Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Bibliotek’ Category

_mg_4859Det har skapt oppmerksomhet at stortingsmeldinga om studiekvalitet i høyere utdanning ikke har med et eneste ord om bibliotek. Vi er overraska over at det går an å skrive en hel melding om studiekvalitet uten å berøre også bibliotekets rolle. Særlig når målene handler om en læring tilpasssa mer digitalisering, forskningsbasert læring, frafall og gode arbeidsplasser for studentene.

Stortingsmeldinga ble lansert av statsråd Røe Isachsen på Realfagsbiblioteket ved UiO. Men bibliotekene kan brukes til atskillig mer enn som sted for å lansere stortingsmeldinger.

Etter noen år med usikkerhet om de akademiske bibliotekenes framtid i lys av digitaliseringa, er det mange som mener at bibliotekene nettopp er en institusjonen som passer til kravene i et samfunn med mye digitalisering.  Rektor Ole Petter Ottesen sa det slik ved gjenåpningen av et fornyet HumSam-bibliotek nylig: «Jeg mener at biblioteket er selve ryggraden også i det 21. århundrets universitet. Betingelsen for å forbli relevant, er at bibliotekene utvikler seg i takt med endringene i studentenes læring og livsstil, og i takt med teknologienes begrensninger og muligheter.«

Studiebarometeret for 2016 er nettopp publisert. Det viser at bibliotektjenester er det tilbudet som studentene gir høyest poeng. Men det er selvfølgelig ikke nok å være populær. Vi må spørre: Hva er det egentlig biblioteket kan bidra med for økt studiekvalitet?

Mindre frafall

Departementet er bekymret for frafallet blant studenter. Mange undersøkelser bekrefter bibliotekets rolle for redusert frafall. Dette kommenterer ikke departementet. F. eks viser en undersøkelse ved University of Minnesota viser at biblioteket hadde stor betydning for første-års-studentenes faglige utbytte. De som brukte biblioteket fikk bedre karakterer og hadde mindre frafall. (Soria, 2014)

Kildekritikk

Departementet skriver at kildekritikk og kritisk tenkning blir viktigere.  Å finne fram til informasjon, vurdere den og bruke den etisk og slik at man unngår plagiering, er en kjernekompetanse i bibliotekene. 100.000 studenter deltar på opplæring i bibliotekene hvert år, men innsatsen kan styrkes, ikke minst gjennom digitale lærepakker.  Mange bibliotek har også startet studieverksteder eller skriveverksteder som lærer studentene å skrive faglige oppgaver. Hvorfor er dette ikke viktig for departementet?

 

Forskningsbasert utdanning

Stortingsmeldinga sier at undervisningen skal være forskningsbasert. Det pekes på at læreren må involvere studentene sin egen forskning. Men både læreren og studenten trenger ferdigheter for å finne forskningen. Man må kunne mer enn å google. Her er det store variasjoner mellom institusjoner og utdanninger i dag.

Det meste av forskningen er tilgjengelig bak betalingsmurer. Hvor stor tilgangen er, avhenger av bibliotekets budsjett. Nasjonale kan være en økonomisk løsning som samtidig gir lik tilgang. Men tilgang til forskning omtales ikke.

 

Digitalisering og studentaktive læringsformer

Tradisjonelle forelesninger dominerer, mens det er behov for mer varierte undervisningsformer med bruk av digitale hjelpemidler og ansvar for egen læring. Mitt bibliotek har sammen med HIOAs lærere laget digitale kurs som har ført til kraftig reduksjon i stryk og bedrede karakterer. «Flipped classroom» er at studentene ser forelesningen på film på mobil, nettbrett eller storskjerm. Ofte sitter de nettopp i biblioteket i grupper. De kan stoppe forelesningen når de ønsker hvis det er noe de trenger å diskutere, mens de kan spole fram hvis det er noe de mener de ikke trenger å høre.

Arbeidsfellesskapet i den digitale tidsalder

I Stortingsmeldinga vises det til en undersøkelse fra Universitets- og bygningsstyrelsen i Danmark som viser at innføring av nye teknologier ikke har minsket behovet for å ha et fysisk sted å møtes, men måten områdene blir brukt på, har endret seg. Fokuset er flyttet fra faste plasser for studenter  til fleksible plasser som brukes på skift.

Det er også vår erfaring. Derfor omtaler vi biblioteket som arbeidsfellesskapet i den digitale tidsalder. Studentene trenger et fysisk sted å møtes.  Ikke for å sitte aleine, men for å sitte sammen, og jobbe sammen. Ulike digitale hjelpemidler må være tilgjengelige samt ulike typer arbeidsplasser og gjerne en sofa å slenge seg i en sofa. Det er hensiktsmessig å konsentrere disse læringsmiljøene til bibliotekene fordi studentene vil møtes på et sted der alle ressurser finnes, og fordi det ikke er nødvendige med faste plasser.

Seinere i vår kommer en stortingsmelding om forskning og utdanning innen humaniora. Her bør regjeringen sørge for at fagbibliotekets oppdrag får sin naturlige plass.

Referanser:

Soria, Krista M; Fransen, J; Nackerud,S (2013) : Library use and Undergraduate Students Outcomes : New Evidence for Students’ Retention and Academic Success I : Libraries and the Academy, Vol. 13, number 2. Pp 147-164.

Kronikken sto opprinnelig i Klassekampen 20.februar 2017

 

Read Full Post »

Bibliotek 3.0

skolen-i-athen

På stand for Norsk Bibliotekforening på Arendalsuka. Jeg spør folk som går forbi: Bruker du biblioteket? Det er et godt utgangspunkt for å komme i prat. Det er mange som er begeistrede brukere. Men det mest interessante var å snakke mer med de som sa at de ikke brukte biblioteket.

Nei, du skjønner jeg kjøper jo bøker så jeg har nok å lese, var det en som sa. Hun var fra Arendal. – Så du har ikke vært innom det fine biblioteket i Arendal, spør jeg. Jo, da, der er jeg hver uke. Der er det arrangement hvor vi er en gjeng som sitter og strikker, og så blir det lest høyt for oss. En annen hadde nok bøker på sitt Kindle-lesebrett, og brukte heller ikke biblioteket. Men hun gikk regelmessig på kurs der. Nei, jeg bruker ikke biblioteket, sa en ung mann. Det viste seg at han ikke brukte folkebiblioteket, men var en ivrig bruker av biblioteket på høgskolen der han gikk.

På vei hjem fra ferie var jeg innom det nye biblioteket Dokk1 i Århus. Det ble kåret til verdens beste bibliotek i 2016 på IFLA-kongressen i Ohio nå i august. I løpet av de 9 månedene biblioteket har vært åpent, har det vært over en million besøkende. Blant dem er det helt sikkert mange av samme slag som jeg snakka med i Arendal, som sa de ikke brukte biblioteket.

-Hvor er bøkene hen, spurte kona mi når vi var i Dokk1. Det var bøker der, men de dominerte ikke slik vi er vant med fra andre bibliotek. Biblioteket er integrert med byarkivet, DokkX som er en utstilling av moderne velferdsteknologi samt Borgerservice som gir publikum hjelp til en rekke offentlige tjenester som blant annet pass, førerkort for bil, bestille vielser og ikke minst få hjelp til digital selvbetjening. Når Århus nå er blitt valgt som europeisk kulturby i 2017 er det naturlig at Kulturby-virksomheten er lagt til Dokk1. Tjenestene er integrert, ikke bare samlokalisert. Mange vil oppleve at de skal til Borgerservice og plutselig også er i et område der de kan låne en bok. Eller de er på kafe, og tar med seg et tidsskrift å lese i. Eller det er ungdom som kommer for å spille bordtennis eller biljard som havner på et arrangement i biblioteket. Hva som blir begrepet brukt om dokk1 i framtida, vet vi ikke. Vil folk si at de går i Dokk1, eller vil de si at de går på biblioteket? Det vet jeg ikke, men det er klart at dette er framtidas bibliotek. Men det er først og fremst innbyggernes hus.

I en stor sal med utsikt over fjorden henger verdens største rør-klokke. Når det blir født et nytt barn på sykehuset i byen, kan foreldrene trykke på en knapp og så slår klokka i biblioteket og symboliserer at det er kommet en ny verdensborger.

Når Dokk1 presenterer seg for publikum, sier de ikke at «her kan du få låne bøker gratis». De sier: «På biblioteket kan du mødes med andre, opleve og iværksætte. Her er gratis adgang til en verden af informationer, inspiration, læring og underholdning.”

De har valgt seg 7 verdier for biblioteket. Institusjonen skal ta utgangspunkt i borgeren. De skal legge til rette for livslang læring og fellesskap, mangfold og samarbeide. De skal fremme opplevelser og kultur, og være en brobygger mellom borger, teknologi og viten. I tillegg skal Dokk1 være en fleksibel og profesjonell organisasjon som skal være et bæredyktig symbol for Århus.

Dette er det mange kaller Bibliotek 3.0.

For vi kan snakke om tre generasjoner med bibliotek, sa arkitekten Bryan Irwin på IATULs Den internasjonale organisasjonen for universitetsbibliotek) årskonferanse i Halifax, Nova Scotia,  i juni i år. Den første generasjonen har vi sett på bilder: De gamle ærverdige bibliotekene der bibliotekaren var konge og dørvokter for kunnskapen. Dette biblioteket er dominert av en stor skranke.

Den andre generasjonen har vart noen år og mange av oss lever midt oppe i den: Der råder den en usikkerhet om bibliotekets rolle og framtid: Vil biblioteket overleve i en heldigital tid?

Nå er vi på vei til Bibliotek 3.0 som på mange måter er å vende tilbake til «Skolen i Athen» slik Rafael fremstilte den på sitt berømte maleri fra 1511. Det er en forestilling om bibliotek som er like gangbar for fagbibliotekene som for folkebibliotekene: Et møtested med betydning akademisk, økonomisk, sosialt og teknologisk. Det nye biblioteket er et intellektuelt hjem for studentene. En ustoppelig evighetsmaskin som blander bøker, teknologi, områder for undervisning og veiledning, akademiske støttefunksjoner og en rekke ulike læringsområder. (Bostick, 2014)

Irwin er en arkitekt med over 25 års erfaring med å designe bibliotek og læringsområder i det meste av verden. Annen-generasjons-biblioteket har vært opptatt av teknologi. Jeg definerer teknologi som «det som ennå ikke virker» sa han.  Når det virker slik som vi er vant med at kulepennen nå gjør, så tenker vi ikke lenger på det som teknologi. I Bibliotek 3.0 er fokuset ikke lenger på teknologi, men på brukeren. Det betyr ikke at ikke biblioteket er stappfullt av teknologi, men at den tas som en selvfølge. Fokuset er på brukeren, som i Dokk1.

Bibliotek 3.0 innebærer et skifte fra å se på informasjon som en vare som kan gis til brukerne til «information as conversation» (Kwanya 2015) Det betyr at biblioteket blir et sted der brukerne skaper sin egen informasjon gjennom deltakelse på ulike plattformer – fysiske og digitale. Informasjon produsert gjennom samtale er ikke-linjær og muterer når den blir brukt, gjenbrukt og sendt videre. Dette er et motsatt paradigme av et bibliotek der det skjer stille en-til-en kommunikasjon. Å bringe folk sammen gir økt muligheter for å få tilgang til ellers utilgjengelig eller ikke-eksisterende informasjon. (Kwanya, 2015) .

Tone Moseid var tidlig ute og brukte begrepet Bibliotek 3.0 I en artikkel I Scandinavian Library Quarterly i 2008. Hun beskriver folkebiblioteksrevolusjonen med åpne hyller og bred tilgang til bøker, som Haakon Nyhus innførte i begynnelsen av det 20. århundre. Det kaller hun bibliotek 1.0. Mot slutten av samme århundre kom den digitale revolusjonen. Bibliotekene overlevde, men vi befinner oss med bombesjokk i bunnen av et krater, skriver hun. Nå er vi i ferd med å klatre oss ut av krateret, skriver Moseid i 2008: Hva har hent med samfunnet rundt oss?  Det nye markeres blant annet med Time Magazine som kåret årets navn i 2006. Det var deg, dvs enkeltpersonen. Nå handler det om individet og personalisering. I det 21. århundre handler det ikke bare om ytringsfrihet og rett til informasjon, men om rett til deltakelse og til selv å bidra. Kanskje vi om hundre år kan se tilbake på det 21. århundre, nikke og si at, jo, vi kom oss ut av bombekrateret. Vi klarte å tilpasse oss et nytt paradigme – Bibliotek 3.9 – skriver Moseid (i min oversettelse fra engelsk).

Bibliotek 3.0 er et bibliotek med en helt ny selvbevissthet og selvtillit. Fra USA ser vi nå at bibliotekbruken øker. Dokk1 har bidratt til en million besøkende til havneområdet i Århus som er en bydel der ingen tidligere gikk, men som nå utvikles for fullt. Deichmann kommer til å bidra på samme måte når det står ferdig i Bjørvika. Ved Læringssenter og bibliotek ved HIOA ønsker vi et nytt stort samlokalisert universitetsbibliotek som kan gi studentene og forskerne de tjenestene som kan bidra til økt studiegjennomføring og økt forskningspublisering. Men ingenting kommer av seg sjøl. Å etablere nye bibliotek koster. Samfunnet må forstå at uansett hva prisen på nye bibliotek er, så er det lite i forhold til kostnaden av en uvitende befolkning.

Bibliotekaren er ikke lenger konge, men barista som serverer informasjonen til brukerne. Nå er vi på vei til den 3. generasjonen med bibliotek. Det er et mye mer selvsikkert bibliotek som både vet at det vil overleve i framtida, og bli viktigere. I dette biblioteket handler det om brukeren og ikke bibliotekaren. Her er mange funksjoner samlokalisert, en samling av alle læringsressurser. På mange måter er dette et bibliotek som vender tilbake til «Skolen i Athen» slik Rafael fremstilte den som et sted for Library 3.0

Referanser:

Bostick, S og Irwin, B. Library design in the age of technology : Planning for a changing emvironment. Proceeding of the IATUl Conferences. Paper 3. 2014  http://docs.lib.purdue.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=2009&context=iatul

 

Kwanya, Tom, Stilwell, C and  Underwood, Peter : Library 3.0 : Intelligent Libraries and Apomediation. Gale Virtual Reference Library (GVRL) , 2015. ISBN: 978-1-84334-718-7

(Artikkelen er trykt i Bok og Bibliotek 4/2016)

 

 

Read Full Post »

timbuktulibrarians_ngsversion_1465334727983_adapt_945_1Framveksten av radikal islam har vært en katastrofe for kulturvernet der islamistene har fått makta. Det så vi bl.a. i Afghanistan der Taliban ødela kjempebuddhaene i Bamiyan og ødela den historiske byen Mosul  i Irak i 2014. Derfor er det godt å høre om de modige bibliotekarene i Timbuktu som har sikret uerstattelige gamle manuskripter fra å bli ødelagt av jihadistene i Mali.

Historien om de tøffe bibliotekarene bli fortalt av Joshua Hammer i boka «The Bad-Ass Librarians of Timbuktu: And their Race to Save the Worl’s Most Precious Manuscripts»

Historien begynner i 2012, da bibliotekaren Abdel Kader Hadaira kom tilbake til Timbuktu fra en reise. Han hadde i mange år reist rundt og samlet historiske manuskripter i Nord-Afrika og Mdit-Østen. Etter Gaddafis fall i Libya hadde jihadistene i regionen fått nye krefter. Den svake maliske hæren hadde kollapset og over 1000 bevæpnede islamske krigere fra Al Qaida in det islamske Maghreb hadde okkupert Timbuktu. Blant dem var Mokthar Belmokhtar som vi husker fra angrepet på Statoil-anlegget i Sør-Libya.

Timbuktu var en gammel universitetsby med et aktivt intellektuelt liv. Viktige karavene-ruter gikk gjennom byen. Nå vaiet svarte flagg vaiet fra bygningene. Hadaira fryktet at byens biblioteker som bl.a. oppbevarte over 200.000 sjeldne arabiske manuskripter, skulle bli plyndret. Ikke minst fryktet Haidaras for sin  egen samling som vars oppbevart i Mamma Haidaras minne-bibliotek. Der var f eks en koran fra 1200-tallet skrevet på pergament laget av fiske-skinn  med arabiske bokstaver i skinnende blått illustrert med dråper av gull. Samlingen inneholdt også mange sekulære bøker og manuskripter om astronomi, poesi, matematikk, okkulte vitenskaper og medisin. Mange av manuskriptene viser at islam var en tolerant religion, sier Haidari til Hammer. Det var også bøker om sex og samliv, bl.a. en bok som anbefalte at man stønnet profetens navn under orgasmen for å forsterke den. Slikt likte ikke jihadistene.

Bare få dager etter at jihadistene hadde okkupert Timbukta, lagde Haidara et møte med kolleger I Timbuktus Bibliotekforening. Vi må redde manuskriptene ut av husene og hjemme dem i privathus, mente Haidara. Sammen med frivillige kjøpte Haidara i hemelighet inn kasser av tre eller metall, lagde beholdere av gamle bensinfat og de organiserte en liten hær av bærere som i ly av nattemørket fikk manuskriptene fraktet på eselrygg til nye gjemmesteder.

Andre fase i redningsoperasjonen startet noen måneder seinere. Nå ble kassene med de gamle manuskriptene fraktet 600 km gjennom ørkenen. Transporten gikk på enkeltkjøretøy som var i stadig bevegelse hele veien til Bamako, Malis hovedstad i sør. Etter at den franske hæren gikk inn i Mali ble det for farlig å transportere bøkene på veiene som jihadistene kontrollerte. Løsningen ble å frakte bøkene på elever opp langs elva Niger i retning Bamako, for så å laste dem over i taxier. Operasjonen foregikk over flere måneder, rett under nesa til jihadistene.

I følge Joshua Hammers bok blir nå alle dokumentene lagret I Bamako. Her blir skadede dokumenter restaurert og et stort digitaliseringsprosjekt er startet. Haidara håper at bøkene og manuskriptene en gang kan komme tilbake til Tilbuktu, men nå er det viktigste at de er trygge for ettertida. Det har vært terrorangrep også i Bamako, men foreløpig regner Haidara ikke med at jihadistene vil kunne innta byen. Takk til de tøffe bibliotekarene i Timbukta, et godt eksempel for oss alle!

 

Read Full Post »

IMG_0264

Det finnes mange fine ord om bibliotek i tidligere meldinger: «Fag- og forskningsbibliotekene er grunnsteiner i kunnskapsformidlingen innenfor høgre utdanning» sto det i meldinga «Fra visjon til virke» fra 1990-91. Men vi bør også kunne svare på kritiske spørsmål: Hvis du som leder innenfor høyere utdanning har ti millioner ledig for å styrke studiekvaliteten, burde du da bruke det på bibliotek?  Hva finnes av forskning på dette området?

Utviklingen av brukervennlige søkesystemer gjør at mange brukere er fornøyd med å finne informasjon uten å bruke bibliotekets ressurser eller bibliotekets personale. Har Google utkonkurrert biblioteket?  Jeg har fått et slikt kritisk spørsmål, og har gått til de kvalitetssikrede forskningskilder for å undersøke. Denne artikkelen er bygd på kilder som jeg har fått tilgang til gjennom at biblioteket har kjøpt rettigheter. Kun en rapport fra The Association of College & Research Libraries (ACRLer åpen tilgjengelig for alle. Jeg kunne finne mye av det ved å søke på Google Scholar, men også da ville jeg kun få tilgang fordi Google Scholar vet at jeg kommer fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Ved HiOA har vi hatt «smile-automater» som mange vil kjenne fra flyplasser. Her kan brukerne  med et tastetrykk gi uttrykk for om de var fornøyd med dagens bibliotekbesøk. Tilfredsheten ligger på oppunder 95%. De som var misfornøyde var brukere ved stengetid, dvs brukere som ble bedt om å forlate biblioteket. Dette var tilbakemeldinger som gjør at vi har utvidet åpningstiden på fredager, og er i ferd med å innføre meråpent bibliotek.

Ved årets Studiebarometer kom biblioteket ved HiOA ut ørlite grann lavere enn gjennomsnittet for bibliotek i høyere utdanning. Det var interessant at det skyldes lave scoringer fra Sandvika-studentene som ikke har noe bibliotek. Ellers har vi tall som viser at ca 2/3 av studentene og de ansatte er aktive lånere i biblioteket. Gjennomsnittlig laster hver enkelt student/ansatt ned 26 ebøker og elektroniske artikler årlig. Hver dag har vi 3200 besøkende. Men bibliotekenes samfunnsnytte kan i lengden ikke måles gjennom populariteten blant brukerne. Det må finnes mer håndfaste resultater.

Hva er det vi vil måle? Hva vi ønsker å måle, vil til en viss grad være avhengig av den enkelte institusjons egne mål. Institusjonsledere vil være opptatt av karakterer, frafall, gjennomføringstid. I tillegg kommer det som heter inntakskvalitet, dvs nivået på studentene som søker seg til institusjonen. Det finnes undersøkelser fra USA som tyder på at et godt bibliotekstilbud er en viktig faktor for å gjøre et enkelt universitet mer attraktivt for søkere. Samtidig vil vi være interessert i hvor egnet studentene er for jobb etter ferdige studier, og hva slags karriere våre studenter får. Ferdigheter som å kunne tilegne seg informasjon, å kunne samarbeide er viktig i arbeidslivet. Bibliotekets betydning for at studentene har slike ferdigheter, kan være viktig.

Bak tall om karakterer og gjennomføring, ligger det at studentene må ha et sett akademiske ferdigheter slik som å kunne være kritiske, kunne tilegne seg informasjon og bruke den på en forsvarlig måte. Dette har vært en hovedoppgave for bibliotek i høyere utdanning. Det er en stadig pågående diskusjon om i hvilken grad karakterene egentlig måler studentenes læring. I hvilken grad kan man måle om biblioteket bidrar til deres læring? Her vil det ikke minst være store variasjoner mellom bibliotek, akkurat som det er store variasjoner mellom institusjoner og fag med hensyn til om undervisningen er studentaktiv, eller lærersentrert.

Det er altså nok av fallgruver hvis man vil bevise effektiviteten i bruk av bibliotek for at institusjonene skal oppnå sine mål. Det er ikke mangel på forskning. Fra 1960- og 70-tallet er det mange undersøkelser som viser en positiv sammenheng mellom studenters karakterer i forhold til om de har lånt bøker på biblioteket. Etter internett er dette ikke nok.

Målinger og evalueringer kan deles inn i 3 områder:

  • Bibliotekets bidrag til læring: Gjennomstrømming, karakterer, frafall, opplevelse av å lære og oppnå ferdigheter og akademiske verdier, samt bibliotekets bidrag til å gjøre lærernes undervisning bedre og mer oppdatert.
  • Bibliotekets bidrag til forskning: Økt produktivitet for forskerne gjennom rask tilgang til kunnskapskilder.
  • Bibliotekets bidrag til institusjonens omdømme: Som akademisk symbol for institusjonen som bidrar til bedret rekruttering av studenter og ansatte.

ACRL og verdi av bibliotek. Behovet for mer handfaste tall som begrunnelse for bibliotek, var bakgrunnen for at den amerikanske Association for College and Research Libraries i 2009 lanserte et prosjekt for å få utredet verden av fagbibliotekene (“value for academic libraries-initiative, Oakleaf 2011) Prosjektet resulterte  i en omfattende rapport som ble publisert i 2010 (Oakleaf 2010).

Rapportens formål er å oppmuntre bibliotekledere til å ta i bruk målemetoder for å dokumentere bibliotekets verdi overfor beslutningstakere i høyere utdanning. Boka inneholder en oversikt over kvalitative og kvantitative litteratur, metoder og «best practice» inkludert en gjennomgang av gjennomførte undersøkelser.

Grunnbok om bibliotekmålinger. Joseph R. Matthew har gitt u ten rekke bøker om brukerundersøkelser I bibliotek. I boka «Library assessment in higher education» som kom i 2. utgave I 2015 –  etter ACRLs rapport – gir han en bred oversikt over verktøy for å måle effect av bibliotekbruk, samt en gjennomgang av en del eksempler. Han påpeker at bibliotekene i sine evalueringer har vært alt for fokusert på tradisjonelle service-målinger mens han mener det er nødvendig å gå inn på å måle de effektene som institusjonen og samfunnet etterspør. (Matthews 2015)

Re-konseptualisering av bibliotek. Undersøkelser av verdien av bibliotek må ta utgangspunkt i studentene, forskerne og institusjonseierne. Bibliotekarene er ikke en viktig målgruppe. Verdimålinger henger sammen med en re-konseptualisering av biblioteket. Selv om man i høytidelige stunder sier at «biblioteket er institusjonens hjerte» mener mange at det egentlig er et litt for dyrt lager av bøker som brukes lite. Man ser på biblioteket som en infrastruktur- eller støtteorganisasjon. Bibliotekene har mislyktes i å forklare utenverdenen at det har endret karakter til en aktiv faglig virksomhet for læring og forskning.

Biblioteksbruk og karakterer. Ved University of Minnesota ble det gjennomført en undersøkelse blant 30.000 lavere grads studenter. Data ble samlet gjennom automatisk registrering av studenter som logget seg inn på bibliotekets databaser, lånte bøker og bestilte fjernlån  eller brukte bibliotekets PCer. I tillegg bygde man opp lister over deltakere på workshop’er, informasjonskompetanse-kurs undervisning integrert i fagene og løpende veiledning. Blant første års studenter fant de at 71,3 % hadde brukt en eller flere bibliotekstjenester. Bibliotekbrukerne ble sammenlignet med ikke-brukerne og det ble justert for en rekke demografiske karakteristika som kjønn, etnisitet, internasjonal status, hvorvidt studentene hadde fått stipend, om de var første-generasjon med akademisk utdanning eller hadde status som krigsveteraner. Deres konklusjon er:

«This study provides evidence for the importance of libraries in first-year students’ academic achievement and retention: first-year students who used libraries in their first semester had higher grade point averages and retention when controlling for additional factors.» (Soria, 2014)

Undersøkelsen viste at av de som hadde brukt biblioteket minst en gang var det en drop-out på 2,9%, mens den var 4,3 for studenter som ikke brukte biblioteket. Det var 1,54 ganger mer sannsynligheten  at førsteårsstudenter skulle møte opp til tredje semester, hvis de hadde brukt biblioteket første år. (Matthew, 2015)

Wollongong University, Hope College og Stamford University har gjort undersøkelser av sammenhengen mellom bruk av bibliotekets databaser og karakterer og fant en positiv sammenheng. (Matthews, 2015)

En undersøkelse fra University of Maryland (Mallincrodt 2009) undersøkte faktorer som påvirket gjennomføringsgrad av studier. De identifiserte følgende faktorer som viktigste for at studenter ikke falt fra:

  •  At de deltok i sosialt liv på campus
  • Bruk av bibliotek for å lese
  • Bruk av biblioteket til forskning
  • antall timer brukt i biblioteket pr uke
  • at man spiste i studentkantine
  • arbeid som studentmentor

Konklusjonen var altså at det eneste akademiske tiltaket som førte til økt studiegjennomføring, var bruk av universitetsbiblioteket. At undervisning ikke er med på lista skyldes vel at man regner med at de fleste studentene deltar der. Det er likevel interessant at veiledning fra lærere ikke er med. For svarte studenter var biblioteket den viktigste faktoren ved siden av sport og friluftsliv.

Return of investment (ROI). Hva er verdien av penger bevilget til bibliotek?  Dette er en metode der man spør brukerne hva de vil betale for en tjeneste og sammenligner hva tjenesten koster i virkeligheten. Slike undersøkelser brukt i folkebibliotek kan gi avkastning flere ganger verdien av bevilgede midler. Men det er også metodiske problemer. Ansatte i uh-institusjoner er f.eks. villig til å betale 6 ganger så mye for en tjeneste hvis institusjonen betaler, i forhold til om de skulle betale av egen lomme. For studenter er ofte problemet at de har vanskelig for å prissette verdien av informasjon som de ikke kjenner.

Ved Cornell University beregnet man verdien av bibliotekets tjenester til litt over 90 millioner dollar i 2008/2009. Oviatt Library ved California State University kom til 32 millioner dollar i 2008, langt mer enn bibliotekenes budsjetter. (Oakleaf 2010, s49).  Det er krevende og ofte mindre nyttig å beregne verdien av hele bibliotekstjenesten. Da er det lettere å beregne verdien av enkelttjenester, f eks tilgang til digitale kunnskapskilder. Dette er gjort ved flere institusjoner der man har spurt faglige ansatte hva de ville gjøre om de ikke hadde fått tilgang gjennom biblioteket til den siste artikkelen de artikkelen de hadde lest. Det viste at biblioteket digitale tilbud sparte både penger og faglige årsverk og ga en «return of investment» på mellom 3 og 5 kr pr investert krone.  (Oakleaf 2010, s 50)

Læringsanalyse i Norge. Tore Hoel ved Læringssenter og bibliotek ved HIOA har vært norsk representant i det såkalte LACE-prosjektet som avsluttes i sommer. Lace står for Learning Analytics Community Exchange og er et EU-prosjekt under det 7. rammeverk-programmet. Læringsanalyse er definert som «måling, samling, analyse og rapportering av data om lærende og deres omgivelser, med formål å forstå og optimalisere læring og omgivelsene der læring oppstår» (Definisjon fra Society of Learning Analytic Research, min oversettelse). Det handler om å bruke data fra LMS-systemer, annen internett-bruk, studentadministrative systemer osv for å forbedre læringen. Bruk av «big data» for å forbedre læring.

I Norge er det under etablering et norsk senter for læringsanalyse ved Universitet i Bergen. SLATE (Center for Science of learning & Technology) er finansiert av Kunnskapsdepartement og UiB. Senteret er lokalisert ved Det psykologiske fakultet. 9. juni i år arrangerer de en åpningskonferanse.

Ved innføringen av Alma har fagbibliotekene fått uprøvde muligheter til ny kunnskap om brukerne. Ved LSB Hioa ser vi at vi trenger hardtslående fakta. Vi bruker mange millioner på innkjøp av databaser, men vi vet lite om hvem som bruker dem: Hvor stor er bruken blant studentene? Kan vi koble data om bruk mot studentadministrativt system og avdekke om bruk av databaser gir utslag på karakterer? I hvor stor grad brukes de av forskerne? Hva er sammenhengen mellom antall nedlastinger og forskernes publisering?  Dette vil etablere et prosjekt for å se nærmere på.

Referanser:

  • Kingma, B.B., McClure, K.k (2015). Lib-value: Values, Outcomes and Return of Investment of Academic Libraries, Phase 3: ROI of the Syracuse University Library. College & Research Libraries, 76(1) 63-80
  • Mallincrodt, Brent & Sedlacke, W. (2009) Student retention and the use of campus facilities by Race. I: NASPA Journal 46(4), s 566-72
  • Matthews, Joseph R: Library assessment in higher education. Second edition. Santa Barbara, Ca: Libraries Unlimited, 2015.
  • Menchaca, F (2014) Start a New Fire: Measuring the Value of Academic Libraries in Undergraduate Learning. I: Libraries and the Academy, 2014, Vol.14(3), p.353-367 [Fagfellevurdert tidsskrift]
  • Oakleaf, M: (2010) The value of academic libraries: a comprehensive review and report.  Chigago: The Association of College and Research Libraries, 2010.  182 s.
  • Oakleaf, M (2011):  WHAT’S THE VALUE OF AN ACADEMIC LIBRARY? THE DEVELOPMENT OF THE ACRL VALUE OF ACADEMIC LIBRARIES COMPREHENSIVE RESEARCH REVIEW AND REPORT  I: Australian Academic & Research Libraries, 2011 Mar, Vol.42(1), pp.1-13 [Fagfellevurdert tidsskrift]
  • Norge. I St.meld. nr. 40 (1990-91) Fra visjon til virke. Om høgre utdanning.
  • Soria, Krista M; Fransen, J; Nackerud,S : Library use and Undergraduate Students Outcomes : New Evidence for Students’ Retention and Academic Success I : Libraries and the Academy, Vol. 13, number 2. Pp 147-164.

Kronikken er først publisert i Bok og Bibliotek

 

 

 

Read Full Post »

-Hvis kapteinens fremste oppdrag er å ta vare på skipet, så vil han aldri legge til havs, sa IATUL-president Reiner Kallenborn ved åpningen av den internasjonale konferansen for bibliotekledere i universitetsbibliotek i Halifax, forrige uke. Det var et sitat fra Thomas Aquinas for åtte hundre år siden. Mer nylig sa Steve Jobs at «innovasjon skiller en leder fra en medløper». Bibliotekledelse handler i dag i høyeste grad om å operere i urolig hav, til dels stormfullt, mente Kallenborn.

reiner.jpg

Nova Scotia er Nye Skottland. Her er Reiner Kallenborn sammen med vår guide på en ekskursjon til landsbyen Lunenburg der bl.a. Camp Norway med opplæring av norske marinesoldater var under krigen.

IATUL – international association for university libraries – er en internasjonal sammenslutning av universitetsbibliotek. Foreningen ble etablert i Düsseldorf i 1955 som en forening for de tekniske universitetene, men i 2009 vedtok generalforsamlingen å utvide omfanget til å gjelde alle typer universitet. NTNU har vært medlem fra Norge, men fra nyttår ble også HIOA opptatt. Foreningen har 260 medlemmer. Leder av foreningen er Reiner Kallenborn som er direktør på det tekniske universitetsbiblioteket i München. Styret har representanter fra Asia (Hongkong), Afrika (Sør-Afrika), Canada og USA.Delegater fra 11 land var til stede på Halifax-konferansen i Nova Scotia, Canada, samt en rekke deltagere fra canadiske og amerikanske universiteter.

Sammenlignet med IFLA-konferansen var denne konferansen selvfølgelig svært liten, men atskillig mer relevant for deltagere fra universitetsbibliotek. Størrelsen ga en god mulighet til å knytte internasjonale kontakter og drøfte felles problemstillinger. Det var plenumssamlinger og tre parallell-sesjoner over tre dager i tillegg til befaring på Halifax sitt nye sentralbibliotek og en ekskursjonsdag.

halifax library

Halifax Central Library – 3 år gammelt bibliotek. 2 millioner besøkende i en by med 350.000 innbyggere – i en sliten bydel som nå har fått nytt liv

halifax library inne.jpg

Neste års konferanse finner sted i Bozano i Italia. Det burde være en anledning som flere norske høgskoler og universitet bruker både til å bli medlem i IATUL og til å delta på konferansen, ikke minst med egne papers.Blant de mange gode presentasjonene på konferansen, var det noen som interesserte meg mer enn andre – fordi de omhandlet saker som jeg er opptatt av i mitt daglige arbeid, eller saker som jeg skjønner at jeg burde være mer opptatt av.

3 generasjoner akademiske bibliotek

Det er en klar trend mot at ulike tilbud som rådgivningsentre, skrivesentre, matematikksentre og Læringslab’er blir integrert med bibliotekene, mente arkitekten Bryan Irwin. Han har spesialisert seg på bygging av akademiske bibliotek og læringsmiljøer særlig i Nord-Amerika, Latin-Amerika og Midt-Østen som han har vunnet en rekke utmerkelser for.

Vi kan snakke om tre generasjoner med bibliotek, sa Irwin. Den første generasjonen har vi sett på bilder: De gamle ærverdige bibliotekene der bibliotekaren var konge og dørvokter for kunnskapen. Den andre generasjonen har vart noen år og mange av oss lever midt oppe i den: Der råder den en usikkerhet om bibliotekets rolle og framtid: Vil biblioteket overleve i en heldigital tid? Biblioteket har ofte møtt dette med å bruke teknologi som en fetish. Da definerer jeg teknologi som «det som ennå ikke virker» sa Irwin. Når det virker slik som vi er vant med at kulepennen nå gjør, så tenker vi ikke lenger på det som teknologi. Bibliotekaren er ikke lenger konge, men barista som serverer informasjonen til brukerne. Nå er vi på vei til den 3. generasjonen med bibliotek. Det er et mye mer selvsikkert bibliotek som både vet at det vil overleve i framtida, og bli viktigere. I dette biblioteket handler det om brukeren og ikke bibliotekaren. Her er mange funksjoner samlokalisert, en samling av alle læringsressurser. På mange måter er dette et bibliotek som vender tilbake til «Skolen i Athen» slik Rafael fremstilte den som et sted for læring.

Studenter er opportunistiske lærende, sa Irwin, det betyr at de får tak i det de trenger når de trenger det, men ikke mer enn det de føler de trenger. Han viste til en bok av en tidlig sosiolog – William Whites bok om «The social life of small urban places» der White beskriver hva som skaper sosiale plasser. Det er først og fremst to ting: At man kan flytte på møblene, om enn bare et par centimetre slik at man føler at man lager sin egen plass. Og at man kan trekke til hjørnene av plassen eller rommet. Rommets sosiale rolle er viktig for situert læring, påpekte Irwin. I slike situasjoner vil hjernen jobbe for fullt. Men det er to situasjoner hvor hjerneaktiviteten synker ned mot null: Det er foran fjernsynet – og i klasserommet!

 

Bibliotekets rolle for studentgjennomstrømming

30 millioner mennesker har skrevet seg inn på amerikanske universiteter uten at de har gjennomført studiene. Hvordan kan biblioteket bidra til at færre faller fra? Dette er tema for et PhD-arbeid som bibliotekaren Silas Olivera ved James Whilte-biblioteket ved Andrews University, arbeider med.

oliveira

Silas Olivera

Det er åpenbart at universitetsledere i tider med stram økonomi er opptatt av studentfrafallet, – og dette er et globalt problem, slo han fast. Bibliotekledere har en mulighet til å få en sentral rolle i sine institusjoner gjennom å implementere en bruker-orientert filosofi og bygge opp tjenester som fremmer livslang læring, støtter studentene i å tilegne seg akademiske erfaringer – og ikke minst fremmer engasjement som er nøkkelelementet som forskningen identifiserer for å fremme studentgjennomstrømming og redusere frafall.

Olivera gjennomgikk en del tidligere forskning om bibliotekets bidrag for å hindre studentfrafall, samtidig som han pekte på behovet for mer forskning. Han mente at biblioteket kan bidra gjennom å identifisere de tiltakene som institusjonen gjennomfører og bidra i disse samtidig som man bygger opp egne unike tjenester for å styrke studentenes engasjement faglig og sosialt og gi dem økt akademisk selvtillit. Særlig er det viktig å satse på første-års studenter samt å tilpasse biblioteket til studentenes læringsstiler og lage attraktive læringsområder i biblioteket.

 

Hvordan bruker studentene biblioteket?

Akademiske bibliotek som definerer seg som sentre for læring på campus, legger til rette for ulike lærings-miljøer eller steder i biblioteket. Vi kaller det en suksess når vi ser at stedene blir brukt av studentene. Men vi har gjort lite for å finne ut av hvordan studentene vurderer ulike læringsmiljøer, sa Susan Beatty som er bibliotekar på Taylor Family Digital Library ved Universitetet i Calgary. Hvordan bidrar ulike læringsmiljø til læring? Bruker studentene de bare fordi de ikke har noe valg? Dette hadde hun bestemt seg for å undersøke. Undersøkelsen har vært gjennomført i 2016 og er ennå ikke helt sluttført, men hun kunne oppsummere resultatet av intervjuer så langt. Studentene vektla følgende kriterier:

  • Lyd – ikke for mye lyd, men heller ikke for stille
  • Distraksjon – noen ønsket distraksjon, andre prøvde å unngå det.
  • Åpenhet – studentene foretrakk rom med høy takhøyde og mye naturlig lys.
  • Tilgang på strøm-uttak
  • Komfortable møbler – men her varierte oppfatningen blant studentene om hva som var komfortabelt.
  • Folk – noen ønsket nærhet til andre mennesker, andre ønsket isolasjon
  • Utforming av møbler – her varierte også synspunktene blant studentene, men alle var enige om behovet for stor plass til PC, bøker, skrivesaker.
  • Det var altså ikke lett å trekke mer enn en entydig definisjon: Studentene er ikke en entydig gruppe som ønsker like løsninger. Biblioteket må legge opp til variasjon. 76% av studentene oppga for øvrig at de brukte biblioteket til å lese bøker eller bruke PC. 45 % oppga at de skrev oppgaver, mens 26% sa at de forsket.

Vinci Lui og Heather Cunningham fra Gerstein Science Information Centre ved University of Toronto, presenterte også en undersøkelse de hadde gjort i sine 44 bibliotek. Deres arbeid var bygd på 7-trinns modellen for bruker-orientert design formulert av David Lindahl. (Lindahl, D: Organizing the library for user-centred design  I: Participatory user design in Academic Libraries. Washington: Council on Library and Information Resources, 2014. http://www.clir.org/pubs/reports/pub161/pub161.pdf). I tillegg viste de til Doug Suarez som i en artikkel  skriver om bruk av etnografiske metoder for å observere hva studenter gjør i biblioteket. (Suarez, D: What students do when they study in the library; I: Electronic Journal of Academic and Special Librarianship, v.8, no 3 2007 , http://southernlibrarianship.icaap.org/content/v08n03/suarez_d01.html)

Undersøkelsen fra Gerstein viste at studentene ønsket læringsområder for samarbeid, og at de var opptatt av at lydvolumet ikke måtte være for høyt sjøl om det var områder som ellers sydet av aktivitet. I undersøkelsen kombinerte de bruk av intervjuer og white-board der studentene kom med forslag og synspunkter. I tillegg hadde de fotografert15 ulike miljøer i biblioteket og bedt studentene rangere dem. Deretter hadde de laget en tabell over hva flest studenter foretrakk, ikke for å kutte ut de tilbudene som få foretrakk, men for å sørge for nok kapasitet på det som var mest etterspurt. Det var ikke minst tilbaketrukne plasser ved vinduer der man likevel hadde kontakt med andre mennesker i biblioteket.

 

 

Her er nettsida til IATUL: http://iatul.org/

Her er nettsida til konferansen: http://www.dal.ca/sites/iatul.html

Her er abstracts av presentasjonene: http://www.dal.ca/sites/iatul/program/Abstracts_and_Presenters.html

 

 

elisha

Her er jeg sammen med Elisha Chiware som er biblioteksdirektør ved Cape Peninsula University og sekretær i IATUL. I midten Ellis State fra vårt samarbeidsuniversitet Makerere i Uganda

 

Read Full Post »

Sari feldman-Bibliotekene er hverken foreldet eller bare «nice to have», men tvert imot uunnværlige. Dette budskapet må vi få inn i hodene til våre politikere, sa Sari Feldmann, leder av den amerikanske bibliotekforeningen under podiumsdiskusjonen på Det tyske bibliotekmøtet onsdag.

-Jeg er så lei av å svare på om bibliotekene trengs i den digitale tidsalderen, sa hun. Amerikanske bibliotek er mer etterspurt enn noensinne! Men vi har forandret oss. Det dreier seg ikke lenger så mye om hva vi har for den enkelte, altså fysiske medier. Det dreier seg om hvordan vi kan hjelpe mennesker slik at hver enkelt får sine individuelle muligheter og at vi som grupper gjør framskritt. I denne prosessen har vi ikke bare forandret oss selv, men vi hjelper også mennesker og samfunnet til å endre seg!

-Bibliotekene har et problem i forhold til hvordan de blir oppfattet av samfunnet. Vitenskapelige bibliotek har et spesielt problem i å kunne vise til at de bidrar til at studentene får gode eksamener. Vår suksess må kunne måles for å bli tatt alvorlig, og vi arbeider intenst med å lage slike mål eller indikatorer, kunne Feldmann fortelle.

Feldman mente at det vil være fagbibliotekene som vil måtte kjempe mest med spørsmål omkring det fysiske rommet – det reale biblioteket, siden akademisk kunnskap i stadig mer overveiende grad, vil være i digital form. Derfor må vi gjøre tydelig den viktige rollen som bibliotekrommet i fagbiblioteket har for samarbeid, som læringsrom, møtested for studenter og forskere fra ulike disipliner og ikke minst som et sted der nytt innhold kan skapes, mente Feldman.

Kildeskatt på databaser og e-tidsskrifter

Kildeskatt er et begrep som norske pensjonister bosatt i Thailand kjenner godt. Kildeskatt ble innført i mange land for å sørge for at man skulle komme null-skattytere til livs. Det betyr f.eks. at om du som norsk pensjonist ikke betaler skatt i det landet du bor i, vil det bli trukket en kildeskatt av pensjonen din fra Norge. Nå er mange tyske universiteter og høgskoler blitt pålagt å betale 15% kildeskatt på kostnadene til kjøp av databasetilgang fra utlandet. Skatten kommer i tillegg til 19% moms. Logikken bak skatten er at om det hadde vært et tysk selskap, så ville selskapet måtte betale inntektskatt til Tyskland. Hvis en database overføres fra utlandet til Tyskland, er den en stor verdioverføring som det er logisk at det skal betales skatt for.

Nei, det er ikke logisk, mente advokat, opphavsrettsekspert og bibliotekmannen Harald Müller. Et bibliotek kjøper retten til at brukerne kan søke, lese og printe fra en database. Det betyr imidlertid ikke at opphavsretten til databasen overføres. Det er kommersielle krefter som står bak dette angrepet på bibliotekene, mente Müller. Skal man betale kildeskatt for å lese en bok, høre musikk eller se på en skulptur? Det blir helt umulig, mente Müller, da skal man heller ikke betale for tilgang til utenlandske databaser. Arne Upmeier som er jurist, filosof og ansatt ved universitetsbiblioteket i Imenau mente at bibliotekene burde ha en god sak slik at skattemyndighetene tvinges til å betale tilbake innbetalt kildeskatt.

Upmeier redegjorde for utviklingen mht opphavsrett i Tyskland og i EU. Det går svært sakte. Den tyske koalisjonsregjeringen med CDU og SPD har i sin regjeringserklæring et mål om at alle bibliotekene skal ha rett til å tilby lån av e-bøker. Dette blir det også uttrykt enighet om i EU-kommisjonen, men forhandlingene går svært langsomt. Gerlinde Schermer-Rauwolf som er visepresident i den europeiske forfatterforeningen fortalte om EU-forhandlingene om kompensasjon for bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale i Bryssel. Det er mange parter som skal ha kompensasjon: Forlag, skjønnlitterære forfattere, fagforfattere, journalister, fotografer, musikere etc. En rettsavgjørelse i Belgia har bestemt at det bare skal være forfatteren eller skaperen som skal ha rett på kompensasjon. Dermed faller forlagene ut. Men avtalene kan ikke endres uten at alle avtaleparter er enige, dvs også forleggerne. Det betyr at forhandlingene om kompensasjonsavtaler står i stampe. Gerlinde mente at det store problemet var utstyrsprodusentene, altså de som produserer utstyret som informasjonen bæres på – dvd-brennere, ipad’er osv. De vil ikke være med på noe spleiselag. Hun håpet også at resultatet skulle bli rett til utlån av ebøker i bibliotekene – hun var sjøl en storforbruker av ebøker fra bibliotekene. For tyske bibliotek låner ut en masse elektroniske bøker – men nå det handler om å få en lovmessig rett til å kunne låne ut alle bøler som e-bøker.

 

Bokbusser på rad og rekke

Utenfor konferansebygningen står det bokbusser på rad og rekke. Det er store busser, men det er også busser i bobil-størrelse. Jeg vet ikke om det er tilfeldig, men alle disse bussene tilhører store by-bibliotek. I Norge ser det ut til at det blir færre bokbusser, her er det omvendt. Det kan godt være at det har med å gjøre at biler og busser er forholdsvis rimeligere i Tyskland enn i Norge, men her fremheves bokbilene som en måte å nå brukere som ellers ikke kommer til biblioteket. Det er bøker for barn og voksne, magasiner, lydbøker og en av de større bussene hadde projektor og innredning for å kunne ha små presentasjoner. Det er et stort bibliotek i Berlin i tillegg til mange bydelsbibliotek, likevel kjører de altså rundt med bokbil. Jeg synes det er flott!

bokbuss

 

Kunnskapsbasert informasjonskompetanse

Høgskolen Hamm-Lippsted ble etablert med to nybygde campuser i 2013. Den nye høgskolen har tenkt nytt om informasjonskompetanse. De har etablert en enhet for Wissensmanagement – kunnskapsmanagement. I denne avdelingen ligger bibliotekene, campus-portalen med tilgang til digitale bibliotekressurser, høgskolens læringsplattform samt elæringsressurser. Høgskolens uttalte mål er å gjøre studentene trent i omgang med informasjon, fortalte Guido Kippelt og Ute Schlüter fra høgskolebiblioteket.

Deres definisjon av informasjonskompetanse omfatter:

–              Søking

–              Kildekritikk

–              Sitering

–              Vitenskapelig skriving

–              Vitenskapelig lesing

–              Vitenskapelige metoder

Det er biblioteket som har ansvaret for å tilby undervisning og trening på dette området. De gir tradisjonell undervisning, men satser hovedsakelig på interaktive workshop’er – fortalte Kippelt og Schlüter. – Hva sier professorene til at dere underviser i forskningsmetoder, spurte en tilhører i salen. – Vi har tatt et ansvar som ingen andre i høgskolen, tok. Det er alle takknemlige for, svarte de to.

Caroline Leiss fra München Tekniske Universitet leder IATUL sin spesialgruppe for informasjonskompetanse. IATUL er den internasjonale sammenslutningen av universitetsbibliotek. Fra Norge er det NTNU og HIOA som er medlem. I spesialgruppa som Leiss leder er det 7 medlemmer, bl.a. Janine Lochardt fra Cape Peninsula University of Technology som vi på HIOA har samarbeidet mye med. Spesialgruppa har laget en oversikt over hvilke institusjoner og land som har vedtatt og implementert standarder eller politikk for informasjonskompetanse. Denne rapporten er publisert på sidene til IATUL.org.

Det er typisk at når vi diskuterer informasjonskompetanse er det mange meninger og mange erfaringer. Ikke alt er like kunnskapsbasert. Det vil Martin Wollschläger-Tigger fra Faghøgskolen i Bielefeld gjøre noe med. Han hadde derfor gått til kildene, forskere som faktisk har studert studentenes informasjonssøkeatferd. Det var morsomt å se igjen referanser til forskere som jeg selv brukte i mitt hovedfag: Det var Bystrøm og Järvelin som har skrevet om oppgavekompleksitet, og det var Taylor, Belkin og Kuhltau som fortsatt er aktuelle. Men han viste også til ny forskning bl.a. Heinstrøm som beskriver ulike brukertyper (fast surfer, broad scanner og deep diver) samt teorien om «knowledge in pieces». Her er mye å lese, kolleger! Wollschläger-Tiggers hovedpoeng er at arbeidet med informasjonskompetanse må være ut fra brukeren og ikke ut fra bibliotekarens synspunkt. Det må bidra til empowerment av brukeren, og det må være basert på forskning og kunnskap. Kunnskapsbasert eller evidensbasert definerte han som «noe som har gyldighet på grunn av empiriske funn».

Stor interesse for Alma

Ex Libris inviterte til et seminar der UB Mannheim skulle presentere sine erfaringer med 69 dager med Alma. Siden det var leverandøren av programvaren som inviterte, må vi anta at det ikke var for å få fram kritikk. Og Mannheim var fornøyd. Framdriftsplan, opplæring osv lignet mye på det som skjedde ved innføringen av Alma i Norge, men vår innføring var nok mer komplisert siden det dreide seg om at alle fagbibliotek i løpet av kort tid endret system. Interessen var enorm! Det var nesten ikke ståplasser igjen! Til nå er det bare 3 installasjoner av Alma i Tyskland, men det er åpenbart at Ex Libris forventer flere!

 

Nye biblioteksbygg

Jeg avsluttet dagen med å følge en sesjon om biblioteksbygg. Den tyske bibliotekforeningen har en egen kommisjon for biblioteksbygg. På sesjonen ble det presentert tre prosjekter:

–              Biblioteket på Steintor-Campus i Halle. Her ble 17 små fagbibliotek samlokalisert i et nytt bygg som først ble planlagt til 17.000 m2 og gjennom planlegginga redusert til 4.500 m2. Halle er i det tidligere DDR. Bygget som kostet 20 millioner euro ble finansiert med 75% av EU. Det som reddet oss var finanskrisen i EU, som Silke Berendsen fra Halle sa. Det var et underlig biblioteksbygg etter min mening. Sjøl om det hadde vært planlagt lenge, var det ferdig i 2015. De bærende elementene i bygget på 5 etasjer er bok-hyllene! Det betyr at det ikke finnes spor av fleksibilitet i bygget, og nesten ikke studentarbeidsplasser, men plass til 680.000 bøker. Universitetet har 3000 studenter. Biblioteket er åpent fra 8 til midnatt.

 

steintor

 

-Biblioteket ved UB Heidelberg var en rehabilitering som var ferdig rett før jul i fjor. Bygget er i Heidelberg gamleby, preget av små bygninger. Her var resultatet motsatt av i Halle: Nesten 1000 studentarbeidsplasser var stablet inn, svært tett, nesten ingen mulighet for gruppearbeid. Det var plass til 200.000 bøker i bygget som var på 6.500 m2. Åpningstid fra 8.30 til 1 om natta. Prisen for rehabiliteringa var 20 millioner Euro.

–              UB Konstanz med rehabilitering for å fjerne giftig asbest. Ombygginga kosta 28 mill euro. Bygget er på 11.000 m2 og har plass til 600.000 bøker og 450 arbeidsplasser fordelt med 26 stillearbeidsplasser, 60 med PC, 80 som gruppearbeidsplasser og 286 «blandete» arbeidsplasser. Åpningstid hele døgnet!

Vi har hatt trafikktelling ved HIOA som viser at cirka halvparten av aktiviteten i biblioteket er gruppearbeid. Det later til at ingen av de tre bibliotekene vi fikk presentert hadde tatt det inn over seg. Men som Silke Berndsen i Halle sa: Vi er så glade for at vi slipper å ha bøker i vinduskarmen og stadige vannlekkasjer, så det er et framskritt, men ikke helt det vi ønsket oss. Noen ganger setter selvfølgelig virkeligheten snaue rammer!

 

Sykkeltur i Neuseeland

Mens jeg har vært på konferanse, har kona mi sykla rundt i området der vi har bobilen parkert. Det heter Mark Kleberg, og var der sentrum for det store Vølkerslacht – folkeslaget – sto 13-16. oktober 1813. Napoleon som var alliert med bl.a. danskene, men også kongen av Sachsen, kjempet mot en allianse av prøyssere, Østerrike, svensker og russere. Slaget sto om en liten elv som i dag minner om en liten bekk. 500.000 soldater deltok, hver femte falt. I tillegg ble tusenvis av sivilbefolkningen infisert av epidemier som følge av alle likene som råtnet og forurenset vann osv. Så dette er en virkelig blodstenkt mark der påskeliljene nå blomstrer.

I DDR-tida var det store dagbrudd av brunkull i dette området. Dagbruddene ble stengt i 1994, og deretter fylte de seg med vann. Nå er de blitt nydelige innsjøer forbundet med kanaler og sluser som er ypperlige områder for padling. Det er satt ut fisk og laget sandstrender og opparbeidet vegetasjon langs vannkanten befestet med stålgitter. Det som en gang må ha vært et forurenset helvete, er det nå blitt et nydelig naturområde – området blir nå kalt Neuseeland.

 

Read Full Post »

CCL

Nytt på årets konferanse er at de har store plenumssamlinger med podiumdiskusjoner om konferansens hovedtema: Bibliotek – real und digital. I dag handlet det om fagbibliotek. Det blir fort en diskusjon om fagbibliotekenes framtid. Det synes jeg er interessant. Jeg har skrevet i Bok og Bibliotek tidligere om fagbibliotekenes framtid. Der har jeg ment at vi sjøl må definere vårt samfunnsoppdrag og beskrive hvordan vi kan bidra til å oppfylle formålet for våre eiere. HIOA arrangerte et eget seminar på Det 75. norske bibliotekmøtet i Tromsø forrige uke, om dette. Der sa Mari Kannelønning fra HIOA det samme som Janice Jaguszewski fra University of Minnesota sa i denne debatten:  Det handler ikke om oss, men om dem – brukerne. Vi kan påstå så mye vi vil at vi er relevante, det hjelper lite om brukerne ikke synes det.

 

Janice mente likevel at mulighetene er gode for fagbibliotekene: Vi er den institusjonen i høyere utdanning som har rom for alle, som fremmer en lærings- og forskningskultur, som er noe mer enn et hvilken som helst annen kaffebar. Bibliotekene har kunnskap om copyright, om publisering, og ikke minst om metadata. Det er ikke bare å publisere på nettet, det er metadataene som gjør at publikasjonen blir tilgjengelig over tid. Janice mente at vi må stille følgende spørsmål:

–              Hvordan tilfredsstiller vi brukernes behov best?

–              Hvordan får vi til kontinuerlig innovasjon?

–              Hva kan biblioteket utvikle av tjenester som brukerne våre ennå ikke har tenkt på?

–              Hva er det vi gjør som brukerne elsker? Kan vi gjøre det enda bedre?

På slutten av 1990-tallet skreiv jeg flere artikler og foredrag om det jeg kalte «biblioteket som arbeidsfellesskap i den digitale tidsalder». Det er faktisk et godt begrep. Bibliotekrommet trengs og kan videreutvikles som et arbeidsfellesskap på tvers av disipliner i en tid hvor informasjonen ligger lagret digitalt.

I debatten var det mye snakk om Open Access som løsningen for fri tilgang til digital informasjon for alle. Informatikeren Klaus Tochtermann mente at Open Access allerede var gammeldags: Nå handler det om «text and data-mining» og ikke minst om at faglig innhold blir publisert på wikier og blogger. Der forlagene ikke lenger er utgivere og står for kvalitetssikringa, må bibliotekene gå inn og kople slike frie faglige publikasjoner til sine bibliotekskataloger.

Siste runde i debatten var et retorisk spørsmål fra debattlederen: Vil det være fagbibliotek om 50 år? Siden det var på en bibliotekskongress følte selvfølgelig alle at de var forpliktet til å svare ja. Et motspørsmål ble imidlertid stilt: Vil det være universiteter og høgskoler slik vi har i dag om 50 år? Det er kanskje enda mer usikkert.

 

 

Å lede bibliotekene i framtida

Morgenen startet med et seminar om å lede bibliotekene inn i framtida, og å lede bibliotekene i framtida. 6 korte innledninger og deretter gruppediskusjoner. Et av temaene var rekruttering av nye ledere. Gjennomsnittsalderen på tyske bibliotekledere er høy – 63% av lederne går av med pensjon i løpet av de neste 8 årene. Heldigvis var gjennomsnittsalderen på de frammøtte ganske lav.

Noen ganger kan man registrere ting tydeligere når man er i utlandet. I gruppearbeidet var vi tre eldre menn og en rekke yngre kvinner. Jeg holdt kjeft og hørte på. Men svaret på hvorfor det var vanskelig å rekruttere yngre kvinner kunne man kanskje se på hvordan de to andre mennene tok ordet, beholdt det, og klappet de unge kvinnene oppmuntrende på armen. Vi har nok også en overrepresentasjon av godt voksne mennesker, sikkert forholdsvis flere menn, men jeg tror det er verre i Tyskland. Det skyldes ikke minst at det er forventet at ledere har en doktorgrad. Det er mye selvhøytidelighet å se blant disse lederne.

 

Ut med poster – inn med clips

Her er det ikke lengre postere – altså plakater der ulike prosjekter blir presentert. Det har ikke vært noe «call for posters», men «call for clips». Altså små digitale fortellinger eller videofilmer der bibliotekene presenterer seg sjøl, eller et prosjekt. Mange av dem kan finnes på Youtube med emneknappen BID2016. Slike clips kan lages med ganske enkle midler, og man behøver slettes ikke å ha en egen medieseksjon for å få det til. Det er blant annet laget en egen blogg om digitale historier til bruk for bibliotek: https://librarydigitalstorytelling.wordpress.com/

clips

 Fullt hus ved Clips-presentasjonene

 

Trangt om saligheten

Det er over 3500 deltakere på konferansen. Skal du ha sitteplass så gjelder det å møte opp til de enkelte sesjonene i god tid. Det er også nesten 200 utstillere, noe som er rekord. Direktøren for Leipziger Buchmesse er meget fornøyd med samarbeidet med bibliotekforeningene

alma

ExLibris er til stede med mange reklameframstøt for Alma

 

Read Full Post »

Older Posts »