Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Tirsdag 20. juni var verdens flyktningdag. Flyktningkrisen er kanskje over i Norge, men det er den ikke i resten av verden. Tall fra Flyktningehjelpen viser at det i 2016 var 65,6 millioner mennesker på flukt i verden, nesten 40 millioner av disse er på flukt i eget hjemland. Dette er en økning på over 300.000 sammenliknet med 2015. Behovet for å hente ut flyktninger er blitt større, ikke mindre.

drowned-syrian-refugee-boy-artist-response-aylan-kurdi-12FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) forventer å bosette 170 000 kvoteflyktninger i løpet av 2017. Dette er basert på de kvotene som statene har meldt inn at de tar imot, og er kun 14 prosent av behovet. Samtidig har ikke antallet asylsøkere som kommer til Norge vært lavere på 20 år. I 2016 søkte 3 460 personer om beskyttelser. I år ser det ut til at denne trenden fortsetter med kun 1 593 asylsøknader på de fire første månedene. Grunnen til at så få kommer er massive tiltak for å hindre dem i å passere grensene inn i Europa. I tillegg til at Norge har en så ekstrem returpolitikk at andre europeiske land har vegret seg for å bruke retten til å returnere folk til Norge. Det betyr ikke at behovet har forsvunnet.

FNs høykommissær for flyktninger har bedt om at land må ta i mot flere kvoteflyktninger. Vi har kapasitet, og vi har mulighet. SV mener derfor at vi bør ta i mot flere, spesielt syriske flyktninger som sitter fast i Hellas og Tyrkia, uten noen mulighet til å returnere til Syria. Vi har derfor fremmet forslag til revidert statsbudsjett om å ta i mot til sammen 1500 kvoteflyktninger gjennom FNs høykommissær for flyktninger i tillegg til syrere, og 500 flere asylsøkere gjennom den europeiske relokaliseringsmekanismen.

Dersom regjeringen mente det var viktig å hjelpe nærområder, og sørge for et alternativ til utrygge fluktruter, så bør Norge bruke denne muligheten til å ta i mot flere flyktninger gjennom FN. Det er internasjonal solidaritet i praksis.

 

larsSV vil ha en grønn samferdselspolitikk. Vi legger fram et forslag til Nasjonal Transportplan innenfor samme rammer som regjeringen, men omdisponerer fra forurensende motorveier til kollektivtrafikk og jernbane. Vestfoldbanen blir framskyndet med 5 milliarder ekstra i første planperiode, samt 8 milliarder ekstra til dobbeltspor Tønsberg-Larvik i andre planperiode.

SVs forslag betyr dermed at dobbeltsporet gjennom Vestfold kan bygges innen den fristen som dagens NTP setter, nemlig innen 2030. Høyre, KrF og Venstre har gitt opp å kjempe for Vestfoldbanen, og argumenterer med at det er viktigere å bruke pengene på ekstra togtunnell under Oslo. SV har ment at utbygging i Vestfold ikke behøver å settes opp mot det såkalte Oslo-navet som vi faktisk foreslår å framskynde med ekstra 20 milliarder.

Dette får vi råd til ved blant annet å si nei til nye rullebaner på Flesland og Gardermoen, samt nei til ny E-18 gjennom Asker til Oslo.

SV har også kjempet for utviding av bymiljøpakkene. SV vil gi minst 18 milliarder kroner ekstra til bymiljøavtaler i første periode og 32 milliarder kroner ekstra i andre periode. Dette gjør at SV kan gå inn for at alle byer med trengselproblemer som ønsker å redusere biltrafikken, kan bli med i ordbningen. Det inkluderer Vestfold-byene.

I tillegg vil SV vil gi 3 milliarder kroner ekstra til belønningsordning for sykkelvei i første periode og 3,5 milliarder kroner ekstra i andre periode. Vi omdisponeres også 6 milliarder kroner på riksveisbudsjettet til sykkeveisatsing på riksveinettet

SV foreslår at FrPs nye vegselskap legges ned og at veibygging legges inn under Statens vegvesen. Vi vil Også stoppe parteringen av NSB og sier ja til et fellesselskap for å drive frem utbygging av bane og drifting av togtraffikken.

SV vil åpne for bompengefinansiering av jernbaneutbygging. Det finansierer til sammen 80 milliarder kroner ekstra til jernbanen. Det betyr framskynding av bl.a. Vestfoldbanen, Østfoldbanen og Ringeriksbanen i tillegg til at vi vil sette i gang konspetvalgutredning av Tromsbanen.

Vi foreslår også å  erstatte dagens flyseteavgift med en flyavløsningsavgift på bilettprisen på strekningene Oslo-Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand, Stockholm, Gøteborg for å finansiere utbygging av lyntog på disse strekningene.

Høyre har kritisert AP får å øke utgiftene til NTP dramatisk. SVs forslag er innenfor samme rammer som regjeringa. Vi tør å prioritere mellom kollektiv, sykkel, jernbane og nye motorveier.

sykkel-anette-og-lars

Regjeringen har foreslått at ordningen med såkalte bymiljøavtaler ikke skulle utvides til nye byområder. 2. mai fremmet SV et forslag på Stortinget som sa det motsatte: Bymiljøpakkene er viktige for å fremme en overgang til mer kollektivtrafikk. Derfor bør Stortinget lytte mer til fagetatene enn til regjeringen, og vedta at fylker som f.eks. Vestfold også kan få midler til en bymiljøpakke.

I arbeidet med nye samferdselsløsninger i Vestfold – og ikke minst i Tønsberg – har man fra fylkeskommunen og kommunene arbeidet intenst for å få bymiljø-midler. Når forslaget til Nasjonal Transportplan kom, var det derfor et slag på munnen for arbeidet for et grønnere Vestfold. Presset på regjeringen og støttepartiene har vært stort i denne saken. Det gledelig har skjedd at flertallet på Stortinget har snudd – inkludert Høyre – som nå vil åpne for flere bymiljøavtaler.

Bymiljøpakkene innebærer ikke bare å dele ut kollektivmidler til kommuner og fylker, men å motivere dem til velge å satse på kollektivtrafikk framfor privatbilisme. SV har derfor også foreslått at regjeringen skal utarbeide en nasjonal veileder for parkeringspolitikk i byområdene. Veilederen skal utformes som en nasjonal maksimal parkeringsnorm slik at den er en statlig planretningslinje med hjemmel i plan- og bygningsloven. Det er nødvendig for en by som Tønsberg som har nesten like mange parkeringsplasser som Bergen.

SV foreslår også at staten skal lokalisere egen virksomhet tslik at man reduserer transportbehovet. En slik politikk ville gjøre at man ikke kan legge passkontoret for Vestfold i et område mellom E.18 og Stokke sentrum. For mange innbyggere i Vestfold betyr det at det nesten vil innebære en overnatting hvis man skal til passkontoret med kollektivtrafikk.

SV foreslår også at nyttetransport og gjennomgangstrafikk inkluderes i målene om begrensning av biltrafikken i byene. I tillegg – mener SV – må virkemidlene som ligger til grunn for bymiljøavtalene skjerpes, slik at de virkelig fører til reduksjon av biltrafikken. Midlene som bevilges i bymiljøavtalene må også kunne brukes til drift av kollektivtransport, slik at den kan bli et billigere og bedre tilbud.

 

væpnet politiPolitiet i London skjøt terroristene i London etter kun 8 minutter. Det viser at det er nødvendig at vi væpner norsk politi, sier justisminister Amundsen. Han glemmer at heller ikke det britiske politiet er generelt bevæpnet.

I Norge har man våpen i politibilene. Amundsen gjennomfører en politireform der lokale politistasjoner blir lagt ned over hele landet. Han må gjøre om sentraliseringsreformen og ansette mange nye politifolk hvis han har som mål at politipatruljer til fots skal kunne nå fram til mulige terrorhandlinger over hele landet. Min ringe erfaring er at politiet helst rykker ut med bil. Jeg bor sjøl 300 meter fra en politistasjon. En gang ble naboen utsatt for et tyveri. Jeg fikk fanga tyven og prøvde å dra han med meg til politikammeret. 100 meter fra stasjonen ga jeg opp, tyven var stor og ville slett ikke bli med på kammeret. Så jeg løp for å hente en politimann. Etter en tid rykket de ut – med bil.

At politifolk til fots i Tønsberg, Stokke, Lardal og Re skal ha på seg våpen vil ikke gjøre oss tryggere. Tvert imot vil det kunne heve konfliktnivået i tillegg til at erfaringene fra siste væpning viste at det fører med seg noen vådeskudd og risikable situasjoner. Derfor er det tilstrekkelig at norsk politi har våpen i bilene. Ved spesielle situasjoner kan de også opptre med våpen, men ikke i vanlige situasjoner.

Jeg tror Amundsen vet at væpning av politiet ikke ville hjelpe i en terrorsituasjon. Han prøver bare å bruke terroraksjonen i London for å slå politisk mynt på vegne av FrP.

Både Høyre og AP sier at de vil gjøre de økte forskjellene til en hovedsak i valgkampen. Dette er en seier for SV. I lang tid har vi brukt enhver anledning til å peke på den økende forskjellen i makt og rikdom som ikke bare er urettferdig, men som også bidrar til å undergrave tilliten i samfunnet.

Foreløpig har H og AP stort sett pekt på små tiltak for å redusere forskjellene. Erna vil øke etterutdanning av lærere, AP vil ha økt kompetanse i arbeidslivet i tillegg til at de protesterer mot deler av skattelettene til H og FrP.

Når Stortinget om kort tid skal behandle revidert nasjonalbudsjett vil SV fremme 30 forslag til et mer rettferdig Norge. Da blir det mulig for H og AP å vise hva de mener. Velgerne har krav på å få vite hva partiene vil gjøre, ikke bare hva de sier.

Den blåblå regjeringen har gitt skatteletter på 21 milliarder kroner. De med vanlige inntekter har fått en tier om dagen, de rikeste har fått tusenvis av kroner hver dag. I revidert nasjonalbudsjett foreslår de nye 1,74 milliarder i skattekutt. De kaller det gründerskatt, men er bare nok en måte å sørge for at vennene deres i den økonomiske eliten skal slippe skatt på investeringene sine. Nå skal de få skattefradrag når de kjøper aksjer i en stor andel av norske bedrifter.

Samtidig har regjeringen kuttet i støtten til enslige forsørgere og fattige mennesker som strever i boligmarkedet. I tillegg har pensjonistene fått mindre å leve av.

Et av forslagene til SV handler om en plan for opptrapping av barnetrygden som ikke har vært justert på over 20 år. SV vil ha barnetrygda tilbake på det nivået den var på i 1996 i tillegg til å sikre ekstra barnetrygd til familier med enslige forsørgere eller der det er mange barn. Å øke barnetrygda er det enkleste og mest målrettede tiltaket vi kan gjøre for de nesten 10.000 barna i Vestfold som vokser opp i fattige familier.

Andre forslag SV vil fremme i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett:

• Fjerne kuttene i barnetillegg for uføre

• En ny ungdomsgaranti som sikrer arbeidsløs ungdom under 25 år arbeid, utdanning eller annen aktivitet innen 90 dager

• Styrke bostøtten, slik at de som urettmessig har mistet støtte får den tilbake

• Innføre en sterkt omfordelende arveavgift, med høyt bunnfradrag, for å sikre at de aller rikeste også må betale en rettferdig skatt.

• En massiv pakke med tiltak mot skattekriminalitet, en nasjonal boligplan og lovendringer som styrker retten til fast jobb

• Lovfeste retten til hel stilling, strengere straffer for brudd på arbeidsmiljøloven

Vi er spent på hva de andre partiene gjør. Det nytter ikke å bare snakke om ulikhet, vi må faktisk også handle mot ulikhet!

Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt.

Barn som vokser opp i fattige familier, blir ofte ekskludert sosialt.

klimaDen 5. mai er verdens miljødag. Det gir en god grunn til å minne om at menneskeskapte klimaendringer allerede er en realitet, selv om det fremdeles finnes klimafornektere helt inn i norske regjeringskontor. I Norge opplever vi styrtregn, flom og ras, og klimaforskernes varsler om framtidsværet for vårt fylke gir grunn til uro. For Vestfold varsler klimaforskerne at årstemperaturen vil øke med omlag 4,5 °C. Det blir flere dager med mye nedbør, og høyere nedbørintensitet på dager med kraftig nedbør. Faren for kvikkleireskred, steinsprang, steinskred og jord-, flom- og sørpeskred øker, og vi vil få flere og større regnflommer.

 

Aller hardest rammes likevel mennesker i fattige land. Det er i dag flere mennesker fordrevet som følge av naturkatastrofer og klimaendringer enn som følge av krig og konflikt. Klimaendringene rammer hardt og urettferdig.

Vi nordmenn har ikke større rett til å slippe ut klimagasser enn andre mennesker på kloden. Likevel har vi høye utslipp, og Høyre-FrP-regjeringen har mislyktes i å kutte utslippene i sin regjeringsperiode. En gjennomsnittsnordmann slipper ut nesten dobbelt så mye klimagasser som en gjennomsnitts svenske.

I Vestfold var CO2-utslippene på 1,3 millioner tonn CO2 i 2009. Beregninger  fra Norsk Klimaservicecenter (https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/article.xhtml?uri=klimaservicesenteret%2Fklimaprofiler) viser at utslippene i 2015 var på 1,256 millioner tonn. Industrien har gjort en betydelig jobb for å redusere klimautslipp, mens veitrafikken har økt fra 568.000 tonn i 2009 til 608.000 i 2015. Veitrafikken utgjør altså nesten halvparten av klimagassutslippene i vårt fylke. Dette må vi snu. SVs mål er at i 2021 skal 9 av 10 nye biler være utslippsfrie og at kollektivtrafikken skal bygges ut.

SV stiller krav om at Norge må kutte sine egne utslipp av klimagasser. Dette er vårt hoved-miljøkrav til ny regjering etter valget. Norge trenger en politikk som bygger på prinsippet om at bare nullutslipp er godt nok. Vi må gå over til biler, fabrikker, båter og hus som ikke forurenser. Ved å være tidlig ute med nullutslippsløsninger kan Norge trygge og skape arbeidsplasser. For å kutte klimagassutslippene i Norge, vil SV blant annet fremme følgende forslag med konsekvens for Vestfold:

  • Prioritere kollektiv, sykkel og gange. SV vil øke statens støtte til bymiljøavtaler til byene, mot at byene begrenser biltrafikken og driver miljøvennlig arealutvikling. Tilbud om bymiljøavtaler skal utvides til mellomstore byer, som for eksempel Tønsberg. I forslaget til ny Nasjonal Transportplan fra regjeringa åpnes det ikke for nye bymiljøavtaler.
  • Bygge ut dobbeltspor på Vestfoldbanen mellom Tønsberg og Larvik. I Nasjonal Transportplan foreslår regjeringa at dette dobbeltsporet ikke lenger skal ferdigstilles innen 2030. SV mener det ikke er mulig å kjøre på en trase fra 1881, når vi setter oss mål om en utslippsfri samferdsel i 2030!
  • For de som trenger bil er det et mål at nybilsalget blir dominert av elbiler. Da trengs det infrastrukturutbygging av ladestasjoner.
  • Fase ut all bruk av olje og gass til oppvarming av bygninger. Dette vil kutte utslippene i Vestfold med om lag 46.000 tonn CO2 (sammenlignet med 2015-tall).

 

Klimapolitikken skal gjøre det mulig for alle å delta på miljødugnaden. Klimapolitikken skal vri investeringene bort fra motorveier og over på kollektivtransport, sykkelveier og elbiler. Vi bygger ut jernbanen heller enn å legge opp til mer flytrafikk. Og SV vil aldri svikte kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

 

kroppspressFlere unge sliter med depressive tanker i Vestfold, enn i resten av landet. Tallet øker, og det er verst blant de unge jentene. Dette er blant funnene fra den siste Ungdata-undersøkelsen der over 10.000 elever i ungdomsskolen og i 1. klasse på videregående i Vestfold har deltatt.

Ungdommene er mer skikkelige enn noen gang før: De drikker ikke alkohol, de bruker ikke andre rusmidler, de har et godt forhold til foreldrene, de trener, har venner og driver med mange fritidsaktiviteter. Samtidig blir de mer deprimerte. Vestfoldforfatteren Gunnar Bull Gundersen skrev en gang et dikt om «Da skikkeligheten kom til byen». Når alle var så skikkelige, da ble det ikke mye moro. Tvert imot ble det et veldig press på hver enkelt. Er det dette som skjer?

Om vi går 20 år tilbake var det flere som slet i forhold til foreldre eller med dårlig forhold til skolen. Når dette har bedret seg, skulle man tro at de psykiske helseplagene også skulle gå ned. Men de har altså økt. Flere sliter med stress i forbindelse med høye forventninger: De skal prestere på skolen, de skal ta seg godt ut, de skal være vellykkete med mange venner. Dette er helt vanlige ungdommer med vanlige skoleresultater.

Men vi har også en gruppe som det er viktig å ikke glemme: Det er de ungdommene som har vokst opp med omsorgssvikt eller neglisjering hjemme, som har et dårlig forhold til foreldre, som har få venner. Dette er ungdommer som oftest også sliter på skolen, og som ofte får problemer med rus. Vestfold har 10.000 barn som vokser opp i fattige familier. Dette er utsatte barn. SVs forslag om å øke barnetrygda er et forslag som et stort flertall støtter, og som er det enkleste tiltaket mot barnefattigdom.

Hva gjør vi for at ungdoms psykiske helse skal bli bedre? Når vi spør slik er det nærliggende å tenke på flere psykiatere, psykologer og sosialarbeidere. Ikke minst bedre skolehelsetjeneste, som er viktig for å finne de som sliter mest. Men om vi spør på en annen måte: Hva gjør vi for at flere ungdommer skal slutte å være så bekymra over å skulle leve opp til høye forventninger Da må svaret omfatte mer enn et bedre helsevesen.

Ungdom utsettes for press fra et samfunn der kommersialiseringa omfatter stadig større deler av livene våre. Medieindustrien, kombinert med fitness-industri, moteindustri, kosmetikk-industri, en voksende industri for kosmetiske operasjoner samt pornoindustrien, formidler et bilde av hvordan vi skal være som ingen normale mennesker passer inn i.

Det er nødvendig å bekjempe kapitalismens invadering av våre liv der vi gjøres til objekter i et marked, eller til passive konsumenter. Men det må mer konkrete tiltak til for å hjelpe de som nå føler seg mindre tilfreds i eget liv.

Skolen er viktig. Lærerne må lage en arena for åpenhet mellom ungdom og voksne for å kunne snakke om forventningspresset. Skolen kan bidra til økt bevissthet hos foreldrene. Det er også viktig å få idrettslag og frivillige organisasjoner på banen. Vi må legge grunnlag for trygge vennskap, framfor økt konkurranse. Det som er helt sikkert er at det er for seint å starte når ungdommene kommer i ungdomsskolen.

SVs framtidsskole kan være et viktig bidrag. SV foreslår en skole med fysisk aktivitet hver dag, et næringsrikt skolemåltid og at lekser blir gjort på skolen. For å få til dette, utvides skoledagen med 1,5 time. Til gjengjeld slipper ungene å gjøre lekser når de kommer hjem. Det gir familiene tid til mer fritid sammen. Vi ser at tida som mange barn og unge bruker på hjemmelekser øker, uten at vi kan se noe økt læringsutbytte. En lengre skoledag gir barn mer tid sammen som kan være godt for alle, men først og fremst for de som sliter med ulike problemer slik Ungdata-undersøkelsen viser. Det er også  støtte i det norske folk for SVs forslag om å øke antallet lærere og innføre en maksgrense på elever pr lærer. Skal læreren kunne se og hjelpe de som sliter, er det fornuftig å sette en grense på 15 elever pr lærer i barneskolen og 20 i ungdomsskolen.