Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Stortingsvalget 2017’ Category

regnskog

 

FrP-Høyre-regjeringen har mislyktes med å kutte de norske utslippene av klimagasser i sin stortingsperiode. De skryter nå av å ha kuttet utslippene i 2016. Sannheten er at disse utslippskuttene er dynket i et rekordstort forbruk av palmeolje som ødelegger regnskogen. Beregninger viser at regjeringens palmeoljebruk fører til større utslipp globalt, enn de totale utslippskuttene i Norge for 2016.

 

I dag kom Statistisk sentralbyrå med statistikk klimagassutslippene i Norge for 2016. Tallene viser at utslippene i Norge gikk ned med 500.000 tonn CO2. sammenlignet med 2015. Den rekordstore bruken av palmeoljebasert drivstoff i Norge i fjor, økte utslippene andre steder i verden med mellom 520.000 og 790.000 tonn CO2.

 

Sammenligner man tallene for alle årene som regjeringen har styrt, viser tallene at utslippene ikke har gått ned i Norge heller. 

 

Statistisk sentralbyrå opplyser at biodrivstoff bidro sterkt til nedgangen i utslippene for 2016:

https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-forelopige

 

39 prosent av biodrivstoffet som ble brukt i Norge i 2016 var basert på palmeoljebaserte produkter. Dette ødelegger regnskogen. Biodrivstoff kan produseres på gode og dårlige måter. SV vil kaste ut palmen av biodrivstoff i Norge. Økt etterspørsel av palmeolje til biodrivstoff er en av de viktigste årsakene til fortsatt ødeleggelse av regnskog og torvmyr i Sørøst-Asia. Selv palmeolje som i dag tilfredsstiller EUs bærekrafts-krav, har høyere klimagassutslipp enn fossilt drivstoff. Dette fordi økt etterspørsel i markedet bidrar til ytterligere ekspansjon av palmeoljeplantasjer inn regnskog og myrområder.

 

SV har regnet på klimaeffekten av Høyre-FrP-regjeringens palmeoljebruk. Norge unngår omlag 425.000 tonn CO2 på sitt klimaregnskap som følge av at man bruker regnskog-diesel heller enn vanlig fossil diesel. Det finnes ikke ett sikkert tall for hvilken klimaeffekt palmeoljebaserte produkter har. I vårt regnestykke har vi tatt utgangspunkt i utslippstall fra en rapport publisert fra Miljødirektoratet i 2016. Det palmeoljebaserte drivstoffet vi i fjor brukte i Norge, kan anslås å ha medført økteutslipp globalt på mellom 520 000 og 790 000 tonn CO2 (moderat og verst tenkelig scenario). Utslippsøkningen som Norge sørger for på grunn av sin palmeoljebruk er altså større enn hele nedgangen i utslippene på det norske utslippsregnskapet i 2016. 

 

Read Full Post »

flerelærere.infografikk_nyttforslag-01Vi må sikre oss nok lærere, skriver KrFs Anders Tyvand i TB. Det er SV helt enig i. Ja, faktisk mer enn det: Å få en lærernorm som regulerer hvor mange elever det kan være pr lærer, er et av de kravene SV stiller for å støtte en ny regjering. En meningsmåling utført av IPSOS viser at SV har folkets støtte i dette kravet.

 

Hele 61% av de spurte mener at flere lærere er det viktigste tiltaket som vi kan gjennomføre for å styrke kvaliteten på skolen. Hele 75 % av SV-velgerne mener dette, og det er flertall både blant Aps velgere, Senterpartiet, Miljøpartiet og KrFs velgere. Ja også flertallet av FrPs velgere støtter SV-kravet. Ser vi derimot på velgerne blant KrFs samarbeidspartier V og H er de uenig i å få flere lærere.

 

Anders Tyvand skriver at KrF allerede har fått gjennomslag for å få ansatt flere lærere. I budsjettforhandlingene med H og FrP fikk KrF penger som skulle gå til å ansette flere lærere. Men pengene ble gitt til kommunene uten øremerking. Og ikke bare det. Samme dag som Tyvand skriver i TB, kan andre aviser fortelle at Utdanningsdirektoratet har gitt beskjed til kommunene at de ekstra pengene ikke må brukes til annet enn vikarer, fordi det ikke er gitt at det ble mer enn en engangsbevilgning. Hvis man ikke øremerker midlene eller innfører en lærernorm er faren stor for at det heller ikke blir flere lærerstillinger!

 

Derfor er det så viktig å få en lærernorm. SV stiller krav om maks 15 elever pr lærer på 1-4. klassetrinn, og maks 20 elever pr lærer for de eldre barna. Spesialundervisning skal holdes utenom. Dette er et krav som SV står sammen med både Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen om.

 

AP sier nei til en lærernorm som skal gjelde på hver skole. De vil ha en lærernorm basert på antall elever i kommunen. Det betyr at vi kan ha kommuner med små klasser i utkantene og store klasser i sentrumsområdet. Det er en mye billigere ordning, men den løser ikke problemet som handler bom at det skal være gruppestørrelser som sikrer at elevene blir sett og fulgt opp av læreren. Med dagens meningsmåling som viser at vi har folket i ryggen i denne saken, mener vi kravet om en lærernorm er mulig å vinne! Men det blir ingen lærernorm uten regjeringsskifte!

Read Full Post »

fosterhjemav Lars Egeland og Grete Wold

VG har de siste dagene fortalt om stiftelsen Fyrlykta som har tjent titalls millioner på å formidle og drifte fosterhjem på vegne av det offentlige. Det er et grovt eksempel på hvordan penger som skulle gå til utsatte barn, i stedet ender opp hos velferdsprofitører. Nok et godt argument for det generaloppgjøret med velferdsprofitten som SV mener vi må ta. Barnevernet er en av de sektorene hvor vi ønsker et forbud mot å ta ut profitt.

Selskapet Fyrlykta, som har en egen avdeling i Sandefjord, utgir seg for å være en ideell aktør som skal skaffe fosterfamilier til Barnevernet. De har lurt ut store summer for å berike seg selv, selv om ideelle virksomheter ikke skal ta ut penger. Staten mangler åpenbart kontroll med denne organisasjonen, og har ikke slått ned på de som står bak på den måten de åpenbart burde. Oslo kommune gjorde det som også staten burde gjort, de avsluttet kontrakten med Fyrlykt i 2016, etter at advarsler i 2014 ikke førte frem.

Staten ved BUFDIR må være i stand til å kontrollere at man er i stand til å skille mellom kommersielle og ideelle aktører. Det er åpenbart når VG presenterer denne saken, at staten ikke har god nok kompetanse.  Hovedpoenget i all grunnleggende velferd må være at fellespenger skal gå til å skape velferd for folk flest, ikke formuer til noen få. At barnevernspenger forsvinner til fortjeneste, er helt uakseptabelt.

Som følge av at både sentralt embetsverk og kommunale politikere og administrasjon ikke turte å utfordre EØS-avtalen, har Norge i all for stor grad åpnet opp for private barnevernsaktører.  De kan være krevende å kontrollere, og det har utviklet seg en del tilbud som har svært dårlige arbeidsvilkår der barnevernsansatte er kontraktører i stedet for fast ansatte. Vi mener det skal være en offentlig oppgave å rekruttere og å følge opp fosterhjem.

Innlegg fra Lars Egeland og Grete Wold

Read Full Post »

Det er ingen grenser for hvilke områder oljeminister Søviknes vil åpne for oljeutvinning: ikke bare de sårbare områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja. Nei også Mørebankene der fisken gyter. Og områdene i vernesonen rundt Svalbard og Jan Mayen, langt nord for iskanten og polarfronten.

oljeboring

Mange spør hvordan dette rimer med Norges tilslutning til klima-avtalen i Paris. Det rimer overhodet ikke. Er Søviknes en klimafornekter eller gir han bare blaffen i to-gradersmålet?  Sannsynligvis det siste. Dessverre er han ikke aleine om å gå inn for en politikk som fører til at vi koker kloden, at temperaturøkningen blir for sterk. Når det gjelder Lofoten har han med seg både Høyre og Arbeiderpartiet.

Det internasjonale energibyrået har slått fast at om vi skal klare å nå målet om maksimalt to graders oppvarming, så må ¾ av de kjente fossile ressursene forbli i bakken. Det gjelder først og fremst kull, ikke olje og i hvertfall ikke gass, sier Søviknes. Og det gjelder i hvertfall ikke Norge.

Vi må sørge for at framtidige generasjoner også får del i oljeeventyret, sier Søviknes. Eksisterende oljefelt vil produsere gass og olje i flere tiår ennå. Men å åpne nye? Det kan bli et mer sjansefylt eventyr enn mange aner. Å åpne disse nye oljefeltene er for det første en spekulasjon i at verden ikke klarer å begrense forbruket av fossil energi sånn som vi har forplikta oss til. For det andre er det et økonomisk sjansespill: Oljeskattesystemet i Norge er slik at det er skattebetalerne som betaler 80% av leiteutgiftene, mens oljeselskapene betaler størstedelen av inntektene sine tilbake når olja blir utvunnet og solgt. Nå risikerer vi at det bare blir leiteutgifter, men ingen inntekter fordi behovet for olje er redusert. For det kommer ingen oljeutvinning på Jan Mayen i morgen. Det vil kanskje ta 20 år før det kan pumpes olje der.  Skal vi vente med omstillinga av oljeindustrien i påvente av nye felter om 20 år, eller skal vi omstille til nye grønne arbeidsplasser nå?

Søviknes følger Trumps suksessoppskrift: Trump ville åpne alle stengte kullgruver, og har tatt bort restriksjoner på kullproduksjon. Det har ikke hjulpet. Kull er gårsdagens energi. Ingen vil investere i nye arbeidsplasser knyttet til kull. Slik vil det også gå med olja.

Verkstedindustrien har hatt viktige leveranser til oljesektoren. De må ta vare på kompetansen og videreutvikle den for grønne arbeidsplasser innen fornybar energi – sol, vind, vann og bølger, og bygging av nullutslippsfartøyer. Det mest reaksjonære vi kan gjøre er å lukke øynene for at olje-eventyret går mot slutten. Skal vi overlate samfunnet i bedre stand til våre barn, må vi starte det grønne skiftet nå!

 

Read Full Post »

lars på togetRegjeringa dropper planen om å ferdigstille dobbeltsporet på Vestfoldbanen innen 2030, slik nåværende Transportplan legger opp til. Når jeg påpeker at regjeringa har råd til en tredje rullebane på Gardermoen, men ikke dobbeltspor på jernbanen, synes Høyres Kårstein Eidem Løvaas at jeg er enspora.

 

I 2013 angrep Eidem SV og AP for at vi ville ferdigstille i 2030. Den gang mente Løvaas at Vestfoldbanen burde ferdigstilles innen 2026. Så seint som i januar 2015 sa Løvaas at «pendlere og næringsliv i Vestfold fortjener et pålitelig og effektivt togtilbud gjennom utbygging av dobbeltspor i Inter City-triangelet, hele veien ned til Grenland «. Nå er han fornøyd med at dobbeltsporet Tønsberg-Sandefjord er skjøvet ut i det blå.

Jeg ville forstått det om han hadde kjempet for Vestfold og tapt. Men han er så strålende fornøyd med regjeringas forslag at det ikke er noe som tyder på at han har kjempet for Vestfold.

Løvaas viser til at Holmestrandparsellen ble åpnet i fjor, og at Larvik-Porsgrunn åpnes neste år. Det er begge to prosjekter som ble igangsatt av den rød-grønne-regjeringa. Holmestrandparsellen var opprinnelig planlagt som to byggetrinn. SV ville legge til rette for hurtigtog med stasjon inne i fjellet. Når Eidem tar dette til inntekt for sin regjering, glemmer han at FrP faktisk stemte mot hele prosjektet.

Når SV setter 3. rullebane på Gardermoen opp mot dobbeltspor i Vestfold, er det for å vise at det finnes penger. Løvaas forsvarer enda en ny Gardermoen-utbygging med at det bor folk i dette landet som ikke har jernbane, så stemmer selvsagt det. Men strekningene Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim og Oslo-Stavanger er blant Europas mest trafikkerte flystrekninger. Og på disse strekningene går det faktisk tog! Ingen land på det europeiske fastlandet har større flytrafikk enn Norge, regnet ut fra innbyggertall. Vi flyr over dobbelt så mye som svenskene! Å ikke bygge dobbeltspor i Vestfold, betyr at realiseringen av den såkalte Sør-Vest-banen mellom Oslo og Stavanger via Vestfold, utsettes ytterligere. Sør-Vest-banen kan bli et jernbanetilbud for halve Norges befolkning!

Det er innen transport at klimagassutslippene har økt mest de siste åra. Målet er å få en utslippsfri samferdsel. Da må vi satse på utslippsfrie biler på biogass eller elektrisitet. Men det vil ikke være nok. Vi må ha en effektiv jernbane som forbinder byene og landsdelene. Derfor er det skuffende at Eidem som stortingsrepresentant for Vestfold er så fornøyd med at det ikke skal bygges dobbeltspor til Larvik!

Skal vi nå klimamålene må også annen kollektivtrafikk bygges ut. Det er den andre Vestfold-skuffelsen i Nasjonal Transportplan. Vestfold har lenge jobbet for å bli med i regjeringas satsing på miljøvennlige byområder. Nå slår Nasjonal Transportplan fast at den ordningen ikke skal utvides.

SV er selvfølgelig ikke mot at man finner kostnadseffektive løsninger for å bygge jernbane. Jeg er ikke for å kaste bort penger. Men jeg mener det er grunn til bekymring når regjeringa sier at de vil prioritere løsninger som er rimeligere enn de som ligger i dagens transportplan. Det gjelder ikke minst med tanke på Tønsberg der det viser seg at det vil være mer krevende enn man hadde tenkt, å finne en god trase. Da må man først og fremst tenke at man bygger for 100 år og at det viktigste må være å finne en god trase med minst mulig ulemper for byutviklinga.

 

Read Full Post »

barnehage

Kongressen i det svenske sosialdemokratiske partiet vedtok nylig å stoppe profittjakten i skole, eldreomsorg og helsevesen. Partiledelsen hadde opprinnelig foreslått mindre omfattende formuleringer, men ble overkjørt av kongressen. Svensk LO jubler over beslutningen.

På torsdag starter Arbeiderpartiet sitt landsmøte. Spørsmålet om forbud mot profitt på velferdstjenester blir et tema også her. Det er blitt aktuelt etter at SV vedtok å stille krav om at en AP-regjering må gjøre et lignende vedtak som de svenske sosialdemokratene har gjort, om SV skal inngå et fast samarbeid med regjeringa.

Vi trenger ikke bare en ny regjering, men vi trenger også en ny politikk. SV mener at barnehager, skole, asylboliger, eldreomsorg osv ikke kan sammenlignes med vanlige varer eller tjenester. Det handler om tjenester ikke til beste for innbyggerne, ikke tjenester som skal utvikles for å øke profitten til kommersielle selskaper. Som sosialdemokraten Jeanette Olsson fra Bohuslän sa til SVT:  ”Jag vill inte höra skola och konkurs i samma mening. Jag vill inte heller höra äldreboende och riskkapital!”  Skatteyterne skal vite at deres skattepenger går til velferd og ikke til privat profitt!

Kravet har sterk støtte også i norsk fagbevegelse. Vi er imidlertid mange som spent vil følge debatten på Aps landsmøte. Hvis svenskene kan, burde også norske AP kunne vedta et forbud mot profitt i velferd! DetLARSeggjøre, som vi sier i Vestfold SV!barnehage

Read Full Post »

downsAksel Braanen Sterri ved UiO tar til orde for et sorteringssamfunn. Han mener at samfunnet blir bedre uten mennesker med Downs syndrom. Han beveger seg i et ytterst farlig landskap når han åpent og ærlig tar til orde for å hindre at mennesker med en kromosom for mye, blir født. Han går over streken når han mener at mennesker med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv.

Dette har opprørt statssekretær Bjørnar Laabak som har skrevet et innlegg på bloggen sin. Der viser han til nazistenes rasehygiene som førte til utryddelsen av over 70.000 mennesker som i følge nazistene ikke kunne leve fullverdige liv.

Braanen Sterri vil ikke utrydde noen. Han har gode intensjoner om et bedre samfunn. Men det hadde også de første talsmennene for rasehygiene, eugenikk og rasebiologi. Men det endte i overgrep hvor nazistenes drap på psykisk utviklingshemmede var generalprøven på holocaust. I Norge ble metoder som tvangssterilisering tatt i bruk.

Laabak har fått gjennomgå for sitt blogginnlegg som han nå har fjernet fra nettet. En skjermdump av innlegget er imidlertid tilgjengelig på UiO-rektor Ole Petter Ottersens blogg: http://www.uio.no/om/aktuelt/rektors-blogg/2017/oppsiktsvekkende-uttalelser.html

Jeg synes reaksjonene fra akademia er litt selvhøytidelige. Universitetene må delta i den offentlige debatten, men må også tåle kritikk uten å dra «ytringsfrihets-kortet». Dette er ikke et eksempel på at regjeringa planlegger tiltak for å begrense universitetenes frihet eller de ansattes ytringsfrihet. Dette kan ikke sammenlignes med angrepene som vi f eks ser i Ungarn der Central European University kanskje må stenge. Jeg tror at UiO i denne saken ble overrasket over å bli angrepet fra venstre av en FrP-er!

Dessverre har reaksjonene til forsvar for Sterri gjort at akademia har sluppet billig unna hovedsaken, nemlig om menneskesynet som Sterri gir uttrykk for er noe universitetet vil stille seg bak. Det er fristende å trekke en historisk parallell til Jon Alfred Mjøen som var den fremste talsmannen for eugenikk i Norge. Han startet Vinderen biologiske laboratorium i 1906. Mens universitetene i mange land sto i spissen for eugenikken, holdt det norske universitetsmiljøet klar avstand med de kjente genetikerne Otto Louis Mohr og Kristine Bonnevie i spissen. Det talte universitetet til ære.

 

Read Full Post »

Older Posts »