Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Moderne Vestfoldbane er viktigste sak for Vestfold og SV!

mai 31, 2023 av larsegeland

Gjennom ti-årene har både AP-regjeringer og borgerlige regjeringer sviktet Vestfold-banen. Her er det få som har noe å skryte av. Nå ser det igjen mørkt ut. En ting er at dobbeltsporet over Skoppum er forsinket. En annen sak er at det ikke har vært mulig å bli enige om en trase sørover fra Tønsberg. Det tredje er at det planlagte dobbeltsporet mellom Stokke og Sandefjord mangler midler til realisering og at det heller ikke ser ut til å være midler for planlegging av trase mellom sandefjord og Larvik. Kortversjonen er at Jernbanedirektoratet mener at den moderne jernbanen egentlig bør stoppe i Tønsberg. Det kan Vestfold ikke være fornøyd med!

Da SV i stortingsvalgkampen i 1989 reiste kravet om dobbeltspor på Vestfoldbanen, var vi det eneste partiet som var opptatt av dette. Seinere har flere kommet til. Det er bra at det har blitt en konkurranse mellom partiene om å være mest jernbane-positive. Men det ville hjulpet mye om man mente det samme når man var i posisjon som i opposisjon. Der mener vi at SV har sitt på det tørre ved at vi under Stoltenberg 2-regjeringa der SV var med, reiste oss fra forhandlingsbordet og var klare til å forlate regjeringa om AP og Sp ville stoppe dobbeltsporutbygginga i Tønsberg. Slik ble det ikke. Så kom Solberg-regjeringa som lojalt videreførte de vedtatte jernbaneprosjektene fra den rød-grønne regjeringa. Nå truer en ny stopp i utbygginga.

Bevilgninger til jernbane har økt. AP-regjeringa til Stoltenberg 1 la i 2001 fram et jernbanebudsjett som ville gjort at det skulle ta 130 år å fornye Vestfoldbanen. Heldigvis har ambisjonene og bevilgningene økt. Men fortsatt er det mange som ikke innser at jernbanen trengs som det bærekraftige samfunnets viktigste transportmiddel på både mellomlange og lange strekninger. Fra SVs side har vi pekt på at bygging av dobbeltspor til Skien er nødvendig for at vi også skal kunne bygge en forbindelse fra Porsgrunn til Sørlandsbanen (forbindelsen med det gode navnet Genistreken) som vil kunne gi en relativ hurtig forbindelse mellom Oslo og Stavanger, og dermed gi et bedre og grønnere transporttilbud til halve Norges befolkning. Derfor er det nødvendig å binde seg til tidligere politiske vedtak om at Vestfoldbanen skal moderniseres med dobbeltspor og flere avganger. Det har man gjort når det gjelder vei: Tidligere var planen at Vestfoldbanen og E-18 gjennom Vestfold skulle bygges ut samtidig. Motorveien fram til Langangen var ferdig i 2018, mens kampen nå er om togutbygginga kan bli ferdig i løpet av 2030-tallet.

For SV har kampen for jernbanen vært vår viktigste fylkespolitiske sak – av hensyn til de reisende,  til næringslivet, men først og fremst av hensyn til at vi må ha et miljøvennlig transportsystem når Norge i løpet av få år skal bli fossiltfritt. Vi vil kjempe for den saken overfor regjering, i Stortinget,   i fylkesting og kommuner. Skal vi lykkes må hele Vestfoldsamfunnet stå samlet om dette kravet!

To tog i timen til Skien har lenge vært ambisjonen for ny jernbane gjennom søndre Vestfold, og den nye parsellen mellom Larvik og Porsgrunn har senket reisetiden kraftig. Men sommeren 2022 ba samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) Jernbanedirektoratet se på muligheten for å nå målet uten ny stasjon i Larvik. Da ligger det i kortene at det ikke blir noen ny trasé fra Sandefjord til Larvik heller. Like bekymringsfullt er det at Jernbanedirektoratet nå heller ikke vil prioritere to tog til Skien i første seksårsperiode av Nasjonal Transportplan 2025–2036. Får dette gjennomslag, kan det fort gå ti år før vi–kanskje–har en ny strekning mellom Stokke og Sandefjord, med ny stasjon ved flyplassen på Torp.

(Innlegget er publisert i Vestfold-aviser sammen med stortingsrepresentant Grete Wold og annenkandidat for SV ved fylkestingsvalget, Kristian Erling Sommerseth)

Publisert i jernbane | Leave a Comment »

Atomvåpen på dagsordenen

mai 30, 2023 av larsegeland

Mange hadde forventninger til G7-toppmøtet som ble holdt i Hiroshima 19-21. mai. Her var ledere av de syv viktigste industrinasjonene samlet på et symboltungt sted, stedet der atombomben ble brukt for første gang i 1945.

Japans statsminister Kishida hadde valgt Hiroshima som sted for møtet «for å styrke diskusjonene slik at vi kan levere et sterkt budskap for å realisere en verden uten atomvåpen. Det er nødvendig for G7  å demonstrere en sterk forpliktelse for en absolutt avvisning av trussel om bruk eller bruk av atomvåpen». Kishida er selv valgt inn i det japanske parlamentet som representant for Hiroshima.

I forkant av møtet hadde sivilsamfunnsorganisasjoner stilt klare krav. Den internasjonale Røde Kors-komiteen og japanske Røde Kors krevde at landene skulle «signere og ratifisere den internasjonale forbudstraktaten mot atomvåpen, og fordømme alle trusler om bruk av atomvåpen, implisitt eller eksplisitt, uavhengig av omstendigheter». Den kjente japanske fredsforkjemperen Daisaku Ikeda som leder den internasjonale buddhistiske bevegelsen Soka Gakkai, oppfordret Hiroshima-møtet til å ta ledelsen i diskusjonen om å erklære at atomvåpenstatene i G7 ikke skal bruke atomvåpen først, men kun som gjengjeldelse. Det vil umiddelbart redusere risiko for bruk i en tid med høy spenning.. Dagens situasjon er uten parallell i historien når det gjelder trusler om, og faren for, bruk av atomvåpen.

Nei til Atomvåpen samarbeidet med en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner om krav til møtet: Vi krevde at G7-landene måtte erkjenne skaden atomvåpen har hatt på mennesker og miljø og utvetydig fordømme alle trusler om bruk av atomvåpen. Og at man må starte forhandlinger for å oppnå fullstendig avskaffelse av atomvåpnene før 2045, som er 100-årsmarkeringen for bombingen av Hiroshima og Nagasaki. Vi krevde at G7-landene må samarbeide med landene som har tiltrådt FNs atomvåpenforbud og i hvert fall delta på statspartsmøter som observatører og gi midler til miljøopprydding og støtte til ofre for atomprøvesprengninger, samt avslutte utvikling og produksjon av nye atomvåpen og støtte forhandlinger om en oppfølger til New START-avtalen, som henger i en tynn tråd etter Russland valgte å suspendere sin deltakelse.

Disse kravene ble ikke innfridd. I sluttkommunikeet fra møtet står det at G7 «tar konkrete skritt for å styrke nedrustning og ikke-spredning, for å nå målet om en verden uten atomvåpen med sikkerhet for alle». Hvilke skritt det er, er fortsatt uklart.

Det er kanskje ikke så overraskende når vi tenker på at blant G7-landene, så har tre stater med atomvåpen (USA, Frankrike, Storbritannia), to har atomvåpen på sine territorier (Tyskland, Italia) og to er såkalte paraplystater, som ønsker å bli forsvart med atomvåpen (Japan og Canada).

Brasils nyvalgte president, Lula da Silva, var invitert til G7-møtet som gjest. Det var gledelig at han kunne fortelle at Brasil nå vil ratifisere FNs atomvåpenforbud. Likevel er  det at G7 diskuterer atomvåpen et lite, men ikke ubetydelig framskritt.

Neste store internasjonale møte er NATOs utenriksministermøte som skal holdes i Oslo 31.mai til 1. juni. Der er Norge naturligvis til stede og kan ta initiativ til debatt om atomvåpen. Nei til Atomvåpen  mener at Norge, som NATO-alliert, har et særskilt ansvar for å redusere atomvåpnenes rolle i NATOs doktrine. Et tiltak kan være å gå i bresjen for å si nei til å bruke atomvåpen først. Frankrikes president Emmanuel Macron sa i oktober 2022 at Frankrike ikke kommer til å bruke atomvåpen, dersom Russland bruker atomvåpen i Ukraina. Slike uttalelser ønskes velkommen. Ingen vinner en atomkrig.

Når Russland fremstår med økende uforutsigbarhet, må NATO være forutsigbare.

Publisert i atomvåpen | Leave a Comment »

Tønsberg trenger et krafttak for universell utforming

mai 2, 2023 av larsegeland

Et eksempel på et helt nytt hinder: Sparkesykler er utplassert slik at det kan være vanskelig å passere uten å kjøre ut i gata. Farmannsvegen mai 2023.

Av Christine Andersen, medlem i Rådet for personer med nedsatt funksjonsnedsettelser i Tønsberg og 5. kandidat for SV til kommunestyret og Lars Egeland, 4. kandidat for SV til kommunestyret i Tønsberg

Jeg får fingern’n av bilister flere ganger daglig, kan Christer Bjørnemo fortelle. Årsaken er at han sitter i rullestol og tvinges ut i vegen fordi han ikke kan bruke fortauene fordi de har for høyer kanter. Det kjennes utrygt, forteller han. Vi skjønner han så godt. Det er mange som kan fortelle lignende historier.

Det er fortvilende. Vi har hatt loven om universell utforming i 30 år, og fortsatt er det så store mangler. Det rammer funksjonshemmede, men det rammer også mange mennesker som i deler av livet er mer avhengig av universell utforming enn ellers. For eksempel de som går med barnevogn.

Universell utforming er ideen om at tjenester og fysiske innretninger skal være tilgjengelige for alle, uavhengig av alder, funksjonsevne eller utdanningsnivå. Ikke minst betyr det at det offentlige rommet skal være utforma slik at alle kan bruke det på like linje.

Det gjelder ikke bare gamle synder, men også i nye anlegg legges det for lite vekt på universell utforming. Hvem har bestemt at når du går ut av kjøpesenteret Kremmerhuset mot Farmannstorget så kan alle som er godt til beins gå rett fram, men de som er dårlig til beins eller sitter i en rullestol, må ta en omveg?

Vi tror ikke at det er vond vilje hos planleggerne. Men vi tror at det skyldes at universell utforming fortsatt ikke står høyt nok på agendaen. Vi tror at det ofte er slik at det som oppfattes som pen design vurderes høyere enn at det er tilpasset til at alle skal kunne bruke det uten ulempe. Men vi tror at det også mangler kompetanse. Kompetanse som det er vanskelig å tilegne seg hvis man ikke selv sitter i en rullestol – eller har synsproblemer.

Derfor burde vi lage en angiveraksjon blant alle de som sitter i rullestol eller andre elektriske kjøretøyer som gjør at brukeren fortsatt er fotgjenger, og alle andre med framkommelighetsproblemer av ulike typer. I tillegg kan det lages befaringer med brukere og kommunens administrative ansvarlige. La oss få innspill på alle steder i Tønsberg sentrum som ikke er universelt utforma, som innebærer problemer for framkommelighet. På basis av slike innspill må det lages en liste over steder som trenger utbedring. Det vil ikke være mulig å utbedre alt på et år. Men SV vil prioritere å sette av penger til et utbedringsprogram. Det vil være behov for mye penger, men det er verdt det om alle som bruker byen kan oppleve å være like mye verdt.

Publisert i SV, Tønsberg | Leave a Comment »

NVE åpner for mye havvind, men mener Skaga ikke er egnet

april 27, 2023 av larsegeland

Skaga-parken som var foreslått utenfor kysten av Vestfold- og Telemark er ikke blant de områdene NVE foreslår havvind på. De har vurdert den, blant annet på bakgrunn av et vedtak i Fylkestinget for Vestfold og Telemark. Men NVE mener at området er mindre egnet enn de som de har foreslått. Men de påpeker at det er et problem at Vestfold og Telemark trenger kraft. Det bør derfor vurderes om strømmen fra en av parkene kan ilandføres hos oss.

Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) har foreslått 20 områder der Norge kan bygge ut havvind. NVE-rapporten er utarbeidet i samarbeid med bl.a. Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Nå skal det sendes ut forslag til program for konsekvensutredning av disse områdene.

Områdene som nå foreslås er mye større enn det som det vil være behov for å bygge ut. Det betyr at hvis man i konsekvensutredningen finner at det er stor skade for fugl-, fisk eller fiskerier, så kan noen området droppes og andre reduseres i størrelse. Vi har hele tida pekt på at det er nødvendig å vurdere mange flere områder enn man trenger å bygge ut. Det er etter vår mening bra at NVE har vurdert Skaga, og funnet at den er mindre egna. Det har flere fordeler: Folk på Sør- og Vestlandet kan notere seg at vi fra Vestfold- og Telemark også spilte inn et område i vår egen «bakgård», altså Skaga. Det er altså ikke sånn at vi mener at kraften bare skal brukes hos oss, men produseres i andre «bakgårder». Det er også greit å få en avklaring om at Skaga er mindre egna slik at området blir parkert før videre utredninger. Kanskje kan rapporten også bidra til å heve tilliten til fagfolkene som står bak den, og til måten slike prosesser foregår. Sånn sett var det altså ikke nødvendig å hisse seg opp over at Skaga ble foreslått vurdert. Vi har et embetsverk som sier fra når området vurderes mindre egna.

Men vi sitter igjen med et problem: Hvordan skaffe nok kraft til å erstatte fossil energi i vårt fylke? Kanskje blir produksjonen så stor av de foreslåtte områdene, at det ikke er konfliktfylt at vi får mye ny strøm. Men det må bygges lange ilandføringskabler eller overføringslinjer. Vestfold og Telemark bør derfor ikke slå seg til ro med å håpe å få strøm fra andre regioner. I solfylket Vestfold bør vi satse aktivt på bygging av sol-energi på bygninger og i energiparker, jordvarme og energiøkonomisering.

Vi noterer oss at både de som fornekter klimaendringene og de som prinsipielt går mot all vindkraft, nå jubler over at Skaga ikke blir noe av. Vi skulle gjerne sett at det ble vurdert som egna, men er mest fornøyd med at det nettopp blir vraket på faglig grunnlag når det ikke egner seg. Om NVE vraker Skaga, er rapporten først og fremst et stort løft for å få realisert havvind i Norge, og bidra til å kutte klimautslipp.

(Dette er et innlegg Kristian Erling Sommerseth og jeg har sendt til avisene i Vestfold)

Publisert i energi, havvind, Kysten, Miljø | Leave a Comment »

Reguleringsplanen for ny fastlandsforbindelse må avvises

mars 28, 2023 av larsegeland

Reguleringsplanen for ny fastlandsforbindelse i Tønsberg bør etter SVs mening avvises fordi den ikke i tilstrekkelig grad tilfredsstiller de overordnete målene for et transportsystem i Tønsberg-regionen. En ny bro over Vestfjorden tilfredsstiller kravet om en samfunnsikker forbindelse mellom Nøtterøy og fastlandet, men ikke de to andre overordnete kravene: Det er ikke et transportsystem som tilfredsstiller krav til forbedra effektivitet for kollektivtrafikken, og det bidrar ikke til tilstrekkelig reduksjon i klimagassutslipp.

Oppmerksomheten om nødvendigheten av klimakutt er blitt enda større enn da Konseptvalgutredningen ble foretatt. Den siste rapporten fra FNs klimapanel understreker alvoret. Mens all fokus vil være å kutte klimagassutslipp, kan vi ikke i vårt distrikt godta et stort vegprosjekt som i utbyggingsfasen vil bidra med nesten 100.000 tonn CO2 utslipp, og som i drift ikke vil bidra til reduksjon av total trafikk. I reguleringsplanen står det at målet er å bidra til at økt trafikkvekst som følge av befolkningsøkning håndteres på en miljøvennlig måte. En miljøvennlig måte kan ikke bety annet enn at totalt trafikkvolum reduseres kraftig til fordel for gange, sykling og kollektivreiser

Når planen ikke bidrar til å oppnå de overordnete kravene, lar det seg ikke forsvare å bruke så mye penger på vegutbyggingen. I tillegg lar det seg ikke akseptere å godta de andre negative miljøkonsekvensene av reguleringsplanen.

Vegutbyggingen vil medføre at  74,6 daa jordbruksareal blir omdisponert til asfalt. 51,7 daa av disse er i Tønsberg kommune mens 22,9 daa er i Færder kommune. Det foreligger ikke noen endelig matjordsplan som omhandler hva man kan gjøre for å opprettholde dyrkbart areal. En slik plan må foreligge før endelig vedtak av reguleringsplanen, men inntil den foreligger må det store forbruket av dyrkbar mark telle negativt for planen.

Det er også negativ påvirkning når det gjelder naturmangfold. Det gjelder hule eiker på Kolberg. 25 % av bøkeskogen på Hogsnes blir ødelagt, og det blir reduksjon i leveområdene til småsalamander. Bygginga av brua vil også være i konflikt med innflyvninga for fugl til/fra Ilene naturreservat. Det kan medføre kollisjoner med fugl og bru eller wire. Dette betegnes som middels store naturkonsekvenser, men vurdert i forhold til at sjølve planen ikke bidrar til å nå de overordna målene, kan slike naturinngrep ikke la seg forsvare.

Det er viktig å få en robust ny fastlandsforbindelse for Nøtterøy. Det må derfor startes planarbeid for å oppnå dette, sammen med en reell reduksjon i trafikk og klimagassutslipp fra trafikken. Det mest nærliggende da er å se på en parallell bruløsning ved siden av dagens Kanalbro.

Teksten overfor er i dag sendt som høringsuttalelse fra Tønsberg SV til Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Publisert i Bypakke Tønsbergsregionen, Tønsberg | Leave a Comment »

Nå må det bli slutt på å sabotere arbeidet med ny, rein energi

mars 23, 2023 av larsegeland

FNs klimapanel har nylig kommet med en ny rapport. Den bekrefter det vi egentlig visste: Vi har 7 år på oss til å halvere verdens klimagassutslipp. For hvert år vi ikke har gjort noe, har vi brukt opp mer av det samlede utslippsbudsjettet. FNs generalsekretær Guterres er klokkeklar: Nå må vi slutte å prate, vi må få fart i omstillinga fra fossil energi til fornybar energi.

Det blir krevende, ikke minst på grunn av alle de som har gode forslag til hvordan vi kan lage rein energi i stedet for en annen måte å gjøre det på. Det store flertallet i Norge er for havvind, men samtidig oppstår det aksjonsgrupper som sier nei hver gang det kommer opp et konkret forslag. De fleste er for solkraft, men når det foreslås kommer det heller forslag om å lage solkraftproduksjon et annet sted. Dette er oppskriften på å ikke klare å løse klimahelvetet: Vi trenger å utrede en hel rekke forslag, fordi vi også skal ta vare på naturmangfoldet. Det betyr at vi må utrede mye mer enn det vi skal bygge ut. Til nå utredes ikke energiproduksjon tilnærmet den mengden vi trenger å bygge ut skal vi klare å kutte den halvparten av norsk energiproduksjon som er fossil.

Siste ut i denne sabotasjeaksjonen for det grønne skiftet, er Thorleif Fluer Vikre som er gruppeleder i fylkestinget for FrP i Vestfold og Telemark. Han tar til ordet for kjernekraft. Det er jo besnærende hvis vi kan få ubegrensete mengder elektrisk kraft som ikke skaper klimautslipp, som ikke ødelegger natur og som er stabil. Men som et alternativ til å nå klimakutt-målene i Norge er kjernekraft dessverre et totalt feilspor.

Kjernekraften har vært på tilbakegang i verden de siste ti-årene, med unntak av land som India, Russland og Kina. Det er land der man i mindre grad trenger å ta hensyn til sikkerhet og folkevilje. Finland åpnet nettopp en reaktor som det har tatt 40 år å bygge. Den skulle levert energi allerede i 2009. President Macron i Frankrike er svært stolt av både sine atomkraftverk og sine atomvåpen og ser det som to sider av samme sak. I Frankrike planlegges det nå nye atomkraftverk. Det første er planlagt å stå ferdig i 2040.

Det er foreløpig bare Finland som har en løsning for lagring av atomavfall som nå er under bygging. Vikre påpeker at vi har hatt 4 små forskningsreaktorer i Norge som nå er stengt. De ble stengt fordi de gikk ut på alder. Det er det som vil skje med mange av de eksisterende kjernekraftverkene i Europa. Fra de norske forskningsreaktorene har vi 16 tonn radioaktivt avfall. Det vil ta 25 år før vi har en løsning for dette avfallet, og prisen vil være på hele 21 milliarder kroner. Det skulle egentlig betales av de som lagde avfallet, men Institutt for Energiteknikk har ikke et slikt beløp. Derfor er det du og jeg som betaler via skatteseddelen.

De høye strømprisene i Norge i fjor skyldtes selvfølgelig at Putin har stoppet gass-leveransene til Europa og at vi har hatt to tørre år i Norge som gjorde at vi hadde lite vann i bassengene. Men prisene gikk for alvor i været da Frankrike måtte stenge ned kjernekraftverk fordi tørka gjorde at de ikke fikk kjølevann fra elvene, eller da Sverige måtte stenge ned atomkraftverk for vedlikehold.

Vikre mener at atomkraft blir billig strøm og viser til at det i USA koster gjennomsnittlig 30 øre pr kwtime. Det er på samme måte som når noen hevder at strømmen i Norge egentlig burde koste 13 øre fordi det er produksjonskostnadene på nedbetalte vannkraftverk. President Biden åpnet i april i fjor en ordning som skal kunne gi amerikanske kjernekraftverk et tilskudd på 59 milliarder for å hindre at de går konkurs. Det er kostnadene knyttet til å oppgradere nedslitte reaktorer som er problemet.

Vikre viser til at havvind har en kostnad på 60-120 øre pr kwtime. Men her beregnes det at prisen vil gå kraftig ned etter som det blir mer havvind og man får mer industriell erfaring. For atomkraft regner man med det motsatte, nemlig at prisen begynner på ca 120 øre og vil stige med økende sikkerhetskrav.  Det finnes ikke hyllevare atomkraftverk, slik Vikre nevner. De såkalte små modulære atomkraftverkene er fortsatt bare på tegnebrettet og er ikke realisert.

Å vente at kjernekraft skal løse behovet for rein, ny elektrisk energi er derfor et blindspor. Med erfaring fra utlandet vil det koste mye, det vil ikke kunne stå ferdig før tidligst 2050 som er for seint til å løse klimaproblemene. Og det innebærer en miljøfare med radioaktivt avfall som skal lagres i tusen år. Spesielt dyt blir dette i Norge som ikke har ekspertisen på kjernekraft og som vil måtte satse på internasjonale kjernekraftselskaper som i stor grad også er involvert i å lage atomvåpen.

Publisert i energi, Miljø, solenergi | Merket med | Leave a Comment »

Ja til solkraft – også i Tønsberg

februar 14, 2023 av larsegeland

Akersmyra på en ikke så solrik dag

Av Christina Grefsrud-Halvorsen og Lars Egeland, 1. og 4. kandidat for SV ved kommunevalget i Tønsberg

Norge – og spesielt solfylket Vestfold – har stort potensiale i rein elektrisk kraft fra sola. Vi heier på alle de som installerer solenergi på taket slik som Meny på Tolvsrød, men vi er også positive til planene om et solkraftverk på Akersmyra i Sem. Halvparten av energibruken i Norge er i dag fortsatt basert på fossile kilder. Vi trenger mer rein energi for å erstatte den fossile energien.

Planene om solkraftverk ble presentert i Tønsbergs Blad 13. februar. Bak planene står Fred Olsen Renewable som er en stor aktør innen sol- og vindkraft. Forslaget er å lage en solenergipark som skal dekke et område på 560 mål. Solkraftverket vil produsere 60 Gwh i året, dvs nok til minst 6000 husstander.

Akersmyra er en drenert myr som brukes til skogsdrift, men skogen er nå hugget ned og området framtrer som et åpent hogstfelt gjennomskåret av dype grøfter.

En konsekvensutredning vil måtte se på mange forhold: Vil solkraftverket hindre friluftsliv i området i dag? Etter befaring ser det ikke ut som om området er det mest attraktive for friluftsliv, men det må også naboer og befolkning på Sem ha sin mening om. Hva med det biologiske mangfoldet? Et solkraftverk har både potensiale til å skade biologisk mangfold, men også en mulighet for å fremme det gjennom at det blir et område der dyr og planter kan være uforstyrret, om enn delvis i skyggen av solcellepaneler. Er det vilttrekk i området? (Ved besøk så vi at det var jakttårn) Hva slags virkning kan det ha på myra? Utbyggerne antyder at solkraftverket kan bidra til å gjenskape myras naturlige økologi. Det er også mange spennende eksempler på samdrift mellom solcelleparker og landbruk med dyr, spesielt sau.

Programmet for en konsekvensutredning skal behandles av Tønsberg kommune, med mulighet for at innbyggerne kommer med innspill om hva som bør utredes. Fra SVs side er vi opptatt av at konsekvensutredningen må lages av uavhengige instanser. Alt for ofte ser vi at det reises kritikk mot at konsekvensutredningen er et bestillingsverk fra utbyggerne som gir dem det svaret de ønsker. Selv om vi i utgangspunktet er positive til solkraftverket, er det viktig at det ikke kan reises innvendinger mot konsekvensutredningen.

Ved andre solkraftanlegg har det vært viktig å bevare masse som fjernes før panelene monteres. Hvor store landskapsinngrep må man foreta her? Det antydes fra utbygger at panelene kan plasseres med pæling ned i jordsmonnet slik at hele parken kan demonteres når konsesjonsperioden for kraftverket går ut. Det er altså ikke snakk om en varig endring fra LNF-område, men om alternativ bruk i en periode.

Fred Olsen Renewable eier ikke myra. Det er flere grunneiere, men de skal være positive. Det er ikke nødvendigvis slik at grunneierne må være de som selv bygger ut, men de får leieinntekter. På samme måte kan man tenke om andre områder for solenergiproduksjon i Tønsberg.

Solenergi er arealkrevende. Der hvor det er minst konflikt med naturinteresser er selvfølgelig på allerede utbygde områder, altså eksisterende tak. Til nå har man tenkt at det er opp til enhver huseier å legge solcellepaneler på sine tak. Men også tak kan leies ut til et energiselskap. Tønsberg kommune burde derfor etter SVs mening ta jobben med å kartlegge potensialet for solenergiproduksjon på eksisterende tak og gå i bresjen for å fremme slik produksjon, enten i regi av huseierne eller i regi av et energiselskap/ en utbygger som leier takene.

Publisert i solenergi | Merket med | Leave a Comment »

Vi trenger mer rein energi for å gjøre Norge fossilfritt!

februar 6, 2023 av larsegeland

Vestfold og Telemark SV var i helga samla til årsmøte. Et av de viktige temaene på møtet var hvordan vi skal klare å skaffe energi nok til å elektrifisere industrien og dermed kutte klimautslipp. SV mener at vi må ha en rekke ulike tiltak som energiøkonomisering, sol, vind og også havvind. Det massive flertallet også for havvind er viktig for Vestfold der det vil komme prosjekter som vi ikke bør avvise, men sørge for at blir nærmere utredet.

SV mener at det er nødvendig at Norge kutter 70% innen 2030, og at vi bidrar med null  eller negative utslipp innen 2040. Vi må ta ansvar for egne utslipp, samt for importerte og eksporterte utslipp. I Vestfold og Telemark har vi en spesielt stor utfordring fordi vi har betydelig større utslipp enn andre fylker. Vi har landets største utslipp fra industri, og hele landet er avhengig av at virksomhetene hos oss lykkes i å kutte utslipp. Dette gjøres i hovedsak gjennom elektrifisering og karbonhåndtering.

Klimakrisa og natur- og miljøkrisa er to sider av samme sak. Klimaendringene utgjør den største trusselen mot mangfoldet i naturen med utrydding av arter, men samtidig er det nødvendig å stoppe forbruket av uberørt natur. Halvparten av Norges energiforbruk er fortsatt fossilt – det er energiforbruk som skal kuttes eller erstattes med elektrisk energi innen 2040. Det betyr at vi vil ha et enormt behov for ny elektrisk energi de neste årene. Hvor skal vi få den energien fra? To tørre år har vist hvor væravhengig norsk kraftproduksjon er. Reduksjon i eksport av energi vil ikke løse framtidas energiutfordringer, vi er nødt til å øke produksjonen av rein energi. Her må vi ta i bruk mange virkemidler:

Den beste energien er den som aldri brukes. Det betyr at vi må energiøkonomisere. Det er fortsatt et  stort potensial i å redusere energibruk i bygninger gjennom etterisolering og rehabilitering og bruk av  ny teknologi.

Vestfold og Telemark har samme solinnstråling som Tyskland som har 60 ganger så mye solenergi pr innbygger som oss. Sverige har installert nesten seks ganger så mange solanlegg, mens i Danmark er det nesten ti ganger så mange. Med fylkeskommunal støtte utredes det nå å dekke eiendomsmassen og tomtegrunn på Torp Lufthavn og Herøya Industripark med solceller. I tillegg utruster fylkeskommunen alle sine bygg med solcelleanlegg. REVAC i Tønsberg har startet anlegg med solceller og lagring på batteri. Å produsere strøm fra soklceller må bli regelen og ikke unntaket!

Norge er det landet i verden med mest potensiale for havvind, som ved siden av solceller er den energiformen som har minst konsekvenser for natur og miljø. Det er arealkonflikter knytta til fiskeri, og konflikter  knytta til fugleliv som vi i dag ikke vet nok om. Det betyr at det bare er deler av det store potensialet for havvind som kan bygges ut. Likevel kan havvind bli en betydelig  energileverandør og bli viktig for å kutte de store fossile utslippene fra industrien i  Grenland. Enten i form av ilandføring med kabler fra det planlagte havvindsatsinga på Søndre  Nordsjø 2, eller i form av nye havvindanlegg utenfor kysten vår. Vestfold og Telemark SV er positive til utredning av havvindprosjekter og mer forskning på havvind.

Vindkraft på land er kjent teknologi, og er blitt en stor leverandør særlig til industrien, f. eks. er 25% av energien til Norsk Hydros produksjon i dag vindkraft.. Den er imidlertid konfliktfylt av flere grunner: Særlig utbygging av anleggsveier krever mye areal. Ofte er det sånn at det blåser mest i områder der naturen har vært nokså uberørt. Mange reagerer også på synet av vindmøller i naturen. Det er også arealkonflikter i forhold til dyreliv. Et annet problem er at utbyggingen av vindkraftanlegg i liten grad har kommet kommunene til gode i form av inntekter og kompensasjon for å avstå areal. Dette må endres slik at kommunene må få mer å si i konsesjonsprosessene, og de må få større inntekter.

Skal vi greie å foreta tilstrekkelige kutt i klimautslipp må vi også øke vindkraftproduksjonen på land på en måte som tar hensyn til viktige naturverdier. Enklest vil det være å produsere vindkraft på areal som allerede er «brukt», for eksempel på utsprengte områder, grustak, restarealer i tilknytning til motorveier, samt til nye – og eksisterende industriområder. Det trengs mer teknologiutvikling. Vi vil derfor støtte etableringa av et Statvind-selskap som kan utvikle vindkraft og vindkraftteknologi.

Det er også mulig å produsere mer vannkraft, både gjennom utbygging av småkraftverk, og gjennom effektivisering av eksisterende kraftverk. Et eksempel på det siste er at Skagerak Energi nå monterer ut 165 nye sensorer og 131 nye målepunkter som skal effektivisere bruken av vannet og gi 1 terrawatt mer energi. Generelt sett er imidlertid vannkraftutbygginger arealkrevende og med store kostnader for natur og miljø. Vi avviser derfor utbygging i varige vernete vassdrag.

Publisert i energi, havvind, SV | Leave a Comment »

Anti-atomvåpen-bevegelsen nødvendig for å presse fram nedrustning

januar 4, 2023 av larsegeland

Amatørbilde fra fredsmarsjen København-Paris 1981. Foto: Maren Büchmann

Var det fredsbevegelsens gevinst at mellomdistanserakettene ble fjerna fra Europa i 1987? Eller skyldtes det tvert imot at amerikanerne ikke hørte på fredsbevegelsen, men baserte seg på strategien «forhandling ut fra styrke»? Mens jeg mener at fredsbevegelsen hadde stor betydning, mener Trygve Ekelund det motsatte. Det er kjernen i innlegget hans under overskriften «Selvros om atomopprustning».

Ekelunds innlegg er et svar til et innlegg fra meg. Det som gjør diskusjonen relevant i dag, er krigen i Ukraina der Putin truer med atomvåpen. Jeg mener at fredsbevegelsen må bruke denne krisa til å reise kravet om en atomvåpenfri sone i Norden, og fjerning av atomvåpen i Europa. Sjøl om det nå ser mørkt ut, var det også mørkt noen måneder før Reagan møtte Gorbatsjov i Reykjavik i 1986. Jeg mener at avtalen som der ble oppnådd om å fjerne alle mellomdistanseraketter fra Europa, ikke ville skjedd uten fredsbevegelsen.

Det er en lang historie bak enigheten fra 1987 om mellomdistanseraketter. Det begynte i 1979 da Sovjetunionen begynte å utplassere såkalte SS-20 raketter i Øst-Europa. NATO ville svare med å utplassere nye krysser- og Pershing-raketter i Vest-Europa. Millioner av mennesker tok til gatene og krevde en slutt på våpenkappløpet. Et eksempel var den store fredsmarsjen fra København til Paris i 1981, der også mange fra Tønsberg deltok. Det var de største demonstrasjonene i etterkrigstidas Europa. I juni 1982 samlet nesten en million deltakere seg i et protestmøte mot opprustingen i New Yorks Central Park. Fredsprotestene gjorde inntrykk, særlig på sosialdemokratiske ledere i Vest-Europa, og gjorde at de krevde forhandlinger. Den nyvalgte Reagan-administrasjonen åpnet for dette høsten 1981, noe som var mye tidligere enn man hadde planlagt. Forsvarsminister Caspar Weinberger skrev i sine memoarer at kravet fra fredsbevegelsen tvang fram forhandlinger.

I følge Weinberger hadde de store protestene også betydning for innholdet i forhandlingene. Ideen om en null-løsning kom fra anti-atomvåpen-bevegelsen: Ingen Sovjetiske atomvåpen, ingen amerikanske. Det ble fulgt opp med trusselen om at hvis sovjeterne utplasserte flere SS-20, ville amerikanerne utplassere sine Pershing-raketter. Null-løsningen var kontroversiell i USA. – Vi ville ikke ha en null-løsning sjøl om vi kunne fått det, sa utenriksminister Alexander Haig som først og fremst var opptatt av å få flere atomvåpen i Europa. Men de var sikre på at russerne ville avvise en null-løsning, noe de også gjorde, selv om det ikke er noen grunn til å tvile på at de ikke trodde på at amerikanerne da ville starte utplassering av Pershing-raketter.

Avvisningen av null-løsningen fra de gamle lederne I Kreml – med Bresnjev i spissen – gjorde at amerikanerne trodde de hadde utmanøvrert fredsbevegelsen ved at Sovjet fikk skylda for manglende avtaler. Men folk forsvant ikke fra gatene. Presset om våpenkontroll og nedrustning fortsatte. Men det skjedde lite før Mikhael Gorbatsjov kom til makta i Sovjet. Han møtte Reagan i Reykjavik i 1986 og ga nye signaler om akseptering av en null-løsning. Russiske og amerikanske forhandlere begynte å jobbe med detaljene. Det som gjorde at fredsforhandlingene «løsnet» var at den nye ledelsen i Sovjet kom med helt nye perspektiver på fredsforhandlinger. Det gjaldt ikke bare å forhandle ut fra krav om militær balanse, men om felles sikkerhet som ikke kan oppnås aleine med våpenmakt. Det var altså når avskrekking ble avløst av forsøk på tillit, at man fikk enighet. Det var basert på innspill fra fredsbevegelse og forskningsmiljøer, via mange europeiske ledere.

I dag ser vi en situasjon med ekstrem gjensidig mistillit mellom Vesten og Russland. Mens det under den kalde krigen var mye gjensidig kontakt, er den nå på et minimum – selv om teknologien gjør det lettere. Russland har en lite forutsigbar leder. NATO kan bidra med å skjerpe sin forutsigbarhet, f eks ved å gå bort fra sin strategi om førstebruk av atomvåpen. Hvis man noen gang skulle kunne gjøre det er det nå hvor Russlands konvensjonelle forsvar er så svekket.

Ekelund har også et par andre visitter til anti-atomvåpen-bevegelsen: Det gjelder motstand mot atomkraft og motstand mot radioaktiv bestråling av mat. Som leder av Nei til Atomvåpen kan jeg si at vi aldri har engasjert oss i hverken spørsmålet om stråling av mat, bruk av radioaktivitet til medisinske forhold eller i f. eks. brannvarslere. Men vi har en politikk der vi går mot kjernekraft. Spørsmålet er ikke om kjernekraften er trygg, men om verden er trygg nok for kjernekraft. Dette ser vi et eksempel på i Ukraina i dag. Dessuten vet vi at kjernekraft er så dyrt at det krever så enorme offentlige subsidier at det stort sett bare er land som vil kombinere teknologien med utvikling av atomvåpen, som har tatt kjernekraft i bruk. I demokratiske land er kjernekraft i tilbakegang ut fra kostnader og sikkerhet.

Publisert i atomvåpen | Leave a Comment »

Å forlate selskapet i all stillhet

desember 29, 2022 av larsegeland

Hver jul i mange år har vi hatt en julefrokost med venner der jeg har lest høyt en historie av Gunnar Bull Gundersen. Jeg-personen i historien er på en «vestkant-fest» der han ikke passer helt inn. Han tømmer rødvin i vertinnas utringing, og prøver å slikke opp det meste, og skjønner ikke at folk reagerer for det var jo samme vin som alle hadde skrytt av var så godt temperert. Sånn går historien, da han må spy og gjør det under bordet og blir trukket opp – etter håret, så ligger det et visittkort – trykt i kursiv – med teksten: Vennligst forlat selskapet i all stillhet. Det gjør han selvsagt ikke..

Nå skal jeg forlate selskapet, fra 1. januar blir jeg AFP-pensjonist. Det kom litt brått på. Jeg hadde ingen planer om å slutte, men den nye rektoren på OsloMet, Christen Krogh fattet et beslutning om biblioteket i juni som gjorde at jeg hadde et kraftig behov for å si fra om hva jeg mente. Så jeg gjorde som Gunnar Bull Gundersens alter ego, jeg fikk sagt fra før jeg forlot selskapet om ikke helt i alt stillhet. Jeg kjenner meg igjen som bråkmaker.

Beslutningen handlet om å skrinlegge et arbeid vi hadde holdt på med i Universitetsbiblioteket i over 5 år: Arbeidet resulterte i en beslutning om å samle de tre seksjonsbibliotekene i Pilestredet i et nytt samla bibliotek i bygningen som hadde huset kjernen i Frydenlund bryggeri. Arbeidet var godt i gang. Men det ble mer omfattende en opprinnelig planlagt. De opprinnelige planene var at vi skulle ha flyttet inn i inneværende år. Det ble utsatt til 2023, ikke minst fordi ombygningen krevde nytt varme- og ventilasjonsanlegg. Det fordyret selvsagt prosjektet, men huseier KLP la 60 millioner på bordet for å betale dette – i tillegg til 10 millioner som bidrag til å dekke prisstigning. Dermed var prosjektet økonomisk på sporet, og fungerende universitetsdirektør innstilte på at prosjektet skulle gjennomføres. Det lå fortsatt innenfor rammene for økonomisk handlefrihet for OsloMet. Faktisk så la vi fram en kost-nytte-analyse som viste at prosjektet var lønnsomt på ti års sikt. Det var i tillegg basert på en energikostnad på kr 1.40 pr kwh. Som vi vet har prisen blitt vesentlig mye høyere.

Jeg kalte rektors beslutning for dårlig og lite gjennomtenkt. I tillegg kalte jeg den for udemokratisk. Etter min mening burde saken vært behandla i universitetets styre, men jeg anerkjenner rektors myndighet til å stoppe prosjektet. Det udemokratiske i beslutningen var at ingen i ledelsen hadde ytret noe negativt om prosjektet før beslutningen om å stoppe det. Det var ingen offentlig diskusjon hvor argumenter kunne brytes. Det var ingen dialog f.eks. basert på det som ble angitt i ettertid, at prosjektet ble for dyrt. Noe av det mest kostbare i prosjektet var ombygging av cellekontor til åpne arbeidsområder for de ansatte. Det var i tråd med OsloMets anbefalte politikk. Men vi kunne spart 25 millioner om vi droppet denne ombygginga, og svært få ansatte hadde protestert.

OsloMet har en enestående beliggenhet som et universitet midt i Oslo sentrum. Å få et attraktivt samlingsted for studentene og for innbyggerne i Oslo, ville vært en stor gevinst som man nå gikk glipp av. Samtidig ville vi spare arbeidskraft med et samla bibliotek – arbeidskraft som var forutsett at vi skulle bruke til å styrke forskningsstøtten overfor ansatte – en nødvendig videreutvikling av tjenestene våre.

Da det var en formel avslutning for meg på OsloMet så tillot jeg meg å si at jeg tror at det på noen års sikt likevel kan bli realisert et samla universitetsbibliotek i Oslo sentrum. Det er tre grunner til det: Det første er at det er vanskelig å kjempe mot tidsånden. Det bygges nye bibliotek for å skaffe ikke-kommersielle samlingssteder i mange byer, og i mange universitet. Jeg tillot meg å sitere fra et amerikansk utsagt: You know – a university is only som builings scattered around a library. Grunn 2 er det grønne skiftet. Vi skal halvere klimagassutslippene innen 2030 og være klimanøytrale innen 2050. Da kan ikke OsloMet fortsette med en bygning der varmegjenvinninga er så dårlig som i Pilestredet 52. De må gjøre noe med det bygget for å redusere oppvarmingskostnader og bidra til utslippskutt. Det billigste de da kan gjøre er å flytte biblioteket dit etter en ombygging.

Det har vært en drøm siden jeg startet på OsloMet for 16 år siden, å samle bibliotekene. Vi trodde det skulle bli mulig som følge av campusprogrammet som skulle gjøre om på så mye. Ett etter ett ble prosjektene skrinlagt slik at biblioteksprosjektet gjensto som det eneste prosjektet med faglig gevinst. At vi midt oppe i dette fikk en ny rektor som ikke hadde som mål å gjennomføre planene som var lagt før hans tid, ødela timingen ytterligere.

Jeg har spurt meg sjøl hvorfor rektor med støtte av ledergruppa, sa nei til dette prosjektet. Det lå innenfor det økonomisk håndterbare, men: Skrinlegginga førte til at det ble mer penger til å skifte dørlåser, pusse opp kontorer osv. Ledelsen syntes trolig at dette var viktigere gevinster enn et nytt bibliotek. Hvorfor synes ikke ledelsen at bibliotek er viktig? Det har jeg spekulert i, og tar også en del av ansvaret for at jeg ikke har fått dem til å skjønne at bibliotek er et at de viktigste tiltakene for å redusere frafall og bedre gjennomføring blant studentene – og bidra til forskning for forskerne. Kanskje en grunn er at det er få i ledelsen som har erfaring fra et tradisjonelt bredde-universitet, de har erfaring fra Høgskolen Christiania, Idrettshøgskolen, Forsvarets Høgskole, Politihøgskolen osv.

Da biblioteksprosjektet ble skrinlagt, var vi i ledelsen i biblioteket og de ansatte, i villrede om hva som nå ville skje. Vi kunne ikke starte et nytt 5-års planleggingsarbeid, men var avhengig av å få fattet noen raske beslutninger om veien videre for biblioteket. Jeg varsla at det syntes jeg ikke at det var naturlig at jeg sto i spissen for, og jeg varsla de ansatte at jeg ville si opp. Da skjedde ting fort, en fredag ettermiddag fikk jeg beskjed om at fra mandag morgen ville det være en konstituert bibliotekdirektør på plass. Dermed var kalenderen min tom. Den modellen for bibliotekstruktur som de nå jobber utfra er den eneste modellen som vi unnlot å utrede i Bibliotekutredningen som lå til grunn for avgjørelsen om samlokalisering. Status quo ble avvist som uaktuell, men er nå modellen som er valgt. Rektor har framstått som en tilhenger av bibliotek, men årets budsjettbeslutninger gjør at biblioteket fortsatt taper. Omorganiseringen av biblioteket vil imidlertid fortsette, det betyr at det vil bli etablert en egen forskningstøtteseksjon, men først fra 1. juli neste år. Ledelsen har noe å bevise hvis de mener at biblioteket er så viktig som de ofte gir uttrykk for.

Nå er jeg blitt tatt opp i seniorsenteret på OsloMet. Det har vært viktig for meg for å kunne ha fortsatt tilgang til spesielt bibliotekets digitale tjenester. Neste år har jeg noen skriveprosjekter som er avhengig av at jeg kan sjekke og lese forskningskilder som biblioteket gir tilgang til. Et av skriveprosjektetene er å skrive om hvor viktig bibliotek er for studenter og forskere.

Det har vært en sorg knytta til å forlate jobben, men det er mange andre viktige ting en kan gjøre annet enn å gå å ergre seg på jobben. Så nå ser jeg fram til meningsfulle pensjonistdager.

Publisert i Bibliotek | Leave a Comment »

Older Posts »