Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘naturvern’ Category

fiske

Ingen privatpersoner eier havet. Havet og fisken skal være folkets eiendom, og skal forvaltes i fellesskap for å gi mat, verdiskapning og levebrød i evig tid. Dette har vært den tradisjonelle forståelsen av eiendomsrett – at ville dyr og fisk er å anse som eierløse. Å fiske i sjøen er en form for allemannsrett.

Nå ser vi at denne retten er truet. 20 privatpersoner i Norge disponerer nå fiskekvoter som omfatter mer enn halvparten av totale norske fiskeressurser. Dette skjer til tross for at vi har en Havressurslov som slår fast at fisken tilhører fellesskapet. Loven undergraves av en fiskeriminister som konsekvent taler de rikeste fiskeredernes sak. Derfor er det behov for en grunnlovsfesting av folkets eiendomsrett til havet. Det har de tre stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes (Troms), Kirsti Bergstø (Finnmark) og Audun Lysbakken (Hordaland) nå fremmet.

Grunnlovsforslag er en omstendelig prosess. Derfor kommer forslaget først til virkelig politisk behandling om tre år. Da håper jeg som førstekandidat for Vestfold SV, å kunne slåss for dette forslaget på Stortinget. For retten til fisken gjelder ikke bare Nord-Norge: Om det kommersielle fisket i Oslofjorden har mindre betydning, så er fritidsfisket stort. Kysttorsken i Vestfold står på lista over truede arter. Økt privatisering av fiskeressursene vil føre til overfiske og vil true fiskeressursene, også i Oslofjorden. Felles forvaltning for allmennheten vil kunne sikre kysttorsken. Derfor mener jeg at vi straks bør få vedtatt lokale fredningssoner for torsk i Vestfold.

Samlingen av store fiskekvoter på få hender gjør at ungdom utelukkes fra å bli fiskere. Samtidig øker antallet mangemillionærer innen fiskeri som kaniner der de ikke har naturlige fiender, sa Ottar Brox ved lanseringa av grunnlovsforslaget. I Norge har fiskerimillionærene ikke naturlige fiender. Ungdom blir stående igjen på kaia og se at andre stikker av med vår felles eiendom.

Fra høyresida blir det stilt krav om at fiskekvotene skal ha vern som privat eiendom. Den tradisjonelle fellesskapsmodellen utfordres som følge av at havressursene kan bli underlagt eiendomsrett bakveien gjennom kvotesystemet. Vi rikikerer at retten til fisk i norsk farvann havner på private hender til evig tid. Vi må ikke risikere at en «tilfeldig» regjering endrer endrer forskriftene for omsetning og dermed styrker argumentene for privatisering. I 2015 ble det blant annet gjort endringer i lovverket som gjorde at Advokatforeningen skrev at «Det prinsipielt nye ved forslaget er at man nå mer eksplisitt anerkjenner at fisketillatelsene er gjenstand for en omsetning.»

I 2013 behandlet Høyesterett en sak der Rederiet Voldstad klaget på at den rød-grønne regjeringen hadde begrenset løpetida på fiskekvotene. Voldstad hevdet at de hadde evig eiendomsrett til fisken. Staten vant med kun en stemmes overvekt i Høyesterett.

Norge har en stor økonomisk sone. Begrunnelsen for den er at vi forvalter fiskeriressursene i fellesskap. Hvis vi privatiserer denne sonen, svekkes argumentene om at den skal være under norsk kontroll. Dette viser behovet for en grunnlovsfesting.

 

Slik lyder forslaget til en ny paragraf i Grunnloven: «De viltlevende marine ressursene eies av fellesskapet, for å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.» Du kan være med å støtte ved å skrive under på underskriftliste på http://folketshav.no/.

 

Read Full Post »

ImageRegjeringa har i dag offentliggjort en avklaring på spørsmålet om motorferdsel i utmark.  Det er et forlik mellom de tre regjeringspartiene som har hatt svært ulike meninger, i tillegg har det vært ulike meninger innad i partiene. Enigheten innebærer en forsiktig liberalisering, men ingen storstilt åpning for mer snøskuter-trafikk.

I dag er det 8 kommuner som har adgang til å regulere snøskutertraseer etter plan og bygningsloven. Regjeringa vil utvide dette til i alt 40 kommuner. Kommunene må søke om å få bli med i ordningen. Det vil bli fastsatt nærmere rammer og vilkår for planleggingen i motorferdselsregelverket, blant annet med forbud mot løyper i verneområder, nasjonalparker, villreinområder osv.

I tillegg vil det bli gjort endringer når det gjelder adgangen til næringskjøring slik at man åpner for  tur-kjøring av turister som en del av utmarksnæring. Det vil bli innført en løyveordning for slik kjøring. Det åpnes også for at kommuner som grenser til Sverige og Finland kan etablere tilførselsløyper til løypenettet der. Til slutt vil det også bli gjort noen endringer i Nord-Troms og Finnmark der løyper mellom tilgrensende kommuner skal kunne knyttes sammen og der reiselivsbedrifter skal få økt adgang til kjøring av turister til/fra reiselivsanlegg som ligger utenfor, men nær eksisterende løypenett.

Etter min mening betyr dette en viss liberalisering, men ikke noe brudd med det som har vært norsk politikk for motorferdsel: Det skal først og fremst tas hensyn til friluftsliv, naturmangfold og dyreliv.

SV er fortsatt for en restriktiv snøskuterpolitikk, men nå vil altså et utvalg kommunen få anledning til å utforme egne traseer. Formålet er å begrense den ulovlige kjøringa, ikke å øke snøskuterkjøringa. Vi ønsker ifortsatt ikke at byturister skal kunne voldta utkantkommunene med støyende snøskutere.

Read Full Post »

I natt kom jeg hjem fra konferansen COP11, det ellevte møtet i Konvensjonen om biologisk mangfold. Konferansen gikk av av stabelen i Hyderabad i India. Biologisk mangfold? Det høres kanskje ut som noe som bare interesserer nerdete sommerfuglsamlere. Men det er langt større. Dette er FNs toppmøte om vern av naturen som gir oss liv. Naturen som gir oss mat og vann, som regulerer klima og sykdommer, naturen som gir oss livsinnhold og rekreasjon.  Naturen tar vare på oss, om vi beskytter den – er slagordet til konferansen.

Mens norske journalister valfarter til klimatoppmøtene, fantes det ingen  i Hyderabad. Jeg var der sammen med fire andre stortingsrepresentanter, miljøminister Solhjell og statssekretær Henriette Westhrin. I tillegg er det embetsfolk fra Miljøverndepartementet, Direktoratet for Naturforvaltning, Norad, Fiskeridirektoratet og Friftjof Nansens  Institutt. Til sammen utgjorde den norske delegasjonen  27 personer.  Men samlet var det hele 10.000 delegater fra bortimot 200 land. Det er den største konferansen noen gang i India.

Stortingsrepresentantene på konferansen: Fra venstre Henning Skumsvoll (FrP), Torstein Rudihagen (AP), Siri Meling (H), Lars Egeland (SV) og Oskar Grimstad (FrP)

Starten på arbeidet med en konvensjon for biologisk mangfold skjedde på den store miljøkonferansen i Rio i 1992. 193 land har tilsluttet seg konvensjonen. USA er det eneste større landet som ikke er medlem, men de er likevel her på konferansen og spiller en aktiv rolle. I forhandlingene nå står de aktivt hviskende bak Canada som er det landet som hardest kjemper mot nye internasjonale forpliktelser. Det forrige konvensjonsmøtet var i Nagoya i Japan i 2010. Der ble det utarbeidet en protokoll med 20 mål for biologisk mangfold, samt en protokoll for tilgang til genetisk materiale og rettferdig deling av inntektene som kommer fra utnytting av genmateriale. 92 land har skrevet under disse protokollene, men foreløpig er protokollen bare ratifisert av 7 land. Ratifisering betyr at den tas inn i nasjonal lovgiving og blir forpliktende. Norge har forpliktet seg til å ratifisere avtalene i løpet av det kommende halvåret.

Internasjonalt står man altså samlet om målene. På konferansen nå sto striden om hvordan de skal gjennomføres. Det dreier seg om penger. Lørdag morgen ble det endelig – på overtid – enighet om en avtale om at overføringene fra i-land til u-land skal dobles innen 2015..

Norge har en sterk posisjon når det gjelder biologisk mangfold. Det skyldes ikke minst regnskogsatsinga vår hvor vi hvert år stiller til disposisjon mange hundre millioner kroner der det kan påvises at man har bevart regnskog og på den måten stoppet klimautslipp. Det var derfor ikke tilfeldig at den eneste taleren som fikk applaus for innlegget sitt på konferansen, var Bård Vegar Solhjell. Regnskogsatsinga blir ofte betrakta som bare et klimatiltak ved at skog binder CO2. Men det er i høyeste grad et tiltak for biologisk mangfold ved at vi hindrer utryddelse av arter ved å bevare skogen. Det er også et utviklingstiltak ved at det gir lokalbefolkningen en tryggere økonomisk framtid ved at skogen bevares, enn gjennom at store internasjonale selskaper utrydder skogen og  eksporterer trevirket en gang for alle.

Den klassiske måten å verne naturmangfold på, er gjennom å verne landområder gjennom fredning eller nasjonalparker. Det skjer ofte ovenfra og ned, og kan føre til at lokalbefolkningen mister inntekter og levebrød. Det er en kjent konflikt også i Norge. Derfor gjennomfører vi nå lokal forvaltning av nasjonalparkene. Man er opptatt av å finne måter som sikrer naturen nettopp gjennom å la naturbefolkningen drive sin tradisjonelle utnytting av naturressursene. Det er ofte bedre vern enn fredning.

 

Det er ikke slik at 10.000 delegater sitter sammen og forhandler. Forhandlingene skjer i ulike ekspertgrupper, og blant landenes delegasjonsledere. 4 statsoverhoder og 87 miljøministre er blant dem. Ved siden av forhandlingene og plenumsmøtene er det en rekke side-arrangementer arrangert av et utall organisasjoner. For mange innbyggere i Hyderabad er det en folkefest. Skole-elever strømmer til standsene som presenterer alle sider ved dyre og planteliv – hovedsakelig i India, men også mange andre steder. Øysamfunn som er truet av havstigninga promoterer seg sammen med mange andre.

40% av all næring i verden har sin bakgrunn i biomangfoldet, enten i form av landbruk, fiske eller industri som for eksempel benytter genmateriale fra naturen. I verden i dag er det dokumentert nesten 2 millioner plante- og dyrearter, men vi regner med at det finnes bbortimot 15 millioner. Hver dag er det imidlertid arter som forsvinner. Det kan være arter som har genmateriale som kunne være avgjørende for oss i framtida. Derfor er det et internasjonalt mål å stoppe utryddinga av arter innen 2020. I Norge har vi innført en streng naturmangfoldslov. Vi har en rødliste over truede arter. Mange byggeprosjekter har blitt stoppet fordi det finnes rødlistearter på området. Det kan oppleves strengt og byråkratisk, men er også nødvendig om vi skal ha en livskraftig natur også i framtida.

I tillegg til konferansen fikk vi også tid til en såkalt «field trip» der vi så på et forsøksfelt der ris ble dyrket med biologisk gjødsel laget av matavfall. Vi møtte bonden som kunne fortelle at avlingen gikk litt ned i forhold til å bruke kunstgjødsel, men han sparte jo pengene til slik gjødsel samtidig som han var med å løse et lokalt avfallsproblem. Hypotesen er at på et par-tre års sikt vil avlingene øke.

På risfeltet

Vi møtte også en kvinnekomite som består av en rekke små grupper med fra 10-15 medlemmer. Det er kvinner fra fattige familier som har fått tilbud om arbeid mot at de sjøl sparer noen få rupis i uka. Pengene brukes til mikrolån får å kjøpe såkorn, eller andre formål. En gråtende kvinne kunne fortelle at mikrolån gjorde at hun kunne få gitt medisinsk behandling til mannen hennes som hadde fått hjerneslag. Nå er det 10 millioner kvinner med i slike selvhjelpsgrupper i delstaten der Hyderabad er hovedstad. Pengene settes i banken, og kvinnene er blitt en viktig kundegruppe for bankene.

Det var sterkt å høre hvordan kvinnene på denne måten fikk familiene sine ut av fattigdommen.

På besøk hos mikrofinansgruppa utenfor Hyderabad

Read Full Post »

Et bilde fra den gang det var fisk å få i Hardanger

I Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane er det 93 laksevassdrag. 8-9 laksebestander er truet eller tapt pga innblanding av rømt oppdrettsfisk. På Jæren der det ikke er oppdrett, er tilstanden best. Mer enn halvparten av elvene i Hordaland er stengt for fiske, likevel tar fiskebestandene seg ikke opp. Fylket er et katastrofeområde for villaks.

Det klare vitenskapelige rådet er at dette skyldes lus fra oppdrettsanlegg, rømt laks, og i mindre grad forsuring og vassdragsregulering. Hardanger er landets mest intensive oppdrettsområde med mye rømt fisk i elevene pga lite villaks. I følge Atle Kambestad i Direktoratet for Naturforvaltning (DN) prøvde fiskeforvaltningen å si fra på 90-tallet om hvilken vei det gikk for villaksen. Varslene ble oversett fra politisk hold som var mer opptatt av å fremme oppdrettsnæringa. Nå er det opp til politikerne å handle, hvis ikke er laksefiske i Hardanger en saga blott.

Ingvill Størksen som er politisk rådgiver for Sp i Energi og Miljøkomiteen, og jeg på Lingalaks sitt oppdrettsanlegg

Jeg har vært på to dagers tur til Hardanger for å studere fiskeforvaltning og forholdet mellom villfisk og oppdrettsfisk. Turen var lagt opp av Norsk jeger og Fiskerforening med foredrag fra DN, Kystdirektoratet, Havforskningsinstituttet, Norske Lakseelver, Hardanger Villfisklag, Statkraft og oppdrettsnæringa.

Oppdrettsnæringa har hatt en eventyrlig utvikling. Det begynte som en attåtnæring i distriktene. Nå er det storindustri. Den gode sida ved det er at det gir arbeidsplasser og forsyner verden med mat.  Samtidig fører industrien med seg miljøulemper som  har vært undervurdert av politiske myndigheter. Det er ikke snakk om villfisk eller oppdrett. Oppdrettsnæringa er kommet for å bli, og har trolig et potensiale for ytterligere ekspansjon. Men da må miljøulempene tas på alvor og løses.  I dag er oppdrettsnæringa i strid med Stortingets forutsetninger om en bærekraftig næring

Lakselus

Lakselus er ikke noe som kom med oppdrettsnæringa. Lakselus er omtalt første gang på 1600-tallet. Zoologen Henrik Nikolai Krøyer beskrev arten og gav den det latinske navnet Lepeophtheirus salmonis i 1837. Problemet nå er at det finnes millioner av lakselus-verter i mærene i fjordene.

Lakselusa er vertsspesifikk og avhengig av laksefisk for å fullføre livssyklusen. Den trives dårligere dess mindre salt det er i vannet, og vil ramle av laksen når denne går opp i elven. Når laks som er fisket i elv har lus, blir det ofte sett på som et tegn på at fisken nylig har kommet opp i elven, men forsøk i laboratorium viser at lakselus kan holde seg på laksen opp til 14 dager etter at denne er flyttet til ferskvann.

Lakselusa påfører laksefisk skade ved å spise av slim, skinn og blod. Villaksen får problem når det blir produsert mer lus. Den primære effekten av lakselus er redusert vekst. Redusert vekst i svake, ville bestander kan i verste fall føre til en svekkelse av reproduksjonen, i følge Havforskningsinstituttet. Det man ser i Hardanger er at til tross for at det settes ut store mengder smolt som vandrer ut av elva, så dør den i sjøen før den kommer tilbake. I Hardanger er dødeligheten 10 ganger over normalen. Der det er lite lus er overlevinga større.  Til tross for økt fokus på luseplagen, er situasjonen uendra de siste 3 åra.

 

Rømming

Vi vet ikke hvor mye laks som rømmer fra oppdrettsanlegg. Det er trolig sterk underrapportering fra næringa. Oppdrettsfisken har andre genetiske egenskaper enn villfisk. Slik må det være: Oppdrettsfisken er et husdyr som skal trives i fangenskap. Det betyr at det er viktig at den ikke blander seg med villfisk. Der det fra før er sterke villfisk-stammer klarer villfisken seg bedre i forhold til rømt fisk. Men der villfiskstammene er redusert, er innblanding av rømt fisk ødeleggende. Det er altså en ond spiral der vi ikke klarer å bygge opp villfiskstammene, som i Hardanger. Til tross for tiltak for å redusere rømming de siste åra, har næringa i den samme tida vokst så kraftig at effekten av tiltakene mot rømming er spist opp.

Døra til fiskefjøset må lukkes

Det er behov for et teknologisk sprang for oppdrettsnæringa: Miljøpåvirkningene fra næringa har passert grensa for det som kan aksepteres. Vi må lukke døra til fiske-fjøset!  Oppdrettsnæringa består ikke av skurker, men av hardt arbeidende mennesker som gjør mye for næringsvekst i distriktene. Men de mange små økologiske fotavtrykkene gjør at det samlet blir for mye.

Nå skjer det en teknologisk utvikling i retning av lukkede anlegg. Gassprodusenten AGA åpna nylig et forskningssenter i Ålesund. AGA leverer oksygen til oppdrettsnæringa. I lukka anlegg må oksygen settes til, og AGA ser at det ligger en framtid her. Lukkede mærer vil være mer stabile med hensyn til rømming. Ikke minst kan de plasseres i mindre værutsatte områder, siden man uansett er avhengig av å pumpe inn vann og tilsette oksygen. Luseplagen vil være løst ved slike anlegg ved at vann kan tas inn fra en dybde der lusa ikke overlever.

Men Oppdrettsnæringa frykter for lønnsomheten hvis det stilles krav om lukkede anlegg. Det er imidlertid ikke sikkert at det vil bli vesentlig dyrere. Investeringen vil muligens bli større, men levetida til anleggene vil bli lengre.

I dag er det ca 50.000 tonn biomasse i oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden. Oppdrettsnæringa ønsker økte konsesjoner over hele landet. En slik økning bør skje gjennom at mer av biomassen legges i lukkete anlegg. Smolt produseres i dag i lukka anlegg på land. Deretter settes den ut i åpne mærer med en gjennomsnittlig produksjonstid på 15-18 måneder før den slaktes. En kan tenke seg at smolten i stedet settes ut i lukkede anlegg inntil fisken har nådd en størrelse der den settes ut i åpne mærer. På den måten kan produksjonstida i de åpne mærene bli redusert.  Det økologisk kritiske er mengden biomasse i åpne anlegg som må trappes ned. På sikt bør lukkede anlegg bli standarden.

 

Vasskraftregulering og fiske

Visste regjeringa hva den gjorde på 1970-tallet, spurte Rolf Jensen jobber som miljørådgiver i Statkraft. Regjeringa prioriterte kraft på bekostning av miljø. Han slo fast at Manøvreringsreglementet som setter grenser og stiller krav til Statkraft i forhold til konsesjonene, ikke er godt nok. Av hensyn til turismen er det for eksempel krav om minimumsvannføring i Vøringsfossen om sommeren. Men uten vann om vinteren, dør fisken. Statkraft ver pålagt å sette ut fisk, men opplever en unaturlig høy dødelighet, særlig om vinteren, sa Jensen. Han så fram til vilkårsrevisjonen som for Eidsfjord-utbygginga kommer i 2015. Med det nåværende manøvreringsreglementet har vi ikke oppnådd målet om en bærekraftig villfiskstamme, sa Jensen. Hans løsning var en økt hensyntaking til fisk i villkårsrevisjonen, inkludert vannføring også om vinteren, muligens på bekostning av sommer-vannføringa for å unngå for store økonomiske tap.

 

Read Full Post »

God artikkel om Nasjonalparker! Vi vil ha flere – og ikke minst må det satses på formidling via Nasjonalparksentere og naturveiledere

Heidisblogg

Det er 50 år siden Soria Moria-slottet i norsk fjellnatur ble verne og Norge fikk sin første nasjonalpark. La oss bruke 50-årsmarkeringen til å sette oss mål for mer vern. Fremdeles er det seks fylker i Norge som ikke har en nasjonalpark.

Førstkommende helg er den offisielle feiringen av 50 års jubileet for opprettelsen av Rondane som Norges første nasjonalpark. Norge var ikke noe foregangsland innenfor natur- og miljøvern for 50 år siden. Sverige hadde fått sine fem første nasjonalparker så langt til bake som i 1909, og USA vernet Yellowstone som sin første nasjonalpark allerede i 1872. Den første norske naturvernloven som ble vedtatt av Stortinget i 1910 åpnet ikke for muligheten til å opprette nasjonalparker, det var først med naturvernloven av 1954 at det ble mulig å lage nasjonalparker også i Norge.

I 1957 sto fjelloppsynsmannen Normann Heitkøtter i spissen for et massivt lokalt initiativ for å få…

Vis opprinnelig innlegg 1 548 ord igjen

Read Full Post »

Miljøverndepartementet har bestemt at det nå skal startes arbeid med utredning av en ny nasjonalpark Vestfold. Utredningsområdet omfatter områder som i dag er landskapsvernområder i skjærgården utenfor Nøtterøy og Tjøme, men også Tjømes sydspiss. Jeg er enig med utspillet fra Oslofjorden Friluftsråd og Tønsbergs Blad redaktør, som vil ha ha Moutmarka og Verdens Ende innlemmet i nasjonalparken. Flott med en nasjonalpark som strekker seg til verdens ende! Begge disse områdene ligger inne i utredningsområdet. Fylkesmannen i Vestfold er ansvarlig for å utarbeide Verneplanen. Det legges opp til en bred forankring hos Tjøme og Nøtterøy kommuner, fylkeskommunen og andre berørte parter. Ikke minst er det en utfordring å finne balansen mellom bruk og vern. Selv om mye av området er landskapsvernområde i dag, vil statusen som Nasjonalpark bety en bedre forvaltning av området bl.a. gjennom at det blir ansatt en egen Nasjonalparkforvalter.

Endelig beslutning om etablering av nasjonalparken blir tatt av regjeringa. Ved siden av enighet om forvaltningsplanen vil etablering av en nasjonalpark også ha økonomiske konsekvenser. Som SVer og Vestfolding og medlem av Energi og miljøkomiteen vil jeg følge saken tett. Målet er å få Nasjonalparken etablert neste år.

Her kan du lese planen for Nasjonalpark-utredninga.

Bildet heter Act IV og er tatt av Tjøme-fotografen herdis Maria Siegert som bor på Verdens Ende, men utenfor den foreslåtte nasjonalparken.

Read Full Post »

Tirsdag 22. mai er biomangfoldets dag. I den anledning hadde SABIMA invitert til paneldebatt. SABIMA er en forkorting for Samarbeidsrådet for biologisk mangfold – en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge. Jeg var invitert til å sitte i debattpanelet sammen med Natur og Ungdoms leder Silje Lundberg, Einar Wilhelmsen som er leder for fornybaravdelingen i ZERO, Joakim Hammerlin som er filosof og forfatter, samt SABIMAs leder Rune Aanderaa. Mens Slottsparken duftet av syriner og folk solte seg i gresset, ble det faktisk fullt hus også på Litteraturhuset der debatten var.

Jeg synes det ble en interessant debatt. SABIMA reiser spørsmål ved vekstfilosofien, det mener jeg er en viktig debatt å få opp. Jeg tror at klimakrisa og forbruket av natur og biomangfold henger sammen, og at det ikke er tilstrekkelig med smarte teknologiske løsninger på klimakrisa. Vi er også nødt til å se på vårt totale forbruk av jordas ressurser. SABIMA er bekymra for at utbygging av fornybar kraft med vann og vind, ødelegger natur. Dermed mener de at det er helt sprøtt å erstatte gassturbinene på plattformene i Nordsjøen med elektrisk kraft. Det er ikke produksjonen av olje som er problemet, sa Aanderaa, det er produktet, altså olja. Vi må slutte å pumpe opp olje. Jeg er selvfølgelig enig i at det er viktig å redusere oljevirksomheten. Men det er en feilslått klimapolitikk å vente med klimatiltak til vi kan avvikle oljeindustrien og får flertall for forbruksnedgang. Men SABIMA reiser en viktig debatt!

Mitt poeng er at Miljøverndepartementet og fylkesmennene i skyggen av fokuset omkring klima, gjør en stor innsats for biomangfoldet. Vi har fått Naturmangfoldsloven og mye sterkere beskyttelse av både truede arter og truede naturtyper. En rekke arter er dødd ut i Norge siden 1800-tallet. De fleste har tilhørt gammelt kulturlandskap eller gammel skog. Norsk rødliste for arter 2010 viste at ingen arter er dødd ut siden forrige rødliste fra 2006. I tillegg viser rødlista at ni arter som var antatt utdødd i 2006, er gjenfunnet siden!

Ser vi på hvor de artene som er trua eller nær trua, befinner seg så finner vi halvparten i Oslo og Vestfold, som er temmelige urbane fylker. Det er slik at det som truer biomangfoldet er vekst i befolkning, veiutbygging, utbygging av næringsområder, økt urbanisering . Den samme utviklinga som truer klimaet truer biomangfoldet. Faktisk er det slik at flere arter er trua nettopp av klimaendringer, enn av tiltak mot klimaendringene slik som vindmøller.

Jeg tror ikke vi ukritisk bare skal bygge ut ny energi sjøl om den er fornybar. Den aller beste energien er den som ikke brukes, og vi bør satse langt mer på redusert energiforbruk og energieffektivisering. Sjøl om vi har mye forbybar kraft i Norge, så er det fortsatt slik at halvparten av energiforbruket vårt er fossilt i form av olje til oppvarming av hus og bensin til bilen. Skal vi bli et karbonnøytralt land, må denne fossile energien erstattes. Dermed må vi både spare energi og bygge ut ny. Mange av foreslåtte vindmøllleparker er planlagt der vi slipper å se dem. Det betyr ofte i inngrepsfrie naturområder der de kan skade fugl og annet biomangfold. Det er ikke bare vindmøllene som er problemet, men like mye bygging av veier og strømnett. Løsningen må derfor mye oftere være å legge vindmøllene i nærheten av der vi bor og arbeider. Da vil de ikke skade naturen, i tillegg vil det allerede være både veier og nett der. Men vi må tåle å se dem.

Her kan du se opptak av debatten

Read Full Post »

Older Posts »