Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Bibliotek’ Category

grandeUtfordringene i bibliotek dreier seg ikke om eierform, men om kreativitet i driftsform. Jeg er for private aktører på mange områder, men ikke på bibliotekområdet. Biblioteket er ingen tjeneste, men er limet i samfunnet,  sa kulturminister Trine Skei Grande på den store bibliotekdebatten på litteraturfestivalen på Lillehammer. Dermed avskrev hun alle planer om privatisering innen drift av folkebibliotek som noen fryktet etter  Jeløya-erklæringens formuleringer om nye driftsformer innen bibliotek.

Biblioteksdebatten ble arrangert av Norsk Bibliotekforening og Oppland fylkesbibliotek. Debattmøtet har vært en del av litteraturfestivalen i mange år. Kulturministrene har blitt invitert hvert år, men dette var første gang en minister sa ja.

          Det er viktig å ikke glemme hovedbegrunnelsen for bibliotekene, sa Skei Grande. Bibliotekene er der for innbyggerne. De må lytte til innbyggerne, og tilpasse tjenestene til deres behov. Da trenger vi ulike typer bibliotek, som ungdomsbiblioteket Biblo på Tøyen, eller Furuset filial av Deichmann som er forskjellig fra biblioteket i Overhalla der Skei Grande kommer fra.

          Jeg skal gi dere et lobbytips, sa Grande: Det er så mye lettere å gi penger til en begeistret bibliotekar som forteller hva hun kan få til med litt ekstra penger, enn de bibliotekarene som bare skraper i parketten og klager over at de ikke kan få til noe på grunn av mangel på penger.

Møteleder Vidar Kvalshaug minnet Grande på at Venstre hadde støttet kravet om en bibliotekmilliard. Vil pengene komme nå, spurte han. – Jeg har bare sittet som minister i fire måneder sa Grande, men dere har fått 30 millioner. Hun siktet til bevilgningen til arrangementer i bibliotekene i 2019 som skal bli et nasjonalt leseår. Mer kunne hun ikke love. Hun tok sterk avstand fra SVs forslag om en opptrappingsplan med øremerkede tilskudd til kommunene. Øremerking gir ikke de beste løsningene, sa hun. Men i arbeidet med Kulturmeldinga diskuterer vi oppgavefordeling mellom stat, region og kommune – la hun til.

Grande deltok i en paneldebatt med Bibliotekarforbundets leder Jannicke Røgler og bibliotekleder Margareta Swaneld fra Nacka i Sverige. Nacka er en borgerlig forstadskommune til Stockholm som har konkurranseutsatt svært mange tjenester. I 2006 ønsket personalet på et av bibliotekene å kunne tilby bibliotekstjenester privat. Det fikk de gjøre. Formålet var å skape et bibliotek som var annerledes, sa Swaneld, formålet var ikke å tjene penger. Nå rykker imidlertid firmaet Axiell som nærmest har monopol på biblioteksutstyr i Sverige, inn. Situasjonen minner om private barnehager som først ble opprettet av idealistiske enkeltpersoner,  men som siden er blitt danket ut av kommersielle kjeder. Røgler og Bibliotekarforbundet advarte sterkt mot dette.

Skei Grande ønsket et tettere samarbeid mellom ulike bibliotektyper. Hvorfor har vi ikke et samarbeid med universitetsbiblioteket på Tøyen, spurte hun. Hun avviste privat finansiering av bibliotekene, men ønsket at bibliotekene skulle kunne tilby fagbibliotektjenester til mindre bedrifter.

Temperatur ble det da fylkesbiblioteksjef Trond Minken viste til Enger-utvalget om en systematisk underfinansiering av folkebibliotekene. Minken mente at storbybibliotekene hadde ressurser og kunne samarbeide, mens han var bekymra for de mange små bibliotekene. Da tente Skei Grande på alle plugger:  Byene er verre stilt enn de små kommunene, sa hun. Det er bare snakk om prioritering. Oslo har større utfordringer med fattigdom enn små kommuner, når vi har satset på et bibliotek som Furuset er det som et fattigdomstiltak, mente hun.

Read Full Post »

hioa bib

Hva sier forskningen om hva som kjennetegner campusutforming som har positiv innvirkning på undervisning, forskning, samarbeid og læring? Dette var oppdraget fra Kunnskapsdepartementet til Kunnskapssenteret for Utdanning. Resultatet av deres systematiske kunnskapsoversikt er ble overlevert til departementet i desember i fjor og er publisert i rapporten «Campusutforming for undervisning, forskning, samarbeid og læring.

«Universitetsavisa» til NTNU oppsummerte svaret fra studentene slik: Bibliotek kommer på førsteplass. Dette var basert på en undersøkelse som forskerne H.K. Wilson og A. Cotgrave ved Liverpool John Moore University hadde foretatt for å finne ut hva slags rom studentene mente egner seg godt til læring, og som er referert i Kunnskapsoversikten.

Systematisk kunnskapsoversikt

Å lage systematiske kunnskapsoversikter er en metode som er mye brukt i medisin og helsevitenskap, ikke minst for å lage anbefalinger til helsevesenet om praksis innen ulike områder. Samfunnsvitenskapene er ikke så eksplisitte, men metoden tas i økende omfang i bruk også her. F.eks. i forbindelse med Djupedal-utvalget som skrev om tiltak mot mobbing og som trengte en oversikt over hva forskningen faktisk sier om tiltak som virker mot mobbing. Ved OsloMet har vi etablert en tverrfaglig tjeneste med forskningsbibliotekarer som foretar slike kunnskapsstatuser. Ikke minst er det viktig i prosjektsøknader at man kjenner til hva som er gjort av forskning andre steder.

I dette arbeidet er det er søkt etter artikler i seks elektroniske databaser, bl.a. ERIC, Psychinfo, Scopus og Art & Architecture Complete. Søkene resulterte i 23.137 treff. Etter fjerning av duplikater benyttet man tekstmineringsteknologi som resulterte i at man sto igjen med 43 studier som var potensielt relevante. Disse ble lest i fulltekst av to forskere som sorterte ut 2 studier etter kvalitet og 10 på relevans. Kunnskapsoversikten omfatter derfor 31 studier – ingen av artiklene var norske.

 

Strategisk campusutvikling

Strategisk campusutvikling er blitt et begrep i høyere utdanning de siste åra. Det dreier seg om alt fra å planlegge campus med stor nok kapasitet, lokalisering av bygninger osv – til innholdet i bygningene. I NTNUs Visjoner for campusutvikling 2060 dreier campusutvikling seg om hvordan universitetet kan tilpasses behovene for økt fleksibilitet innen utdanning, forskning, nyskaping og formidling. Campusutviklingen må tilpasses universitetets rolle i samfunnet, internasjonalisering, nye utdanningsformer og læringsmiljø. Campusutvikling handler også om å være relevant i regionen eller byen.

 

Campusutvikling: For hva slags læring?

Når det gjelder utvikling av gode lokaler for læring, henger det selvfølgelig tett sammen med hva slags læring man legger opp til. Underviserundersøkelsen utført av NOKUT i 2016 viser at undervisnings- og arbeidsformene i høyere utdanning fortsatt domineres av lærersentrert utdanning. Riksrevisjonens gjennomgang av studiegjennomføringen i høyere utdanning (Dokument 3:8 (2014-15)), viser at det er lav gjennomføring og stort frafall som har en stor samfunnsmessig kostnad. De peker på arbeidsformene i høyere utdanning, og etterlyser mer studentaktive undervisnings- og læringsformer og gode sosiale miljøer.

Dette er blir også etterlyst i Studiekvalitetsmeldinga. I Utdanningskvalitetsmeldinga til OsloMet for 2016-17 er det røde varsellamper på to forhold: «For lite variasjon i lærings- og vurderingsformer. Digitale verktøy må benyttes i større grad» og «for lav kjennskap blant studentene til forsknings- og utviklingsarbeid» dvs forskningsbasert utdanning

En undersøkelse utført av Kunnskapssenter for utdanning i 2016 (Morgan, 2016) viser at det er den pedagogiske bruken av teknologien som virker positivt på læringsutbytte, ikke teknologien i seg selv. For mange av oss er det selvsagt: Teknologi er interessant for nerdene, for oss andre er det viktigere hvordan teknologien implementeres i vår hverdag.

Krav til gode læringsarealer henger åpenbart tett sammen med bruk av teknologi.  Teknologien gjør at jeg har tilgang til det meste hjemmefra: Jeg kan søke i databaser, se forelesninger på film, delta i digitale kurs. Jeg trenger ikke å komme til campus for å sitte med PCen. Men det kan være andre gode grunner til at jeg skal komme hit: samarbeide med andre mennesker, lære sammen, arbeide i et inspirerende læringsmiljø f.eks. Det fysiske møtestedet blir trolig ikke mindre viktig i framtida, men da må vi ha lokaler som fremmer slike møtesteder.

 

De mest kreative ideene kommer ikke til å komme mens du sitter foran skjermen din» sier Scott Birnbaum, visepresident i Samsung (Waber, 2014). Derfor legger store kunnskapsbedrifter som Google, Facebook og Microsoft opp til store fleksible arbeidsområder der muligheten er stor for å treffe kolleger som man ikke ellers treffer. Der det legges til rette for mange ulike måter å jobbe på og ikke minst der det folk stimuleres til kreativitet gjennom kunst og sosiale rom. «Det trengs en variasjonsbredde av rom og arealer hvor planlagte aktiviteter kan gjennomføres eller nye oppstå. Noen kan egne seg for kreativitet, andre for produktivitet» (Lillejord, 2017, s 7). Det høres omtrent ut som et moderne bibliotek.

 

I fjor var ledergruppa ved biblioteket ved OsloMet på studiebesøk til flere nederlandske universitet. Blant annet besøkte vi Centre for Teaching and Learning ved Utrecht University. Der var de opptatt av å skape framtidas undervisningsrom tilpasset mer intensiv bruk av digital teknologi. Hvordan ser et slikt undervisningsrom ut? De startet med å fjerne alle møbler. Veggene ble dekket med metallplater som ble malt hvite. Dermed ble alle veggene white-boards der det kunne skrives og tegnes og ark og plakater kunne henges opp ved hjelp av magneter. I taket ble det montert skinner som gjorde at kameraer, projektor og annet utstyr, inkludert gardiner kunne trekkes rundt i rommet. Noen få hev-og-senk-bord og stoler i ulike farger. Vi ble bedt om å sette oss. Jasså, du er sjefen, spurte den ene professoren. – Ja får du skjønner at vi har erfaring for at sjefene alltid setter seg på de røde stolene, forklarte han. Vår oppsummering er at undervisningsrom for en digital framtid, handler om fleksible rom som kan tilpasses ulike grupper mennesker, sa han.

Uformelle læringsrom der man ser og blir sett

Mange universiteter rapporterer om at klasserom blir mindre viktige for studentene som læringsområder. Oppsummeringen i Kunnskapssenterets rapport er at «studentene etterspør uformelle læringsrom der de de har enkel adgang til mat og drikke, kan sitte komfortabelt og være en del av et sosialt miljø samtidig som de kan arbeide individuelt og holde kontakt med digitale nettverk. Arbeidsplasser vil få stadig flere multifunksjonelle rom» (Lillejord 2017 s. 3) I rapporten pekes det på at «i økende grad kan studier foregå uavhengig av sted og tid, noe som påvirker studentens forhold til campus. Selv om studenten kan påvirke når og hvordan de kan studere, er de likevel avhengige av fysiske og virtuelle møteplasser hvor de kan diskutere med medstudenter og konsultere veiledere og undervisere» (Lillejord 2017, s 9) En av konsekvensene av dette er at studentene vil stille større krav til estetisk og fysisk utforming av både de formelle og uformelle rommene for læring.

Når studentene stemmer med beina, det vil si at de velger de lokalene som de selv finner mest attraktive for læring, så lønner det seg å finne ut hva studentene ønsker. I undersøkelsen som Wilson & Cotgrave har foretatt (referert i Lillejorde 2017) sier studentene at uavhengig av fagbakgrunn så rangerer de tilgang til bibliotek som viktigst for læring. Deretter kommer adgang til rene toaletter, god plass, moderne teknologi, behagelig temperatur. Studentene er opptatt av at rommene skal fremme fellesskapsfølelse, tilhørighet og identifikasjon. «Sosiale rom må invitere til både planlagte og spontane studentmøter.»»Hvis studentene både kan samarbeide om oppgaver og vise hverandre hva de har gjort, kan deres følelse av felleskap øke.» (Lillejord 2017). En annen undersøkelse (Harrop & Turpin, 2013) viser ni forhold som kjennetegner gode uformelle læringsrom: Læringsrommet er en destinasjon (studentene søker seg dit), en identifikasjon (særpreg), innbyr til samtaler, gir følelse av fellesskap, gjør det mulig å trekke seg tilbake, enkel adgang, lett å få plass, er brukervennlig, alle nødvendige ressurser er tilgjengelige, lett å få tak i mat og drikke.  Kunnskapsstatusens oppsummering av de ulike undersøkelsene er at studentenes følelse av tilhørighet og identifikasjon er viktig. At studenter fra ulike fagdisipliner kan ha ulike personlighetstrekk som påvirker preferanser for fysisk utforming, at biblioteket er et viktig uformelt læringsrom – men også at nærhet til undervisere er viktig. I tillegg at møbleringen har et oppsett som gjør det mulig å samhandle. (Lillejorde 2017, s 35) Alle møbler må kunne flyttes på!

En undersøkelse blant studentene ved OsloMet i fjor viste at ca 80% av studentene brukte biblioteket som arbeidssted. Det som gjorde det populært var blandingen av å være et sted som fremmet arbeid, samtidig som det var et sosialt rom. Et sted å jobbe, men også å se andre, og bli sett. Et sted å jobbe aleine sammen, som en student oppsummerte.

I boka «Det åpne bibliotek: Forskningsbibliotek i endring» (Anderson 2017) skriver sosialantropologene Astrid Anderson og Cicilie Fagerlid om hvordan HumSam-biblioteket på UiO oppfattes som et arbeidssted som også virker disiplinerende på studentene – som fremmer arbeid. Det burde bety at institusjonen burde ha interesse av å legge til rette for at studentene bruker biblioteket som arbeidssted.

Åpne landskap også for ansatte?

Når det argumenteres for at mer åpne og fleksible arbeidsområder for studenter, fremmer innovasjon, samarbeid og læring, er det interessant at det samtidig pågår en diskusjon om hva slags kontorarbeidsplasser ansatte skal ha. Lar det seg gjøre å argumentere for åpne, felskible løsninger for studenter og lukkede cellekontorer for ansatte? Waber (Waber 2014) setter opp en tabell der X-aksen er fra faste arbeidsplasser til fleksible løsninger og y-aksen er fra private kontorer til åpne løsninger. Private, faste arbeidsplasser fremmer personlig produktivitet, fokuserer på invididuelt arbeid med deadliner. Åpne løsninger med fleksible arbeidsplasser bidrar til å knuse siloer, fremmer kreativitet og innovasjon, prosjektarbeid og gruppe-effektivitet. Diskusjonen om arbeidsplasser bør derfor handle om hva slags produktivitet man trenger, så kan man velge kontorløsning ut fra det.

Forskningsbasert utdanning

Det er et uttalt mål at undervisningen i høyere utdanning skal være forskningsbasert. Dette er det ingen uenighet om, men begrepet tolkes på mange ulike måter. Noen oppfatter det slik at studentene skal engasjeres i lærernes forskningsprosjekter. Andre er mer opptatt av at undervisningen skal basere seg på kunnskap som er forskningsbasert, det betyr at studenter og lærere i stor grad skal bruke forskningskilder og forskningsartikler. En tredje definisjon er å knytte det til læringsformen: At undervisningen skal bygge på at studentene utsettes for forskningsspørsmål som de selv må bidra til å finne svar på. Her knyttes forskningsbasert undervisning til målet om mer studentaktive undervisningsformer. I Kunnskapsstatus-rapporten sies det slik: «Forskere på universitet og høgskoler må tenke og arbeide som forskere også når de underviser – samtidig som campus må utformes slik at dette blir mulig for dem.» (Lillejord 2017, s 56) Det betyr at det må være rom som inviterer til åpenhet mot omverdenen, som legger til rette for tverrfaglig samarbeid og deling av data og kunnskap.

 

Referanser

 

Anderson, A. , Fagerlid, C., Larsen, H & Straume, Ingrid: Det åpne bibliotek : forskningsbibliotek i endring.(2017) Cappelen Damm Akademisk https://doi.org/10.23865/noasp.20

Bibliotekene på campus er svært viktig for studentene : Da studentene ble spurt hva som er viktigst for at det fysiske læringsmiljøet skal bli best mulig, var svaret: Adgang til bibliotek. http://www.universitetsavisa.no/student/2018/01/11/Bibliotekene-på-campus-er-svært-viktig-for-studentene-71276.ece

Lillejord S., Børte K., Nesje K., & Ruud E. (2017). Campusutforming for undervisning, forskning, samarbeid og læring – en systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning,  http://www.kunnskapssenter.no https://www.regjeringen.no/contentassets/54e657ffe528433aa23f4eee77281ab6/lillejord-m-fl.-2017-campusutforming-002.pdf

Morgan, K, Morgan, M , Johansson, L &Ruud,E. (2016) A systematic mapping of the effects of ICT on learning outcomes. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning. www.kunnskapssenteret.no

Waber, B,. Magnolfi, J. & Lindsay, G. (2014) Workspaces That Move People (cover story). Harvard Business review, 92(10), 68-77

Wilson, H.K & Cotgrave, A. (2016) Factors that influence students’ satisfaction with their physical learning environments.  School of the Built Environment, Liverpool John Moores University, Liverpool, UK http://www.emeraldinsight.com/doi/pdfplus/10.1108/SS-01-2016-0004

 

Read Full Post »

bibliotekVenstre går i regjering og blir borte som et biblioteksparti. Ikke mer prat om biblioteksmilliard. I regjeringas Jeløya-erklæring heter det at man ha «nye modeller for drift av bibliotek». Hva betyr det? Har vi grunn til å frykte konkurranseutsetting?

Regjeringa vil «foreta en helhetlig gjennomgang av kulturlovene, inkludert lover for bibliotek, museer og arkiv.»

Jannicke Røgler, nyvalgt leder i Bibliotekarforbundet spør: Har vi grunn til å frykte at regjeringsplattformen snakker om den svenske Nacka-modellen, der blant annet det private firmaet Axiell skal drive tre folkebibliotekavdelinger på anbud fra januar 2019?»

«Venstre er generelt tilhenger av et liberalt arbeidsliv, der konkurranseutsetting og anbud er virkemidler de i mange sammenhenger er positive til. Det er derfor grunn til å følge nøye med i tida framover, hva regjeringen mener med «nye modeller for drift av bibliotek» sier Røgler.

Lokalt har Venstre sammen med SV kjempet for biblioteket. Dagens biblioteklov gir stort rom for ulike måter å organisere bibliotekene på. Tønsberg og Færder bibliotek er et eksempel på at to kommuner samarbeider. Man kan også etablere samarbeid mellom folke og skolebibliotek. Derfor er det uklart hva regjeringa vil endre i bibliotekloven. Paragraf 4 slår fast at «Folkebiblioteket kan drives av kommunen alene, eller i helt eller delvis driftsfellesskap med annen kommune, fylkeskommunen eller statlig institusjon.» Er det dette som skal endres for å åpne opp for at kommersielle selskaper skal kunne drifte bibliotek?

Det mest påtrengende problemet for norske folkebibliotek, er svikten i bevilgningene. Derfor har Norsk Bibliotekforening stilt seg i spissen for et krav om øremerkede opptrappingsmidler til bibliotekene. Venstre har støttet dette. I Jeløya-erklæringen er det ikke spor av et slikt ønske.

Jeløya-erklæringen innebærer at regjeringa vil innføre momsfritak også på ebøker. Det har en betydning for prisen for ebøker for privatpersoner. For folkebibliotekene som får refusert momsutgiftene, har det minimal betydning. For fagbibliotekene innen universitets og høgskolesektoren vil momsfritaket bare ha betydning om det omfatter mer enn de tradisjonelle ebøkene, det vil si hovedsakelig utenlandske databaser og tidsskrifter. Da vil det koste mye penger. Hvis formålet var å støtte bibliotekene og norske forfattere, kunne pengene vært brukt mye mer effektivt gjennom direkte støtte.

 

Venstre er et parti som har støttet bibliotekene. Nå er det behov for at partiet avklarer om de er i ferd med å bli bibliotekenes største trussel.

Read Full Post »

 

fake_news_2Jeg skiter i om det er fake news, det er for jævli likevel, skriver en opprørt mann på Facebook. Ok, det er ikke sant, men det kunne vært det! Slik er det med med  falske nyheter på nettet, sa den svenske journalisten Jack Werner på Nasjonalbibliotekets lederkonferanse.

Werner har lenge jobbet med faktagransking. Falske nyheter er ikke noe nytt, sa han, og viste til at mange facebook-historier er vandrehistorier som kan spores mange tiår tilbake før internett. Men de sosiale mediene er kraftfulle midler for uthenging og ryktespredning – når det passer med vårt eget verdensbilde, sa Werner. Som faktagransker har han fått oppleve at man ikke faktagransker menneskers verdensbilde ustraffet. Vi kan le av mannen som var like opphisset selv om han hadde blitt informert om at det var en falsk nyhet, men nyheten passet i hans verdensbilde. Vi ble litt mer tankefulle når Werner viste til et gammelt sitat fra Trump, der Trump sier at om han noen gang skal stille som presidentkandidat, så skal han gjøre det for republikanerne, for de har de dummeste velgerne. Når Werner påpekte overfor svenske journalister at de spredde et falsk sitat, sa de bare: Ok, han har ikke sagt det, men han kunne ha sagt det!

Falske nyheter, informasjon, misinformasjon var tema for mange av foredragene når Nasjonalbiblioteket onsdag og torsdag inviterte bibliotekledere til konferanse. Danske Sille Obelitz Søe hadde studert informasjon med utgangspunkt i filosofien, for å prøve å defiinere forskjellene mellom informasjon, disinformasjon og misinformasjon. At folk blir villedet av informasjon er ikke alltid intensjonen til den som står bak informasjon. Noen ganger vet vedkommende at han forteller løgn. Bullshit kalte hun den siste gruppa som er helt uinteressert i om hvorvidt det man forteller er sant eller ikke, og om man oppfattes som en løgner, så lenge mottakerne får en informasjon som de ønsker. Vincent F. Hendricks – også dansk – har skrevet bøkene «Spræng boblen»  og «Fake News». Han sammenlignet nyhetsmarkedet med finansmarkedet. Informasjon forbruker mottakerens oppmerksomhet og oppmerksomhet er dagens knapphetsgode. Forretningsmodellen for sosiale medier er at hvis du ikke betaler, så er du ikke en bruker eller kunde: Du er produktet som andre betaler for å påvirke! Den franske økonomen Piketty har skrevet om ulik fordeling av økonomisk rikdom. 99% av verdens befolkning får ikke mer enn halve kaka. Det er ikke noe annerledes på informasjonsmarkedet, sa han. Han viste til at World Economic Forum har sagt at falske nyheter nå er et like stort samfunnsproblem som klimakrisa og flyktningekrisa.  Men dere bibliotekarer er håpet vårt, dere har kompetansen til å kuratere hva som er sant og ikke, mente Hendricks.

 

Universitetsbibliotekar Johanne Kristensen fra NTNU har forsket i falske nyheter fra opplysningstiden til i dag. Hun påpeker store likheter. Opplysningstida førte til de første avisene. Det var en tid med optimisme og framtidstro og utvikling av menneskerettigheter. Men avisene konkurrerte hardt om nyheter, og lanserte ofte falske historier. I dag får historiene større spredning via sosiale medier og de har et potensielt større skadepotensiale fordi har et bredere demokrati. Dette var også et poeng hos Werner: Det er ikke slik at folk er blitt mindre skriveføre og mindre kildekritiske, de fleste er mer skriveføre og kritiske enn før. Men det er lettere å publisere. Det gjør at vi nå får høre noen stemmer som tidligere aldri kom til ordet. Å bekjempe deres rett til å ytre seg, gjør at vi blir en del av den eliten som de har mistet troen på, sa Kristensen.

Det er viktig at bibliotekarer er opptatt av fake news. Men mengden av gale nyheter er enorm, og det er ikke nok å avsløre at nyhetene er gale så lenge folk ønsker å tro på dem. Det er en uoverkommelig jobb for bibliotekarer å avsløre alle falske nyheter. Men det hadde vært nyttig om vi kom sterkere på banen. Vi burde ha faktasjekkere som ikke er knyttet til dagens mediehus. Og som framfor alt ikke bare sjekker hva som er sant og ikke, men som viser hvordan vi gikk fram: Hva slags kritiske spørsmål bør vi stille? Hvilke verktøy bruker vi for å avsløre falske nyheter? Mange bibliotekarer underviser studenter og andre brukere i dette. Kanskje burde vi lage en faktasjekk-samarbeid der vi sammen går løs på falske nyheter og dokumenterer hvordan folk selv kan avsløre falskheten ved å bli mer kildekritiske? Det kunne være et samarbeid mellom bibliotekutdanninga, engasjerte og erfarne bibliotekarer ved andre bibliotek  – gjerne med Norsk Bibliotekforening på laget.

 

Viktig konferanse

Nasjonalbibliotekets årskonferanse har etablert seg som en viktig lederkonferanse for biblioteksektoren. I den betydning er det ikke lenger en bibliotekkonferanse, eller en konferanse for dialog om bibliotekutvikling i sektoren. Nasjonalbiblioteket har penger og status til å invitere de beste foredragsholderne fra inn- og utland, dette benytter de til å skape en konferanse som bidrar til å løfte blikket ut av det smale biblioteket. Ved siden av dette årets gjennomgående tema om falske nyheter var det foredrag fra Kristin Danielsen i Kulturrådet, Stein Olav Henrichsen i Munch-Museet og Karen Espelund som er ny kulturdirektør i Trøndelag. Åpningsforedraget var av Lily Knibbeler som er direktør for Nederlands nasjonalbibliotek. Et gjennomgående tema i disse foredragene var ledelse og endring.

Konferansen åpnet med kulturminister Linda Hofstad Helleland som ikke bare hadde et ferdigskrevet manus om bibliotek, men som også fortalte personlig om sitt forhold til bibliotek. Det politiske budskapet hun kom med var at bibliotek skal få en vesentlig plass i den nye kulturmeldingen, men at vi måtte forberede oss på trangere tider.

Linda Aas-Eng fra Pol reklamebyrå avsluttet konferansen med et foredrag om 13-åringers bruk av sosiale medier. Det var et innsyn i en delvis ukjent verden. – Jeg bruker PC når jeg spiser, for da er det så vanskelig å holde mobilen, var et utsagn fra en 13-årig jente. Men alt i alt var det oppmuntrende: Unge bruker mer lukkede fora og apper, publiserer ikke selv på Facebook, men leser andres oppslag. Det er ganske gode nyheter for mange, unntatt for reklamebyråene fordi det betyr at unge faktisk legger igjen færre digitale spor.

 

Read Full Post »

_mg_4859Det har skapt oppmerksomhet at stortingsmeldinga om studiekvalitet i høyere utdanning ikke har med et eneste ord om bibliotek. Vi er overraska over at det går an å skrive en hel melding om studiekvalitet uten å berøre også bibliotekets rolle. Særlig når målene handler om en læring tilpasssa mer digitalisering, forskningsbasert læring, frafall og gode arbeidsplasser for studentene.

Stortingsmeldinga ble lansert av statsråd Røe Isachsen på Realfagsbiblioteket ved UiO. Men bibliotekene kan brukes til atskillig mer enn som sted for å lansere stortingsmeldinger.

Etter noen år med usikkerhet om de akademiske bibliotekenes framtid i lys av digitaliseringa, er det mange som mener at bibliotekene nettopp er en institusjonen som passer til kravene i et samfunn med mye digitalisering.  Rektor Ole Petter Ottesen sa det slik ved gjenåpningen av et fornyet HumSam-bibliotek nylig: «Jeg mener at biblioteket er selve ryggraden også i det 21. århundrets universitet. Betingelsen for å forbli relevant, er at bibliotekene utvikler seg i takt med endringene i studentenes læring og livsstil, og i takt med teknologienes begrensninger og muligheter.«

Studiebarometeret for 2016 er nettopp publisert. Det viser at bibliotektjenester er det tilbudet som studentene gir høyest poeng. Men det er selvfølgelig ikke nok å være populær. Vi må spørre: Hva er det egentlig biblioteket kan bidra med for økt studiekvalitet?

Mindre frafall

Departementet er bekymret for frafallet blant studenter. Mange undersøkelser bekrefter bibliotekets rolle for redusert frafall. Dette kommenterer ikke departementet. F. eks viser en undersøkelse ved University of Minnesota viser at biblioteket hadde stor betydning for første-års-studentenes faglige utbytte. De som brukte biblioteket fikk bedre karakterer og hadde mindre frafall. (Soria, 2014)

Kildekritikk

Departementet skriver at kildekritikk og kritisk tenkning blir viktigere.  Å finne fram til informasjon, vurdere den og bruke den etisk og slik at man unngår plagiering, er en kjernekompetanse i bibliotekene. 100.000 studenter deltar på opplæring i bibliotekene hvert år, men innsatsen kan styrkes, ikke minst gjennom digitale lærepakker.  Mange bibliotek har også startet studieverksteder eller skriveverksteder som lærer studentene å skrive faglige oppgaver. Hvorfor er dette ikke viktig for departementet?

 

Forskningsbasert utdanning

Stortingsmeldinga sier at undervisningen skal være forskningsbasert. Det pekes på at læreren må involvere studentene sin egen forskning. Men både læreren og studenten trenger ferdigheter for å finne forskningen. Man må kunne mer enn å google. Her er det store variasjoner mellom institusjoner og utdanninger i dag.

Det meste av forskningen er tilgjengelig bak betalingsmurer. Hvor stor tilgangen er, avhenger av bibliotekets budsjett. Nasjonale kan være en økonomisk løsning som samtidig gir lik tilgang. Men tilgang til forskning omtales ikke.

 

Digitalisering og studentaktive læringsformer

Tradisjonelle forelesninger dominerer, mens det er behov for mer varierte undervisningsformer med bruk av digitale hjelpemidler og ansvar for egen læring. Mitt bibliotek har sammen med HIOAs lærere laget digitale kurs som har ført til kraftig reduksjon i stryk og bedrede karakterer. «Flipped classroom» er at studentene ser forelesningen på film på mobil, nettbrett eller storskjerm. Ofte sitter de nettopp i biblioteket i grupper. De kan stoppe forelesningen når de ønsker hvis det er noe de trenger å diskutere, mens de kan spole fram hvis det er noe de mener de ikke trenger å høre.

Arbeidsfellesskapet i den digitale tidsalder

I Stortingsmeldinga vises det til en undersøkelse fra Universitets- og bygningsstyrelsen i Danmark som viser at innføring av nye teknologier ikke har minsket behovet for å ha et fysisk sted å møtes, men måten områdene blir brukt på, har endret seg. Fokuset er flyttet fra faste plasser for studenter  til fleksible plasser som brukes på skift.

Det er også vår erfaring. Derfor omtaler vi biblioteket som arbeidsfellesskapet i den digitale tidsalder. Studentene trenger et fysisk sted å møtes.  Ikke for å sitte aleine, men for å sitte sammen, og jobbe sammen. Ulike digitale hjelpemidler må være tilgjengelige samt ulike typer arbeidsplasser og gjerne en sofa å slenge seg i en sofa. Det er hensiktsmessig å konsentrere disse læringsmiljøene til bibliotekene fordi studentene vil møtes på et sted der alle ressurser finnes, og fordi det ikke er nødvendige med faste plasser.

Seinere i vår kommer en stortingsmelding om forskning og utdanning innen humaniora. Her bør regjeringen sørge for at fagbibliotekets oppdrag får sin naturlige plass.

Referanser:

Soria, Krista M; Fransen, J; Nackerud,S (2013) : Library use and Undergraduate Students Outcomes : New Evidence for Students’ Retention and Academic Success I : Libraries and the Academy, Vol. 13, number 2. Pp 147-164.

Kronikken sto opprinnelig i Klassekampen 20.februar 2017

 

Read Full Post »

Bibliotek 3.0

skolen-i-athen

På stand for Norsk Bibliotekforening på Arendalsuka. Jeg spør folk som går forbi: Bruker du biblioteket? Det er et godt utgangspunkt for å komme i prat. Det er mange som er begeistrede brukere. Men det mest interessante var å snakke mer med de som sa at de ikke brukte biblioteket.

Nei, du skjønner jeg kjøper jo bøker så jeg har nok å lese, var det en som sa. Hun var fra Arendal. – Så du har ikke vært innom det fine biblioteket i Arendal, spør jeg. Jo, da, der er jeg hver uke. Der er det arrangement hvor vi er en gjeng som sitter og strikker, og så blir det lest høyt for oss. En annen hadde nok bøker på sitt Kindle-lesebrett, og brukte heller ikke biblioteket. Men hun gikk regelmessig på kurs der. Nei, jeg bruker ikke biblioteket, sa en ung mann. Det viste seg at han ikke brukte folkebiblioteket, men var en ivrig bruker av biblioteket på høgskolen der han gikk.

På vei hjem fra ferie var jeg innom det nye biblioteket Dokk1 i Århus. Det ble kåret til verdens beste bibliotek i 2016 på IFLA-kongressen i Ohio nå i august. I løpet av de 9 månedene biblioteket har vært åpent, har det vært over en million besøkende. Blant dem er det helt sikkert mange av samme slag som jeg snakka med i Arendal, som sa de ikke brukte biblioteket.

-Hvor er bøkene hen, spurte kona mi når vi var i Dokk1. Det var bøker der, men de dominerte ikke slik vi er vant med fra andre bibliotek. Biblioteket er integrert med byarkivet, DokkX som er en utstilling av moderne velferdsteknologi samt Borgerservice som gir publikum hjelp til en rekke offentlige tjenester som blant annet pass, førerkort for bil, bestille vielser og ikke minst få hjelp til digital selvbetjening. Når Århus nå er blitt valgt som europeisk kulturby i 2017 er det naturlig at Kulturby-virksomheten er lagt til Dokk1. Tjenestene er integrert, ikke bare samlokalisert. Mange vil oppleve at de skal til Borgerservice og plutselig også er i et område der de kan låne en bok. Eller de er på kafe, og tar med seg et tidsskrift å lese i. Eller det er ungdom som kommer for å spille bordtennis eller biljard som havner på et arrangement i biblioteket. Hva som blir begrepet brukt om dokk1 i framtida, vet vi ikke. Vil folk si at de går i Dokk1, eller vil de si at de går på biblioteket? Det vet jeg ikke, men det er klart at dette er framtidas bibliotek. Men det er først og fremst innbyggernes hus.

I en stor sal med utsikt over fjorden henger verdens største rør-klokke. Når det blir født et nytt barn på sykehuset i byen, kan foreldrene trykke på en knapp og så slår klokka i biblioteket og symboliserer at det er kommet en ny verdensborger.

Når Dokk1 presenterer seg for publikum, sier de ikke at «her kan du få låne bøker gratis». De sier: «På biblioteket kan du mødes med andre, opleve og iværksætte. Her er gratis adgang til en verden af informationer, inspiration, læring og underholdning.”

De har valgt seg 7 verdier for biblioteket. Institusjonen skal ta utgangspunkt i borgeren. De skal legge til rette for livslang læring og fellesskap, mangfold og samarbeide. De skal fremme opplevelser og kultur, og være en brobygger mellom borger, teknologi og viten. I tillegg skal Dokk1 være en fleksibel og profesjonell organisasjon som skal være et bæredyktig symbol for Århus.

Dette er det mange kaller Bibliotek 3.0.

For vi kan snakke om tre generasjoner med bibliotek, sa arkitekten Bryan Irwin på IATULs Den internasjonale organisasjonen for universitetsbibliotek) årskonferanse i Halifax, Nova Scotia,  i juni i år. Den første generasjonen har vi sett på bilder: De gamle ærverdige bibliotekene der bibliotekaren var konge og dørvokter for kunnskapen. Dette biblioteket er dominert av en stor skranke.

Den andre generasjonen har vart noen år og mange av oss lever midt oppe i den: Der råder den en usikkerhet om bibliotekets rolle og framtid: Vil biblioteket overleve i en heldigital tid?

Nå er vi på vei til Bibliotek 3.0 som på mange måter er å vende tilbake til «Skolen i Athen» slik Rafael fremstilte den på sitt berømte maleri fra 1511. Det er en forestilling om bibliotek som er like gangbar for fagbibliotekene som for folkebibliotekene: Et møtested med betydning akademisk, økonomisk, sosialt og teknologisk. Det nye biblioteket er et intellektuelt hjem for studentene. En ustoppelig evighetsmaskin som blander bøker, teknologi, områder for undervisning og veiledning, akademiske støttefunksjoner og en rekke ulike læringsområder. (Bostick, 2014)

Irwin er en arkitekt med over 25 års erfaring med å designe bibliotek og læringsområder i det meste av verden. Annen-generasjons-biblioteket har vært opptatt av teknologi. Jeg definerer teknologi som «det som ennå ikke virker» sa han.  Når det virker slik som vi er vant med at kulepennen nå gjør, så tenker vi ikke lenger på det som teknologi. I Bibliotek 3.0 er fokuset ikke lenger på teknologi, men på brukeren. Det betyr ikke at ikke biblioteket er stappfullt av teknologi, men at den tas som en selvfølge. Fokuset er på brukeren, som i Dokk1.

Bibliotek 3.0 innebærer et skifte fra å se på informasjon som en vare som kan gis til brukerne til «information as conversation» (Kwanya 2015) Det betyr at biblioteket blir et sted der brukerne skaper sin egen informasjon gjennom deltakelse på ulike plattformer – fysiske og digitale. Informasjon produsert gjennom samtale er ikke-linjær og muterer når den blir brukt, gjenbrukt og sendt videre. Dette er et motsatt paradigme av et bibliotek der det skjer stille en-til-en kommunikasjon. Å bringe folk sammen gir økt muligheter for å få tilgang til ellers utilgjengelig eller ikke-eksisterende informasjon. (Kwanya, 2015) .

Tone Moseid var tidlig ute og brukte begrepet Bibliotek 3.0 I en artikkel I Scandinavian Library Quarterly i 2008. Hun beskriver folkebiblioteksrevolusjonen med åpne hyller og bred tilgang til bøker, som Haakon Nyhus innførte i begynnelsen av det 20. århundre. Det kaller hun bibliotek 1.0. Mot slutten av samme århundre kom den digitale revolusjonen. Bibliotekene overlevde, men vi befinner oss med bombesjokk i bunnen av et krater, skriver hun. Nå er vi i ferd med å klatre oss ut av krateret, skriver Moseid i 2008: Hva har hent med samfunnet rundt oss?  Det nye markeres blant annet med Time Magazine som kåret årets navn i 2006. Det var deg, dvs enkeltpersonen. Nå handler det om individet og personalisering. I det 21. århundre handler det ikke bare om ytringsfrihet og rett til informasjon, men om rett til deltakelse og til selv å bidra. Kanskje vi om hundre år kan se tilbake på det 21. århundre, nikke og si at, jo, vi kom oss ut av bombekrateret. Vi klarte å tilpasse oss et nytt paradigme – Bibliotek 3.9 – skriver Moseid (i min oversettelse fra engelsk).

Bibliotek 3.0 er et bibliotek med en helt ny selvbevissthet og selvtillit. Fra USA ser vi nå at bibliotekbruken øker. Dokk1 har bidratt til en million besøkende til havneområdet i Århus som er en bydel der ingen tidligere gikk, men som nå utvikles for fullt. Deichmann kommer til å bidra på samme måte når det står ferdig i Bjørvika. Ved Læringssenter og bibliotek ved HIOA ønsker vi et nytt stort samlokalisert universitetsbibliotek som kan gi studentene og forskerne de tjenestene som kan bidra til økt studiegjennomføring og økt forskningspublisering. Men ingenting kommer av seg sjøl. Å etablere nye bibliotek koster. Samfunnet må forstå at uansett hva prisen på nye bibliotek er, så er det lite i forhold til kostnaden av en uvitende befolkning.

Bibliotekaren er ikke lenger konge, men barista som serverer informasjonen til brukerne. Nå er vi på vei til den 3. generasjonen med bibliotek. Det er et mye mer selvsikkert bibliotek som både vet at det vil overleve i framtida, og bli viktigere. I dette biblioteket handler det om brukeren og ikke bibliotekaren. Her er mange funksjoner samlokalisert, en samling av alle læringsressurser. På mange måter er dette et bibliotek som vender tilbake til «Skolen i Athen» slik Rafael fremstilte den som et sted for Library 3.0

Referanser:

Bostick, S og Irwin, B. Library design in the age of technology : Planning for a changing emvironment. Proceeding of the IATUl Conferences. Paper 3. 2014  http://docs.lib.purdue.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=2009&context=iatul

 

Kwanya, Tom, Stilwell, C and  Underwood, Peter : Library 3.0 : Intelligent Libraries and Apomediation. Gale Virtual Reference Library (GVRL) , 2015. ISBN: 978-1-84334-718-7

(Artikkelen er trykt i Bok og Bibliotek 4/2016)

 

 

Read Full Post »

timbuktulibrarians_ngsversion_1465334727983_adapt_945_1Framveksten av radikal islam har vært en katastrofe for kulturvernet der islamistene har fått makta. Det så vi bl.a. i Afghanistan der Taliban ødela kjempebuddhaene i Bamiyan og ødela den historiske byen Mosul  i Irak i 2014. Derfor er det godt å høre om de modige bibliotekarene i Timbuktu som har sikret uerstattelige gamle manuskripter fra å bli ødelagt av jihadistene i Mali.

Historien om de tøffe bibliotekarene bli fortalt av Joshua Hammer i boka «The Bad-Ass Librarians of Timbuktu: And their Race to Save the Worl’s Most Precious Manuscripts»

Historien begynner i 2012, da bibliotekaren Abdel Kader Hadaira kom tilbake til Timbuktu fra en reise. Han hadde i mange år reist rundt og samlet historiske manuskripter i Nord-Afrika og Mdit-Østen. Etter Gaddafis fall i Libya hadde jihadistene i regionen fått nye krefter. Den svake maliske hæren hadde kollapset og over 1000 bevæpnede islamske krigere fra Al Qaida in det islamske Maghreb hadde okkupert Timbuktu. Blant dem var Mokthar Belmokhtar som vi husker fra angrepet på Statoil-anlegget i Sør-Libya.

Timbuktu var en gammel universitetsby med et aktivt intellektuelt liv. Viktige karavene-ruter gikk gjennom byen. Nå vaiet svarte flagg vaiet fra bygningene. Hadaira fryktet at byens biblioteker som bl.a. oppbevarte over 200.000 sjeldne arabiske manuskripter, skulle bli plyndret. Ikke minst fryktet Haidaras for sin  egen samling som vars oppbevart i Mamma Haidaras minne-bibliotek. Der var f eks en koran fra 1200-tallet skrevet på pergament laget av fiske-skinn  med arabiske bokstaver i skinnende blått illustrert med dråper av gull. Samlingen inneholdt også mange sekulære bøker og manuskripter om astronomi, poesi, matematikk, okkulte vitenskaper og medisin. Mange av manuskriptene viser at islam var en tolerant religion, sier Haidari til Hammer. Det var også bøker om sex og samliv, bl.a. en bok som anbefalte at man stønnet profetens navn under orgasmen for å forsterke den. Slikt likte ikke jihadistene.

Bare få dager etter at jihadistene hadde okkupert Timbukta, lagde Haidara et møte med kolleger I Timbuktus Bibliotekforening. Vi må redde manuskriptene ut av husene og hjemme dem i privathus, mente Haidara. Sammen med frivillige kjøpte Haidara i hemelighet inn kasser av tre eller metall, lagde beholdere av gamle bensinfat og de organiserte en liten hær av bærere som i ly av nattemørket fikk manuskriptene fraktet på eselrygg til nye gjemmesteder.

Andre fase i redningsoperasjonen startet noen måneder seinere. Nå ble kassene med de gamle manuskriptene fraktet 600 km gjennom ørkenen. Transporten gikk på enkeltkjøretøy som var i stadig bevegelse hele veien til Bamako, Malis hovedstad i sør. Etter at den franske hæren gikk inn i Mali ble det for farlig å transportere bøkene på veiene som jihadistene kontrollerte. Løsningen ble å frakte bøkene på elever opp langs elva Niger i retning Bamako, for så å laste dem over i taxier. Operasjonen foregikk over flere måneder, rett under nesa til jihadistene.

I følge Joshua Hammers bok blir nå alle dokumentene lagret I Bamako. Her blir skadede dokumenter restaurert og et stort digitaliseringsprosjekt er startet. Haidara håper at bøkene og manuskriptene en gang kan komme tilbake til Tilbuktu, men nå er det viktigste at de er trygge for ettertida. Det har vært terrorangrep også i Bamako, men foreløpig regner Haidara ikke med at jihadistene vil kunne innta byen. Takk til de tøffe bibliotekarene i Timbukta, et godt eksempel for oss alle!

 

Read Full Post »

Older Posts »