Lars Egelands blogg

Verdens miljødag: Redde Oslofjorden – klart vi kan!

mai 29, 2026 av larsegeland

5. juni er Verdens miljødag. Mange er oppgitt over små framskritt for å verne klimaet og naturen. Mange lukker øynene og vil helst ikke tenke på miljøet fordi alt virker håpløst. I SV er vi optimister på vegne av menneskene: Vi kan redde naturen. Vi kan nå klimamålene. Det er mulig å bevare en jord som ikke ødelegges av uvær, flom og tørke. Og vi kan gjenskape Oslofjorden som en rein, livskraftig fjord slik den var for ikke mange tiår siden.

Selv om vi i dag opplever at natur og klima taper gang på gang, har vi gjennom historien fått til utrolig mye innen miljøområdet. Vi kan fortsatt det. Men det vil kreve handling. Ikke minst handler det om å stemme på politikere som konsekvent taler naturen og miljøet sak!

I vårt område er vi opptatt av å få Oslofjorden tilbake som en levende og artsrik fjord. Vi har en del eksempler på at andre har klart det. Fram til slutten av 1980-tallet var Frierfjorden så hardt belasta av industriutslipp med miljøgifter og kloakk, at folk sluttet å bade der. I 1988 presenterte daværende miljøminister Sissel Rønbeck «Miljøpakke Grenland» med et løfte om å rydde opp. Siden den gang er det investert over en milliard kroner i å redusere utslipp. I 2015 ble badevannet ved Frierstranda friskmeldt etter 27 år. Men det er fortsatt nødvendig med tiltak, men Frierfjorden viser tydelig at politiske vedtak nytter. Nylig meldte NRK om at Jotun dekket et område med dumpet gammel maling i Sandefjordsfjorden. Oppryddinga i denne fjorden er et av landets største miljøprosjekter. Fjorden er nå fjerna fra «verstinglista». Med støtte fra staten har et område tilsvarende 140 fotballbaner blitt dekket med reine steinmasser for å isolere gift som er dumpa i fjorden. I tillegg er det fjernet 50.000 kubikkmeter med giftig sjøbunn. Den aller største og mest vellykka miljøredningsaksjonen er Mjøsaksjonen fra 1973 til 1982. Mjøsa var sterkt forurensa av kloakk, industriavfall og landbruk som førte til massiv algeoppblomstring. Staten bidro med midler. Det ble innført nasjonalt forbud mot fosfat i vaskemidler siden fosfat var hovedårsaken til algeoppblomstringa. Det kom strengere regler for utslipp fra landbruk og industri og det ble bygget renseanlegg. Kostnaden var på 1,4 milliarder, men førte til 60% nedgang i fosfat og vannkvaliteten ble dramatisk bedra. Det er fortsatt utfordringer med miljøet i Mjøsa, men innsjøen ble reddet.

På samme måte kan vi redde Oslofjorden. Gjennom krav fra SV gikk regjeringen med på å innføre nullfiskesoner i fjorden som var prega av overfiske. Det vil ta tid før dette virker. I denne tida må vi bedre økologien i fjorden så fisken for bedre levekår. Da må vi stoppe nitrogentilførselen til fjorden. Landbruket er den største bidragsyteren. Det må stilles økte krav om fangvekster og kantsoner som stopper avrenning. I dag er det krav om 2 meter kantsone ved bekker og elver. Skal 50% av nitrogenavrenning stoppes må kantsonen være på 10-15 meter. Skal 90% stoppes, må den være på 25 meter. Det kan ikke skje over alt, men mange steder. Dette må finansieres gjennom miljøtilskudd i landbruket.

Kommunene i Vestfold har fått pålegg om å etablere nye nitrogenrenseanlegg. Kravet fra myndighetene i dag er å planlegge for 80% rensing. Om vi vil – og det bør vi – kan renseanleggene fjerne enda mer nitrogen. Legger vi til rette for såkalt kvartærrensing kan også medisinrester, tungmetaller og mikroplast renses – det er stoffer som også truer fjorden. Hvis vi er ambisiøse kan CO2-utslippene fra slambehandling, samles og deponeres under havbunnen i Nordsjøen – dette gjør de allerede på VEAS-anlegget på Slemmestad.

De nye renseanleggene vil koste Vestfoldingene over 6 milliarder. Stiller vi krav om enda høyere rensing enn Statsforvalteren til nå har krevd, vil utgiftene øke. Derfor er det nødvendig med et spleiselag der staten tar en stor del av utgiftene. Når de planlagte renseanleggene er ferdige vil det kun føre til mellom 12 og 25% redusert nitrogentilførsel. Det er fordi nedbørsområdet til Oslofjorden strekker seg fra Røros til Hardangervidda. Det må derfor stilles krav om nitrogenrensing i hele dette nedbørsområdet.

SV har i forhandlinger med regjeringa fått på plass mye penger til tiltak for Oslofjorden. Men behovet er så stort at vi ikke kan være avhengige av årlige statsbudsjett. Det bør derfor etableres et Oslofjordfond som kan bidra til tilskudd til renseanlegg, til tiltak i landbruket, til oppryddingstiltak i fjorden, til fjord-restaureringstiltak osv. Det er også viktig å legge til rette for at naturen sjøl kan få rydde opp. Det kan vi gjøre gjennom økt dyrking av tang og tare og blåskjell.

Regjeringa skulle ha lagt fram den nye tiltaksplanen for Oslofjorden forrige uke. Den er blitt forsinka. Vi er redd den ikke er ambisiøs nok når den kommer. I Vestfold må vi sørge for mest mulig tverrpolitisk enighet om å styrke tiltakene slik at vi kan redde fjorden. Det er klart vi kan – om vi vil.

Publisert i Miljø, naturvern, Oslofjorden | Leave a Comment »

Hva skjer med Maier arena nå?

mars 3, 2026 av larsegeland

Ildsjelene som I mange år har jobba for å få tak og vegger på Maier arena, fikk seg en kraftig kalddusj i kommunestyret nylig. SV foreslo at prosjektet skulle få dispensasjon fra reguleringsplan slik at prosjektet kunne komme i gang med å få den endelige sluttfinansieringen på plass. Dette stemte flertallet imot. Dermed snublet prosjektet i siste sving på 10.000-meteren.

Det har vært stille om vedtaket. Heller ikke Tønsbergs Blad har omtalt saken. Jeg håper inderlig at Tønsberg Turn reiser seg igjen og går videre, slik at kommunestyrevedtaket ikke betød slutten for prosjektet. For velviljen var stor blant alle partier.

Administrasjonen mente at det ikke var juridisk grunnlag for å kunne gi dispensasjon fra krav om reguleringsplan. Det var en bekymring som ble reist da SV fremmet forslaget i Formannskapet. Vi trakk derfor forslaget for å gå en runde til for å sikre at vi fremmet et lovlig forslag. Administrasjonen i kommunen mente fortsatt at en dispensasjon ville bli underkjent av Statsforvalteren. Vi sjekket også med Norconsult som innehar samme ekspertise som kommunen på dette området. De mente at en dispensasjon kunne gis av kommunestyret på bakgrunn av Tønsberg Turns dispensasjonssøknad.

Statsforvalteren skriver i et brev til Norconsult 9.10.25 at de ikke ønsker å gi noen uttalelse om en eventuell dispensasjon. Saken er rett og slett ikke så viktig at de ikke prioriterer saken. Det er likevel ingen garanti mot at saken likevel skulle ende på statsforvalterens bord etter en dispensasjon. Men da må det være fordi noen har klaget. Hvem skulle det være? Alle interessenter har blitt forespurt og ingen har innvendinger mot dispensasjon.

Likevel vil kommunen gjennomføre full regulering. Det hører til saken at Maier arena har vært regulert, men at reguleringsplanen for ikke lenge siden ble opphevet av Tønsberg kommune. Da har de plikt til å varsle interessenter – som åpenbart er Tønsberg turn – men de ble ikke varslet. Altså en ulovlig oppheving av reguleringsplan som kommunen kunne ordnet opp i ved å gi dispensasjon nå.

Hvorfor ville det være viktig å få tillatelse til bygging nå? Jo, kommunen har tidligere lagt vekt på at prosjektet ikke er fullfinansiert, og at man ikke vet de eksakte kostnadene. Til det har Tønsberg Turn svart at det er umulig å skaffe støtte til et prosjekt som ikke er godkjent i kommunen, altså som er regulert eller gitt tillatelse til gjennom dispensasjon. De øsnker også å gjennomføre et anbud under forutsetning av finansiering, for å få eksakte tall på byggekostnad. Det er grunn til å tro at det blir rimeligere jo raskere man kommer i gang fordi byggebransjen mangler oppdrag.

For over 30 år siden besluttet Tønsberg kommune å gi støtte til en bygging av ishall i Greveskogen. Det var strid om beslutningen, men i ettertid er vel alle glade for at vi fikk ishallen som har vært et fantastisk tilbud til barn og unge. Seinere fikk vi kunstfrossen bane på Maier arena. Samtidig har det vært et mål å få bygget tak over banen. Etter SVs mening er det blitt mer påtrengende med de klimaendringene vi nå ser. Sjøl om det har vært kaldt i januar og februar, var november om desember veldig milde måneder. Og ikke minst var det mye regn. Regnet har lagt seg på isflaten og førte til tykkere og tykkere is som krevde mer og mer strøm å holde kald. Strømkostnadene for kommunen kom på hele 250.000 bare bare for desember. Skal vi fortsatt ha kunstfrossen bane i Tønsberg, må vi etter SVs mening få tak over den for å tilpasse oss klimaendringene.

Og vi vil ha et skøytestadion i Tønsberg. Det er ikke sånn at en unge uten videre kan gå inn i en kommunal idrettshall for å trene, men stadion er åpen for alle. Det skal den også være med tak på.

Nå vil det starte et reguleringsarbeid. Fra de andre partiene uttrykte flere at det måtte være en rask og enkel reguleringssak som bare burde omfatte det som er dekket av is i dag. Til det svarte kommunalsjef Torunn Årset litt svevende. Jeg føler meg dessverre helt sikker på at det ikke er noen ferdig reguleringsplan allerede til høsten som noen optimister trodde på. Faren er også at reguleringsområdet utvides og at hele planen blir mer komplisert.

Etter min mening påhviler det et ansvar på flertallet i kommunestyret som sa nei til SVs forslag, men som likevel uttrykte begeistring for et skøytestadion under tak. Det gjelder ikke bare reguleringen som kommer, men kan også måtte omfatte finansieringen der innhenting av eksterne midler nå vanskeliggjøres.

Publisert i Idrett, Tønsberg | Leave a Comment »

SV vil ha grønne kommuner for å stanse naturkrisa

mars 2, 2026 av larsegeland

Uttalelse som jeg foreslo til årsmøtet i Vestfold SV, bearbeidet med innspill fra fylkestinggruppeleder Lisa Agathe Winther:

Kommunene har en nøkkelrolle i forvaltning av norsk natur. Vestfold SV vil gå til valg på «grønne kommuner» i Fylkestings- og kommunevalgkampen 2027 for å stanse naturkrisa. Den satsinga starter vi nå.

Fylkeskommunene har viktige oppgaver med å samordne innsatsen, sørge for helhetsløsninger og ikke «bit for bit» nedbygging, samt å og gi kommunene nødvendige redskap og faglig støtte. Naturkrisa er ikke ei hypotetisk krise som kanskje rammer oss en gang i framtida eller ei krise som handler om alle andre land enn Norge. Tvert imot. Naturkrisa er sammen med klimakrisa, ei eksistensiell krise som rammer oss her og nå.

NRK-serien Oppsynsmannen og rapporten «Norge i rødt, hvitt og grått» var en vekker. Oppfølgeren «Europa fra grønt til grått» viste at det bygges ned 1,5 milliarder m2 natur og matjord hvert år i Europa, og at Norge er det landet som bygger ned mest i forhold til folketallet. Oppdatert rødliste fra Artsdatabanken i november viser at av de 125 876 naturtypene som var vurdert, står 44 % (386) på rødlista.

Nedbygginga av natur og matjord må stanse. Det har vi også forplikta oss til gjennom Naturavtalen. Vi trenger naturen for matproduksjon, som grunnlag for næringsliv og turisme og kilde til helse og trivsel. SV vil innføre krav om arealregnskap nasjonalt, fylkesvis og for den enkelte kommune, og vi vil ha en rask kartlegging av «grå arealer». På den måten kan vi styre utbygging til allerede omdisponerte områder og til de minst verdifulle naturområdene.

I mange tilfeller vil det kreve økt samarbeid på tvers av kommunegrensene, og SV vil på fylkesnivå være en pådriver og tilrettelegger for det. I tillegg må vi rydde opp i «gamle synder» og restaurere ødelagt og forringa natur. På denne måten kan vi nærme oss visjonen om arealnøytralitet.

En stor del av strandsonen i Vestfold er nedbygd med over 18.000 bygninger i 100-metersbeltet. Kun en fjerdedel av strandsonen er tilgjengelig for allmennheten. Tilgangen blir stadig dårligere som følge av tillatelser og dispensasjoner. Både av hensyn til allmennheten og til naturen, vil SV stoppe privat utbygging av strandsonen og tilbakeføre til natur.

Naturavtalen forutsetter at vi verner 30% av naturen. SV vil på fylkesnivå være en pådriver for at vi når det målet både ved å støtte eksisterende verneplaner og foreslå nye verneområder. Vi vil ha en bedre lovhjemmel til å ta vare på by- og tettstedsnære natur- og friluftslivsområder fordi de betyr så mye for folks helse og trivsel.

Kommunene over hele landet står i en omstillingsprosess der vanskelige prioriteringer må gjøres og der kommunene tvinges til store kutt i velferden. Da blir det vanskeligere å gjennomføre politikk for natur og miljø. Inntektssystemet fra staten skal dekke utgifter som er ulike mellom kommunene. Tilflytning, antall barn, antall eldre osv. Kommunene kan påvirke sine inntekter f eks gjennom økt tilflytning gjennom f.eks. nedbygging av matjord. I inntektssystemet er det ikke noe som belønner å ta vare på natur, dyrkbar jord, energiøkonomisering osv. SV vil ha slike kriterier inn i inntektsutjevningen for kommunene.

Vestfold SV vil:

● Ta initiativ til felles opplegg for arealregnskap og stimulere alle kommunene i fylket til å ta det i bruk.

● Stimulere til økt interkommunalt samarbeid for å ta vare på verdifull natur og styre utbygging til «grå arealer» og de minst viktige naturområdene.

● Ta initiativ til kystsoneplaner og marine arealplaner for å ivareta naturkvaliteter i sjø og kystområder og sikre befolkningen tilgang til strandsona

● Etablere bynasjonalparker eller tilsvarende for varig avgrensing av viktige natur- og friluftslivsområder ved byene i fylket.

● Foreslå vern av nye områder i fylket med mål om at minst 30 % av naturen vernes.

● Stopp i dispensasjoner fra kommunene til utbygging i strandsone og 100-metersbeltet. Å overlate dette til Statsforvalter vil spare kommunene for tunge saksbehandleroppgaver.

● Sørge for at kommunene og fylket får økonomiske muskler til arbeidet for å nå natur-og klimamålene gjennom at det legges inn kriterier for naturrestaurering, å ta vare på matjord, energiøkonomisering osv i inntektssystemet for kommunen.

Publisert i energi, klima, Miljø, naturvern | Leave a Comment »

Færre elbiler i Tønsberg fordi kommunen ikke tilrettelegger

februar 5, 2026 av larsegeland

I Tønsberg er det færre elbiler enn i resten av landet: Mens 32 % av alle biler i Norge nå er elektriske, er bare 25% av bilene i Tønsberg kommune det. I bysentrum er det bare hver tiende bil som er elektrisk. Tønsberg bidrar også til å trekke gjennomsnittet ned for Vestfold fylke som har 30% elektriske biler.

Hvordan kan dette ha seg etter mange år med bompenger der det lønte seg å ha elbil? Jo, Tønsberg har lenge hatt en gjennomført elbil-fiendtlig politikk. Kommunen var bl.a. blant de første i landet som for mange år siden fjernet billigere parkering for el-biler. Dette har skjedd til tross for at det er klimautslipp fra biltrafikk som er Tønsbergs største hinder for å nå sine klimamål.

Onsdag 4. februar vedtok Utvalg for Miljø, Teknikk og Næring i Tønsberg etter lang tids forsinking, en såkalt Ladestrategi for lette kjøretøy 2026-2030. Ladestrategien gir SV rett i kritikken vi har kommet med mot elbilpolitikken i Tønsberg de siste åra: De kommunale ladeplassene blir ikke brukt fordi de lader med for liten spenning (2,6 kwh) og er for dyre. De er faktisk dyrere enn såkalt hurtiglading. Det er lite effektiv samordnet bruk av ladeinfrastruktur. Et eksempel på det er ubenyttede ladeplasser til kommunale biler som kunne vært brukt også av privatpersoner.

Kommunen har 59 ladeplasser hvorav 38 i bysentrum. 6 av disse er på Seebergtomta der gjennomsnittlig parkeringstid er 1 time. Det betyr at de som står parkert her sannsynligvis står der fordi det ikke er andre ledige parkeringsplasser i nærheten. Det er neppe for å fullade bilen siden man bare får litt over 2 kwh i timen. På disse parkeringsplassene er det også begrensning til 3 timer som gjør at de er lite aktuelle for nattparkering. Konklusjonen til konsulentene i Sweco som har laget utredningen, er likevel at det er nok ladeplasser i forhold til antallet elbiler i dag. Utfordringen er å gjøre det attraktivt å bruke ladeplassene.

Når fokus rettes på kommunal lading i bysentrum skyldes det at det er her man finner mange beboere som ikke har mulighet til hjemmelading. Kommunen leier ut 630 p-plasser til boligsoneparkering og beboerparkering. I tillegg er det mange som ønsker seg boligsone- og beboerparkering som ikke får det og som overlates til å stå på vanlige kommunale p-plasser. Det er trolig her andelen av elbiler er lavest rett og slett fordi det med kommunale ladepriser blir dyrere med el enn med bensin og diesel.

Kommunen har etablert et bildelingstilbud på tre såkalte mobilitetspunkter: I St.Olavs gate, Kaldnes og Stasjonsplassen, med til sammen 7 tilgjengelige parkeringsplasser for delebil. Men det tilbys ikke elbiler til leie, fordi det ikke er tilgjengelig ladepunkter. For delebilene ved jernbanen er det kontinuerlig ubrukte ladeplasser på parkeringsplassen forbeholdt kommunale biler, tvers over veien for dagens mobilitetspunkt.

Kan det endelig skje noe med tilrettelegging for elbiler i Tønsberg nå? Vi får se. Det er ikke gitt. Det som ble vedtatt er et strategidokument som ikke i seg sjøl betyr noen handling. Bare å få laget dette startegidokumentet har tatt flere år. SV foreslo at vi skulle få en sak om prispolitikken på lading før sommeren. Det var det bare INP og SV som stemte for. Imens fortsetter kommunen å la ladeplassene stå tomme noe som i seg sjøl innebærer et betydelig inntektstap.

Publisert i elbil, klima, kommunepolitikk, Tønsberg | Leave a Comment »

Atomvåpenforbudet virker!

januar 6, 2026 av larsegeland

I mer enn 80 år har atomvåpen truet alt vi elsker og setter pris på. Dessverre øker faren for atomkrig. Trusselen om å bruke atomvåpen og opprustingen med nye atomvåpen innebærer risiko for en global katastrofe. Men det ikke nødt til å ende galt. Noe som gir håp er Forbudstraktaten mo atomvåpen som er signert og ratifisert av et stort flertall av verdens land. 22. januar fyller traktaten 5 år. Her er fem måter som traktaten har endret verden på.

Atomvåpen er for første gang forbudt

Forbudstraktaten er den første globale traktaten som forbyr atomvåpen, og som setter våpnene inn i et rammeverk som kan føre til at de fjernes og avvikles. Under traktaten gis det også støtte til ofrene for bruk og testing av våpnene. Alle land som slutter seg til traktaten forplikter seg til ikke å bruke, besitte, utvikle, teste eller true andre med atomvåpen. Forbudstraktaten støtter ikke-spredningsarbeidet og styrker tabuet mot atomvåpen. Forbudet har styrket internasjonalt arbeid med kontroll av atomvåpen og sikkerhetsarbeidet som utføres av Det internasjonale atomenergibyrået.

Atomrettferdighet er blitt sentralt i nedrustningssamtalene.

En av driverne bak at vi fikk atomvåpenforbudet, var et skifte i fokus fra atomvåpen som et mytisk redskap for nasjonal prestisje, over til de enorme humanitære konsekvensene av atomvåpen. Nå er det stort søkelys på de overlevende fra atomsprengningene i 1945 og de over 2000 prøvesprengningene som har skjedd etterpå. Dette er nå tema, ikke bare i diskusjonene om forbudstraktaten, men også i Ikke-spredningsavtalen og i FNs generalforsamling. For første gang har det blitt etablert et forum for samfunn som er ofre for bruk og testing av atomvåpen.

3. Synliggjøring av avskrekkings-svindelen

Risikoen ved atomavskrekking kan ikke overses. Ved å bygge på vitenskap og fakta-baserte politiske beslutninger, har Forbudstraktaten bidratt til å utfordre den falske historien om at atomavskrekking bidrar til økt sikkerhet. Det er en økende bevissthet mellom flertallet av land om at atomavskrekking er en legitim sikkerhetsbekymring også for de atomfrie landene.

4. Monopolet over hvem som kan snakke om atomvåpen er blitt knust.

Tradisjonelt har atomvåpenstatene diktert hvem og hvordan man skal snakke om atomvåpen. Forbudstraktaten anerkjenner det skjeve maktforholdet når det gjelder konsekvenser av bruk av atomvåpen og har skapt rom for nye stemmer: Urfolk, kvinner, barn og andre som ikke tidligere har blitt hørt. Forbudstraktaten anerkjenner at atomvåpen ikke bare angår atomvåpenstatene, men alle mennesker i verden som har både en rett og en plikt å være opptatt av atomvåpentrusselen.

5. Milliarder av dollar har blitt holdt vekk fra atomvåpenindustrien

Våpen som er forbudt gjennom internasjonale avtaler, mister sin legitimitet og færre selskaper vil investere i slike våpen. Forbudsavtalen har ført til at milliarder av dollar fra internasjonale finans-institusjoner, har blitt investert i andre næringer enn utvikling og produksjon av atomvåpen. Hundrevis av banker, pensjonsfond og andre finansinstitusjoner har lovt at de ikke vil investere i slike forbudte våpen. Det norske Oljefondet er blant de som ikke skal investere i atomvåpen. Nei til Atomvåpen har pekt på at de likevel har investeringer i selskaper som produserer slike våpen, sjøl om de det siste året også har solgt seg ut av flere. Det er en konsekvens av marginaliseringa av atomvåpenindustrien, når vår egen finansminister nå har stilt spørsmål ved om at vi likevel bør investere i atomvåpen – men det er altså utelukket for selskaper i flertallet av verdens land som har signert atomvåpenforbudet.

De som hevder at atomvåpen-forbudet ikke har hatt betydning, tar feil. Det er et synspunkt som ofte hevdes i land som ikke har signert avtalen, slik som Norge eller andre europeiske land. For flertallet av verdens land er forbudstraktaten og arbeidet som foregår mellom statspartene noe av det som likevel kan gi håp i en verden der stormaktene tar seg til rette.

Publisert i atomvåpen | Leave a Comment »

Klimamålene for Tønsberg er vraket, i all stillhet

desember 18, 2025 av larsegeland

Vi er redd at det koster penger å nå klimamålene, derfor stemte vi nei til å få en sak om hvordan klimamålene kan nås. Dette sa Jill Eirin Undem da Tønsbergs Blad inviterte til debatt om Tønsberg-budsjettet på Apollon onsdag 16. desember. Med det kan vi regne kommunens klimamål for avblåst.

lkke akkurat noe klimabrøl fra flertallspartiene i Tønsberg. Bildet er fra 2019

Budsjettet til kommunen er nemlig ikke bare en oversikt over utgifter og inntekter. Det er også et klimabudsjett. Av det framgår det at Tønsberg må kutte 100.000 tonn klimagasser fra nå og fram til 2030 om kommunen skal nå sine egne klimamål. Budsjettet inneholdt tiltak som vil gi kutt på ca 400 tonn fram til og med 2029. Hva med de resterende 99.600 tonnene?

De store utslippskildene er veitrafikk som står for 80.000 tonn, samt avløp og avfall som står for 40.000 tonn i kommunens utslippsoversikt. Skal vi nå klimamålene, må disse to utslippene sannsynligvis nærme seg null.

Da må vi vite mer om utslippskildene. Utslippene fra avløp og avfall er nasjonale tall som bare er stipulert til hva man tenker at utslippene er i Tønsberg. Vi vet altså svært lite. Kanskje er utslippene større, men det kan også være gode grunner til at de er mindre. I Tønsberg har vi Den magiske fabrikken som lager utslippsfri drivstoff av matavfall og dyregjødsel, og som til og med bruker CO2-en fra produksjonen til å produsere magisk gode tomater. Nå er vi i gang med å planlegge nitrogen-rensing av avløpene. Hva vil det bety for klimautslippene?

Derfor foreslo SV i budsjettet at Kommunedirektøren skulle legge fram en sak om klimautslippene i kommunen og om hvilke tiltak som kan bidra til at vi når klimamålene. Det stemte alle de nye budsjettkameratene imot: FrP, Høyre, KrF, V, AP, SP, INP. Og det var ikke første gang: jeg har prøvd å få vedtatt et lignende forslag også i Utvalg for Teknikk, næring og miljø tidligere.

Sjøl om mange synes av kommunestyrets budsjettdebatt tar lang tid, så er det strenge taletidsbegrensninger også. Det betyr at mange forslag ikke blir debattert i det hele tatt. Klimaforslaget fra SV var et av dem som ingen uttalte seg om. Derfor benyttet jeg anledningen til å spørre Jill Eirin Undem på Tønsbergs Blads debattmøte. Det korte og greie svaret var at budsjettkameratene var redd det ville koste penger. De var ikke interessert i år bruke penger på klima i budsjettperioden fram til 2029. Undersforstått: Kommunens klimamål er endelig lagt døde!

Det er trolig riktig at mange klimatiltak vil koste penger. Men det er også mange tiltak som handler om politikk, mer enn om penger. F.eks: Skal Tønsberg ha en politikk for å fase ut drosjer som ikke er nullutslipp? Hva blir klimaeffekten av en politikk som sakte faser ut muligheten av å parkere med fossilbil i bykjernen? Slike tiltak kan det bli strid om, men de koster ikke penger.

Det finnes til og med klimatiltak som kan gi økte inntekter til kommunen. Tønsberg har noen elbil-ladeplasser. Jeg trodde i min naivitet at det handlet om klimapolitikk, men det handler om at kommunen er pålagt å ha noen ladeplasser. Derfor har de sørget for å prise lading så dyrt at ingen bruker det. Når du hurtiglader koster det fra 4-6 kr pr kwh. På Tønsbergs gamle ladeplasser koster det 15 kr for strøm og du får kun litt over 2 kwh i timen. I tillegg må du betale for parkering. Derfor foreslo SV at prisen settes ned slik at den blir billigere enn hurtiglading, sjøl om den fortsatt vil være dyrere enn hjemmelading. Om elbil-plassene blir brukt like mye som andre parkeringsplasser, ville kommunen kunne ta inn en halv million kr mer enn i dag. Det er ikke nødvendig å si at budsjettkameratene stemte mot dette og.

Jeg søkte i artikler i Tønsbergs Blad om hva politikere i Tønsberg har sagt om lokale klimautslipp. Da fikk jeg bare opp artikler fra SV og MDG. Man må nesten ti år tilbake for å finne noe annet. Da var Aps Lisbet Johansen en brennende tilhenger av klimatiltak og klimaregnskap og ordfører Petter Berg var optimist i å nå offensive klimamål. Så blei det altså stille. En rungende stillhet, vil noen av oss kalle det.

Publisert i klima, Tønsberg | Leave a Comment »

Det lønte seg å gå en runde til med Statsbudsjettet

desember 3, 2025 av larsegeland

Nå kan julefreden snart senke seg. Endelig ble det flertall for neste års statsbudsjett. Det viste seg at SV fikk rett i at det lønte seg å gå en runde til med forhandlinger. I stedet for at statsbudsjettet skulle bidra til økte klimautslipp, får vi nå et budsjett som tar utslippene nedover og som innebærer større satsing på klima!

Uenighetene gikk først og fremst på klima. SV og MDG kunne ikke være med på å forhandle et budsjett som økte klimautslippene, i stedet for å redusere dem slik SV har fått til i alle de 8 tidligere budsjettene vi har forhandla.

På Klimatoppmøtet i Brasil var Norge blant de landene som ville at landene skulle lage planer for utfasing av fossil energi. Å si det samme her hjemme, var politisk mye vanskeligere. Nå vil det bli satt ned en kommisjon som skal se på omstillinga fra oljeproduksjon til nye grønne arbeidsplasser. Det er vanskelig å tenke at noen kan være mot det. Jeg tenker alltid på da oljeraffineriet på Slagentangen ble lagt ned og mange mistet arbeidet. Mange sa at det kom som et sjokk, mens det jo var åpenbart at man burde vært forberedt på at det ville skje før eller siden. Oljeforbruket går ned, Slagentangen var et dyrt raffineri. Det ville bli nedlagt på et tidspunkt. Det ville vært en fordel å ha en strategi for hva man da skulle gjøre. Slik er det også med den øvrige oljeproduksjonen i Norge. De har mye kompetanse som vi må sørge for blir brukt til det grønne skiftet.

I siste runde fikk SV også inn at det skal utredes Norgespris på solenergi fra tak. Det er bra av to grunner: Norge trenger mer rein energi, og solenergibransjen står i knestående etter innføringen av Norgespris. Med Norgespris på solenergi skal de som leverer strøm fra taket sitt bli garantert en minimumspris som gjør det lønnsomt å legge solenergi på taket. Dette var et forslag som vi i SVs miljøpolitiske utvalg utviklet for noen uker siden. Vi mente at prisen bør være på 75 øre pr kwh. Det vil gi inntekter til solenergiprodusentene fordi produksjonen er størst i sommerhalvåret når spotprisen er lav. Solenergibransjen er betydelig i Norge, med faktisk flere arbeidsplasser enn i ferrolegeringsindustrien som har fått stor oppmerksomhet i det siste. Solenergibransjen trenger også støttetiltak.

SV fikk også inn en halv milliard ekstra til klimainvesteringsfondet, penger som var forhandlet inn av SV tidligere, men som Rødt, AP og Sp fjernet da de lanserte budsjettet sitt. Ikke minst fikk vi økt pengene til frivillig skogvern med hele 600 millioner.

Gruvedrift på havbunnen, som var en seier SV fikk til i forrige stortingsperiode, blir videreført i hele denne stortingsperioden. Budsjettet innebærer 1 milliard til å dekke prisøkningene i driften av kollektivtrafikk. I tillegg kommer en reduksjon i månedskort på 100 kr neste år.

SV fikk mye kjeft da vi ville fortsette forhandlingene på forrige lørdag. Mange kommentatorer sa at de skjønte at MDG brøt, fordi de bare var opptatt av klima. Men de sa at de ikke skjønte SV som pekte på at helheten i budsjettet var for dårlig. Partiet ville ikke peke på noen enkeltkrav, siden vi mente at det fortsatt var mulighet for forhandling. Rødts Mimir Kristjansson ble utropt til statsmann. Nå har vi resultatet som viste at det lønte seg å gå en runde til. Budsjettet ble bedre gjennom en rekke tiltak for bedre sosial fordeling og for miljø og klima.

Publisert i klima, statsbudsjett, SV | Leave a Comment »

Det er ikke sånn at politikerne er nødt til å rasere velferden

november 26, 2025 av larsegeland

SV inviterte til et tverrpolitisk samarbeid for å hindre nedskjæringene i barnehagebemanning. Vi ønsket å drøfte dette uten å diskutere eiendomsskatt. Det var liten vilje til et faktisk samarbeid. Vi skjønner hvorfor nå.

Nå har nemlig FrP, Høyre, Venstre, KrF, AP, Sp og INP lagt fram felles budsjettforslag. Da barnehageforeldre arrangerte lysmarkering mot budsjettet, uttalte ledende AP-folk at de deltok i fordi «bemanning i barnehagene er vår hjertesak.» I budsjettet reduserer de kuttene med nesten ingen ting. Hvis de hadde ønsket, kunne de sammen med SV ha oppnådd veldig mye mer – også uten eiendomsskatt. I vårt primære budsjett dekker vi opp hele kuttet i barnehagene og bevilger penger til at også de resterende barnehagene kan få styrket bemanningen. Vi tror det er en god investering i framtida.

Også i SV har tatt inn over oss den økonomiske krisen kommunen er i. Derfor støtter vi en rekke forslag til omorganisering, effektivisering og rasjonalisering. Men ikke rene velferdskutt som ikke bare fører at de som trenger hjelp fra kommunen ikke får det. Slike velferdskutt fører til at ting blir dyrere i den andre enden: Hvis tilbudet til de aller yngste blir dårligere, vil flere faller utenfor og ikke kunne bidra til samfunnet.

Et eksempel på hvordan politikerne ikke bør tenke, er Kulturskolen. Det var lange køer til av barn som gjerne ville lære seg å spille et instrument. Derfor fikk skolen ekstra midler. Men køene minsket ikke. Derfor tar man nå bort gratisplassene for barn fra familier med dårlig råd og øker egenbetalingen sterkt for de øvrige for at færre vil ønske å gå i Kulturskolen. I tillegg kuttes undervisning i populære instrumenter som gitar og piano. I SVs forslag gjør vi det motsatte: Vi styrker kulturskolen.

Også i skolene blir de kuttet sterkt til neste år. SV dekker opp kuttene og vil faktisk øke lærertettheten i Tønsberg. Det er nødvendig fordi mange skoler balanserer på å komme under den lovfesta lærernormen.

Tidligere i år var det diskusjon om digitale læremidler i Tønsbergskolen. Det ble gjort vedtak om noe seinere introduksjon av digitale verktøy, noe som sparte kommunen for mye penger. Etter SVs mening var det et fornuftig vedtak. Men når man sparer på det digitale, øker behovet for læremidler i papir. Pengene burde derfor blitt i skolen. Det foreslår SV. I tillegg foreslår vi en kraftig satsing på skolebibliotekene.

Tønsberg kommune bruker mye penger på lån. Vi er enige å bygge opp fond som gjør at en større andel av investeringer kan gjøres med egne penger. Likevel foreslår vi at det skal startes bygging av ny ungdomsskole på Vear neste år. Vear ungdomsskole er liten og nedslitt. Lærere og elever har lenge sett fram til en ny skole. Nå foreslås den utsatt til evigheten. Gjennom at vi foreslår en moderat eiendomsskatt, kan vi bygge opp fond mye raskere enn ellers. Dermed vil det bli midler til både å ta tak i de store klimautfordringene, og å starte bygging av ny svømmehall og flerbrukshall på Barkåker.

Tønsberg er ikke er i samme økonomiske krise som resten av kommune-Norge. De andre kommunene har brukt de inntektsmulighetene de har gjennom eiendomsskatt. Det har ikke Tønsberg. Det er et politisk valg om å skjerme de som har mest, og sende regninga til de som er mest avhengig av kommunale tjenester. Slik SV foreslår vil ca 40% av boligeierne ikke få noen eiendomsskatt i det hele tatt. Har du et hus til en markedsverdi på ca 4,5 millioner får du en eiendomsskatt i 2026 på 300 kr. Men har du et hus til en verdi av 13,5 millioner får du en skatt på 5.000. De rikeste må bidra mest.

Tønsberg har mål om å kutte klimagassutslippene med 100.000 tonn fram til 2030. I budsjettet ligger det inne tiltak som vil gi en reduksjon på ca 400 tonn. De store utslippskildene er vegtrafikk med 80.000 tonn og avløp og avfall med 40.000 tonn. Det lar seg ikke gjøre å nå klimamålene uten at disse utslippene nærmer seg null. Tønsberg har ikke noen offensiv politikk for å fremme nullutslippsbiler. Når det gjelder avløp og avfall har vi heller ingen ide om hvordan disse utslippene skal kuttes. SV mener at vi i budsjettet også må vedta at vi vil ha en plan for å nå klimamålene. Når SV har foreslått utbygging av solenergi, får vi høre at det bare må skje på tak og på f eks parkeringsplasser. Derfor foreslår vi et pilotprosjekt med solceller på parkeringsplassen ved Svømmehallen og på svømmehallstaket. Solcellene kan gi strøm til svømmehallen og til lading av elbiler.

Tønsbergs Blad har hatt oppslag om at forfallet i kommunale boliger og bygninger øker. Å ikke ta vare på bygningene, er dårlig økonomi (og dårlig klimapolitikk). SV foreslår derfor en kraftig økning til vedlikehold.

SVs budsjettforslag viser at det finnes alternativer til kutting av velferden, hvis vi vil.

(Innlegg fra Christina Grefsrud-Halvorsen, Elise Løkø og meg – sendt til Tønsbergs Blad)

Publisert i eiendomsskatt, Tønsberg | Leave a Comment »

Stoltenberg vil tjene penger på atomvåpen

november 25, 2025 av larsegeland

Med en uvanlig rask politisk inngripen har finansminister Jens Stoltenberg satt Oljefondets Etikkråd ut av funksjon. Det er nesten bare i krisesituasjoner at politiske beslutninger tas så raskt som beslutningen om at Etikkrådet ikke lenger skal kunne utelukke selskaper fra Oljefondet. Påskuddet er at dette er nødvendig mens det skal foretas en utredning med en vurdering av de etiske retningslinjene.

Beslutningen ble tatt i løpet av et par dager. Først en epost til AP-medlemmene fra finansministeren, så kronikker i viktige aviser og debatt i NRKs politiske kvarter før finansministeren holdt sin planlagte redegjørelse om Oljefondet for Stortinget. Under debatten ble det fremmet en rekke benkeforslag. Ap fremmet forslag om å få en utredning om oljefondets etiske retningslinjer og et forslag om at Etikkrådets virksomhet stilles i bero mens utredningen pågår. AP hadde sørget for støtte fra FrP, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Bakgrunnen for finansministerens redegjørelse for Stortinget var Oljefondets engasjement i Israelske selskaper og i selskaper som bidrar til Israels krigføring i Gaza og okkupasjon av Vestbredden. Finansministeren var bekymret for at Etikkrådet arbeidet med å utelukke store elektronikk- og teknologiselskaper som ville true fondets eksistens som et bredt indeks-fond. Det har i ettertid vist seg at Etikkrådet ikke jobbet med noen slike firmaer. Under LO-Stats kartellkonferanse forrige uke rettet imidlertid Stoltenberg fokuset på selskaper som produserer atomvåpen. Stoltenberg synes det er urimelig at vi ikke kan tjene penger på atomvåpen, mens vi kjøper våpen fra de samme selskapene. Er det mere etisk å betale penger til selskaper som er involvert i atomvåpen, enn å få penger fra de samme selskapene, spurte Stoltenberg.

Han er ikke den første til å ta til orde for å ta bort begrensningen om å investere i atomvåpen. FrP har ment det lenge, og Høyre tok til orde for å fjerne begrensningen i januar i år. Ifølge leder av utenrikskomiteen på Stortinget, Ine Eriksen Søreide (H) og Høyres nestleder Henrik Asheim «gir det ikke mening å ha regler som utelukker Oljefondet fra å investere i våpenselskaper som Ukraina og Vesten nå er helt avhengige av». Før sommeren fremmet FrP et forslag om dette på Stortinget, da stemte imidlertid ingen andre partier for det. Det måtte altså et stormløp fra Aps finansminister til, for å oppnå det samme.

Lederen for NATOs militærkomité, admiral Rob Bauer, har kritisert land som Norge og kaller oss “dumme” fordi vi vil gå glipp av store profitter ved å ikke investere i våpenindustrien. NATO-landene vil bruke enorme summer på forsvar de neste tiårene. Men er store fortjenester viktigere enn etiske hensyn?

ICAN, Den internasjonale kampanjen for forbud av atomvåpen, produserer hvert år en rapport om investeringer i atomvåpen. Ifølge rapporten fra februar i år er det norske oljefondet investert med 47 milliarder i sju selskaper som er involvert i produksjon av atomvåpen. Det er amerikanske og britiske atomvåpen, men også indiske. Samtidig har Etikkrådet gjennom årene utelukket en rekke selskaper som produserer atomvåpen. Forbudstraktaten mot atomvåpen legger stor vekt på å marginalisere produksjon av atomvåpen og å sørge for at det blir vanskeligere å finansiere slik produksjon. Norge har ikke underskrevet Forbudstraktaten, men vi er en del av Ikkespredningsavtalen som forplikter oss til å arbeide for atomnedrustning. Til nå har det vært tolket slik at vi derfor ikke bør investere i atomvåpen.

Våpenkriteriet for Etikkrådet omfatter ikke forbud mot å investere i alle typer våpen, men at «fondet skal ikke være investert i selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer utvikler eller produserer våpen eller sentrale komponenter til våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, herunder biologiske våpen, kjemiske våpen, kjernevåpen, ikke-detekterbare fragmenter, brannvåpen, blindende laservåpen, antipersonellminer og klaseammunisjon». Det betyr at det forbudet bare gjelder våpen som bryter med krigens folkerett.

Stoltenberg peker på at vi kjøper våpen fra selskaper vi ikke kan investere i, fordi de også er involvert i produksjon at atomvåpen. Det synes han er ulogisk. For oss er det etisk helt logisk: Å ikke investere er en beskjed til selskapet om at de bør gå ut av atomvåpen-produksjon for å tiltrekke seg investorer. Å kjøpe andre våpen er noe helt annet. Det bidrar ikke til å styrke atomvåpnenes rolle, men tvert imot å gi beskjed til selskapene at de kan tjene penger uten å være involvert i atomvåpen.

Den største og mest umiddelbare trusselen mot Oljefondet er at atomvåpen blir tatt i bruk. Det vil lage en situasjon hvor Oljefondets verdier kan bli borte over natta. Slikt sett er det også i Oljefondets interesse at atomvåpen aldri blir brukt. Det er ikke troverdig at dagens opprusting med stadige flere, nyere og smartere atomvåpen vil øke terskelen for at våpnene blir tatt i bruk.

Som i mange saker i norsk politikk, er Arbeiderpartiet nøkkelen. AP er nøkkelen til en endring av norsk politikk når det gjelder atomvåpen, og også til en endring i Oljefondets etikk. Det Høyre og FrP ikke klarer å få til, kan AP få til. Derfor er det viktig at Aps medlemmer sier klart fra om at de ikke vil at Oljefondet skal tjene penger på atomopprusting,

Publisert i atomvåpen | Leave a Comment »

Eventyrfortelling at Norge er best på klimakutt

oktober 23, 2025 av larsegeland

Klimamålene er bare en eventyrforelling, skriver INP-leder Øistein Høksnes i TB. Norge tror de skal redde verden, skriver han. Mens virkeligheten er helt annerledes: Verden skal ikke redusere utslipp, vi skal kutte nesten alle utslipp. Innen 2030 skal vi ha kuttet 55% – for å ta vår andel av nødvendige utslippskutt i verden. Her er dessverre ikke Norge i bresjen, men langt bak sammenlignbare land. Eventyrfortellingen er at noen sier at Norge er blant de beste til å kutte utslipp.

Innen 2050 skal CO2-utslippene være nesten borte. Klimakutt er som å fylle et badekar: Hvis du lar krana stå helt åpen, blir badekaret fort fullt og du må stenge krana for å unngå oversvømmelse. Hvis vi ikke hadde tappa badekaret så fort fullt, hadde vi hatt bedre tid før vi må skru helt igjen. Det ville gitt oss bedre tid. Nå tyder dessverre alt på at vi må forberede oss på at mye vann vil renne ut.

Høksnes peker på at Norge er verdensledende på fornybar kraft. Men elektrisk kraft utgjør samtidig bare halvparten av energibruken i Norge – den andre halvdelen er fossil. Vi er et av de landene som har størst klimaavtrykk som følge av den store olje og gassproduksjonen. Vi har hatt en nedgang i utslipp på 12,4 % siden 1990. Det betyr at vi ligger håpløst etter våre egne klimamål – mens EU ser ut til å kunne nå målet om 90% innen 2050. Hvis Norge fortsetter som nå når vi målet først i 2067. I Tyskland har utslippene gått dramatisk ned takket være fornybar energi som erstatter kullkraft. Utslippene er nå tilbake på 1950-nivå, 48% lavere enn i 1990.

Høksnes kan gjøre seg morsom med at Norge bare utgjør 0,068% av verdens befolkning. Samtidig er vi blant verdens rikeste land, med de største utslippene pr innbygger. Er det gode argumenter for at Norge bør fortsatt få slippe ut det vi vil?

De beskjedne utslippskuttene Norge har fått til skyldes hovedsakelig to tiltak: Elektrifisering av oljesektoren samt overgang til elektriske biler. Begge deler er saker som SV har kjempet igjennom. Men vi står overfor minst to store problemer: Det er vanskelig å få til en overgang fra fossil energi til elektrisk når vi nesten ikke klarer å bygge ny elektrisk kraft. SV har tatt til ordet for at oljeindustrien sjøl må skaffe seg elektrisk kraft gjennom å bygge ut havvind. Og sjøl om nesten alle personbiler som kjøpes nå er elektriske, er flertallet av biler som selges fortsatt fossile. Det skyldes varebiler og lastebiler som i liten grad er nullutslipp.

Det ser ut til at regjeringa vil oppnå Norges klimamål ved å kjøpe utslippskvoter. Vi skal altså kutte 23,6 millioner tonn CO2. Hvis vi i 2030 må kjøpe 20 millioner tonn utslippskvoter vil det koste 22 milliarder pr år ved en kvotepris på 100 Euro tonnet. Hvis prisen er 150 Euro, må vi betale 33 milliarder. Å kjøpe kvoter betyr bare en utsettelse av målet om kutt. Det er som å kjøpe seg retten til å ha transporten basert på hest og vogn når de andre gikk over til bil. Vi betaler da for at andre omstiller seg. Det er motsatt av hva som har gjort Norge til et rikt land, som nettopp har vært evnen til å tenke framover og omstille næringslivet.

Publisert i klima | Leave a Comment »

Older Posts »