Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Uncategorized’ Category

soviet-petrov-stanislav-colonel (1)

Sovjetiske myndigheter hadde skutt ned Korean Air Lines Flight 007 over russisk territorie. 269 mennesker ble drept. Nato hadde begynt militærøvelsen Able Archer som man fra KGBs side vurderte som en aggressiv manøver rettet mot Sovjet. Så gikk atomalarmen i bunkeren Serpukhov 15.  Sovjetiske satellitter  varslet om at USA hadde sendt opp atomraketter.

I bunkeren satt overstløytnant Stanislav Petrov. Klokka var litt over midnatt. Petrovs stående ordre var at hvis man kunne identifisere et angrep på Sovjet, skulle han varsle sine overordnede som skulle svare med et motangrep med alle Sovjets atomvåpen. Tida var knapp. Ventet man for lenge, ville det være for seint å svare med et motangrep mot USA.

Systemet ga varsellyder, det var blinkende lys og mange mennesker som skrek om mer informasjon. På skjermen lyst et ord i følge vitneforklaringer: Start. Petrov måtte ta en avgjørelse: Skulle han varsle sine overordnede slik at de kunne gi orde om motangrep? Eller skulle han følge sin egen magefølelse av at dette var en datafeil. Han gjorde det siste. I ettertid sa han at det var tre grunner som avgjorde: 1. Det var bare rapportert om fem raketter. Hvis USA virkelig ville angripe Sovjet burde det vært flere hundre. 2. Systemet var nytt, og han stolte ikke helt på det. 3. Selv om de to første grunnene var feil, ville et motangrep bety slutten på jorda.

 

Det viste seg at satelittsystemene hadde mistolket reflektert sollys på skyene i nærheten av Montana i USA.

Petrov ble etterpå omplassert, før han ble førtidspensjonert. Han døde i mai i år. Historien om hvor nær vi var en atomkrig ble først offentliggjort etter Petrovs død.

Nesten-ulykken oppsto i en tid med stor spenning mellom stormaktene. Det er en situasjon ikke helt ulik ordkrigen mellom USA og Nord-Korea nå. Kombinasjonen av kort tid, stor spenning kan sammen med tekniske eller menneskelige feil, bli katastrofal.

Read Full Post »

Fredsprisen til ICAN?

ican6. oktober får vi greie på hvem som tildeles Nobels fredspris for 2017.Blant de nominerte er ICAN, den internasjonale kampanjen mot atomvåpen.  Kan vi håpe på at de får prisen i år?

I 2009 fikk Barack Obama Fredsprisen. Han hadde gitt folk håp om en nedrusting av avskaffelse av atomvåpen. Dessverre skjedde det ikke noe mer. Ikke før nå: I fjor vedtok FN at det skulle forhandles om et forbud mot atomvåpen. Forhandlingene foregikk i vår og den endelige traktat-teksten ble vedtatt 7. juli i år. 20. september ble avtalen lagt ut i FN for undertegning og 50 land undertegnet samme dag. Det vil komme flere. Når 50 land har ratifisert avtalen, det vil si at de har tatt den inn i sine egne lover, så vil atomvåpenforbudet være gjeldende folkerett. Det betyr ikke at atomvåpnene forsvinner, men det betyr at de landene som har eller produserer atomvåpen, eller som hjelper andre land i produksjon av disse våpnene – bryter folkeretten.

ICAN – international campaign to abolish nuclear weapon har vært sentral i kampen som har ført fram til dette forbudet.  Nå er det på tide at prisen går til de som har gjort noe for å få til atomnedrustning!

Read Full Post »

oljeboringMens Høyre-velgere sørget for at Venstre kom over sperregrensa, førte de mange bortkastede stemmene på Rødt og MDG til at det ble fortsatt blåblå regjering til tross for rød-grønt flertall i folket. Hva skjer nå med Lofoten, Vesterålen og Senja?

Flertallet av kommunene i nord og  flertallet av folket ønsker ingen oljeutbygging i Lofoten, Vesterålen og Senja. Men på Stortinget har de tre olje-partiene FrP, H og AP flertall.  Mange av de som stemte på disse partiene, trodde nok at enten så ville SV sørge for at AP skrinla Lofoten også i neste stortingsperiode, eller KrF og V ville gjøre det samme på borgerlig side.

Nå diskuterer både V og KrF hva de skal gjøre. Skal Venstre gå i regjering og få en hånd på rattet? Partiet har ikke spesielt gode erfaringer med å være et støtteparti utenfor regjering. Hvis de først skal være garantisten for Listhaug i regjering, kan de kanskje likegodt bli en del av regjeringa. Partiet har mange velgere og medlemmer som intenst misliker FrP, men på den annen side kan det hevdes at partiet nå har skiftet ut mange av sine tradisjonelle velgere og gått mer mot høyre.

KrF lovte å ikke støtte en regjering der FrP deltar, hverken ved å gå inn i regjeringen, eller å inngå en samarbeidsavtale. Samtidig lovte de å støtte Erna som statsminister. Det var en politikk som både var vanskelig å formidle til velgerne, og vanskelig å gjennomføre nå.

Dilemmaet for både KrF og Venstre er at hvis ingen av dem går i regjering, eller inngår en samarbeidsavtale med regjeringa, vil  Solberg-regjeringa fremme et forslag om konsekvensutredning av oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er i tråd med programmene til H og FrP. Jonas Gahr Støre har allerede sagt at AP i et slikt tilfelle trolig vil stemme for oljeutbygging.

Da er det flertall for en sak som mange av partiene vil unngå. Hvis AP redder den blåblå regjeringa og stemmer for oljeutbygging,  vil de ikke bare få en meget militant miljøbevegelse mot seg. De vil også risikere dyp splittelse innad i partiet der velgerne er delt på midten. Det gjelder også i Høyre der mange velgere heller ikke ønsker oljeutbygging i Lofoten. Alle partiene vet at en slik utbygging vil føre til et stort folkelig opprør som vil sette kampen mot utbygging av Alta-elva i skyggen.

I to stortingsperioder har SV berget fisken og naturen i Lofoten, i sist periode gjorde Venstre og KrF det samme. Motstanden mot utbygging er økt, men det er kanskje nettopp når mange tror at det ikke vil skje, at man likevel kan risikere en utbygging.

 

Read Full Post »

Det er ingen grenser for hvilke områder oljeminister Søviknes vil åpne for oljeutvinning: ikke bare de sårbare områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja. Nei også Mørebankene der fisken gyter. Og områdene i vernesonen rundt Svalbard og Jan Mayen, langt nord for iskanten og polarfronten.

oljeboring

Mange spør hvordan dette rimer med Norges tilslutning til klima-avtalen i Paris. Det rimer overhodet ikke. Er Søviknes en klimafornekter eller gir han bare blaffen i to-gradersmålet?  Sannsynligvis det siste. Dessverre er han ikke aleine om å gå inn for en politikk som fører til at vi koker kloden, at temperaturøkningen blir for sterk. Når det gjelder Lofoten har han med seg både Høyre og Arbeiderpartiet.

Det internasjonale energibyrået har slått fast at om vi skal klare å nå målet om maksimalt to graders oppvarming, så må ¾ av de kjente fossile ressursene forbli i bakken. Det gjelder først og fremst kull, ikke olje og i hvertfall ikke gass, sier Søviknes. Og det gjelder i hvertfall ikke Norge.

Vi må sørge for at framtidige generasjoner også får del i oljeeventyret, sier Søviknes. Eksisterende oljefelt vil produsere gass og olje i flere tiår ennå. Men å åpne nye? Det kan bli et mer sjansefylt eventyr enn mange aner. Å åpne disse nye oljefeltene er for det første en spekulasjon i at verden ikke klarer å begrense forbruket av fossil energi sånn som vi har forplikta oss til. For det andre er det et økonomisk sjansespill: Oljeskattesystemet i Norge er slik at det er skattebetalerne som betaler 80% av leiteutgiftene, mens oljeselskapene betaler størstedelen av inntektene sine tilbake når olja blir utvunnet og solgt. Nå risikerer vi at det bare blir leiteutgifter, men ingen inntekter fordi behovet for olje er redusert. For det kommer ingen oljeutvinning på Jan Mayen i morgen. Det vil kanskje ta 20 år før det kan pumpes olje der.  Skal vi vente med omstillinga av oljeindustrien i påvente av nye felter om 20 år, eller skal vi omstille til nye grønne arbeidsplasser nå?

Søviknes følger Trumps suksessoppskrift: Trump ville åpne alle stengte kullgruver, og har tatt bort restriksjoner på kullproduksjon. Det har ikke hjulpet. Kull er gårsdagens energi. Ingen vil investere i nye arbeidsplasser knyttet til kull. Slik vil det også gå med olja.

Verkstedindustrien har hatt viktige leveranser til oljesektoren. De må ta vare på kompetansen og videreutvikle den for grønne arbeidsplasser innen fornybar energi – sol, vind, vann og bølger, og bygging av nullutslippsfartøyer. Det mest reaksjonære vi kan gjøre er å lukke øynene for at olje-eventyret går mot slutten. Skal vi overlate samfunnet i bedre stand til våre barn, må vi starte det grønne skiftet nå!

 

Read Full Post »

downsAksel Braanen Sterri ved UiO tar til orde for et sorteringssamfunn. Han mener at samfunnet blir bedre uten mennesker med Downs syndrom. Han beveger seg i et ytterst farlig landskap når han åpent og ærlig tar til orde for å hindre at mennesker med en kromosom for mye, blir født. Han går over streken når han mener at mennesker med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv.

Dette har opprørt statssekretær Bjørnar Laabak som har skrevet et innlegg på bloggen sin. Der viser han til nazistenes rasehygiene som førte til utryddelsen av over 70.000 mennesker som i følge nazistene ikke kunne leve fullverdige liv.

Braanen Sterri vil ikke utrydde noen. Han har gode intensjoner om et bedre samfunn. Men det hadde også de første talsmennene for rasehygiene, eugenikk og rasebiologi. Men det endte i overgrep hvor nazistenes drap på psykisk utviklingshemmede var generalprøven på holocaust. I Norge ble metoder som tvangssterilisering tatt i bruk.

Laabak har fått gjennomgå for sitt blogginnlegg som han nå har fjernet fra nettet. En skjermdump av innlegget er imidlertid tilgjengelig på UiO-rektor Ole Petter Ottersens blogg: http://www.uio.no/om/aktuelt/rektors-blogg/2017/oppsiktsvekkende-uttalelser.html

Jeg synes reaksjonene fra akademia er litt selvhøytidelige. Universitetene må delta i den offentlige debatten, men må også tåle kritikk uten å dra «ytringsfrihets-kortet». Dette er ikke et eksempel på at regjeringa planlegger tiltak for å begrense universitetenes frihet eller de ansattes ytringsfrihet. Dette kan ikke sammenlignes med angrepene som vi f eks ser i Ungarn der Central European University kanskje må stenge. Jeg tror at UiO i denne saken ble overrasket over å bli angrepet fra venstre av en FrP-er!

Dessverre har reaksjonene til forsvar for Sterri gjort at akademia har sluppet billig unna hovedsaken, nemlig om menneskesynet som Sterri gir uttrykk for er noe universitetet vil stille seg bak. Det er fristende å trekke en historisk parallell til Jon Alfred Mjøen som var den fremste talsmannen for eugenikk i Norge. Han startet Vinderen biologiske laboratorium i 1906. Mens universitetene i mange land sto i spissen for eugenikken, holdt det norske universitetsmiljøet klar avstand med de kjente genetikerne Otto Louis Mohr og Kristine Bonnevie i spissen. Det talte universitetet til ære.

 

Read Full Post »

ican-logo-lgSV skal på sitt landsmøte til helga drøfte hvilke maktkrav vi skal stille til AP som utgangspunkt for å ville inngå et samarbeide. Vestfold SV har foreslått at et av kravene må være at vi bare kan støtte en regjering som erklærer at Norge er villig til å støtte og delta i forhandlingene om et folkerettslig forbud mot atomvåpen. SV vil felle Solberg-regjeringa, men sier AP-regjeringa nei til atomvåpenforbud bør SV fortsette i opposisjon.

I oktober i fjor vedtok FNs generalforsamling med massivt flertall en resolusjon om å starte arbeidet med å få et internasjonalt folkerettslig forbud mot atomvåpen. Norge stemte mot forbudet, Sverige stemte ja, NATO-landet Nederland avsto fra å stemme. AP har nølt i sin støtte til et forbud, og har ikke ønsket å instruere regjeringen til å stemme for.

I løpet av mars måned i år skal forhandlingene starte. en resolusjon om å innkalle verdens land til forhandlinger om et atomvåpenforbud i mars 2017.

Vedtaket var historisk. Vi har folkerettslige forbud mot biologiske og kjemiske våpen, mot klasebomber og personellminer, men ikke mot atomvåpen. I stedet har man i mange år satset på ikke-spredningsavtalen som et verktøy for nedrustning. Avtalen gjør at land frasier seg retten til å skaffe seg atomvåpen, mot at atommaktene forplikter seg til å ruste ned. Den eneste haken er at det ikke har skjedd noen vesentlig nedrustning. Tvert i mot ser man nå at atom-maktene vil ruste opp, det er det de kaller modernisering av atomvåpnene.

Et folkerettslig forbud med nok stater bak vil legge et voldsomt press på verdens ni atomvåpenstater.

Norges posisjon var at det var umulig for NATO-land å stemme for en resolusjon som forbyr atomvåpen. Derfor ønsker heller ikke Norge å være med i forhandlingene om et forbud. SV må utfordre AP på denne politikken: Norge må ta del i forhandlingene om forbud!

SV er et parti som er bygd på internasjonal solidaritet og fredsarbeid. Det er et godt og forståelig krav, om vi krever at AP avklarer sin politikk på dette området!

 

Read Full Post »

tisaI alle hemmelighet forhandler 23 av verdens rikeste land om en handelsavtale som skal legge til rette for en storstilt privatisering av offentlige tjenester. Avtalen heter TISA. Norge er blant landene som forhandler sjøl om man prinsipielt mener at slike forhandlinger skal skje i rammen av Verdens Handelsorganisasjon. Der er problemet at u-landene kjemper i mot en avtale som vil legge dem åpent for multinasjonale selskaper. Det farligste med avtalen er at formålet er å beskytte multinasjonale investorer mot demokrati og nye reguleringer og sørge for at privatiseringer ikke kan omgjøres.

Rolf Rynning Hansen er internasjonal rådgiver i Fagforbundet og har jobbet i årevis med ulike spørsmål om internasjonale handelsavtaler. Mandag innledet han og jeg om TISA på et møte i Larvik i regi av initiativsgruppe mot TISA med utspring i fagbevegelsen.

Sjøl om vi ikke offisielt får innsyn i forhandlingsdokumenter, så er det kommet mange lekkasjer fra Wikileaks. De viser at TISA-avtalen vil være minst like omfattende som et norsk EU-medlemskap. EU-medlemskap sa vi nei til ved folkeavstemning. TISA bør også avgjøres på samme måte.

Eliten er på kollisjonskurs med arbeiderklassen. Mange er misfornøyde med tap av arbeidsplasser og økonomisk usikkerhet. Fagbevegelsen må stille seg sammen med folk som gjør opprør, mente Rynning Hansen. Jeg er enig: Vi møter ikke en framvoksende høyrepopulisme med å forsvare slik det er i dag. Vi må bekjempe liberaliseringa som angriper norske arbeidsplasser, eiendomsretten til norske naturressurser og folkestyret.

TISA-avtalen omfatter tjenester som utgjør 70% av verdensøkonomien. Mange av disse tjenestene som helsestell, utdanning, omsorgstjenester har vært i offentlig regi i Norge. Med TISA-avtalen tvinges vi til å behandle norske selskaper på samme måte som utenlandske. Alle samfunnssektorer vil bli omfatta av privatisering med mindre det er gjort uttrykkelige unntak. Hvis noe først er privatisert, kan det aldri omgjøres, det kan kun utvides med mer privatisering.

I Norge kan vi ved valg velge en ny regjering og en ny politisk kurs. Med en TISA-avtale kan vi kun velge en ny regjering. Hvis vi endrer politikk kan vi saksøkes i en egen domstol som ikke aksepterer at internasjonale selskaper mister marked eller rettigheter.

Norge bør trekke seg fra Tisa-forhandlingene. I hvert fall må regjeringen vise full åpenhet om forhandlingene i TISA, og klargjøre for Stortinget hva den er villig til å akseptere og hvor grensene går.

Read Full Post »

Older Posts »