Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Uncategorized’ Category

Fra venstre: Tove Stjern Frønes, Katti Hofflin, Troels Posselt og Yohan Shanmugaratnam. En interessert Mette Marit til høyre.

Det er egentlig ingen grunn til å være bekymra for lesinga. Barn leser så de klarer seg, mente leseforsker Tove Stjern Frønes på plenumsmøte på det 78. Norske Bibliotekmøtet.

Dagen etter at nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre hadde utpekt det å fremme leseferdigheter som en sentral oppgave for bibliotekene – var det nettopp lesing som sto på dagsordenen. Det var et så viktig tema at også kronprinsesse Mette Marit kom for å høre panelsamtalen.

Helt lys er ikke lesehimmelen, for 25% av gutta leser under kritisk nivå – det betyr at det kan innebære problemer for dem seinere i livet, mente Frønes. Hun pekte på at politikernes satsing på tidlig innsats og hjelp til de barna som ikke begynner å lese de første skoleårene, nå gir resultat i form av lavere frafall i videregående skole.

Panelsamtalen ble ledet av Klassekampen Yohan Shanmugaratnam Paneldeltakerne var kultursjef i Västra Götaland Katti Hoflin, leseforsker ved UiO Tove Stjern Frønes og rådgiver i Viken fylkesbibliotek Troels Posselt.

Vi lever i et teksttungt samfunn der vi eksponeres for mye tekst. Det er bare halvparten av barna som sier at de leser for egen lyst. Ofte betraktes boklesing som irrelevant, og som noe som pålegges av skolen. Vi trenger mer leselyst, mente Hoflin og Posselt. Hoflin mente vi ikke lyttet nok til barna når det gjelder å legge til rette for bibliotek der barn trives, legge til rette for leselyst. Men er leselyst et begrep knyttet til de voksnes ønske om at barn skal lese bøker? Er det viktig for leseferdigheten? Å bli lesekyndig handler om å lese mye, lese lengre tekster, men et ikke lat for ukomplisert innhold – mente Frønes som sa at det ellers er likegyldig for leseferdigheten om barnet leser en skjønnlitterær bok eller et instruksjonshefte til en bil. – Men det kan være andre grunner – som dannelse og opplevelse – som gjør at vi ønsker at barn også skal lese bøker.

Flere påpekte at lesing er et klassespørsmål. Mange barn har ikke tid til å lese fordi de må passe småsøsken. De vokser ikke opp i familier med mye tekster. Samtidig er det blant disse familiene også noen som blir de ivrigste lesehester og som nærmest flytter inn på biblioteket.

Hva kan vi gjøre på kort sikt for å øke lesninga, spurte Shanmugaratnam. – Skolebibliotek svarte Posselt – og ble avbrutt av applaus. Men skolebiblioteket er mer enn et rom med bøker, det må være bemanning og utdannet personale, sa Hoflin. Men vi trenger ikke flere bibliotekarer som pusher Anne Cath Vestly-bøker, mente Frønes. Barna må få lesestoff som de synes er interessant. Nå hevder noen at siden alt er på nett, trenger vi ikke skolebibliotekene. Det er feil: Det er nettopp nå vi trenger dem! Husk på at det bare er i skolen at vi treffer alle barn, sa Hoflin som ellers kritiserte at bibliotekarprofesjon var altfor homogen. Mange barn fra minoritetsfamilier finner ikke rollemodeller blant bibliotekarene. Derfor bør man også våge å ansette folk med ulik bakgrunn, mente Hoflin som slo et slag for å ansette folk med militær bakgrunn.

Read Full Post »

Aslak Sira Myhre vil ikke ha power-point. Ikke at han trenger det heller, som når han på plenumsmøte på startet av det 78. Norske Bibliotekmøtet engasjert forteller om de store seire som er oppnådd i siste 4-årsplan-periode for norske bibliotek: Aldri har bibliotekene hatt så høye besøk. Når det gjelder arrangement har bibliotekene overoppfylt planene med mange hundre prosent. Nasjonalbiblioteket har ikke bare digitalisert sin egen samling, men er nå i full fart med å digitalisere hele den norske kulturarven. Her tenker Sira langsiktig, det er nemlig et arbeid han mener de trenger 40 år på å gjennomføre.

Nå skal Nasjonalbiblioteket digitalisere samlinger fra bibliotek, arkiver og museer fra hele landet. De avleverer sitt materiale, NB digitaliserer.  Institusjonen får tilbake en digital kopi, mens originalene tas vare på for ettertiden i Nasjonalbibliotekets nye fjellhaller i Mo i Rana. Det eneste jeg ikke skjønte var hvorfor han da er så opptatt av å få tak i de originale middelalderdokumentene om Norge, som nå er i Danmark. Kan ikke NB som andre institusjoner klare seg med en digital kopi?

Dette høres ironisk ut. Det er ikke ment slik, for hva som skjer på Nasjonalbiblioteket er imponerende. Når pandemien rammet landet, kunne Norge åpne for digital tilgang til et enormt kildemateriale i NB. Det skjedde raskt gjennom et samarbeid med forleggerne. Men det kunne bare skje raskt fordi NB gjennom flere tiår hadde bygd opp sin digitale samling.

Sira Myhre pratet om resultatene i 3 kvarter. Så kom det et enda mer interessant kvarter der han rettet fokus framover. Også her tegner han det store bildet, som handler om lesing. Lesing er en nøkkelferdighet, sa Myhre. Skriftspråket er grunnlag for kultur og språk. Lesing er grunnlaget for skriftspråket, og bibliotekene er den fremste institusjonen som forvalter lesinga, som kan være garantisten for at befolkningens leseferdigheter beholdes.  – Lyd er ikke så viktig, det er lesing som bør være rasjonalet, forretningsideen –  for bibliotekene.

For meg høres det litt ut som Kodak som insisterte på at det var salg av fargefilm som var deres forretningside. De skjønte ikke at det var større enn som så. Det hadde til og med fått et begrep – Kodak moment. De store øyeblikkene i livet som du ønsker å ta vare på. Det Kodak egentlig solgte var muligheten til å ta vare på de store øyeblikkene i livet. I mange år hadde det vært fargefilm, men det ble erstatta av det digitale fotoet. Nå finnes ikke Kodak mer.

For meg er ideen bak bibliotek å formidle opplevelser og kunnskap. Det har skjedd gjennom tilgang til å lese bøker. Og kulturferdigheten å kunne lese, er viktig. Men det kan ikke være sånn at bibliotekenes eksistens i framtida skal være knyttet til kun lesing av tekst. Forlagene vil selvsagt glede seg hvis bibliotekene konsentrerer seg om kjøp og utlån av papirbøker som er et marked forlagene tjener mindre på, og som handler om en teknologi forlagene skjønner er på vei ut. Nå tjener forlagene på det voksende markedet for lydbøker. Dette markedet organiseres ofte slik at du abonnerer på tilgang – altså noe som ligner fælt på et bibliotek, med unntak av betalingen.

I flere avisartikler har ledere fra mange folkebibliotek påpekt at det ikke er holdbart at lydbøkene for bibliotekene er dyrere i innkjøp enn de for andre. I tillegg må bibliotekene kjøpe ny lydbok så snart 6 stykker har lånt dem, sjøl uten at de har hørt på dem. Sira Myhres underkjennelse av lyd, kunne høres ut som et svar til denne kritikken. Jeg tror for øvrig at dette veldig fort blir en irrelevant diskusjon: Om jeg bare får boka digitalt så vil jeg veldig snart kunne velge på min egen mobiltelefon om jeg vil lese boka sjøl, eller få den lest opp av min egen stemmeassistent.

For meg er bibliotekets forretningside å formidle kunnskap og opplevelser. Det kan ikke bety annet enn at de må ha tilgang til å formidle og låne ut på alle tilgjengelige formater.

Nå har regjeringa gitt Aslak Sira Myhre i ansvar å lede arbeidet med ny boklov. Det vil bli en krevende oppgave, og Myhre advarte mot enkle løsninger og forestillinger om at forlagene er onde, forfatterne er onde – eller at bibliotekene er onde. Dette er ekte vanskelig, sa Myhre. Han advarte mot en trend om at forlag eller forlagssammenslutninger bygger egne proprietære nettbibliotek som de selger tilgang til – det er en virksomhet i rein konkurranse med bibliotekene. Men mitt inntrykk er ikke at det er en internasjonal trend for slike bibliotek. Myhre nevnte ikke open access – det er jo nettopp det motsatte som nå er en tydelig trend, at tilgang til kunnskap skal bli gratis for leseren og at betaling må skje på andre måter. At norske forlag holder seg med modeller som Allvit som er et proprietært system, er mer unntaket som bekrefter regelen.

Myhre pekte på at vi står overfor en komplisert økologi når det gjelder bruk og betaling for åndsverk. Det er viktig for produksjon av åndsverk at produsentene kan ressurser så de kan få tid til å produsere åndsverk. Det offentlige kommer med store bidrag inn i denne økologien. For de fleste forfattere betyr salg i bokhandel lite for deres inntekter som stort sett kommer fra offentlig momsfritak, stipend fra Kopinor betalt av UH-institusjonene, bibliotekvederlag eller innkjøp fra Kulturrådet. Da er det viktig at vi ikke vanskeliggjør bruk av åndsverk slik at vi kommer i den situasjonen at vi lutter å bruke åndsverkene fordi det koster for mye eller blir for komplisert. Det tjener hverken forfatterne eller kulturbrukerne på. Det gjelder for eksempel om bibliotekene må begynne å søke om og betale for høytlesning i bibliotekene.

Det er fire år siden det sist var en stor bibliotekkonferanse. Det er kanskje en grunn til at det er rekordoppslutning med 500 påmeldte deltakere. For meg som kommer fra fagbibliotek, så er det dessverre få seminarer som har vært direkte matnyttig. Det er dessverre få fra fagbibliotek til stede. Når det gjelder parallellseminarer så har jeg holdt meg til ytringsfrihet: Flotte seminarer om innkjøpsordninga, om faglitterær oversetting og om fribyer.

Read Full Post »

Det har vært en nyttig diskusjon om havvind i Tønsbergs Blads spalter. Jeg angrer ikke på at jeg startet debatten med å påpeke at vi bør skaffe oss mere kunnskap om havvind og spesielt om den planlagte parken i Skagerrak. Vindparken Vidar har mulighet til å gi strøm tilsvarende en million husstander. Men det er også knytta negative miljøkonsekvenser som vi trenger mer kunnskap om. Likevel kan de se ut som om havvind kan være den mest miljøvennlige måten å produsere store mengder ny energi på. Havet kan bidra til å løse klimakrisa. Derfor trenger vi å få utredet mange havvindprosjekter, slik at vi kan velge de prosjektene der det er minst miljøkonflikter.

Innlegget jeg skrev, førte til høylytte protester og indignerte svar der jeg nærmest blir framstilt som om jeg ikke bryr meg om natur, fisk og fugler. Det letteste av alt hadde vært å holdt kjeft, og eventuelt også vært med på protestene fra dem som ikke sier nei til lavere strømpriser, og som ikke sier nei til at vi skal forsøke å nå Paris-målene – men som sier nei hvis det fører til at noe blir bygd i deres bakgård – f.eks. ved at vindmøllene blir synlige fra Verdens Ende på gode dager.

Da jeg leste det siste innlegget mot meg fra Per Espen Fjeld og Christina Fjeldavli, tenkte jeg at det var lurt å ta med bikkja på min daglige tur gjennom fuglereservatet på Korten, før jeg skrev et tilsvar. Jeg tenker at det er lurt å roe ned debatten og finne ut hva vi egentlig er uenige om.

Fjeld og Fjeldavli mener at de har nok kunnskap om negative konsekvenser av vindparken Vidar, til at man burde si nei til videre kunnskapsinnhenting. Jeg forstår det slik at det særlig er hensynet til fugletrekk over Skagerrak som er hovedbegrunnelsen. Jeg mener også at det er viktig å beskytte bestandene av trekkfugler og andre fugler. På den ene siden later det til at de er enige med Havforskningsinstituttet som påpeker at vi trenger mer kunnskap. Jeg har nettopp tatt til orde for at havforskningsinstituttet må få i oppdrag å samle bedre data om sjøfugl og andre fugler og konsekvenser av vindmøller. På den andre sida mener de at vi har kunnskap nok i dataene fra Færder Ornitologiske Stasjon. De påpeker blant annet data helt tilbake til midten av 1800-tallet om tusenvis av døde fugler som følge av lyset på Færder fyr. Men: Ingen har tatt til orde for å slukke fyret av den grunn. Det skyldes minst to ting: Selv om lyset fra fyret er tragisk for mange fugler, har det sørget for at menneskene har kommet trygt til havn. Det synes vi har vært viktigere. Og dernest: Det er mange trusler mot fugler, men dødsfallene knytta til lys på fyret har ikke vært en vesentlig trussel mot fuglebestandene. Hvis Fjeld og Fjeldavli har rett i at Vidar er en katastrofe for fuglebestandene, kan ikke vindparken realiseres. Det vil konsekvensutredningen gi mer kunnskap om.

Fjeld og Fjeldavli skriver demagogisk at jeg «påstår at Store Færder Ornitologiske Stasjon mangler kunnskap». Det jeg skrev var at de har mye kunnskap, men de sitter nødvendigvis ikke inne med all kunnskap. Da viste jeg til at det finnes mye vitenskapelige artikler som utfyller kunnskapen fra Færder. Den bør kanskje også vurderes. Fugler er smarte dyr på den måten at fugletrekkene ikke sprer seg over hele Skagerrak, men de flyr ofte korteste vei, eller en vei der de kan bruke kystlinja til å navigere etter. Derfor vil jeg – som amatør – tenke at det er nødvendig å få nærmere kunnskap om hvor fugletrekkene går – f. eks. ved hjelp av radarteknologi.

Fjeld og Fjeldavli fremstiller det som om jeg er på kollisjonskurs med egne partifeller. Det er jeg ikke. Årsmøtet i Færder SV støttet opp om kravet om grundige konsekvensutredninger. Men Felleslistas kommunestyrerepresentanter i Færder stemte annerledes, og var dermed ikke på linje med SV. Men jeg vet ikke hvor viktig det er: Jeg tenker at krav til innholdet i konsekvensutredningen er viktigst. Det er neppe slik at Sverige dropper videre utredning på grunn av protester i Færder kommunestyre. De siste meningsmålingene jeg har sett avdekker en massiv støtte i befolkningen for vindkraft til havs. Det er bare Rødt som avviser havvind som en mulig løsning på behovet for rein elektrisk kraft.

Vi skal halvere klimautslippene innen 8 år. Innen 2050 skal verden være fossilfri. For de nordiske landene betyr det at vi sannsynligvis bør ha stoppet alle utslipp en gang tidlig på 2040-tallet. Vidar vil tidligst være realisert i 2030. De som mener at vi ikke trenger havvind, må peke på alternativer for å erstatte den halvparten av norsk energibruk som ennå er fossil. Det haster. Det er lett å si nei til Vidar, men konsekvensen kan bli at vi ikke klarer å nå klimamålene, eller at vi må bygge ut verna vassdrag på land, eller at vi får nye store monstermaster og kabler fra Vestlandet om vi bare satser på havvind fra Nordsjøen.

Forhåpentligvis blir det en utredning slik at vi får ny kunnskap i årene som kommer. Jeg ser fram til diskusjon i TBs spalter om det.

Read Full Post »

Kanskje kan havvind bidra til å løse klimautfordringene, men vi må ikke glemme hensynet til naturen og det biologiske mangfoldet, skriver Christina Fjeldavli og Per Espen Fjeld i et innlegg i TB. Det er jeg helt enig i!

Jeg har skrevet og sagt at Vindparken Vidar innebærer en stor mulighet. Det er jo et fakta som det ikke går an å ignorere: Vindparken vil gi energi tilsvarende energien til en million husstander. Det betyr ikke at vi kan se bort fra f.eks hensynet til fugler. Men tenk på det som kalles alternativkostnad til vindparken: Hvor mye vindkraft eller vannkraft må vi bygge ut på land for å skaffe energi til en million husstander. Hva vil miljøkostnaden for det være?

Fjeldavli og Fjeld påstår at jeg fronter selskapet Zephyr. Det gjør jeg ikke. Men jeg vil påpeke at selskapet Zephyr er eid av norske offentlig eide kraftselskaper. SVs ambisjon er at slike offentlige selskaper kan kontrolleres. SV vil ha styring med energiproduksjonen, og vil ha konsesjon på vindkraft som på annen kraft. Det slåss vi for. Men jeg håper at Fjeldavli og Fjelds motstand mot Vindparken ikke hovedsakelig skyldes hvem som har søkt om å få bygge den.

Fjeldavli og Fjeld mener at jeg ikke dokumenterer påstandene mine og at jeg sier at de negative effektene på fuglebestandene vil bli minimale. De mener at jeg ignorerer helt åpenbare ulemper for fugl, flaggermus og sjøpattedyr. Det gjør jeg ikke. Jeg skrev at en del fuglearter (som skal finne mat) flyr under rotorene, men jeg påpekte nettopp at vi mangler kunnskap om andre arter – da tenker jeg spesielt på trekkfugler. Kildene for dette er rapporter fra NINA – Norsk institutt for naturforskning. De drifter en egen database med fagfellevurderte artikler om «fugler, vindmøller og andre lufthindringer» som omfatter bortimot 2000 artikler som delvis gir et annet bilde enn det som tegnes av Fjeldavli og Fjeld. Jeg har lest høringsuttalelsene fra Bird.life og Færder ornitologiske stasjon, og konstaterer at de vet mye om Skagerak som transportetappe for trekkfugler mm. Men jeg mener også det er mangler i deres kunnskapsgrunnlag.

Jeg er også angrepet av Rødt-politiker Jørn Magdal. Han gjentar mange av de samme påstandene som Fjeldavli og Fjeld, men kommer med et nytt moment: Rødt stoler ikke på en konsekvensutredning i regi av Zephyr. I denne debatten trengs det en oppklaring i hva en konsekvensutredning er. Jeg kjenner ikke til svensk forvaltning, men i Norge er det slik at hvis noen vil bygge eller utvikle et prosjekt over en viss størrelse, så må de lage en konsekvensutredning. Nå er vi inne i høringen der folk blir bedt om innspill på hva konsekvensutredningen skal omfatte. Deretter skal det lages et utredningsprogram som skal godkjennes av offentlige myndigheter. Sjølve utredningen betales av utbygger. Det går jeg ut fra at Rødt er enige i: Vi kan jo ikke betale for utredning for alle private firmaer som har ideer. Men i et så stort prosjekt vil jeg anta at det i tillegg til konsekvensutredningen også blir pålagt en ekstern kvalitetssikring av utredningen, før utredningen går til offentlige myndigheter som først skal bestemme om utredningen er gjort slik de ønsket, deretter bestemme om utbyggingen skal kunne realiseres. Som Magdal sier er det andre vindmølleplaner lenger sør. Det er bra at det er flere prosjekter, slik at vi ikke tvinges til å si ja til alle bare fordi vi ønsker å få produsert mer strøm.

«I det grundige høringsutspillet fra oss i Rødt Tønsberg og Færder påpeker vi likevel en rekke nye temaer som bør med om det blir vedtatt konsekvensutredning. Vi har ikke sett noe liknende fra Egeland, skriver Magdal. Da har han ikke lest innlegget mitt der jeg nettopp sier meg enig med de kravene Rødt stiller til konsekvensutredningen. Men jeg påpeker at det ikke er nye temaer, jeg opplever at de allerede er inne i utredningsforslaget.

Det avgjørende er hvorvidt man er prinsipielt mot havvind eller ikke. Jeg mener at havvind er en enorm mulighet som vi må utvikle. På norsk sokkel har vi potensiale til å produsere 100 ganger mer vind enn all vannkraft vi i dag produserer. Men vi skal ikke bygge ut alle havområder. Tvert i mot er det viktig å verne spesielt sårbare områder. Det er viktig å se et totalt klimaregnskap for prosjektene. Der har Vidar en fordel ved at krafta produseres der den trengs – mellom Danmark, Norge og Sverige. Det har også en kostnad om krafta skal produseres langt ut i Nordsjøen og fraktes hit via nye monstermaster.

Vi må bekjempe klimakrisa og naturkrisa. Det betyr at vi i Norge skal erstatte den halvparten av energibruken som i dag er fossil i form av gass, bensin og til og med kull. Da trenger vi energi. Magdal og jeg er enige om enøk og solkraft, men det vil ikke være nok. Derfor har Magdal et troverdighetsproblem når han sier nei til en utredning. I SV er det varierende skepsis til Vidar, men vi sier i hvert fall ja til utredning – både i Tønsberg og Færder.

Read Full Post »

Havet kan bidra til å redusere klimautslippene med 20% globalt. Havvind har potensiale til å levere store bidrag til å løse verdens klimaproblemer gjennom produksjon av rein energi til erstatning av fossil. Det kan skje gjennom energi fra tidevann, bølger, sol – men først og fremst havvind, sa professor Finn Gunnar Nielsen da Møre og Romsdal SV arrangerte webinar om HAVET 19. januar. Nielsen er professor ved geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og direktør ved Bergen Offshore Wind Centre. Tidligere har han ledet et forskningsprosjekt som utviklet verdens første fullskala, flytende vindturbin.


Globalt er potensialet beregnet til 15.000 terrawatt-timer i områder mindre enn 60 km fra kysten, mens det lengre ut i havet er et potensiale på 45.000 terrawatt-timer. Blant verdens land er Norge det som har størst potensiale, etter Australia. Norge kan produsere 100 ganger mer vindenergi enn det man i dag produserer fra vannkraft.


I Tønsberg og Færder er debatten om havvindmøller blitt aktuell fordi det norske selskapet Zephyr ønsker å bygge en vindmøllepark i svensk økonomisk sone i Skagerrak – 35 km i luftlinje fra Verdens Ende. Motstanden mot vindmøller på land som ødelegger norsk natur, gjør at noen mennesker automatisk blir like negative til havvindmøller. Mye tyder på at vindmøller til havs faktisk kan være den energiproduksjonen som gir minst miljøproblemer. Når potensialet er så stort som det er, kan vindmøller til havs faktisk bety at vi kan åpne opp elver og naturområder som nå er regulert til vannkraft – om vi ønsker det.


Et område på 70×70 km vil kunne produsere like mye som all norsk vannkraft i dag. Dobler vi til 140×140 km vil vi kunne produsere nok energi til å dekke opp for energien fra all eksportert norsk olje og gass.Ifølge det internasjonale energibyrået (IEA) kan energi fra havvind om kun 20 år være den viktigste kilden til elektrisitetsforsyningen i Europa. De regner også med at prisen på havvind i 2040 vil være billigere enn energi fra land.


Norge har kompetanse fra oljeindustrien som kan brukes til å lage flytende innretninger. Men vi ligger håpløst etter når det gjelder øvrig kompetanse for havvind. Ikke minst kartlegging av aktuelle områder og innsamling av miljødata.


For Norge er vindenergi og vannkraft en suveren kombinasjon, mener professor Nielsen som er en ivrig tilhenger av havvind. Han har skrevet mange artikler om dette, både vitenskapelige og mer populærfaglige bidrag. Vindenergi og vannkraft har sin største produksjonskapasitet på ulike årstider og vannkraften er hurtig regulerbar og kan dermed dekke differansen mellom tilgjengelig vindkraft og kraftetterspørsel. For Europa, vil norsk havvindenergi bidra stabiliserende på tilgjengelig kraft og strømpriser; når det er lite vind i sør, vil det typisk blåse friskt lengre nord – og motsatt, skriver Nielsen ien av sine avisartikler.


Hva er miljøproblemene knytta til havvind?

Vi vet foreløpig alt for lite om miljøproblemene knytta til havvind. Konflikten mellom fugler og vindmøller er kjent. Det er lite som tyder på at kollisjoner mellom fugler og rotorblader har noen betydning for fuglebestander. På land er det selvsagt problematisk å legge vindmøller i et område der fugler hekker. De store vindmøllene som nå planlegges til havs, er så høye at fuglearter som er på leiting etter næring, flyr under rotorene. Det trengs mer kunnskap om fugletrekk, men mye tyder på at de bøyer unna for vindmølleparker. Det kan bety at fugletrekkene blir lengre. Et annet problem er fugler som flyr mot lys – et problem som har vært kjent så lenge vi har hatt fyr og fyrlykter langs kysten.Vi vet heller ikke nok om virkningen på fisk. Den kan vise seg å være positiv i form av at havvindparker vil frede fisken fra trålfiske, samt at vindmøllene kan virke som kunstige rev som gir gode oppvekstvilkår for fisk.
Nielsen påpeker at vi trenger lange tidsserier for miljødata. Derfor må miljøkartlegginga starte så snart som mulig. Både hensynet til lengden på tidsseriene og kvaliteten, taler for at staten tar et større ansvar, sier han.


Motstand mot vindmøller – men ikke til havs

En undersøkelse Norsk medborgerpanel har gjort om nordmenns holdninger til vindkraft, viser at befolkningen er delt på midten når det gjelder vindkraft på land. Men når man blir spurt om vindkraft til havs sier 8 av 10 nordmenn at det bør satses på utbygging til havs.

Read Full Post »

Det norske vindkraftselskapet Zephyr har lansert planer om en stor flytende vindkraftpark i svensk økonomisk sone i Skagerrak. Vindkraftparken er gitt navnet Vidar, og vil kunne produsere inntil 5,5 TWH strøm, tilsvarende strømforbruket for 1 million husstander.  Det vil være et betydelig bidrag til å kunne nå Paris-målene med tanke på ny fornybar energi som kan erstatte bruk av fossil energi. Derfor bør forslaget ikke avvises før vi miljøkonsekvensene er utredet.


Sephyr er eid av Østfold Energi, Vardar og Glitre Energi. Selskapet står bak svært kontroversielle utbygginger i Norge, slik som f eks på Haramsfjellet som var landfast vindkraft.


Nordiske avtaler gjør at norske miljømyndigheter – Miljødirektoratet – blir invitert til å ha innspill til miljøkonsekvensutredningen som nå skal foretas. Miljødirektoratet har lagt saken ut til høring i Norge. Sjølve vindparken vil ligge 35 km fra Verdens Ende, eller 40 km fra norsk fastland. Omtrent den samme avstanden vil det være til svenske Väderøerne. Utredningene om konsekvenser av anlegget er beregnet å holde på til 2026, deretter blir det beslutning om eventuell etableringen med en planlagt oppstart i 2031. Dette er altså grundige prosesser som tar tid.

Blant de som har levert høringsuttalelse er partiet Rødt i Færder og Tønsberg, som mener at havvindsprosjektet bør stanses allerede nå. Det er ikke fordi miljøkonsekvensene er spesielt store, men fordi Rødt er mot all etablering av havvind. Partiet mener at vi vil ha nok strøm om vi effektiviserer eksisterende turbiner i dagens kraftstasjoner (kan gi 5 Terrawatt) eller solkraft som kan gi 10-20 nye terrawatt. Det er vel og bra å gjøre disse tiltakene, men det vil ikke monne om vi skal erstatte bruk av fossil energi som utgjør over halvparten av energibruken i Norge. Dagens innenlandske strømproduksjon varierer mellom 120 og 160 terrawatt-timer.Fordi vi har ambisjoner om et grønt skifte, er SV  blant de partiene som ønsker utbygging av flytende vindkraft til havs. Da kan dette se ut som et godt prosjekt. Det som taler for prosjektet er at det etableres i et område der det mangler kraft, området er langt til havs og vil i liten grad sjenere folk på land, det er flytende vindmøller på dypt hav der det gjør liten skade på vegetasjon. Det er svært høye vindmøller som planlegges, men det har den fordelen at det er en del fuglearter som ikke vil bli skadelidende ved at de flyr under vindmøllene. For andre fugler som trekkfugler, mangler det fortsatt mye kunnskap. At vindmølleparken ligger så langt fra land betyr også at den trolig ikke vil skade rekreasjon og fritidsbruk – mesteparten av båtbruken i området skjer langs kysten. På gode dager vil vindmøllene kunne ses fra Verdens Ende. Om natta vil man også trolig se lysene fra vindmøllene. Om det er værre enn å se lys fra passerende skip, må vurderes.


I det hele tatt er det svært mye kunnskap som mangler. Det trengs mer kunnskap om sjødybder og strømmer, om effekter fra lyd fra vindmøllene, skyggevirkninger, marin flora og fauna, landskapsbilde etc. Farleden for skip mellom Danmark og Norge og til Sverige, går øst av området – men slikt skal selvfølgelig også videre utredes. Det foregår også noe kommersielt fiske i området i dag, men stort sett fra danske og nederlandske fiskere.  Etablering av vindmølleparken vil delvis bety en fredning av fisken ved at det blir vanskelig å tråle mellom vindmøllene.


Et spesielt problem som må utredes er ilandføringskabel for strøm, som nødvendigvis må gå helt inn til kysten og på den måten gjennom områder som er mer sårbare. Det trengs stor ilandføringskapasitet siden anlegget vil kunne produsere 5,5 terrawatt. Til sammenligning kan man se på at dagens 9 kabler mellom Sverige og Norge kun har en kapasitet på inntil 3,6 terrawatt.


Det er også behov for å utrede den totale klimaeffekten av vindmølleparken: Det kreves betong og metaller som gir CO2-utslipp i produksjon, for å lage en vindmøllepark. Da må det også dokumenteres at klimaeffekten for sparte utslipp gjennom produksjon av rein strøm, er større.
Rødt har etter min mening levert et grundig høringsutkast der de peker på mange forhold som trengs utredet. Det meste ser det ut til at allerede er omfattet av utredningsprogrammet. Men det skader ikke at det nevnes en gang til. Det som er skadelig er at partiet sier nei til all vindkraft til sjøs, og bidrar til å lage en kampanje mot slike anlegg – som vil gjøre det vanskelig å nå Paris-målene.

Read Full Post »

Atomic bomb detonated in the distance seen over an idlyllic rural landscape in Europe.

Til våren skal Stortinget behandle spørsmålet om norsk tilslutning til den såkalte tilleggsavtalen mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid. Til daglig kalles den baseavtalen, fordi den åpner for at USA etablerer 4 baser på norsk jord. USA får disposisjonsrett over Rygge militære flystasjon i Østfold, Sola ved Stavanger, Evenes ved Harstad og Ramsund orlogsstasjon.

“Den norske regjering vil ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium”. Dette ble skrevet I 1949 av daværende forsvarsminister Jens Chr. Hauge. Det har blitt stående som den norske basepolitikken. Innebærer tilleggsavtalen at den norske basepolitikken endres?

Nei, hevder tilhengerne av avtalen. I en sirkelargumentasjon peker de på at baseavtalen forbyr baser, derfor er det heller ikke baser det nå skal åpnes opp for. I praksis, sier de, har amerikanerne allerede bygd opp mye militær infrastruktur i Norge etter krigen, uten at vi har kalt det for baser. Siden det skal være rotasjon på mannskapene på basen, er det heller ikke fast stasjonert personell, selv om basene vil ha kontinuerlig amerikansk bemanning og jurisdiksjon.  

Avtalens artikkel 1.2 stadfester også at “Alle aktiviteter i henhold til denne avtalen skal utføres med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser, herunder når det gjelder lagring av visse våpentyper på norsk territorium. Det er ingenting i denne avtalen som endrer den norske basepolitikken eller norsk politikk med hensyn til lagring eller utplassering av kjernefysiske våpen på norsk territorium.”

Betyr det at den såkalte Gerhardsen-doktrinen fra 1957 heller ikke endres? Sammen med  basepolitikken har erklæringen fra daværende statsminister Einar Gerhardsen om at det ikke skulle lagres atomvåpen på norsk jord i fredstid, vært hovedelementer i de såkalte selvpålagte restriksjonene som skulle sørge for at vår nabo i øst var beroliget.

Imidlertid er det slik at om vi skal være sikre på at artikkel 1.2  respekteres, må Norge forbeholde seg retten til å kontrollere at amerikanske styrker ikke kan bruke, lagre, produsere eller overflytte kjernefysiske våpen i Norge. Slik kontroll  åpner ikke tilleggsavtalen for.  Riktignok forutsetter avtalen at  de amerikanske styrkene sier hvilke våpen de lagrer, men ingen kontrollmulighet. Etter Nei til atomvåpens mening kan noes å viktig ikke bare være basert på tilllit.

For artikkel 1.2 utfordres av avtalens artikkel 3, der amerikanske styrker gis eksklusiv rett og kontroll over områder der de kan lagre våpen. I artikkel 4 fremkommer det også at amerikanske styrker i ‘ekstraordinære tilfeller’ kan gjennomføre de nødvendige tiltakene for å sikre amerikanske operasjoner. Norsk suverenitet vil tilsidesettes dersom amerikanske operative behov anses som viktigere. 

Faren for at basene vil bli tatt i bruk også til atomvåpen, er økende. NATOs toppmøte I sommer la økt vekt på kjernefysisk avskrekking og nuclear sharing – utplassering av amerikanske atomvåpen i allierte land som ikke selv har det, og å involvere allierte land i planlegging av mulig bruk av atomvåpen i tilfelle krig. Dette kan innebære økt press for utplassering av atomvåpen, også i Norge.

Selv om Norge skulle velge å stole på at USA ikke bryter med norsk atomvåpenpolitikk, er det også nødvendig at potensielle fiender kan stole på dette. Hvis ikke øker sannsynligheten for at for eksempel russiske forsvarsplanleggere vil anse norske havner og flyplasser som integrert i USAs atomstrategiske infrastruktur – og dermed som potensielle mål for russiske kjernevåpen i en eventuell konflikt.

Nei til Atomvåpen er bekymret for at avtalen tilrettelegger for økt amerikansk tilstedeværelse og kobler Norge tettere på amerikansk atomstrategisk infrastruktur. En slik utvikling vil øke spenningene i nordområdene og gjøre Norge mer utsatt for angrep. En norsk forsvarsavtale med USA må derfor sikre Norge muligheten til å verifisere at det ikke under noen omstendigheter kan brukes, lagres, produseres eller overflyttes kjernefysiske våpen i Norge.

Read Full Post »

Høstens viktigste klimatiltak er å stemme SV – eller et av de andre miljøpartiene!


Etter rapporten fra FNs klimapanel som kom tidligere i høst har klimapolitikk seilt opp som valgkampens viktigste sak. Rapporten ble beskrevet som «kode rød for menneskeheten». Bevisene for menneskeskapte klimaendringer er uomtvistelige; klimautslipp fra forbrenning av fossilt brensel og avskoging kveler planeten vår og setter milliarder av mennesker i umiddelbar fare, sa FNs generalsekretær Antonio Guterres. Hans melding var klar: Stopp all leiting etter mer olje og gass.
Siden klima er blitt så viktig for velgerne, begynner alle partier å snakke om klimapolitikk. Det kan virke forvirrende på velgerne. Et godt råd er at de har som snakket om å begrense klimautslippene i mange år, kanskje er mer troverdige enn de som vil kutte i framtida. FrPs Sylvi Listhaug er en mester i denne dobbeltkommunikasjonen: Hun kan ikke bekrefte at hun tror klimaendringene er menneskeskapte, men hun vil likevel kutte klimautslipp hvis det ikke plager noen, eller vi ikke kan tjene penger på det, eller det bare er symbolske klimatiltak. Tiltak i Norge er symbolske, fordi norske utslipp utgjør en så liten del av de globale utslippene. Derfor vil hun heller kjøpe kvoter i utlandet. Hvem skal hun kjøpe av når hele verden må bli utslippsfri om vi skal nå Paris-målet? I sitt forsvar for fortsatt norsk oljeproduksjon, minner hun om seilskuterederne som iherdig nektet å gå over til dampmaskiner fordi seilskutene hadde brakt Norge så store rikdommer. De rederiene varte ikke så lenge.
Det er ingen som stemmer FrP på grunn av deres klimapolitikk. Listhaug snakker til velgere som fnyser av at vi står overfor en klimakrise. Derfor er det mer alvorlig at oppskriften til de store partiene som sier de tror på klimakrisa, i store trekk ligner på FrPs: Vi skal ikke ha politiske vedtak som reduserer norsk olje- og gassproduksjon og vi skal fortsatt leite etter mer olje.
Å leite etter mer olje, er det mest meningsløse man kan gjøre. Vi har funnet mer olje enn vi kan utvinne om vi skal begrense temperaturen til 1,5 grader. Målet er at verden skal være utslippsfri, når den olja som finnes de nærmeste åra kommer i produksjon. Den tidligere Høyre-statsråden Victor Norman påpeker at om man tror at Norge kan påvirke verden gjennom el-bil-satsinga, så er det meningsløst å tro at Norge ikke kan påvirke gjennom en reduksjon av oljeproduksjonen. Vi er en større produsent av olje i verden, enn vi er en etterspørrer etter bensin. Når noen påstår at Norge må produsere olje framfor andre land, fordi vi produserer med mindre utslipp, minnes jeg en diskusjon om klasevåpen der Aps Espen Barth Eide deltok for noen år siden. Det var før vi fikk et internasjonalt forbud mot klasebomber. Norge produserte slike våpen, og Eide var kalt ut for å forsvare produksjonen. – Norske klasevåpen er mer menneskelige enn andre klasevåpen sa han, fordi de har færre blindgjengere som dreper folk seinere. Det var kanskje rett, men et dålig forsvar for et umnenneskelig våpen.
SV har lagt fram en konkret plan om kutt av norske klimagassutslipp på 70% innen 2035. Det har ingen andre parti gjort. Vi kombinerer dette med en politikk for å redusere de økende ulikhetene i makt og rikdom i Norge. De med små inntekter skal ikke betale kostnadene ved klimakutt. SV kombinerer derfor nødvendige økt CO2-avgift med en grønn folkebonus der innbyggerne får penger tilbake, en større andel til de som har lite enn de som har råd til å betale – og som forurenser mest.
Derfor er det viktigste du kan gjøre for klimaet i høst – å stemme SV.

Read Full Post »

Innlegg av Aram Karim, 2. kandidat til Stortinget for SV i Vestfold og Lars Egeland, miljøpolitisk leder i Vestfold og Telemark SV

Mennesker dør som følge av ekstrem nedbør og flom i Tyskland og Belgia. I USA og i Sibir herjer store skogbranner. Klimaendringene blir synligere for hvert år. Til høsten skal vi velge nytt Storting som kan bli historisk ved at det er det siste Stortinget som har mulighet til å vedta nødvendige klimatiltak før det kun vil handle om brannslukking.

I 2006 kom den såkalte Stern-rapporten, som beskriver økonomiske scenarier for følge av global oppvarming. Rapporten var laget på oppdrag av den britiske statsministeren. Konklusjonen var at det var uendelig mye billigere å iverksette politiske tiltak for å hindre oppvarming, enn å tilpasse seg de endringene som oppvarminga fører til. Hvis Tiltak for å stoppe oppvarminga ville koste ca 1% av verdens brutto nasjonalbudsjett i året. Å ikke sette i gang tiltak vil innebære kostnader på mellom 5 og 20%.

En del av oss skrev innlegg i avisa og viste til denne rapporten i 2006. Men vi ble ikke hørt. I dag kan vi konkludere med at det i liten grad er blitt satt inn tilstrekkelige tiltak. Det betyr at kostnadene som følge av klimaendringene blir vesentlige høyere enn de trenge å være. Nå må vi både sette inn tiltak for å redusere utslippene, samtidig som vi må tilpasse oss uunngåelige klimaendringer. Dette ser vi for eksempel i Tyskland hvor jernbaneselskapet Deutsche Bahn sier at de aldri – inkludert annen verdenskrig – har opplevd en så sterk ødeleggelse av jernbaneinfrastrukturen på så kort tid. Kostnadene til gjenoppbygging vil bli enorme. Når det gjaldt ødeleggelsen under krigen, så håpet man i etterkrigstidas gjenoppbygging at slike ødeleggelser aldri ville komme igjen. Når det gjelder ødeleggelsene som følge av klimaendringene vet vi at de gjenta seg, oftere og oftere – helt uforutsett.

I Tyskland har Grunnlovsdomstolen slått fast at et krav om kun en halvering av klimagassutslippene de neste 9 år, vil innebære at uakseptable kostnader og ulemper vil bli overført til kommende generasjoner. Grunnlovsdomstolen ga regjeringa beskjed om å skjerpe klimamålene for at ungdom skulle ha den samme rett til å leve gode liv i framtida, som dagens innbyggere. I Australia fikk en  gruppe ungdommer rettens medhold i at det ikke kan gis tillatelse til ny kullgruvedrift om det ikke kan forsvares innenfor verdens karbonbudsjett. Retten slo fast at utslippene fra forbrenning av kull, var et australsk ansvar når kullet kom fra Australia, uavhengig av hvor i verden kullet ble forbrent. En slik tankegang har ennå ikke nådd Norge der norsk olje- og gassproduksjon kun tar hensyn til utslippene under produksjon – ikke når olje og gassen blir forbrent. Norges bidrag til klimaendringer som følge av brenning av oljen og gasser vi utvinner er ti ganger så store som norske utslipp av CO2 i 2019. Det internasjonale energibyrået har gjort det klart at det ikke er forenlig med 1,5-grads-målet å leite etter nye oljefelt. Dette avviser Høyre, Ap og FrP.

Nylig kom en rapport der klimakonsekvensene av statlige korona-tiltak ble vurdert. Norge kommer på sisteplass i Europa. Hovedårsaken er den store skattepakka som stortingsflertallet ga oljeindustrien. Også manglende klimakrav i støtte til flyindustrien virker negativt for Norge.

I Parisavtalen ble verdens land enige om å prøve å hindre temperaturøkning over 1,5 grad. Vi har allerede nådd over en grads økning. Da avtalen ble inngått trodde man at man hadde tid fram til 2050 for å stoppe alle utslipp. Men siden kranene har fortsatt å renne i alt for stort tempo, er det mer realistisk at vi må stoppe alle utslipp mellom 2030 og 2040. Forskjellen mellom 1,5 grads global oppvarming og 2 grader, kan innebære at sommertemperaturen i deler av Europa går fra 40 til 50 grader. Det vil gjøre store deler av vårt kontinent ubeboelig.

Kan vi hindre klimaøkningen? Er vi dømt til å mislykkes? Nei, vi er ikke det. Det finnes tekniske løsninger som kan gi store bidrag. Det er allerede i dag mulig å trekke CO2 ut av lufta og lagre den i borehull under havoverflaten. Men det er veldig mye dyrere enn å erstatte dagens bruk av olje med elektrisitet fra vann, sol og vind. Vi har sett store innovasjoner med overgang til elbiler og elektriske ferjer. Det største hinderet er de politiske lederne som skyver tiltakene foran seg i redsel for at drastiske tiltak vil provosere velgerne som de er avhengige av.

Det Stortinget som vi skal velge til høsten vil bli historisk på den måten at de kanskje er det siste Stortinget som har muligheten til å sette i gang de nødvendige tiltakene, eller fortsette å skyve kostnader, besvær og ulemper over på kommende generasjoner.  Derfor trenger vi politikere som har ambisjoner. Høyre og AP med samarbeidspartiene FrP og Senterpartiet har vært tydelige bremseklosser i klimaarbeidet. Vi har ikke råd til at disse partiene skal få dominere klimapolitikken også de neste 4 åra.

Read Full Post »

Kjernen av saken er dette: Det er lite hjelp i å være litt klimavennlig, hvis andre ting er viktigere.

Natur og ungdom har et fantastisk slagord formet som et spørsmål: Hvis ikke du, hvem? Hvis ikke nå, når? Vi kommer i tanker om det slagordet når vi leser kommentarene til vår lokale store klimasak – fastlandsforbindelsen til Nøtterøy – og vår nasjonale klimasak – stopp i leiting etter ny olje.

«Senterpartiet og jeg personlig deler bekymringen for klimaet, men en utsetting vil også gi økonomiske konsekvenser…» sier Kathrine Kleveland, fylkestingsmedlem og stortingskandidat for Senterpartiet. Det hjelper jo ikke klimaet et døyt om Kleveland er sympatisk innstilt til klimakutt, hvis hun likevel mener at å unngå noen millioner til en ekstra utredning, er viktigere. For klimaets skyld kunne hun like gjerne være klimafornekter. Heller ingen fra Ap eller Høyre tar til motmæle mot at det blir umulig å nå Vestfold og Telemark fylkes mål om klimakutt, hvis man bygger det store nye veiprosjektet. Det er bare det at andre ting er viktigere, samtidig som de peker på at det skal bli lettere å ta buss.

Her er vi ved kjernen av saken: Det er lite hjelp i å være litt klimavennlig, hvis andre ting er viktigere. Det er ikke kutt i klimagass lenger som teller, det er nullutslipp om vi skal nå målet om kun 1,5 grads oppvarming. For hver dag vi venter med å ta kutt, må kuttene bli større. Vi trodde at en halvering av klimakuttene de neste ti årene ville være nok. Nå ser det ikke sånn ut, vi bør nærme oss nullutslipp om 10 år. Det betyr at vi skal ha færre biler, ikke flere.

Mandag kom rapporten fra det internasjonale energibyrået (IEA) som sier at det må bli stopp i all leiting etter ny olje og gass. De store partiene Høyre og AP har alltid trodd på IEA, nå har de snudd. På politisk kvarter i dag er SPs Sandra Borch og Aps Espen Barth Eide skjønt enige om at vi ikke kan stoppe tildeling av nye felt. De kaller en slik politikk for bråstopp i oljeproduksjonen. Men det er det jo slettes ikke: Det store Johan Sverdrup-feltet som ble åpna i 2019 skal etter planen produsere til 2059. Det gamle Statfjordfeltet skal kanskje produsere til 2040. Dette er planer som bare kan realiseres om det kan kombineres med CO2-lagring som vil bli forholdsvis dyrt. Det betyr at det er forretningsmessig ganske mørke utsikter for allerede eksisterende oljefelt, hvorfor skal vi da fordele nye leitelisenser for områder som først vil være klare for produksjon når verden skal ha blitt karbon-nøytral?

Statistisk Sentralbyrå har beregnet kostnadene på ikke å tildele nye leitelisenser eller utvinningstillatelser. På lang sikt -fram til 2050 – vil en stopp bety reduserte inntekter tilsvarende et halvt års lønnsvekst.

Vi er sympatiske til klimaet, sier Sandra Borch, Espen Barth Eide og Katrine Kleveland. Men det passer ikke nå.

Read Full Post »

Older Posts »