Feeds:
Innlegg
Kommentarer

regnskog

 

FrP-Høyre-regjeringen har mislyktes med å kutte de norske utslippene av klimagasser i sin stortingsperiode. De skryter nå av å ha kuttet utslippene i 2016. Sannheten er at disse utslippskuttene er dynket i et rekordstort forbruk av palmeolje som ødelegger regnskogen. Beregninger viser at regjeringens palmeoljebruk fører til større utslipp globalt, enn de totale utslippskuttene i Norge for 2016.

 

I dag kom Statistisk sentralbyrå med statistikk klimagassutslippene i Norge for 2016. Tallene viser at utslippene i Norge gikk ned med 500.000 tonn CO2. sammenlignet med 2015. Den rekordstore bruken av palmeoljebasert drivstoff i Norge i fjor, økte utslippene andre steder i verden med mellom 520.000 og 790.000 tonn CO2.

 

Sammenligner man tallene for alle årene som regjeringen har styrt, viser tallene at utslippene ikke har gått ned i Norge heller. 

 

Statistisk sentralbyrå opplyser at biodrivstoff bidro sterkt til nedgangen i utslippene for 2016:

https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn/aar-forelopige

 

39 prosent av biodrivstoffet som ble brukt i Norge i 2016 var basert på palmeoljebaserte produkter. Dette ødelegger regnskogen. Biodrivstoff kan produseres på gode og dårlige måter. SV vil kaste ut palmen av biodrivstoff i Norge. Økt etterspørsel av palmeolje til biodrivstoff er en av de viktigste årsakene til fortsatt ødeleggelse av regnskog og torvmyr i Sørøst-Asia. Selv palmeolje som i dag tilfredsstiller EUs bærekrafts-krav, har høyere klimagassutslipp enn fossilt drivstoff. Dette fordi økt etterspørsel i markedet bidrar til ytterligere ekspansjon av palmeoljeplantasjer inn regnskog og myrområder.

 

SV har regnet på klimaeffekten av Høyre-FrP-regjeringens palmeoljebruk. Norge unngår omlag 425.000 tonn CO2 på sitt klimaregnskap som følge av at man bruker regnskog-diesel heller enn vanlig fossil diesel. Det finnes ikke ett sikkert tall for hvilken klimaeffekt palmeoljebaserte produkter har. I vårt regnestykke har vi tatt utgangspunkt i utslippstall fra en rapport publisert fra Miljødirektoratet i 2016. Det palmeoljebaserte drivstoffet vi i fjor brukte i Norge, kan anslås å ha medført økteutslipp globalt på mellom 520 000 og 790 000 tonn CO2 (moderat og verst tenkelig scenario). Utslippsøkningen som Norge sørger for på grunn av sin palmeoljebruk er altså større enn hele nedgangen i utslippene på det norske utslippsregnskapet i 2016. 

 

flerelærere.infografikk_nyttforslag-01Vi må sikre oss nok lærere, skriver KrFs Anders Tyvand i TB. Det er SV helt enig i. Ja, faktisk mer enn det: Å få en lærernorm som regulerer hvor mange elever det kan være pr lærer, er et av de kravene SV stiller for å støtte en ny regjering. En meningsmåling utført av IPSOS viser at SV har folkets støtte i dette kravet.

 

Hele 61% av de spurte mener at flere lærere er det viktigste tiltaket som vi kan gjennomføre for å styrke kvaliteten på skolen. Hele 75 % av SV-velgerne mener dette, og det er flertall både blant Aps velgere, Senterpartiet, Miljøpartiet og KrFs velgere. Ja også flertallet av FrPs velgere støtter SV-kravet. Ser vi derimot på velgerne blant KrFs samarbeidspartier V og H er de uenig i å få flere lærere.

 

Anders Tyvand skriver at KrF allerede har fått gjennomslag for å få ansatt flere lærere. I budsjettforhandlingene med H og FrP fikk KrF penger som skulle gå til å ansette flere lærere. Men pengene ble gitt til kommunene uten øremerking. Og ikke bare det. Samme dag som Tyvand skriver i TB, kan andre aviser fortelle at Utdanningsdirektoratet har gitt beskjed til kommunene at de ekstra pengene ikke må brukes til annet enn vikarer, fordi det ikke er gitt at det ble mer enn en engangsbevilgning. Hvis man ikke øremerker midlene eller innfører en lærernorm er faren stor for at det heller ikke blir flere lærerstillinger!

 

Derfor er det så viktig å få en lærernorm. SV stiller krav om maks 15 elever pr lærer på 1-4. klassetrinn, og maks 20 elever pr lærer for de eldre barna. Spesialundervisning skal holdes utenom. Dette er et krav som SV står sammen med både Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen om.

 

AP sier nei til en lærernorm som skal gjelde på hver skole. De vil ha en lærernorm basert på antall elever i kommunen. Det betyr at vi kan ha kommuner med små klasser i utkantene og store klasser i sentrumsområdet. Det er en mye billigere ordning, men den løser ikke problemet som handler bom at det skal være gruppestørrelser som sikrer at elevene blir sett og fulgt opp av læreren. Med dagens meningsmåling som viser at vi har folket i ryggen i denne saken, mener vi kravet om en lærernorm er mulig å vinne! Men det blir ingen lærernorm uten regjeringsskifte!

 

per_arne_olsen_

Det er et miljøtiltak om fylkesmann Per Arne Olsen slipper å pendle, for han kommer sikkert til å bruke bil

«Spiller vi våre kort dårlig, kan vi miste flere hundre offentlige arbeidsplasser. Arbeidsplasser som er viktige for hele Vestfold» sier Bent Moldvær som er varaordfører for FrP i Tønsberg. Han er redd for at fylkesmannen flyttes til Telemark. Den tryggeste måten å hindre det på er å sørge for at det blir flertall av AP, SP og SV på Stortinget til høsten. SV vil kjempe for å nullstille hele regionreformen.

Men får FrP, H, KrF og V det som de vil blir Vestfold slått sammen med Telemark. Det vil hverken Vestfold eller Telemark. Men regjeringa har bestemt at antallet regioner i Norge skal reduseres fra 19 til 10. Hvorfor, det vil si hva slags oppgaver de nye regionene skal ha, er helt uavklart. Avtalen om hvordan Norgeskartet skal se ut i framtida er framforhandlet en sen kveldstime mellom regjeringa og støttepartiene. Stortingsrepresentantene Morten Stordalen (frP), Kårstein Eidem Løvaas (H) og Anders Tyvand (KrF) innrømmer at ingen har lyttet til hverken dem eller Vestfold-politikerne. Nå står kampen om hvor fylkesmannsembetet.

Regjeringas regionreform er blitt et kaos. Få av regionene blir slik fylkespolitikerne har ønsket dem. Skulle man kjøre over lokaldemokratiet burde man i hvertfall hatt noen kriterier på hvordan de nye regionene skal bli. Det har man tydeligvis heller ikke hatt. De varierer i størrelse og utstrekning, noe som gjør det vanskelig å gjennomføre en desentralisering av makt fra Stortinget.

I dag har Høyre dessuten gått fra valgløftet sitt om å avvikle helseregionene. Yngre Legers Forening er blant dem som sammen med SV har argumentert for at drift av sykehusene ville være en naturlig oppgave for de nye regionene. Men Høyre og AP ønsker ikke folkevalgt styring med helsepolitikken. De ønsker ikke at politikerne skal kunne stilles til ansvar for det som 4 direktører i helseregionene i dag avtaler på lukkede direktørmøter.

Forhåpentligvis får vi et valgresultat som gjør at vi kan nullstille denne meningsløse regionreformen. Så kan vi begynne en diskusjon om hvilke oppgaver som kan desentraliseres til regionene og hvilke oppgaver som kan tas fra halvprivatiserte løsninger som helseforetakene, og legges til folkevalgt regionstyring. Når det er klart kan vi diskutere hva som da vil være naturlige regioner.

fosterhjemav Lars Egeland og Grete Wold

VG har de siste dagene fortalt om stiftelsen Fyrlykta som har tjent titalls millioner på å formidle og drifte fosterhjem på vegne av det offentlige. Det er et grovt eksempel på hvordan penger som skulle gå til utsatte barn, i stedet ender opp hos velferdsprofitører. Nok et godt argument for det generaloppgjøret med velferdsprofitten som SV mener vi må ta. Barnevernet er en av de sektorene hvor vi ønsker et forbud mot å ta ut profitt.

Selskapet Fyrlykta, som har en egen avdeling i Sandefjord, utgir seg for å være en ideell aktør som skal skaffe fosterfamilier til Barnevernet. De har lurt ut store summer for å berike seg selv, selv om ideelle virksomheter ikke skal ta ut penger. Staten mangler åpenbart kontroll med denne organisasjonen, og har ikke slått ned på de som står bak på den måten de åpenbart burde. Oslo kommune gjorde det som også staten burde gjort, de avsluttet kontrakten med Fyrlykt i 2016, etter at advarsler i 2014 ikke førte frem.

Staten ved BUFDIR må være i stand til å kontrollere at man er i stand til å skille mellom kommersielle og ideelle aktører. Det er åpenbart når VG presenterer denne saken, at staten ikke har god nok kompetanse.  Hovedpoenget i all grunnleggende velferd må være at fellespenger skal gå til å skape velferd for folk flest, ikke formuer til noen få. At barnevernspenger forsvinner til fortjeneste, er helt uakseptabelt.

Som følge av at både sentralt embetsverk og kommunale politikere og administrasjon ikke turte å utfordre EØS-avtalen, har Norge i all for stor grad åpnet opp for private barnevernsaktører.  De kan være krevende å kontrollere, og det har utviklet seg en del tilbud som har svært dårlige arbeidsvilkår der barnevernsansatte er kontraktører i stedet for fast ansatte. Vi mener det skal være en offentlig oppgave å rekruttere og å følge opp fosterhjem.

Innlegg fra Lars Egeland og Grete Wold

Det er ingen grenser for hvilke områder oljeminister Søviknes vil åpne for oljeutvinning: ikke bare de sårbare områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja. Nei også Mørebankene der fisken gyter. Og områdene i vernesonen rundt Svalbard og Jan Mayen, langt nord for iskanten og polarfronten.

oljeboring

Mange spør hvordan dette rimer med Norges tilslutning til klima-avtalen i Paris. Det rimer overhodet ikke. Er Søviknes en klimafornekter eller gir han bare blaffen i to-gradersmålet?  Sannsynligvis det siste. Dessverre er han ikke aleine om å gå inn for en politikk som fører til at vi koker kloden, at temperaturøkningen blir for sterk. Når det gjelder Lofoten har han med seg både Høyre og Arbeiderpartiet.

Det internasjonale energibyrået har slått fast at om vi skal klare å nå målet om maksimalt to graders oppvarming, så må ¾ av de kjente fossile ressursene forbli i bakken. Det gjelder først og fremst kull, ikke olje og i hvertfall ikke gass, sier Søviknes. Og det gjelder i hvertfall ikke Norge.

Vi må sørge for at framtidige generasjoner også får del i oljeeventyret, sier Søviknes. Eksisterende oljefelt vil produsere gass og olje i flere tiår ennå. Men å åpne nye? Det kan bli et mer sjansefylt eventyr enn mange aner. Å åpne disse nye oljefeltene er for det første en spekulasjon i at verden ikke klarer å begrense forbruket av fossil energi sånn som vi har forplikta oss til. For det andre er det et økonomisk sjansespill: Oljeskattesystemet i Norge er slik at det er skattebetalerne som betaler 80% av leiteutgiftene, mens oljeselskapene betaler størstedelen av inntektene sine tilbake når olja blir utvunnet og solgt. Nå risikerer vi at det bare blir leiteutgifter, men ingen inntekter fordi behovet for olje er redusert. For det kommer ingen oljeutvinning på Jan Mayen i morgen. Det vil kanskje ta 20 år før det kan pumpes olje der.  Skal vi vente med omstillinga av oljeindustrien i påvente av nye felter om 20 år, eller skal vi omstille til nye grønne arbeidsplasser nå?

Søviknes følger Trumps suksessoppskrift: Trump ville åpne alle stengte kullgruver, og har tatt bort restriksjoner på kullproduksjon. Det har ikke hjulpet. Kull er gårsdagens energi. Ingen vil investere i nye arbeidsplasser knyttet til kull. Slik vil det også gå med olja.

Verkstedindustrien har hatt viktige leveranser til oljesektoren. De må ta vare på kompetansen og videreutvikle den for grønne arbeidsplasser innen fornybar energi – sol, vind, vann og bølger, og bygging av nullutslippsfartøyer. Det mest reaksjonære vi kan gjøre er å lukke øynene for at olje-eventyret går mot slutten. Skal vi overlate samfunnet i bedre stand til våre barn, må vi starte det grønne skiftet nå!

 

taperne

Vi trenger en ny gjennomgang av de offentlige oppreisings- og erstatningsordningene. Dette er nødvendig for å vurdere blant annet om de som har vært utsatt for mobbing skal kunne få en slik erstatning. Andre grupper kan også være aktuelle, slik som blant annet Kysthospitalbarna som tilbrakte mange år på tuberkulose-sjukehusene langs kysten.

Her om dagen inviterte jeg Tor Bernard Slaathaug på en kopp kaffe. Noen vil huske han som en ung Høyre-politiker i Tønsberg. Etter mange år i utlandet, har han de siste 2-3 årene jobbet  som generalsekretær i Stiftelsen Rettferd for taperne. Jeg har vært opptatt av oppreisingsordninger før. I 2010 fikk vi Oppreisingsordninga for tidligere barnevernsbarn i Vestfold. Sammen med bl.a. Kai Stene i Prosjekt Oppreising hadde jeg engasjert meg i denne saken slik at vi faktisk fikk snudd det politiske flertallet i Vestfold-kommunene til å støtte oppreisingsprosjektet. På Stortinget har jeg tidligere vært med på behandling av den særegne oppreisningsordningen for tyskerbarn.

 

Stortinget har en kompensasjonsordning som heter Rettferdsvederlagsordningen. Det er en ordning som kan gi kompensasjon til personer som har kommet særlig uheldig ut i møte med det offentlige – stat, kommune eller fylke – i forhold til andre på samme tid. I tillegg har det vært etablert egne ordninger for bestemte grupper slik som tatere/romani og samer og kvener.

 

I tillegg har vi voldsoffererstatningen som gis til folk som har fått en personskade som følge av en straffbar handling. Da slipper man selv å kreve penger fra overgriperen, men kan søke om voldsoffererstatning.

 

I tillegg kan man selvfølgelig gå rettens vei. Det er krevende både med hensyn til at det koster, og at bevisbyrden ligger på saksøkeren. Det kan være vanskelig å dokumentere f.eks. at en kommune har ansvar for manglende utdanning, mobbing e.l.

 

Oppreisningsordningene skal være et alternativ til rettsak, der formålet framfor alt er å gi en oppreisning. Det betyr en erkjennelse på at man har vært utsatt for overlast eller overgrep. Dokumentasjonskravet vil være mindre, men det vil også erstatningsbeløpet være.

 

Det vil trolig stadig dukke opp nye grupper i velferdssamfunnet som mener at de har vært utsatt for overlast. Det kan gjelde de såkalte Kysthospitalbarna der vi kan høre historier om barn som lå gipset i årevis nesten uten å få besøk. Ikke alle barna på tuberkulose-sykehusene opplevde oppholdet som et overgrep. Men folk har krav på – og har godt av – at deres historie blir tatt på alvor og at de blir trodd. Derfor har samfunnet betalt ut en erstatning til barn på barnehjem i Vestfold som mente seg utsatt for dårlig behandling. I disse tilfellene var ofte arkivmateriale borte slik at dokumentasjonenb var vanskelig. At noen fikk erstatning, betød ikke at det ikke også var barn på barnehjem som opplevde det som en trygg og god oppvekst.

 

Nå tror jeg det er på tide at Stortinget vurderer endringer i Rettferdsvederlagsordningen. Slik praksis har utviklet seg omfatter den ikke mobbing. Jeg ser at det kan være problemer knytta til erstatning for mobbing. Å føle seg mobbet kan være veldig subjektivt, og det kan være vanskelig å dokumentere andres overgrep. Ikke minst er det vanskelig å dokumentere at det offentlige har forsømt seg i å gripe inn mot mobbing. Mobbing er dessverre alt for utbredt, og mange politikere vil derfor være bekymra for utgiftene hvis det skulle gis erstatning. På den annen side er oppreisingen for mobbing også en måte der den som er blitt mobbet kan komme seg videre i livet ved å bli trodd på sin historie. Derfor trenger vi en mulighet for oppreising.

 

På samme måte må man vurdere å la oppreisingsordningen omfatte Kysthospitalbarna og internatbarna i Finnmark. I det siste tilfellet ble små barn sendt av gårde på internat og i alt for stor grad overlatt til seg selv med sjeldne besøk hjem. For de med lengst vei kunne det innebære at de bare kom hjem til jul og sommer slik Per Edvard Johnsen på fjellstua Nedre Mollesjokk har fortalt om til NRK Finnmark.

 

Dette er en sak jeg vil jobbe for om jeg blir valgt inn på Stortinget. Her bør det være mulig å samle flertall fra flere partier!

lars på togetRegjeringa dropper planen om å ferdigstille dobbeltsporet på Vestfoldbanen innen 2030, slik nåværende Transportplan legger opp til. Når jeg påpeker at regjeringa har råd til en tredje rullebane på Gardermoen, men ikke dobbeltspor på jernbanen, synes Høyres Kårstein Eidem Løvaas at jeg er enspora.

 

I 2013 angrep Eidem SV og AP for at vi ville ferdigstille i 2030. Den gang mente Løvaas at Vestfoldbanen burde ferdigstilles innen 2026. Så seint som i januar 2015 sa Løvaas at «pendlere og næringsliv i Vestfold fortjener et pålitelig og effektivt togtilbud gjennom utbygging av dobbeltspor i Inter City-triangelet, hele veien ned til Grenland «. Nå er han fornøyd med at dobbeltsporet Tønsberg-Sandefjord er skjøvet ut i det blå.

Jeg ville forstått det om han hadde kjempet for Vestfold og tapt. Men han er så strålende fornøyd med regjeringas forslag at det ikke er noe som tyder på at han har kjempet for Vestfold.

Løvaas viser til at Holmestrandparsellen ble åpnet i fjor, og at Larvik-Porsgrunn åpnes neste år. Det er begge to prosjekter som ble igangsatt av den rød-grønne-regjeringa. Holmestrandparsellen var opprinnelig planlagt som to byggetrinn. SV ville legge til rette for hurtigtog med stasjon inne i fjellet. Når Eidem tar dette til inntekt for sin regjering, glemmer han at FrP faktisk stemte mot hele prosjektet.

Når SV setter 3. rullebane på Gardermoen opp mot dobbeltspor i Vestfold, er det for å vise at det finnes penger. Løvaas forsvarer enda en ny Gardermoen-utbygging med at det bor folk i dette landet som ikke har jernbane, så stemmer selvsagt det. Men strekningene Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim og Oslo-Stavanger er blant Europas mest trafikkerte flystrekninger. Og på disse strekningene går det faktisk tog! Ingen land på det europeiske fastlandet har større flytrafikk enn Norge, regnet ut fra innbyggertall. Vi flyr over dobbelt så mye som svenskene! Å ikke bygge dobbeltspor i Vestfold, betyr at realiseringen av den såkalte Sør-Vest-banen mellom Oslo og Stavanger via Vestfold, utsettes ytterligere. Sør-Vest-banen kan bli et jernbanetilbud for halve Norges befolkning!

Det er innen transport at klimagassutslippene har økt mest de siste åra. Målet er å få en utslippsfri samferdsel. Da må vi satse på utslippsfrie biler på biogass eller elektrisitet. Men det vil ikke være nok. Vi må ha en effektiv jernbane som forbinder byene og landsdelene. Derfor er det skuffende at Eidem som stortingsrepresentant for Vestfold er så fornøyd med at det ikke skal bygges dobbeltspor til Larvik!

Skal vi nå klimamålene må også annen kollektivtrafikk bygges ut. Det er den andre Vestfold-skuffelsen i Nasjonal Transportplan. Vestfold har lenge jobbet for å bli med i regjeringas satsing på miljøvennlige byområder. Nå slår Nasjonal Transportplan fast at den ordningen ikke skal utvides.

SV er selvfølgelig ikke mot at man finner kostnadseffektive løsninger for å bygge jernbane. Jeg er ikke for å kaste bort penger. Men jeg mener det er grunn til bekymring når regjeringa sier at de vil prioritere løsninger som er rimeligere enn de som ligger i dagens transportplan. Det gjelder ikke minst med tanke på Tønsberg der det viser seg at det vil være mer krevende enn man hadde tenkt, å finne en god trase. Da må man først og fremst tenke at man bygger for 100 år og at det viktigste må være å finne en god trase med minst mulig ulemper for byutviklinga.