Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Uncategorized’ Category

atomkraft«Folkeopplysningen» er et interessant program som utfordrer etablerte sannheter. Men i programmet om atomkraft stiller programleder Andreas Wahl seg svært ukritisk til disposisjon for pengesterke krefter som vil grønnvaske atomkraften.

Det finnes ulike tall på hvor mange som døde som følge av atomkraftulykken i Tsjernobyl i 1986. Tallene varierer fra mange hundre tusen og nedover. Fortsatt dør folk som følge av kreft som kan relateres til Tsjernobyl. Folkeopplysningen påstår at antallet døde var under 100. Det er et tall som har liten støtte i det store antallet rapporter som har kommet etter ulykken. Chernobyl Forum som ble opprettet av Det internasjonale energibyrået, anslår i sin rapport fra 2006 at antall døde er mellom 4000 og 9000 mennesker.  Svært mange forskere mener at dette tallet er for lavt. I tillegg kommer et stort antall mennesker som utvikler kreft, men som blir friske ved hjelp av behandling. Ulykken førte til spredning av radioaktivt nedfall også over Norge.  Statens strålevern  beregnet  ca 400 dødsfall i Norge som følge av kreft og ca 90 tilfeller av genskader over 50 år (Statens Strålvern m fl 1996).   Det er ingen tvil om at Tsjernobyl var den verste menneskeskapte katastrofen i nyere tid.

Nei til atomvåpen er opptatt av sammenhengen mellom sivil atomkraft og atomvåpen. Det finnes i dag ingen endelige, sikre lagringsteder for avfall fra atomkraft og atomvåpenproduksjon. Avfallet innebærer en potensiell risiko i over 1000 år. Sjøl om det finnes systemer for internasjonal kontroll, vil spredning av teknologi for å bruke atomkraft i flere land innebære en fare for å spre muligheten for at flere land kan utvikle atomvåpen.

Man kan selvsagt diskutere hvor stor denne faren er. Men det er en fare som er unødvendig å ta. Det er ikke slik at atomkraft er nødvendig for å nå Paris-målene om nedgang i klimautslipp. Snarere tvert i mot:  Problemet som Wahl ikke omtaler er at atomkraftverkene stort sett er avhengig av en eller annen form for offentlige subsidier. Det kreves enorme investeringer. Kjernekraften har vært det største hinderet for å utvikle mer grønn energi. Energiselskapene er redde for at investeringer i denne sektoren ytterligere vil svekke lønnsomheten av investeringene i atomkraft.  Det beste for både klimaet og global sikkerhet er å avvikle både kjernekraft og atomvåpnene.

Read Full Post »

Av Lars Egeland, nestleder i Nei til atomvåpen og medlem i ICANs råd.ican

Det er ingen juridiske hindre i veien for at Norge slutter seg til FNs atomvåpenforbud. Det vil styrke Norges posisjon som fredsnasjon og øke global sikkerhet. Men det vil skape reaksjoner blant andre NATO-land. Atomvåpenforbudet strider mot NATOs strategiske konsept. Likevel kan det finnes måter å slutte seg til atomvåpenforbudet også innenfor NATO. Til syvende og sist er det et spørsmål om politisk vilje.

Dette er blant konklusjonene i rapporten som på onsdag ble lansert av den norske grenen av den Internasjonale kampanjen for et atomvåpenforbud (ICAN) Det er en alternativ utredning til rapporten som regjeringa vil komme med i midten av oktober og som er et svar på et oppdrag fra stortingsflertallet.  ICAN-rapporten inneholder  en gjennomgang av både fordeler og ulemper, og overlater til leseren å konkludere.

Rapporten er skrevet av dr. juris Gro Nystuen, sammen med forskerne Kjølv Egeland og Torbjørn Graff Hugo. Dette er blant landets fremste eksperter på internasjonal lov, nedrustning og våpenkontroll.

Fra motstanderne av atomvåpen-forbudet blir det hevdet at avtalen er verdiløs så lenge atommaktene ikke har skrevet under. At atommaktene ikke ville skrive under, var  klart allerede da FN vedtok forbudet med massivt flertall. Formålet med avtalen var å lage en norm, å stigmatisere atomvåpnene, slik man gradvis har fått til når det gjelder kjemiske og biologiske våpen. I stedet for at atomvåpen i dag er et prestisjesymbol for noen land, vil avtalen på sikt gjøre det vanskelig å involvere seg i produksjon av atomvåpen. Det kan bidra til et klima for nedrustning.

Trenger vi egentlig et atomvåpenforbud, spør forfatterne. Den såkalte humanitærretten forbyr allerede i dag å bruke våpen som ikke skiller mellom stridende og ikke-stridende. Det er vanskelig å tenke seg at bruk av atomvåpen ikke rammer sivile massivt.

Slikt sett går forbudet bare et lite skritt videre ved folkerettslig å slå fast at atomvåpen ikke kan brukes under noen omstendeligheter. Avtalen forbyr ikke bare bruk, men også oppbevaring, produksjon, utplassering – ja også oppmuntring til at andre har atomvåpen. Norge har ingen juridiske forpliktelser som vanskeliggjør en tilslutning til forbudet. Men  forbudet mot oppmuntring til bruk av atomvåpen er problematisk for Norge, fordi vi har støttet NATOs strategiske konsept som innebærer bruk av atomvåpen. I den opprinnelige avtalen om oppretting av NATO – Atlanterhavspakten – er atomvåpen ikke omtalt. NATOs strategiske konsept er ikke juridisk bindende, men om vi signerer et forbud er det et signal om at konseptet ikke lenger gjelder for Norge. Det vil ikke bli tatt vel imot av andre NATO-land.

Det er likevel handlingsrom for Norge. Norge kan bruke sin veto-rett neste gang NATOs strategiske konsept skal diskuteres, og dermed splitte NATO. En annen mulighet som har vært brukt av NATO-landet Danmark før, er å bruke såkalte fotnoter, der Norge kun distanserer seg fra den del av NATOs konsept som bryter med atomvåpenforbudet. Det vil selvfølgelig være lettere om flere NATO-land gjør det samme som Norge. En siste mulighet er at Norge signerer atomvåpenforbudet og dermed signaliserer at man støtter et forbud, men at man deretter bruker den tida som er nødvendig før man ratifiserer forbudet, altså gjør det til gjeldende lov i Norge.

Atomvåpenforbudet ble vedtatt med et massivt flertall i FN. Mange land har signert avtalen, og mange har kommet langt i å ratifisere den slik at det ikke er tvil om at et forbud mot atomvåpen blir gjeldende folkerett. Å stille seg utenfor dette, har en politisk pris. Den kan Norge første gang komme til å merke når man nå prøver å bli valgt til FNs sikkerhetsråd. Å skrive under avtalen har en politisk pris innad i NATO. Til syvende og sist er det et spørsmål om politisk vilje, og ambisjoner når det gjelder atomnedrustning. Et atomvåpenforbud kan for Norges del anses som en forlengelse av norsk basepolitikk. Eneste grunn til å si nei til forbudet er hvis man er tilhenger av atomvåpenavskrekking.

Read Full Post »

ifla frivillige2.jpg

De som var frivillige under konferansen til stor og velfortjent takk.

Verdenskonferansen om bibliotek og informasjon er over for denne gang. Avslutningsseremionien var en fargerik markering av vitalitet og mangfold i bibliotekverdenen. Det har vært kjent fra i fjor at neste år blir det samling i Athen, mens det gikk et sus gjennom forsamlingen da New Xealands statsminister kom på lerretet og ønsket velkommen til New Zealand og  Auckland i 2020.

IFLA-president Gloria Perez-Salmeron gjentok sitt budskap: Når du støtter biblioteket ditt, støtter du lokalsamfunnet.  Når du vedtar lover om bibliotek, vedtar du lover for samfunnet.» Jeg legger til: når du vedtar handlingsplaner for universitetsbiblioteket, vedtar du handling for hele universitetet!

Hvorfor dra på IFLA?

Bør norske bibliotek bruke tid og penger på IFLA? Jeg mener ja. Norske bibliotek tilhører bibliotek-overklassen. IFLA gjør en viktig jobb for bibliotekene gjennom påvirkning mot nasjonale regjeringer, FN-systemet og ikke minst overfor egen sektor gjennom standarder, veiledning osv. IFLA-konferansen er stedet der de stående komiteene til IFLA møtes og jobber. Mitt inntrykk er at IFLA de siste årene har lagt inn et nytt gir, og er blitt mye mer på hugget i å utforme politikk for bibliotekene. Hvis Norge ikke finner det verdt å delta her, hvem skal da delta?

For egen del lærer jeg mye om felles oppgaver og utfordringer for bibliotek over hele verden, gjennom IFLA fikk jeg først høre om data-mining, om open science, om MOOCs. På dette møtet har jeg deltatt på mye som har handlet om Open Access. Personlig er det stimulerende å se at man tilhører en global bevegelse som tross mange ulikheter kjemper for de samme målene.

Jeg deltar på IFLA for å bygge nettverk, lære av andre, dele erfaringar. Fortelje om noko eg driv med som poster eller presentasjon, og å treffe vennar, sier Ane Landøy som er universitetsbibliotekar i Bergen. Biblioteksjef i Bergen, Leikny Haga Indergaard er en IFLA-veteran. Også hun peker på at nettverksbygging er viktig, sammen med å dele erfaringer. «Dessutan får du eit vidare perspektiv på den jobben du har heime, og korleis bibliotek er med å byggje samfunnet. Du vert meir bevisst på kjerneverdiane, og det er svært inspirerande. Og så lærer du nye ting. Eg har fått med meg nokre idear til å prøve ut i eige bibliotek. Dessutan er det kjekt å jobbe i komitear. Ifjor hadde vi eit satelitte meeting på Bergen Offentlege Bibliotek, og då var eg svært stolt over å presentera biblioteket for bibliotekarar frå 60 land. Akkurat nå er eg og med i juryen for Public Library of the Year Award, det har vore mykje arbeid, men gledeleg – så mange flotte bibliotek og bibliotektenester det er worldwide,» sier Leikny.

En annen IFLA-veteran er Almuth Gastinger fra NTNU. Hun er nå på sin fjortende IFLA-konferanse. I fjor skrev hun en artikkel i Bok og Bibliotek om «hvordan IFLA har endret livet mitt». Hun mener også at nettverksbygging og læring er viktig, I artikkelen skriver hun også «Jeg har fått utallige venner fra mange forskjellige land, jeg har blitt inspirert, fått mange nye ideer til jobben min, blitt god i engelsk, fått større selvtillit, jeg har publisert mer og fått invitasjoner til å holde foredrag på internasjonale konferanser. Alt takket være IFLA! «

Jorun Systad er biblioteksjef i Førde og deltar i en delegasjon av folk fra Fagforbundet. Hun er enig i at nettverksbygging er viktig for å kunne dele erfaringer. «Ikkje minst å dele «best practice», sier hun og legger til:. «Vi har hatt prosjekt på Førde bibliotek inspirert frå IFLA. Den administrative kunnskapen er og viktig. Som leiar du får kunnskap om korleis leie ein internasjonal organisasjon. Det aller viktigaste til slutt – biblioteket si rolle i samfunnet – nasjonalt og internasjonalt og sikre gode bibliotektenester for barn og ungdom! Eg er så takknemlig for at Fagforbundet ser IFLA-arbeidet som viktig og gjev oss moglegheiter til å delta og gjere ein jobb!. Det å møte bibliotekarer og sjå bibliotek i land der vi møtast gjev inspirasjon og gode idear ein kan ta med heim. Politieskorte for bibliotekarer på bibliotekbesøk vil eg hugse lenge!»

Jorun hadde for øvrig en presentasjon for malaysiske barnebibliotekarer på et bibliotek et stykke fra konferensesenteret. Da det ble litt snaut med tid for å komme dit, sørget arrangølren for eskorte med 4 politimotorsykler som ryddet veien!

«Jeg vil framheve det globale perspektivet man får ved å delta på IFLA – med det tenker jeg spesielt på verdien ved å gli ut av ‘den europeiske bibliotekbobla’ (les komfortsona) man befinner seg i som norsk bibliotekar» sier Hilde Kaalvik fra NTNU.

Hans-Petter Storemyr er valgt inn i «School Library section», han er også observatør i seksjonen for Information literacy. Han sier at det er en del forskjellige, men også mange felles problemstillinger med andre bibliotekarer som jobber i utdanningssektoren. «Ikke minst mye felles med skolebibliotekarer i vertslandet Malaysia. Noe som klart fram på vår konferanse som ble holdt i forkant av IFLA konferansen. Ytringsfrihet, kildevurdering, «fake News» var bl.a oppe som temaer», sier Hans –Petter som til daglig jobber som skolebibliotekar på St. Olav videregående skole i Sarpsborg.

«Det er flott å få et større perspektiv på det jeg driver med til daglig: å se hvor mye vi har felles med kolleger i andre deler av verden, samtidig som det er veldig store forskjeller, « sier Ingvill Aanensen som jobber på Lyd og Blineskriftbiblioteket og er med i seksjonen for  «Libraries serving persons with print disabilities». Seksjonen fungerer godt, og vi har mye nyttig samarbeid og felles prosjekter, sier Aanensen.

Siste dags program

Jeg innrømmer at det er godt at konferansen ikke er lengre enn 5 dager. Det er intenst å delta på sesjoner og foredrag fra morgen til kveld. Man blir konferansetrøtt til slutt. Men IFLA hadde startet med en ny type program, Library insight – eller det vi ofte kaller pecha-kucha foredrag: Her ble hver taler tildelt 7 minutter. Det betyr at det er mange ulike tema som kommer litt hulter til bulter, men det er mye interessant. Fra en presentasjon om et prosjekt for å scanne gamle dokumenter i universitetsbibliotek i Irak for å sørge for å gjøre kulturarven tilgjengelig og ikke minst å bevare den. I Irak opplevde de at bibliotekene ble ødelagt i byer som IS har okkupert, blant annet Universitetsbiblioteket i Mosul som IS gjorde til sitt hovedkvarter. Gjennom en kald vinter holdt de varmen med å brenne gamle bøker. Adetoun Oyelude fortalte om arbeidet med å gi bibliotektilbud til interne flyktninger i Nigeria. Mange har måttet flykte fra Boko Haram, de er traumatiserte, kan ofte ikke det lokale språket, mange har vært utsatt for vold og voldtekt, mange barn har mistet foreldrene. Da kommer bok-bussene og arranfgerer historiefortellinger og rollespill, biblioterapi, samtaleterapi. Ikke minst er det viktig å spørre flyktningene hva de har arbeidet med tidligere. Slik har vi funnet mange bibliotekarer, byplanleggere som vi trenger til flyktningeleirene og sjåfører til bokbussene. Vi kan gjøre en forskjell, mente Oyelude.

Fra «de rike « landene blir det mindre dramatisk. Robin Kear fra Pittsburg University viste til et program de har laget som heter «Checkyorfacts» for å rette oppmerksomheten om konflikter omkring informasjon. Her er det mange oppskrifter på enkel kildekritikk som kan brukes både i folke- og fagbibliotek: pitt.libguides.com/checkyourfacts

Cate Carlyle fra Halifax hadde et innlegg om å være ulandsfrivillig. Hun var lei av jobb og lei av livet, mens så hadde hun meldt seg til «Librarians without borders» og jobbet i Guiatemala. Seinere var det blitt både Mexico, Honduras og Nicaragua. Å være frivillig er godt for både den fysiske og psykiske helsa, mente hun: Doing good is good for you! Vi får bare håpe at hun også var til nytte for biblioteket lokalt!

 

 

 

Read Full Post »

ifla reinert

Reinert Mithassel fra Biblo Tøyen på talerstolen

Biblo Tøyen var en av fem bibliotek som var finalister til kåringen av årets folkebibliotek 2018. Det er en pris som deles ut i samarbeid mellom IFLAs komiteer for folkebibliotek, storbybibliotek og komiteen for bibliotekbygg og utstyr. Det var stor spenning i salen tirsdag da prisen skulle kunngjøres.

 Kriteriene for prisen er at den kan deles ut til et nytt bibliotek eller til et bibliotek i en bygning som ikke tidligere er brukt til bibliotek. Det er ikke bare arkitektoniske kvaliteter som vektlegges, men fremfor alt interaksjonen med omgivelsene, fleksibilitet, økologisk bærekraft og tilrettelegging for digitale tjenester.

 

Prisen har bare vært delt ut 5 ganger, men har raskt fått stor prestisje. Dokk1 i Århus fikk prisen i fjor. Foruten Biblo Tøyen var følgende bibliotek gått videre til finalen:

          School 7 – det nye biblioteket i Den Helder bi Nederland

          Det nye biblioteket i Den Helder i Nederland

          Parque Villa Lobos – et nytt bibliotek i Sao Paulo, Brasil.

          Det nye biblioteket i Austin, Texas

          Nytt folkebibliotek i Singapore.

Reinert Mithassel presenterte Biblo. Han fortalte at initiativet ble tatt fra politisk hold, der biblioteket ble spurt hvordan de kunne bidra til å oppfylle Tøyen-løftet ved å gjøre noe spesielt for unge. – Vi hadde aldri laget en eget bibliotek for ungdom før, sa han, så vi grep fatt i 30 ungdommer på Tøyen torg og spurte dem om hva de ønsket, om deres liv og deres drømmer. Vi spurte dem ikke om bibliotek, for det visste de ikke noe om. Og så tok vi kontakt med en arkitekturpsykolog – noe slikt finnes faktisk!

Mithassel la vekt på at Biblo ikke er en ungdomsklubb. Vi er et bibliotek som jobber med et mål om kunnskap og kultur. Vi bruker Frelsesarmeens metode. De snakker om såpe, suppe, frelse – ikke bare frelse. Vi snakker om alt annet enn bøker, men vi snakker om innhold.

Jasinka Grind fra Den Helder presenterte School 7. Det er som navnet antyder, en gammel skole – fra 1904 – som er blitt bygget om til bibliotek. Det er blitt et virkelig 3. sted – befolkningens storstue der man kan få en rekke tjenester. Man kan til og med gifte seg der!  Jasinka var der med flere av personalet. Blant annet ble det filmet til en roadmovie om deres reise til Malaysia og prisutdelingen. Personalet var i de samme grå men elegante kjolene. De var laget på initiativ fra personalet selv. Til kjolen hørte et gult skjerf med den eldste teksten skrevet på nederlandsk. Oversatt står det: Alle fugler lager nå rede, men ikke du og jeg. Hva er det vi venter på?

Personlig holdt jeg en knapp på at biblioteket i Brasil  var en favoritt, delvis fordi Danmark fikk prisen i fjor – men også fordi det var tydelig at dette var et biblioteket som hadde skapt sosial endring. Det var et bibliotek som bekjempet sosial ulikhet – et ganske revolusjonært bibliotek. Det er laget der det tidligere var en søppeldynge, og er blitt et sted for alle slags folk – fra professorer til hjemløse.

Biblioteket i Austin var arkitektonisk spennende. Det ble presentert av Heidi Tse som kom som innvandrer til USA som liten. Biblioteket er blitt et landemerke. De har lagt stor vekt på bærekraft bl.a. solcellepaneler og oppsamling av regnvann som ble brukt til en sommerfugl-hage på taket. Biblioteket er åpent 7 dager i uka.

Tampina Regional Library i Singapore er bygd i et stort kompleks av et kvartal som er et lokalsenter og et livsstilssenter, dvs det er treningsfasiliteter, mat, kunst og et kollektivknutepunkt. Biblioteket er integrert med disse tjenestene slik at det er avdeling for kokebøker der treningskjøkkenet er. Ved inngangen har de roboter som tar i mot bøker. Når roboten er full av bøker, kjører den og leverer dem til bok-mottaket. Jeg la merke til at de hadde kombinerte ergometersykler og lesebord – det har jeg alltid drømt om at vi skal ha på OsloMet. Forskning viser at man tenker bedre når man beveger seg.

ifla vinnerDet ble altså School 7 som ble vinneren av prisen. Men juryen la vekt på hvor vanskelig det hadde vært å kåre en vinner. Så stemningen ble slik at alle var glade på Schoool 7s vegne, samtidig som alle kunne føle seg som vinnere. Sjøl satt jeg med gråten i halsen fordi jeg synes det var en sterk opplevelse å høre om disse bibliotekprosjektene og deres bidrag til å endre seg sjøl og dermed bidra til endring i lokalsamfunnet. Å se hvilke muligheter som finnes, gjør det ikke lettere å komme hjem til eget bibliotek der vi også gjerne vil ha nye lokaler.

 

Mer Open Access

Seinere på dagen deltok jeg på en sesjon der aktuelle emner for de akademiske bibliotekene ble presentert med etterfølgende gruppearbeid. Da handlet det om kunstig intelligens, og open access.

Alle er opptatt av open access,  men med ulike innfallsvinkler. Ikke minst forholder de fleste land seg til de samme internasjonale utgiverne, uten at vi vet mye om hva slags avtaler det enkelte land inngår. En representant fra Østerrike inviterte en rekke land til et møte der temaet var hvordan IFLA kan sette open access tydeligere på dagsordenen. IFLA har selvsagt politikk på området, men trenger å komme med en oppdatert uttalelse. Maria Carme Torres fra Universitetsbiblioteket i Bergen var blant de inviterte, og hun tok med meg. På møtet var det folk fra flere IFLA-komiteer. Vi var enig om at IFLA måtte mer på banen, men hvem sjkulle ta ansvaret for det?`Det er ingen open access-komite, amsvaret kan ligge til Ytringsfrihetskomiteen, komiteen for Akademiske bibliotek og flere. Open access er ingen sak for de akademiske bibliotekene aleine, om vi får åpen tilgang, betyr det jo åpen tilgang også for folkebibliotekenes brukere. På møtet var også Ellen Tyse, tidligere IFLA-president fra Sør-Afrika og Cape Town University. Vi la en plan for den kommende generalforsamlingen.

 

Generalforsamling i IFLA

ifla general

Det gikk tregt å få startet generalforsamlingen. For å være beslutningsdyktig måtte halvparten av de stemmeberettigede være til stede. Det gjaldt i praksis de nasjonale bibliotekforeningene siom har flere stemmer enn oss som representerte enkeltinstitusjoner. Til slutt hadde generalsekretær Gerard Leitner fått den siste erklæringen som gjorde at vi var stemmeberettiga. Skulle gjerne visst hvem den siste foreninga var, som sørga for at mange hundre mennesker måtte sitte i en halv time og vente. Ikke ulik årsmøtene i andre foreninger, gikk det helt greit inntil vi kom til kontingenten. IFLAs styre hadde foreslått reduserte kontingent for enkeltpersoner. De er det ikke mange av og det er heller ikke så mange som har råd til å betale 1200 kr. I hele Afrika har IFLA 14 personlige medlemmer. Flere foreninger – blant annet norske NBF – ville utsette saken og se på hele kontingentspørsmålet samlet. Presidentskapet som ledet møtet var famlende og usikre slik at det spredte seg usikkerhet om avstemninga. Stemmesedler med ulik farge etter hvor mange stemmer man hadde, ble summert opp. Det viste seg at utsettinga falt. Da klarte ordstyrerbordet å gjenta hele avstemnings og opptellingssirkuset en gang til, denne gangen om sjølve forslaget, Men når utsettinga hadde falt ble det vedtatt nesten enstemmig.

ifla ellenVed begynnelsen av møtet hadde Ellen Tyse varsla en ekstrasak om Open Access. På slutten holdt et kort, poengtert og ypperlig innlegg der hun sa at IFLA må sette open access mer på dagsordenen, og knytte det til FNs bærekraftmål. Hvordan IFLA vil jobbe med dette, må styret avgjøre. Hun ba derfor om generalforsamlingas støtte til å be styret se på saken førstkommende torsdag. Den støtten fikk hun og vi.

Read Full Post »

ifla fashinUtseendet ditt er ditt første visittkort. Hvordan du ser ut er avgjørende for det første inntrykket, og det inntrykket varer evig, Bibliotekarer må tenke over utseendet sitt. De må være rene, velstelte og veltrente, samtidig må de unngå overdrivelser, enten i form av religiøse symboler, utringinger eller lignende Biblioteklederne må kle seg slik at folk skjønner at her er det noen med autoritet og makt.

Dette mente Dina Youssef fra Biblioteket Alexandrina. Hun snakket på en vel besøkt sesjon om «Library fashion» Hvordan bør bibliotekarer kle seg?  Sesjonen ble arrangert i fellesskap i dag av seksjonen for folkebibliotek, og seksjonene for henholdsvis bibliotekledelse og yngre bibliotekarer. Hun var en blant mange talere.

Sesjonen ble åpnet av Loida Garcia-Febo som er president i ALA – den amerikanske bibliotekforeningen. Loida er egentlig fra Puerto Rico, og jeg har henne mistenkt for å kle seg litt ut som forestillingen om den sexy brille-bibliotekaren. Hun snakket lite om fashio, og mer om bibliotekarene som «er stemmen for de uten stemme, de som kan redde verden.» Hun viste til en twitterdiskusjon etter et Trump-utsagn. En skriver: Jeg ifla alastoler på forsvaret vårt, men vi kunne trenge en «truth force». En annen svarer: Vi har jo det. De kalles bibliotekarer!§ Loida viste bilder av mangfoldet i klesstil blant bibliotekarer som hun mente har styrken til å kle seg hver enkelt på sin unike måte. Klær som vi trives i, gjør oss sterke og gir oss selvtillit, sa Loida.

I Australia var bibliotekkoden mer avslappet. Amy Mc Kenzie hadde laget en liten film med intervju med ulike bibliotekarer. En kvinnelig bibliotekar var kledd i en fargerik bluse, en enda fargerikere tversoversløyfe og kronen på verket var den aller meste fargerike genseren. Kravet kom straks på twitter: Hvor får man kjøpt en slik cardigan?

Kle deg i fortidens mønstre i dag, for framtida! Dette var budskapet fra Indonesia som var stolte av sin tradisjon med batikk-mønstre. Alle bør ha et plagg i Borneo-batikk i sin garderobe! I biblioteket i Jakarta var de spesielt opptatt av at 175 av deres ansatte var mellom 20-30 år, de må alle gå med tradisjonelle batikk-uniformer! I India anbefalte man sari til konferanser, mens det ellers var tradisjonelle plagg som kunne tilpasses til klima og personlig stil. Piercing i nesa er veldig godt for helsa, så det anbefaler vi også! Klærne må være praktiske og enkle, og ikke for elegante i forhold til brukerne! Men selvfølgelig må man kle seg anstendig!

Sesjonen ble avsluttet med en spontan cat-walk for å vise mangfoldet i klesdrakter! Det var et mangfold å være stolt av!

Jeg satt sammen med et par bibliotekarer fra Linkjøping bibliotek. Der brukte alle bibliotekarer et lite serveringsforkle på jobb. Bruker menn det også, spurte jeg? Ja, det bruker alle. Det er så praktisk med lommer til nøkler, penn og papir.

Jeg tror ikke at jeg skal komme hjem til OsloMet og introdusere bibliotekar-forkleet. Vi har ofte hatt kampanjer der alle går med T-skjorter for å vise at de jobber i biblioteket. Men det er ikke stilen i Norge å pålegge uniform. I hvertfall ikke hvis vi gjorde som i jakarta, at uniformen bare skulle gjelde for de yngre, kvinnelige bibliotekarene. Mange bruker navneskilt. Men nå blir også det problematisert, fordi noen opplever å bli utsatt for stalkere, sa de to bibliotekarene fra Linkjøping.

 ifla fashion2

To svenske bibliotekarer som hadde vært i samme kjole-butikk

Spesialgruppe for biblioteker som er utgivere

Etter moteshowet deltok jeg på en samling av bibliotek som jobber med å være utgivere. Vi var vel cirka 40 deltakere fra USA, Canada, Tyskland, Kina, Sør-Afrika og Norge. Vi endte med å beslutte at vi vil ha en pre-konferanse før IFLA seinest i 2020, og ha en sesjon for andre på IFLA i 2019. Vi vil gjerne bli en fast komite, og skal jobbe med en plan for det. Vi ble en liten komite utvalgt for å jobbe med dette.

Støtte til forskere

En annen sesjon handlet om forskerstøtte, med foredrag fra Singapore, Thailand, India, Kina,  Nigeria. Forholdene er veldig forskjellig. Fra Nigera ble det snakket om hviolken betydning det hadde at man fikk bygget opp et arkiv/repositorie  for egnme ansattes publikasjoner, mens det fra Hongkong ble lagt fram analyser av utviklingen i Open Access. Veksten i OA har avtatt på verdensbasis. Noen år var veksten på 40% i året, nå ligger den på 15%. Det betyr at man når vendepunktet først i 2024 – da vil over 50% av tidsskriftsartikler være åpent tilgjengelig. Etter et slikt vendepunkt vil det bli vanskeligere for abonnementstidsskriftene. Man regner med at de kommersielle utgiverne vil ha en fortjeneste på nesten en halv milliard US dollar i året på Open Access, gjennom blant annet forfatterbetaling.

Nytt biblioteksystem?

Det var en stor overgang da Bibsys sin Blåskjerm ble avløst av biblioteksystemet Alma. Bibsys-systemet var bygd i Norge og tjente norske fagbibliotek i over 40 år. Alma driftes av Ex Libris og avtalen er resultat av et anbud. Ex Libris sine systemer har en ganske dominerende plass i fagbibliotek i verden. Men det finnes alternativer slik som Koha som Deichman har tatt i bruk. I utstillingsområdet på konferansen har utstillerne ulike foredrag. Et slikt foredrag som jeg fikk med meg var om Folio som er et open-source program som utvikles av datafolk og bibliotekarer over hele verden, men med økonomisk støtte fra bl.a. Ebsco. At det er open-source betyr at selve programmet er gratis, tilgjengelig for alle for å videreutvikle, bygge apper osv. Bibsys sin avtale om Alma skal snart fornyes. Det er vel ingen som tror at Alma skal skiftes ut veldig snart. Men det er mulig at framtida ligger i  open source programvare som er mer fleksibel og som anerkjenner at arbeidsflyten i bibliotek ikke er lik over hele verden.

 

Read Full Post »

ifla reggieÅ dele kunnskap og forskningsresultater er eldre enn Open-Access-bevegelsen, men Open Access er en bevegelse for deling. Open access utfordrer det kommersielle paradigmet drevet av profitt. Sjøl om det var forskerne som startet bevegelsen har bibliotekene omfavnet Open Access. Vi hadde ikke mye valg når kostnadene til kommersielle leverandører går i været, sa Dr. Reggie Raju som er visedirektør ved universitetsbiblioteket på University of Cape Town, her på IFLA-konferansen i Kuala Lumpur.

Grønn OA er at artikler publisert i abonnementstidsskrifter blir gjort tilgjengelige i institusjonelle arkiver. Gull OA er publisering i åpne tidsskrifter. De tar i økende grad betaling for publisering, såkalte APC’er – Article Processing Charge. Det har vi ikke råd til å betale i Afrika, sa Raju. Vi ser at Open Access nå blir omfavna av de kommersielle selskapene som ser det som en mulighet for fortsatt å tjene store penger på forskningsartikler. Derfor må vårt alternativ være Diamant OA – det betyr at artiklene skal være i åpne tidsskrifter, uten forfatterbetaling. Det betyr at bibliotekene må ta på seg ansvaret å være utgivere, sa han og leverte en kraftig politisk erklæring:  Det er bibliotekenes oppgave å kjempe for sosial rettferdighet – å ta vare på rettighetene til de undertrykte. Tilgang til kunnskap er en menneskerett. Det er en moralsk forpliktelse for bibliotekene å gjøre kunnskap tilgjengelig uten copyright-restriksjoner! 1% av verdens forskningsresultater kommer fra Afrika. Ikke fordi vi ikke forsker, men fordi vi ikke har råd til å publisere! Forfatterbetaling utfordrer likhetsprinsippet som ligger til grunn for Open Access-bevegelsen.

Raju fortalte hvordan UCT nå har tatt på seg utgiver-rollen. For sør-afrikanske studenter kan en lærebok koste en månedslønn. Vanlige tekstbøker er også ofte uttrykk for kolonialiserings-tankegang. Vi lager bedre og mer tilpassa tekstbøker som er gratis for studentene. Vi samarbeider med andre universitet om å utgi OA-tidsskrifter, sa Raju. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos akademisk stab, mens biblioteket står for publisering og teknisk arbeid knyttet til det, samt oppbevaring, indeksering  og varig tilgang.

Det var befriende å høre Raju. På OsloMet arbeider også UB med publisering. Vi utgir 15 åpne vitenskapelige tidsskrifter og produserer digitale kurspakker og læremidler. Vi har også møtt spørsmålet som Raju fikk etter foredraget. – Hva vil skje med utgiverne? – Det bryr jeg meg ikke om, sa Raju, jeg har nok med å bry meg  om folks rett til tilgang, og kan ikke ta ansvaret for utgiverne.

Raju snakket på en sesjon om hvordan bibliotekene kan bidra til open access. Blant de andre foredragsholderne var Mahmoud Kalifa fra Egypt som holder på med en doktorgrad på Berlin School of Library and Information, som er en del av Humboldt Universitetet. Han arbeider som OA-ambassadør mot Midt-Østen på oppdrag fra DOAJ – Directery of Open Accces Journals. Sammen me, nær halvparten har dobbel anaonym vurdering.d en kollega i Latin-Amerika hadde de sammenlignet OA i Midt Østen og Nordafrika, og Latin-Amerika. I Latinamerika er det registrert 2196 åpne tidsskrifter, noe som utgjør 19% av DOAJ-tidsskriftene. Mer enn halvparten av dette utgis i Brasil. I MEMA-regionen er det 540 tidsskrifter, noe som utgjør 4,8 % av verdens åpne tidsskrifter. Over 70% av disse utgis i Iran. Egypt hadde inntil tidligere i år en rekke tidsskrifter inntil utgiveren Huindawog flyttet til London med sine 600 tidsskrifter. Bare 5 % av OA-tidsskriftene i Latinamerika krever forfatterbetaling, men gjennomsnittsbetalingen utgjør 350 US $. I MEMA-regionen er det 18% forfatterbetaling, men prisen er lavere – 174 US$. Nesten alle tidsskriftene har fagfellevurdering, oppsummerte Kalifa.

Patrick Danowski fra Østerrike fortalte om arbeidet for overgang til Open Access som pågår der. Det er nå gjort avtaler med de fleste store utgiverne – unntatt Elsevier. Ideen er å unngå såkalt double dipping – at man betaler både for å publisere og for å lese, altså abonnement. Når universitetene nå står overfor begge modellene, skal de forhandles i en pakke, sa Danowski. Kostnadene skal ikke økes, men publiseringsavtaler skal redusere abonnementskostnadene. Erfaringen nå er at det har vist seg mest lønnsomt for de universitetene som publiserer mye, som da har fått en sterk reduksjon i abonnementskostnader.

Det finnes ingen gratis lunsj. Noen trodde at Open Access ville redusere utgiftene til publisering. Det er trolig ikke tilfellet, de kommersielle utgiverne har bare endret strategi. Det er heller ikke gratis om bibliotekene blir utgivere. Det krever både teknologi og menneskelige ressurser. Sånn sett har denne diskusjonen noen likheter med debatten om profitt i velferden som vi kjenner fra hjemlig debatt. Tilhengerne av private aktører påpeker ofte at konkurranse fører til innovative løsninger og bedre organisering. Når det gjelder utgiverne så er situasjonen at de har en relativt liten del av arbeidet med å produsere forskningsartiklene, universitetene lønner både forfatterne og fagfellene. Men forlagene sitter med tidsskrifter med høy vitenskapelig prestisje, slik at de nærmest sitter i en monopol-situasjon der profitten gjør oljebransjen misunnelige. Så her kan man snu argumentet: De private utgiverne har godt av konkurranse, det kan bringe fram innovasjon og bedre løsninger!

 

Fri tilgang til informasjon – hovedsak for IFLA

ifla vision

«Vi er dedikert til lik og gratis tilgang til informasjon og kunnskap» erklærer IFLA som hovedpunktet i sin Global Vision-rapport som ble publisert i fulltekst under konferansen her: https://www.ifla.org/globalvision/report

Rapporten som ble presentert av generalsekretær Gerard Leitner består av 10 utvalgte mål og tilsvarende 10 muligheter. For fri tilgang er muligheten at bibliotekene og bibliotekarene må være aktive forkjempere for intellektuell frihet med lik tilgang.

IFLAs Global Vision er resultatet av bidrag fra nesten 10.000 workshop-deltakere og over 21.000 online-stemmer fra 1920 land. Til sammen representerer de nesten en halv million år bibliotekerfaring. IFLA lanserte også sin «Idea store» ( https://ideas.ifla.org/ ) der gode ideer om hvordan gjennomføre den globale visjonen. Det hele skal ende med en ny strategi for IFLA som skal lanseres på neste års konferanse.

 

Global Vision-arbeidet har altså resultert i 10 mål. Bibliotekene skal fortsatt være dedikert til å støtte alfabetisering, leseferdigheter og læring. Vi skal styrke arbeidet mot lokalsamfunn og partnere for å være relevante for samfunnets behov. Mål 4 sier at bibliotekene ønsker digitaliseringa velkommen, med den utfordringen at bibliotekene må endre seg og være teknologisk på høyden. Et annet mål er å bekjempe byråkrati, endringsuvillighet og ineffektivitet. Og ikke minst: Å fremme yngre ledere og gi dem mulighet til lederoppgaver!

Jeg har fulgt ytringsfrihetssporet hittil på konferansen. Andre har fulgt annet: Det har vært besøk på barnebibliotek. Linn T. Sunne fra oppland var på besøk på Nasjonalbiblioteket med en veldig livlig barneavdeling. Tidligere medlem i IFLAs styre, Maria Carme Torras fulgte president-møtet der nåværende IFLA-president var samlet sammen med 5 tidligere presidenter.

FAIFE-komiteen (Freedom of access of Information and Freedem of Expression) arrangerte en sesjon om intellektuell frihet i en stadig mer polarisert verden.  Fra Indonesia ble det rapportert om strengere lovgiving mot meninger på internett. Bin Sharom Azni  fra Malaysia valgte – kanskje ikke tilfeldig. Han viste blant annet til at loven gjorde at mange bøker ble bannlyst. Sjøl hadde han kapitler i to bøker som var ulovlige. Vanligvis skjer det på grunn av sex, 50 Shades of Grey er forbudt i Malaysia, det er kanskje ikke så galt, mente Azni. Men det er mange bøker som bannlyses av religiøse grunner slik som Darwins bok om artenes opprinnelse. Men mange blir bannlyst av politiske grunner. Er boka bannlyst kan du få 3 år i fengsel for å importere dem, selge dem, og også for å eie en bok. Bøker og annet innhold kan også gjøres ulovlig ved at man erklærer det en nasjonal som en nasjonal hemmelighet. F.eks. innkjøpslista til kona til statsministeren er en nasjonal hemmelighet, noe som sikkert stemmer, sa Azni til latter fra de andre fra Malaysia som var til stede. Sjøl opplevde jeg i dag at en Facebook-post fra Oslo-byråd Inga Marte Thorkildsen ble stoppet på grunn av innhold som er ulovlig i Malaysia. Da ble jeg veldig nysgjerrig.

Malaysias grunnlov sier at islam er føderasjonens religion, men andre religioner kan bli praktisert i fred. Den katolske kirka hadde et nyhetsblad med den klare advarselen at bladet ikke skulle distribueres til muslimer – i trår med tidligere praksis i Malaysia. Men de ble trukket for retten, men vant på bakgrunn av advarselen. I Høyesterett tapte de, fordi dommeren mente at det ikke var nok at bladet ikke ble distribuert til muslimer, men at det skadet islams hellighet. Det var på bakgrunn av den oppmerksomhet saken hadde fått ved at staten hadde stevnet den katolske kirka for retten. Hadde jeg snakket for et par måneder siden hadde jeg vært sintere, sa Azni, men nå har vi fått en ny regjering som har lovet å endre lovene som stopper ytringsfriheten i Malaysia. Det er altså håp, avsluttet han.

I  India er 33 mennesker blitt lynsjet til døde de siste månedene. Det er blitt sendt ut rykter på Whatsapp om at navngitte enkeltpersoner er barneovergripere, noe som har ført til lynsjing. I ingen av tilfellene er det noe som tyder på at ryktene var sanne. Indias regjering krever at Whatsapp tar ansvar. Det er 200 millioner brukere i India. Men kan det gjøres noe med krypteringen uten at personvernet rammes? Dette er et dilemma, sa taleren fra India. Det er ingen som faktasjekker sosiale medier. Myndighetene mener det er behov for sterkere overvåking, men det er også farlig. I tillegg fragmenteres det offentlige sfæren – avisene og den offentlige samtalen har ikke samme rolle lenger. Vi ser en legitimering av ekstremistiske holdninger. Den offentlige tilliten synker. Sannhet mister verdi. Det er mangel på oppmerksomhet som gjør at man må bruke sterke virkemidler for å nå fram. Det betyr å spille på det sjokkerende, skape frykt. Dette er problemer som ikke bare gjelder India. Sivilsamfunnet må se på skadevirkningene av hva internet-nasjonene Facebook, Google osv innfører.

 

 

Posterutstilling med Fagforbundet

ifla stand

Fagforbundets Shelli Lake forteller Reinert Mithassel om fordelene ved å være fagorganisert

Posterutstillingen ble åpnet i dag, men mange gode prosjekter fra mange bibliotek. Fagforbundet pleier å ha en poster, i år var det kanskje viktigere enn noensinne å vise at fagorganisering er et positivt bidrag til gode bibliotek.

Jeg ble inspirert av Universitete i Hongkong som har et så stort bibliotek at de har laget en egen versjon av google-Map for at studentene skal finne fram. Hvis jeg står i jus-avdelingen og vil ha bøker om kjemi forteller appen hvordan jeg skal gå de 300 metrene til kjemi-samlingen. Det beste er at appen er den tredje mest nedlastede appen av alle appene studentene laster ned. Når biblioteket utvikler nye tilbud blir studentene varslet via appen.

 

ifla park

Utenfor konferanseanlegget er det en flott park som blir mye brukt av befolkningen på ettermiddag og kveldstid

Read Full Post »

IFLA CongressFørste skritt for å bli tatt alvorlig, er å ta seg selv alvorlig. Åpningsseremonien på IFLA er et eksempel på det. Slike åpningsseremonier preges av mye takking og oppnevning av honorabiliteter som er til stede. Det gjaldt ikke minst her i Kuala Lumpur. Det var takk til IFLA-presidenten, generalsekretæren i IFLA, ministeren for kultur og turisme i Malaysia, ordføreren i Kuala Lumpur og til Dr. Ali Hamsa, chief secretary of Malaysian government, dvs at han er øverste embedsmann som er sjef for sekretariatet til regjeringa i Malaysia.

IFLA-generalsekretær Gerard Leitner kunne fortelle at det er 3516 påmeldte delegater fra 112 land. Det er mange, men færre enn vanlig. På programmet står det i alt 250 ulike sesjoner eller foredrag. Under Leitners ledelse har IFLA-sekretariatet blitt bygd ut og er stadig mer offensive, ikke minst gjennom den store prosessen for «IFLA global vision». Det er ingen andre lignende organisasjoner i verden som har engasjert medlemmene sine slik i et direkte demokrati, som IFLA har gjort gjennom utarbeidingen av «Global vision report», sa Leitner. Han minnet om at bibliotekene står for verdier som åpen tilgang til informasjon, menneskerettigheter og ikke-diskriminering. Det siste var kanskje et hint til en diskusjon som har gått i forkant av IFLA-kongressen, nemlig Malaysias forhold til homofile. Homofili er ulovlig i muslimske Malaysia, og kan føre til fengsel eller offentlig pisking.

IFLA-president Gloria Perez- Salmeron takket de Malaysiske bibliotekarene. Det er 11.500 av dem i landet. – Dere hjelper skoleelever med å gjøre leksene deres, dere gir helseinformasjon til mødrene, dere hjelper bøndene med å lære mer om nye dyrkingsmetoder. Dere symboliserer konferansens slagord: Endre samfunnet – endre bibliotekene, sa hun.

Ordføreren i Kuala Lumpur ønsket velkommen og håpet det ble en vellykket konferanse. – Men jeg håper også dere får tid til å nyte noe av Kuala Lumpur som er en by med et stort mangfold. Vi har 16 bibliotek i byen sa han, men de neste åra skal vi bygge 40 nye. – Bibliotek er midt i blinken for vårt moderniseringsprosjekt for Malaysia, sa ministeren for kultur og turisme. Vi skal bli et utviklet land, da må kunnskapsnivået i befolkningen økes, og det bidrar biblioteket til. Key-note speaker på åpningen var regjeringens chief secretary Dr Ali Hamsa som fortalte nærmere om hvordan Malaysia satser på biblioteket på landsbygda for å øke utdanningsnivået. Bibliotekene har vært avgjørende for å heve utdanningsnivået før internett. Nå må biblioteket tilpasse seg. Vi har digitalisert bibliotekskatalogene, deretter har vi oppdatert bibliotekspersonalets digitale ferdigheter så de kan lære brukerne, – nå bygger vi digitale tjenester, sa Dr. Hamsa. Gjennom de digitale bibliotekene kan vi nå folk som det ellers er vanskelig å nå, slik som folk på landsbygda, de funksjonshemmede, de med lav utdanning. Nå må vi tilpasse tjenestene til de unge iog bidra til livsstilsendringer, gode lesevaner og moralske holdninger, avsluttet han. Åpningsseremonien avsluttet med en videohilsen fra statsministeren som pekte på at bibliotekene har hatt en viktig plass i alle store sivilisasjoner, ja de er faktisk kjennetegnet på sivilisasjon.

Viktig å vise hvilke endringer biblioteket kan bidra til

mariann

Mariann Schjeide på storskjerm i plenumssalen

Etter åpningen deltok jeg på sesjonen «Fra data til promotering av bibliotek» eller advocacing som er et begrep som brukes mye i IFLA. Det var et stort arrangement i plenumsalen. En av talerne var NBFs leder Mariann Schjeide som snakket om at det var viktig å presentere bibliotekene som en suksesshistorie, som den institusjonen som best svarer opp til samfunnets behov for møteplasser, og som stedet som gir tilgang til informasjon for alle. Hun presenterte NBFs kampanje der Tord Høivik analyserte Kostra-tall for norske kommuner slik at det ble tydelig hvilke kommuner der biblioteket hadde fått reduserte bevilgninger, og der det vadde vært vekst. I tillegg snakka hun om NBFs arbeid med FNs bærekraftmål for 2030.

Hovedtema på denne sesjonen var å fortelle historier om hvordan bibliotek bidrar i lokalsamfunnet, på universitetet, hvordan bibliotekene kan bidra til å endre den enkelte. Kristina Paberza fra IFLA fortalte om  prosjektet Library Map of the World som handler om hva bibliotekene gjør for å realisere FNs bærekraftmål. Hun arbeider med SDG-historier, der de blant annet har laget en mal for storytelling som er tilgjengelig her: https://www.ifla.org/files/assets/hq/topics/libraries-development/documents/sdg-storytelling-manual.pdf

Vi må ta lokalsamfunnets perspektiv, ikke ta utgangspunkt i biblioteket, sa Paberza. Deretter må vil stille tre spørsmål: Why? What? So What? Altså først identifisere behov, deretter lage en plan og lvere tjenester, for så å undersøke effektene av det vi har gjort, hva det har ført til. Det siste er det som er viktig å fortelle om, sa hun. Vi skal ikke fortelle om hva som skjer i biblioteket, men hva som har skjedd med folk når de går fra biblioteket.

Emily Plagman fra den amerikanske bibliotekforeningen ALA fortalte om deres arbeid for å måle outcome eller virkninger av bibliotek. Det er et prosjekt som har fått finansiering av Bill og Melinda Gates stiftelse: https://www.projectoutcome.org/  Vi må bruke små data slik at de blir smarte data, vise hvilke endringer bibliotek fører til. Et av eksemplene hennes var fra et lite bibliotek i den fattige delstaten Vest-Virginia i USA der bibliotekaren startet en prosjekt med 4 barn. De fortalte om hva lese-prosjektet betød for dem, disse historiene sørget for finansiering av et større prosjekt. Det er ikke så viktig hvor mange som deltar, men hva det betyr for de som deltar. I prosjektet har de laget en manual for innsamling av slike data, nå skal denne verktøykassa utvides til også å omfatte Akademiske bibliotek.

Utstillingsåpning og mingling

malaysia mingling

Norske konferansedeltagere på utstillingsåpning: Kjartan Vevle, Ann Berit Hulthin, Mariann Schjeide, Linn T. Sunne og Maren Büchmann.

Etterpå var det åpning av utstillingene, som er populært fordi det ble servert mat og vin. Det er også et sted for å snakke med folk. Jeg traff igjen den sør-afrikanske nasjonalbibliotekaren Rocky Ralebipi-Simela som var key-note speaker på IATUL-konferansen på OsloMet tidligere i år. Nå var vi blitt gamle venner og hun presenterte meg for resten av den sør-afrikanske delegasjonen. Mange malaysiske bibliotek hadde også utstilling. Bibliotekarene på Pedangan public library presenterte sin bokbuss som de kalte «den trojanske hesten». De ble vilt begeistret når de hørte at vi har bokbusser også i Norge.

 

malaysia bags

Alle konferanser har konferanse-bagger eller sekker. Her i Malaysia er det håndlagede bagger som alle er forskjellige, her blir de laget.

Read Full Post »

Older Posts »