Rødt, Maren Njøs Kurdal, i en debatt i Tønsbergs Blad – der hun svarer på et tidligere innlegg fra meg.
Rødt har dessverre ikke et troverdig svar på natur- og klimakrisa når de prinsipielt avviser havvind. I innlegget sitt skriver Maren Njøs Kurdal at selv om Rødt ville akseptert havvind, ville de gå mot prosjektet Vidar – altså at det er mye verre enn andre havvindprosjekt. Jeg tror vi trenger å få utredet både Vidar og mange flere havvindprosjekter før vi kan velge hvor det bør bygges ut og hvor vi bør la det være.
Jeg innrømmer at jeg ser store muligheter i vindkraft. Norge har et potensiale som er beregnet til å være på 100 ganger det vi i dag produserer av vannkraft. Så mye havvind tror jeg ikke vi skal bygge ut, fordi det er områder som dårligere enn andre f.eks. fordi miljøkonfliktene vil være større. Om området der Vidar foreslås, er dårligere egnet enn andre områder, vet jeg ikke. Det trenger vi å få mer kunnskap om.
Det som taler for Vidar er at den foreslås i et område der det forbrukes mye kraft, men produseres lite. Området ligger 40 km fra fastlandet. Det betyr at det betraktes som kystnært, grensen her er ofte satt til 60 km. Men det er vanskelig å bygge en vindpark i Skagerak som er 60 km fra fastlandet på alle kanter. Da kan alternativet være å bygge ut i Nordsjøen. Ulempen med det er at det krever lange kabler til land – kablene er en viktig negativ faktor i klimaregnskapet for vindkraftproduksjon. Det vil i tillegg kreve stor overføring av strøm fra Vestlandet eller Sørlandet til Østlandet – nye monstermaster på land som er en belastning på natur og miljø.
Jeg har sagt at dette er komplisert og at vi trenger mer kunnskap. Maren Njøs Kurdal kaller det en innrømmelse når jeg sier at jeg mangler kunnskap. Hun mener at jeg kunne fått kunnskapen jeg mangler om jeg hadde lest høringsinnspillet fra Store Færder Ornitologiske stasjon. Jeg har lest det. Jeg har også lest rapporter fra Norsk Institutt for Naturforskning som sier at vindmøller ikke ser ut til å ha konsekvenser for bestanden av fugler. Selv om vindmøller er negativt for fugler, er det ingenting i forhold til hva norske katter dreper i løpet av et år. Jeg har snakka med forskere på Havforskningsinstituttet som etterlyser forskning og datainnsamling over tid. Det er ikke jeg personlig som mangler kunnskap. De som skal avgjøre framtida for havvind i Norge trenger mer kunnskap. Det er bare Rødt som vet nok.
Men det er ting som tyder på at havvind er den energiproduksjonen som lager minst konflikter med natur og miljø. Kan vi da tillate oss å si nei til mer kunnskap om havvind? Tenk hvis havvind kunne gi oss mulighet til å tilbakeføre norske vassdrag som i dag er ødelagt av kraftproduksjon? Og hvordan skal vi ellers skaffe energi til å løse klimakrisa?
Vi vet at halvparten av energien vi bruker i Norge i dag, kommer fra fossile kilder. I løpet av seinest 30 år – helst 20 – skal all fossil energibruk erstattes med fornybar energi. I tillegg er det noen av oss som mener at en storstilt satsing på ikke-fornybar industri er et nødvendig alternativ til arbeidsplassene som vi i dag har innen olje og gass. Det vil ytterligere øke behovet for elektrisk energi. Det betyr at vi trolig har behov for å doble produksjonen av fornybar strøm i Norge. Hvordan gjør vi det?
Jo, vi vi kan satse på energiøkonomisering. Utbygging av solenergi gir lite miljøkonflikter så sant vi holder oss til hustak og ikke bygger store solenergiparker på land. Men da blir energigevinsten tilsvarende mindre. Vi kan forbedre turbiner i eksisterende vannkraftanlegg. Potensialet her er også forholdsvis lite, om vi ikke satser på å legge vann som nå er vernet i rør. Vi kan redusere behovet for ny kraft ved at vi sier nei til elektrifisering av gasskraftverkene på sokkelen. Det innebærer samtidig at vi må sørge for at oljeindustrien er avvikla i god tid før vi skal være fossilfrie i 2050. En slik dato vil Rødt ikke sette. Dermed står Rødt uten troverdig svar på både naturkrisa og miljøkrisa. Da får vi sette vår lit til ungdommen, dvs Rød Ungdom som ikke deler moderpartiets nei til havvind.
Korona-krisen har utløst en enorm handlekraft hos politikerne. Ikke bare i form av statlige restriksjoner og begrensninger som man ikke ville tro at noen konservativ regjering ville kunne gjennomføre. Men også i form av en politisk vilje til å bruke offentlige penger til store redningspakker for næringslivet.
Norge må nå ta ansvar og kutte våre egne CO2-utslipp her hjemme i stedet for å kjøpe oss fri ved å kutte ute.
Hvert tiende sekund dør et barn av sult sjøl om det er mat nok i verden til å fø langt flere enn de som lever på jorda. Nesten 800 millioner regnes som svært fattige, mens det er mer penger i verden enn noen gang før. 81% av energien kommer av forbrenning av kull, olje og gass, sjøl om dette bidrar til dramatiske klimaendringer og kunne vært erstattet av sol og vindkraft. Rikdommen i vår del av verden bygger på å utbytte andre. Vi lever over evne, over andres evne.Fredag og lørdag samles de politiske lederne som har hovedansvaret for dette. Det er G20-møte i Hamburg.
Lars Egelands blogg 