Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Hva venter du på?

sirkel-til-nett-1Mens andre 18-åringer feirer bursdagen sin med glede, betyr denne fødselsdagen at unge asylsøkerne med midlertidig opphold må pakke sekken for å bli sendt ut av Norge. Da defineres de som voksne, og vil ikke har ikke lenger krav på at noen må kunne ta hånd om dem når de sendes ut.

Norge er blitt det vanskeligste landet i Europa å få opphold i. Mindreårige asylsøkere over 16 år blir i stor grad returnert. Noen av asylsøkerne har imidlertid ikke omsorgspersoner i hjemlandet, eller at de ikke kan returneres fordi de av andre grunner ikke får forsvarlig omsorg ved retur. Det er en gruppe på 316 barn som har fått midlertidig opphold i Norge.

Dette systemet er umenneskelig! SV, KrF og Venstre vil fjerne ordningen. Problemet er at H, FrP og AP ikke vil snu. Hadde AP snudd, ville det være flertall på Stortinget til å endre ordningen.

Utledningsdirektoratet kan fortelle om at forholdene i mottakene er blitt verre. Det er usikkerhet, angst, skolevegring, søvnproblemer og selvskading. UDI har påpekt at de mest bekymret for de unge guttene som må ut når de fyller 18 år. Verger og andre personer som jobber med dette, sier at situasjonen er ganske kritisk. Man skal ikke ha mye fantasi for selv å kunne forestille seg det. Disse ungdommene opplever at de er uønska. Livene deres er satt på vent, mens andre planlegger russetida.

Aps justispolitiske talskvinne, Kari Henriksen sier det «er viktig å opprettholde et sterkt signal om at å sende barn til Norge alene, det er en risikofylt situasjon og en fare for barnet». Disse 316 barna blir ofre for en asylpolitisk kampanje som skal avskrekke andre fra å komme hit.

Norge har undertegnet Barnekonvensjonen der vi forplikter oss til at alle avgjørelser som involverer barn skal tas til barnets beste. Jeg kan ikke se at ordningen med midlertidig opphold kan være i tråd med Barnekonvensjonen.

Sosialistisk Ungdom har satt i gang en kampanje mot midlertidige opphold. De som vil skrive under på oppropet finner det her: https://www.su.no/hva-venter-du-pa/

barnehage

Her om dagen hadde jeg en kaffekopp med Kai Jordahl. Han hadde lest en artikkel jeg hadde skrevet der jeg sa at mitt nyttårsforsett var å være enda mer kildekritisk for å forhindre en valgkamp preget av fake news. Men han hadde også lest en artikkel jeg hadde skrevet om profitt i barnehagene. Der sto det at Kai Jordahl hadde tjent en halv milliard på salget av Espira barnehager. Dette ville han snakke om.

Vi hadde en hyggelig prat. Jeg lærte mye om oppkjøpsfond, eller såkalte equity-hus. Oppkjøpsfondene kjøper bedrifter som de mener de kan utvikle for så å selge dem videre med fortjeneste.  Kai Jordahl var ansatt i oppkjøpsfondet CapMan som kjøpte selskapet Barnebygg, utviklet det til barnehageselskapet Espira som seinere ble solgt med en fortjeneste på 300 millioner. I mitt innlegg skrev jeg at Jordahl hadde fått fortjenesten. Det er ikke rett, fortalte Jordahl som bare var ansatt i CapMan. De som hadde tjent pengene var selskapene som hadde skutt inn penger, bl.a. det statseide selskapet Argentum.

Mine kilder for det jeg skrev var Linn Hernings bok «Velferdsprofitørene» (Oslo: manifest, 2015) samt diverse avisartikler fra Dagens Næringsliv og ulike regionaviser. Det viser også hvordan ukorrekte opplysninger spres, når man bruker ukorrekte avisartikler som grunnlag. Derfor skriver jeg dette.

Jordahl kunne fortelle om at Espira avdekket urimelig høye husleier mellom barnehagedriften og selskapet som eide bygningene før Espira overtok. En slik måte å «gjemme» overskudd på, omtaler jeg også i innlegget mitt. De avdekket også at den forrige eieren hadde latt selskapet betale private utgifter. Jordahl mente at fortjenesten på Espira lå i at de effektiviserte barnehagedriften og fikk ned sykefraværet.  Men, pekte han på, fortjenestemarginen var lav. CapMan var et så stort selskap at de ikke kunne finne på uetiske snarveier, mente Jordahl som mente at det var forskjell på barnehagedrift og anbudsdrevne helse og sosialtjenester. Det siste mente han at kommersielle investorer burde holde seg unna.

Jeg skrev også at fondet var lokalisert på Guernsey. Jordahl påpekte at fondet ikke betalte skatt på Guernsey, men at det heller ikke ville ha betalt skatt i Norge. Det er eierne av fondet som betaler skatt. Plasseringen på Guernsey forklarte Jordahl med at det rett og slett er vanskelig å tiltrekke seg norsk kapital fordi den i alt for stor grad blir plassert i eiendom som på grunn av lav skattlegging er mye lønnsommere enn å investere i produksjon.

Samtalen endret ikke mitt syn på at vi bør holde kommersielle drivere vekk fra barnehagene. Hvis man stiller de samme krav til private barnehager som til kommunale mht lønn, pensjonsvilkår osv vil fortjenestemarginene bli små.  Mange private barnehager har mindre pensjonsutgifter enn kommunale. Det skyldes ofte dårligere pensjonsbetingelser for de ansatte, men også der pensjonsbetingelsene er like vil utgiftene ofte være lavere fordi de ansatte er yngre. Det er altså en utgift som vil minske mulighetene til å tjene penger på sikt.

Jeg er også skeptisk til at norske myndigheter investerer i kommersiell barnehagedrift. Det betyr at norske myndigheter gjør seg avhengige av inntekter fra privatisering av offentlige tjenester.

SV-leder Audun Lysbakken utfordret nylig finansminister Siv jensen fra FrP på å finne ut hvor mye skattekroner som går til fortjeneste. Det var hun overhodet ikke interessert i å finne ut av. SV har som en av sine hovedsaker til valget å sørge for at skattekroner brukes til omsorg og ikke til profitt. Som skatteyter har jeg interesse av det.  Det trengs mer åpenhet om fortjenestene innen bransjer som barnehager, asylmottak, barnevern og helse og sosialtjenester.  Det er selvfølgelig også viktig at vi som er mot velferdsprofitt er helt nøyaktige i det vi skriver.

landsmøte atom3Daglig leder av Nei til Atomvåpen, Frode Ersfjord og Lars Egeland på SVs landsmøte

I oktober vedtok FNs generalforsamling med massivt flertall, en resolusjon om å lage å lage en internasjonal folkerettslig avtale om forbud mot atomvåpen. Avtalen skal lages etter mønster av avtalene mot biologiske og kjemiske våpen.  Initiativet til den nye offensiven mot atomvåpen, kom fra den rød-grønne regjeringen i form av det såkalte «humanitære initiativet» der utgangspunktet er at de menneskelige kostnadene ved atomvåpen er så enorme at vi ikke har noe å stille opp med humanitært om atomvåpen skulle bli brukt. At dette initiativet kommer nå, er ikke overraskende. Det ser nemlig ut som vi står overfor en ny rustningsspiral med nye atomvåpen som er utformet ikke bare som globale avskrekkingsvåpen, men som nå blir laget for virkelig å brukes.

Med den blå-blå-regjeringa endret holdningen til nedrustning seg. I stedet for å støtte arbeidet, har Norge nå arbeidet aktivt mot FN-flertallet. Alle verdens land er invitert til å delta i forhandlingene som starter nå i slutten av mars i New York. Norge blir blant få land som holder seg borte, mens NATO-landet Nederland vil delta.

Som stortingskandidat for SV og medlem i hovedstyret i Nei til Atomvåpen, er jeg selvfølgelig glad for vedtaket. Noen sier at det vil sette en stopp for mulig regjeringssamarbeid med AP. Det vil jo AP avgjøre, men vi har fått mye positive tilbakemeldinger nettopp fra atomvåpen-motstandere i AP som mener at dette vil gi dem støtte når de skal sloss for det samme på Aps landsmøte.

Aps nestleder Hadja Tajik, sier at Aps langsiktige mål er å ha en verden uten atomvåpen. SV er heller ikke så naive at vi tror at et folkerettslig forbud vil føre til at atomvåpnene forsvinner over natta. Norge sto også sentralt i forbudet mot klasebomber som er en internasjonal avtale ratifisert av nærmere 100 land. Men USA er fortsatt ikke blant dem. Likevel har avtalen gjort det politisk mye vanskeligere å bruke slike klasebomber. Og da Norge var med å lage avtalen, var AP først like skeptisk som de i dag er til atomvåpen-forhandlinger.

Da forhandlingene om forbud mot biologiske våpen kom i gang i 1975 var det faktisk på bakgrunn av at USA tilbød seg ensidig å destruere sine våpen.

Jeg har vanskelig for å tro at AP vil si nei til samarbeid med SV i solidaritet med president Trump som nå sitter i Det hvite hus og kontrollerer atomknappen. Mer enn noen gang trenger vi initiativ for å gjøre det vanskeligere å kunne true med, eller bruke atomvåpen. Og hvis de ikke kan brukes, har det ingen mening i å bruke milliarder på å lage nye.

I ikke-spredningsavtalen forplikter de 5 gamle atom-maktene seg til gjensidig nedrustning. Det er en forpliktelse de ikke har fulgt opp. Verden er blitt et farligere sted på grunn av dette, og på grunn av at det i dag er lettere å få tilgang til radioaktivt materiale og teknologien gjør det enklere å skaffe seg atomvåpen. Derfor gir det håp at det nå er tatt et nytt initiativ om å lage en folkerettslig avtale. Initiativet har full oppslutning blant humanitære organisasjoner som Røde Kors. Et parti som SV har ambisjoner om å endre verden, da er det naturlig at vi stiller oss i spissen for atomvåpenmotstanden!

ican-logo-lgSV skal på sitt landsmøte til helga drøfte hvilke maktkrav vi skal stille til AP som utgangspunkt for å ville inngå et samarbeide. Vestfold SV har foreslått at et av kravene må være at vi bare kan støtte en regjering som erklærer at Norge er villig til å støtte og delta i forhandlingene om et folkerettslig forbud mot atomvåpen. SV vil felle Solberg-regjeringa, men sier AP-regjeringa nei til atomvåpenforbud bør SV fortsette i opposisjon.

I oktober i fjor vedtok FNs generalforsamling med massivt flertall en resolusjon om å starte arbeidet med å få et internasjonalt folkerettslig forbud mot atomvåpen. Norge stemte mot forbudet, Sverige stemte ja, NATO-landet Nederland avsto fra å stemme. AP har nølt i sin støtte til et forbud, og har ikke ønsket å instruere regjeringen til å stemme for.

I løpet av mars måned i år skal forhandlingene starte. en resolusjon om å innkalle verdens land til forhandlinger om et atomvåpenforbud i mars 2017.

Vedtaket var historisk. Vi har folkerettslige forbud mot biologiske og kjemiske våpen, mot klasebomber og personellminer, men ikke mot atomvåpen. I stedet har man i mange år satset på ikke-spredningsavtalen som et verktøy for nedrustning. Avtalen gjør at land frasier seg retten til å skaffe seg atomvåpen, mot at atommaktene forplikter seg til å ruste ned. Den eneste haken er at det ikke har skjedd noen vesentlig nedrustning. Tvert i mot ser man nå at atom-maktene vil ruste opp, det er det de kaller modernisering av atomvåpnene.

Et folkerettslig forbud med nok stater bak vil legge et voldsomt press på verdens ni atomvåpenstater.

Norges posisjon var at det var umulig for NATO-land å stemme for en resolusjon som forbyr atomvåpen. Derfor ønsker heller ikke Norge å være med i forhandlingene om et forbud. SV må utfordre AP på denne politikken: Norge må ta del i forhandlingene om forbud!

SV er et parti som er bygd på internasjonal solidaritet og fredsarbeid. Det er et godt og forståelig krav, om vi krever at AP avklarer sin politikk på dette området!

 

vestfoldbanen540

????????????????????????????????????

I noen år har 2030 vært et magisk år som mange har jobbet intenst fram mot: Da skulle Vestfoldbanen være ferdig utbygd med dobbeltspor. Regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan innebærer at dobbeltsporet skyves ut i framtida med minst 3-4 års forsinkelse.

Regjeringspartiene H og Frp og støttepartiene V og KrF framstår likevel som strålende fornøyd. Men innerst inne tenker nok de som oss: Regjeringa har svikta Vestfold!

Vestfoldbanen må ferdigstilles innen 2026 mente Anders Tyvand i 2013 da den rød-grønne regjeringa la fram sin transportplan. Kårstein Eidem Løvaas mente også at planen var for lite forpliktende. «De har en ambisjon, vi sier at hele Intercity-triangelet skal være bygd ut innen 2030» sa han i mars for 4 år siden. Så ble begge valgt som stortingsrepresentanter.

Løvaas forsvarer regjeringas forslag med at Transportetatene har gitt råd om å begynne å bygge innerst i intercity-navet, altså Oslo. Da har han endret mening det siste året. I januar 2015 sa Løvaas at «Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) er ikke ambisiøst nok; pendlere og næringsliv i Vestfold fortjener et pålitelig og effektivt togtilbud gjennom utbygging av dobbeltspor i Inter City-triangelet, hele veien ned til Grenland «.

Det er en kjent sak at Jernbaneverket tidligere har ment at intercity-utbyggingen burde stoppe i Tønsberg. At den forrige NTP-planen gjorde klart at vi skulle ha full utbygging til Grenland innen 2030, var resultat av hard politisk kamp, ikke minst fra Vestfold og fra SV. Jernbanen vil være et viktig virkemiddel for å få til en utslippsfri transportsektor. Da kan vi ikke ha en trase fra 1881 i halve fylket.

SV vil derfor heller ikke nå godta premisset om at vårt fylke skal vente ytterligere på jernbane fordi det er viktigere å bygge ut i Oslo. Både dobbeltspor i Vestfold og ny Oslo-tunell er viktig og begge prosjektene bør derfor ha plass i transportplanen.

Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt.

Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt.

5100 barn i Vestfold bor nå i en fattig familie , definert som en familie med vedvarende lavinntekt over tre år. Sammenlignet med forrige treårsperiode (2012-2014) har det blitt 100 flere i Vestfold og 6 000 flere barn i landet og nærmer seg 100.000 eller 10% av barna i landet. Vestfold er verre med 11,1 % barn i fattige familier.

Tallene ble publisert av Statistisk Sentralbyrå 28. februar. En stor del av de fattige barna bor i familier med innvandrere som sliter med å komme i jobb, eller er i jobber der lønningene er så lave at familien blir fattig. Dette dreier seg ikke bare om flyktninger, men også om ordinære arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa. Det nye er imidlertid at også antallet fattige barn øker blant andre familier, særlig i familier med enslige forsørgere.

Etter SVs mening er dette uakseptabelt. For å redusere barnefattigdommen må vi øke barnetrygda og øke innsatsen for integrering, blant annet med økt språkopplæring og gjøre det enklere å få godkjent utdanning fra utlandet.

Hvis vi ser på utviklingen i en lengre periode, har det skjedd en betydelig økning i andelen barn i lavinntektshusholdninger etter 2000. Bare mellom 2001 og 2004 ble denne andelen mer enn fordoblet, fra 3,3 prosent til 7,2 prosent, mens i årene etter lå lavinntektsandelen mer stabilt fra 7 til om lag 7,5 prosent. I de siste årene har det igjen skjedd en klar økning i andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, fra 7,6 prosent i 2011 til 10 prosent i 2015.

Det tekniske beregningsutvalget som brukes i forbindelse med lønnsforhandlinger, peker på barnetrygden som et viktig tiltak for mer rettferdig fordeling. Barnetrygden faller ikke bort når man kommer i jobb, sånn at det alltid lønner seg å jobbe. Barnetrygda gjør altså ikke at man blir sittende fast i en såkalt «fattigdomsfelle». Barnetrygda har vært uendret i 20 år, det betyr at for hvert år har den fått mindre betydning og bidratt til flere fattige barn.

Derimot er kontantstøtten og de ulike behovsprøvde ordningene som regjeringen har lansert de siste årene en hindring for fattigdomsbekjempelse, fordi det gjør at det for mange ikke lønner seg å jobbe.

Innvendingen om at også rike får barnetrygd, kan møtes ved å gjøre om noen av regjeringens store skatteletter til de nettopp de rikeste.

Det er helt avgjørende at vi anser alle barn i Norge som «våre barn». Vi har et felles ansvar som samfunn for at alle barn kan delta på lik linje. Det er en god investering i framtida å sørge for mest mulig inkludering.

Hele artikkelen kan leses her: http://ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ett-av-ti-barn-tilhorer-en-husholdning-med-vedvarende-lavinntekt

Skrot regionreformen

ta-kampen-varmt-samfunn

Regionreformen er blitt bare tull!  FrP, H, KrF og V vil ha landet delt inn i ti regioner. Hva disse regionene skal drive med, har de ingen peiling på. Hvorfor skal man da slå sammen fylkene?

Nå har regjerings- og støttepartiene blitt enige om et Norgeskart som vekker sinne hos alle. Vestfold skal slås sammen med Telemark, noe ingen av fylkene ønsker. Helst ville Vestfold vært sammen med både Telemark og Buskerud, men Buskerud vil til den nye regionen Viken som vil strekke seg fra svenskegrensa i sør-øst til Vestlandet. Men Østfold vil ikke ha med Buskerud.. 

Etter min mening kunne en regionreform ha noe for seg hvis regionene også fikk ansvar for sykehusene. Også innen kultur og kulturvern kunne mye ansvar legges til regionene. Altså en desentralisering av makt fra Stortinget og fra statsforetak som i dag ikke er demokratisk styrte.

I tillegg kunne regionene bety mye for samordning innen samferdsel og for utvikling av klimamessig transport og bosetting i felles bo- og arbeidsmarkedsområder. Det gjør at det Vestfold på ingen måter burde slå seg sammen med Akershus. Vitsen med en regionreform måtte jo være å lage et livskraftig alternativ til sentraliseringa rundt Oslo.

Når man ikke vet hva vitsen med reformen skal være, blir det slike tullete regioner som det som nå foreslås.. Da er det ikke noe annet alternativ enn å skrote hele reformen.