Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Inger Dag til minne

inger dag

 

Inger Dag, tidligere Inger Dag Steen har gått bort i en alder av 86 år. Hun var den første stortingsrepresentant for SV fra Vestfold i perioden 1989-1993. Hun hadde en lang innsats for SV bak seg, både før og etter stortingsperioden. Hun satt i Sandefjord Bystyre fra 1967 til 1979, fra 1983-1989 og deretter en periode fra 2003-2007. Hun satt også i Vestfold Fylkesting fra 1983-89, deler av denne perioden som gruppeleder.

Inger Dag ble født i Kristiansand i 1933. Hun var utdannet ved tekstillinja ved Statens Håndverks og kunstindustriskole fra 1951-55. Etter hvert bosatte hun seg i Sandefjord. Hun var gift med billedhogger Knut Steen.

På Stortinget satt Inger Dag i Landbrukskomiteen der hun talte småbøndenes sak. Som innehaver av småbruket «Støkket» var hun leder i Vestfold bonde- og småbrukarlag fra 1997 til 2002. Fra 2000 til 2002 satt hun også i styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og i denne organisasjonen er hun æresmedlem fra 2006. Hun var også aktiv i Nei til EU, og Forum for utvikling og miljø – det var tillitsverv som fulgte naturlig ut fra hennes interesse for en landbrukspolitikk som tar vare på jorda. Hun var en aksjonist, som da hun i 1990 ble arrestert i Brüssel for å inneha «demonstrasjonsutstyr» i nærheten av toppmøtet i GATT som forhandlet om frihandel. – Frihandel med matvarer fører til store miljøproblemer og er i konflikt med prinsippet om en bærekraftig utvikling, mente Inger.

Inger Dag var et engasjert menneske. Hun var også en politiker som trodde på verdien av kunnskap. Hun leste saksdokumenter, stortingsmeldinger og utredninger nøyere enn de fleste.

Jeg hadde gleden ved å sitte i fylkestingsgruppa med Inger og samarbeide med henne gjennom flere valgkamper, også den valgkampen der hun sto på første plass. Det var en valgkamp der klima og miljø utviklet seg til å bli en hovedsak – noe som innebar at støtten til SV vokste sterkt. I begynnelsen av valgkampen var det nok bare Inger som trodde på et SV-mandat i Vestfold, men hun fikk rett. Da lo hun rått, som bare Inger kunne gjøre!

En hovedsak for SV i valgkampen i 1989 var å få dobbeltspor på Vestfoldbanen. Den gang var Inger Dag den eneste stortingspolitikeren i Vestfold som var opptatt av tog og ikke bare motorveg. Hun hadde bakgrunn i samferdselsstyret i Vestfold og visste hvordan toget ble nedprioritert til fordel for vei. Hadde SV fått flertall for sine forslag om dobbeltspor i Ingers tid på Stortinget, hadde vi hatt ferdig dobbeltspor i dag mellom Drammen og Skien.

Sist jeg møtte Inger var på en 1.mai-frokost. Helsa var ikke så bra, hun slet med kols etter mange års iherdig røyking. Hun stavret seg opp trappa til møtelokalet. – Men du har fortsatt høyhælte sko, sa jeg. Ja, de gir jeg ikke slipp på – en må holde stilen, sa Inger. Hun var en flott dame!

Vi vil minnes humøret til Inger, hjertevarmen og omsorgen hun viste andre mennesker og hennes brennende engasjement for natur, miljø og rettferdighet. Fred over Ingers minne.

SV har igjen laget et budsjettforslag med eiendomsskatt.  Det skaper debatt i Tønsbergs Blads kommentarfelt. Hva er det som er så dumt med eiendomsskatt? La oss se nærmere på argumentene for og imot denne skatten.

Eiendomsskatt_808x335-endelig

Eiendomsskatt er den mest utbredte skatteformen i verden – fordi den er forholdsvis enkel å skrive ut og kreve inn. De aller fleste land har eiendomsskatt, veldig ofte slik at eiendomsskatten skrives ut lokalt slik som i Norge. Det gjelder for eksempel USA og Canada. Eiendomsskatt er altså ikke et sosialist-påfunn.

Eiendomsskatt er den eldste skatteformen i Norge, innført i 1661. Da inntektsskatten kom på slutten av 1800-tallet ble eiendomsskatten avviklet i en kort periode før den kom tilbake som en skatt for byene i 1911. Begrunnelsen var at man i byene hadde offentlig infrastruktur som veier, vann og kloakk, gatelys som man måtte betale for. I 2007 ble lovet endret slik at alle kommuner kan skrive ut eiendomsskatt. Nå har ca 85 % av kommunene eiendomsskatt, med Vestfold-kommunene som et vesentlig unntak.

Det argumentet som brukes oftest mot eiendomsskatt i kommentarspaltene, er at sosialistene vil ta fra deg alt du eier, det er ikke grenser for deres grådighet. I stedet burde politikerne bli flinkere til å bruke pengene fornuftig, da vil vi ikke trenge eiendomsskatt. Dette er altså først og fremst et argument mot skattenivået, ikke egentlig mot eiendomsskatten.  Men mange er redde for at eiendomsskatt alltid vil komme på toppen av annen skatt, i stedet for å erstatte andre skatter eller avgifter. Dette argumentet brukes ofte av folk som har dyp mistillit til stat og kommune, og av folk som ikke trenger velferdstjenester fra det offentlige.

 Et argument som ofte brukes av høyresida i politikken er å sette eiendomsskatt opp mot effektivisering av kommunen. Altså at hvis man innfører eiendomsskatt vil man tjene så mye penger at man ikke vil bry seg om å bruke dem fornuftig. Å skrive ut eiendomsskatt er som å pisse i buksa for å holde varmen, det varer ikke så lenge. Det er en betimelig advarsel. På den annen side er det ingen ting som tyder på at de kommunene som ikke har eiendomsskatt i Norge, er noe mer effektive enn andre.

Eiendomsskatt betyr dobbel skattlegging. Dette argumentet brukes ofte av motstanderne av eiendomsskatt. Altså: Du arbeider og tjener penger som du betaler skatt på. Hvis du bruker de pengene du har igjen etter skatt til å kjøpe et hus, så betyr eiendomsskatten at du må betale skatt en gang til. Det høres ikke rimelig ut. Men: Når du kjøper et hus så får du rentefradrag på skatten. Samfunnet betaler altså en del av huset ditt. Samtidig har boliger steget kraftig i verdi. Eiendomsskatt betyr vel egentlig bare at man betaler tilbake noe av det staten har subsidiert boligeierne med gjennom rentefradraget?

Eiendomsskatt er urettferdig, er også en påstand fra høyresida. Det betyr at de mener at det ofte er folk med lave inntekter som eier store eiendommer. Det mener jeg er faktisk feil. Det er stor sammenheng mellom inntekt og eiendom. Det gjør faktisk at eiendomsskatt er en av de mest rettferdige måtene å skattlegge på, hvis man ønsker at de rikeste skal betale mest. Hvis høyresida var opptatt av rettferdighet burde de heller angripe avgifter som alle må betale uavhengig av inntekt.

Et eksempel som Høyre ofte bruker er en minstepensjonist med et stort hus som vedkommende har arvet. Det betyr i praksis en person som ikke har hatt lønnet arbeide. Da er sannsynligheten stor for at ektefellen har hatt desto større inntekter. Tallene viser da også at dagens minstepensjonister riktignok får en lav pensjon som de ikke må betale mye skatt av, men de er likevel rikere enn pensjonister som ikke er minste-pensjonister.  Eksemplet viser altså egentlig at eiendomsskatt er en rettferdig skatt om man vil skattlegge mest de som er rikest.

Det viktigste argumentet for eiendomsskatt er at det i praksis er det eneste verktøyet politikerne har, om de ønsker å bygge ut velferdskommunen, stoppe nedskjæringer og gjennomføre en rettferdig omfordeling.

Uten eiendomsskatten har ikke Tønsberg har AP mer penger å bruke på velferd enn Høyre. Fordi SV foreslår eiendomsskatt kan partiet innføre gratis skolefritidsordning, samtidig som de kan la være å kutte i mange av tjenestene til innbyggerne som de andre partiene vil måtte gjøre.

I Oslo har AP tatt i bruk eiendomsskatten sammen med SV, MDG og Rødt. Det har gitt kommunen inntekter til å bygge ut eldreomsorg og barnehager. Nå vil byrådet innføre gratis skolefritidsordning og billigere kollektivreiser. På samme måte som SVs forslag i Tønsberg, er det et stort bunnfradrag som betyr at de fleste slipper å betale. Eiendomsskatten pålegges bare de med de største eiendommene – dermed er det også et viktig tiltak for å redusere forskjellene. Det førte til at de rikeste gikk til sak mot Oslo kommune. De hevdet at eiendomsskatten var ulovlig fordi de var så få som måtte betale den. Heldigvis vant Oslo kommune. Det betyr at det store flertallet i Oslo tjener på eiendomsskatten i form av at de får bedre kommunale tjenester samtidig som de slipper å betale. Det er en slik politikk flertallet i Tønsberg bystyre ikke vil ha, siden de sier nei til eiendomsskatt.

nei til gigabruaDebatten om hvor en ny Nøtterøy-forbindelse skal gå, har til nå vært en diskusjon mellom godt voksne menn. De unge er ikke så opptatt av biler som de eldre. Men det er de som skal leve her i framtida. Dette spørsmålet handler ikke om amatør-ingeniør-løsninger for vei, men om at vi trenger å gjøre noe mot klimaendringene. At vi har valget mellom en hyggelig by med frisk luft og plass til mennesker, eller om det bare handler om å skape plass til bilen. Derfor må unge mennesker interessere seg for dette lokalvalget. Det er de politikerne som velges nå som skal avgjøre framtidas veiløsninger i Tønsberg og Færder.

Jeg skjønner at det kan synes uoversiktlig. Tønsberg FrP og Færder FrP sloss mot hverandre om hvem som skal betale for den planlagte giga-brua over Smørberg. Men begge er enige om at det er innbyggerne gjennom bompenger. Spørsmålet er om innbyggerne synes det er verdt å betale milliarder for en vei som gir økte klimautslipp, og i tillegg økte køer der de fleste vil kjøre – nemlig over Kanalbrua som vil gå fra dagens 4 felt til 2 felt for privatbiler.

Jeg skjønner at mange unge ikke er så interessert i hvor veien skal gå. Det viktigste spørsmålet er faktisk om vi skal bruke mange milliarder på å bygge ny vei. Trenger vi en ny dyr vei hvis skal bli redusert trafikk i framtida? Det er dette som ligger i regjeringas nullvekstmål for byene: Veksten i innbyggere skal tas ved at folk går, sykler eller tar buss i stredet for bil. Skal vi få plass til de som går, sykler og tar buss må vi faktisk ha færre biler i byen.

Men mens ungdommene brøler for klimaet, vil FrP endre nullvekstmålet for biltrafikk i byene og vrake regjeringas elbilpolitikk om at det bare skal være salg av nullutslippsbiler i 2025. De ønsker flere biler, de ønsker færre elbiler.  

Jeg skjønner at mange ungdommer tenker at dette er så vanskelig at de må stole på at lokalpolitikerne vet hva de gjør. Når både FrP, H, Ap, KrF og Venstre vil ha ny 4-felt tunnell under Teieskogen og bro over Smørberg, er det vel fordi de har sittet i så mange møter sammen og satt seg inn i sakene. Jeg tror de har sittet i for mange møter sammen. De har blitt for nærsynte. De kjemper for å realisere gårsdagens løsninger.

Derfor må unge som er opptatt av klima, nå stemme på et av de partiene som sier nei til Smørberg-forbindelsen! De har fortsatt flere partier å velge mellom: SV, MDG og Senterpartiet!

NGO møte 22 august_Litteraturhuset

Møte for sivilsamfunnsorganisasjoner  i regi av Norsk Nukleær Dekommisjonering 22. august. Representanter fra Naturvernforbundet, Nei til Atomvåpen, Natur og Ungdom, Bellona, Miljøforbundet. 

All troverdig forskning viser at kjernekraft ikke bare er den tryggeste, men også den mest klimavennlige måten å produsere energi på, skriver Jonny Hesthammer og Sunniva Rose. Etter min mening står kjernekraften i veien for utvikling av rein og fornybar energi. 

Hesthammer og Rose mener at prisen på kjernekraft er konkurransedyktig med fornybar energi. Da tar de ikke med kostnadene til lagring av avfallet. I Norge har vi nylig stengt våre to små atomreaktorer på Kjeller og i Halden. Nå starter arbeidet med varig lagring av avfallet. Ingen land har til nå klart å finne fram til en varig løsning på dette.  Norsk reaktorvirksomhet har vært svært beskjeden, og avfallet utgjør ingenting i forhold til de landene som har drevet med kraftproduksjon fra atomkraftverk. Likevel: Det er ikke uproblematisk å sikre 17 tonn brukt atombrensel og annet atomavfall fra industri, sykehus og fra forsvaret. I vår inviterte IFE (Institutt for Energiteknikk) og de nystartede selskapet Norsk nukleær dekommisjonering sivilsamfunnsorganisasjoner til omvisning på Kjeller. Daglig leder pål Mikkelsen i NND er innstilt på et langsiktig arbeid. – Vi er her helt sikkert om 150 år, sa Mikkelsen. Prisen på å lagre atomavfallet er ennå ukjent, men vil være på minst 20 milliarder.

Hesthammer og Rose mener at atomkraft tar færre liv enn andre energiformer. De viser til en stor ulykke da en demning ved et vannkraftverk brast i Kina i 1975. Det er flere dammer og vannkraftverk enn det er atomkraftverk. Men er det ikke naivt å tro at land som bygger usikre vannkraftverk vil bygge sikre atomkraftverk?  Potensialet for enorme ulykker med virkning over lang tid i form av stråling og kreft, er en stor risiko ved atomkraft. Denne risikoen blir større om atomkraft skulle bygges ytterligere ut.

Hesthammer og Roses siste argument er det store antallet mennesker som dør av luftforurensing som følge av fossil forbrenning. Men det er jo ikke fortsatt kull-forbrenning som er alternativet til å bygge ut atomkraften. Alternativet er å bygge ut vind, sol og vannkraft som er rimeligere enn atomkraft på lang sikt. Investeringene i å bygge nye atomkraftverk er så enorme at de ofte tar den kapitalen som kunne vært brukt til å utvikle fornybar energi.

Det store problemet med atomkraft i dag er at siden kostnaden er så høy, har de fleste land som bygger atomkraftverk gjerne en dobbel agenda – at de vil ha muligheten til å utvikle atomvåpen. Atomkrig er et dårlig alternativ til klimakrise.

 

 

nei til gigabruaFrP sier de er mot bomring, sjøl om de fullt ut støtter det bomfinansierte gigant-veiprosjektet over Smørberg. FrPs alternativ til bomring er å bare kreve bombetaling på Smørberg-broa og la alle andre kjøre gratis, sier ordførerkandidat Bent Moldvær. Det er et alternativ som ingen kan tro på. Da vil det koste mer å krysse broa enn å ta toget til Oslo. Det vil føre til at ingen vil bruke broa.  Den eneste måten det kan gjennomføres på er at det bomstasjonen kombineres med passkontroll og pålegg om at Færder-innbyggere kun kan forlate øya via Smørberg. Men det synes kanskje ikke Færder FrP er en like god ide?

SV har mange ganger pekt at gigantveiprosjektet med motorvei-tunnel og bro over til Smørberg, faktisk kommer til å føre til lengre køer for flertallet av de reisende. Det er fordi det vil være kortest reisevei for de fleste å fortsette å kjøre over Kanalbroa. Det er bare den forskjellen at hvis Smørberg-brua blir bygd er forutsetningen at to av de fire feltene over Kanalbroa gjøres til kollektivfelt.  Med Fremskrittspartiets forslag bruker vi milliarder på en unødvendig vei samtidig som køene blir enda lengre enn de er i dag, og enda lengre enn de ville vært med Veivesenets forslag om bomring.

Den viktigste grunnen likevel  til å si nei til gigantveiprosjektet er at Norge har forpliktet seg til utslippskutt etter Parisavtalen. Innen 11 år skal utslippene kuttes 45 %. Det blir en stor utfordring når vi vet at utslippene faktisk gikk opp fra 2017 til 2018, og at økningen kom fra transportsektoren. En ny gigantvei over Smørberg vil bidra til å øke utslippene ytterligere.

FrP antyder at de vil snu om prisen blir for høy. Det samme sier Aps ordførerkandidat. Problemet med disse utsagnene er at det gjør at det er FrP og AP som skal bestemme etter valget uten at velgerne får si sin mening. Hvis FrP og AP ikke vil si om de snur i veisaken før valget, bør de i det minste forplikte seg til å la velgerne få si sin mening gjennom en folkeavstemning når planene og prislappen er klar!

stopp galskapen Ambisiøst, men helt nødvendig for å nå Paris-forpliktelsene om en temperaturøkning på bare 1,5 grad. Dette var reaksjonen fra klimastiftelsen Cicero da byrådet i Oslo la fram sin klimaplan for noen dager siden. I 2030 skal det bare være utslippsfrie biler i Oslo, sier Byrådet. I tillegg skal biltrafikken reduseres med 30%. som er nødvendig for å gi plass til kollektivtrafikken, til syklende og gående.

Ingen utslipp fra biltrafikken i 2030? Da vil vi i Tønsberg bare være halvveis i bompengeinnkrevingen på tidenes største veiprosjekt som vil gjøre det motsatte av hva de vil i Oslo: ikke redusere utslippene, men sørge for å legge til rette for økt trafikkvekst og mer utslipp!

Kommunevalget om en måned vil avgjøre retningsvalget: Mer biltrafikk med køer, klimagassutslipp og dårligere luft, – eller en politikk som legger til rette for gående, syklende, de som reiser med buss, som vil gi plass til mennesker og ikke bare biler. Mens det rød-grønne byrådet i Oslo tar klimautfordringene på alvor, har AP i Tønsberg vært drivkraft for å bruke milliarder på ny Smørberg-bro sammen med FrP og H. Uttalelser fra Aps ordførerkandidat, Anne Rygh Pedersen, kan tyde på at partiet er i ferd med å skifte mening. Rygh Pedersen peker på at hvis broa blir for dyr, vil de snu. Jeg skulle ønske at hun hadde sagt at partiet snur på grunn av de stadig dystrere rapportene fra FNs klimapanel.  Men det viktigste er at partiet har begynt å tvile. Men så lenge det ikke kommer forpliktende uttalelser fra partiet, må ingen motstandere av gigant-vei-prosjektet stemme på AP bare på grunn av Rygh-Pedersens tvil. Et godt valg for de tre partiene som har sagt nei til motorvei-prosjektet fra Kolberg til Smørberg, er det eneste som kan presse partier som AP – og FrP – til å snu.

Hvis Tønsberg skulle være like ambisiøse som Oslo-byrådet og gjøre det som er nødvendig, nemlig å redusere biltrafikken med 20%, er det helt bortkastet å belaste stadig færre bilførere med 7 milliarder i bompenger til en vei vi ikke trenger!

valgplakat FrP«Ikke ny bomring i nye Tønsberg» er teksten på en valgplakat fra FrP i Tønsberg  som prydet standen deres på torget i Tønsberg. Har dere snudd, spurte jeg en av stand-aktivistene? Ja, vi er mot bompenger og vil si nei til motorveien fra Kaldnes til Smørberg, sa han. Det er jo sjokkerende gledelige nyheter, sa jeg, som akkurat var kommet til Torget sammen med andre aktivister i aksjonen «Stopp galskapen» som kjemper nettopp mot det gigantiske bompengefinansierte veiprosjektet som tvinges på innbyggerne i Tønsberg og Færder.

Hvordan har Tønsbergs Blad unngått å få med seg FrPs snuoperasjon, tenkte jeg. Best å sjekke med FrPs ordførerkandidat, Bent Moldvær som også var på torget denne dagen. Han har jo vært blant de politikerne som har sørget for at Smørberg-broa ble vedtatt. Det var med Moldvær i spissen at FrP trakk sin støtte til at også øst-alternativet – altså en ny bro parallelt med dagens kanalbru – ble vraket. Det var jo nettopp FrPs lokalpolitikere som ga beskjed til FrPs samferdselsminister om at han måtte sørge for at øst-alternativet ikke skulle utredes. – Er det virkelig slik at dere har snudd, spurte jeg.

Dessverre var det ikke så vel. Moldvær kunne bekrefte at FrP fortsatt sier ja til gigantbrua til Smørberg. De sier også ja til at brua utelukkende skal finansieres med bompenger. – Dette handler bare om en diskusjon om hvor bommene skal plasseres, sa Moldvær. Vi vil ikke ha dem i en ring.

Jeg ville tro at de fleste som ser valgplakaten til FrP tror at det betyr at partiet går mot gigant-veiprosjektet om det skal bompengefinansieres. Realiteten er faktisk motsatt! FrP som har samferdselsministeren er jo en av drivkreftene for dette veiprosjektet. De mange andre byer protesterer de mot bypakker som finansieres med bompenger og 50% tilskudd fra Staten. Men i Tønsberg er de foreløpig garantisten for et veiprosjekt som nesten 100% skal betales av bilistene.

Det er tydeligvis stor usikkerhet blant FrPs medlemmer og velgere som rister på hodet over veiplanene. – Hvorfor kan vi ikke utrede det langt rimeligere øst-alternativet, spør de. – Ja, men det var jo nettopp FrP som sørget for at det ikke blir utredet.  Mange medlemmer og velgere er enige med oss i SV om å stoppe opp og utrede øst-alternativet og vet ikke at det er deres egne ledere som har sabotert det.  Det er fortsatt ikke for seint å stoppe Smørberg-brua. Det kan skje hvis de partiene som vil stoppe galskapen gjør et godt valg. Da kan du velge mellom SP, Sv og MDG!

 

Lars Egeland, listekandidat for SV i Tønsberg