Feeds:
Innlegg
Kommentarer

barnehage

Kongressen i det svenske sosialdemokratiske partiet vedtok nylig å stoppe profittjakten i skole, eldreomsorg og helsevesen. Partiledelsen hadde opprinnelig foreslått mindre omfattende formuleringer, men ble overkjørt av kongressen. Svensk LO jubler over beslutningen.

På torsdag starter Arbeiderpartiet sitt landsmøte. Spørsmålet om forbud mot profitt på velferdstjenester blir et tema også her. Det er blitt aktuelt etter at SV vedtok å stille krav om at en AP-regjering må gjøre et lignende vedtak som de svenske sosialdemokratene har gjort, om SV skal inngå et fast samarbeid med regjeringa.

Vi trenger ikke bare en ny regjering, men vi trenger også en ny politikk. SV mener at barnehager, skole, asylboliger, eldreomsorg osv ikke kan sammenlignes med vanlige varer eller tjenester. Det handler om tjenester ikke til beste for innbyggerne, ikke tjenester som skal utvikles for å øke profitten til kommersielle selskaper. Som sosialdemokraten Jeanette Olsson fra Bohuslän sa til SVT:  ”Jag vill inte höra skola och konkurs i samma mening. Jag vill inte heller höra äldreboende och riskkapital!”  Skatteyterne skal vite at deres skattepenger går til velferd og ikke til privat profitt!

Kravet har sterk støtte også i norsk fagbevegelse. Vi er imidlertid mange som spent vil følge debatten på Aps landsmøte. Hvis svenskene kan, burde også norske AP kunne vedta et forbud mot profitt i velferd! DetLARSeggjøre, som vi sier i Vestfold SV!barnehage

downsAksel Braanen Sterri ved UiO tar til orde for et sorteringssamfunn. Han mener at samfunnet blir bedre uten mennesker med Downs syndrom. Han beveger seg i et ytterst farlig landskap når han åpent og ærlig tar til orde for å hindre at mennesker med en kromosom for mye, blir født. Han går over streken når han mener at mennesker med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv.

Dette har opprørt statssekretær Bjørnar Laabak som har skrevet et innlegg på bloggen sin. Der viser han til nazistenes rasehygiene som førte til utryddelsen av over 70.000 mennesker som i følge nazistene ikke kunne leve fullverdige liv.

Braanen Sterri vil ikke utrydde noen. Han har gode intensjoner om et bedre samfunn. Men det hadde også de første talsmennene for rasehygiene, eugenikk og rasebiologi. Men det endte i overgrep hvor nazistenes drap på psykisk utviklingshemmede var generalprøven på holocaust. I Norge ble metoder som tvangssterilisering tatt i bruk.

Laabak har fått gjennomgå for sitt blogginnlegg som han nå har fjernet fra nettet. En skjermdump av innlegget er imidlertid tilgjengelig på UiO-rektor Ole Petter Ottersens blogg: http://www.uio.no/om/aktuelt/rektors-blogg/2017/oppsiktsvekkende-uttalelser.html

Jeg synes reaksjonene fra akademia er litt selvhøytidelige. Universitetene må delta i den offentlige debatten, men må også tåle kritikk uten å dra «ytringsfrihets-kortet». Dette er ikke et eksempel på at regjeringa planlegger tiltak for å begrense universitetenes frihet eller de ansattes ytringsfrihet. Dette kan ikke sammenlignes med angrepene som vi f eks ser i Ungarn der Central European University kanskje må stenge. Jeg tror at UiO i denne saken ble overrasket over å bli angrepet fra venstre av en FrP-er!

Dessverre har reaksjonene til forsvar for Sterri gjort at akademia har sluppet billig unna hovedsaken, nemlig om menneskesynet som Sterri gir uttrykk for er noe universitetet vil stille seg bak. Det er fristende å trekke en historisk parallell til Jon Alfred Mjøen som var den fremste talsmannen for eugenikk i Norge. Han startet Vinderen biologiske laboratorium i 1906. Mens universitetene i mange land sto i spissen for eugenikken, holdt det norske universitetsmiljøet klar avstand med de kjente genetikerne Otto Louis Mohr og Kristine Bonnevie i spissen. Det talte universitetet til ære.

 

vestfoldbanen540

????????????????????????????????????

Etter å ha lekket godbiter har regjeringen endelig offentliggjort forslaget til Nasjonal Transportplan. Planen bekrefter at dobbeltsporet Tønsberg-Larvik ikke blir realisert: « utbygging av sammenhengende dobbeltspor fra Tonsberg til Skien ligger ikke inne i planperioden.» I tillegg står det at det «arbeides det med losninger som gir lavere investeringskostnader enn i gjeldende NTP.»

At ferdigstillinga av dobbeltsporet utsettes er ikke bare dårlige nyheter for Vestfold. Det er dårlige nyheter for hele Sør-Norge fordi Vestfoldbanen bør være en del av en framtidig jernbaneløsning som bringer folk fra Oslo til Stavanger via Vestfold så raskt at det utkonkurrerer flyet

Tønsberg bør absolutt ha en jernbanestasjon sentralt plassert i byen. Hvis folk må transporteres med shuttle til og fra sentrum og jernbanen, havner byen på et sidespor. I tillegg vil det ikke bidra til at vi klarer å vri trafikken fra bil til jernbane. Men, det er åpenbart at det er konfliktfylt å bygge jernbane gjennom byen. Derfor er det dårlige nyheter for byen at regjeringa leiter etter en løsning som er billigere enn hva man tidligere har tenkt. Det er ikke et mål at traseen skal bli dyrest mulig. Men det viktigste er at den blir best mulig for de reisende, og at man bruker de nødvendige midlene for å sørge for å ta mest mulig hensyn til byen. Sporene fra valg av trase Nykirke-Barkåker skremmer: Her valgte regjeringa å spare en milliard og valgte en trase som betyr minst 400 færre reisende hver dag. Når man bygger i et hundreårsperspektiv er en milliard småpenger.

Derfor er det viktig at Vestfold og Telemark står sammen om å si nei til forsinkelse av dobbeltsporet, og si nei til at økonomihensyn skal være viktigste ved valg av trase!

Ellers er det ikke sparekniven som preger denne transportplanen. Rammen er på hele 1000 milliarder. Blir alle veiene som er foreslått i planen bygd, vil det bety en enorm øking av klimagassutslippene. Men planen minner mest om en ønskeliste. Det er ingen som alvorlig tror at Stortinget i de årlige budsjettene vil bevilge så store midler som det vil trenges til denne planen. I hvertfall ikke så lenge vi har en regjering som reduserer de offentlige utgiftene ved å gi 20 milliarder i skattelette til de rikeste!

De totale klimagassutslippene fra transportsektoren er i dag på 16,5 mill. tonn. Det er disse utslippene som har hatt sterkest vekst de siste åra. Regjeringa har ingen annen løsning på å redusere utslippene enn økt bruk av biodrivstoff. Det er en høyst usikker strategi, og vil uansett ikke kunne bidra til en utslippsfri samferdsel som er det vi trenger for å nå Paris-målene våre.

Innenlands flytrafikk og trafikk fra Norge til utlandet bidrar med nesten 3 millioner tonn utslipp. Ikke før Gardermoen har rukket å ferdigstille en stor utbygging av flyplassen, foreslår regjeringa en ytterligere økning med en ny rullebane. Det vil øke utslippene med 28%. Etter SVs mening bør disse pengene heller brukes på en forsering av lyntogforbindelser til de store byene. Her vil Vestfoldbanen spille en viktig rolle.

 

Samtidig som Norge blir stadig rikere får vi også stadig flere fattige barn. Nye tall viser at 11,1 % av barn i Vestfold vokser opp i fattige familier. Det er større andel enn i resten av landet. Til sammen 5054 barn. 5054 enkeltskjebner i lille Vestfold.

Regjeringa gjør ingen ting. I løpet av Erna Solbergs regjeringstid har det blitt stadig flere barn som vokser opp i fattige familier. Dette er barn som ikke får være med på fritidsaktiviteter og som gruer seg til å komme tilbake på skolen etter ferien fordi de ikke har en spennende reise å fortelle om. Barn som lyver om at de ikke kan komme i bestekameraten sin bursdag, fordi de vet foreldrene ikke har råd til gave.

Andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt fortsetter å øke og var på 10 prosent i 2015, mot 9,4 prosent året før. Spesielt er barn med innvandrerbakgrunn utsatt for fattigdom. Antallet fattige barn med innvandrerbakgrunn har økt med nesten 20 000 på ti år. Men fattigdom i barnefamilier skyldes også i stor grad at familien har en enslig forsørger med for liten inntekt. Ofte er det familier som er avhengig av uføretrygd som er blitt for liten etter at regjeringa fjerna barnefradraget.

Om statistikken hadde nådd 10 prosent på andre områder i samfunnet som arbeidsledighet eller kriminalitet, så hadde det vært utenkelig for politikerne å ikke gjøre noe med problemet. Vi kan ikke ha et samfunn der det er greit at 10 prosent av barna våre lever i fattigdom bare fordi de ikke har en sterk nok stemme inn i regjeringskontorene.

Heller enn å sørge for at flere barn opplever å ha en god barndom, prioriterer regjeringen skattelette for de som har mest og økte taxfreekvoter til de voksne.

Vi må sette i gang tiltak som fungerer både på kort og lang sikt. Vi har bare én barndom. Derfor må vi ta umiddelbare grep for å la folk komme seg ut av fattigdom, samtidig som vi tenker langsiktig for å redusere forskjellene.

Det mest treffsikre tiltaket på kort sikt er å øke barnetrygden. Barnetrygd er en ordning som går til alle, uavhengig av inntekt. En såkalt universell ordning er, i motsetning til behovsprøving, ikke stigmatiserende for dem som trenger det aller mest. Dagens ordning krever ikke et stort byråkrati, slik behovsprøving gjør.

Barnefamilier har høyere utgifter enn andre, noe som er begrunnelsen for barnetrygden. Dette er ikke veldedighet, men en viktig del av vårt felles velferdssystem. Det er en grunn til at alle barn går gratis på skolen, og at vi alle betaler like mye i egenandel hos legen. Poenget er at alle skal ha rett til samme velferd, men at de som tjener mest også betaler mest i skatt. Denne regjeringen har derimot kuttet i skattene til de har mest, mens vanlige folk må ta regninga.

Statistisk Sentralbyrå, Fordelingsutvalget og til og med Kåre Willoch har påpekt hvor viktig barnetrygden er for å redusere økonomiske forskjeller og redusere antall fattige barn. Derfor foreslår SV økt barnetrygd for alle.fattige barn

Hva venter du på?

sirkel-til-nett-1Mens andre 18-åringer feirer bursdagen sin med glede, betyr denne fødselsdagen at unge asylsøkerne med midlertidig opphold må pakke sekken for å bli sendt ut av Norge. Da defineres de som voksne, og vil ikke har ikke lenger krav på at noen må kunne ta hånd om dem når de sendes ut.

Norge er blitt det vanskeligste landet i Europa å få opphold i. Mindreårige asylsøkere over 16 år blir i stor grad returnert. Noen av asylsøkerne har imidlertid ikke omsorgspersoner i hjemlandet, eller at de ikke kan returneres fordi de av andre grunner ikke får forsvarlig omsorg ved retur. Det er en gruppe på 316 barn som har fått midlertidig opphold i Norge.

Dette systemet er umenneskelig! SV, KrF og Venstre vil fjerne ordningen. Problemet er at H, FrP og AP ikke vil snu. Hadde AP snudd, ville det være flertall på Stortinget til å endre ordningen.

Utledningsdirektoratet kan fortelle om at forholdene i mottakene er blitt verre. Det er usikkerhet, angst, skolevegring, søvnproblemer og selvskading. UDI har påpekt at de mest bekymret for de unge guttene som må ut når de fyller 18 år. Verger og andre personer som jobber med dette, sier at situasjonen er ganske kritisk. Man skal ikke ha mye fantasi for selv å kunne forestille seg det. Disse ungdommene opplever at de er uønska. Livene deres er satt på vent, mens andre planlegger russetida.

Aps justispolitiske talskvinne, Kari Henriksen sier det «er viktig å opprettholde et sterkt signal om at å sende barn til Norge alene, det er en risikofylt situasjon og en fare for barnet». Disse 316 barna blir ofre for en asylpolitisk kampanje som skal avskrekke andre fra å komme hit.

Norge har undertegnet Barnekonvensjonen der vi forplikter oss til at alle avgjørelser som involverer barn skal tas til barnets beste. Jeg kan ikke se at ordningen med midlertidig opphold kan være i tråd med Barnekonvensjonen.

Sosialistisk Ungdom har satt i gang en kampanje mot midlertidige opphold. De som vil skrive under på oppropet finner det her: https://www.su.no/hva-venter-du-pa/

barnehage

Her om dagen hadde jeg en kaffekopp med Kai Jordahl. Han hadde lest en artikkel jeg hadde skrevet der jeg sa at mitt nyttårsforsett var å være enda mer kildekritisk for å forhindre en valgkamp preget av fake news. Men han hadde også lest en artikkel jeg hadde skrevet om profitt i barnehagene. Der sto det at Kai Jordahl hadde tjent en halv milliard på salget av Espira barnehager. Dette ville han snakke om.

Vi hadde en hyggelig prat. Jeg lærte mye om oppkjøpsfond, eller såkalte equity-hus. Oppkjøpsfondene kjøper bedrifter som de mener de kan utvikle for så å selge dem videre med fortjeneste.  Kai Jordahl var ansatt i oppkjøpsfondet CapMan som kjøpte selskapet Barnebygg, utviklet det til barnehageselskapet Espira som seinere ble solgt med en fortjeneste på 300 millioner. I mitt innlegg skrev jeg at Jordahl hadde fått fortjenesten. Det er ikke rett, fortalte Jordahl som bare var ansatt i CapMan. De som hadde tjent pengene var selskapene som hadde skutt inn penger, bl.a. det statseide selskapet Argentum.

Mine kilder for det jeg skrev var Linn Hernings bok «Velferdsprofitørene» (Oslo: manifest, 2015) samt diverse avisartikler fra Dagens Næringsliv og ulike regionaviser. Det viser også hvordan ukorrekte opplysninger spres, når man bruker ukorrekte avisartikler som grunnlag. Derfor skriver jeg dette.

Jordahl kunne fortelle om at Espira avdekket urimelig høye husleier mellom barnehagedriften og selskapet som eide bygningene før Espira overtok. En slik måte å «gjemme» overskudd på, omtaler jeg også i innlegget mitt. De avdekket også at den forrige eieren hadde latt selskapet betale private utgifter. Jordahl mente at fortjenesten på Espira lå i at de effektiviserte barnehagedriften og fikk ned sykefraværet.  Men, pekte han på, fortjenestemarginen var lav. CapMan var et så stort selskap at de ikke kunne finne på uetiske snarveier, mente Jordahl som mente at det var forskjell på barnehagedrift og anbudsdrevne helse og sosialtjenester. Det siste mente han at kommersielle investorer burde holde seg unna.

Jeg skrev også at fondet var lokalisert på Guernsey. Jordahl påpekte at fondet ikke betalte skatt på Guernsey, men at det heller ikke ville ha betalt skatt i Norge. Det er eierne av fondet som betaler skatt. Plasseringen på Guernsey forklarte Jordahl med at det rett og slett er vanskelig å tiltrekke seg norsk kapital fordi den i alt for stor grad blir plassert i eiendom som på grunn av lav skattlegging er mye lønnsommere enn å investere i produksjon.

Samtalen endret ikke mitt syn på at vi bør holde kommersielle drivere vekk fra barnehagene. Hvis man stiller de samme krav til private barnehager som til kommunale mht lønn, pensjonsvilkår osv vil fortjenestemarginene bli små.  Mange private barnehager har mindre pensjonsutgifter enn kommunale. Det skyldes ofte dårligere pensjonsbetingelser for de ansatte, men også der pensjonsbetingelsene er like vil utgiftene ofte være lavere fordi de ansatte er yngre. Det er altså en utgift som vil minske mulighetene til å tjene penger på sikt.

Jeg er også skeptisk til at norske myndigheter investerer i kommersiell barnehagedrift. Det betyr at norske myndigheter gjør seg avhengige av inntekter fra privatisering av offentlige tjenester.

SV-leder Audun Lysbakken utfordret nylig finansminister Siv jensen fra FrP på å finne ut hvor mye skattekroner som går til fortjeneste. Det var hun overhodet ikke interessert i å finne ut av. SV har som en av sine hovedsaker til valget å sørge for at skattekroner brukes til omsorg og ikke til profitt. Som skatteyter har jeg interesse av det.  Det trengs mer åpenhet om fortjenestene innen bransjer som barnehager, asylmottak, barnevern og helse og sosialtjenester.  Det er selvfølgelig også viktig at vi som er mot velferdsprofitt er helt nøyaktige i det vi skriver.

landsmøte atom3Daglig leder av Nei til Atomvåpen, Frode Ersfjord og Lars Egeland på SVs landsmøte

I oktober vedtok FNs generalforsamling med massivt flertall, en resolusjon om å lage å lage en internasjonal folkerettslig avtale om forbud mot atomvåpen. Avtalen skal lages etter mønster av avtalene mot biologiske og kjemiske våpen.  Initiativet til den nye offensiven mot atomvåpen, kom fra den rød-grønne regjeringen i form av det såkalte «humanitære initiativet» der utgangspunktet er at de menneskelige kostnadene ved atomvåpen er så enorme at vi ikke har noe å stille opp med humanitært om atomvåpen skulle bli brukt. At dette initiativet kommer nå, er ikke overraskende. Det ser nemlig ut som vi står overfor en ny rustningsspiral med nye atomvåpen som er utformet ikke bare som globale avskrekkingsvåpen, men som nå blir laget for virkelig å brukes.

Med den blå-blå-regjeringa endret holdningen til nedrustning seg. I stedet for å støtte arbeidet, har Norge nå arbeidet aktivt mot FN-flertallet. Alle verdens land er invitert til å delta i forhandlingene som starter nå i slutten av mars i New York. Norge blir blant få land som holder seg borte, mens NATO-landet Nederland vil delta.

Som stortingskandidat for SV og medlem i hovedstyret i Nei til Atomvåpen, er jeg selvfølgelig glad for vedtaket. Noen sier at det vil sette en stopp for mulig regjeringssamarbeid med AP. Det vil jo AP avgjøre, men vi har fått mye positive tilbakemeldinger nettopp fra atomvåpen-motstandere i AP som mener at dette vil gi dem støtte når de skal sloss for det samme på Aps landsmøte.

Aps nestleder Hadja Tajik, sier at Aps langsiktige mål er å ha en verden uten atomvåpen. SV er heller ikke så naive at vi tror at et folkerettslig forbud vil føre til at atomvåpnene forsvinner over natta. Norge sto også sentralt i forbudet mot klasebomber som er en internasjonal avtale ratifisert av nærmere 100 land. Men USA er fortsatt ikke blant dem. Likevel har avtalen gjort det politisk mye vanskeligere å bruke slike klasebomber. Og da Norge var med å lage avtalen, var AP først like skeptisk som de i dag er til atomvåpen-forhandlinger.

Da forhandlingene om forbud mot biologiske våpen kom i gang i 1975 var det faktisk på bakgrunn av at USA tilbød seg ensidig å destruere sine våpen.

Jeg har vanskelig for å tro at AP vil si nei til samarbeid med SV i solidaritet med president Trump som nå sitter i Det hvite hus og kontrollerer atomknappen. Mer enn noen gang trenger vi initiativ for å gjøre det vanskeligere å kunne true med, eller bruke atomvåpen. Og hvis de ikke kan brukes, har det ingen mening i å bruke milliarder på å lage nye.

I ikke-spredningsavtalen forplikter de 5 gamle atom-maktene seg til gjensidig nedrustning. Det er en forpliktelse de ikke har fulgt opp. Verden er blitt et farligere sted på grunn av dette, og på grunn av at det i dag er lettere å få tilgang til radioaktivt materiale og teknologien gjør det enklere å skaffe seg atomvåpen. Derfor gir det håp at det nå er tatt et nytt initiativ om å lage en folkerettslig avtale. Initiativet har full oppslutning blant humanitære organisasjoner som Røde Kors. Et parti som SV har ambisjoner om å endre verden, da er det naturlig at vi stiller oss i spissen for atomvåpenmotstanden!