Feeds:
Innlegg
Kommentarer

ican2Tildelingen av Nobels fredspris i år viser for all verden fredspriskomiteens uavhengighet av norske myndigheter. For mens årets pris blir tildelt den internasjonale kampanjen for et forbud mot atomvåpen – ICAN, så er Norge blant de få landene som stemte mot et atomvåpenforbud og som boikottet traktatforhandlingene i FN. Mens regjeringen bevilger titalls millioner til organisasjoner som skal drive opplysningsarbeid om nødvendigheten av forsvar, kuttet den blåblå regjeringen støtten til ICAN Norge.

ICAN er en paraplyorganisasjon for organisasjoner som ønsker et atomvåpenforbud. Kampanjen ble startet i 2007. I 2010 ble den norske grenen av ICAN opprettet med Nei til Atomvåpen og 24 andre organisasjoner som medlem. Opprettelsen av ICAN var bl.a. inspirert av den internasjonale kampanjen mot landminer som førte til en konvensjon mot landminer som ble undertegnet i 1997. Denne kampanjen fikk også Nobels Fredspris.

ICANs utrettelige arbeid førte til at FN i fjor høst vedtok at man ønsket et folkerettslig forbud mot atomvåpen. Utover våren ble det forhandlet.  7. juli ble man enig om en traktattekst som over 50 land allerede har  signert. Når 50 land har ratifisert avtalen, blir atomvåpenforbudet bindende folkerett. Traktatteksten forbyr stater å utvikle, prøvesprenge, produsere, på annen måte erverve, besitte, lagre, overføre, bruke eller true med å bruke atomvåpen. Den forbyr også at statene bistår, oppmuntrer eller påvirker noen til å delta i handlinger som er forbudt etter traktaten, samt fra å tillate utstasjonering eller utplassering av atomvåpen på sitt territorium.

Utenriksminister Børge Brende har likevel rett i at det ikke nytter med et atomvåpenforbud om ikke også atomvåpenstatene er med på det. Neste skritt er derfor å presse alle atomvåpenstatene til mer forpliktende skritt i retning av nedrustning og avskaffelse.

Under trontaledebatten i Stortinget fremmet SV et forslag der regjeringen blir bedt om å legge fram en sak for Stortinget om signering og ratifikasjon av atomforbudet som inkluderer en konkret vurdering av traktatens innhold opp mot gjeldende norske forsvarsplaner, og hvordan avtalen står i forhold til våre juridiske og politiske forpliktelse som NATO-medlem. Forslaget skal nå behandles av Stortinget, men det er grunn til å tro at det blir flertall for forslaget.

Både i Nederland og Italia ser det nå ut til at det er flertall for å tilslutte seg avtalen. Det er lite trolig at det er flertall for at Norge skal tilslutte seg forbudet uten at det skjer sammen med både andre NATO-land og andre atommakter.

Fra før har Norge hatt en politikk om at atomvåpen ikke skal utplasseres på norsk territorium i fredstid. Det er nå på tide å utvide dette til å gjelde i alle situasjoner, i fredstid, krisetid og krigstid. Videre må man ta stilling til om atomvåpen plassert andre steder i verden skal kunne brukes på Norges vegne.

 

soviet-petrov-stanislav-colonel (1)

Sovjetiske myndigheter hadde skutt ned Korean Air Lines Flight 007 over russisk territorie. 269 mennesker ble drept. Nato hadde begynt militærøvelsen Able Archer som man fra KGBs side vurderte som en aggressiv manøver rettet mot Sovjet. Så gikk atomalarmen i bunkeren Serpukhov 15.  Sovjetiske satellitter  varslet om at USA hadde sendt opp atomraketter.

I bunkeren satt overstløytnant Stanislav Petrov. Klokka var litt over midnatt. Petrovs stående ordre var at hvis man kunne identifisere et angrep på Sovjet, skulle han varsle sine overordnede som skulle svare med et motangrep med alle Sovjets atomvåpen. Tida var knapp. Ventet man for lenge, ville det være for seint å svare med et motangrep mot USA.

Systemet ga varsellyder, det var blinkende lys og mange mennesker som skrek om mer informasjon. På skjermen lyst et ord i følge vitneforklaringer: Start. Petrov måtte ta en avgjørelse: Skulle han varsle sine overordnede slik at de kunne gi orde om motangrep? Eller skulle han følge sin egen magefølelse av at dette var en datafeil. Han gjorde det siste. I ettertid sa han at det var tre grunner som avgjorde: 1. Det var bare rapportert om fem raketter. Hvis USA virkelig ville angripe Sovjet burde det vært flere hundre. 2. Systemet var nytt, og han stolte ikke helt på det. 3. Selv om de to første grunnene var feil, ville et motangrep bety slutten på jorda.

 

Det viste seg at satelittsystemene hadde mistolket reflektert sollys på skyene i nærheten av Montana i USA.

Petrov ble etterpå omplassert, før han ble førtidspensjonert. Han døde i mai i år. Historien om hvor nær vi var en atomkrig ble først offentliggjort etter Petrovs død.

Nesten-ulykken oppsto i en tid med stor spenning mellom stormaktene. Det er en situasjon ikke helt ulik ordkrigen mellom USA og Nord-Korea nå. Kombinasjonen av kort tid, stor spenning kan sammen med tekniske eller menneskelige feil, bli katastrofal.

Fredsprisen til ICAN?

ican6. oktober får vi greie på hvem som tildeles Nobels fredspris for 2017.Blant de nominerte er ICAN, den internasjonale kampanjen mot atomvåpen.  Kan vi håpe på at de får prisen i år?

I 2009 fikk Barack Obama Fredsprisen. Han hadde gitt folk håp om en nedrusting av avskaffelse av atomvåpen. Dessverre skjedde det ikke noe mer. Ikke før nå: I fjor vedtok FN at det skulle forhandles om et forbud mot atomvåpen. Forhandlingene foregikk i vår og den endelige traktat-teksten ble vedtatt 7. juli i år. 20. september ble avtalen lagt ut i FN for undertegning og 50 land undertegnet samme dag. Det vil komme flere. Når 50 land har ratifisert avtalen, det vil si at de har tatt den inn i sine egne lover, så vil atomvåpenforbudet være gjeldende folkerett. Det betyr ikke at atomvåpnene forsvinner, men det betyr at de landene som har eller produserer atomvåpen, eller som hjelper andre land i produksjon av disse våpnene – bryter folkeretten.

ICAN – international campaign to abolish nuclear weapon har vært sentral i kampen som har ført fram til dette forbudet.  Nå er det på tide at prisen går til de som har gjort noe for å få til atomnedrustning!

oljeboringMens Høyre-velgere sørget for at Venstre kom over sperregrensa, førte de mange bortkastede stemmene på Rødt og MDG til at det ble fortsatt blåblå regjering til tross for rød-grønt flertall i folket. Hva skjer nå med Lofoten, Vesterålen og Senja?

Flertallet av kommunene i nord og  flertallet av folket ønsker ingen oljeutbygging i Lofoten, Vesterålen og Senja. Men på Stortinget har de tre olje-partiene FrP, H og AP flertall.  Mange av de som stemte på disse partiene, trodde nok at enten så ville SV sørge for at AP skrinla Lofoten også i neste stortingsperiode, eller KrF og V ville gjøre det samme på borgerlig side.

Nå diskuterer både V og KrF hva de skal gjøre. Skal Venstre gå i regjering og få en hånd på rattet? Partiet har ikke spesielt gode erfaringer med å være et støtteparti utenfor regjering. Hvis de først skal være garantisten for Listhaug i regjering, kan de kanskje likegodt bli en del av regjeringa. Partiet har mange velgere og medlemmer som intenst misliker FrP, men på den annen side kan det hevdes at partiet nå har skiftet ut mange av sine tradisjonelle velgere og gått mer mot høyre.

KrF lovte å ikke støtte en regjering der FrP deltar, hverken ved å gå inn i regjeringen, eller å inngå en samarbeidsavtale. Samtidig lovte de å støtte Erna som statsminister. Det var en politikk som både var vanskelig å formidle til velgerne, og vanskelig å gjennomføre nå.

Dilemmaet for både KrF og Venstre er at hvis ingen av dem går i regjering, eller inngår en samarbeidsavtale med regjeringa, vil  Solberg-regjeringa fremme et forslag om konsekvensutredning av oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er i tråd med programmene til H og FrP. Jonas Gahr Støre har allerede sagt at AP i et slikt tilfelle trolig vil stemme for oljeutbygging.

Da er det flertall for en sak som mange av partiene vil unngå. Hvis AP redder den blåblå regjeringa og stemmer for oljeutbygging,  vil de ikke bare få en meget militant miljøbevegelse mot seg. De vil også risikere dyp splittelse innad i partiet der velgerne er delt på midten. Det gjelder også i Høyre der mange velgere heller ikke ønsker oljeutbygging i Lofoten. Alle partiene vet at en slik utbygging vil føre til et stort folkelig opprør som vil sette kampen mot utbygging av Alta-elva i skyggen.

I to stortingsperioder har SV berget fisken og naturen i Lofoten, i sist periode gjorde Venstre og KrF det samme. Motstanden mot utbygging er økt, men det er kanskje nettopp når mange tror at det ikke vil skje, at man likevel kan risikere en utbygging.

 

Vi gjorde jobben!

lars tar kampen

For noen måneder det har vært. For et spennende valg. Etter å ha jobbet døgnet rundt med valgkamp de siste ukene er jeg nå tilbake i min vanlige jobb. Og selv om ikke jeg får et kontor på Stortinget, er SV valgets vinner.

Jeg har et stort behov takke alle som har stemt SV og alle som har stått på og bidratt til sterk framgang i valget. SV gikk frem i Vestfold – som vi har gjort i alle fylkene over hele landet. Det var realistisk å håpe på utjamningsmandatet. Men selv om vi gjorde et godt valg, så får jeg dessverre ikke gleden av å representere SV på Stortinget og være med å ta kampen der. Stemmene som ble avgitt til SV i Vestfold var ikke bortkastet!  Vi har fått en flott Stortingsgruppe med 11 representanter, som er fire flere enn vi hadde i forrige periode. Det er en stor seier. Før valget hadde mange dømt oss nord og ned, men sammen har vi vist at SV er en politisk kraft for fremtiden. I løpet av valgkampen har vi også fått mange nye medlemmer og aktivister som har stått på disse ukene.

Jeg vil også takke mine venner i de andre partiene for gode debatter og hyggelige stunder gjennom valgkampen. Selv om vi er konkurrenter og uenige med hverandre, så har alle gjort en formidabel innsats for et levende demokrati.

Det er fremdeles et flertall på Stortinget som peker på Erna Solberg som statsminister. Vi skal ikke gi henne fred. Partileder Audun Lysbakken var helt klar på valgkvelden at vi skal kjempe mot de borgerlige sin politikk, med nebb og klør. De stemmene vi har fått skal vi forvalte på en god måte.

Jeg skal fortsatt arbeide for mer rettferdighet og en god klimapolitikk. SV er fremdeles i siget. Gjennom valgkampen har vi blitt et større og sterkere lag. Nå må vi fortsette å jobbe sammen, og rette blikket vårt mot 2019. Da er det kommune- og fylkestingsvalg. Jeg vil at det skal sitte flere representanter fra SV i kommunestyrene rundt omkring i fylket vårt – og ta kampen der også. Mot økte forskjeller. Og for sterke felleskap. SV er et vinnerlag – og du er velkommen med på laget.

Fortsatt Listhaug?

listhaugValget vil bl.a. avgjøre om Sylvi Listhaug skal fortsette som såkalt integreringsminister. Hun har brukt valgkampen til en rekke kalde, kyniske og menneskefiendtlige utspill. Hun har selvfølgelig en arbeidsdeling med statsminister Solberg. Solbergs oppgave er å framstå som rolig, moderlig og balansert for å trekke til seg moderate høyre-velgere. Listhaugs oppgave er å sikre at også de som sogner mer til brunfargen, stemmer for fortsatt blå-blå-regjering. Dermed er KrF og V kommet i en fryktelig skvis:  De sier at de ikke ønsker å samarbeide med FrP, men de er tvunget til å komme til en enighet med H-FrP. V og KrF satser på at de på nytt skal berge Lofoten, Vesterålen og Senja fra utbygging. Prisen er fortsatt Listhaug i regjering.

AP hisser seg opp over Listhaug, men er enig med FrP i asylpolitikken. Sjelden er det kommet så få asylsøkere til Norge som nå. De kommer ikke fram til grensene, men samles i Italia, Hellas og Spania – om de ikke dør på veien. SV mener at Norge må ta en større andel av ansvaret for flyktningekrisen gjennom å øke antallet kvoteflyktninger som vi tar i mot.

Hvis du vil ha bort Listhaug og hennes asylpolitikk må du stemme SV. Det vil bety at Listhaug fjernes, – og vi vil slåss for en mer human asylpolitikk og berge Lofoten, Vesterålen og Senja!

klimaNorge må nå ta ansvar og kutte våre egne CO2-utslipp her hjemme i stedet for å kjøpe oss fri ved å kutte ute.

Mens folk i Mumbai og Texas vasser seg gjennom restene av livene sine, og Øst-Afrika rammes av tørke og sult, sitter vi i Norge og lurer på hvordan vi kan selge ut våre klimakutt til andre land.

Fasit etter fire år med den blåblå viser at utslippskuttene i Norge står stille, og regjeringen har jobbet for å avskaffe nasjonale mål. SV mener EUs klimapolitikk ikke er god nok. Norge må nå ta ansvar og kutte våre egne CO2-utslipp her hjemme i stedet for å kjøpe oss fri ved å kutte ute. Hvis ikke utsetter vi bare den omstillingen vi trenger.

SV vil ha en forpliktende nasjonal plan for klimagasskutt. Vi har et konkret forslag til hvordan vi kan 5 millioner tonn CO2 i neste stortingsperiode. El-biler, biodrivstoff og slutt på fossilt brensel til oppvarming monner mest. Vi vil også gjøre ferger og varebiler elektriske, og begrense bilbruk i byene så folk kan sykle, ta buss og gå i stedet.

SV vil ta kampen for at Norge skal ta sitt ansvar for å stoppe de farlige klimaendringene. Det må skje nå.