Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘vestfold’ Category

nøtterøykorridorDet blir staten som skal regulere ny jernbane gjennom Tønsberg. Lokalpolitikerne blir sittende som tilskuere. Det skyldes den sterke motstanden mot å utrede den såkalte Nøtterøy-korridoren hos det politiske flertallet i Tønsberg og Færder. Bane Nor har foreslått en trase som de mener best imøtekommer sentrale vedtak om jernbanestasjon i bysentrum. Departementet må lydig følge opp Stortingets retningslinje og anbefaler derfor at også Nøtterøy-alternativet blir utredet. Det er åpenbart at det politiske flertallet i Tønsberg og Færder legger mindre vekt på en rask jernbane fra bysentrum til bysentrum, enn Stortinget og regjeringa gjør. Men hvorfor ofre all innflytelse på motstand mot utredning av en trase som de burde vite uansett ville bli utredet?

Det kom overraskende for alle da Bane-Nor for to år siden la fram sine alternativer for ny jernbane gjennom Tønsberg. I mange år hadde vi regnet med en løsning med jernbanen i tunnel under Byfjorden og Nøtterøy. Nå var dette alternativet skrinlagt. I stedet lanserte Bane-Nor alternativet med jernbane gjennom byen, over Kanalen og i tunnel under Nøtterøy. Dette kom som et sjokk på mange. Bedre ble det ikke av at man foreslo å skrinlegge dagens trase med jernbane over Jarlsberg-jordene. Dette førte til noen umiddelbare reaksjoner mot Nøtterøy-alternativet som var mer preget av sjokk enn av gjennomstenking.

Seinere har Jarlsberg-alternativet tatt inn i planprogrammet igjen. I to varianter: Med dagens jernbanesløyfe, eller med en stasjon på Korten.

I tillegg kommer den såkalte Vear-korridoren som har fått alle som er glade i Slottsfjellet til å steile. Vearkorridoren betyr en sving innom Slottsfjellet før sporet fortsetter på bro over hele Byfjorden. Her er det konflikter med de som vil ta vare på Slottsfjellet, og med miljømyndighetene med tanke på bro langs fuglereservatet. Men det er OK for Tønsbergs politikere.

Nøtterøykorridoren innebærer å følge det nedlagte jernbanesporet til Kanalen, krysse Kanalen i bro og forsvinne inn i tunnel omtrent ved grensa til Nøtterøy. Tunnelen ender øverst i Teieskogen der toget skal gå på bro over Vestfjorden.  

Vi vet ikke nok om de foreslåtte alternativene. Det er nettopp derfor de skal utredes videre. Det kommer til å bli nødvendig å rive noen hus. Det er ingen grunn til å tro at Nøtterøy-alternativet vil medføre riving av flere hus enn Vear- eller Jarlsberg-alternativet. Den åpenbare ulempen med Nøtterøy-alternativet er at den vil krysse Kanalen på en fast bro som er for lav til at seilbåter kan passere under. Det kunne vært løst med en tunnel, men hvis det skulle utredes måtte politikerne si ja til å utrede alle sider ved Nøtterøyalternativet. Det ville de ikke.

Det betyr at båthavna for seilbåter må flyttes til Stensarmen. Der er det for øvrig planlagt en stor marina. Det er laget store og spennende planer for å gjøre Stensarmen om til en del av bysentrum. Det betyr at det meste av bygninger på Stensarmen vil bli revet. Men t hensynet til nettopp utbyggerne på Stensarmen er en viktig del av politikernes motstand mot Nøtterøyalternativet. Området vil bli båndlagt til jernbanetrase, og det vil kunne bety forsinkelser i utviklinga av nye bygg på Stensarmen, og svekke grunneiernes fortjeneste. 

Bladet Jernbaneforum hadde nylig en reportasje fra Lillestrøm, der det var stor lokal motstand når Gardermo-banen ble planlagt rett gjennom byen. I dag er aksjonistene fornøyd. Husene langs jernbanen har fått støyisolerende vinduer. De nye togene bråker mindre. Det er mindre støy enn før. Og Lillestrøm er blitt attraktiv på grunn av jernbanen. Når det nye universitetet OsloMet planlegger å flytte sin avdeling fra Kjeller til Lillestrøm, er det en hovedgrunn: En by med jernbanestasjon i sentrum. I Moss skal Bane-Nor bygge ny trase gjennom byen og stasjon i sentrum. Det har ført til det største byutviklingsprosjektet i Moss noen gang, med bygging av flere tusen nye boliger. Jernbane i bysentrum kan også bli et ligende byutviklingsprosjekt i Tønsberg!

Read Full Post »

 

Av Arne Nævra, stortingsrepresentant for SV i Buskerud, og Lars Egeland, miljøpolitisk leder i Vestfold SVnævra egeland

 

Det er ingen nyhet at kysttorsken i Oslofjorden er truet. Havforskningsinstituttet har advart i mange år. Også yrkesfiskere og fritidsfiskere har sett utviklingen: Å få torsk på kroken innenfor lovlig fangststørrelse er blitt en sjeldenhet. Likevel er det ikke blitt gjennomført vesentlige vernetiltak. I valgkampen gikk SV ut og krevde at noe ble gjort.  18. mars fremmet vi et representantforslag på Stortinget der vi ber regjeringa raskt sette i gang tiltak som bl.a. innebærer et forbud mot faste eller stående redskap nord for fjordlinja Larkollen-Slagentangen.

SV i alle fylkene rundt Oslofjorden står sammen om dette forslaget:  Forslagsstillere er  Arne Nævra fra Buskerud, Nicholas Wilkinson fra Akershus, Kari Elisabeth Kaski fra Oslo, Freddy Andre Øvstegård fra Østfold  samt havforkjemper Torgeir Knag Fylkesnes og SVs miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken.

Under fjorårets havfiske NM utenfor Holmestrand hvor 120 av landets beste fiskere var samlet i to dager, var den tørste torsken på 1,2 kg. Vi står i fare for at hele torskestammen bryter sammen og blir borte fra fjorden for alltid. Dødeligheten på kysttorsken er hele 67 %, det er altså bare hver tredje torsk som blir mer enn et år gammel.

Miljøforholdene i Oslofjorden har endret seg. Vannet er blitt varmere, vi har fått nye arter som kommer inn sørfra. Noen skylder på selene som spiser mye fisk. Det er også mulig at tilføring av nitrogen fra kloakkutslipp, kan bidra til at torsken har problemer. Men det er ingen tvil om at hovedårsaken er overfiske. Skal det være mulig å drive fortsatt fritidsfiske og næringsfiske i Oslofjorden i framtida, må vi bygge opp torskestammen igjen. Det klarer vi ikke uten begrensninger på fisket.

 

Det nytter!

Hummeren har vært truet og det er derfor etablert egne bevaringsområder for hummer. I disse områdene har det også blitt mere større torsk. Mengden fisk i gytemoden alder også har økt år for år.

Forbud mot faste redskaper (garn, ruser, teiner) utenfor forskningsstasjonen Flødevigen, i forbindelse med opprettelse av et bevaringsområde for hummer i 2006, førte også til en lokal restaureringseffekt med bestandsøkning for torsk og økning i gjennomsnittsstørrelse.

Dette vil SV gjøre

I forslaget peker vi på tiltak foreslått av Havforskningsinstituttet:

–              Kartlagte gyteområder må fredes mot alt fiske.

–              Forbud mot faste eller stående redskap i fjorden nord for en linje Larkollen-Holmestrand. Her skal det bare være tillatt å fiske med stang eller snøre, og fanget torsk skal slippes ut igjen.

–              All bunntråling forbys.

 

Den store tragedien for kysttorsken er at i stedet for å innføre tiltak, har det bare kommet stadig flere utredninger – selv om vi vet nok til å handle. Men det er viktig å følge med om tiltakene virker – og om de er tilstrekkelige. Derfor ber SV om at tiltakene evalueres etter 5 år, og at resultatet igjen forelegges Stortinget.

 

 

Read Full Post »

 

per_arne_olsen_

Det er et miljøtiltak om fylkesmann Per Arne Olsen slipper å pendle, for han kommer sikkert til å bruke bil

«Spiller vi våre kort dårlig, kan vi miste flere hundre offentlige arbeidsplasser. Arbeidsplasser som er viktige for hele Vestfold» sier Bent Moldvær som er varaordfører for FrP i Tønsberg. Han er redd for at fylkesmannen flyttes til Telemark. Den tryggeste måten å hindre det på er å sørge for at det blir flertall av AP, SP og SV på Stortinget til høsten. SV vil kjempe for å nullstille hele regionreformen.

Men får FrP, H, KrF og V det som de vil blir Vestfold slått sammen med Telemark. Det vil hverken Vestfold eller Telemark. Men regjeringa har bestemt at antallet regioner i Norge skal reduseres fra 19 til 10. Hvorfor, det vil si hva slags oppgaver de nye regionene skal ha, er helt uavklart. Avtalen om hvordan Norgeskartet skal se ut i framtida er framforhandlet en sen kveldstime mellom regjeringa og støttepartiene. Stortingsrepresentantene Morten Stordalen (frP), Kårstein Eidem Løvaas (H) og Anders Tyvand (KrF) innrømmer at ingen har lyttet til hverken dem eller Vestfold-politikerne. Nå står kampen om hvor fylkesmannsembetet.

Regjeringas regionreform er blitt et kaos. Få av regionene blir slik fylkespolitikerne har ønsket dem. Skulle man kjøre over lokaldemokratiet burde man i hvertfall hatt noen kriterier på hvordan de nye regionene skal bli. Det har man tydeligvis heller ikke hatt. De varierer i størrelse og utstrekning, noe som gjør det vanskelig å gjennomføre en desentralisering av makt fra Stortinget.

I dag har Høyre dessuten gått fra valgløftet sitt om å avvikle helseregionene. Yngre Legers Forening er blant dem som sammen med SV har argumentert for at drift av sykehusene ville være en naturlig oppgave for de nye regionene. Men Høyre og AP ønsker ikke folkevalgt styring med helsepolitikken. De ønsker ikke at politikerne skal kunne stilles til ansvar for det som 4 direktører i helseregionene i dag avtaler på lukkede direktørmøter.

Forhåpentligvis får vi et valgresultat som gjør at vi kan nullstille denne meningsløse regionreformen. Så kan vi begynne en diskusjon om hvilke oppgaver som kan desentraliseres til regionene og hvilke oppgaver som kan tas fra halvprivatiserte løsninger som helseforetakene, og legges til folkevalgt regionstyring. Når det er klart kan vi diskutere hva som da vil være naturlige regioner.

Read Full Post »

lars på togetRegjeringa dropper planen om å ferdigstille dobbeltsporet på Vestfoldbanen innen 2030, slik nåværende Transportplan legger opp til. Når jeg påpeker at regjeringa har råd til en tredje rullebane på Gardermoen, men ikke dobbeltspor på jernbanen, synes Høyres Kårstein Eidem Løvaas at jeg er enspora.

 

I 2013 angrep Eidem SV og AP for at vi ville ferdigstille i 2030. Den gang mente Løvaas at Vestfoldbanen burde ferdigstilles innen 2026. Så seint som i januar 2015 sa Løvaas at «pendlere og næringsliv i Vestfold fortjener et pålitelig og effektivt togtilbud gjennom utbygging av dobbeltspor i Inter City-triangelet, hele veien ned til Grenland «. Nå er han fornøyd med at dobbeltsporet Tønsberg-Sandefjord er skjøvet ut i det blå.

Jeg ville forstått det om han hadde kjempet for Vestfold og tapt. Men han er så strålende fornøyd med regjeringas forslag at det ikke er noe som tyder på at han har kjempet for Vestfold.

Løvaas viser til at Holmestrandparsellen ble åpnet i fjor, og at Larvik-Porsgrunn åpnes neste år. Det er begge to prosjekter som ble igangsatt av den rød-grønne-regjeringa. Holmestrandparsellen var opprinnelig planlagt som to byggetrinn. SV ville legge til rette for hurtigtog med stasjon inne i fjellet. Når Eidem tar dette til inntekt for sin regjering, glemmer han at FrP faktisk stemte mot hele prosjektet.

Når SV setter 3. rullebane på Gardermoen opp mot dobbeltspor i Vestfold, er det for å vise at det finnes penger. Løvaas forsvarer enda en ny Gardermoen-utbygging med at det bor folk i dette landet som ikke har jernbane, så stemmer selvsagt det. Men strekningene Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim og Oslo-Stavanger er blant Europas mest trafikkerte flystrekninger. Og på disse strekningene går det faktisk tog! Ingen land på det europeiske fastlandet har større flytrafikk enn Norge, regnet ut fra innbyggertall. Vi flyr over dobbelt så mye som svenskene! Å ikke bygge dobbeltspor i Vestfold, betyr at realiseringen av den såkalte Sør-Vest-banen mellom Oslo og Stavanger via Vestfold, utsettes ytterligere. Sør-Vest-banen kan bli et jernbanetilbud for halve Norges befolkning!

Det er innen transport at klimagassutslippene har økt mest de siste åra. Målet er å få en utslippsfri samferdsel. Da må vi satse på utslippsfrie biler på biogass eller elektrisitet. Men det vil ikke være nok. Vi må ha en effektiv jernbane som forbinder byene og landsdelene. Derfor er det skuffende at Eidem som stortingsrepresentant for Vestfold er så fornøyd med at det ikke skal bygges dobbeltspor til Larvik!

Skal vi nå klimamålene må også annen kollektivtrafikk bygges ut. Det er den andre Vestfold-skuffelsen i Nasjonal Transportplan. Vestfold har lenge jobbet for å bli med i regjeringas satsing på miljøvennlige byområder. Nå slår Nasjonal Transportplan fast at den ordningen ikke skal utvides.

SV er selvfølgelig ikke mot at man finner kostnadseffektive løsninger for å bygge jernbane. Jeg er ikke for å kaste bort penger. Men jeg mener det er grunn til bekymring når regjeringa sier at de vil prioritere løsninger som er rimeligere enn de som ligger i dagens transportplan. Det gjelder ikke minst med tanke på Tønsberg der det viser seg at det vil være mer krevende enn man hadde tenkt, å finne en god trase. Da må man først og fremst tenke at man bygger for 100 år og at det viktigste må være å finne en god trase med minst mulig ulemper for byutviklinga.

 

Read Full Post »

vestfoldbanen540

????????????????????????????????????

I noen år har 2030 vært et magisk år som mange har jobbet intenst fram mot: Da skulle Vestfoldbanen være ferdig utbygd med dobbeltspor. Regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan innebærer at dobbeltsporet skyves ut i framtida med minst 3-4 års forsinkelse.

Regjeringspartiene H og Frp og støttepartiene V og KrF framstår likevel som strålende fornøyd. Men innerst inne tenker nok de som oss: Regjeringa har svikta Vestfold!

Vestfoldbanen må ferdigstilles innen 2026 mente Anders Tyvand i 2013 da den rød-grønne regjeringa la fram sin transportplan. Kårstein Eidem Løvaas mente også at planen var for lite forpliktende. «De har en ambisjon, vi sier at hele Intercity-triangelet skal være bygd ut innen 2030» sa han i mars for 4 år siden. Så ble begge valgt som stortingsrepresentanter.

Løvaas forsvarer regjeringas forslag med at Transportetatene har gitt råd om å begynne å bygge innerst i intercity-navet, altså Oslo. Da har han endret mening det siste året. I januar 2015 sa Løvaas at «Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) er ikke ambisiøst nok; pendlere og næringsliv i Vestfold fortjener et pålitelig og effektivt togtilbud gjennom utbygging av dobbeltspor i Inter City-triangelet, hele veien ned til Grenland «.

Det er en kjent sak at Jernbaneverket tidligere har ment at intercity-utbyggingen burde stoppe i Tønsberg. At den forrige NTP-planen gjorde klart at vi skulle ha full utbygging til Grenland innen 2030, var resultat av hard politisk kamp, ikke minst fra Vestfold og fra SV. Jernbanen vil være et viktig virkemiddel for å få til en utslippsfri transportsektor. Da kan vi ikke ha en trase fra 1881 i halve fylket.

SV vil derfor heller ikke nå godta premisset om at vårt fylke skal vente ytterligere på jernbane fordi det er viktigere å bygge ut i Oslo. Både dobbeltspor i Vestfold og ny Oslo-tunell er viktig og begge prosjektene bør derfor ha plass i transportplanen.

Read Full Post »

lars3Vestfold SV setter i gang et pionerprosjekt. Som det første fylkeslaget i noe parti skal vi ha en uravstemning blant medlemmene om hvem som skal være førstekandidat til Stortingsvalget. 7 personer ble foreslått av lokallagene. Nominasjonskomiteen har gjennomført grundige intervjuer og har endt opp med at tre kandidater som det skal stemmes over. Alle som har vært medlem i Vestfold SV i 24 timer, kan stemme.

De tre kandidatene er Grete Wold fra Holmestrand, Elin Dahling som bor i Larvik – og meg. Hvorfor stiller jeg til valg?

Valget i 2017 blir viktig. Sjøl om SV i flere år har ligget lavt på meningsmålingene, er det tegn som tyder på at vi er på vei oppover. Ikke minst på grunn av at partiet har fått fornya selvtillit etter 8 år i regjering der kompromissene rådet og der det var vanskelig å få fortalt hvordan regjeringas politikk ville sett ut uten SV. Erfaringene fra regjeringstida viser oss at vi kan oppleve at vi etter valget får et nytt flertall og en ny statsminister, men ikke en ny politikk. Det er nemlig SV som er det ekte venstresidepartiet i Norge.

Klima og miljø. Norge har skrevet under Parisavtalen. Mens CO2-utslippene med nåværende regjering stiger, tror noen at det holder å snakke om CO-kutt. Nei, Parisavtalen betyr at vi må snakke om CO-fjerning. At Vestfold bør bli fossilfritt innen en tyveårsperiode. At alle bilene er utslippsfrie, at flere kjører utslippsfri kollektivtrafikk. At industrien er omstilt til utslippsfri produksjon. Det er mulig, den viktigste trusselen mot Norges framtidige velstand og mot miljøet, er at vi ikke klarer å komme oss ut av olje-bobla. At det fortsatt er noen som tror at vi i framtida kan leve av olje og gass. Det er et sjansespill når FrP, Høyre og AP, vil sette i gang storstilt oljeutbygging i Barentshavet og i Lofoten og Vesterålen der over 70% av investeringene betales av felleskassa slik det er med nåværende oljeskattregime. Jeg håper at jeg gjennom mange års innsats for miljø og klima, kan bidra til å trekke stemmer fra Vestfold-velgere som innser at vi må slute og prate og begynne å handle.

Rettferdig fordeling. Ulikhetene i Norge øker. De styrkes av et skatteforlik som gir mest til de rike og som betales av de som har minst. SV bør stille krav om en ny og mer rettferdig skattepolitikk som betingelse for å bidra til en ny regjering. Dagens regjering har gitt skatteletter til de rikeste gjennom lettelser i formueskatten og fjerningen av arveavgiften. Arbeidslinja er erstatta av arve-linja. Du må stå tidlig opp om morgenen for å arve! Det handler ikke om vanlige folks arv, men de aller rikeste. Skal det være en regjering med ny politikk, må skattepolitikken endres slik at de med minst får mest.

Som vararepresentant til Inga Marte gjennom 12 år, og ikke minst som fast representant i hennes regjeringstida, har jeg fått noe erfaring fra Stortinget som kan komme godt med når det ser ut til at det blir stor utskiftning i SVs stortingsgruppe. Kanskje den viktigste erfaringen er at jeg har lang erfaring fra kommunepolitikken. Det sitter alt for mange på Stortinget som ikke har peiling på hva som foregår ute i kommunene. Jeg tror også at noen års arbeidserfaring kan komme godt med.

Men jeg ønsker ikke å bli valgt «på ansiennitet». Jeg ønsker å bli valgt fordi jeg har stor arbeidskapasitet, brenner for SV og våre muligheter – og at jeg tror jeg kan være en som kan bidra til et godt valg for SV – sammen med et godt team av andre SVere i Vestfold.

Jeg vet godt at det er dristig å stille opp mot to kvinner i SV. På den annen side har jo SV i Vestfold oppfylt sin kvinneandel for stortingsrepresentanter – 4 år med Inger Dag Steen og 12 år med Inga Marte Thorkildsen. Jeg er forberedt på at jeg kan tape nominasjonen, og det vil jeg ikke gråte over. Det er verre om vi ikke skulle få et mandat. Da er det lov å bli deprimert et par dager. Derfor vil jeg uansett nominasjon være med å bidra til et godt valg for SV.

 

Biografi:

 lars klatrer1

Alder 58 år.

Oppvokst på Nøtterøy med unntak av tre barneår i Alta. Flytta til Tønsberg som 18-åring.

Sivilstand gift, to barn.

Etter gymnas på Nøtterøy, jobbet jeg noen år på Kaldnes Mek. Verksted i Tønsberg og på Eriksbergverftet i Gøteborg. Etter militærtjeneste på russergrensa i Kirkenes begynte jeg på Eik Lærerskole og tok norsk grunnfag. Deretter vikarierte jeg som daglig leder på Rosenkrantz Bokkafe. Dette inspirerte til å ta utdanning som bibliotekar, og ikke minst til å dra i gang Munken Bokkafe i Tønsberg, som jeg var leder av i flere år. Jeg ble også leder av bokkafe-kjeden Bokkafeer i Norge som forsynte et tyvetallsbutikker med bøker. Etter noen år som vikar som barnebibliotekar i Tønsberg, sosialbibliotekar i Sandefjord og folkebiblioteksjef i Sande, fikk jeg fast jobb på Tønsberg Maritime Høgskole. I mellomtida hadde vi tatt til oss to fosterbarn som vi seinere adopterte. Det innebar at jeg var hjemmeværende husfar en tid, for deretter å arbeide i redusert stilling.

 

Den maritime høgskolen slo seg sammen med Horten ingeniørskole, som deretter slo seg sammen med Eik Lærerhøgskole og Sykepleierhøgskolen. Jeg fulgte med på lasset og ble bibliotekleder ved høgskolen. I 2003 begynte som avdelingsdirektør i ABM-utvikling, statens direktorat for arkiv, bibliotek og museum. Der var jeg inntil jeg flyttet over til Høgskolen i Oslo og Akershus og lederjobben for Læringssenter og bibliotek der.

 

Politiske verv: Jeg ble valgt inn i Tønsberg Bystyre som 21-åring og har vært bystyremedlem siden, med diverse verv i kommunale utvalg: Skolestyremedlem, medlem av teknisk utvalg, kulturstyret og i flere perioder i Tønsberg Formannskap som gruppeleder for SV. Ved valget sist ønsket jeg å trekke meg, men ble kumulert opp til 1. vararepresentant. Er nå leder i kommunens kontrollutvalg.

 

Har sittet i fylkesstyret for Vestfold SV i mange år, men gikk av på årsmøtet i 2014. Hadde da vært leder og landsstyremedlem i flere år. Har vært medlem i SV fra starten av dvs fra 1972. Var ansatt som valgsekretær i SV i 1977 og var førstekandidat i 1981 som ungdomskandidat.

 

Ble valgt inn som vararepresentant for Inga Marte Thorkildsen til Stortinget i 2001. Har møtt i ulike komiteer i kortere perioder, mens den siste perioden fram til valget i 2013 var jeg først inne på Stortinget under Inga Martes mammaperm, deretter som fast medlem i hennes tid som statsråd. Har dermed erfaring fra Finanskomiteen der jeg hadde stor nytte av erfaringa fra kommunepolitikken, og deretter i Miljø- og Energikomiteen.

 

Jeg har vært særlig opptatt av miljøpolitikk. Tok bl.a. initiativ en rapport fra Tønsberg SV om Økobyen Tønsberg på 1980-tallet som endte med at Tønsberg ble den første kommunen i Norge som innførte full kildesortering av avfallet. Engasjement når det gjelder jernbane- og vegløsning i Tønsberg-distriktet følger av miljø-engasjementet.

 

Er nå nestleder i Norsk Bibliotekforening som er en interesseforening for norske fag- og folkebibliotek samt bibliotekinteresserte enkeltpersoner. Det gir meg en bred kontaktflate også utenfor SV i kulturmiljøer.

 

Var med å laget utkast til SVs nye kulturprogram i fjor.

 

Jeg er også medlem i hovedstyret i Nei til Atomvåpen og har engasjert meg mye i freds- og nedrustningsarbeid bl.a. gjennom nasjonal markering av 30-årsdagen for atomulykken i Tsjernobyl.

 

Jeg er også medlem i Norges Naturistforbund og er opptatt av at det er godt for folkehelsa om vi kunne få et mer naturlig forhold til nakenhet. Jeg skriver jevnlige artikler i naturistforbundets medlemsblad, samt på bloggen min.

 

På bloggen min vil du finne 500 artikler som jeg har skrevet de siste åra om lokalpolitikk, nasjonal politikk, kroppspolitikk og kunnskaps og kulturpolitikk: Se https://larsegeland.com/

 

 

Read Full Post »

dobbeltspor

I 2015 økte trafikken på Vestfoldbanen med hele 22%. Samlet var det over 4,6 millioner reiser. Det viser jernbanens store potensiale for effektiv og miljøvennlig transport. Med en slik økning skjønner vi samtidig viktigheten av rask utbygging av dobbeltspor.En slik økning kan ikke fortsette lenge uten at kapasiteten økes med flere avganger.

Dagens Nasjonale Transportplan legger opp til at det fra 2014 skal bli halvtimes-avganger med avgang hvert kvarter i rushtida på strekningen Tønsberg-Oslo. I 2016 skal det bli halvtimes/kvartersavganger Skien-Oslo. I 2030 skal hele dobbeltspor-utbygginga Skien-Lillehammer-Halden være ferdig.

I forhold til dagens trafikkvekst er det ikke en dag for tidlig. Nå har imidlertid transportetatene Vegvesenet, Avinor og Jernbaneverket lagt fram et forslag til ny Nasjonal Transportplan der dobbeltsporet til Skien i 2030 er skjøvet ut i mørket. Forslaget er basert på signaler fra den blå-blå-regjeringa om hvor mye penger man kan forvente på samferdselssektoren de neste årene.

SV har bidratt til å sette jernbanen på dagsordenen. I mange år fremmet vi forslag som hadde ført til at vi hadde hatt dobbeltsporet ferdig i dag, om forslagene hadde blitt vedtatt. I den rød-grønne regjeringa kjempet SV for toget og fikk til en mangedobling av investeringene. Alle prosjektene som det nå jobbes med på Vestfoldbanen ble satt i gang av den rød-grønne-regjeringa: Først ble dobbeltsporet Barkåker-Tønsberg bygd etter sterkt press fra SV. Deretter løsnet det slik at det ble oppstart på dobbeltsporet Sande-Nykirke med ny stasjon i fjellet i Holmestrand. I tillegg startet arbeidet med ny trase Larvik-Porsgrunn og det ble gitt klarsignal for oppstart av prosjekt Nykirke-Barkåker.

At SV alltid maste om jernbane, bidro ikke bare til et taktskifte for jernbanebygging, men det viktigste var at jernbanen kom på den politiske dagsordenen i en rekke partier. Vi fikk en konkurranse om å være mest jernbane-vennlig! Det har ført til at den blå-blå-regjeringa har fortsatt økningen i bevilgninger, først og fremst på vedlikehold.

Da forrige Nasjonale Transportplan ble lagt fram, gikk Høyre i Vestfold ut og var misfornøyd: Dobbeltspor i 2030 var alt for seint! De ville bygge dobbeltsporet ferdig innen 2025! Høyre gikk høyt på banen og ville slå SV i jernbanevennlighet!  Når det kom til stykket så stemte også Høyre for 2030. Vi er opptatt av å ikke love noe vi ikke kan holde, sa daværende opposisjonsleder Erna Solberg. Nettopp!

Fra SVs side visste vi at også på rød-grønn side satt en tidfesting av 2030 langt inne. Da de rød-grønne partiene forhandlet om Nasjonal Transportplan var det en periode brudd i forhandlingene med mulig regjeringskrise. Det var SV som ikke syntes det var noen vits i å forhandle hvis man ikke hadde større ambisjoner enn dobbeltspor til Tønsberg innen 2030. Vi kunne være tøffe i trynet fordi vi visste at det var full støtte i regionen om et slikt krav.

Når forslaget til Nasjonal Transportplan nå er lagt fram, forventer vi at Høyre er like tøffe som vi var. Dobbeltsporet skal ferdigstilles innen 2030!

Til tross for en økning en for kollektivtrafikken på samlet 1,9% i fjor, så øker klimautslippene fra veitrafikken. Trafikkøkningen på vei var langt kraftigere enn effekten av det store el-bilsalget og generell nedgang i drivstoff-forbruket på biler. Kollektivtrafikk-reisene utgjør bare 13% av transportmengden. Denne andelen må økes sterkt om vi skal lykkes i å nå målene fra Paris-avtalen om å begrense jordas oppvarming til 2 grader.

Det er den mest krevende delen av Vestfoldbanen som gjenstår, nemlig Tønsberg-Larvik. Det betyr ikke bare nye trase, men også nye stasjonsløsninger. Dette arbeidet må igangsettes så snart som mulig!

Sjøl om jernbanebevilgningene har økt mye, så har de fortsatt ikke økt nok. Og ikke minst er det et problem under den blå-blå regjeringa at veibygginga har skutt fart parallelt med jernbanestrekningene. Vi får snart ferdig fire-felts motorvei fra Oslo til Porsgrunn. Da er det helt uakseptabelt å skyve på planene for dobbeltsporet.

I SVs jernbanestrategi er dobbeltspor Oslo-Porsgrunn første ledd i en sammenkopling med Sørlandsbanen. Ved utbygging også her får vi en Sør-Vest-bane som vil betjene halve landets befolkning og være et alternativ til fly. I stedet ligger det forslag i den nye NTP-planen om bygging av en ny rullebane på Gardermoen, og Sandefjords Høyre-ordfører er bekymret for Torps vektsutsikter. Vårt målet er at toget skal være et alternativ til bil på de korte strekningene og flyet på de lengre innenlands.

Read Full Post »

Older Posts »