Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Kultur’ Category

svs kulturkonferanse

SV skal bli det beste kultur og kunstpartiet, sa Bård Vegar Solhjell da SV hadde tromlet sammen 120 mennesker til kulturkonferanse på Stortinget i dag. 80 % var folk som representerte deler av kulturlivet, resten var SVere fra hele landet.

–          Det beste kulturpartiet? Mitt naturlige oppfølgingsspørsmål må være: For hvem? SV kan ikke bare ha en god kulturpolitikk i forhold til andre partier, men vi må ha en god sosialistisk kulturpolitikk. Det betyr for eksempel at vi må være opptatt av å gi demokratisk og lik tilgang til kultur, kunnskap og opplevelser for alle. At vi selvsagt skal være opptatt av at kunstnerne skal ha gode levekår, men at vi også må være opptatt av at eiendomsretten til kunst og kultur ikke skal eies av noen få, men være mest mulig åpen.

Dag Larsen sa ved avslutningen av konferansen at han var lei av at at kulturen ble instrumentalisert, dvs at kultur er bra for sysselsetting, næringsliv osv. Kultur er bra for folk, – det holder. Det minte meg på at jeg engang var på et museum om nazistenes helse- og fritudspolitikk. Museet lå på Prora som var et svært såkalt Kraft-durch-Freude-anlegg nazistene bygde. Nazistene ville gi folk ferie for at de skulle trene, holde seg sunne slik at de kunne jobbe hele livet, – man ville unngå å ha en pensjonsalder. Mennesket ble gjort til et instrument for næringsliv og produksjonsliv. Slik skal det selvfølgelig ikke være – målet med mennesket er at mennesket skal ha det godt, leve et meningsfylt liv. Kultur bidrar til at mennesket har det godt.

Konferansen startet med en debatt om kulturens grunnmur – folkebibliotekene og kulturskolene som har tapt terreng under Kulturløftet 1. Årsaken er at disse grunnleggende kulturinstitusjonene drives av kommunene. Men det er ikke bare kommunene som har svikta folkebibliotekene. Det har også Staten. Jeg har ingen tro på øremerkede midler til folkebibliotekene utover reine forsøksmidler. Men jeg har sterk tro på at Staten bør bygge en digital infrastruktur for folkebibliotekene, med tilgang for alle til digitale kilder. Kristenn Einarsen som er leder av Forleggerforeninga trakk fram bokhylla.no som Nasjonalbiblioteket driver. Han må nesten være den eneste som er fornøyd med den tjenesten som gir så dårlig tilgang at tjenesten hverken truer forlagene eller de forlagseide bokhandlerne, samtidig som forlagene får utrolig bedt betalt av Nasjonalbiblioteket. Vi må ha større ambisjoner enn dette bokhylla.no.

Anne Marit Godal fra Store Norske Leksikon pekte på at den rød-grønne regjeringa ikke klarte å berge dette leksikonet, det ble gjort av Stiftelsen Fritt Ord. Godal mente at vi i alt for stor grad snakka med de etablerte institusjonene som alltid har egne interesser. Jeg er enig. Jeg trur for eksmepel at Forleggeforeninga ikke er en naturlig partner for å utvikle en sosialistisk kulturpolitikk. Torgeir Waterhouse fra DigIT etterlyste en sterkere digital satsing, mens Einarssen fra Forleggerforeninga minnet om at vi måtte ha momsfritak på ebøker. Det siste illustrerer godt at vi ikke klarer å tenke nytt. En ebok er en digital utgave av en papirbok, mens den viktige digitale innholdsutviklinga er bare digital og omfatter tekst, bilder, film, lyd. Vi bruker i dag mer penger på et momsfritak på papirinnhold enn vi gjør på hele det norske bibliotekvesenet. Bokbruken går bare svakt tilbake, men digital innholdsbruk øker kraftig. Er det riktig bruk av penger å bruke 15 milliarder på momsfritak der en stor del går til ukeblader og engelskspåklig innhold? Jeg har tatt til orde for en bred kulturmoms på 8 prosent, den bør være så bred at den omfatter mer enn dagens papirbøker og ebøker, slik som digitale verker som ikke utkommer på papir og som inneholder andre ytringsformer enn bokstaver. Og så mener jeg at man burde utfordre EØS ved å øremeke momsfritaket til norskspåklige ytringer. For det var hele bakgrunnen for at vi fikk dagens momsfritak på papir, nemlig å beskytte et utsatt språks litteratur og kultur.

Debatt mellom Torgeir Waterhouse i DiGit, Kristenn Einarsson i Den norske forleggerforening og Anne Marit Godal i Store norske leksikon.

Historisk sett har venstresida og arbeiderbevegelsen i Norge vært forholdsvis lite opptatt av bibliotekene, til forskjell fra våre nordiske naboland. Bibliotekene har blitt forsvart av velmenende borgerlige kulturpolitikere som har villet spre borgerlig dannelse til folket. Biblioteket er nærmest en sosialistisk oppfinnelse, der alle får lik tilgang og mulighet til å utvikle evner, ferdigheter og opplevelser. Derek Hall skriver i boka The Rise of the Green Left (Pluto Press, 2010) at kampen for folkebibliotekene og en informasjons-delingskultur må være en av de 7 prinsippene han stiller opp for et felles program for økososialistiske partier I verden. SV bør bli folkebibliotekenes viktigste forkjemper!

 

Read Full Post »

olsrød5Slottsfjellskolen er nå til salgs. Bystyret har tidligere stemt ned SVs forslag om å kjøpe bygget. På den annen side stemte Bystyret også ned SVs forslag om å feie gatene til våren, et innsparingsforslag som ordføreren droppet når han måtte innse hvor dumt det var. Eiendommen Løkken som også grenser mot Slottsfjellet ble kjøpt for noen år tilbake, på initiativ fra ordføreren i Tønsberg og Fylkesordføreren – men uten politisk behandling. Etter min mening er det minst like viktig at Slottsfjellskolen er i offentlig eie.

Mens man ennå sliter med å finne noe å bruke Løkken til, så vil det være mye enklere med Slottsfjellskolen. SV har tidligere foreslått å tilby lokaler til at Vestfold Bildende Kunstnere kan flytte sine utstillingslokaler til Slottsfjellskolen, de vil kunne få et bedre lokale og kommunen slipper å gi tilskudd til en dyr leie i andres lokaler. I dag har jeg vært ute på Olsrød og sett på den gamle husmorskolen. I dag er det 27 kunstnere som leier lokaler der, og det står flere i kø som ønsker å leie. Lokalene skal egentlig rives og tomta selges til boligbygging, så lokalene leies ut helt midlertidig i påvente av riving. Slottsfjellskolen vil kunne huse både amatørkunstnere, profesjonelle kunstnere, utstillingsmuligheter og andre kulturaktiviteter.

Vi har fått Støperiet som en konsertarena, men vi trenger et kulturelt allhus som kan gi rom for kunstnere, kulturaktiviteter av mange slag, og kontorer for kulturvirksomheter. Det er en kjempeverdi for Tønsberg om byen kan preges av et aktivt kulturliv, med sete sentralt i byen!

olsrød2

Hemmeligheten ligger i at man må beholde skolen i stor grad slik den er. Hvis man begynner en grunnleggende opp-pussing vil nye byggeforskrifter gjøre at at verdien av bygget sannsynligvis blir negativ. Men etter min mening er bygget verneverdig og bør ikke rives. Det bør bli stående som et symbol på den tida da man satset på kunnskap og bygde en skole som det lyste av, plassert på høyden over de fattigslige trehusene i Fjerdingen.

Det skal ikke bli lett å få solgt Slottsfjellskolen fordi en ombygging vil koste så mye og fordi reguleringsformålet er allmennnyttig. Og det må ikke endres på en så sentral tomt i byen!

Ordfører Berg bør derfor ta initiativ til samtaler med sin partifelle, fylkesordfører Per Eivind Johansen, om å sikre at Slottsfjellskolen blir i offentlig eie. Det er en strategisk eiendom som det er viktig å ha, mye viktigere enn både Olsrød og Eik Lærerhøgskole som kommunen har kjøpt – også der uten å ha planene klare for hva man skulle bruke dem til.

olsrød1

Read Full Post »

vestfoldmuseetDirektør ved Vestfoldmuseet, John Fredrik wallace og arkivleder Karianne Schmidt Vindenes – i de nye lokalene til Vestfoldarkivet.

125 000 – halvparten av Vestfolds befolkning besøkte et av Vestfold-museene i fjor. Jeg er en av dem som trekker opp gjennomsnittet.  Det er 13 ulike visningssteder, og ikke alle er like kjente. Har du f.eks vært på Aluminiumsmuseet i Holmestrand?

kaffelars

Kaffelars fra Høyang aluminium , Holmestrand Aluminiumsmuseum

I dag besøkte jeg Vestfoldarkivet og samlingsforvaltningen ved Vestfoldmuseene. Samlingsforvaltningen er en fellestjeneste for de enkelte museene som ligger i et industriområde i Hinderveien i Sandefjord. Her er også fellesadministrasjonen for Vestfoldmuseene. I samlingsforvaltningens magasin kan gjenstandene lagres under trygge forhold. Når gjenstandene kommer fra museene blir de reingjort, frosset i tre døgn for å være sikker på at det ikke følger med insekter, og deretter lagret under de riktige temperaturforholdene. Det er egne magasin for tekstiler og for andre gjenstander.  Samlingsforvaltningen har konservator som kan restaurere gjenstander. Alle gjenstandene blir profesjonelt fotografert. Når det gjelder fotografier blir de scannet  før de oppbevares under trygge forhold.

samlingsforvaltning

Restaurering

I fjor åpna Vestfoldarkivet i nye lokaler i Hinderveien. Her er det plass til utvidelser. Arkivene kan kjøres rett inn fra gata, der de blir gjennomgått og reingjort før de går til ordning og magasinering.  Det er også blitt plass til en lesesal for arkivets brukere. Det eneste som er synd er at arkivet ligger godt utafor sentrum slik at man er avhengig av bil for å bruke tjenestene. Det synes også arkivleder Karianne Schmidt Vindenes, men legger til at det er få spontane besøk til et arkiv slik at det nok uansett ikke ville ramle folk inn fra gata om plasseringa har vært mer sentral.  At Magasinet og Arkivet kan ta i mot gjenstander og arkivmateriale  betyr ikke bare bedre bevaring, men også at museene kan få frigjort plass til formidling og utstillinger. Likevel skal det ikke stikkes under en stol at museenes identitet er svært kopla til deres egne samlinger som flere ikke er så villige til å gi fra seg, sjøl om de sjølsagt kan få alle ting tilbake hvis det skal brukes i utstillinger.  Et eksempel er hva som skjedde med Munchs hus der alle gjenstander ble tatt til Hinderveien etter at museet stengte i fjor høst.  Her ble alt fotografert og dokumentert, reingjort og satt i stand før alt ble fraktet tilbake til museet.

samlingsforvaltning1

Fra gjenstand-magasinet

gildehallen

Det blir spennende tider for museums-Vestfold framover. I april måned åpner den nye Vikinghallen eller Gildehallen ved Borrehaugene.  Vestfold er med i en nominasjon til at vikingarven skal bli Verdenskulturarv. Det har foregått omfattende utgravinger ved Gokstad.  I Tønsberg arbeides det med utvikling av Slottsfjellområdet. Dette er veldig avhengig av støtte fra Sparebankstiftelsen. Slottsfjellmuseet sliter med behov for økt vedlikehold av de gamle bygningene på Tallak. Bedre er det ikke blitt av at Tønsberg har redusert sin bevilgning med 600.000 kr. Tønsberg bidrar med 3 millioner, men det er samtidig Tønsberg-museene Slottsfjellmuseet og Haugar Vestfold kunstmuseum som får mest statsmidler. Direktør ved Vestfoldmuseet John Fredrik Wallace, peker på at statens bidrag bare er 38% av budsjettet, mens det i Museumsreformen ble lagt opp til at staten burde dekke 60%.

 

I 2017 blir Hvalfangsmuseet i Sandefjord 100 år. Det er behov for en grundig fornying av museet. Det ble opprettet som en hyllest til hvalfangsten. Nå vil Vestfoldmuseet lage nye utstillinger der vekten blir lagt på miljø, ressursforvaltning, familie og samfunn. Det er på tide å gi rom på museet  også for historien om hvordan rovdriften på ressursene bidro til at hvalen ble utrydda.

Færder Nasjonalpark skal etableres på Nøtterøy og Tjøme i 2013. I forbindelse med nasjonalparken må det opprettes et formidlingssenter, og det er naturlig at Vestfoldmuseet kobles inn på dette. Samtidig er det slik at verken Nøtterøy eller Tjøme er medeiere i Vestfoldmuseet, til tross for at Nøtterøy er den største brukeren av Slottsfjellmuseet når det gjelder skolebesøk. Kanskje ville det være fornuftig at Andebu, Nøtterøy og Tjøme blir nye medeiere i Vestfoldmuseet, og at dette kan være en brekkstang til økte statlige bevilgninger?

Read Full Post »

En av Niki de Saint Phalle’s  Nana-er i Hannover

Påskeferie betyr som oftest for meg noen dager i Tyskland. Med vår lille bobil. Været denne påska gjorde at det blei en museumspåske. Vi hadde med sykler, men det var kald og sur vind sjøl når sola av og til glimta fram. Blant annet besøkte vi Louisiana i Humlebæk utafor København. De viste en utstilling av avantgardens kvinner fra 1920 og 40-åra. Etterpå dro vi til Sprengelmuseet i Hannover, som også er vel verdt et besøk. Der var det de etablerte mennene som dominerte, også mennene til Louisiana-kvinnene. Blant få kvinner i Hannover var Niki Saint Phalle, som jeg synes er kjempeflott.

Avantgarde i Louisiana

Avantgardens kvinner vises fram til 28. mai. Utstillingen viser arbeider av 8  kvinner som bidro til estetisk fornyelse i årene etter første verdenskrig. Det er kvinner som bekjente seg til –ismer som dadaismen, surrealismen og konstruktivismen. Kvinnene er ikke kjente for den vanlige museumsgjest som jeg sjøl betrakter meg som. Men utstillingen var vel verdt å ta veien til København for. Kvinnene kom til kunsten via håndverket f eks som designere. Utstillingen inneholdt også et kart over forbindelsene mellom kvinnene, venner, kolleger osv – et kart over utviklingen av ulike kunstgrenser i mellomkrigstida.

http://www.louisiana.dk/dk/Menu/Udstillinger/Avantgardens+Kvinder/Avantgardens+Kvinder+1920-1940

Niki de Saint Phalle med frodige Nana’er

Vi tok turen til Hannover for å se kunst av Niki de Saint Phalle, skulptør og maler. Født i Frankrike i 1930, men gjorde også arbeider i hagen til Slottet Herrenhäuser i Hannover. Niki ble faktisk byens eneste æresborger. Hun døde i 2002, av lungekreft som hun pådro seg etter å ha pusta inn mye giftige gasser i mange år. Hun arbeidet mye med skulpturer i polyester, ikke minst de store frodige kvinnefigurene som hun kalte Nana’er. Du finner arbeidene hennes i parken ved Herrenhäuser, og tre Nana’er er også utstilt som en del av den såkalte Skulptur-mila – Skulturenmeile,  langs Leibnitzufer. http://en.wikipedia.org/wiki/Niki_de_Saint_Phalle.

Sprengelmuseet og Merzbau

Sprengelmuseet har noen bilder av Niki Saint Phalle, fra før hun begynte å lage Nana’er. Da hadde hun er periode som aksjonskunstner – det betød for henne at bildene skulle skytes på med gevær eller pistol. Flotte bilder det og.

Sprengel-museet i Hannover åpnet i 1979, men har vært bygget ut inntil 1992. Museet har en spennende arkitektur mellom åpenhet og lukkethet. Navnet fikk museet fra Dr. Bernhard Sprengel som i 1969 ga bort sin betydelige kunstsamling sammen med et beløp for å bygge et museum. Her finnes egne samlinger av picasso, Ferdinand leger, Max Ernst, Emil Nolde, Paul Klee i tillegg til for eksempel Hans Arp som var gift med en av avantgarde-kvinnene fra Louisiana, Sophie Täuber-Arp. Store samlinger av Brücke-malere og malere kobla til ”der blaue reiter, surrealisme og kubisme. Det er et museum du kan bruke dager i.  Spesiell er samlingen av verker av Kurt Schwitters-bilder (1887-1948), og gjenoppbygginga av hans såkalte Merzbau fra Hannover. Merzbau er et begrep Schwitters oppfant, hele rommet er en installasjon. Installasjonen omfattet flere rom i huset hans i hannover, med innebygd bilder bl.a. av Sophie Tauber – før hun fikk etternavnet Arp. Men Schwitters måtte flykte fra nazistene til Norge. Mens hans Merzbau i Hannover ble knust av bombing under krigen, ble Merzbau’et som han lagde på Lysaker i Norge ødelagt av brann i 1951. Merzbauet på Hjertøya ved Molde ble ødelagt av manglende vedlikehold. Nå har Sprengelmuseet gjenoppbygd et rom basert på bilder tatt før krigen.

http://www.sprengel-museum.de/v1/englisch/smhframes.html

 Klimahus i Bremerhaven

Som mange andre europeiske byer ved havet, har også Bremerhaven i de seinere åra utvikla havneområdet for  et kultur- og opplevelse sjøl om byen fortsatt er en av Europas viktigste havnebyer. Her finner du et maritimt museum med bl.a. en hansekogge fra 1380 samt en rekke museumskip som du kan gå om bord i. Bremerhaven var også en av den gamle verdens porter mot den nye – det vil si en av hovedhavnene for emigrasjonen fra Europa til Amerika. Det er et flott utvandrermuseum i havna. Det nyeste tilskuddet er Klimahuset – das Klimahaus – fra 2009. Bremerhaven ligger på den 8. breddegrad, 34 minutter. I klimahuset kan du bli med på en reise langs denne breddegraden med stopp i Isenthal i Sveits, på Sardinia, i ørkenen i Niger, i våtmarksområder i kamerun, til Antarktis, Samoa, Alaska og Antarktis. Du opplever varmen og tørrheten i Niger, kulda i Antarktis, og den fuktige, varme tropelufta på Samoa. Her brukes det ypperste av pedagogiske og teknologiske virkemidler. I tillegg er det en rekke utstillinger om hva som truer klimaet, om hva vi kan gjkøre for å redde klimaet osv. Moro å stå i en flere hundremeter lang kø sammen med andre som er opptatt av klimaet og som ville inn for å bruke en dag i dette kunnskapssenteret!

http://www.klimahaus-bremerhaven.de/

Og etter disse dagene med kunst, gikk turen til venner i Flintbek utenfor Kiel, der det var gresk påskefeiring med helstekt lam:

Read Full Post »

Bildet: Nils Golberg Mulvik som spiller Daniel Braut. Bildet er fra Det Norske Teateret

En gang i tida tok jeg norsk årseining på Eik Lærerhøgskole. Garborgs Bondestudentar var pensum og jeg fikk spørsmål om den til eksamen. På Bibliotekhøgskolen møtte jeg også Bondestudentar. Jeg hadde en sliten gammel utgave jeg hadde arva av faren min som var en av bondestudentene – den første i sin slekt som tok høyere utdanning og bodde på Heim for landsungdomI går var jeg på Det Norske teater og så deres versjon av Bondestudentar.  Det så ut som det var høy norsk-lektor-faktor i salen, supplert med elever på teatertur.  Teateret sjøl kaller forestillinga en tragisk-komisk klassereise.

Student Daniel Braut sulta og led i Oslo. Han er et forsagt offer for en oppvekst i et klassesamfunn der man ikke skulle tru at man var noe. Der det viktige var å følge far på garden. Men han har «hug til boki» som Garborg sier. Han blir en kasteball mellom den grundvigianske kapellan Hirsch, de radikale i Fram-gjengen som likevel er bedre stilt enn Daniel, og høykirkeligheten ved «Pater Ominipotens».  Grundtvigianerne mener at fornyinga av Norge skal skje gjennom friskt blod fra bondestanden. Fram-gjengen vil ned med kirkemakta og åndssnobberiet. Daniel vil ha mat. Historien ender med at Daniel studerer til prest, selger seg til en godseier som forsørger han som student mot at han gifter seg med den eldre dattera Hanna – og gir godseieren status ved at han får en prest som svigersønn. I boka veit vi at Daniel blir lurt også der – godseieren går konkurs.

Bondestudentar er fortsatt aktuelt: For eksempel gir det anledning til å tenke over hvor mye det betyr at vi har ei Lånekasse for utdanning!  Men det viktigste er Daniels svik mot sin egen klasse:  Det eksisterer fortsatt økonomiske og sosiale skiller. Også i dag ser vi  at folk med minoritetsbakgrunn, annen klassebakgrunn enn det som dominerer kulturelt i høyere utdanning – velger  maktas parti.  Vi må forholde oss annerledes til disse menneskene enn til de som hele tida har tilhørt overklassen.  Jeg har alltid hatt godhet for student Daniel Braut – sjøl om han blir en sviker mot sin klasse.  Det har Garborg også – politisk sett ligger grep til forandring og skjønne hvordan vi skal få med oss Daniel!

Oppsettinga på Det Norske Teater er kommet til i samarbeid med Universitetet i Oslo i forbindelse med UiOs 200-årsjubileum. Det er unge og stort sett ukjente skuespillere, men det er ikke noe minus!  Les mer her

Read Full Post »

En kronikk i Aftenposten har opprørt bibliotekarene. Vetle Lid Larssens kronikk har vakt stor intern debatt. Mange bibliotekarer synes ikke Larssen vet nok om bibliotek. Nok til hva? Nok til å være meningsberettiget? Nok til å skrive en kronikk? Burde han heller latt være? Hvor er alle bibliotekarene som vet mer enn Larssen? Hvorfor er ikke de synlige i media?

Larssen har satt bibliotek på dagsordenen for mange. Det er bra. Dagen etter følger forfatter Dag Larsen opp med en kronikk i Klassekampen som burde fått mer oppmerksomhet. Professor Ragnar Audunsson følger opp med et kort men godt innlegg i Aftenposten. Førsteamanuensis på bibliotekudanningen i Oslo, Tord Høivik alias bloggeren Plinius, har som alltid gode kommentarer på sin blogg.

Larssen mener – som de fleste her i landet – at bibliotekets fremste oppgave handler om lesning og overføring av kunnskap.  Men så møter han en bibliotekar som sier at det er feil: Det er integrering som er viktigst. Mange folkebibliotekene gjør en viktig innsats for innvandrere.  Men burde ikke biblioteket handle om noe annet, spør Larssen retorisk. Et bedre spørsmål er: Burde ikke biblioteket handle om noe mer?

Hvis spørsmålet er om integrering er nok som begrunnelse for bibliotek, så må svaret bli nei. Alle lokalpolitikere vil riste på hodet over å skulle bruke så mye penger som man tross alt gjør, på en institusjon med en så snever begrunnelse. For ikke å snakke om at oppslutningen om biblioteket i befolkningen er avhengig av at biblioteket er et tilbud til alle. Audunsson utvider integrerings-begrepet i sitt innlegg: Han viser til at Larssen påpeker at folk som leser deltar mer i frivillig arbeid, stemmer oftere ved valg osv. Dette er integrering, sier Audunsson. Det betyr at biblioteket er en institusjon som gjennom å spre tilgang til kunnskap bidrar til et mer levende demokrati. En slik utvidet begrunnelse er til å forstå, og få oppslutning om.

Dag Larsen forteller om da politikerne i Vestby ville legge ned biblioteket i Son. De hadde feilberegnet hvor sterkt biblioteket var i folks bevissthet. Det ble straks laget en folkeaksjon. Sjøl om en del små bibliotekfilialer er lagt ned de siste åra (med god begrunnelse), har vi mange eksempler på at folk slår ring om biblioteket når det er trua. Audunsson viser til at halvparten av befolkningen er biblioteksbrukere. Svanhild Aabø ved biblioteksutdanninga ved Høgskolen i Oslo gjorde en undersøkelse i 2005 som viste at på landsbasis sier 94 % at de føler eiendomsrett til bibliotekene og er villige til å betale fra 400 til 2000 kr årlig for å opprettholde bibliotekstilbudet. Et klart flertall – også blant de som ikke bruker biblioteket – mener det er en demokratisk rett å ha bibliotek.  Verdssettingen av biblioteket handler først og fremst om egen og familiens mulighet til å bruke biblioteket, men 35-40% av verdsettinga handler også om sosiale og kulturelle verdier. Altså: Jeg setter pris på biblioteket sjøl om jeg ikke har tid til å bruke det nå, men jeg vil at barna mine skal kunne bruke det. I tillegg synes jeg det er fint at naboungene kan bruke biblioteket, for da kan det kanskje bli folk av dem og!

Det er lite offentlig debatt om bibliotek.  Fra politisk side har det vært brei enighet, men lite engasjement. Bibliotekarene har hatt en tendens til å være bitre over at ikke flere bryr seg. Men når det skjer,  får de kritikk for at de ikke vet nok.  Ikke alle er klar over at biblioteket er den uten tvil største kulturinstitusjon i landet med 400.000 ukentlige besøk bare i folkebibliotekene.

Folkebiblioteket må ha en bred samfunnsbegrunnelse. Det kan bare eksistere så lenge flertallet av befolkningen føler at biblioteket er et tilbud til dem. Dette tilbudet blir ikke mindre aktuelt: Bibliotekene er et av de mest betydningsfulle offentlige møteplassene. Mange steder er biblioteket den eneste offentlige institusjonen igjen i lokalmiljøet. Biblioteket er det eneste stedet der du kan møte alle medier: Bøkene på hyllene, den digitale informasjonen på skjermen, personale og andre brukere som du kan snakke med. Barnebokforfatter Dag Larsen peker på at det er i biblioteket barna sjøl kan velge sine bøker, og at det er i biblioteket du finner bøker som forsvinner fra bokhandelen etter noen måneder. Det siste gjelder ikke bare barnebøker.

Vi er midt inne i et paradigmeskifte mellom gammel teknologi og ny. Det vil si: Den nye teknologien er ikke lenger  så ny som teknologi, men gjennomslaget tar litt tid.  Reisebyråene og platebransjen har opplevd dette skiftet. Forlagsbransjen står for tur.  Men bibliotekene er ingen solnedgangsvirksomhet: Vår virksomhet er knyttet til møtet mellom mennesker, opplevelser og kunnskap – enten kunnskapsmediet er på papir eller i digital form.   Et arbeids- og kulturfellesskap i den digitale tidsalder.  Bibliotekets muligheter i forhold til digital informasjon er jo så kraftfull, at diskusjonen som for eksempel omkring ebøker handler om hvilke begrensninger man må sette inn for at ikke biblioteket blir enerådende som distributør.

Referanser:

Vetle Lid Larssen: Biblioteket i krise

Plinius (Tord Høivik) Liflig debatt. Kommentar til Larssens kronikk

Dag Larsen: Bibliotekets hemmelighet. Kronikk i Klassekampen 26.5.11. Tilgjengelig i ditt bibliotek eller via Atekst på bibliotekets hjemmesider.

Vi priser gratis bøker. Artikkel i Aftenposten 18.2.05. Om Svanhild Aabøes undersøkelse av verdsetting av bibliotek.

Read Full Post »

Samtidig med at FrP får gjennomgå for slett kultursatsing i Tønsberg, er de selv såre fornøyd. Det meste av dert som finnes av gode nyheter tar partiet til egen inntekt. Tar partiet også æren for det gode påskeværet?

Hvis det likevel blir Shakespeare-forestilling i Thaulowhullet til sommeren, kommer det sikkert også til å stå på FrPs skryteliste, men virkeligheten er at folk stiller opp for Thesbiteateret i protest mot FrPs manglende kultursatsing.

Vi bygger ut Støperiet til en røff scene til 20 millioner, skriver Carmen Borg. Hun unnlater å nevne at prosjektet er redusert til en tiendedel av det som opprinnelig var planen. Det var godt at prosjektet ble redusert, men det er fortsatt forskjell på å barbere seg og skjære av seg haka. Med SV hadde vi fått et kulturhus som hadde tilfredsstilt kulturlivets ønsker om et lite påbygg med øvingslokaler/ en scene 2. Da hadde vi kunnet kalle Støperiet et kulturhus. FrP har ikke klart å få ansatt hverken en egen kultursjef eller en kulturhusleder.

Det er for mange festtaler, sier Odd Bergh i Tønsberg Friidrettsklubb som reagerer på at FrP tar NM i friidrett i 2013 til inntekt for egen politikk. Sommershowene på Klubben har i hvertfall ingenting med FrP å gjøre, sier Jeanette Christoffersen fra Klubben. Øyvind Hagen på Quality Oseberg påpeker at det ikke akkurat er kommunen som skal ha æren for kulturarrangementene på Oseberg. Spør noen av Tønsbergs “kulturflyktninger” til Bakkenteigen og Nøtterøy Kulturhus om de er fornøyd med kulturtilbudet? Frank Pedersen i Nøtterøy Håndball – sjøl tidligere Høyre-politiker i Tønsberg – mener at vi er i ferd med å bli en trist og uttrykksløs by. Han viser til de siste vedtakene om at politikerne likevel ikke vil gi penger nok til Shakespeare-forestillinger eller nok penger til at Stella Polaris kan opptre på Middelalderfestivalen. At det nå er årlig Middelalderfestival er for øvrig etter et forslag fra SV. Forslaget fikk støtte fra FrP og ble dermed vedtatt. Men vi har i vårt budsjett lagt inn tilstrekkelig med penger til at festivalen kan arrangeres på nivå med tidligere år.

Utbyggingen av Slottsfjellsmuseet var det enighet om. Det er mange år siden SV tok opp dette første gang. Utbyggingen har kunnet skje gjennom statlig satsing på museer gjennom Museumsreformen, samt fylkeskommunale og kommunale bidrag. Veldig positivt er det også med energiopprustinga av Svømmehallen som bl.a. er gjort mulig gjennom statlige tilskudd til energibesparing.

Toppen på det hele er når Carmen Borg i en kronikk går ut med forslag om å gjøre Slottsfjellskolen til historisk senter for Edvard Munch. Et Munch-senter i Kiøsterudgården i Åsgårdstrand er ikke nok, skriver en begeistret Borg. Hva skal vi tro? Hvor skaL hun ta pengene fra når partiet ikke klarer å skaffe noen titusenlapper til Thesbiteateret? Regner hun med at vi skal ta henne alvorlig? Jeg er med på en debatt om hva Slottsfjellskolen bør brukes til, men jeg mener at det er galt å bruke millioner på et senter for en kunstner som riktignok er stor og viktig, men som er fra Oslo og som har et museum der, og som i Vestfold først og fremst har tilknytning til Åsgårdstrand. Det er ikke i konkurranse med Tønsberg om Åsgårdstrand utvikles videre som Vestfolds Munch-by.

De som oppfordrer til noe mer edruelighet i FrP har helt rett. Partiet burde konsentrere seg om å få gjennomført noen av de prosjektene som vi nå har foran oss og som kommunen har brukt mye penger på å planlegge. Jeg nevner: lage en plan for bruk av eiendommen Løkken, gjennomføre det store byutviklingsprosjektet i Tønsberg sentrum der det har rullet millioner bare til planlegginga, påbegynne gjenoppbygging av ringmuren på Slottsfjellet – i tillegg selvsagt til å sikre igangværende prosjekter som Middelalderfestivalen og Shakespeare. Mens FrP skryter av at det deles ut 1,8 millioner til organisasjoner innen idrett og kultur, vet kulturorganisasjonene at dette er for lite til å opprettholde aktiviteten på dagens nivå.

Read Full Post »

Older Posts »