Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Uncategorized’ Category

Havet kan bidra til å redusere klimautslippene med 20% globalt. Havvind har potensiale til å levere store bidrag til å løse verdens klimaproblemer gjennom produksjon av rein energi til erstatning av fossil. Det kan skje gjennom energi fra tidevann, bølger, sol – men først og fremst havvind, sa professor Finn Gunnar Nielsen da Møre og Romsdal SV arrangerte webinar om HAVET 19. januar. Nielsen er professor ved geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og direktør ved Bergen Offshore Wind Centre. Tidligere har han ledet et forskningsprosjekt som utviklet verdens første fullskala, flytende vindturbin.


Globalt er potensialet beregnet til 15.000 terrawatt-timer i områder mindre enn 60 km fra kysten, mens det lengre ut i havet er et potensiale på 45.000 terrawatt-timer. Blant verdens land er Norge det som har størst potensiale, etter Australia. Norge kan produsere 100 ganger mer vindenergi enn det man i dag produserer fra vannkraft.


I Tønsberg og Færder er debatten om havvindmøller blitt aktuell fordi det norske selskapet Zephyr ønsker å bygge en vindmøllepark i svensk økonomisk sone i Skagerrak – 35 km i luftlinje fra Verdens Ende. Motstanden mot vindmøller på land som ødelegger norsk natur, gjør at noen mennesker automatisk blir like negative til havvindmøller. Mye tyder på at vindmøller til havs faktisk kan være den energiproduksjonen som gir minst miljøproblemer. Når potensialet er så stort som det er, kan vindmøller til havs faktisk bety at vi kan åpne opp elver og naturområder som nå er regulert til vannkraft – om vi ønsker det.


Et område på 70×70 km vil kunne produsere like mye som all norsk vannkraft i dag. Dobler vi til 140×140 km vil vi kunne produsere nok energi til å dekke opp for energien fra all eksportert norsk olje og gass.Ifølge det internasjonale energibyrået (IEA) kan energi fra havvind om kun 20 år være den viktigste kilden til elektrisitetsforsyningen i Europa. De regner også med at prisen på havvind i 2040 vil være billigere enn energi fra land.


Norge har kompetanse fra oljeindustrien som kan brukes til å lage flytende innretninger. Men vi ligger håpløst etter når det gjelder øvrig kompetanse for havvind. Ikke minst kartlegging av aktuelle områder og innsamling av miljødata.


For Norge er vindenergi og vannkraft en suveren kombinasjon, mener professor Nielsen som er en ivrig tilhenger av havvind. Han har skrevet mange artikler om dette, både vitenskapelige og mer populærfaglige bidrag. Vindenergi og vannkraft har sin største produksjonskapasitet på ulike årstider og vannkraften er hurtig regulerbar og kan dermed dekke differansen mellom tilgjengelig vindkraft og kraftetterspørsel. For Europa, vil norsk havvindenergi bidra stabiliserende på tilgjengelig kraft og strømpriser; når det er lite vind i sør, vil det typisk blåse friskt lengre nord – og motsatt, skriver Nielsen ien av sine avisartikler.


Hva er miljøproblemene knytta til havvind?

Vi vet foreløpig alt for lite om miljøproblemene knytta til havvind. Konflikten mellom fugler og vindmøller er kjent. Det er lite som tyder på at kollisjoner mellom fugler og rotorblader har noen betydning for fuglebestander. På land er det selvsagt problematisk å legge vindmøller i et område der fugler hekker. De store vindmøllene som nå planlegges til havs, er så høye at fuglearter som er på leiting etter næring, flyr under rotorene. Det trengs mer kunnskap om fugletrekk, men mye tyder på at de bøyer unna for vindmølleparker. Det kan bety at fugletrekkene blir lengre. Et annet problem er fugler som flyr mot lys – et problem som har vært kjent så lenge vi har hatt fyr og fyrlykter langs kysten.Vi vet heller ikke nok om virkningen på fisk. Den kan vise seg å være positiv i form av at havvindparker vil frede fisken fra trålfiske, samt at vindmøllene kan virke som kunstige rev som gir gode oppvekstvilkår for fisk.
Nielsen påpeker at vi trenger lange tidsserier for miljødata. Derfor må miljøkartlegginga starte så snart som mulig. Både hensynet til lengden på tidsseriene og kvaliteten, taler for at staten tar et større ansvar, sier han.


Motstand mot vindmøller – men ikke til havs

En undersøkelse Norsk medborgerpanel har gjort om nordmenns holdninger til vindkraft, viser at befolkningen er delt på midten når det gjelder vindkraft på land. Men når man blir spurt om vindkraft til havs sier 8 av 10 nordmenn at det bør satses på utbygging til havs.

Read Full Post »

Det norske vindkraftselskapet Zephyr har lansert planer om en stor flytende vindkraftpark i svensk økonomisk sone i Skagerrak. Vindkraftparken er gitt navnet Vidar, og vil kunne produsere inntil 5,5 TWH strøm, tilsvarende strømforbruket for 1 million husstander.  Det vil være et betydelig bidrag til å kunne nå Paris-målene med tanke på ny fornybar energi som kan erstatte bruk av fossil energi. Derfor bør forslaget ikke avvises før vi miljøkonsekvensene er utredet.


Sephyr er eid av Østfold Energi, Vardar og Glitre Energi. Selskapet står bak svært kontroversielle utbygginger i Norge, slik som f eks på Haramsfjellet som var landfast vindkraft.


Nordiske avtaler gjør at norske miljømyndigheter – Miljødirektoratet – blir invitert til å ha innspill til miljøkonsekvensutredningen som nå skal foretas. Miljødirektoratet har lagt saken ut til høring i Norge. Sjølve vindparken vil ligge 35 km fra Verdens Ende, eller 40 km fra norsk fastland. Omtrent den samme avstanden vil det være til svenske Väderøerne. Utredningene om konsekvenser av anlegget er beregnet å holde på til 2026, deretter blir det beslutning om eventuell etableringen med en planlagt oppstart i 2031. Dette er altså grundige prosesser som tar tid.

Blant de som har levert høringsuttalelse er partiet Rødt i Færder og Tønsberg, som mener at havvindsprosjektet bør stanses allerede nå. Det er ikke fordi miljøkonsekvensene er spesielt store, men fordi Rødt er mot all etablering av havvind. Partiet mener at vi vil ha nok strøm om vi effektiviserer eksisterende turbiner i dagens kraftstasjoner (kan gi 5 Terrawatt) eller solkraft som kan gi 10-20 nye terrawatt. Det er vel og bra å gjøre disse tiltakene, men det vil ikke monne om vi skal erstatte bruk av fossil energi som utgjør over halvparten av energibruken i Norge. Dagens innenlandske strømproduksjon varierer mellom 120 og 160 terrawatt-timer.Fordi vi har ambisjoner om et grønt skifte, er SV  blant de partiene som ønsker utbygging av flytende vindkraft til havs. Da kan dette se ut som et godt prosjekt. Det som taler for prosjektet er at det etableres i et område der det mangler kraft, området er langt til havs og vil i liten grad sjenere folk på land, det er flytende vindmøller på dypt hav der det gjør liten skade på vegetasjon. Det er svært høye vindmøller som planlegges, men det har den fordelen at det er en del fuglearter som ikke vil bli skadelidende ved at de flyr under vindmøllene. For andre fugler som trekkfugler, mangler det fortsatt mye kunnskap. At vindmølleparken ligger så langt fra land betyr også at den trolig ikke vil skade rekreasjon og fritidsbruk – mesteparten av båtbruken i området skjer langs kysten. På gode dager vil vindmøllene kunne ses fra Verdens Ende. Om natta vil man også trolig se lysene fra vindmøllene. Om det er værre enn å se lys fra passerende skip, må vurderes.


I det hele tatt er det svært mye kunnskap som mangler. Det trengs mer kunnskap om sjødybder og strømmer, om effekter fra lyd fra vindmøllene, skyggevirkninger, marin flora og fauna, landskapsbilde etc. Farleden for skip mellom Danmark og Norge og til Sverige, går øst av området – men slikt skal selvfølgelig også videre utredes. Det foregår også noe kommersielt fiske i området i dag, men stort sett fra danske og nederlandske fiskere.  Etablering av vindmølleparken vil delvis bety en fredning av fisken ved at det blir vanskelig å tråle mellom vindmøllene.


Et spesielt problem som må utredes er ilandføringskabel for strøm, som nødvendigvis må gå helt inn til kysten og på den måten gjennom områder som er mer sårbare. Det trengs stor ilandføringskapasitet siden anlegget vil kunne produsere 5,5 terrawatt. Til sammenligning kan man se på at dagens 9 kabler mellom Sverige og Norge kun har en kapasitet på inntil 3,6 terrawatt.


Det er også behov for å utrede den totale klimaeffekten av vindmølleparken: Det kreves betong og metaller som gir CO2-utslipp i produksjon, for å lage en vindmøllepark. Da må det også dokumenteres at klimaeffekten for sparte utslipp gjennom produksjon av rein strøm, er større.
Rødt har etter min mening levert et grundig høringsutkast der de peker på mange forhold som trengs utredet. Det meste ser det ut til at allerede er omfattet av utredningsprogrammet. Men det skader ikke at det nevnes en gang til. Det som er skadelig er at partiet sier nei til all vindkraft til sjøs, og bidrar til å lage en kampanje mot slike anlegg – som vil gjøre det vanskelig å nå Paris-målene.

Read Full Post »

Atomic bomb detonated in the distance seen over an idlyllic rural landscape in Europe.

Til våren skal Stortinget behandle spørsmålet om norsk tilslutning til den såkalte tilleggsavtalen mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid. Til daglig kalles den baseavtalen, fordi den åpner for at USA etablerer 4 baser på norsk jord. USA får disposisjonsrett over Rygge militære flystasjon i Østfold, Sola ved Stavanger, Evenes ved Harstad og Ramsund orlogsstasjon.

“Den norske regjering vil ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium”. Dette ble skrevet I 1949 av daværende forsvarsminister Jens Chr. Hauge. Det har blitt stående som den norske basepolitikken. Innebærer tilleggsavtalen at den norske basepolitikken endres?

Nei, hevder tilhengerne av avtalen. I en sirkelargumentasjon peker de på at baseavtalen forbyr baser, derfor er det heller ikke baser det nå skal åpnes opp for. I praksis, sier de, har amerikanerne allerede bygd opp mye militær infrastruktur i Norge etter krigen, uten at vi har kalt det for baser. Siden det skal være rotasjon på mannskapene på basen, er det heller ikke fast stasjonert personell, selv om basene vil ha kontinuerlig amerikansk bemanning og jurisdiksjon.  

Avtalens artikkel 1.2 stadfester også at “Alle aktiviteter i henhold til denne avtalen skal utføres med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser, herunder når det gjelder lagring av visse våpentyper på norsk territorium. Det er ingenting i denne avtalen som endrer den norske basepolitikken eller norsk politikk med hensyn til lagring eller utplassering av kjernefysiske våpen på norsk territorium.”

Betyr det at den såkalte Gerhardsen-doktrinen fra 1957 heller ikke endres? Sammen med  basepolitikken har erklæringen fra daværende statsminister Einar Gerhardsen om at det ikke skulle lagres atomvåpen på norsk jord i fredstid, vært hovedelementer i de såkalte selvpålagte restriksjonene som skulle sørge for at vår nabo i øst var beroliget.

Imidlertid er det slik at om vi skal være sikre på at artikkel 1.2  respekteres, må Norge forbeholde seg retten til å kontrollere at amerikanske styrker ikke kan bruke, lagre, produsere eller overflytte kjernefysiske våpen i Norge. Slik kontroll  åpner ikke tilleggsavtalen for.  Riktignok forutsetter avtalen at  de amerikanske styrkene sier hvilke våpen de lagrer, men ingen kontrollmulighet. Etter Nei til atomvåpens mening kan noes å viktig ikke bare være basert på tilllit.

For artikkel 1.2 utfordres av avtalens artikkel 3, der amerikanske styrker gis eksklusiv rett og kontroll over områder der de kan lagre våpen. I artikkel 4 fremkommer det også at amerikanske styrker i ‘ekstraordinære tilfeller’ kan gjennomføre de nødvendige tiltakene for å sikre amerikanske operasjoner. Norsk suverenitet vil tilsidesettes dersom amerikanske operative behov anses som viktigere. 

Faren for at basene vil bli tatt i bruk også til atomvåpen, er økende. NATOs toppmøte I sommer la økt vekt på kjernefysisk avskrekking og nuclear sharing – utplassering av amerikanske atomvåpen i allierte land som ikke selv har det, og å involvere allierte land i planlegging av mulig bruk av atomvåpen i tilfelle krig. Dette kan innebære økt press for utplassering av atomvåpen, også i Norge.

Selv om Norge skulle velge å stole på at USA ikke bryter med norsk atomvåpenpolitikk, er det også nødvendig at potensielle fiender kan stole på dette. Hvis ikke øker sannsynligheten for at for eksempel russiske forsvarsplanleggere vil anse norske havner og flyplasser som integrert i USAs atomstrategiske infrastruktur – og dermed som potensielle mål for russiske kjernevåpen i en eventuell konflikt.

Nei til Atomvåpen er bekymret for at avtalen tilrettelegger for økt amerikansk tilstedeværelse og kobler Norge tettere på amerikansk atomstrategisk infrastruktur. En slik utvikling vil øke spenningene i nordområdene og gjøre Norge mer utsatt for angrep. En norsk forsvarsavtale med USA må derfor sikre Norge muligheten til å verifisere at det ikke under noen omstendigheter kan brukes, lagres, produseres eller overflyttes kjernefysiske våpen i Norge.

Read Full Post »

Høstens viktigste klimatiltak er å stemme SV – eller et av de andre miljøpartiene!


Etter rapporten fra FNs klimapanel som kom tidligere i høst har klimapolitikk seilt opp som valgkampens viktigste sak. Rapporten ble beskrevet som «kode rød for menneskeheten». Bevisene for menneskeskapte klimaendringer er uomtvistelige; klimautslipp fra forbrenning av fossilt brensel og avskoging kveler planeten vår og setter milliarder av mennesker i umiddelbar fare, sa FNs generalsekretær Antonio Guterres. Hans melding var klar: Stopp all leiting etter mer olje og gass.
Siden klima er blitt så viktig for velgerne, begynner alle partier å snakke om klimapolitikk. Det kan virke forvirrende på velgerne. Et godt råd er at de har som snakket om å begrense klimautslippene i mange år, kanskje er mer troverdige enn de som vil kutte i framtida. FrPs Sylvi Listhaug er en mester i denne dobbeltkommunikasjonen: Hun kan ikke bekrefte at hun tror klimaendringene er menneskeskapte, men hun vil likevel kutte klimautslipp hvis det ikke plager noen, eller vi ikke kan tjene penger på det, eller det bare er symbolske klimatiltak. Tiltak i Norge er symbolske, fordi norske utslipp utgjør en så liten del av de globale utslippene. Derfor vil hun heller kjøpe kvoter i utlandet. Hvem skal hun kjøpe av når hele verden må bli utslippsfri om vi skal nå Paris-målet? I sitt forsvar for fortsatt norsk oljeproduksjon, minner hun om seilskuterederne som iherdig nektet å gå over til dampmaskiner fordi seilskutene hadde brakt Norge så store rikdommer. De rederiene varte ikke så lenge.
Det er ingen som stemmer FrP på grunn av deres klimapolitikk. Listhaug snakker til velgere som fnyser av at vi står overfor en klimakrise. Derfor er det mer alvorlig at oppskriften til de store partiene som sier de tror på klimakrisa, i store trekk ligner på FrPs: Vi skal ikke ha politiske vedtak som reduserer norsk olje- og gassproduksjon og vi skal fortsatt leite etter mer olje.
Å leite etter mer olje, er det mest meningsløse man kan gjøre. Vi har funnet mer olje enn vi kan utvinne om vi skal begrense temperaturen til 1,5 grader. Målet er at verden skal være utslippsfri, når den olja som finnes de nærmeste åra kommer i produksjon. Den tidligere Høyre-statsråden Victor Norman påpeker at om man tror at Norge kan påvirke verden gjennom el-bil-satsinga, så er det meningsløst å tro at Norge ikke kan påvirke gjennom en reduksjon av oljeproduksjonen. Vi er en større produsent av olje i verden, enn vi er en etterspørrer etter bensin. Når noen påstår at Norge må produsere olje framfor andre land, fordi vi produserer med mindre utslipp, minnes jeg en diskusjon om klasevåpen der Aps Espen Barth Eide deltok for noen år siden. Det var før vi fikk et internasjonalt forbud mot klasebomber. Norge produserte slike våpen, og Eide var kalt ut for å forsvare produksjonen. – Norske klasevåpen er mer menneskelige enn andre klasevåpen sa han, fordi de har færre blindgjengere som dreper folk seinere. Det var kanskje rett, men et dålig forsvar for et umnenneskelig våpen.
SV har lagt fram en konkret plan om kutt av norske klimagassutslipp på 70% innen 2035. Det har ingen andre parti gjort. Vi kombinerer dette med en politikk for å redusere de økende ulikhetene i makt og rikdom i Norge. De med små inntekter skal ikke betale kostnadene ved klimakutt. SV kombinerer derfor nødvendige økt CO2-avgift med en grønn folkebonus der innbyggerne får penger tilbake, en større andel til de som har lite enn de som har råd til å betale – og som forurenser mest.
Derfor er det viktigste du kan gjøre for klimaet i høst – å stemme SV.

Read Full Post »

Innlegg av Aram Karim, 2. kandidat til Stortinget for SV i Vestfold og Lars Egeland, miljøpolitisk leder i Vestfold og Telemark SV

Mennesker dør som følge av ekstrem nedbør og flom i Tyskland og Belgia. I USA og i Sibir herjer store skogbranner. Klimaendringene blir synligere for hvert år. Til høsten skal vi velge nytt Storting som kan bli historisk ved at det er det siste Stortinget som har mulighet til å vedta nødvendige klimatiltak før det kun vil handle om brannslukking.

I 2006 kom den såkalte Stern-rapporten, som beskriver økonomiske scenarier for følge av global oppvarming. Rapporten var laget på oppdrag av den britiske statsministeren. Konklusjonen var at det var uendelig mye billigere å iverksette politiske tiltak for å hindre oppvarming, enn å tilpasse seg de endringene som oppvarminga fører til. Hvis Tiltak for å stoppe oppvarminga ville koste ca 1% av verdens brutto nasjonalbudsjett i året. Å ikke sette i gang tiltak vil innebære kostnader på mellom 5 og 20%.

En del av oss skrev innlegg i avisa og viste til denne rapporten i 2006. Men vi ble ikke hørt. I dag kan vi konkludere med at det i liten grad er blitt satt inn tilstrekkelige tiltak. Det betyr at kostnadene som følge av klimaendringene blir vesentlige høyere enn de trenge å være. Nå må vi både sette inn tiltak for å redusere utslippene, samtidig som vi må tilpasse oss uunngåelige klimaendringer. Dette ser vi for eksempel i Tyskland hvor jernbaneselskapet Deutsche Bahn sier at de aldri – inkludert annen verdenskrig – har opplevd en så sterk ødeleggelse av jernbaneinfrastrukturen på så kort tid. Kostnadene til gjenoppbygging vil bli enorme. Når det gjaldt ødeleggelsen under krigen, så håpet man i etterkrigstidas gjenoppbygging at slike ødeleggelser aldri ville komme igjen. Når det gjelder ødeleggelsene som følge av klimaendringene vet vi at de gjenta seg, oftere og oftere – helt uforutsett.

I Tyskland har Grunnlovsdomstolen slått fast at et krav om kun en halvering av klimagassutslippene de neste 9 år, vil innebære at uakseptable kostnader og ulemper vil bli overført til kommende generasjoner. Grunnlovsdomstolen ga regjeringa beskjed om å skjerpe klimamålene for at ungdom skulle ha den samme rett til å leve gode liv i framtida, som dagens innbyggere. I Australia fikk en  gruppe ungdommer rettens medhold i at det ikke kan gis tillatelse til ny kullgruvedrift om det ikke kan forsvares innenfor verdens karbonbudsjett. Retten slo fast at utslippene fra forbrenning av kull, var et australsk ansvar når kullet kom fra Australia, uavhengig av hvor i verden kullet ble forbrent. En slik tankegang har ennå ikke nådd Norge der norsk olje- og gassproduksjon kun tar hensyn til utslippene under produksjon – ikke når olje og gassen blir forbrent. Norges bidrag til klimaendringer som følge av brenning av oljen og gasser vi utvinner er ti ganger så store som norske utslipp av CO2 i 2019. Det internasjonale energibyrået har gjort det klart at det ikke er forenlig med 1,5-grads-målet å leite etter nye oljefelt. Dette avviser Høyre, Ap og FrP.

Nylig kom en rapport der klimakonsekvensene av statlige korona-tiltak ble vurdert. Norge kommer på sisteplass i Europa. Hovedårsaken er den store skattepakka som stortingsflertallet ga oljeindustrien. Også manglende klimakrav i støtte til flyindustrien virker negativt for Norge.

I Parisavtalen ble verdens land enige om å prøve å hindre temperaturøkning over 1,5 grad. Vi har allerede nådd over en grads økning. Da avtalen ble inngått trodde man at man hadde tid fram til 2050 for å stoppe alle utslipp. Men siden kranene har fortsatt å renne i alt for stort tempo, er det mer realistisk at vi må stoppe alle utslipp mellom 2030 og 2040. Forskjellen mellom 1,5 grads global oppvarming og 2 grader, kan innebære at sommertemperaturen i deler av Europa går fra 40 til 50 grader. Det vil gjøre store deler av vårt kontinent ubeboelig.

Kan vi hindre klimaøkningen? Er vi dømt til å mislykkes? Nei, vi er ikke det. Det finnes tekniske løsninger som kan gi store bidrag. Det er allerede i dag mulig å trekke CO2 ut av lufta og lagre den i borehull under havoverflaten. Men det er veldig mye dyrere enn å erstatte dagens bruk av olje med elektrisitet fra vann, sol og vind. Vi har sett store innovasjoner med overgang til elbiler og elektriske ferjer. Det største hinderet er de politiske lederne som skyver tiltakene foran seg i redsel for at drastiske tiltak vil provosere velgerne som de er avhengige av.

Det Stortinget som vi skal velge til høsten vil bli historisk på den måten at de kanskje er det siste Stortinget som har muligheten til å sette i gang de nødvendige tiltakene, eller fortsette å skyve kostnader, besvær og ulemper over på kommende generasjoner.  Derfor trenger vi politikere som har ambisjoner. Høyre og AP med samarbeidspartiene FrP og Senterpartiet har vært tydelige bremseklosser i klimaarbeidet. Vi har ikke råd til at disse partiene skal få dominere klimapolitikken også de neste 4 åra.

Read Full Post »

Kjernen av saken er dette: Det er lite hjelp i å være litt klimavennlig, hvis andre ting er viktigere.

Natur og ungdom har et fantastisk slagord formet som et spørsmål: Hvis ikke du, hvem? Hvis ikke nå, når? Vi kommer i tanker om det slagordet når vi leser kommentarene til vår lokale store klimasak – fastlandsforbindelsen til Nøtterøy – og vår nasjonale klimasak – stopp i leiting etter ny olje.

«Senterpartiet og jeg personlig deler bekymringen for klimaet, men en utsetting vil også gi økonomiske konsekvenser…» sier Kathrine Kleveland, fylkestingsmedlem og stortingskandidat for Senterpartiet. Det hjelper jo ikke klimaet et døyt om Kleveland er sympatisk innstilt til klimakutt, hvis hun likevel mener at å unngå noen millioner til en ekstra utredning, er viktigere. For klimaets skyld kunne hun like gjerne være klimafornekter. Heller ingen fra Ap eller Høyre tar til motmæle mot at det blir umulig å nå Vestfold og Telemark fylkes mål om klimakutt, hvis man bygger det store nye veiprosjektet. Det er bare det at andre ting er viktigere, samtidig som de peker på at det skal bli lettere å ta buss.

Her er vi ved kjernen av saken: Det er lite hjelp i å være litt klimavennlig, hvis andre ting er viktigere. Det er ikke kutt i klimagass lenger som teller, det er nullutslipp om vi skal nå målet om kun 1,5 grads oppvarming. For hver dag vi venter med å ta kutt, må kuttene bli større. Vi trodde at en halvering av klimakuttene de neste ti årene ville være nok. Nå ser det ikke sånn ut, vi bør nærme oss nullutslipp om 10 år. Det betyr at vi skal ha færre biler, ikke flere.

Mandag kom rapporten fra det internasjonale energibyrået (IEA) som sier at det må bli stopp i all leiting etter ny olje og gass. De store partiene Høyre og AP har alltid trodd på IEA, nå har de snudd. På politisk kvarter i dag er SPs Sandra Borch og Aps Espen Barth Eide skjønt enige om at vi ikke kan stoppe tildeling av nye felt. De kaller en slik politikk for bråstopp i oljeproduksjonen. Men det er det jo slettes ikke: Det store Johan Sverdrup-feltet som ble åpna i 2019 skal etter planen produsere til 2059. Det gamle Statfjordfeltet skal kanskje produsere til 2040. Dette er planer som bare kan realiseres om det kan kombineres med CO2-lagring som vil bli forholdsvis dyrt. Det betyr at det er forretningsmessig ganske mørke utsikter for allerede eksisterende oljefelt, hvorfor skal vi da fordele nye leitelisenser for områder som først vil være klare for produksjon når verden skal ha blitt karbon-nøytral?

Statistisk Sentralbyrå har beregnet kostnadene på ikke å tildele nye leitelisenser eller utvinningstillatelser. På lang sikt -fram til 2050 – vil en stopp bety reduserte inntekter tilsvarende et halvt års lønnsvekst.

Vi er sympatiske til klimaet, sier Sandra Borch, Espen Barth Eide og Katrine Kleveland. Men det passer ikke nå.

Read Full Post »

Erna må lytte til Obama, ikke til Jens

Nå skal NATO samles om atomvåpnene. Atomvåpenavskrekking må bli viktigere. Sjøl om det bare er tre NATO-land som har slike våpen, skal NATO satse på nuclear sharing som betyr at atomvåpen skal utplasseres i flere av medlemslandene. NATO skal satse på mer solidaritet mellom medlemslandene, sier generalsekretær Jens Stoltenberg. Betyr det at norske F35 skal kunne brukes til atomvåpen?

«Atomvåpen må forbli en hovedkomponent for NATO. Det er av kritisk verdi å opprettholde en kjernefysisk avskrekkelse. NATOs strategiske konsept må revideres og atomvåpen og avskrekking må en større plass. « Dette er noen av anbefalingene i rapporten NATO 2030, som skal diskuteres på NATOs toppmøte 14. juni.

Rapporten er skrevet av en såkalt refleksjonsgruppe oppnevnt av generalsekretær Jens Stoltenberg. I rapporten foreslås det en styrking av det politiske samarbeidet i alliansen, også knyttet til avskrekking og atomvåpen. Begrepet nuclear-sharing som det foreslås å styrke, betyr at selv om atomvåpnene er eid av USA, Frankrike og Storbritannia – så skal de kunne utplasseres i ulike land. Når Norge har fått sine amerikanske F-35 fly, vil vi være det europeiske NATO-landet som har den største flåten av fly som er utstyrt til å kunne ha amerikanske atomvåpen. Den økte solidariteten mellom NATO-landene som Stoltenberg etterspør, kan bety at Norge blir pressa til å stille sine fly tilgjengelig for å ha atomvåpen i en krisesituasjon.

Erna Solberg har bedt Jens om å dempe seg når det gjelder hans ambisjoner om økt NATO-nærvær i sør-øst-Asia. Det skal også diskuteres på NATO-toppmøtet. Men Erna har ikke sagt noe om satsingen på atomvåpen. Når resten av verden samler seg om FNs atomvåpenforbud og marginaliseringa av atomvåpen øker, minner NATO de allierte om at de må stå samlet om holdningen om at forbudstraktaten «aldri vil føre til nedrustning, eller påvirke folkeretten». Skammen over å ha atomvåpnene skal deles på alle medlemslandene.

Etter Nei til Atomvåpens mening bør det bli offentlig diskusjon om hva Norge bør mene om atomvåpen på toppmøtet 14. juni. Skal Erna Solberg støtte et økt fokus på atomvåpen og avskrekking? Er det Norges posisjon at det politiske handlingsrommet for enkeltstatene bør vike for sterkere politisk enstemmighet i alliansen, også om atomvåpen?

I 2009 fikk president Barack Obama Nobels fredspris for sin visjon og sitt arbeid for en verden uten atomvåpen. Både Jens Stoltenberg og Erna Solberg var til stede i Oslo rådhus og hørte Obama tale. De bør merke seg både hva han sa i Oslo, eller hans tale i Praha april samme år: «Noen argumenterer med at vi er dømt til å leve i en verden dere flere land og flere folk skaffer seg det ultimate verktøyet for ødeleggelse. Denne fatalismen er en dødelig motstander. For hvis vi tror at spredning av atomvåpen er uunngåelig, da innrømmer vi for oss selv at bruken av atomvåpen er uunngåelig», sa Obama. Hans lovte at USA som det eneste landet som faktisk har brukt atomvåpen, skulle sette i gang tiltak for en verden uten slike våpen.

I motsetning til Stoltenberg, lovte Obama at USA skulle redusere den rollen som atomvåpen har i den nasjonale sikkerhetsstrategien – og oppfordre andre til å gjøre det samme. Han ville forhandle om kutt i atomvåpenarsenal og vil ta initiativ til å involvere alle atomvåpenstatene. Erna bør lytte til Obama, ikke til Jens.

Read Full Post »

Slagentangen raffineri. Nå blir det slutt på å produsere olje og bensinprodukter. SV har foreslått å produsere rein energi med vindmøller i stedet for piper, det faller Maren Njøs Kurdal fra Rødt tungt for brystet. (Foto: NRK)

På slutten av 1800-tallet ble utenlandske selskaper oppmerksomme på hvilken verdi som lå i mulig kraftproduksjon i norske elver og fossefall. Mange private selskaper kjøpte opp rettigheter for en slikk og ingenting. Så kom politikerne på banen med å stille krav for at vannkraftressursene skulle komme hele folket til gode. Slik ble det moderne Norge bygd og industrialisert.

Nå står vi overfor den neste store utfordringen.  Å sørge for å kutte alle CO2-utslipp helt i løpet av få år.  Det vil ikke gå om man er like ambisjonsløs som det Rødt Maren Njøs Kurdal gir uttrykk for i sitt innlegg i TB 5. mai. Det er umulig å styrke kapitalen som står bak vindkraftutbygging, derfor må vi heller si nei til all vindenergi, mener hun, – til forskjell fra politikerne som for hundre år siden sørget for å få nasjonal kontroll med vannkrafta. Og som SV krever i dag.

Under halvparten av energibruken i Norge er fornybar. Vi er avhengig av olje og gassprodukter i hverdagen vår, i industrien og i økonomien. SV mener det er mulig å gjennomføre en ny grønn omstilling der industrien, samferdsel og hverdagsliv blir utslippsfritt. Men det vil kreve mye rein energi. Vi er enige med Rødt om at potensialet er stort gjennom energiøkonomisering, men det vil ikke være nok. Det er et potensiale i å modernisere eksisterende vannkraftverk, men heller ikke det er nok. Dessverre er det slik at det som lanseres som opprusting av vannkraft først og fremst handler om å legge mer vann i rør. Derfor må vi også bygge ut flytende havvind, men det vil heller ikke være nok og ikke komme tidsnok. Derfor sier vi at må kunne vurdere om kommuner eventuelt måtte ønske å få bygget ut vindkraft der det ellers er tatt hensyn til natur og miljø. I tillegg må vi bygge ut bioenergi og solenergi som har et stort potensiale.

SV har ikke gitt opp å styre energibruken til folkets beste. Vi har store ambisjoner om at inntektene fra utnytting av naturressurser som vind skal komme folket til gode, og at folk lokalt skal ha mulighet til å si nei til vindkraftutbygging. Vi sier nei til storstilte vindparker, men mener at vi må kunne vurdere å bruke allerede industrialiserte områder som Esso Slagentangen og næringsparken på Rygg til produksjon av rein energi.

Ødeleggelsen av naturmangfold er et stort problem. Det skyldes to forhold: Klimaendringer og utbygging i uberørt natur. Vi løser ikke det ene uten å løse det andre. Dette har vi ambisjoner om, dessverre ser det ut til at Rødt har hivd inn håndkleet.

Read Full Post »

Når 50 land har ratifisert FNs atomvåpenforbud, vil avtalen tre i kraft etter tre måneder. Kanskje når vi 50 land den 26. september som er FNs internasjonale dag for avskaffing av atomvåpen? I så fall vil atomvåpenforbudet tre i kraft 2. juledag. Det ville være en fin presang til verdens folkil verdens folk.

«Bombingen av Nagasaki var et klimaks av menneskelig grusomhet og inhumanitet. Som et lite land forpliktet til global fred, ser vi ingen brukbare formål for atomvåpen i dagens verden» sa utenriksministeren i det lille karibiske landet Saint Kitts Nevis da landet  ratifiserte FNs atomvåpenforbud på 75-årsdagen for atombomba over Nagasaki. Saint Kitt Nevis var det 8. karibiske landet som ratfiserte avtalen – og det 44. landet totalt. Tre dager før – på 75-årsdagen for bomben over Hiroshima – ratifiserte Irland, Nigeria og Niue avtalen.  

122 land stemte for atomvåpenforbud i FN i 2017. Mange land har signert avtalen som innebærer at de har intensjon om å bygge inn atomvåpenforbudet i sin nasjonale lovgiving. Det betyr at vi er i god rute mot et atomvåpenforbud som er et av FNs eldste mål. Atomnedrustning var tema for den første resolusjonen vedtatt i FN i 1946. I 1959 vedtok FN målet om total atomnedrustning og for alle andre masseutryddelsesvåpen.

Innen et år etter at avtalen har trått i kraft, skal avtalepartnerne møtes til en konferanse for å følge opp avtalen. Norge deltok ikke i forhandlingene om atomvåpenforbudet i 2017, og hadde derfor ingen innflytelse på avtalen. Men vi kan – og bør – delta som observatør på forbudsavtale-konferansen. På den første konferansen skal det bl.a. diskuteres tidsfrister for at land som i dag har atomvåpen, skal ødelegge disse – om de ønsker å slutte seg til avtalen. Her kan Norge som NATO-medlem spille en rolle for å åpne for at avtalen kan omfatte dagens 9 atomvåpenstater.

Vil avtalen ha noen betydning?

USA som er det landet som har flest atomvåpen, har ikke sluttet seg til forbudet – og har ingen planer om å gjøre det. Men USA har heller ikke sluttet seg til avtalene som forbyr klasevåpen og anti-personell-miner. Likevel har disse folkerettslige avtalene hatt stor betydning. I 2014 erklærte USA at de ville avstå fra bruk av landminer med unntak av den koreanske halvøya. At avtaler likevel betyr noe ser vi fordi Trump nå har opphevet denne forpliktelsen fra USA. Men de to største produsentene av klasevåpen i USA, stoppet sin produksjon i 2011, året etter at forbudet trådte i kraft. I tillegg ser vi at finansinstitusjoner ofte har valgt ikke å investere i såkalte «kontroversielle våpen» som er forbudt av internasjonal lov. Dermed trakk flere fond seg fra slike investeringer i USA. Avtalepartnere kan påby egne finansinstitusjoner å avhende investeringer i fond og selskaper som er involvert i forbudte våpen slik som atomvåpen. Fordi man forventer at atomvåpenforbudet vil tre i kraft, avstår flere finansinstitusjoner inkludert ABP som er en av verdens fem største pensjonsfond, å investere i selskaper involvert i atomvåpen.

Atomvåpenforbudet vil ikke bety at atomvåpenstatene vil avskaffe sine atomvåpen. Men det vil bidra til å marginalisere land som truer med å bruke atomvåpen. Etableringen av en internasjonal infrastruktur for å følge opp forbudet, vil ha betydning også for de landene som ikke er med på forbudet fordi forbudet vil bli referert til i alle mulige internasjonale fora og organisasjoner. I tillegg vil det ha betydning for de som står utenfor avtalen men som er alliert med avtale-land der samarbeidet ikke kan omfatte utvikling, lagring, transport osv av atomvåpen.

Verdens folk støtter et atomvåpenforbud

Gallupundersøkelser som ICAN – den internasjonale kampanjen for et forbud – har gjennomført, viser at det er overveldende støtte til atomvåpenforbudet i mange land som ennå står utenfor avtalen.  79% av svenskene og australierne, 84 % av finnene, 75% av japanerne, 70% av italienerne, 68% av tyskerne, 67% av franskmennene, 64% av belgiere og amerikanere. Det gir håp om at flere land vil støtte opp om avtalen i årene som kommer!

Den norske regjeringa har valgt å stille seg på sidelinja og støtter ikke forbudet, til tross for at 79 % av nordmenn støtter forbudet. Regjeringa er redd for en norsk alenegang i NATO. Samtidig kan Norge ha en nøkkelrolle i å få bevegelse for atomnedrustning i andre NATO-land. NATO har selv ingen atomvåpen. Men som NATO-medlem må vi avstå fra å ønske å bli forsvart med atomvåpen, slik Gerdhardsen-regjeringa på egen initiativ i 1957 erklærte at det ikke skulle være atomvåpen på norsk jord. Forhåpentligvis kan atomvåpenforbudet bli en viktig sak i valgkampen fram mot Stortingsvalget om 1 år. fffffffff

Read Full Post »

Appell på Nei til Atomvåpens markering av 75-årsdagen for bombingen av Hiroshima – i Larvik og i Tønsberg

Read Full Post »

Older Posts »