Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘oljeboring’ Category

oljeboringMens Høyre-velgere sørget for at Venstre kom over sperregrensa, førte de mange bortkastede stemmene på Rødt og MDG til at det ble fortsatt blåblå regjering til tross for rød-grønt flertall i folket. Hva skjer nå med Lofoten, Vesterålen og Senja?

Flertallet av kommunene i nord og  flertallet av folket ønsker ingen oljeutbygging i Lofoten, Vesterålen og Senja. Men på Stortinget har de tre olje-partiene FrP, H og AP flertall.  Mange av de som stemte på disse partiene, trodde nok at enten så ville SV sørge for at AP skrinla Lofoten også i neste stortingsperiode, eller KrF og V ville gjøre det samme på borgerlig side.

Nå diskuterer både V og KrF hva de skal gjøre. Skal Venstre gå i regjering og få en hånd på rattet? Partiet har ikke spesielt gode erfaringer med å være et støtteparti utenfor regjering. Hvis de først skal være garantisten for Listhaug i regjering, kan de kanskje likegodt bli en del av regjeringa. Partiet har mange velgere og medlemmer som intenst misliker FrP, men på den annen side kan det hevdes at partiet nå har skiftet ut mange av sine tradisjonelle velgere og gått mer mot høyre.

KrF lovte å ikke støtte en regjering der FrP deltar, hverken ved å gå inn i regjeringen, eller å inngå en samarbeidsavtale. Samtidig lovte de å støtte Erna som statsminister. Det var en politikk som både var vanskelig å formidle til velgerne, og vanskelig å gjennomføre nå.

Dilemmaet for både KrF og Venstre er at hvis ingen av dem går i regjering, eller inngår en samarbeidsavtale med regjeringa, vil  Solberg-regjeringa fremme et forslag om konsekvensutredning av oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er i tråd med programmene til H og FrP. Jonas Gahr Støre har allerede sagt at AP i et slikt tilfelle trolig vil stemme for oljeutbygging.

Da er det flertall for en sak som mange av partiene vil unngå. Hvis AP redder den blåblå regjeringa og stemmer for oljeutbygging,  vil de ikke bare få en meget militant miljøbevegelse mot seg. De vil også risikere dyp splittelse innad i partiet der velgerne er delt på midten. Det gjelder også i Høyre der mange velgere heller ikke ønsker oljeutbygging i Lofoten. Alle partiene vet at en slik utbygging vil føre til et stort folkelig opprør som vil sette kampen mot utbygging av Alta-elva i skyggen.

I to stortingsperioder har SV berget fisken og naturen i Lofoten, i sist periode gjorde Venstre og KrF det samme. Motstanden mot utbygging er økt, men det er kanskje nettopp når mange tror at det ikke vil skje, at man likevel kan risikere en utbygging.

 

Read Full Post »

Det er ingen grenser for hvilke områder oljeminister Søviknes vil åpne for oljeutvinning: ikke bare de sårbare områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja. Nei også Mørebankene der fisken gyter. Og områdene i vernesonen rundt Svalbard og Jan Mayen, langt nord for iskanten og polarfronten.

oljeboring

Mange spør hvordan dette rimer med Norges tilslutning til klima-avtalen i Paris. Det rimer overhodet ikke. Er Søviknes en klimafornekter eller gir han bare blaffen i to-gradersmålet?  Sannsynligvis det siste. Dessverre er han ikke aleine om å gå inn for en politikk som fører til at vi koker kloden, at temperaturøkningen blir for sterk. Når det gjelder Lofoten har han med seg både Høyre og Arbeiderpartiet.

Det internasjonale energibyrået har slått fast at om vi skal klare å nå målet om maksimalt to graders oppvarming, så må ¾ av de kjente fossile ressursene forbli i bakken. Det gjelder først og fremst kull, ikke olje og i hvertfall ikke gass, sier Søviknes. Og det gjelder i hvertfall ikke Norge.

Vi må sørge for at framtidige generasjoner også får del i oljeeventyret, sier Søviknes. Eksisterende oljefelt vil produsere gass og olje i flere tiår ennå. Men å åpne nye? Det kan bli et mer sjansefylt eventyr enn mange aner. Å åpne disse nye oljefeltene er for det første en spekulasjon i at verden ikke klarer å begrense forbruket av fossil energi sånn som vi har forplikta oss til. For det andre er det et økonomisk sjansespill: Oljeskattesystemet i Norge er slik at det er skattebetalerne som betaler 80% av leiteutgiftene, mens oljeselskapene betaler størstedelen av inntektene sine tilbake når olja blir utvunnet og solgt. Nå risikerer vi at det bare blir leiteutgifter, men ingen inntekter fordi behovet for olje er redusert. For det kommer ingen oljeutvinning på Jan Mayen i morgen. Det vil kanskje ta 20 år før det kan pumpes olje der.  Skal vi vente med omstillinga av oljeindustrien i påvente av nye felter om 20 år, eller skal vi omstille til nye grønne arbeidsplasser nå?

Søviknes følger Trumps suksessoppskrift: Trump ville åpne alle stengte kullgruver, og har tatt bort restriksjoner på kullproduksjon. Det har ikke hjulpet. Kull er gårsdagens energi. Ingen vil investere i nye arbeidsplasser knyttet til kull. Slik vil det også gå med olja.

Verkstedindustrien har hatt viktige leveranser til oljesektoren. De må ta vare på kompetansen og videreutvikle den for grønne arbeidsplasser innen fornybar energi – sol, vind, vann og bølger, og bygging av nullutslippsfartøyer. Det mest reaksjonære vi kan gjøre er å lukke øynene for at olje-eventyret går mot slutten. Skal vi overlate samfunnet i bedre stand til våre barn, må vi starte det grønne skiftet nå!

 

Read Full Post »

grytviken.jpg«Et stolt kapittel i norsk næringsliv er slutt» var overskriften i flere norske aviser 14. september 1968. Overbeskatning av hvalstammen i Sørishavet hadde ført til at det ikke lenger var penger å tjene. Kosmos-ekspedisjonen i 1966/67 ble den siste ekspedisjonen fra Vestfold til Antarktis. Hvalfangsten – det første store norske olje-eventyret – sluttet fordi man drev overbeskatning av ressursene og fordi det etter hvert hadde kommet alternativer som var rimeligere enn hval-olja.

Noen få måneder etter startet det andre norske olje-eventyret: Lille julaften 1969 ble det funnet olje i drivverdige forekomster på Ekofisk. Når inntektene fra hvalfangsten forsvant, kom en ny næring. Olja fra Nordsjøen har gjort oss enda rikere. Nå lakker også dette eventyret mot slutten: Av hensyn til klimaet på kloden må vi la det meste av resterende olje ligge urørt. På samme måte som med hvalolja er det kommet alternativer som er i ferd med å bli både billigere og mer miljøvennlig.

På det meste var det 11.000 vestfoldinger sysselsatt i hvalfangstflåten. Hvalfangsten har en lang historie, men det var Svend Foyns introduksjon av granatharpunen og dampdrevne hvalbåter som muliggjorde den moderne hvalfangsten. Det var det teknologiske overtaket som nordmennene hadde som gjorde at vi ble sentrale i hvalfangsten på den andre sida av jorda: Med etablering av landstasjoner på Sør-Georgia med navn som Grytviken og Husvik Harbour, eller New Sandefjord på Deception Island i selveste Antarktis. Der jobbet det over 3000 mann på det meste.

Svend Foyn var en svært religiøs mann. Han ville tjene Gud. Det mente han at han best gjorde ved å skaffe rikdom og ved å underlegge seg naturen. Han syntes derfor ikke at det var problematisk at han først nesten utryddet selbestanden før han gikk løs på å utrydde hvalen. Teknologien ble utviklet slik at hvalfangsten fra landstasjoner og seinere den pelagiske hvalfangsten med flytende kokerier i Sørishavet var så effektiv at hvalen nesten helt ble utryddet.

Den andre oljeeventyret – Nordsjø-eventyret – har ikke vært drevet av tro på Gud. Skulle det være en parallell her må vi snarere si at det var drevet av dyrkelsen av Mammon. Men i likhet med Svend Foyns tro på å overvinne naturen ved å drepe andre arter, har også Nordsjø-eventyret blitt drevet av en manglende forståelse av økologiske sammenhenger.

Så kan man si: De visste ikke bedre. Og det er rett. Men vi kan jo lære noe av det første oljeeventyret når vi nå står på slutten av Nordsjø-eventyret: Ressursene må benyttes bærekraftig. I stedet for å kjempe for en forlengelse av en næring som er dømt til å dø, bør vi kaste kreftene inn på omstilling.

Omstilling betyr ikke å begynne med noe helt nytt: Hvalfangsten var en kunnskapsnæring i den betydning at de utviklet ny teknologi og nye produksjonsmetoder. I Vestfold utviklet det seg en rekke bedrifter som var basert på teknologiutvikling til hvalfangsten: Kaldnes Mek. Verksted i Tønsberg, Framnes i Sandefjord. Jotun ble startet som fargehandel og skipsrekvisitaforretning og leverte produkter til hvalfangstflåten. I dag er det en kunnskapsintensiv bedrift med virksomhet på mange kontinenter. Herdet, raffinert hvalolje ga starten til den norske fettherdingsindustrien med bedrifter som De-No-Fa Lilleborg og Jahres Kjemiske Fabrikker i Sandefjord. Et annet eksempel er Tønsberg Harpunfabrikk som typisk nok var fortsettelsen av en hestesko-fabrikk!

Oljenæringen og leverandørindustrien som er knyttet til den, er også en avansert kunnskapsnæring. Troll A-plattformen i Nordsjøen er verdens største flyttbare menneskeskapte innretning. De utfordrende forholdene i Nordsjøen har vært med å skape en rekke teknologiske nyvinninger. Dette må vi selvsagt ikke kaste vrak på.

Det er her vi kan lære av historien. Det ene industri-eventyret ble altså avløst av et nytt. Teknologien kunne i stor grad videreutvikles til nye formål. Rosenberg verdt i Stavanger har laget kraner som brukes til å inspisere havvindmøller i Danmark. Kunnskapen fra oljeindustrien kan brukes til å produsere både vind, sol og vann-kraft. Haslestad bruk i Hof ønsker å investere i en stor fabrikk som skal lage halvfabrika-produkter biozin basert på avfall fra skogen i Vestfold. Biozin kan raffineres videre på Slagentangen til utslippsfri drivstoff til biler og ferger og kanskje også fly. Ellers er Vestfold stor innen matvareindustri som kan utvikles.

Skal vi klare å gi vårt bidrag til å begrense oppvarminga av jorden til 1,5 grader, er det bare nullutslipp som er godt nok. Det vil bety en stor omstilling for det norske samfunnet. Avviklingen av oljevirksomheten vil bety det samme. Vi kan stikke hodet i sanda og på reaksjonært vis nekte å ta virkeligheten inn over oss. Eller vi kan gjøre som Vestfoldinger før oss har gjort: Se mulighetene i å benytte det vi har av kunnskap til å skape nye arbeidsplasser og ny virksomhet.  Vi har utallige eksempler på vellykket omstilling: En gang lå det fullt av papirfabrikker langs Drammenselva. De er nå borte. Nye næringer med teknologi, kultur og kunnskap er kommet. Det er langt flere arbeidsplasser der nå enn da fabrikkene gikk for fullt. I tillegg er Drammenselva blitt rein..

Det er mye stolt historie å ta vare på både når det gjelder Vestfoldingers liv og slit i Sørishavet, om kvinnene og barna som var hjemme. D(http://hvalfangstarkiver.no/se-theodor-anderssons-fotografier/fra-landstasjonen-grytviken-pa-sor-georgia-38/et er ikke historie som skal glemmes selv om vi nå har kunnskap som gjør at vi forhåpentligvis aldri ville gjentatt historien om utryddingen av hvalen. Slik er det også med Nordsjøen: Historier fra pionertida, om lange dager med arbeid på plattformer langt ute i havet. Det er heller ikke historie som man skal skjemmes over, selv om vi skjønner at oljeindustrien må stå foran en avvikling.

Bilde: Fra Grytviken landstasjon. (hvalfangstarkiver.no/se-theodor-anderssons-fotografier/fra-landstasjonen-grytviken-pa-sor-georgia-38/)

Read Full Post »

groven

Etter at LO-forbundene Fagforbundet, Handel og Kontor og El & IT har gått mot oljeutbygging i Lofoten, Vesterålen og Senja var det all grunn til å være optimist for Lofotens fremtid. Det var for tidlig: Sterke krefter i LO truer med splittelse om LO-kongressen vedtar vern av Lo-Ve-Se. NHO er på banen. Det er også sterke krefter i AP. Høyre og FrP står som vanlig på oljeindustriens side.

 

Derfor lanseres Konsekvensutredning som et kompromiss for LO. Det er det ikke: Konsekvensutredning etter Petroleumsloven betyr at man har bestemt seg for å bore, og at man bare vil ha utredet hvilke tiltak man eventuelt må gjøre for å ta hensyn til miljø og natur.

 

Fellesforbundet ber forbundene for offentlig ansatte å ligge unna en sak som dreier seg om mulige arbeidsplasser for Fellesforbundets medlemmer. Fagforbundets leder, Mette Nord, innvender at det er hennes medlemmer som kommunalt ansatte, som i stor grad får jobben med å rydde opp etter ekstremværet som vi har fått som følge av klimaendringene. Klimaendringene kommer som kjent fra CO2-utslipp fra oljeproduksjon og oljeforbrenning. Det påvirker oss alle. Det internasjonale energibyrået sier at 2/3 av kjente fossile ressurser må bli liggende urørt om vi skal ha mulighet til å nå målet om å begrense temperaturøkinga til 2 grader. Da må vi i hvert fall la Lofoten ligge som jo er et av verdens viktigste matfat.

 

Men er det ikke bra med økt kunnskap? Jo. Det til det har vi Forvaltningsplaner som regelmessig oppdateres med ny kunnskap. Lofoten er gyteområde for verdens største torskestamme, 90 % av all torsk fanget i Norge gyter her. Det er kunnskap som vi ikke hadde ved forrige oppdatering av Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Alle relevante fagmiljøer i Norge engasjeres i dette arbeidet .I den siste forvaltningsplanen  fikk vi også ny kunnskap  om sårbare korrallrev og nedgang i sjøfuglbestanden. Scenariene for en oljeutslippskatastrofe viste at fiskestammene ikke vil bli utryddet, men det er likevel ingen tvil om at en skipskatastrofe eller en utblåsing vil føre til et enormt økonomisk tap for fiskeeksporten og Lofoten som turist-merkevare. Lofoten er som kjent hjemstedet til verdens siste store torskestamme. Det mest overraskende med kunnskapsgrunnlaget som ble lagt fram var at det var vesentlig mye mindre oljeforekomster enn ventet, og den olja som finnes er i de aller mest sårbare havområdene.

 

 

 

Read Full Post »

utsira

Etter å ha vært tøffe i trynet i forrige stortingsperiode er Høyre i full fart bort fra forpliktelsen om elektrifisering av Utsirahøyden. Elektrifiseringa lå til grunn for Klimaforliket. Dette er investeringer i oljefelt som skal produsere olje i 50 år. Å drive feltet med forurensende gasskraft øker norske klimautslipp med 2%. Det er betydelig, når målet er en kraftig kutt. Høyres miljøminister Sundtoft gjentar til det kjedsommelig at klimaforliket ligger fast. Hvordan det skal ligge fast om klimautslippene øker i Nordsjøen, har hverken hun eller andre noen forklaring på. Den nye regjeringa har i tillegg forplikta seg til å skjerpe klimaforliket. SV med Heikki Holmås er heldigvis klare – som vi også var i forrige Stortingsperiode: Utsirahøyden skal elektrifiseres!

Stortinget har vedtatt at Utsirahøyden skal elektrifiseres når oljefeltet Johan Sverdrup bygges ut. Det betyr at feltene Ivar Aasen, Gina Krog og Edvard Grieg skal kobles til en løsning med kraft fra land fra Johan Sverdrup. Det hadde full tilslutning fra alle partier da Stortinget behandlet «Plan for Utvikling og Drift»(PUD) for Gina Krog i mai 2013.

Likevel foreslår Statoil at elektrifiseringen blir begrensa til Johan Sverdrup, og at de andre feltene som driftes av andre selskaper bl.a. svenske Lundin, skal slippe å bli kopla til rein kraft fra land. Surprise, surprise! Ingen har vært i tvil om at det foregår en kamp både innad i Statoil og mellom Statoil og f eks Lundin om elektrifisering. SV sloss hardt for å holde på forpliktelsen om elektrifisering av hele Utsirahøyden. Det var en kamp der vi måtte kjempe både mot det største regjeringspartiet og mot politisk ledelse i Oljedepartementet. Det er klart det svekka forpliktelsen om elektrifisering at Ivar Aasen, Gina Krog og Edvard Grieg fikk lov å starte opp med strøm fra gassturbiner. Det betød blant annet svekka økonomi for sjølve elektrifiseringsprosjektet. Når vi påpekte dette, var  både Oljedepartementet og Statoil raskt ute med å avvise at disse investeringene ville svekke elektrifiseringa. Det er for dumt om de nå likevel skal slippe unna uten elektrifisering!

Det er ikke vanskelig for Statoil å komme opp med et tall som viser at elektrifisering er for dyrt. Derfor må deres planer kvalitetssikres eksternt, f eks av noen av de som har gjennomført vellykkete elektrifiseringer som faktisk har vist seg å være lønnsomme. Det farligste er at alle holder kjeft til PUD (Plan for Utvikling og Drift) for Johan Sverdrup kommer neste år med forslag om begrenset elektrifisering. Da vil løpet være kjørt!

Read Full Post »

fivh

Knut Einar Rosendal fra SSB legger fram rapporten

I dag lanserte Kirkens Nødhjelp og Fremtiden i Våre Hender en ny rapport der forskere fra Statistisk  Sentralbyrå har sett på hva som vil skje om Norge kutter i sin produksjon av olje og gass. Konklusjonen er entydig: Det vil bidra til globalt reduserte klimautslipp, og det vil ikke ramme energiforsyninga i lavinntektsland.

 

Den norske olje- og gasslobbyen støtta av Jens Stoltenberg, Erna Solberg og Ola Borten Moe har vært skråsikre når de har hevdet det motsatte: Å kutte norsk olje og gass vil bidra til mer kull og økte klimautslipp, har de hevdet. Å redusere norsk olje og gassproduksjon vil ta fra fattige land muligheten for tilgang på energi, har de lagt til. Rapporten fra Kirkens Nødhjelp og FIVH slår fast at dette er feil, sjøl om man er usikker på hvor stor gevinsten av olje- og gasskutt vil være.

 

Norsk olje og gassproduksjon utgjør bare 2% av verdensproduksjonen. En halvering av norsk oljeproduksjon vil bety en prisoppgang på ca en prosent noe som vil ha liten betydning for lavinntektslandenes energi. Samtidig visrer rapporten at for hver prosent norsk oljeproduksjon faller vil det globale CO2-utslippet bli redusert med en million tonn som tilsvarer to prosent av Norges årlige utslipp. Et fall i norsk oljeproduksjon vil trolig bli møtt med at andre øker sin produksjon, men ikke tilsvarende bortfallet av norsk olje, – er forskernes konklusjon.

 

Markedet for olje er et globalt marked fordi prisen på transport av olje er så lav – ca en dollar pr tonn. Når det gjelder gass er det imidlertid annerledes. Redusert norsk gasseksport vil stort sett ramme det europeiske gassmarkedet. På den ene sida konkurrerer gass med kull der overgang til gass vil føre til reduserte CO2-utslipp. Men gass konkurrerer også med fornybar energi, og hvis gass fortrenger vind- og sol-kraft er CO2-regnskapet negativt. Redusert norsk gasseksport vil ha beskjeden effekt på globale klimautslipp. EUs kvotesystem gjør at nettoeffekten av norsk gasseksport er tilnærma null. Men ser vi på husholdningssektoren og de fleste andre næringer som ikke er omfatta av kvotesystemet, vil vi kunne se at redusert gassforbruk kan erstattes med elektrisk kraft, dermed vil klimautslippene falle.

 

Mye av diskusjonen da rapporten ble lagt fram, er om overgang til gass for deretter å gå til fornybar energi, er en god klimastrategi. Jeg pekte på at om USA erstatter all sitt kullforbruk med gass, så vil det føre til 20% redusert klimautslipp. Det er bra, men det er fortsatt 15 ganger så høyt som USA kan tillate seg om vi skal sikte på FNs mål om en maksimal oppvarming på 2 grader. De beslutningene vi gjør i Norge de nærmeste åra, vil ikke føre til en umiddelbar tilgang på gass, men vil ofte bety at vi investerer i en produksjon som skal starte om 15-20 år. Om 20 år må vi ha kommet mye lengre i omlegging fra fossil energi, enn å lansere gass som en løsning av et klimaproblem. Enten så lykkes vi i våre klimapolitiske mål om å begrense temperaturstigninga og da er det dårlig økonomi i å investere i framtidig gass. Hvis vi tjener penger på gass om 20 år så er gassforbruket så høyt at vi har mislyktes i klimapolitikken!

Read Full Post »

oljeplattformKlimahandlingsregelen innebærer at togradersmålet skal tas på like stort alvor som fireprosentsmålet i pengepolitikken. Det betyr blant annet at SV ikke vil åpne nye områder for oljevirksomhet i Norge.

SkrVi trenger en klimahandlingsregel. Regelen bør være at dersom andre land gjør Norges handlinger til sine så klarer vi å redde klodens miljø.

En ny rapport fra Rystad Energy viser at det får store konsekvenser for norsk oljepolitikk dersom Norge når de klimamålene vi kjemper for internasjonalt. Økt pris på CO2 vil føre til at mange felter som i dag ikke er i produksjon ikke vil være lønnsomme i fremtiden.

Den såkalte handlingsregelen for oljeinntektene skal sikre at vi har penger til framtidige generasjoner. Men framtidige generasjoner trenger framfor alt at vi klarer å begrense klimaendringene. SVs klimahandlingsregelen innebærer at vi må ta togradersmålet på like stort alvor som fireprosentsmålet for Oljefondet. Da må 81 prosent av alt kull, 42 prosent av all olje og 46 prosent av all gass bli liggende der den er i dag.

For at Norge og verden skal kunne nå togradersmålet går SV inn for en kraftig omlegging av norsk oljepolitikk i grønn retning. SV vil gjøre to ting: For det første skal vi ikke åpne nye områder for petroleumsvirksomhet i Norge. Det innebærer blant annet at Lofoten, Vesterålen og Senja forblir oljefritt. Vi vet at mange felter i åpnede områder vil være ulønnsomme dersom verden når togradersmålet. Da er det meningsløst å starte oljekappløpet mot Nordpolen. For det andre skal vi gjøre oljefondet enda grønnere ved å trekke oss ut av oljeselskaper og klimaverstinger.

SVs klimahandlingsregel betyr at vi skal føre en olje- og gasspolitikk som er radikal nok til å redde klimaet, men samtidig sikrer en ansvarlig omlegging av norsk økonomi. Analysen til Rystad Energy viser at mesteparten av de feltene som er i produksjon kan fortsette, men vi må avstå fra å bygge ut en rekke oppdagede forekomster som ikke er satt i produksjon dersom togradersmålet skal nås. Det vi nå står overfor er et utrolig viktig veivalg der kompetansen i petroleumssektoren gradvis må flyttes over til framtidens vekstsektorer: Maritim sektor, grønn industri og fornybar energi.

 

Read Full Post »

Older Posts »