
Det er mange ting som man kan mene er sjukt i vårt samfunn og være bekymra for. Det er både stort og smått. En av de store tinga er at vi bygger vår sikkerhet på å true hverandre med masseødeleggelsesvåpen. Sikkerheten vår skal være bygd på at vi er villige til å bruke atomvåpen. Men hvis de blir brukt har vi ingen ting igjen å forsvare.
Nå har Norge inngått en forsvarsavtale med Frankrike. En del av den avtalen er at Norge vil videreutvikle sitt forhold til Frankrike som atomstat. I Klassekampen 1. juni avdramatiserer statsminister Jonas Gahr Støre avtalen som har møtt mye motstand i Arbeiderpartiet. Vi har ikke inngått noen atomavtale, sier han, det er bare en åpning for å snakke med Frankrike. Men det er åpenbart at samtalene som kommer skal resultere i et konkret samarbeid som berører atomvåpen. Frankrike planlegger en stor fornying og utvidelse av antallet atomstridshoder. Forsvarsavtalen med Frankrike innebærer at Norge gir politisk støtte til atomopprusting i Europa, og at Norge bidrar til å normalisere atomvåpen ved å trekke dem inn i en avtale som ellers gjelder konvensjonelle våpen.
Forsvarsavtalen med Frankrike kommer uka etter at Tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen avsluttet sitt møte i New York. Tilsynskonferansen arrangeres hvert 6 år. For andre gang avslutter den uten at man klarte å bli enige om et sluttdokument. Det bekrefter at arbeidet med atomnedrustning står på et bunnpunkt hvor det ikke lenger finnes avtaler som regulerer antallet atomvåpen og der landene ikke klarer å bli enige om det mest elementære.
For Norges del føyer atomavtalen med Frankrike seg inn i en endring av norsk atompolitikk som vi har sett det siste året. I 2024 deltok Norge for første gang med egne fly i NATOs kjernevåpenøvelse Steadfast Noon. Året før var første gang man var med, men da bare med observatør. Siden FNs atomvåpenforbud ble gjeldende folkerett har Norge deltatt som observatør på statspartsmøtene i Forbudstraktaten, med unntak av det siste møtet. I desember skal det avholdes Tilsynskonferanse i Forbudstraktaten. Vi regner med at Norge vil møte der, men det er reist tvil om det nettopp fordi Norges atomvåpenpolitikk ser ut til å være endret. Det er regjeringa som har gjort disse endringene, ikke Stortinget.
I høst ble Etikkrådet for Oljefondet lagt på is. En viktig grunn til det er trolig, at etikkreglene forbyr Oljefondet å investere i atomvåpen, som noen ønsker at vi skal gjøre.
Noen hevder at atomavskrekkinga har sørget for fred i verden de siste 80 åra. Det lar seg ikke bevise. Det vi vet er at vi har hatt flaks ved at vi har unngått atomkrig som følge av menneskelige eller tekniske feil. Det vi vet er at det har vært 80 år med trusselen om utryddelse hengene over hodet på oss. Det vi vet er at den enorme ressursbruken på atomvåpen står i veien for å løse verdens viktigste utfordring, nemlig klimakrisa. Det er ni atomstater i verden som holder resten av verdens land som gisler. I NtA ønsker vi ikke ensidig nedrustning, men det vi nå ser i Europa er en tosidig opprusting som ikke kan endre bra.








