Feeds:
Innlegg
Kommentarer

nei til gigabruaDebatten om hvor en ny Nøtterøy-forbindelse skal gå, har til nå vært en diskusjon mellom godt voksne menn. De unge er ikke så opptatt av biler som de eldre. Men det er de som skal leve her i framtida. Dette spørsmålet handler ikke om amatør-ingeniør-løsninger for vei, men om at vi trenger å gjøre noe mot klimaendringene. At vi har valget mellom en hyggelig by med frisk luft og plass til mennesker, eller om det bare handler om å skape plass til bilen. Derfor må unge mennesker interessere seg for dette lokalvalget. Det er de politikerne som velges nå som skal avgjøre framtidas veiløsninger i Tønsberg og Færder.

Jeg skjønner at det kan synes uoversiktlig. Tønsberg FrP og Færder FrP sloss mot hverandre om hvem som skal betale for den planlagte giga-brua over Smørberg. Men begge er enige om at det er innbyggerne gjennom bompenger. Spørsmålet er om innbyggerne synes det er verdt å betale milliarder for en vei som gir økte klimautslipp, og i tillegg økte køer der de fleste vil kjøre – nemlig over Kanalbrua som vil gå fra dagens 4 felt til 2 felt for privatbiler.

Jeg skjønner at mange unge ikke er så interessert i hvor veien skal gå. Det viktigste spørsmålet er faktisk om vi skal bruke mange milliarder på å bygge ny vei. Trenger vi en ny dyr vei hvis skal bli redusert trafikk i framtida? Det er dette som ligger i regjeringas nullvekstmål for byene: Veksten i innbyggere skal tas ved at folk går, sykler eller tar buss i stredet for bil. Skal vi få plass til de som går, sykler og tar buss må vi faktisk ha færre biler i byen.

Men mens ungdommene brøler for klimaet, vil FrP endre nullvekstmålet for biltrafikk i byene og vrake regjeringas elbilpolitikk om at det bare skal være salg av nullutslippsbiler i 2025. De ønsker flere biler, de ønsker færre elbiler.  

Jeg skjønner at mange ungdommer tenker at dette er så vanskelig at de må stole på at lokalpolitikerne vet hva de gjør. Når både FrP, H, Ap, KrF og Venstre vil ha ny 4-felt tunnell under Teieskogen og bro over Smørberg, er det vel fordi de har sittet i så mange møter sammen og satt seg inn i sakene. Jeg tror de har sittet i for mange møter sammen. De har blitt for nærsynte. De kjemper for å realisere gårsdagens løsninger.

Derfor må unge som er opptatt av klima, nå stemme på et av de partiene som sier nei til Smørberg-forbindelsen! De har fortsatt flere partier å velge mellom: SV, MDG og Senterpartiet!

NGO møte 22 august_Litteraturhuset

Møte for sivilsamfunnsorganisasjoner  i regi av Norsk Nukleær Dekommisjonering 22. august. Representanter fra Naturvernforbundet, Nei til Atomvåpen, Natur og Ungdom, Bellona, Miljøforbundet. 

All troverdig forskning viser at kjernekraft ikke bare er den tryggeste, men også den mest klimavennlige måten å produsere energi på, skriver Jonny Hesthammer og Sunniva Rose. Etter min mening står kjernekraften i veien for utvikling av rein og fornybar energi. 

Hesthammer og Rose mener at prisen på kjernekraft er konkurransedyktig med fornybar energi. Da tar de ikke med kostnadene til lagring av avfallet. I Norge har vi nylig stengt våre to små atomreaktorer på Kjeller og i Halden. Nå starter arbeidet med varig lagring av avfallet. Ingen land har til nå klart å finne fram til en varig løsning på dette.  Norsk reaktorvirksomhet har vært svært beskjeden, og avfallet utgjør ingenting i forhold til de landene som har drevet med kraftproduksjon fra atomkraftverk. Likevel: Det er ikke uproblematisk å sikre 17 tonn brukt atombrensel og annet atomavfall fra industri, sykehus og fra forsvaret. I vår inviterte IFE (Institutt for Energiteknikk) og de nystartede selskapet Norsk nukleær dekommisjonering sivilsamfunnsorganisasjoner til omvisning på Kjeller. Daglig leder pål Mikkelsen i NND er innstilt på et langsiktig arbeid. – Vi er her helt sikkert om 150 år, sa Mikkelsen. Prisen på å lagre atomavfallet er ennå ukjent, men vil være på minst 20 milliarder.

Hesthammer og Rose mener at atomkraft tar færre liv enn andre energiformer. De viser til en stor ulykke da en demning ved et vannkraftverk brast i Kina i 1975. Det er flere dammer og vannkraftverk enn det er atomkraftverk. Men er det ikke naivt å tro at land som bygger usikre vannkraftverk vil bygge sikre atomkraftverk?  Potensialet for enorme ulykker med virkning over lang tid i form av stråling og kreft, er en stor risiko ved atomkraft. Denne risikoen blir større om atomkraft skulle bygges ytterligere ut.

Hesthammer og Roses siste argument er det store antallet mennesker som dør av luftforurensing som følge av fossil forbrenning. Men det er jo ikke fortsatt kull-forbrenning som er alternativet til å bygge ut atomkraften. Alternativet er å bygge ut vind, sol og vannkraft som er rimeligere enn atomkraft på lang sikt. Investeringene i å bygge nye atomkraftverk er så enorme at de ofte tar den kapitalen som kunne vært brukt til å utvikle fornybar energi.

Det store problemet med atomkraft i dag er at siden kostnaden er så høy, har de fleste land som bygger atomkraftverk gjerne en dobbel agenda – at de vil ha muligheten til å utvikle atomvåpen. Atomkrig er et dårlig alternativ til klimakrise.

 

 

nei til gigabruaFrP sier de er mot bomring, sjøl om de fullt ut støtter det bomfinansierte gigant-veiprosjektet over Smørberg. FrPs alternativ til bomring er å bare kreve bombetaling på Smørberg-broa og la alle andre kjøre gratis, sier ordførerkandidat Bent Moldvær. Det er et alternativ som ingen kan tro på. Da vil det koste mer å krysse broa enn å ta toget til Oslo. Det vil føre til at ingen vil bruke broa.  Den eneste måten det kan gjennomføres på er at det bomstasjonen kombineres med passkontroll og pålegg om at Færder-innbyggere kun kan forlate øya via Smørberg. Men det synes kanskje ikke Færder FrP er en like god ide?

SV har mange ganger pekt at gigantveiprosjektet med motorvei-tunnel og bro over til Smørberg, faktisk kommer til å føre til lengre køer for flertallet av de reisende. Det er fordi det vil være kortest reisevei for de fleste å fortsette å kjøre over Kanalbroa. Det er bare den forskjellen at hvis Smørberg-brua blir bygd er forutsetningen at to av de fire feltene over Kanalbroa gjøres til kollektivfelt.  Med Fremskrittspartiets forslag bruker vi milliarder på en unødvendig vei samtidig som køene blir enda lengre enn de er i dag, og enda lengre enn de ville vært med Veivesenets forslag om bomring.

Den viktigste grunnen likevel  til å si nei til gigantveiprosjektet er at Norge har forpliktet seg til utslippskutt etter Parisavtalen. Innen 11 år skal utslippene kuttes 45 %. Det blir en stor utfordring når vi vet at utslippene faktisk gikk opp fra 2017 til 2018, og at økningen kom fra transportsektoren. En ny gigantvei over Smørberg vil bidra til å øke utslippene ytterligere.

FrP antyder at de vil snu om prisen blir for høy. Det samme sier Aps ordførerkandidat. Problemet med disse utsagnene er at det gjør at det er FrP og AP som skal bestemme etter valget uten at velgerne får si sin mening. Hvis FrP og AP ikke vil si om de snur i veisaken før valget, bør de i det minste forplikte seg til å la velgerne få si sin mening gjennom en folkeavstemning når planene og prislappen er klar!

stopp galskapen Ambisiøst, men helt nødvendig for å nå Paris-forpliktelsene om en temperaturøkning på bare 1,5 grad. Dette var reaksjonen fra klimastiftelsen Cicero da byrådet i Oslo la fram sin klimaplan for noen dager siden. I 2030 skal det bare være utslippsfrie biler i Oslo, sier Byrådet. I tillegg skal biltrafikken reduseres med 30%. som er nødvendig for å gi plass til kollektivtrafikken, til syklende og gående.

Ingen utslipp fra biltrafikken i 2030? Da vil vi i Tønsberg bare være halvveis i bompengeinnkrevingen på tidenes største veiprosjekt som vil gjøre det motsatte av hva de vil i Oslo: ikke redusere utslippene, men sørge for å legge til rette for økt trafikkvekst og mer utslipp!

Kommunevalget om en måned vil avgjøre retningsvalget: Mer biltrafikk med køer, klimagassutslipp og dårligere luft, – eller en politikk som legger til rette for gående, syklende, de som reiser med buss, som vil gi plass til mennesker og ikke bare biler. Mens det rød-grønne byrådet i Oslo tar klimautfordringene på alvor, har AP i Tønsberg vært drivkraft for å bruke milliarder på ny Smørberg-bro sammen med FrP og H. Uttalelser fra Aps ordførerkandidat, Anne Rygh Pedersen, kan tyde på at partiet er i ferd med å skifte mening. Rygh Pedersen peker på at hvis broa blir for dyr, vil de snu. Jeg skulle ønske at hun hadde sagt at partiet snur på grunn av de stadig dystrere rapportene fra FNs klimapanel.  Men det viktigste er at partiet har begynt å tvile. Men så lenge det ikke kommer forpliktende uttalelser fra partiet, må ingen motstandere av gigant-vei-prosjektet stemme på AP bare på grunn av Rygh-Pedersens tvil. Et godt valg for de tre partiene som har sagt nei til motorvei-prosjektet fra Kolberg til Smørberg, er det eneste som kan presse partier som AP – og FrP – til å snu.

Hvis Tønsberg skulle være like ambisiøse som Oslo-byrådet og gjøre det som er nødvendig, nemlig å redusere biltrafikken med 20%, er det helt bortkastet å belaste stadig færre bilførere med 7 milliarder i bompenger til en vei vi ikke trenger!

valgplakat FrP«Ikke ny bomring i nye Tønsberg» er teksten på en valgplakat fra FrP i Tønsberg  som prydet standen deres på torget i Tønsberg. Har dere snudd, spurte jeg en av stand-aktivistene? Ja, vi er mot bompenger og vil si nei til motorveien fra Kaldnes til Smørberg, sa han. Det er jo sjokkerende gledelige nyheter, sa jeg, som akkurat var kommet til Torget sammen med andre aktivister i aksjonen «Stopp galskapen» som kjemper nettopp mot det gigantiske bompengefinansierte veiprosjektet som tvinges på innbyggerne i Tønsberg og Færder.

Hvordan har Tønsbergs Blad unngått å få med seg FrPs snuoperasjon, tenkte jeg. Best å sjekke med FrPs ordførerkandidat, Bent Moldvær som også var på torget denne dagen. Han har jo vært blant de politikerne som har sørget for at Smørberg-broa ble vedtatt. Det var med Moldvær i spissen at FrP trakk sin støtte til at også øst-alternativet – altså en ny bro parallelt med dagens kanalbru – ble vraket. Det var jo nettopp FrPs lokalpolitikere som ga beskjed til FrPs samferdselsminister om at han måtte sørge for at øst-alternativet ikke skulle utredes. – Er det virkelig slik at dere har snudd, spurte jeg.

Dessverre var det ikke så vel. Moldvær kunne bekrefte at FrP fortsatt sier ja til gigantbrua til Smørberg. De sier også ja til at brua utelukkende skal finansieres med bompenger. – Dette handler bare om en diskusjon om hvor bommene skal plasseres, sa Moldvær. Vi vil ikke ha dem i en ring.

Jeg ville tro at de fleste som ser valgplakaten til FrP tror at det betyr at partiet går mot gigant-veiprosjektet om det skal bompengefinansieres. Realiteten er faktisk motsatt! FrP som har samferdselsministeren er jo en av drivkreftene for dette veiprosjektet. De mange andre byer protesterer de mot bypakker som finansieres med bompenger og 50% tilskudd fra Staten. Men i Tønsberg er de foreløpig garantisten for et veiprosjekt som nesten 100% skal betales av bilistene.

Det er tydeligvis stor usikkerhet blant FrPs medlemmer og velgere som rister på hodet over veiplanene. – Hvorfor kan vi ikke utrede det langt rimeligere øst-alternativet, spør de. – Ja, men det var jo nettopp FrP som sørget for at det ikke blir utredet.  Mange medlemmer og velgere er enige med oss i SV om å stoppe opp og utrede øst-alternativet og vet ikke at det er deres egne ledere som har sabotert det.  Det er fortsatt ikke for seint å stoppe Smørberg-brua. Det kan skje hvis de partiene som vil stoppe galskapen gjør et godt valg. Da kan du velge mellom SP, Sv og MDG!

 

Lars Egeland, listekandidat for SV i Tønsberg

 

warheadAtomvåpen og klimaendringer er de to eksistensielle truslene som menneskene står overfor. Hvordan kan avskaffing av atomvåpnene spille en avgjørende rolle for å hindre en ødeleggende klimakrise, og bidra til en ny «grønn deal»? Dette var tema for en rapport som organisasjonen NuclearBan  la fram i Kongressen i USA i slutten av juni. Rapporten heter «Warheads to Mindmills» som et apropos til Bibelens slagord om å smi våpna om til plogjern, mer enn en rapport for vindmøller.

NuclearBan er en av partnerorganisasjonene til ICAN, den internasjonale kampanjen for avskaffing av atomvåpen, som vant fredsprisen i 2017. I Norge er Nei til atomvåpen en sentral partner for ICAN.

Atomvåpen er like farlige som de alltid har vært. Farene ligger i mulige ulykker eller at de blir tatt i bruk i krig og vil føre til lidelser for sivile som det ikke finnes noe helsevesen som kan håndtere. Men bruk av atomvåpen vil også påvirke klimaet. Vitenskapsfolk bar beregnet hvor mye sot som kan komme inn i den øvre atmosfæren om atomvåpen skulle blir brukt mot en stor by som f.eks. Moskva. Konklusjonen var 150 millioner tonn sot. Det vil kunne føre til en kjernefysisk vinter, det vil si at temperaturfall på opptil 7 grader. Det vil være dramatisk med tanke på at verden ellers er opptatt av å redusere Co2-utslippene for å unngå de dramatiske konsekvensene av en temperaturøkning på 2 grader.

Dessverre er det slik at en atomvinter ikke kan brukes som løsning på menneskeskapt oppvarming av kloden. Men hvis vi slutter å produsere atomvåpen har vi penger, hjernekapasitet og infrastruktur til å gjennomføre et grønt skifte. NuclearBans rapport «Fra krigshoder til vindmøller» lager et veikart for hvordan dette kan skje.

  1. Å skaffe penger til et grønt skifte

Rapporten peker på at det nå pågår ny atomopprusting i mange land, ikke minst i USA. Å bruke penger på atomvåpen er ikke investeringer som gir framtidige inntekter. Tvert i mot er dette investeringer som kan føre til et ragnarokk. I USA brukes det cirka 55 milliarder dollar hvert år til atomopprusting. Det er ganske nøyaktig det samme beløpet som en effektiv ny grønn deal til kreve. Det er vanskelig å forestille seg at vi globalt kan finansiere overgangen til et fossiltfritt og bærekraftig samfunn, om vi fortsetter å bruke like mye penger som i dag på atomvåpen.

  1. Å skaffe talenter

I 2016 gikk halvparten av ferdige studenter innen teknologi og realfag i USA, til selskaper som utvikler, bygger eller vedlikeholder atomvåpen. Skal vi få til et grønt skifte trenger vi de beste hodene for å utvikle mer bærekraftige løsninger innen energi, transport og produksjon. Da trenger vi alle talentene som i dag jobber med atomvåpen.

  1. Å fremme internasjonalt samarbeide

USA, Kina og Russland står for over halvparten av klimautslippene i verden. Sammen med de øvrige fem atommaktene i verden utgjør disse landenes utslipp ¾ av alle klimagasser. Skal vi løse klimaproblemene, trenger vi at atommaktene samarbeider. Det går ikke hvis fokuset er å bruke trillioner av dollar til opprusting og såkalt modernisering av atomvåpnene. Det er derfor en nødvendig start på samarbeidet for å redusere klimagassutslipp, at atommaktene slutter å true hverandre med utslettelse.

Dessverre er det lite realistisk at USA vil slutte seg til FNs atomvåpenforbud. Men rapporten fra NuclearBan synliggjør hvilke fordeler det ville kunne føre med seg. En avvikling av atomvåpenindustrien vil føre til tap av 139.000 sivile jobber, men potensialet for nye jobber i en grønn deal er beregnet til over 7,9 millioner.

Her finner du rapporten:

http://www.nuclearban.us/wp-content/uploads/2019/06/Warheads-Windmills-FINAL-single-file.pdf

lars Vestfoldbanen togRegjeringa har skrytt av sin store satsing på samferdsel. Nå mangler de penger. Pengemangelen rammer ikke planleggingen av ny rullebane på Gardermoen, fergefri E39 på Vestlandet eller ny E-18 inn til Oslo. Når man mangler penger, er det toget som rammes. Det er helt uakseptabelt.

 Vi var ikke penger til alt sier jernbanedirektør Kirsti Slotsvik til bladet Jernbanemagasinet. Hun varsler at det blir utsettelse av planene om nye stasjoner i Tønsberg, Sandefjord og Larvik. En utsettelse av disse jernbanestasjonene betyr i praksis en utsettelse av dobbeltspor sørover fra Tønsberg.

 Det var den rød-grønne regjeringa med SV i spissen som startet oppbygginga av jernbanen i Norge, etter ti-år med nedprioritering. I Vestfold fikk vi bygget dobbeltsporet Nykirke-Barkåker, og startet opp dobbeltsporet Larvik-Porsgrunn og dobbeltsporet fra Sande gjennom fjellet ved Holmestrand. Nasjonal Transportplan fra den rød-grønne regjeringa la opp til at dobbeltsporet gjennom helt fram til Porsgrunn skulle stå ferdig i 2030. Høyre mente den gang at det var for lite ambisiøst: de ville ha dobbeltspor ferdig innen 2026. Nå har de selv forskjøvet planen til 2034. De nye uttalelsene fra jernbanedirektøren skyver hele ytre intercity ut i en ukjent evighet.

 Samtidig har antallet reisende med Vestfoldbanen gått rett i været. Paris-avtalen gjør at framtidas reiser skal skje med tog framfor fly eller bil. Dobbeltsporet gjennom Vestfold er tenkt som en første del av den såkalte Sørvest-banen via en forlengelse fra Porsgrunn til Sørlandsbanen som også må rustes opp. Da kan vi få en hurtigtogforbindelse mellom Oslo og Stavanger som via sine stoppesteder i Vestfold, Telemark og Agder, vil være et togtilbud for halve Norges befolkning. Vi kan ikke sitte rolig å se at ambisjonene for jernbanen på ny svekkes.

Det som kompliserer det hele i Vestfold, er at det politiske flertallet i Tønsberg og Færder med støtte av stortingspolitikere fra Høyre, FrP og AP var så raskt ute og torpederte fagekspertisens forslag til ny jernbanetrase gjennom Tønsberg. Bane-Nor fikk ikke lov til i det hele tatt å utrede videre den eneste traseen som innebærer fortsatt stasjon i Tønsberg sentrum som var det alternativet Bane-Nor foreslo. Det er rimelig å anta at når det er knapt med penger, vil Bane-Nor ikke opp-prioritere å bygge en jernbanetrase som de er motstandere av og som bryter med målsettingene som de har fått fra Stortinget.

 

For SV har det alltid vært viktig å slåss for toget. Vi har vært glade for at flere har blitt med på denne kampen. Ikke minst at den blå-blå-regjeringa fulgte opp og styrket jernbanesatsinga som SV startet. Med dagens klima-utfordringer kan vi ikke sitte rolig å se at de svikter på ny!