Feeds:
Innlegg
Kommentarer

 incode

Vi må ikke bare si at det ikke nytter og at vi har prøvd alt før. Vi må være visjonære, da tror jeg det er mulig. Omtrent slik formulerte Høyres stortingsrepresentant  Peter Frølich seg på Dagsnytt 18.  Han var innkalt for å forsvare vedtaket fra landsmøtet i helga der Høyre sier at «målet er å gjøre all undervisning på offentlige institusjoner digitalt tilgjengelig innen 2025».

Formuleringa er en del av storresolusjonen om digitalisering som landsmøtet vedtok. Kapittel 2 heter «Kunnskap skal være digitalt tilgjengelig for alle.» Her står det bl.a. at «ny teknologi skal utjevne og forbedre utdanningen i hele landet. Forskjeller basert på geografi kan reduseres og viktige tjenester kan gjøres mer tilgjengelig».  Den viktigste del av målet for universitet og høyskoler er formuleringa om å «stimulere til at universiteter og høyskoler legger læringsmateriell fritt tilgjengelig på nett» .

Å legge læringsmateriell fritt tilgjengelig på nett, vil selvfølgelig omfatte mer enn forelesninger, men også forelesninger. Det bør inneholde også å gjøre pensumlitteratur fritt tilgjengelig for studentene, slik rektor Curt Rice og NSO-leder Beldo har tatt til orde for. Dette er det nye biblioteket, sa Frølich på Dagsnytt 18.  Det er en oppgave som bibliotekene bør påta seg. Ved OsloMet er vi allerede i gang.

Vi har lenge publisert digitalt læringsmateriell som gjøres tilgjengelig for alle på vårt filmarkiv. Vi har produsert digitale kurs som flere tusen studenter følge fra vårt digitale bokskap. Kursene bedrer studiekvaliteten når de brukes slik at læreren ikke lenger behøver å bruke så mye av sin tid sammen med studentene til å forelese. Studentene har allerede sett forelesningen på nettet. Nå er vi også i ferd med å utvikle et digitalt arkiv for læremidler slik vi allerede har digitalt arkiv for forskningspublikasjoner.

Det digitale paradigmeskiftet må også innebære en delingskultur. Hvis ikke vil digitaliseringa føre til økte forskjeller ved at noen har tilgang og andre ikke. Bevegelsen for åpen tilgang er et forsøk på å hindre forskjeller i tilgang. Derfor er det positivt med et klart mål fra Høyre om at ikke bare forskning finansiert av offentlige midler, men også læringsressurser skal gjøres tilgjengelig for alle.

Det vil alltid være noen gamle professorer som mener at målet er naivt og at «dette har vi prøvd før».  Men jeg synes det er positivt at Høyre satte digital-politikk på dagsordenen på sitt landsmøte.  De peker på at «å bruke teknologi på best mulig måte er viktig for å opprettholde vår velstand og for å nå FNs bærekraftmål».  Mye av tiltakene er svært instrumentelle på den måten at de skal bidra til økonomisk vekst og redusere antallet offentlig ansatte.  Lik tilgang til utdanning er ikke bare et spørsmål der digitalisering kan redusere geografiske avstander, men dreier seg om lik tilgang på tvers av økonomiske og sosiale skiller. Ulikheter i tilgang til informasjon er alle ulikheters mor. Demokratiet er avhengig av en større likhet i tilgang til informasjon enn en markedstyrt digitalisering kan gi oss.

nøtterøykorridorDet blir staten som skal regulere ny jernbane gjennom Tønsberg. Lokalpolitikerne blir sittende som tilskuere. Det skyldes den sterke motstanden mot å utrede den såkalte Nøtterøy-korridoren hos det politiske flertallet i Tønsberg og Færder. Bane Nor har foreslått en trase som de mener best imøtekommer sentrale vedtak om jernbanestasjon i bysentrum. Departementet må lydig følge opp Stortingets retningslinje og anbefaler derfor at også Nøtterøy-alternativet blir utredet. Det er åpenbart at det politiske flertallet i Tønsberg og Færder legger mindre vekt på en rask jernbane fra bysentrum til bysentrum, enn Stortinget og regjeringa gjør. Men hvorfor ofre all innflytelse på motstand mot utredning av en trase som de burde vite uansett ville bli utredet?

Det kom overraskende for alle da Bane-Nor for to år siden la fram sine alternativer for ny jernbane gjennom Tønsberg. I mange år hadde vi regnet med en løsning med jernbanen i tunnel under Byfjorden og Nøtterøy. Nå var dette alternativet skrinlagt. I stedet lanserte Bane-Nor alternativet med jernbane gjennom byen, over Kanalen og i tunnel under Nøtterøy. Dette kom som et sjokk på mange. Bedre ble det ikke av at man foreslo å skrinlegge dagens trase med jernbane over Jarlsberg-jordene. Dette førte til noen umiddelbare reaksjoner mot Nøtterøy-alternativet som var mer preget av sjokk enn av gjennomstenking.

Seinere har Jarlsberg-alternativet tatt inn i planprogrammet igjen. I to varianter: Med dagens jernbanesløyfe, eller med en stasjon på Korten.

I tillegg kommer den såkalte Vear-korridoren som har fått alle som er glade i Slottsfjellet til å steile. Vearkorridoren betyr en sving innom Slottsfjellet før sporet fortsetter på bro over hele Byfjorden. Her er det konflikter med de som vil ta vare på Slottsfjellet, og med miljømyndighetene med tanke på bro langs fuglereservatet. Men det er OK for Tønsbergs politikere.

Nøtterøykorridoren innebærer å følge det nedlagte jernbanesporet til Kanalen, krysse Kanalen i bro og forsvinne inn i tunnel omtrent ved grensa til Nøtterøy. Tunnelen ender øverst i Teieskogen der toget skal gå på bro over Vestfjorden.  

Vi vet ikke nok om de foreslåtte alternativene. Det er nettopp derfor de skal utredes videre. Det kommer til å bli nødvendig å rive noen hus. Det er ingen grunn til å tro at Nøtterøy-alternativet vil medføre riving av flere hus enn Vear- eller Jarlsberg-alternativet. Den åpenbare ulempen med Nøtterøy-alternativet er at den vil krysse Kanalen på en fast bro som er for lav til at seilbåter kan passere under. Det kunne vært løst med en tunnel, men hvis det skulle utredes måtte politikerne si ja til å utrede alle sider ved Nøtterøyalternativet. Det ville de ikke.

Det betyr at båthavna for seilbåter må flyttes til Stensarmen. Der er det for øvrig planlagt en stor marina. Det er laget store og spennende planer for å gjøre Stensarmen om til en del av bysentrum. Det betyr at det meste av bygninger på Stensarmen vil bli revet. Men t hensynet til nettopp utbyggerne på Stensarmen er en viktig del av politikernes motstand mot Nøtterøyalternativet. Området vil bli båndlagt til jernbanetrase, og det vil kunne bety forsinkelser i utviklinga av nye bygg på Stensarmen, og svekke grunneiernes fortjeneste. 

Bladet Jernbaneforum hadde nylig en reportasje fra Lillestrøm, der det var stor lokal motstand når Gardermo-banen ble planlagt rett gjennom byen. I dag er aksjonistene fornøyd. Husene langs jernbanen har fått støyisolerende vinduer. De nye togene bråker mindre. Det er mindre støy enn før. Og Lillestrøm er blitt attraktiv på grunn av jernbanen. Når det nye universitetet OsloMet planlegger å flytte sin avdeling fra Kjeller til Lillestrøm, er det en hovedgrunn: En by med jernbanestasjon i sentrum. I Moss skal Bane-Nor bygge ny trase gjennom byen og stasjon i sentrum. Det har ført til det største byutviklingsprosjektet i Moss noen gang, med bygging av flere tusen nye boliger. Jernbane i bysentrum kan også bli et ligende byutviklingsprosjekt i Tønsberg!

 

Av Arne Nævra, stortingsrepresentant for SV i Buskerud, og Lars Egeland, miljøpolitisk leder i Vestfold SVnævra egeland

 

Det er ingen nyhet at kysttorsken i Oslofjorden er truet. Havforskningsinstituttet har advart i mange år. Også yrkesfiskere og fritidsfiskere har sett utviklingen: Å få torsk på kroken innenfor lovlig fangststørrelse er blitt en sjeldenhet. Likevel er det ikke blitt gjennomført vesentlige vernetiltak. I valgkampen gikk SV ut og krevde at noe ble gjort.  18. mars fremmet vi et representantforslag på Stortinget der vi ber regjeringa raskt sette i gang tiltak som bl.a. innebærer et forbud mot faste eller stående redskap nord for fjordlinja Larkollen-Slagentangen.

SV i alle fylkene rundt Oslofjorden står sammen om dette forslaget:  Forslagsstillere er  Arne Nævra fra Buskerud, Nicholas Wilkinson fra Akershus, Kari Elisabeth Kaski fra Oslo, Freddy Andre Øvstegård fra Østfold  samt havforkjemper Torgeir Knag Fylkesnes og SVs miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken.

Under fjorårets havfiske NM utenfor Holmestrand hvor 120 av landets beste fiskere var samlet i to dager, var den tørste torsken på 1,2 kg. Vi står i fare for at hele torskestammen bryter sammen og blir borte fra fjorden for alltid. Dødeligheten på kysttorsken er hele 67 %, det er altså bare hver tredje torsk som blir mer enn et år gammel.

Miljøforholdene i Oslofjorden har endret seg. Vannet er blitt varmere, vi har fått nye arter som kommer inn sørfra. Noen skylder på selene som spiser mye fisk. Det er også mulig at tilføring av nitrogen fra kloakkutslipp, kan bidra til at torsken har problemer. Men det er ingen tvil om at hovedårsaken er overfiske. Skal det være mulig å drive fortsatt fritidsfiske og næringsfiske i Oslofjorden i framtida, må vi bygge opp torskestammen igjen. Det klarer vi ikke uten begrensninger på fisket.

 

Det nytter!

Hummeren har vært truet og det er derfor etablert egne bevaringsområder for hummer. I disse områdene har det også blitt mere større torsk. Mengden fisk i gytemoden alder også har økt år for år.

Forbud mot faste redskaper (garn, ruser, teiner) utenfor forskningsstasjonen Flødevigen, i forbindelse med opprettelse av et bevaringsområde for hummer i 2006, førte også til en lokal restaureringseffekt med bestandsøkning for torsk og økning i gjennomsnittsstørrelse.

Dette vil SV gjøre

I forslaget peker vi på tiltak foreslått av Havforskningsinstituttet:

–              Kartlagte gyteområder må fredes mot alt fiske.

–              Forbud mot faste eller stående redskap i fjorden nord for en linje Larkollen-Holmestrand. Her skal det bare være tillatt å fiske med stang eller snøre, og fanget torsk skal slippes ut igjen.

–              All bunntråling forbys.

 

Den store tragedien for kysttorsken er at i stedet for å innføre tiltak, har det bare kommet stadig flere utredninger – selv om vi vet nok til å handle. Men det er viktig å følge med om tiltakene virker – og om de er tilstrekkelige. Derfor ber SV om at tiltakene evalueres etter 5 år, og at resultatet igjen forelegges Stortinget.

 

 

hioa bib

Hva sier forskningen om hva som kjennetegner campusutforming som har positiv innvirkning på undervisning, forskning, samarbeid og læring? Dette var oppdraget fra Kunnskapsdepartementet til Kunnskapssenteret for Utdanning. Resultatet av deres systematiske kunnskapsoversikt er ble overlevert til departementet i desember i fjor og er publisert i rapporten «Campusutforming for undervisning, forskning, samarbeid og læring.

«Universitetsavisa» til NTNU oppsummerte svaret fra studentene slik: Bibliotek kommer på førsteplass. Dette var basert på en undersøkelse som forskerne H.K. Wilson og A. Cotgrave ved Liverpool John Moore University hadde foretatt for å finne ut hva slags rom studentene mente egner seg godt til læring, og som er referert i Kunnskapsoversikten.

Systematisk kunnskapsoversikt

Å lage systematiske kunnskapsoversikter er en metode som er mye brukt i medisin og helsevitenskap, ikke minst for å lage anbefalinger til helsevesenet om praksis innen ulike områder. Samfunnsvitenskapene er ikke så eksplisitte, men metoden tas i økende omfang i bruk også her. F.eks. i forbindelse med Djupedal-utvalget som skrev om tiltak mot mobbing og som trengte en oversikt over hva forskningen faktisk sier om tiltak som virker mot mobbing. Ved OsloMet har vi etablert en tverrfaglig tjeneste med forskningsbibliotekarer som foretar slike kunnskapsstatuser. Ikke minst er det viktig i prosjektsøknader at man kjenner til hva som er gjort av forskning andre steder.

I dette arbeidet er det er søkt etter artikler i seks elektroniske databaser, bl.a. ERIC, Psychinfo, Scopus og Art & Architecture Complete. Søkene resulterte i 23.137 treff. Etter fjerning av duplikater benyttet man tekstmineringsteknologi som resulterte i at man sto igjen med 43 studier som var potensielt relevante. Disse ble lest i fulltekst av to forskere som sorterte ut 2 studier etter kvalitet og 10 på relevans. Kunnskapsoversikten omfatter derfor 31 studier – ingen av artiklene var norske.

 

Strategisk campusutvikling

Strategisk campusutvikling er blitt et begrep i høyere utdanning de siste åra. Det dreier seg om alt fra å planlegge campus med stor nok kapasitet, lokalisering av bygninger osv – til innholdet i bygningene. I NTNUs Visjoner for campusutvikling 2060 dreier campusutvikling seg om hvordan universitetet kan tilpasses behovene for økt fleksibilitet innen utdanning, forskning, nyskaping og formidling. Campusutviklingen må tilpasses universitetets rolle i samfunnet, internasjonalisering, nye utdanningsformer og læringsmiljø. Campusutvikling handler også om å være relevant i regionen eller byen.

 

Campusutvikling: For hva slags læring?

Når det gjelder utvikling av gode lokaler for læring, henger det selvfølgelig tett sammen med hva slags læring man legger opp til. Underviserundersøkelsen utført av NOKUT i 2016 viser at undervisnings- og arbeidsformene i høyere utdanning fortsatt domineres av lærersentrert utdanning. Riksrevisjonens gjennomgang av studiegjennomføringen i høyere utdanning (Dokument 3:8 (2014-15)), viser at det er lav gjennomføring og stort frafall som har en stor samfunnsmessig kostnad. De peker på arbeidsformene i høyere utdanning, og etterlyser mer studentaktive undervisnings- og læringsformer og gode sosiale miljøer.

Dette er blir også etterlyst i Studiekvalitetsmeldinga. I Utdanningskvalitetsmeldinga til OsloMet for 2016-17 er det røde varsellamper på to forhold: «For lite variasjon i lærings- og vurderingsformer. Digitale verktøy må benyttes i større grad» og «for lav kjennskap blant studentene til forsknings- og utviklingsarbeid» dvs forskningsbasert utdanning

En undersøkelse utført av Kunnskapssenter for utdanning i 2016 (Morgan, 2016) viser at det er den pedagogiske bruken av teknologien som virker positivt på læringsutbytte, ikke teknologien i seg selv. For mange av oss er det selvsagt: Teknologi er interessant for nerdene, for oss andre er det viktigere hvordan teknologien implementeres i vår hverdag.

Krav til gode læringsarealer henger åpenbart tett sammen med bruk av teknologi.  Teknologien gjør at jeg har tilgang til det meste hjemmefra: Jeg kan søke i databaser, se forelesninger på film, delta i digitale kurs. Jeg trenger ikke å komme til campus for å sitte med PCen. Men det kan være andre gode grunner til at jeg skal komme hit: samarbeide med andre mennesker, lære sammen, arbeide i et inspirerende læringsmiljø f.eks. Det fysiske møtestedet blir trolig ikke mindre viktig i framtida, men da må vi ha lokaler som fremmer slike møtesteder.

 

De mest kreative ideene kommer ikke til å komme mens du sitter foran skjermen din» sier Scott Birnbaum, visepresident i Samsung (Waber, 2014). Derfor legger store kunnskapsbedrifter som Google, Facebook og Microsoft opp til store fleksible arbeidsområder der muligheten er stor for å treffe kolleger som man ikke ellers treffer. Der det legges til rette for mange ulike måter å jobbe på og ikke minst der det folk stimuleres til kreativitet gjennom kunst og sosiale rom. «Det trengs en variasjonsbredde av rom og arealer hvor planlagte aktiviteter kan gjennomføres eller nye oppstå. Noen kan egne seg for kreativitet, andre for produktivitet» (Lillejord, 2017, s 7). Det høres omtrent ut som et moderne bibliotek.

 

I fjor var ledergruppa ved biblioteket ved OsloMet på studiebesøk til flere nederlandske universitet. Blant annet besøkte vi Centre for Teaching and Learning ved Utrecht University. Der var de opptatt av å skape framtidas undervisningsrom tilpasset mer intensiv bruk av digital teknologi. Hvordan ser et slikt undervisningsrom ut? De startet med å fjerne alle møbler. Veggene ble dekket med metallplater som ble malt hvite. Dermed ble alle veggene white-boards der det kunne skrives og tegnes og ark og plakater kunne henges opp ved hjelp av magneter. I taket ble det montert skinner som gjorde at kameraer, projektor og annet utstyr, inkludert gardiner kunne trekkes rundt i rommet. Noen få hev-og-senk-bord og stoler i ulike farger. Vi ble bedt om å sette oss. Jasså, du er sjefen, spurte den ene professoren. – Ja får du skjønner at vi har erfaring for at sjefene alltid setter seg på de røde stolene, forklarte han. Vår oppsummering er at undervisningsrom for en digital framtid, handler om fleksible rom som kan tilpasses ulike grupper mennesker, sa han.

Uformelle læringsrom der man ser og blir sett

Mange universiteter rapporterer om at klasserom blir mindre viktige for studentene som læringsområder. Oppsummeringen i Kunnskapssenterets rapport er at «studentene etterspør uformelle læringsrom der de de har enkel adgang til mat og drikke, kan sitte komfortabelt og være en del av et sosialt miljø samtidig som de kan arbeide individuelt og holde kontakt med digitale nettverk. Arbeidsplasser vil få stadig flere multifunksjonelle rom» (Lillejord 2017 s. 3) I rapporten pekes det på at «i økende grad kan studier foregå uavhengig av sted og tid, noe som påvirker studentens forhold til campus. Selv om studenten kan påvirke når og hvordan de kan studere, er de likevel avhengige av fysiske og virtuelle møteplasser hvor de kan diskutere med medstudenter og konsultere veiledere og undervisere» (Lillejord 2017, s 9) En av konsekvensene av dette er at studentene vil stille større krav til estetisk og fysisk utforming av både de formelle og uformelle rommene for læring.

Når studentene stemmer med beina, det vil si at de velger de lokalene som de selv finner mest attraktive for læring, så lønner det seg å finne ut hva studentene ønsker. I undersøkelsen som Wilson & Cotgrave har foretatt (referert i Lillejorde 2017) sier studentene at uavhengig av fagbakgrunn så rangerer de tilgang til bibliotek som viktigst for læring. Deretter kommer adgang til rene toaletter, god plass, moderne teknologi, behagelig temperatur. Studentene er opptatt av at rommene skal fremme fellesskapsfølelse, tilhørighet og identifikasjon. «Sosiale rom må invitere til både planlagte og spontane studentmøter.»»Hvis studentene både kan samarbeide om oppgaver og vise hverandre hva de har gjort, kan deres følelse av felleskap øke.» (Lillejord 2017). En annen undersøkelse (Harrop & Turpin, 2013) viser ni forhold som kjennetegner gode uformelle læringsrom: Læringsrommet er en destinasjon (studentene søker seg dit), en identifikasjon (særpreg), innbyr til samtaler, gir følelse av fellesskap, gjør det mulig å trekke seg tilbake, enkel adgang, lett å få plass, er brukervennlig, alle nødvendige ressurser er tilgjengelige, lett å få tak i mat og drikke.  Kunnskapsstatusens oppsummering av de ulike undersøkelsene er at studentenes følelse av tilhørighet og identifikasjon er viktig. At studenter fra ulike fagdisipliner kan ha ulike personlighetstrekk som påvirker preferanser for fysisk utforming, at biblioteket er et viktig uformelt læringsrom – men også at nærhet til undervisere er viktig. I tillegg at møbleringen har et oppsett som gjør det mulig å samhandle. (Lillejorde 2017, s 35) Alle møbler må kunne flyttes på!

En undersøkelse blant studentene ved OsloMet i fjor viste at ca 80% av studentene brukte biblioteket som arbeidssted. Det som gjorde det populært var blandingen av å være et sted som fremmet arbeid, samtidig som det var et sosialt rom. Et sted å jobbe, men også å se andre, og bli sett. Et sted å jobbe aleine sammen, som en student oppsummerte.

I boka «Det åpne bibliotek: Forskningsbibliotek i endring» (Anderson 2017) skriver sosialantropologene Astrid Anderson og Cicilie Fagerlid om hvordan HumSam-biblioteket på UiO oppfattes som et arbeidssted som også virker disiplinerende på studentene – som fremmer arbeid. Det burde bety at institusjonen burde ha interesse av å legge til rette for at studentene bruker biblioteket som arbeidssted.

Åpne landskap også for ansatte?

Når det argumenteres for at mer åpne og fleksible arbeidsområder for studenter, fremmer innovasjon, samarbeid og læring, er det interessant at det samtidig pågår en diskusjon om hva slags kontorarbeidsplasser ansatte skal ha. Lar det seg gjøre å argumentere for åpne, felskible løsninger for studenter og lukkede cellekontorer for ansatte? Waber (Waber 2014) setter opp en tabell der X-aksen er fra faste arbeidsplasser til fleksible løsninger og y-aksen er fra private kontorer til åpne løsninger. Private, faste arbeidsplasser fremmer personlig produktivitet, fokuserer på invididuelt arbeid med deadliner. Åpne løsninger med fleksible arbeidsplasser bidrar til å knuse siloer, fremmer kreativitet og innovasjon, prosjektarbeid og gruppe-effektivitet. Diskusjonen om arbeidsplasser bør derfor handle om hva slags produktivitet man trenger, så kan man velge kontorløsning ut fra det.

Forskningsbasert utdanning

Det er et uttalt mål at undervisningen i høyere utdanning skal være forskningsbasert. Dette er det ingen uenighet om, men begrepet tolkes på mange ulike måter. Noen oppfatter det slik at studentene skal engasjeres i lærernes forskningsprosjekter. Andre er mer opptatt av at undervisningen skal basere seg på kunnskap som er forskningsbasert, det betyr at studenter og lærere i stor grad skal bruke forskningskilder og forskningsartikler. En tredje definisjon er å knytte det til læringsformen: At undervisningen skal bygge på at studentene utsettes for forskningsspørsmål som de selv må bidra til å finne svar på. Her knyttes forskningsbasert undervisning til målet om mer studentaktive undervisningsformer. I Kunnskapsstatus-rapporten sies det slik: «Forskere på universitet og høgskoler må tenke og arbeide som forskere også når de underviser – samtidig som campus må utformes slik at dette blir mulig for dem.» (Lillejord 2017, s 56) Det betyr at det må være rom som inviterer til åpenhet mot omverdenen, som legger til rette for tverrfaglig samarbeid og deling av data og kunnskap.

 

Referanser

 

Anderson, A. , Fagerlid, C., Larsen, H & Straume, Ingrid: Det åpne bibliotek : forskningsbibliotek i endring.(2017) Cappelen Damm Akademisk https://doi.org/10.23865/noasp.20

Bibliotekene på campus er svært viktig for studentene : Da studentene ble spurt hva som er viktigst for at det fysiske læringsmiljøet skal bli best mulig, var svaret: Adgang til bibliotek. http://www.universitetsavisa.no/student/2018/01/11/Bibliotekene-på-campus-er-svært-viktig-for-studentene-71276.ece

Lillejord S., Børte K., Nesje K., & Ruud E. (2017). Campusutforming for undervisning, forskning, samarbeid og læring – en systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning,  http://www.kunnskapssenter.no https://www.regjeringen.no/contentassets/54e657ffe528433aa23f4eee77281ab6/lillejord-m-fl.-2017-campusutforming-002.pdf

Morgan, K, Morgan, M , Johansson, L &Ruud,E. (2016) A systematic mapping of the effects of ICT on learning outcomes. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning. www.kunnskapssenteret.no

Waber, B,. Magnolfi, J. & Lindsay, G. (2014) Workspaces That Move People (cover story). Harvard Business review, 92(10), 68-77

Wilson, H.K & Cotgrave, A. (2016) Factors that influence students’ satisfaction with their physical learning environments.  School of the Built Environment, Liverpool John Moores University, Liverpool, UK http://www.emeraldinsight.com/doi/pdfplus/10.1108/SS-01-2016-0004

 

join the ban

25. januar kl 10 hvert år stilles dommedagsklokka av atomforskerne i Bulletin of Atomic Scientists I Washington. I år ble den igjen stilt fram, nå til 2 minutter før midnatt. Atomforskerne viser til at økt spenning mellom atommaktene har ført til den økte faren for atomkrig.

Trumps nye doktrine for bruk av atomvåpen bidrar til å redusere tabuet knyttet til å ta bruk atomvåpen. Trump vil satse på en ny generasjon taktiske atomvåpen som er våpen med mindre sprengkraft. Det kan bety at terskelen for å ta dem i bruk også blir mindre. Ikke minst vil den nye strategien kunne føre til et nytt rustningskappløp mellom USA og Russland.

I en slik situasjon øker faren for feilvurderinger. Den falske atomalarmen på Hawaii nylig er et eksempel på hvordan hellet vårt er i ferd med å renne ut, sier atomforskerne. En sikkerhetspolitikk basert på hell er ansvarsløst og dumt.

Men det er et lyspunkt: FNs atomvåpenforbud som gir håp for at vi skal kunne skrote hele dommedagsklokka!

Se hele pressekonferansen her: clock.thebulletin.org

fake newsRyktespredningen om Trine Skei Grande har ikke noe med #Metoo-kampanjen å gjøre. Denne kampanjen skal bidra til å stoppe overgrep og trakassering. Ryktespredningen fra Resett og filosofen Nina Karin Monsen er et alvorlig angrep på demokrati og ytringsfrihet fordi det tømmer begrepet sannhet for innhold: Vi påstår hva vi vil, og du kan velge å tro hva du vil, det er ingen sannhet!

Fakta i Trine Skei Grande-saken!

  • For ti år siden hadde hun sex på et bryllup med en mann som var vesentlig mye yngre enn henne. Det skjedde ikke i noen parti-sammenheng, mannen var ingen partifelle. Det hele var lovlig. Historien har fulgt den unge gutten seinere. Norske redaksjoner har kjent til hendelsen, men har betrakta den som en del av privatlivets fred fordi det ikke er noe element av trakassering, vold, utnyttelse av posisjon osv. i saken.
  • Så begynner noen å spre varianter av historien på sosiale medier. Det høyreorienterte nettstedet Resett forteller historien offentlig med en rekke insinuasjoner om at dette bare er et eksempel fra Trine Skei Grandes liv, at det var snakk om overgrep osv.
  • Trine Skei Grande ser seg nødt til å gå ut i Aftenposten hvor hun sier at hun har gjort ting i sitt liv som hun ikke er stolt av, men at dette ikke handler om overgrep.
  • Gutten som var sammen med Grande går ut i VG. VGs vinkling er at det er nyanser i hans og hennes historie om hvem som var mest aktiv. Det er ikke vesentlig: Det viktige er at han slår fast at det ikke var noe overgrep.
  • En støttespiller til høyreorienterte Resett er villig til å betale 400.000 for et intervju med gutten. For folk med mye penger er det verdt å bruke så mye penger hvis det kan ta livet av t Trine Skei Grande politisk.

Dertte burde være en ikke-sak. Det er ingen grunn til offentlig å diskutere Trine Skei Grandes dømmekraft på en fest for ti år siden.

  • Så dukker nye varianter opp. Filosofen Nina Karin Monsen påstår at mannen Grande hadde sex med var psykisk utviklingshemmet. Hvis det var sant, ville jeg mene at saken endrer karakter. Er det sant? Jeg har vanskelig for å tro det, siden ingen medier har nevnt den vinklinga. I VGs intervju med gutten framstår han ikke som utviklingshemmet. Hvordan går det da an at Monsen påstår det?
  • Man kunne la Monsens påstand forbigås i stillhet. Men mange bruker henne nå som kilde for å spre ytterligere rykter. Det er etter oppskriften: Jeg veit at det ikke er sant, men det er for jævli! Monsen representerer derfor sammen med nettstedet Resett et alvorlig angrep på demokrati og ytringsfrihet, ved at begrepene sannhet tømmes for innhold. Du kan påstå hva du vil, folk kan velge å tro hva de vil etter eget ønske.
  • Vi må fastholde at det faktisk er noe som heter sannhet. Hvis ikke blir offentlig debatt meningsløst. Offentlig debatt  er en forutsetning for demokrati!

atomvåpenRegjeringa må nå utrede hva en eventuell tilslutning fra Norge til FNs internasjonale forbud mot atomvåpen, vil ha for Norge. Blant annet må regjeringa vurdere atomvåpenforbudet opp mot norske forsvarsplaner, og se på hvordan Norge kan støtte målet om en atomvåpenfri verden.

Dette framgår av innstillinga som Stortingets utenriks og forsvarskomite i dag avga til representantforslaget som SV hadde fremmet før jul om atomvåpenforbud. Bak flertallets innstilling står alle partiene unntatt Høyre og FrP. Med tanke på at det er H, FrP og V som sitter i regjering og som skal utrede dette, er det viktig at innstillinga slår fast at regjeringa må innhente synspunkter fra relevante ekspertmiljø, forskere og sivilsamfunnsorganisasjoner slik som oss i Nei til Atomvåpen.

Sjøl om H og FrP også tidligere har sluttet seg til et mål om en atomvåpenfri verden, argumenterer de i innstillinga for at om vi kvitter oss med atomvåpnene, så vil fortsatt kunnskapen om å kunne lage atomvåpen eksistere. Da er det tryggere at atommaktene fortsetter å utvikle kunnskapen om produksjon av slike våpen, mener de to partiene. Liknende argumentasjon kan selvfølgelig brukes mot andre internasjonale avtaler som f eks forbudene mot biologiske eller kjemiske våpen.

Høyre og FrP er bekymra for det de kaller en «norsk alenegang i NATO». For det første er det ikke første gang det er uenighet i NATO om atomvåpen. Norge har sjøl erklært at vi ikke skal ha atomvåpen på norsk jord i fredstid. Andre NATO-land har frasagt seg retten til å bli forsvart med atomvåpen også i krigstid. For det andre foregår det nå en debatt om hvordan man skal forholde seg til atomvåpenforbudet i mange NATO-land. Den svenske regjeringen ønsker at Sverige skal tilslutte seg avtalen.

Det er naturlig at utredningen fra den norske regjeringa ikke bare ser på konsekvenser av å slutte seg til atomvåpenforbudet, men også at man ser på konsekvenser for Norge internasjonalt om vi blir blant de få landene som stiller oss utenfor.

Nei til Atomvåpen har ingen illusjoner med at en tilslutning til et atomvåpenforbud betyr at alle atomvåpnene avskaffes. Forbudet er en start, ikke en avslutning. Men et internasjonalt forbud gir oss et viktig redskap i arbeidet mot atomvåpen.ican