Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Uncategorized’ Category

Det er ingen grenser for hvilke områder oljeminister Søviknes vil åpne for oljeutvinning: ikke bare de sårbare områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja. Nei også Mørebankene der fisken gyter. Og områdene i vernesonen rundt Svalbard og Jan Mayen, langt nord for iskanten og polarfronten.

oljeboring

Mange spør hvordan dette rimer med Norges tilslutning til klima-avtalen i Paris. Det rimer overhodet ikke. Er Søviknes en klimafornekter eller gir han bare blaffen i to-gradersmålet?  Sannsynligvis det siste. Dessverre er han ikke aleine om å gå inn for en politikk som fører til at vi koker kloden, at temperaturøkningen blir for sterk. Når det gjelder Lofoten har han med seg både Høyre og Arbeiderpartiet.

Det internasjonale energibyrået har slått fast at om vi skal klare å nå målet om maksimalt to graders oppvarming, så må ¾ av de kjente fossile ressursene forbli i bakken. Det gjelder først og fremst kull, ikke olje og i hvertfall ikke gass, sier Søviknes. Og det gjelder i hvertfall ikke Norge.

Vi må sørge for at framtidige generasjoner også får del i oljeeventyret, sier Søviknes. Eksisterende oljefelt vil produsere gass og olje i flere tiår ennå. Men å åpne nye? Det kan bli et mer sjansefylt eventyr enn mange aner. Å åpne disse nye oljefeltene er for det første en spekulasjon i at verden ikke klarer å begrense forbruket av fossil energi sånn som vi har forplikta oss til. For det andre er det et økonomisk sjansespill: Oljeskattesystemet i Norge er slik at det er skattebetalerne som betaler 80% av leiteutgiftene, mens oljeselskapene betaler størstedelen av inntektene sine tilbake når olja blir utvunnet og solgt. Nå risikerer vi at det bare blir leiteutgifter, men ingen inntekter fordi behovet for olje er redusert. For det kommer ingen oljeutvinning på Jan Mayen i morgen. Det vil kanskje ta 20 år før det kan pumpes olje der.  Skal vi vente med omstillinga av oljeindustrien i påvente av nye felter om 20 år, eller skal vi omstille til nye grønne arbeidsplasser nå?

Søviknes følger Trumps suksessoppskrift: Trump ville åpne alle stengte kullgruver, og har tatt bort restriksjoner på kullproduksjon. Det har ikke hjulpet. Kull er gårsdagens energi. Ingen vil investere i nye arbeidsplasser knyttet til kull. Slik vil det også gå med olja.

Verkstedindustrien har hatt viktige leveranser til oljesektoren. De må ta vare på kompetansen og videreutvikle den for grønne arbeidsplasser innen fornybar energi – sol, vind, vann og bølger, og bygging av nullutslippsfartøyer. Det mest reaksjonære vi kan gjøre er å lukke øynene for at olje-eventyret går mot slutten. Skal vi overlate samfunnet i bedre stand til våre barn, må vi starte det grønne skiftet nå!

 

Read Full Post »

downsAksel Braanen Sterri ved UiO tar til orde for et sorteringssamfunn. Han mener at samfunnet blir bedre uten mennesker med Downs syndrom. Han beveger seg i et ytterst farlig landskap når han åpent og ærlig tar til orde for å hindre at mennesker med en kromosom for mye, blir født. Han går over streken når han mener at mennesker med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv.

Dette har opprørt statssekretær Bjørnar Laabak som har skrevet et innlegg på bloggen sin. Der viser han til nazistenes rasehygiene som førte til utryddelsen av over 70.000 mennesker som i følge nazistene ikke kunne leve fullverdige liv.

Braanen Sterri vil ikke utrydde noen. Han har gode intensjoner om et bedre samfunn. Men det hadde også de første talsmennene for rasehygiene, eugenikk og rasebiologi. Men det endte i overgrep hvor nazistenes drap på psykisk utviklingshemmede var generalprøven på holocaust. I Norge ble metoder som tvangssterilisering tatt i bruk.

Laabak har fått gjennomgå for sitt blogginnlegg som han nå har fjernet fra nettet. En skjermdump av innlegget er imidlertid tilgjengelig på UiO-rektor Ole Petter Ottersens blogg: http://www.uio.no/om/aktuelt/rektors-blogg/2017/oppsiktsvekkende-uttalelser.html

Jeg synes reaksjonene fra akademia er litt selvhøytidelige. Universitetene må delta i den offentlige debatten, men må også tåle kritikk uten å dra «ytringsfrihets-kortet». Dette er ikke et eksempel på at regjeringa planlegger tiltak for å begrense universitetenes frihet eller de ansattes ytringsfrihet. Dette kan ikke sammenlignes med angrepene som vi f eks ser i Ungarn der Central European University kanskje må stenge. Jeg tror at UiO i denne saken ble overrasket over å bli angrepet fra venstre av en FrP-er!

Dessverre har reaksjonene til forsvar for Sterri gjort at akademia har sluppet billig unna hovedsaken, nemlig om menneskesynet som Sterri gir uttrykk for er noe universitetet vil stille seg bak. Det er fristende å trekke en historisk parallell til Jon Alfred Mjøen som var den fremste talsmannen for eugenikk i Norge. Han startet Vinderen biologiske laboratorium i 1906. Mens universitetene i mange land sto i spissen for eugenikken, holdt det norske universitetsmiljøet klar avstand med de kjente genetikerne Otto Louis Mohr og Kristine Bonnevie i spissen. Det talte universitetet til ære.

 

Read Full Post »

ican-logo-lgSV skal på sitt landsmøte til helga drøfte hvilke maktkrav vi skal stille til AP som utgangspunkt for å ville inngå et samarbeide. Vestfold SV har foreslått at et av kravene må være at vi bare kan støtte en regjering som erklærer at Norge er villig til å støtte og delta i forhandlingene om et folkerettslig forbud mot atomvåpen. SV vil felle Solberg-regjeringa, men sier AP-regjeringa nei til atomvåpenforbud bør SV fortsette i opposisjon.

I oktober i fjor vedtok FNs generalforsamling med massivt flertall en resolusjon om å starte arbeidet med å få et internasjonalt folkerettslig forbud mot atomvåpen. Norge stemte mot forbudet, Sverige stemte ja, NATO-landet Nederland avsto fra å stemme. AP har nølt i sin støtte til et forbud, og har ikke ønsket å instruere regjeringen til å stemme for.

I løpet av mars måned i år skal forhandlingene starte. en resolusjon om å innkalle verdens land til forhandlinger om et atomvåpenforbud i mars 2017.

Vedtaket var historisk. Vi har folkerettslige forbud mot biologiske og kjemiske våpen, mot klasebomber og personellminer, men ikke mot atomvåpen. I stedet har man i mange år satset på ikke-spredningsavtalen som et verktøy for nedrustning. Avtalen gjør at land frasier seg retten til å skaffe seg atomvåpen, mot at atommaktene forplikter seg til å ruste ned. Den eneste haken er at det ikke har skjedd noen vesentlig nedrustning. Tvert i mot ser man nå at atom-maktene vil ruste opp, det er det de kaller modernisering av atomvåpnene.

Et folkerettslig forbud med nok stater bak vil legge et voldsomt press på verdens ni atomvåpenstater.

Norges posisjon var at det var umulig for NATO-land å stemme for en resolusjon som forbyr atomvåpen. Derfor ønsker heller ikke Norge å være med i forhandlingene om et forbud. SV må utfordre AP på denne politikken: Norge må ta del i forhandlingene om forbud!

SV er et parti som er bygd på internasjonal solidaritet og fredsarbeid. Det er et godt og forståelig krav, om vi krever at AP avklarer sin politikk på dette området!

 

Read Full Post »

tisaI alle hemmelighet forhandler 23 av verdens rikeste land om en handelsavtale som skal legge til rette for en storstilt privatisering av offentlige tjenester. Avtalen heter TISA. Norge er blant landene som forhandler sjøl om man prinsipielt mener at slike forhandlinger skal skje i rammen av Verdens Handelsorganisasjon. Der er problemet at u-landene kjemper i mot en avtale som vil legge dem åpent for multinasjonale selskaper. Det farligste med avtalen er at formålet er å beskytte multinasjonale investorer mot demokrati og nye reguleringer og sørge for at privatiseringer ikke kan omgjøres.

Rolf Rynning Hansen er internasjonal rådgiver i Fagforbundet og har jobbet i årevis med ulike spørsmål om internasjonale handelsavtaler. Mandag innledet han og jeg om TISA på et møte i Larvik i regi av initiativsgruppe mot TISA med utspring i fagbevegelsen.

Sjøl om vi ikke offisielt får innsyn i forhandlingsdokumenter, så er det kommet mange lekkasjer fra Wikileaks. De viser at TISA-avtalen vil være minst like omfattende som et norsk EU-medlemskap. EU-medlemskap sa vi nei til ved folkeavstemning. TISA bør også avgjøres på samme måte.

Eliten er på kollisjonskurs med arbeiderklassen. Mange er misfornøyde med tap av arbeidsplasser og økonomisk usikkerhet. Fagbevegelsen må stille seg sammen med folk som gjør opprør, mente Rynning Hansen. Jeg er enig: Vi møter ikke en framvoksende høyrepopulisme med å forsvare slik det er i dag. Vi må bekjempe liberaliseringa som angriper norske arbeidsplasser, eiendomsretten til norske naturressurser og folkestyret.

TISA-avtalen omfatter tjenester som utgjør 70% av verdensøkonomien. Mange av disse tjenestene som helsestell, utdanning, omsorgstjenester har vært i offentlig regi i Norge. Med TISA-avtalen tvinges vi til å behandle norske selskaper på samme måte som utenlandske. Alle samfunnssektorer vil bli omfatta av privatisering med mindre det er gjort uttrykkelige unntak. Hvis noe først er privatisert, kan det aldri omgjøres, det kan kun utvides med mer privatisering.

I Norge kan vi ved valg velge en ny regjering og en ny politisk kurs. Med en TISA-avtale kan vi kun velge en ny regjering. Hvis vi endrer politikk kan vi saksøkes i en egen domstol som ikke aksepterer at internasjonale selskaper mister marked eller rettigheter.

Norge bør trekke seg fra Tisa-forhandlingene. I hvert fall må regjeringen vise full åpenhet om forhandlingene i TISA, og klargjøre for Stortinget hva den er villig til å akseptere og hvor grensene går.

Read Full Post »

sosial-dumping

Sjømannsorganisasjonene sammen mot sosial dumping: Forbundsleder Johnny Hansen (Sjømannsforbundet),  Hans Sande (Sjøoffisersforbundet) og Hege-Merethe Bengtsson (Maskinistforbundet). (Foto: Vibeke Ekeland Grønn, Dnmf)

 

700 norske arbeidsplasser på Kiel-fergene er truet når regjeringa nå foreslår at de kan registreres i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Det betyr at man kan ansette utenlandske sjøfolk med en lønn som gjør det umulig å bo i Norge.

Forslaget er en oppfølging av det såkalte fartsområdeutvalgets innstilling fra 2014. Men dette utvalget foreslo også at norske lønns- og arbeidsvilkår skulle gjelde i norske farvann. Det vil bety mye i kampen mot sosial dumping, men denne delen av innstillinga følger ikke regjeringa opp.

Siden Color Line truet med utflagging til Danmark (DIS) slik Fjord Line har gjort, har tilskuddsordningen for sjøfolk blitt bedret slik at Color Line nå mottar 300 millioner årlig. Color Line har god økonomi. Derfor er det uforståelig at regjeringa vil ofre 700 arbeidsplasser for at rederiet skal tjene enda mer. Selskapet tjener flere hundre millioner kr på tax-free salg om bord.

Etter SVs mening bør det være mulig for norske sjøfolk å jobbe på skip i fast fart fra norsk havn. Det er ikke mulig om rederiet får flagge ut til NIS.

 

Read Full Post »

oslofjorden%201-jpg%20articledisplay

Bør det åpnes for fiskeoppdrett i Oslofjorden? I avisene er det lansert planer som omfatter alt fra et lite visningsanlegg til et større anlegg som vil ta plass som 6-8 fotballbaner. Planene møter motstand fra både naturvernhold og hobbyfiskere. De seinere åra har sjø-ørretfisket i Oslofjordområdet tatt seg opp og vi vet at fiskeoppdrett er en stor trussel mot sjø-ørret og vill-laks. Etter min mening er det likevel nyttig å få en utredning om miljøkonsekvensene av fiskeoppdrett i Oslofjorden.

Gjennom åpne merder har fiskeoppdretterne bidratt til nitrogen-forurensing, spredning av lakselus og fiskesjukdommer samt at rømt oppdrettsfisk utgjør en trussel mot villfisk-stammene. De åpne anleggene har vært den viktigste innvendingen mot oppdrettsnæringen. Derfor har villfisknæringen og miljøbevegelsen stilt krav om lukkede anlegg. De er dyrere, men ny teknologiutvikling og økte fiskepriser gjør at dette blir stadig mer aktuelt. Etter min mening bør man bare gi konsesjon til nye anlegg som har lukkede merder.

At anlegget er lukket betyr at man pumper vann inn og ut. Det betyr at man har muligheten til å rense og samle avfall, samt at man stort sett unngår å få lakselus inn i anleggene ved at man pumper vann fra en dybde der det ikke finnes lus. Jeg tror at oppdrettsnæringens motstand mot lukkede anlegg blant annet har å gjøre med at lukkede anlegg vil redusere norsk oppdrettsnærings store konkurransefortrinn som ligger i ubegrenset frisk vann i reine fjorder. Med lukkede anlegg kan anleggene legges mye nærmere markedene. Klar betingelse for oppdrett i Oslofjorden, må derfor være lukkede anlegg der man ikke bidrar til ytterligere å øke næringsinnholdet i fjorden eller spre smitte og rømminger.

Oslofjorden er en relativ smal fjord i forhold til hvor mye trafikk i form av skip og småbåter. En klar innvending mot oppdrettsanlegg i fjorden, er at det vil legge beslag på om arealer, slik at man risikerer at mer småbåt-trafikk presses ut i skipsleden.

Som en stor fiskeeksportør bidrar Norge med mye mat til verden. Baksiden av denne medaljen er at mye av fisken er produsert med fiskefor importert fra fattige land. Soya-foret ville gitt mer mat om det ble spist av mennesker direkte, og ikke først måtte gå via fisken. Vi er vokst opp med at fisk er sunn fordi den gir oss Omega 3 som vi trenger. Vi blir hva vi spiser. Det gjelder også oppdrettsfisk som inneholder mindre Omega 3 fordi den spiser samme for som kyllinger!  Økologisk er det et problem at Norge importerer stadig større mengder proteiner som bare skal brukes til fiskefor!

Dermed er det interessant at det lanseres et forslag om å bruke stillehavsøsters som for. Stillehavsøsters er en fremmed art som nå brer om seg i Oslofjorden i stadig økende grad. Østersen fortrenger blåskjellene og utgjør dermed en trussel for de fuglene som spiser blåskjell. Slik jeg ser det vil det kunne være en vinn-vinn-situasjon om fiskeoppdrett kunne gi et lokalt marked for å få fjernet stillehavsøstersen! Problemet som må utredes er hvordan man kan få opp østersen på en effektiv måte som ikke samtidig skader havbunnen.

Det er etter min mening gode grunner til å være ytterst skeptisk til fiskeoppdrett i Oslofjorden. Derfor må vi ta den nødvendige tida til å få saken godt utredet. Kan dette gjøres uten fare for villfisken og miljøet, kan det bety viktige arbeidsplasser!

 

Read Full Post »

jens

Stoltenbergs bok er ikke egentlig en selvbiografi. Han starter riktignok ganske selvbiografisk med å fortelle om barndom, ungdom og AUF-tid som raskt brakte han inn i varmen i Aps ledelse. Deretter beskriver han noen viktige politiske saker som han har vært opptatt av i sin statsministerperiode. Det blir en beretning om Jens Stoltenberg ganske aleine. Alle andre personer blir statister rundt Stoltenberg som statsminister.

Han viktigste politiske prosjekter er at han klarte å snu AUF til å være for NATO. Han var også hele tida for EU, men der fikk han ikke ungdomsorganisasjonen med seg. Han er han stolt av noen viktige prosjekter fra hans første statsministerperiode: Å delprivatisere Telenor og Statoil. Han skjønner ikke hvor oppfatningen kommer fra at det var en høyreorientert AP-regjering. Hans viktigste argumenter for privatiseringa var å dele risiko med private, men at det samtidig betød at man mistet muligheten til å styre Statoil på en annen måte enn som redskap for mest mulig profitt, det nevner han ikke. Å ta sjukehusene fra fylkene og selskaps-organisere dem er også en stor seier i Stoltenbergs politiske liv.

Suksessene har alltid mange fedre. Derfor skal man vel ikke la seg overraske over at Jens betrakter like rettigheter for homofile til å gifte seg, som en stor Jens-seier. Og full barnehagedekning. For det er jo rett at dette var prosjekter som ikke kunne gjennomføres uten støtte også fra AP. Men det tok tid, og han er lite romslig overfor SVs pådriverrolle. Når det gjelder klimapolitikk er Jens skuffa over at det ikke er bygd mange gasskraftverk i Norge. Det var SV som sa nei til gasskraft uten CO2-rensing, deretter ble vi tvunget til å si ja til oppstart på Kårstø med løfte om CO2-rensing. Hele den historien om «månelandinga» ble ingen suksess, mens Jens er fornøyd med teknologisenteret. Han skriver at det var teknologiutvikling som var viktig for han, ikke sjølve rensinga.

Boka er interessant lesning. Det gir et innblikk i hvordan Aps sentrale politiker de siste ti-åra tenker. Han er en broiler i et lite miljø av folk som lever av politikk. Det er de samme navnene som gjentar seg gjennom flere ti-år, i ulike funksjoner, men i politisk ledelse. Han synes at SV er rimelig håpløse, av flere grunner: Forhandlerne må «forankre» bakover og tør ikke ta avgjørelser. De er amatører når det gjelder det som er politisk mulig, samtidig som Jens forteller om hvordan han kjempet i mot omfattende regjeringsavtaler mellom partiene – som jo nettopp var det eneste som Sp og SV kunne slå i bordet med i løpet av stortingsperiodene. Han skriver at han ikke er religiøs. Han dypeste overbevisning er keynesianisme – troen på sosialøkonomien og Keynes sine teorier. Det tror jeg.

Stoltenberg ble kritisert for at han forhandlet fram en spesiell god forfatteravtale for boka, og ikke brukte de kollektive avtalene. Etter å ha lest boka tenker jeg at det ikke var en glipp.

Han forteller at både lederne i SV og Sp av og til hadde med seg andre fra partiet til politiske møter med Stoltenberg. Det var for å vise fram for andre hvor fæl  han egentlig var, skriver han. Det kan jeg også tro.

 

Read Full Post »

Older Posts »