Feeds:
Innlegg
Kommentarer

INFkart

2. august utløper INF-avtalen – nedrustningsavtalen som siden 1987 har sørget for at det ikke er såkalte mellomdistanseraketter i Europa,Det er lite som tyder på  at USA og Russland blir enige om en ny avtale. Trump avviser FNs atomvåpenforbud. Han har sagt opp Iran-avtalen som hindrer landet i å utvikle atomvåpen. I stedet sender krigsskip til Persiagolfen og truer Iran med utslettelse. Han lager økte spenninger med handelskrig med Kina, og nå mener mange at også Start-avtalen som regulerer antallet interkontinentale raketter – de ultimate selvmordrakettene – står for fall. Mange frykter at det også kan bli sammenbrudd i Ikke-spredningsavtalen som innebærer at signaturlandene frasier seg retten til atomvåpen, men kun under betingelse av at de «gamle» atommaktene viser reell vilje til nedrustning.

Analytikerne og forskerne kan tillate seg å være pessimistiske. Det kan vi ikke i Nei til atomvåpen. Som en organisasjon av anti-atomvåpen-aktivister, må vi peke på veien ut av uføret.

USA sa opp INF-avtalen med Russland fordi de mener at Russland har utviklet nye mellomdistanseraketter som de er i ferd med å utplassere. Russland benekter at deres nye raketter har en rekkevidde over 500 km som gjør at de omfattes av INF-avtalen. Trumps  sikkerhetspolitiske rådgiver John Bolton, har gjort det  klart at oppsigelsen av INF-avtalen skyldes at USA ikke lenger mener at avtalen er i deres interesse. Den amerikanske administrasjonen er dypt skeptiske til enhver nedrustningsavtale. I følge ICAN har amerikanske   selskaper inngått nye avtaler om missiler verdt 9 milliarder kroner de tre første månedene etter av Trump varslet oppsigelse av INF-avtalen. INF-avtalen var en avtale mellom USA og Russland om mellomdistanseraketter. I dag er Kina et land med mange slike raketter.  Mye kan tyde på at stormaktenes oppmerksomhet trekkes vekk fra Europa, og over på Asia. På den ene siden er det negativt for avtaler som regulerer antallet våpen i Europa, på den annen side kan det også bety at stormaktenes interesse for Europa er dalende og at det nettopp ikke vil føre til ny opprusting i vår verdensdel.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen mente i sin årsrapport for 2018 at oppsigelsen av INF-avtalen forverrer vår sikkerhetspolitiske situasjon. En eventuell utplassering av mellomdistanseraketter vil framfor alt redusere varslingstida og dermed øke spenningen i Europa. Tysklands forsvarssjef, general Eberhard Zorn, er dypt bekymret for utviklingen om INF-avtalen forsvinner.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sier at han er pessimistisk på mulighetene av at Russland kommer til USA og erklærer at de trekker rakettene som USA mener er et brudd på avtalen. Vi må tilpasse oss en verden uten INF-avtalen, sier han. Det kan fort bli en verden uten noen som helst avtaler om rustningsbegrensning.

Den politiske løsningen er at Europa tar ansvar for egen sikkerhet. De europeiske lederne kan påta seg forpliktelsene fra INF-avtalen ved å erklære at de ikke aksepterer utplassering av mellomdistanseraketter på sine territorier. Det kan være et utgangspunkt for forhandlinger rettet både mot Russland og Kina. Her kan faktisk vår egen statsminister Erna Solberg spille en rolle. Hun har signalisert at hun ønsker økt avspenning mot Russland. Norge er et av de landene som med sin lange grense mot Russland har størst interesse av at mellomdistanserakett-forbudet opprettholdes. 2. august er INF-avtalen død. Det betyr at det haster med europeiske initiativ!

 

 

 

aulieelva

Bilde fra Storelva i Re som renner ut i Aulieelva. Foto: Vannportalen

Av Andrew Knight, Re og Lars Egeland, Tønsberg, listekandidater for SV i Nye Tønsberg kommune

Et stort felles prosjekt for nye Tønsberg kommune kan være å sette Aulievassdraget på dagsordenen. Fagfolk må dele sin kunnskap om elvas elendige tilstand med innbyggerne. Politikerne må sette mål om en rein elv. Det kan være noe som kan vise den nye kommunens evne til å jobbe sammen, evne til å tenke nytt,  og å gjennomføre!

Vi trenger en dugnad for en rein elv og en rein fjord, sier Håvard Bettum til Tønsbergs Blad. Vi vil berømme Bettums engasjement for Aulieelva. Han kan fortelle at 1200 lastebillass med jord renner ut av elva og havner i fjorden hvert år. Og det er ikke bare rein jord: En fjerdedel av forurensinga er skyldes urensa kloakk til vassdrag som renner ut i Aulieelva.

Med jevne mellomrom har det vært offentlig interesse for Aulieelva. Forurensningsproblemene har vært kjent i minst 20-30 år. De seinere åra er det bl.a. som følge av EUs vanndirektiv blitt satt ned en prosjektgruppe som skulle jobbe med vannkvaliteten i Aulieelva. Det ser ikke ut til at det har ført til mer handling. Tvert imot kan det se ut til at det har ført til mindre diskusjon om forholdene i elva – det pågår jo utredningsarbeid! Ordfører Thorvald Hillestad i Re sier at det foreligger en 8 årsplan for å sørge for å sanere kloakkutslipp.

Den manglende evnen til å gjøre noe med vannkvaliteten i elva de siste ti-årene, reiser noen grunnleggende spørsmål: Skal det være sånn at mange husstander og virksomheter skal kunne slippe kloakken sin rett ut i elver og vassdrag i Vestfold? Hvis svaret er nei, så skjønner også vi at det vil koste en del penger å stoppe slike kloakkutslipp. Da er spørsmålet: Vil det koste mer penger å rydde opp om vi venter flere år?   Kan vi tenke på andre måter enn den tradisjonelle tilknytninga til et stort kloakkledningsnett der alt vann skal pumpes til renseanlegget på Vallø? Ja, kanskje vi er nødt til det. I det lave kanalområdet Spreewald ikke langt fra Berlin der folk bruker elvene som veier, finnes det enkle biologiske renseanlegg knytta til hvert hus. Det finnes muligheter, hvis vi mener det er viktig nok.

Det er sånn at halvparten av forurensninga i elva kommer av at det pløyes for nære elva slik at matjord blir ført ut i elva ved flom og regnvær. Kan vi gjøre noe annet med det enn å slutte å pløye helt nærme elva? Hvis det ikke er så mye annet å gjøre: Hvorfor ble det ikke slutt med slik pløying for 20 år siden?

Dette er selvfølgelig den samme typen spørsmål som unge mennesker i dag spør oss om når det gjelder vår manglende håndtering av klimakrisa. Dere har kunnskapen, hvorfor handler dere ikke spør de klimastreikende ungdommene. De spør oss eldre som ikke engang har klart å sørge for en rein elv.

På Tønsberg kommunes nettsider står det at «Aulieelva har naturgitt dårlig vannkvalitet da de går gjennom med hav og fjordavsetninger, leirområder» Naturlig dårlig vannkvalitet? Det er jo ikke riktig: Den dårlige vannkvaliteten i Aulieelva er det vi mennesker som hovedsakelig har skapt. Når folk har etterlyst hvorfor det ikke er mulig å gjennomføre Tønsberg kommunes tidligere vedtak om bystrand på Kaldnes og gjenåpning av sjøbadet i Nordbyen, så er mye av svaret å finne i menneskeskapt forurensning til Aulieelva. Slik kan det ikke fortsette!

smoerbergroenningen_og_bru_151117_315Både I Drammen-regionen og i Arendal har lokalpolitikerne nylig vraket sine lokale veipakker. Det samme bør skje i Tønsberg-regionen.  Veipakka i Tønsberg er spesiell fordi den stort sett bare handler om veibygging og ikke kollektivtrafikk. Det betyr samtidig at nesten alt må finansieres av bompenger. Samferdselsminister Jon Georg Dale argumenterer med at det er lokalpolitikernes ansvar å velge de rimeligste løsningene. Da må den gigantiske veipakka med åtte felts vei mellom Tønsberg og Nøtterøy legges på is.

Å stoppe fastlandsforbindelsen støttes av flertallet i Tønsberg ifølge en meningsmåling i Tønsbergs Blad. I Færder er det flere som vil ha vei enn de som vil utsette prosjektet, men 18 % sier at de ikke vet.

Formålet med veipakka var å få en sikker veiforbindelse mellom Tønsberg og Nøtterøy. Veivesenets utgangspunkt var at det ikke er noen betydelig kø-problem i Tønsberg. Mange er uenig i det, men selv for dem er Veipakka ikke noen løsning siden valget av bru til Smørberg  vil føre til at folk må betale høypenger samtidig som køene blir lengre. Det skyldes reduksjon av kapasitet over Kanalbrua ved at to felt blir kollektivfelt, mens Smørberg-brua vil medføre en stor omvei for de fleste reisende.

Med bompenger blir det veier som folk ikke har råd til å bruke. Uten bompenger vil de nye veiene skape så mye ny trafikk at man må innføre bompenger som trafikkreduserende tiltak. Det enkleste er da ofte det beste: Å ikke la gigantonomien  gå seg til hodet!

Lokalvalget kan bli et bompengevalg også i Tønsberg. Her er det SV og Sp som går til valg på å stoppe den planlagte bompengeringen ved å si nei til en miljøfiendtlig, pengesløsende og umoderne veiløsning.

Det politiske flertallet i Vestfold fylke og Tønsberg og Færder kommune har gjort sitt for å hindre at velgerne skal ha innflytelse på Veipakka.  Men det er likevel mulig å stoppe veiprosjektet om det blir politisk flertall for det etter valget.

SVs har foreslått å utrede en ny Kanalbro parallelt med dagens. Det ville bli en mye rimeligere og enklere løsning og var det alternativet som Fylkesmannen støttet. SV fikk flertall for dette i Tønsberg Bystyre bl.a. ved hjelp av FrP. Siden snudde FrP. De står i bresjen for de dyreste veiene, og prøver forgjeves å fraskrive seg ansvaret for bompengene. De later som at deres politikk er å betale bompengene over statsbudsjettet, og håper at tilstrekkelig andre partier vil sørge for flertall for bompenger.

Sjøl om tallene viser at det er høyt lønnede middelaldrende menn som betaler mest i bompenger, er det urettferdig at alle må betale like mye uavhengig av inntekt. Veiene bygges ut fordi det er kø i rushtida. Da er det urimelig at pensjonisten som kjører utenom rushtida, skal betale like mye for å bruke veien som rushtidsbilisten. Det er også urimelig at turnusarbeideren som ikke har noe alternativ skal betale like mye som de som har fleksitid og kan kjøre utenom rushtida. Derfor er det en god ide å få utredet en databasert veiprising der man kan ta ulik pris både basert på om det er rush eller ikke, og også inntekten til bileieren.

Regjeringa skylder på at elbilenes avgiftslettelser fører til svikt i inntektene. Men fakta er at avgiftslettelser på fossil-biler under den blåblå-regjeringa utgjør mer penger enn subsidieringen av elbiler. Skal man nå målet om at alle biler som selges i 2025 er utslippsfrie, må man fortsatt lokke folk til å kjøpe elbil gjennom å sørge for at bilen er billige å kjøpe og å bruke.

IFE kjeller

Kostnadene ved behandling av atomavfall er så store at det ikke er noen mening i å produsere atomenergi hvis man ikke har en tilleggs-agenda som kan være å lage atomvåpen. Det var noe av det vi lærte på omvisning på IFEs atomanlegg på Kjeller som nå er under avvikling.

 

Troverdighet og tillit skal prege arbeidet til Norsk Nukleær dekommisjonering, sa daglig leder Pål Mikkelsen som sammen med Institutt for Energiteknikk (IFE) inviterte ulike sivilsamfunnsorganisasjoner til orientering og omvisning på IFEs anlegg på Kjeller i dag. IFE vedtok i slutten av april å stenge atomreaktoren JEEP 2 som følge av at det var avdekket korrosjon. Stengingen av JEEP 2 og den kommende stengingen av Halden-reaktoren betyr at det nå ikke lenger skal drives noen reaktor, men at kreftene nå skal brukes på opprydding etter 70 år med atomvirksomhet i Norge.

 Norsk reaktorvirksomhet har vært svært beskjeden, og avfallet utgjør ingenting i forhold til de landene som har drevet med kraftproduksjon fra atomkraftverk. Likevel: Det er ikke uproblematisk å sikre 17 tonn brukt atombrensel og annet atomavfall fra industri, sykehus og fra forsvaret.

Institutt for energiteknikk (IFE) ble etablert i 1948 som Institutt for atomenergi (IFA). Reaktoren på Kjeller og i Halden har vært forskningsreaktorer. I 2018 ble Norsk Nuklær Dekommisjonering etablert for å lede avviklingen av de norske atomanleggene.  De neste årene regner man med å bruke opptil 18 milliarder på å sikre atomavfallet. Det haster, bl.a. har man oppdaget rust i rørene der store deler av dagens avfall blir lagret. Pål Mikkelsen peker på at det foreløpig ikke er noen land i verden som har utviklet en endelig løsning for lagring av atomavfall. Hans første mål er bå etablere et system for mellomlagring i inntil 50 år. Vi skal drive industrielt og kostnadseffektivt, sa han. Det betyr også at man ikke skal ta unødvendig risiko, sa Mikkelsen. Det er ikke noe som er risikofritt, derfor er han nøye med å si at det er UNØDVENDIG risiko de skal unngå. – Vi har et langsiktig perspektiv – vi vil eksistere også om 150 år, sa han. På sikt må det lages et såkalt dypdeponi der avfallet kan lagres. Det ideelle deponiet er ikke gamle gruver. Gruver eksisterer der det er forkastninger som gir tilgang til metaller, vi vil helst ha massiv granitt, sa Mikkelsen.

 NND skal overta ansvaret for atomavfallet fra IFE i 2021. Tida fram til det skal brukes til å planlegge tiltak på kort, mellomkort og lang tid. Hva som blir den tekniske løsningen er ennå uklart, men for store deler av avfallet haster det.

stortinget 5 mars 2Skal Norge stille seg utenfor det som vi løpet av året trolig blir et gjeldende  internasjonal folkerett som forbyr atomvåpen? I den politiske debatten i Norge er det Arbeiderpartiet som sitter med nøkkelen. I Nei til Atomvåpen heier vi selvsagt på forbudstilhengerne når APs landsmøte samles torsdag for å avgjøre saken.

10 av 15 fylkeslag har vedtatt å støtte et forbud. I store byer som Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø har Arbeiderpartiet vedtatt støtte til ICANs City Appeal om atomvåpenforbud.

Om støtten for forbud er sterk i partiorganisasjonen, stemte partiet likevel mot atomvåpenforbud når saken var til behandling i Stortinget for en måned siden. Det var partiets utenrikspolitiske talskvinne, Anniken Huitfeldt som sto i spissen for å argumentere mot forbud, selv om hennes eget fylkesparti støtter forbudet.

AUFs leder Ina Libak har varslet at AUF vil kjempe for at partiet vedtar å støtte atomforbudet. Hun vil heller ikke godta noe kompromiss som skyver en norsk signering ut i tid. Vi må ta stilling til FN-forbudet som foreligger nå, sier hun til Dagens Næringsliv. Hun viser til at partiet gjorde det samme da det gjaldt forbudet mot kjemiske våpen.

Astrid Hoem som er nestleder i AUF og medlem i redaksjonskomiteen som skal lage innstilling i atomforbudssaken, argumenterte i Politisk kvarter 2. april, for at et forbud ikke er i strid med NATO-medlemskapet, men at det tvert i mot vil være å følge opp en stolt sikkerhetspolitiske tradisjon fra Einar Gerhardsens dager, om partiet vedtar å stille seg i spissen for et forbud.

Det vakte oppsikt at det var mulig å samle et stort flertall av verdens land for å forby atomvåpnene. Mindre kjent er det kanskje at hele forbudsprosessen faktisk ble startet av den rød-grønne regjeringen som Arbeiderpartiet var med i. Bakgrunnen var blant annet det vellykkede internasjonale forbudet mot landminer.  Vil AP følge opp sitt eget initiativ?  Verden trenger initiativ som fremmer nedrustning mer enn noen gang.

 

INFkartGjennom å si opp INF-avtalen har president Trump avfyrt startpistolen for en ny kald krig. Putins konstante rasling med atom-sablene gjør heller ikke verden tryggere. Europeiske ledere må gjøre det klart at å vrake INF-avtalen truer Europas sikkerhet. De må arbeide for et atomvåpenfritt Europa gjennom å slutte seg til FNs atomvåpenforbud.

INF-avtalen som ble undertegnet av Gorbatsjov og Reagan i 1987, innevarslet slutten på den kalde krigen. Avtalen forbød alle raketter med rekkevidde mellom 500 og 5.500 kilometre. Dette var I stor grad atomraketter som pekte mot europeiske byer og militærbaser. 2.692 raketter ble fjernet fra Europa.

 

USAs påskudd for å trekke seg fra avtalen nå er at de mener at Russland  bryter avtalen ved at de har utviklet  ulovlige raketter. Denne påstanden er ikke ny. President Obama tok opp saken med russerne allerede i 2014. I 2017 lanserte amerikanerne en rapport der det framkom at det er raketten Novator 9M729 som de mener bryter avtalen ved å ha en rekkevidde over 500 km.  Likevel uttrykte NATO måneden etterpå at INF-avtalen «bidrar til strategisk stabilitet og redusert risiko for at feilberegninger leder til konflikt».

Russerne på sin side har beskyldt USA for å bryte avtalen gjennom sitt rakettforsvarssystem, at USA har brukt ulovlige raketter til øvelser og at USA har droner som er ulovlige raketter.

Russland benekter at raketten 9M729 har en rekkevidde over 500 km. Russiske militære sier at raketten har en rekkevidde på ca 480 km. De har invitert amerikanerne til å inspisere, men gir dem ikke full tilgang. Samtidig vil ikke amerikanerne offentliggjøre det de mener er bevis for at dette er raketter som bryter INF-avtalen. Det finnes altså ikke offentlig bevis eller fakta som underbygger påstandene om brudd i avtalene. Men det er all grunn til å være bekymret, samtidig som vi må kreve at bevis offentliggjøres. Det er nok å peke på påstanden om at Irak hadde masse-ødeleggelsesvåpen som et påskudd på å invadere landet.

Trump  risikerer en milliard menneskers liv i USA og Europa for å tekkes sin velgere som han mener vil ha en tøff president som ikke bryr seg om internasjonale avtaler. Han setter hele det internasjonale avtaleverket i fare gjennom først å vrake Iran-avtalen, og nå INF-avtalen som førte til Start-avtalen for langtrekkende raketter. Det er ingen tvil om at andre land som Nord-Korea, registrerer hans forakt for avtaler.

Den nye kalde krigen blir større og farligere enn den forrige, og det er slett ikke sikkert verden vil ha like mye flaks denne gangen. Det blir ingen vinnere av det våpen-kappløpet som nå kan starte. Vår eneste mulighet er at Europas ledere krever at landene offentliggjør sine bevis og setter seg til forhandlingsbordet for å sørge for at INF-avtalen fortsetter. Partene har nå 6 måneder til å komme til enighet. Da har vi ingen tid å miste.

 

doomsdayclock_black_2mins_regmarkAldri har vi vært så nær apokalypsen – dommedag, sier forskerne i Atomic Scientists som i dag stilt dommedagsklokka på to på tolv

Hvert år siden 1947 har medlemmene i Bulletin of Atom Scientists stilt denne klokka som et symbol på hvor langt vi er fra en global katastrofe. Det som bestemmer hva klokka stilles på, er faren for atomkatastrofe og klimaendringer. Bare to ganger har klokka blitt stilt til to minutter før midnatt: I 1953 og 2018. Da klokka skulle stilles i dag, sa vitenskapsfolkene at den fortsatt er to på tolv.

Det var vitenskapsmennene fra Manhattan-prosjektet, som sto bak den første amerikanske atombomba, som i 1945 etablerte foreningen Atom Scientists. Avgjørelsen av om klokka stilles fram eller tilbake tas av Bulletins styre og en faggruppe som bl.a. omfatter 15 Nobelprisvinnere. Det leveres selvfølgelig en omfattende begrunnelse for om vi er kommet fjernere eller nærmere dommedag.

 

I år legger komiteen vekt på at de to hovedtruslene atomvåpen og klimaendringer, har forverret seg siste år som følge av økt informasjonskrig som har svekket demokratiet i verden.

 

USA har vraket Iran-avtalen og har annonsert at de vil forlate avtalen om ikke å ha mellomdistanseraketter I Europa. Det er alvorlige skritt mot en total demontering av global våpen kontroll. Sjøl om det i 2018 ble slutt på den aggressive ordkrigen mellom USA og Nord-Korea, så gjenstår det å se om tilnærmelsene mellom de to statene vil føre til noen nedrustning og varig avspenning.

I mellomtida fortsetter atommaktene med sine programmer for atomvåpen-modernisering. Det ser også ut til at de militære doktrinene i USA og Russland har utviklet seg slik at man ikke lenger ser bort fra muligheten av bruk av atomvåpen i mindre konflikter. Trump har lansert en ny doktrine der USA skal være beredt til bruk av atomvåpen i en rekke ulike konflikter, inkludert cyber-angrep. Derfor skal vi lage mindre og mer anvendelige atomvåpen, sier Trump.

I sin president-tale til Føderasjonsrådet i Russland 1. mars fortalte Putin om en omfattende modernisering av atomvåpnene, rettferdiggjort som en reaksjon på rakettforsvaret til USA. Trump-administrasjonen har styrket de store opprustingsprosjektene de arvet fra Obama. Opprusting og modernisering skjer også i de  7 landene som overhodet ikke er berørt av nedrustningsavtaler – slik som India og Pakistan.

For å stoppe klimaendringene må klimagassutslippene av CO2 komme ned på null i løpet av dette hundreåret. Utviklingen i verden peker ikke i den retningen. Tvert i mot økte utslippene i 2018 etter noen år med stagnasjon.

Forskerne legger stor vekt på sammenbruddet i det tradisjonelle økosystemet for informasjon, som en sivilisasjon er avhengig av.» I mange forum, spesielt sosiale media, ser vi at nasjonalist-ledere og deres medløpere, lyver skamløst og insisterer på at det er sant. Disse internasjonale forsøkene på å øke polariseringen og konflikter, undergraver tilliten vil valg og demokratiske institusjoner», skriver forskerne som også viser til økte digitale angrep

 

https://thebulletin.org/doomsday-clock/current-time/