Feeds:
Innlegg
Kommentarer

IMG_2526

Fellesforbundets leder i Vestfold, Rolf Geir Hillestad med en bunke av tips om svart arbeid og arbeidslivskriminalitet som han har sendt over til politi og skattevesen.

Lav lønn, farlige arbeidsforhold og lange arbeidsdager er sentrale stikkord for sosial dumping. Ofte henger dårlige lønns- og arbeidsvilkår sammen med svart arbeid og organisert kriminalitet. Denne arbeidslivskriminaliteten rammer ikke bare de ansatte i de kriminelle selskapene, men kan også innebære at de firmaene som har ordnede arbeidsvilkår risikerer å bli utkonkurrert.

Skattedirektoratet anslår at denne arbeidslivskriminaliteten koster oss opp mot 60 milliarder i året i manglende innbetaling av skatt og avgifter. I tillegg kommer virkningene som kriminaliteten har på de lovlige virksomhetene som sliter med å konkurrere.

Svart arbeid eksisterer fordi det er et marked for det. En undersøkelse om holdningene til svart arbeid viste at folk i Vestfold i større grad aksepterte svarte tjenester enn i resten av landet. Dette er nå i ferd med å endre seg, ikke minst på grunn av engasjementet til fagbevegelsen og Fellesforbundet spesielt.  Jeg pleier å sammenligne med fartsgrenser. Hvis vi setter fartsgrensa opp til 100 km/t og håper at det betyr at ingen vil bryte loven, så er vi naive. Det er også avhengig av faren for å bli tatt, sier Rolf Geir Hillestad som er leder av Fellesforbundet i Vestfold. Derfor har vi hatt som mål for arbeidet vårt at sannsynligheten for å bli tatt skal være større i Vestfold enn i andre fylker, sier han. Hillestad mener at vi er der nå: Bare hittill i 2017 er det idømt til sammen 24 års fengselstraff i Vestfold for svart arbeid og annen arbeidslivskriminalitet. I 2016 var det i alt 124 domsfellelser. Det omfatter både de som får utført svart arbeid, og de som utfører.

Hillestad forteller at fagbevegelsen har etablert et tett samarbeid med politi og skattevesen. Hillestad mottar en rekke tips om svart arbeid fra sine medlemmer. Han vurderer og anonymiserer tipsene og sender over til politiet og skattevesenet. – Jeg opplever at de handler raskt, ofte rykker de ut i løpet av få minutter. Tipsene kan være av ulik art. Et eksempel er et hus der det arbeider bygningsarbeidere utenom vanlig arbeidstid, da er sannsynligheten stor for at det er svart arbeid.

Gjennom prosjektet Medbyggerne har byggmesterlauget blitt engasjert. Hvis du ser merket Medbyggerne så kan du stole på at det er ordnete arbeidsvilkår i bedriften. Gjennom dette prosjektet har man nå også fått med byggevarebransjen for å hindre at useriøse firmaer og enkeltpersoner får kjøpe varer. Et tiltak er at man ikke kan få betale kontant. Hillestad forteller at man også har fått engasjert kommunene. De aller fleste kommunene i Vestfold har innført den såkalte Telemarksmodellen mot sosial dumping som fagbevegelsen og SV har ivret for. Bare Tønsberg står igjen.

 

Da arbeidsinnvandringa fra Øst-Europa startet var det mange norske bedrifter som så muligheter til å skaffe seg billig arbeidskraft. Etter hvert er det ikke bare arbeidstakere som har kommet, men hele firmaer som ofte har tilknytning til organisert kriminalitet, og som gjør det vanskelig å drive lovlig.

Mye av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet har dreid seg om byggebransjen, men Hillestad forteller at han også får tips om bilvaskerier og bilverksteder. Men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene: Arbeidet må forsterkes, andre fylker må arbeide like godt med dette som Vestfold, og det må omfatte mer enn byggebransjen: Ikke minst den bransjen der flest øst-europeiske kvinner jobber – renholdsbransjen.

Skyldes det manglende fokuset på renholdsbransjen at det stort sett er kvinner som arbeider der? At de øst-europeiske kvinnene i liten grad utkonkurrerer norske arbeidstakere? Mens 0,4 % av norske innbyggere er ansatt i renholdsbransjen, er 18% av øst-europeiske kvinner i Norge i jobb her, til tross for at nesten 40% av dem har universitetsutdanning. I rengjøringsbransjen er det mange selskaper med lurvete arbeidsforhold. I tillegg er det mange som jobber svart. Skattemyndighetene mener at rundt halvparten av alle som har personlig vaskehjelp ikke betaler skatt av det arbeidet som utføres. En økt velstand blant nordmenn har åpnet for at flere tar seg råd til å skaffe privat vaskehjelp. Sjansen for å bli tatt i å bruke svart vaskehjelp er foreløpig alt for liten.  Det er viktig å få alle til å forstå at det er kriminalitet å forlange at vaskehjelpa må jobbe svart, og det er kriminalitet om vaskehjelpa forlanger svart betaling. Skattevesenet har innført en helt enkel løsning for å betale skatt, at det ikke er noen grunn til å bli kriminell. Det er også innført en allmenngjort tariffavtale for rengjøringstjenester som gjør det kriminelt å betale mindre enn 177 kr i timen.

 

Vi trenger politiske tiltak som gjør det vanskeligere å drive med slik kriminalitet. Et ordnet arbeidsliv med faste ansatte med hele stillinger, høy grad av organisering er viktige tiltak. SV vil også ha et forbud mot kommersielle bemanningsbyråer som har ført til at entrepenørene nærmest har sluttet å ansette folk, mens bemanningsbyrå er blitt en vekstnæring. Politi, skattevesen og Arbeidstilsynet må ha bemanning nok og tilstrekkelig kompetanse. I tillegg må de ha systemer for å samarbeide og ta på alvor tips fra publikum. Slik kan det bli risikabelt å tilby og å bruke svarte tjenester.

Fra SVs side er det viktig å understreke at vi ikke sier nei til arbeidsinnvandring, men vi krever lønninger som er til å leve av for folk som skal bo og leve i Norge. Det motsatte er sosial dumping. Norge er ikke tjent med å ha en permanent underklasse av øst-europeiske arbeidstagere som vi nå er i ferd med å få. Det er en gruppe mennesker som i ti år ikke har hatt reallønnsutvikling i Norge. Det er urettferdig og usosialt. Det hindrer omstilling i Norge ved at man kan kompensere for effektivisering med billig arbeidskraft. Det ødelegger for andre firmaer som vil jobbe lovlig og tilby gode arbeidsvilkår.

 

 

SV: Best i test

best in testSentrale organisasjoner i miljøbevegelsen, solidaritetsbevegelsen, kvinnebevegelsen og en rekke andre frivillige organisasjoner har gått gjennom partiprogrammene og trillet terning. SV får gode skussmål på en rekke områder, blant annet for vår politikk for miljø, skole, flyktninger, arbeidsliv, funksjonshemmede, feminisme og friluftsliv.

Barn:
Seks «grønt kort» av seks mulige fra Redd Barna: SV er det fremste partiet i Redd Barnas «barnometer», hvor de ser på partienes politikk på barn som vokser opp i fattigdom, barn på flukt, å beskytte barn mot vold og overgrep, bistand, satsing på utdanning og helse i hele verden og klimapolitikk. https://www.reddbarna.no/nyheter/i-aar-kommer-barnometeret-ut-i-en-valgutgave

Skole/utdanning:

11 av 11 mulige hos Skolenes landsforbund: Gir full pott på spørsmål som angår lærertetthet, avskilting av lærere, barnehagenorm mm. http://frifagbevegelse.no/i-skolen/dette-mener-partiene-om-skolen-6.158.480824.c6e4b79b70

Utdanningsforbundet: tester partiene på deres ønske om å øke lærertettheten og får positivt svar fra SV.https://www.utdanningsforbundet.no/nyheter/2017/hvem-lover-bedre-larertetthet-i-skolen/

Miljø:

Terningkast 5 fra Naturvernforbundet: «Audun Lysbakken viser stor bredde med gode løsninger i klimapolitikken, både lokalt og globalt, og har tydelige og tallfestede mål. SV har en ambisiøs oljepolitikk, og det er meget bra at partiet stiller som hovedkrav at det ikke skal settes i gang olje- og gassutvinning i sårbare områder som Lofoten, Vesterålen og Senja.» Naturvernforbundet: 

https://naturvernforbundet.no/stortingsvalget-2017/hvor-dyrt-vil-de-selge-seg-article36722-3950.html

Terningkast 5 fra Miljøagentenbarnas klimapanel: http://miljoagentene.no/nyheter/barnas-klimapanel-har-gitt-terningkast-til-de-politiske-partiene-article6084-6.html

100 % fornybar fra Framtiden i våre hender og Zero: Full pott og stempelet «100% fornybar» på SVs svar på ti krav for en fornybar politikk. https://www.100prosentfornybar.no/

Terningkast 5 av Norske Boligbyggelags Landsforbund: SA (NBBL) https://www.nbbl.no/partikåring  når de ser på partienes politikk på bolig og miljøfornyelse 
Arbeidsliv

SV støtter LOs 13 arbeidslivskrav: http://www.lo.no/politikk/Valg-2017/Nyheter-valg-2017/Til-deg-som-skal-stemme/

Terningkast 5 fra Norsk sjømannsforbund: Hvilket parti vil kjempe mot sosial dumping, sikre like konkurransevilkår og sørge for at norske sjøfolk kan leve av havet? Norsk Sjømannsforbund gir terningkast 5 fordi SV «Ønsker norske lønns- og arbeidsvilkår i norske havområder og på norsk sokkel om det er mulig. For en lovfestet tilskuddsordning for sjøfolk.» http://leveavhavet.no/

Kvinner, likestilling:

12 av 12 mulige fra Kvinnefronten: Kvinnefronten har spurt ut partiene om kvinnesak, SV har full pott på de tolv sentrale kvinnepolitiske spørsmålene. 

http://kvinnefronten.no/resultat-av-partiutsporring/

 

Bistand, utvikling og flyktningpolitikk: 
Terningkast 6 på utviklingspolitikk fra Kirkens Nødhjelp: «SV har gjort hjemmeleksa og har vedtatt et jevnt over svært godt utviklingspolitisk program.» https://www.kirkensnodhjelp.no/om-oss/aktuelt/hvilket-parti-har-den-beste-politikken-for-verden/

Friluftsliv: 
Terningkast 6 fra Turistforeningen: «Sosialistisk Venstreparti har ambisiøse og håndfaste planer for å styrke friluftslivet, blant annet ved å verne mer natur, grunnlovsfeste allemannsretten, begrense motorferdsel i naturen og sikre at alle kommuner skal ha gratis utlån av aktivitetsutstyr».  https://www.dnt.no/artikler/nyheter/10104-dnts-partitest-hva-mener-partiene-om-friluftsliv/

Terningkast 5 fra Aktivitetsalliansen: Aktivitetsalliansens folkehelsetest, som undersøker politikk for trening og helse. http://aktivitetsalliansen.no/hvilket-parti-er-best-pa-folkehelse/ 

Terningkast 5 fra Norsk friluftsliv: Her trekkes særlig fram at SV vil grunnlovsfeste allemannsretten.http://www.norskfriluftsliv.no/her-er-norges-beste-friluftspartier/

 

Helse

Terningkast 5 fra Norges handikapforbund: De har vurdert hvordan partiene forholder seg til skjevfordelingen og utenforskapet som funksjonshemmede opplever. «SV tar utestengningen av funksjonshemmede på alvor – dette har tross alt alltid vært partiet for sosial utjevning og med representanter som har støttet oss i utallige saker opp gjennom årene.» http://www.nhf.no/partiguiden

lars sande 8En ny regjering må innføre en norm på antall elever pr lærer i grunnskolen. Dette stiller SV som et krav til en ny regjering. Vi får støtte av lærerne (Utdanningsforbundet), elevene (Elevorganisasjonen) og foreldrene (Foreldreutvalget for grunnskolen). I en undersøkelse sier 47% av befolkningen at flere lærere er det viktigste tiltaket for å få en enda bedre skole.

 

Det betyr at økt lærertetthet er det tiltaket som folk synes er viktigst. Det gjelder alle partienes velgere, med unntak av Høyre og Venstre. Der synes de det holder med å etter- og videreutdanne lærerne. Det er selvsagt ikke SV i mot, men hovedproblemet i dag er ikke at lærerne ikke er dyktige nok, men at det er for få av dem.

 

SVs krav til en ny AP-regjering virker. I går opplyste AP at de nå vil støtte en lærernorm i småskolen, på trinnene 1-4. Det er et framskritt, men det er foreløpig ikke bra nok. Også regjeringen har i inneværende stortingsperiode støttet tidlig innsats ved å bevilge penger til flere lærere på de første trinnene. Det er blitt noen flere lærere, samtidig har det i mange kommuner blitt kuttet i lærerårsverk på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Summen for hele landet er faktisk 180 færre lærerårsverk til tross for at barnetrinnet er økt med nesten 200. Derfor er det nødvendig med en lærernorm som omfatter hele grunnskolen.

 

SVs forslag til lærernorm vil bety at alle kommuner unntatt en i Vestfold vil få nye stillinger – til sammen 113 årsverk.

 

Det er mange forhold som til sammen bidrar til god læring. Men lærertettheten er en åpenbar viktig faktor. Man behøver ikke å være rakettforsker for å forstå at det er sammenheng mellom antallet barn og lærerens evne til å følge opp den enkelte. Den som tror noe annet kan forsøke å være aleine om å arrangere barnebursdag for 20 6-åringer.

 

Klassestørrelsen i Norge er ikke spesiell høy i forhold til mange andre land. Men det er gjennomsnittstall. Det er store forskjeller der landsbygda med få barn og små klasser trekker ned, mens byene oftest trekker opp. Det alvorlige er at utviklingen er at det blir stadig flere elever pr lærer. Elevene har et krav på likeverdig opplæring. I dag rapporterer 41 prosent av rektorene og skolelederne – altså nesten halvparten –  at det er organisert faste klasser med over 28 elever på skolen der de jobber. Det må vi ta på alvor!

Desperate Listhaug

Barn_v24Før Sylvi Listhaug ble statsråd, jobbet hun i PR-byrået First House.  Tror hun at hun jobber der fortsatt? I alle fall er hun den eneste norske politikeren som får store medieoppslag straks hun mener noe. Nå mener hun for eksempel at norske lærere skal bryte taushetsplikten og angi elever hvis foreldre har tatt dem med til hjemlandet. Hun gjør ikke det en statsråd kunne gjort: Foreslått regelendring. Nei, hun bare mener noe –  og hisser selvfølgelig på seg halve Norge.

Jeg har for lenge sida slutta å la meg overraske av Sylvi Listhaug. Enten hun mener at innvandrere skal tilslutte seg det hun mener er norske verdier – som å spise svin og drikke seg full. Eller at hun mener at det må bli slutt på å hjelpe druknende flyktninger i Middelhavet. Slik er hun. Hun står for helt andre verdier enn meg: Jeg vil gjerne slåss for medmenneskelighet, toleranse og forståelse, og mindre forskjeller.

I en spørreundersøkelse Sentio har foretatt for SV, svarer hele 72 prosent at de er enige i at et samfunn med små forskjeller er bedre enn et samfunn med store forskjeller. 61 prosent mener at forskjellene har blitt for store, 79 prosent mener det er viktig at regjeringen prøver å redusere forskjellene. Hele 58% av befolkningen er misfornøyd med regjeringens innsats på området. Også i FrP er det flere misfornøyde enn fornøyde. Derfor vil de for all del unngå en debatt om forskjeller og fordeling.

Da er det fint at Listhaug kommer med et ekstremt budskap som mange reagerer med avsky på. Det er dessverre bred politisk enighet om Listhaugs asylpolitikk, med unntak av SV og MDG. Men når Listhaug blir ekstrem kan også de andre partiene late som det er stor uenighet. Og så unngår man å diskutere andre saker, slik som fordelingspolitikk.

Men når så mange reagerer på de økte ulikhetene i økonomi og makt i Norge, blir dette et tema i valgkampen. Derfor behøver man ikke å være spåmann for å forutse at det vil komme enda mer ekstreme utslipp fra Listhaug. I dag sa hun at KrFs Hareide slikker imamene opp etter ryggen. Hva kommer i morgen?  Det beste vi kan gjøre er å overse Listhaugs meninger, og nøye oss med å ta henne på alvor hvis hun fremmer forslag til politiske endringer på vegne av regjeringa. Det er ikke sikkert at det skjer.

 

Barnetrygd

SV fremmet 30 forslag mot økte forskjeller i Norge i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i juni. Vi fikk ikke flertall for noen av dem, de andre partiene behandler ikke urettferdighet og økte forskjeller med det alvoret som trengs.

De fleste forslagene var såkalte utredningsforslag der Stortinget ber regjeringen fremme spesielle tiltak. Det var altså ikke forslag som innebar umiddelbare kostnader, men som pekte på måter å redusere de voksende ulikhetene på.

Det kanskje viktigste tiltaket var å be regjeringen legge fram en plan i statsbudsjettet for 2018 om hvordan barnetrygda kan økes. Den har som kjent stått stille fra 1996. En økning av barnetrygda er det viktigste tiltaket for å redusere antallet barn som vokser opp i fattige familier i Norge. Det nærmer seg 100.000 – over 5000 av dem bor i Vestfold. Dette forslaget fikk ikke støtte fra noen andre partier. SV foreslo også at regjeringa skulle fjerne kuttene i barnetillegget for de uføre. Dette fikk støtte av MDG og Senterpartiet.

SV foreslo også at de som urettmessig har mistet bostøtten, skal få den igjen. Dette fikk støtte fra AP og MDG.

SV vil ha et skattesystem som skaper mer rettferdighet. Forslaget om en arveavgift for de aller rikeste fikk bare SVs stemmer. Et forslag om et skattesystem der de som tjener minst får vesentlige skatteletter mot at de rikste betaler mer, fikk bare SV og MDGs stemmer. Et forslag om å bekjempe skattekriminalitet fikk støtte fra MDG og AP.

Når det gjaldt boligpolitikk foreslo SV at det skulle lages en nasjonal boligplan for å sikre helhetlig bygging av de boligene vi trenger. Ikke noe støtte fra hverken AP eller andre partier her. Det fikk heller ikke for forslaget om et statlig boligbyggeselskap, eller for forslaget om at staten kan gå inn og hjelpe folk til å kjøpe egen bolig.

Både AP, SP og MDG støttet SVs forslag om å reversere svekkelsene i Arbeidsmiljøloven som bl.a. gir økt mulighet for midlertidige ansettelser. Men AP ville ikke støtte SVs forslag om rett til heltid. SV foreslo også en rekke tiltak for å redusere arbeidslivskriminalitet og sosial dumping – som fikk støtte fra AP, men ikke Sp.

SV fikk ikke støtte fra noen partier for at pensjonistene skal få forhandlingsrett ved trygdeoppgjøret, heller ikke for at pensjonene skal reguleres i forhold til lønnsutviklinga. Bare MDG støttet SV-forslaget om at egenandelen som ble innført for 200.000 kronikere på fysioterapi, skal fjernes. AP støttet forslaget om å gjeninnføre feriepenger for arbeidsløse, men ville ikke støtte forslaget om å gjøre sluttvederlaget for eldre arbeidstakere skattefritt igjen.

Mange partier snakker med store ord om å redusere forskjellene. Hva  de  stemmer i Stortinget viser hva de egentlig mener. Hva sier Vestfolds stortingsrepresentanter om sin stemmegiving?

tannhelseHvis det å gå til tannlegen blir like billig som å gå til legen, så slutter folk å pusse tennene, mener Høyre. Selvsagt sier de det ikke så direkte, men det er det de mener.

«Folk ser en nær sammenheng mellom det å ta vare på egne tenner og det å ha gode resultater i form av friske tenner. Det må antas at det også har sammenheng med at manglende ivaretagelse av egne tenner får en konsekvens når man må dekke tannhelseutgiftene selv» heter det på Høyre-språk. Så moro tror ikke jeg folk synes det er å borre hull i tennene.

Hvis Høyre ville dra denne logikken videre til resten av helsevesenet blir det farlig. Det er mange som har sykdommer og lidelser som er påført av egen livsstil. Skal de ikke har krav på behandling?

Ifølge en SSB-rapport dropper mange lavtlønnede å gå til tannlegen fordi de ikke har råd, selv om de har et behov for tannbehandling. Norge er landet med minst finansiering av tannhelse til voksenbefolkningen. For mens alle over 20 som hovedregel må helfinansierte tannlegen på egen hånd har både Danmark og Sverige ordninger der man refunderer en andel av tannbehandlingen, mens tannbehandling i Finland dekkes av den nasjonale helseforsikringa.

Når vi går til legen, dekker staten det meste av regninga gjennom Folketrygda. Er det problemer med tennene, må vi betale alt sjøl.

I følge Den norske tannlegeforeningen 8 prosent av befolkningen som utsetter besøk hos tannlegen av økonomiske grunner. Av de mellom 25 og 39 år er det hele 13 prosent. Blant de med lavest inntekt utsetter en av fem nødvendige tannlegebesøk.

Det er over 100 år siden det har blitt utredet en generell tannlege-trygdeordning i Norge. I forbindelse med en revisjon av Lov om syketrygd i 1914 ble det utreda om tannbehandling skulle bli en del av det som nå heter Folketrygda. Det var flertall for dette i Sosialkomiteen på Stortinget, men den gangen motsatte tannlegene seg ordningen og politikerne var redde for at det skulle bli for dyrt.

I stedet fikk vi etter hvert gratis tannlege for barn og ungdom. Å innføre en full trygderefusjon vil fortsatt være dyrt, men tannhelsen er samtidig blitt mye bedre for de fleste. Det gjør at det kanskje nå er rette tidspunktet å komme med en tannhelsereform. Dårlig tannhelse hos noen handler om ulikhet. Å gjennomføre en reform som innlemmer tennene i resten av kroppen når det gjelder helse, er først og fremst en reform for å hindre at de fattige ikke skal kunne smile like bredt som andre! Dette vil SV gjøre noe med!

Det er betydelige prisforskjeller på tannbehandling. Et av forslagene som har vært utreda de siste åra, er en fastprisordning. Til det har tannlegene innvendt at så lenge staten ikke betaler for tannbehandlinga, kan de heller ikke bestemme prisene.

kysttorsk

Er det nødvendig å opprette en marin vernesone i Oslofjorden for å sikre bestanden av kysttorsk? Jeg har foreslått det, men noen synes det er litt drastisk. Vi trenger mer kunnskap om emnet, men vi kan ikke være fornøyd med at det utredes og forskes videre uten at noe skjer.

 

Jeg er  glad for at Oslofjordfondet har gitt 3 millioner til videre forskning. Men vi må også handle. Kysttorsken i Skagerrak og Ytre Oslofjord trenger hjelp – nå, skriver Havforskningsinstituttet i en artikkel – i 2015. De peker på at bestandene er blitt kraftig redusert de siste 10-20 årene.

Havforskningsinstituttet har hatt flere overvåkingsprogrammer som viser tilbakegangen. Fra 1999 til 2010 ble fangsten av småtorsk i strandnot på strekningen Hvaler- Vest-Agder redusert med 85 prosent i forhold til langtidssnittet. Tilsvarende viser ressursovervåkinga av større torsk på høsten en kraftig nedgang, særlig i Ytre Oslofjord hvis vi sammenligner perioden 1985-1990 med perioden 2002-2014. Havforskningsinstituttet er involvert i «Det nasjonale naturtypekartleggingsprosjektet» som viser at det er svært lite torske-egg og torskelarver i Ytre Oslofjord.

I 2006 havnet kysttorsken på Artsdatabanken rødliste med status som nær truet. I 2008 utarbeida Havforskningsinstituttet en rapport til Fiskeridirektoratet om den kritiske situasjonen for kysttorsken. Forvaltningen har altså kjent til dette i over 10 år, men lite har skjedd.

Det er ulike årsaker til krisa. Noe kan skyldes klimaendringer med høyere vanntemperatur. Men hvis ytre omstendigheter gjør levekårene vanskeligere for torsken, så må beskatningen reduseres. Merkeforsøk langs Agder-kysten viser at over halvparten av all voksen torsk fiskes opp i løpet av et år. Det er grunn til å tro at det ikke er annerledes i Oslofjorden. At det ikke er mer fisk som er to og tre år gamle, reduserer gytinga dramatisk. De unge fiskene er ikke så produktive som de eldre!

Om vi ikke kjenner alle årsakene til at fiskebestanden er i krise, så vet vi hvordan den kan økes: Ved å redusere beskatningen. Havforskningsinstituttet peker på forbud mot faststående redskap som i lokale bevaringsområder har gitt en hurtig og målbar effekt.

Havforskningsinstituttet har vært klare i sine faglige råd i rapporter fra 2008 og 2013. Skal vi redde kysttorsken har vi ingen tid å miste, sier instituttet i 2015. Føre-vàr-prinsippet krever da at vi handler nå, så kan videre forskning avgjøre om det må enda sterkere tiltak til enn det SV har foreslått gjennom en marin vernesone fra Oslo til Slagentangen med forbud mot alt fiske unntatt med snøre og stang.