Lars Egelands blogg

Etter å ha vært tøffe i trynet i forrige stortingsperiode er Høyre i full fart bort fra forpliktelsen om elektrifisering av Utsirahøyden. Elektrifiseringa lå til grunn for Klimaforliket. Dette er investeringer i oljefelt som skal produsere olje i 50 år. Å drive feltet med forurensende gasskraft øker norske klimautslipp med 2%. Det er betydelig, når målet er en kraftig kutt. Høyres miljøminister Sundtoft gjentar til det kjedsommelig at klimaforliket ligger fast. Hvordan det skal ligge fast om klimautslippene øker i Nordsjøen, har hverken hun eller andre noen forklaring på. Den nye regjeringa har i tillegg forplikta seg til å skjerpe klimaforliket. SV med Heikki Holmås er heldigvis klare – som vi også var i forrige Stortingsperiode: Utsirahøyden skal elektrifiseres!

Stortinget har vedtatt at Utsirahøyden skal elektrifiseres når oljefeltet Johan Sverdrup bygges ut. Det betyr at feltene Ivar Aasen, Gina Krog og Edvard Grieg skal kobles til en løsning med kraft fra land fra Johan Sverdrup. Det hadde full tilslutning fra alle partier da Stortinget behandlet «Plan for Utvikling og Drift»(PUD) for Gina Krog i mai 2013.

Likevel foreslår Statoil at elektrifiseringen blir begrensa til Johan Sverdrup, og at de andre feltene som driftes av andre selskaper bl.a. svenske Lundin, skal slippe å bli kopla til rein kraft fra land. Surprise, surprise! Ingen har vært i tvil om at det foregår en kamp både innad i Statoil og mellom Statoil og f eks Lundin om elektrifisering. SV sloss hardt for å holde på forpliktelsen om elektrifisering av hele Utsirahøyden. Det var en kamp der vi måtte kjempe både mot det største regjeringspartiet og mot politisk ledelse i Oljedepartementet. Det er klart det svekka forpliktelsen om elektrifisering at Ivar Aasen, Gina Krog og Edvard Grieg fikk lov å starte opp med strøm fra gassturbiner. Det betød blant annet svekka økonomi for sjølve elektrifiseringsprosjektet. Når vi påpekte dette, var  både Oljedepartementet og Statoil raskt ute med å avvise at disse investeringene ville svekke elektrifiseringa. Det er for dumt om de nå likevel skal slippe unna uten elektrifisering!

Det er ikke vanskelig for Statoil å komme opp med et tall som viser at elektrifisering er for dyrt. Derfor må deres planer kvalitetssikres eksternt, f eks av noen av de som har gjennomført vellykkete elektrifiseringer som faktisk har vist seg å være lønnsomme. Det farligste er at alle holder kjeft til PUD (Plan for Utvikling og Drift) for Johan Sverdrup kommer neste år med forslag om begrenset elektrifisering. Da vil løpet være kjørt!

Read Full Post »

Knut Einar Rosendal fra SSB legger fram rapporten

I dag lanserte Kirkens Nødhjelp og Fremtiden i Våre Hender en ny rapport der forskere fra Statistisk  Sentralbyrå har sett på hva som vil skje om Norge kutter i sin produksjon av olje og gass. Konklusjonen er entydig: Det vil bidra til globalt reduserte klimautslipp, og det vil ikke ramme energiforsyninga i lavinntektsland.

Den norske olje- og gasslobbyen støtta av Jens Stoltenberg, Erna Solberg og Ola Borten Moe har vært skråsikre når de har hevdet det motsatte: Å kutte norsk olje og gass vil bidra til mer kull og økte klimautslipp, har de hevdet. Å redusere norsk olje og gassproduksjon vil ta fra fattige land muligheten for tilgang på energi, har de lagt til. Rapporten fra Kirkens Nødhjelp og FIVH slår fast at dette er feil, sjøl om man er usikker på hvor stor gevinsten av olje- og gasskutt vil være.

Norsk olje og gassproduksjon utgjør bare 2% av verdensproduksjonen. En halvering av norsk oljeproduksjon vil bety en prisoppgang på ca en prosent noe som vil ha liten betydning for lavinntektslandenes energi. Samtidig visrer rapporten at for hver prosent norsk oljeproduksjon faller vil det globale CO2-utslippet bli redusert med en million tonn som tilsvarer to prosent av Norges årlige utslipp. Et fall i norsk oljeproduksjon vil trolig bli møtt med at andre øker sin produksjon, men ikke tilsvarende bortfallet av norsk olje, – er forskernes konklusjon.

Markedet for olje er et globalt marked fordi prisen på transport av olje er så lav – ca en dollar pr tonn. Når det gjelder gass er det imidlertid annerledes. Redusert norsk gasseksport vil stort sett ramme det europeiske gassmarkedet. På den ene sida konkurrerer gass med kull der overgang til gass vil føre til reduserte CO2-utslipp. Men gass konkurrerer også med fornybar energi, og hvis gass fortrenger vind- og sol-kraft er CO2-regnskapet negativt. Redusert norsk gasseksport vil ha beskjeden effekt på globale klimautslipp. EUs kvotesystem gjør at nettoeffekten av norsk gasseksport er tilnærma null. Men ser vi på husholdningssektoren og de fleste andre næringer som ikke er omfatta av kvotesystemet, vil vi kunne se at redusert gassforbruk kan erstattes med elektrisk kraft, dermed vil klimautslippene falle.

Mye av diskusjonen da rapporten ble lagt fram, er om overgang til gass for deretter å gå til fornybar energi, er en god klimastrategi. Jeg pekte på at om USA erstatter all sitt kullforbruk med gass, så vil det føre til 20% redusert klimautslipp. Det er bra, men det er fortsatt 15 ganger så høyt som USA kan tillate seg om vi skal sikte på FNs mål om en maksimal oppvarming på 2 grader. De beslutningene vi gjør i Norge de nærmeste åra, vil ikke føre til en umiddelbar tilgang på gass, men vil ofte bety at vi investerer i en produksjon som skal starte om 15-20 år. Om 20 år må vi ha kommet mye lengre i omlegging fra fossil energi, enn å lansere gass som en løsning av et klimaproblem. Enten så lykkes vi i våre klimapolitiske mål om å begrense temperaturstigninga og da er det dårlig økonomi i å investere i framtidig gass. Hvis vi tjener penger på gass om 20 år så er gassforbruket så høyt at vi har mislyktes i klimapolitikken!

Read Full Post »

Klimahandlingsregelen innebærer at togradersmålet skal tas på like stort alvor som fireprosentsmålet i pengepolitikken. Det betyr blant annet at SV ikke vil åpne nye områder for oljevirksomhet i Norge.

SkrVi trenger en klimahandlingsregel. Regelen bør være at dersom andre land gjør Norges handlinger til sine så klarer vi å redde klodens miljø.

En ny rapport fra Rystad Energy viser at det får store konsekvenser for norsk oljepolitikk dersom Norge når de klimamålene vi kjemper for internasjonalt. Økt pris på CO2 vil føre til at mange felter som i dag ikke er i produksjon ikke vil være lønnsomme i fremtiden.

Den såkalte handlingsregelen for oljeinntektene skal sikre at vi har penger til framtidige generasjoner. Men framtidige generasjoner trenger framfor alt at vi klarer å begrense klimaendringene. SVs klimahandlingsregelen innebærer at vi må ta togradersmålet på like stort alvor som fireprosentsmålet for Oljefondet. Da må 81 prosent av alt kull, 42 prosent av all olje og 46 prosent av all gass bli liggende der den er i dag.

For at Norge og verden skal kunne nå togradersmålet går SV inn for en kraftig omlegging av norsk oljepolitikk i grønn retning. SV vil gjøre to ting: For det første skal vi ikke åpne nye områder for petroleumsvirksomhet i Norge. Det innebærer blant annet at Lofoten, Vesterålen og Senja forblir oljefritt. Vi vet at mange felter i åpnede områder vil være ulønnsomme dersom verden når togradersmålet. Da er det meningsløst å starte oljekappløpet mot Nordpolen. For det andre skal vi gjøre oljefondet enda grønnere ved å trekke oss ut av oljeselskaper og klimaverstinger.

SVs klimahandlingsregel betyr at vi skal føre en olje- og gasspolitikk som er radikal nok til å redde klimaet, men samtidig sikrer en ansvarlig omlegging av norsk økonomi. Analysen til Rystad Energy viser at mesteparten av de feltene som er i produksjon kan fortsette, men vi må avstå fra å bygge ut en rekke oppdagede forekomster som ikke er satt i produksjon dersom togradersmålet skal nås. Det vi nå står overfor er et utrolig viktig veivalg der kompetansen i petroleumssektoren gradvis må flyttes over til framtidens vekstsektorer: Maritim sektor, grønn industri og fornybar energi.

Read Full Post »

I dag vedtar Stortinget med massivt flertall åpning for oljeboring i Barentshavet Sør-øst. SV har kjempet i mot i regjeringa. Vi tapte slaget om Barentshavet, men vi klarte å hindre at det samtidig ble vedtak om åpning av havområdene rundt Jan Mayen, som er et enda mer sårbart område.

KrF og Venstre inntar et mellomstandpunkt – de vil sette begrensninger som i realiteten blir en åpning av halve Barentshavet.

Vi diskuterte også andre små klimatiltak i Stortinget i dag, slik som krav om landstrøm til skip, miljøvennlig drivstoff til drosjer osv. Det er også viktige ting, som regjeringa jobber med. Men slike tiltak betyr ingen ting i forhold til en politikk som handler om å åpne mest mulig av havområdene våre for oljeboring.

V og KrF er misfornøyd med regjeringas klimainnsats. Tror de at det blir bedre om nåværende regjering med klimaværstingen AP (Karakter 3 på en skala fra 1-6 fra Klimavalg 2013) og SV (Best av stortingspartiene, sammen med Venstre med karakter 6-.) erstattes med en regjering med verstingen H (3-) og klimafornekterne i FrP (2-)?

Skal vi vinne klimakampen må vi sørge for at flere blir opptatt av klimapolitikk, og at de stemmer på de klimavennlige alternativene i de to mulige regjeringsblokkene, enten V eller SV.

Nedenfor følger hovedinnlegget mitt i debatten:

President,

I flere debatter her i Stortinget har jeg pekt på det Internasjonale Energibyrået som har sagt at om vi skal ha noen mulighet til å nå FNs mål om en maksimal temperaturøkning på 2 grader, så må 2/3 av de kjente fossile ressursene forbli under havbunnen eller i bakken. Det gjelder mest kull, deretter olje men også gass. Det gjelder ikke bare i andre land, men også i Norge. SV tar IEAs beskjed på alvor og vi er opptatt av å redusere oljeutvinninga.

Denne saken kunne ha vært en sak om åpning av både havområdene rundt Jan Mayen og Barentshavet Sør-øst. Slik ble det ikke, det var det miljøministeren kalte 1-1 i regjeringa. SVs syn var at vi gikk i mot både åpning av jan Mayen og Barentshavet Sør-øst. Både klima- og forurensingsdirektoratet og Direktoratet for Naturforvaltning frarådet på det sterkeste å åpne områdene ved jan Mayen, vi er tilfreds at et slikt forslag ikke kom nå.

Miljøfaglige myndigheter og miljøorganisasjonene advarer også mot oljeboring i Barentshavet sørøst. KLIF og Norsk polarinstitutt henviser til at det er svært kort tid siden avklaringene av delelinjen og at mye miljøkartlegging gjenstår. Havforskningsinstituttet er svært kritisk. Det er derfor for tidlig å ta stilling til åpning ut fra en helhetlig, økosystem- og kunnskapsbasert forvaltning.  Det påpekes at også denne delen av Barentshavet er svært produktivt, og viktig gyte-, beite-, og leveområde for store fiskebestander, i tillegg viktig for sjøfuglbestander og sjøpattedyr i tilbakegang. Konsekvensene ved oljeutslipp vil være store, og mulighetene for effektiv oljevernberedskap minimale. Tenk et utslipp;  langt nord for finnmarkskysten, med sprengkulde, mørke og uvær. Selv om et utslipp vurderes som lite sannsynlig, kan vi ikke ta noen sjanser. «Føre var» er prinsippet vi skal følge.

Det har vært særlig stor bekymring for oljeboring i områdene nær iskanten og nær kysten av Finnmark.

Da Forvaltningsplanen ble laget var det ikke aktuelt å bore ved iskanten. Det betød at Forvaltningsplanen har mangler når det gjelder å se på hvilke regler som skal gjelde ved iskanten og polarfronten. Derfor peker regjeringspartiene på regjeringas formuleringer om at det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet ced iskanten og polarfronten nå, men at spørsmålet skal vurderes på nytt i forbindelse med neste oppdatering av forvaltningsplanen. Dette vil være et miljøfaglig arbeid. Samtidig skal områder nærmere kysten enn 35 km fra grunnlinja ikke inngå i nominering til 23. konsesjonsrunde. I tillegg vil det være boretidsbegrensninger i området 35 til 65 km fra grunnlinja og 50 km fra den observerte iskanten.

Forvaltningsplanen opererer med en definisjon som er illustrert på et kart over iskanten: Definisjonen er basert på gjennomsnitt for is de siste 30 år. Andre opererer med isutbredelsen de siste 10 år, som vil være lenger nord. KrF legger til grunn unntaksåret 2003 da iskanten gikk langt inn i åpningsområdet. Ulempen med definisjonen er at den baserer seg på et unntaksår, men det er en sympatisk definisjon som har som resultat at bare halve området blir åpnet. En slik definisjon er ikke en del av enigheten i regjeringa, og den har heller ingen oppslutning blant de andre opposisjonspartiene. Vi kan altså konstatere at det er et massivt flertall i Stortinget for å øke olje- og gassutvinninga. Det svekker vår klimapolitikk, og er et åpenbart et spørsmål som bør stå sentralt i den kommende valgkampen.

La meg avslutte med å understreke at vedtaket i dag betyr at Jan Mayen som opprinnelig var tenkt åpnet, ikke åpnes i denne perioden. Barentshavet sørøst åpnes, men vedtaket innebærer også at det ikke kan bores i isen eller nær iskanten.

Read Full Post »

Statistisk Sentralbyrå har lansert tall for klimautslipp i Norge i 2012. De viser en nedgang på en halv million tonn, 0,8% som er bra, men ikke tilstrekkelig for SV. Vi må doble dette om vi skal nå 30 % kutt innen 2020 slik Klimameldingen la opp til. Men, nedgangen i 2012 var før vi fikk effekt av noen av tiltakene i Klimameldingen og Klimaforliket.

Tallene fra SSB viser at det er mulig å kutte klimagassutslippene. Vi har to store suksesshistorier å vise til: Klimagassutslippene fra oppvarming av bygg har gått ned med over 46% siden 1990, og hele 11 % siste år. Utslippene fra industri og bergverk har gått ned 38% siden 1990 til tross for en produktivitetsøkning på 50%.

Men utslippene fra olje og gassindustrien har økt med 76 % siden 1990, men viser en liten nedgang i 2012. Samferdselsektoren (veitrafikk, luftfart, sjøfart) har økt sine utslipp med 30% siden 1990 og går fortsatt ikke tilbake. Energisektoren har hatt en ekstrem øking på nesten 400 % siden 1990, det skyldes at det i tillegg til at vi produserer rein elektrisk kraft, også er satt i gang gasskraft. Redusert kjøring av gasskraft i 2012 har bidratt sterkt til utslippsreduksjonene.

Skal vi nå klimamålene våre må vi altså kutte utslipp i olje- og gass-sektoren og i samferdsel. Det er disse to områdene som er hovedsaker for SV i valgkampen: Redusert oljeutvinning og vern av Lofoten, Vesterålen og Senja – og en grønn samferdselsomlegging.

Klimagassutslippene kan kuttes med langt over en million tonn om vi lykkes med vår storstilte satsing på utbygging av jernbane og kollektivtrafikk, ikke minst i byene. I løpet av de siste åra har vi lykkes i å redusere utslippene pr kjørt kilometer fra biler – gjennom satsing på elbiler der vi er blitt verdensmester, og gjennom å endre avgiftene slik at drivstoffgjerrige biler blir billigere. Da de rød-grønnene overtok regjeringsmakten slapp nybiler som ble solgt i Norge ut mer enn snittet i Europa. Så la Kristin Halvorsen om avgiftene og vi har redusert utslippene fra nye biler fra 177 gram/km i 2005 til 127 g/km i april i år. Nå ligger vi under snittet i Europa. Og vi skal ned til 85 gram i 2020. Det er mer enn en halvering – på mindre enn 15 år. Når dette likevel ikke har ført til at utslippene fra samferdselssektoren går ned, er det fordi vi kjører og flyr mer for hvert år. Dette må snus gjennom jernbane og kollektivtrafikk og en arealpolitikk for byområdene som reduserer behovet for transport.

Endringene i skattereglene for avskriving i oljesektoren som kom på søndag, er et bidrag til å dempe veksten og dermed utslippene i olje og gassindustrien. Men det er ikke nok: SV vil også ha lavere oljeutvinning og sier blant annet nei til utbygging av olje og gass i Lofoten, Vesterålen, Senja og Jan Mayen. Sist men ikke minst må vi dempe bruken av gasskraft og få rensing av gasskrafta på Mongstad og elektrifisering av Snøhvit, sier Lars Egeland som er miljøpolitisk talsperson for SV. Han understreker at 2012-tallene er før tiltakene som ble vedtatt i Klimameldinga har fått virke.

–

http://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-forelopige/2013-05-07

Read Full Post »