Feeds:
Innlegg
Kommentarer

oslofjorden%201-jpg%20articledisplay

Bør det åpnes for fiskeoppdrett i Oslofjorden? I avisene er det lansert planer som omfatter alt fra et lite visningsanlegg til et større anlegg som vil ta plass som 6-8 fotballbaner. Planene møter motstand fra både naturvernhold og hobbyfiskere. De seinere åra har sjø-ørretfisket i Oslofjordområdet tatt seg opp og vi vet at fiskeoppdrett er en stor trussel mot sjø-ørret og vill-laks. Etter min mening er det likevel nyttig å få en utredning om miljøkonsekvensene av fiskeoppdrett i Oslofjorden.

Gjennom åpne merder har fiskeoppdretterne bidratt til nitrogen-forurensing, spredning av lakselus og fiskesjukdommer samt at rømt oppdrettsfisk utgjør en trussel mot villfisk-stammene. De åpne anleggene har vært den viktigste innvendingen mot oppdrettsnæringen. Derfor har villfisknæringen og miljøbevegelsen stilt krav om lukkede anlegg. De er dyrere, men ny teknologiutvikling og økte fiskepriser gjør at dette blir stadig mer aktuelt. Etter min mening bør man bare gi konsesjon til nye anlegg som har lukkede merder.

At anlegget er lukket betyr at man pumper vann inn og ut. Det betyr at man har muligheten til å rense og samle avfall, samt at man stort sett unngår å få lakselus inn i anleggene ved at man pumper vann fra en dybde der det ikke finnes lus. Jeg tror at oppdrettsnæringens motstand mot lukkede anlegg blant annet har å gjøre med at lukkede anlegg vil redusere norsk oppdrettsnærings store konkurransefortrinn som ligger i ubegrenset frisk vann i reine fjorder. Med lukkede anlegg kan anleggene legges mye nærmere markedene. Klar betingelse for oppdrett i Oslofjorden, må derfor være lukkede anlegg der man ikke bidrar til ytterligere å øke næringsinnholdet i fjorden eller spre smitte og rømminger.

Oslofjorden er en relativ smal fjord i forhold til hvor mye trafikk i form av skip og småbåter. En klar innvending mot oppdrettsanlegg i fjorden, er at det vil legge beslag på om arealer, slik at man risikerer at mer småbåt-trafikk presses ut i skipsleden.

Som en stor fiskeeksportør bidrar Norge med mye mat til verden. Baksiden av denne medaljen er at mye av fisken er produsert med fiskefor importert fra fattige land. Soya-foret ville gitt mer mat om det ble spist av mennesker direkte, og ikke først måtte gå via fisken. Vi er vokst opp med at fisk er sunn fordi den gir oss Omega 3 som vi trenger. Vi blir hva vi spiser. Det gjelder også oppdrettsfisk som inneholder mindre Omega 3 fordi den spiser samme for som kyllinger!  Økologisk er det et problem at Norge importerer stadig større mengder proteiner som bare skal brukes til fiskefor!

Dermed er det interessant at det lanseres et forslag om å bruke stillehavsøsters som for. Stillehavsøsters er en fremmed art som nå brer om seg i Oslofjorden i stadig økende grad. Østersen fortrenger blåskjellene og utgjør dermed en trussel for de fuglene som spiser blåskjell. Slik jeg ser det vil det kunne være en vinn-vinn-situasjon om fiskeoppdrett kunne gi et lokalt marked for å få fjernet stillehavsøstersen! Problemet som må utredes er hvordan man kan få opp østersen på en effektiv måte som ikke samtidig skader havbunnen.

Det er etter min mening gode grunner til å være ytterst skeptisk til fiskeoppdrett i Oslofjorden. Derfor må vi ta den nødvendige tida til å få saken godt utredet. Kan dette gjøres uten fare for villfisken og miljøet, kan det bety viktige arbeidsplasser!

 

Ut av boligkrisa!

I fjor økte prisene på bolig med rundt 12% i Norge. SV har lansert en boligpakke med tiltak som vil dempe prisveksten i boligmarkedet, og gi flere nordmenn råd til å bo i eget hus.

Boligmarkedet er i krise. Prisene har steget kraftig. Det er negativt for alle som skal kjøpe sin første bolig, eller som aldri får råd til å kjøpe. For oss som eier vår egen bolig, har boligprisveksten ikke mye å si. Skal vi selge, får vi mer penger, men det koster også mer å kjøpe en annen bolig. De eneste som tjener på prisstigninga er de som eier flere boliger. Vi ser nå at drømmen om å eie egen bolig glipper for folk med vanlige inntekter.

SV mener at vi bør få en nasjonal boligplan, der vi finner ut hvor det mangler boliger og hva som må bygges. Dessuten må vi satse på offentlige boligbyggerselskap.

For å sikre at folk med vanlige inntekter kan kjøpe sin første bolig, vil SV prøve ut en modell med delt eierskap. I dag er det mange med vanlige inntekter som fint kunne betjent et boliglån, som ikke får lån likevel, på grunn av kravet om 15 prosent egenkapital. Dette skaper et enormt klasseskille i boligmarkedet. Folk er avhengig av mamma og pappas bank for å få lån. Delt eierskap betyr at Husbanken går inn som medeier i en bolig tilsvarende egenkapitalkravet for dem som ikke kommer inn på boligmarkedet, men kan betjene et boliglån.

SV foreslår også å sørge for flere profesjonelle utleieboliger og studentboliger for å gjøre leiemarkedet bedre for dem som må leie.

I tillegg vil SV også innføre en nasjonal eiendomsskatt for å dempe prispresset. Vi må vri skattesystemet slik at det blir mindre attraktivt å spekulere i bolig, det kan vi gjøre ved å flytte skatt fra arbeid til bolig. I dag er systemet rigget for spekulasjon, og det vil SV gjøre noe med. Eiendomsskatten skal først og fremst ramme de som eier flere boliger, altså sekundærboligene.

Inntektene fra eiendomsskatten bruker SV bl.a. til å bedre bostøtta, øke Husbankens låneramme til vanskeligstilte, og gi støtte til bygging av ikke-kommersielle utleie-leiligheter.

Du kan lese hele SVs boligpakke her:

https://www.sv.no/wp-content/uploads/2017/01/161114-De-første-stegene-ut-av-boligkrise-3.pdf

jens

Stoltenbergs bok er ikke egentlig en selvbiografi. Han starter riktignok ganske selvbiografisk med å fortelle om barndom, ungdom og AUF-tid som raskt brakte han inn i varmen i Aps ledelse. Deretter beskriver han noen viktige politiske saker som han har vært opptatt av i sin statsministerperiode. Det blir en beretning om Jens Stoltenberg ganske aleine. Alle andre personer blir statister rundt Stoltenberg som statsminister.

Han viktigste politiske prosjekter er at han klarte å snu AUF til å være for NATO. Han var også hele tida for EU, men der fikk han ikke ungdomsorganisasjonen med seg. Han er han stolt av noen viktige prosjekter fra hans første statsministerperiode: Å delprivatisere Telenor og Statoil. Han skjønner ikke hvor oppfatningen kommer fra at det var en høyreorientert AP-regjering. Hans viktigste argumenter for privatiseringa var å dele risiko med private, men at det samtidig betød at man mistet muligheten til å styre Statoil på en annen måte enn som redskap for mest mulig profitt, det nevner han ikke. Å ta sjukehusene fra fylkene og selskaps-organisere dem er også en stor seier i Stoltenbergs politiske liv.

Suksessene har alltid mange fedre. Derfor skal man vel ikke la seg overraske over at Jens betrakter like rettigheter for homofile til å gifte seg, som en stor Jens-seier. Og full barnehagedekning. For det er jo rett at dette var prosjekter som ikke kunne gjennomføres uten støtte også fra AP. Men det tok tid, og han er lite romslig overfor SVs pådriverrolle. Når det gjelder klimapolitikk er Jens skuffa over at det ikke er bygd mange gasskraftverk i Norge. Det var SV som sa nei til gasskraft uten CO2-rensing, deretter ble vi tvunget til å si ja til oppstart på Kårstø med løfte om CO2-rensing. Hele den historien om «månelandinga» ble ingen suksess, mens Jens er fornøyd med teknologisenteret. Han skriver at det var teknologiutvikling som var viktig for han, ikke sjølve rensinga.

Boka er interessant lesning. Det gir et innblikk i hvordan Aps sentrale politiker de siste ti-åra tenker. Han er en broiler i et lite miljø av folk som lever av politikk. Det er de samme navnene som gjentar seg gjennom flere ti-år, i ulike funksjoner, men i politisk ledelse. Han synes at SV er rimelig håpløse, av flere grunner: Forhandlerne må «forankre» bakover og tør ikke ta avgjørelser. De er amatører når det gjelder det som er politisk mulig, samtidig som Jens forteller om hvordan han kjempet i mot omfattende regjeringsavtaler mellom partiene – som jo nettopp var det eneste som Sp og SV kunne slå i bordet med i løpet av stortingsperiodene. Han skriver at han ikke er religiøs. Han dypeste overbevisning er keynesianisme – troen på sosialøkonomien og Keynes sine teorier. Det tror jeg.

Stoltenberg ble kritisert for at han forhandlet fram en spesiell god forfatteravtale for boka, og ikke brukte de kollektive avtalene. Etter å ha lest boka tenker jeg at det ikke var en glipp.

Han forteller at både lederne i SV og Sp av og til hadde med seg andre fra partiet til politiske møter med Stoltenberg. Det var for å vise fram for andre hvor fæl  han egentlig var, skriver han. Det kan jeg også tro.

 

kildekritikkSom førstekandidat for SV i Vestfold vil jeg slåss for å få Vestfolds utjamningsmandat i året som kommer. Det betyr at jeg vil bruke både avisspaltene og sosiale medier. Men jeg håper mange vil ha det samme nyttårsforsettet som meg: Pass på kildekritikken, la ikke fakta og sannhet bli underordna i valgkampen i 2017!

Noen sier at vi har gått inn i en postfaktuell tid. Med det mener de at fakta, kunnskap og sannhet er blitt uvesentlig. Falske nyheter sprer seg på rekordtid på sosiale medier. Vi er alle deltakere når vi deler eller liker nyheter og oppslag uten å tenke oss om: Stemmer dette virkelig, hvem er kilden til denne påstanden? Kan det være Abraham Lincoln som advarer mot sitater på internett? Hvordan vet Carl I. Hagen at det var varmere i vikingtida enn i dag?

For mange mennesker er Facebook blitt deres viktigste kilde til nyheter. Internasjonalt har vi sett at det er firmaer som produserer falske nyheter som er sjokkerende og opprivende. De får rask stor spredning, og gir store reklameinntekter til firmaene som står bak. Dette er åpenbart kriminell virksomhet. I tillegg finner vi en rekke nyheter som blir vridd på slik at det skal fremme en spesiell politisk holdning. Et eksempel på det finner vi i Sverige der facebook-brukere gikk nærmest amok over nyheten om at det av hensyn til muslimene ikke skulle være lov å ha julebelysning utendørs. Bakgrunnen for nyheten var vegmyndighetene som sa nei til julebelysning på lysestolper langs veiene, av hensyn til trafikk-sikkerheten.

Det finnes mange slike eksempler også fra Norge. Da jeg var i audiens med kronprinsesse Mette Marit på vegne av Norsk Bibliotekforening, viste hun til eksempler der  det som var ment som satire ble tatt bokstavelig og utløste rasende kommentarer i sosiale medier. Som bibliotekar er jeg ekstra opptatt av kildekritikk, men jeg har også dumma meg ut ved å dele nyheter som jeg etterpå har angret på. Det er for eksempel oppslag der talsmenn for regjeringen kommer med håpløse utsagn, for der jeg etterpå ar oppdaget at det er gamle nyheter som resirkuleres i en ny sammenheng. 

I Norge fikk vi vår første eksempel på en falsk nyhet med nyheten om at Venstres Trine Skei Grande beklaget at det ikke ble noe av forslaget om 2 års etterlønn til stortingspolitikerne. En slik nyhet kunne ved første øyekast virke troverdig, Venstre hadde tross alt først gått inn for forslaget. Men det var en falsk nyhet. Nyheten vakte så mye raseri at Grande måtte ha politibeskyttelse. Det er alvorlig at noen produserer en slik falsk nyhet, men ansvaret hviler like mye på de som delte den.

På Facebook er vi ikke lenger bare lesere. Når vi deler og liker er vi også utgivere, det vil si at vi publiserer en nyhet videre til andre. Da må vi være sikre at vi kan innestå for nyheten. Mitt råd til meg sjøl og til alle andre er at i 2017 skal jeg tenke meg om en ekstra gang før jeg deler en nyhet. Jeg skal spørre meg sjøl: Stemmer dette virkelig? Hva er formålet med å spre denne nyheten nå?

Det er også viktig å tenke over hvordan man formulerer seg på sosiale nettverk og i avisenes kommentarspalter. Jeg har sans for spissformuleringer og kvikke kommentarer. Men også slike kommentarer er digitale publiseringer på linje med artikler og kronikker.

Facebook er opptatt av at vi som brukere skal få det vi ønsker som vi kan dele videre. Derfor får jeg i nyhetstrømmen min stort sett opp meldinger som jeg er enig i. Jeg har mange Facebook-venner som er Høyre-politikere. Har de helt sluttet å skrive meldinger, har jeg lurt på. Det har de selvfølgelig ikke. Men Facebook har sluttet å vise meg meldingene deres. Det at vi bare møter innlegg fra folk som vi er enige med, svekker motforestillingene. Det svekker også den politiske debatten, om vi mener at den skal foregå på Facebook. Derfor har avisenes debattspalter fortsatt en viktig rolle som møtested for alle synspunkter.

klimaDet var to grader varmere i vikingtida, da var det ingen som kjørte dieselbil. Det viser at det ikke finnes menneskeskapte klimaendringer, sa Carl I. Hagen. Og så la han til: Dessuten er de fleste forskere er enige om at jorda er flat!

Det siste er løgn. Carl I. Hagen sa ikke det. Men ikke mer løgn enn den første påstanden. Den blir heller ikke sannere om den gjentas mange ganger. Også Morten Stordalen, stortingsrepresentant for FrP i Vestfold er en av dem som benekter menneskeskapte klimaendringer.

Stordalen og Hagen er ikke aleine. En undersøkelse utført av Infact i 2014 viser at 20% av befolkningen mener at menneskeskapte klimaendringer ikke finnes. Norge er et av de landene der klimaskepsisen er størst. Hvorfor? Jo, fordi tror vi har mest å tjene på å ikke ta klimatrusselen på alvor. Da kan vi fortsette å pumpe olje og gass, kjøre bil så mye vi vil og fyre med olje. Ikke minst kan vi forsyne oss grovt av oljefondet uten å ha bekymringer for framtida til barn og barnebarn.

Men tenk deg at det ikke var framtida vi gamblet med, men våre egne liv: Tenk deg at du  skal gå om bord i et fly. Forskerne sier at det er over 90% sannsynlighet for at flyet vil styrte, men Stordalen og Hagen sier at det bare er påstander laget av statsfinansierte forskere som vil hindre deg å fly billig. Det går helt sikkert bra, sier Hagen som viser til at han har lest en bok av en journalist som avslører de falske påstandene om flysikkerhet. Tar du sjansen? Setter du deg i flyet, eller tar du hensyn til tvilen?

Det er nesten håpløst å argumentere mot klimaskeptikerne. Det handler ikke om fakta, men om tro. Det er det vi kaller en konspirasjonsteori – en teori i strid med hva som er «samfunnets beste kunnskap». Konspirasjonsteorier må avvise denne kunnskapen ved å mistenkeliggjøre de som står bak: Historisk sett har det vært jødene, for Hagen er det  statsbetalte venstreorienterte forskere som skal begrunne økte skatter som rammer DEG! Dermed kan han også avvise å høre på profesjonelle forskere, og bare høre på ubetalte amatører.

Jeg var har deltatt i debatt med en del klimaskeptikere, men har vært i tvil om det har noen hensikt. Kanskje får de bare ekstra oppmerksomhet. Vi bruker tross alt ikke mye spalteplass på å diskutere med de som mener at Hitlers gasskamre ikke fantes. Men jeg tror ikke klimaskepsisen lenger kan overses. De har lært av Trump at det går an å føre en valgkamp der løgnene presenteres på løpende bånd. Derfor må vi faktisk fortsette å fortelle de grunnleggende fakta om klimaet.

Klimastiftelsen Cicero har presentert noen fakta som kan være et godt utgangspunkt. Det første faktum er at verden har blitt en grad varmere på hundre år. Det vet vi fordi vi har målt. Vi har ingen målinger fra vikingtida, men hvis vi bruker dagens data til å beregne den tidas temperatur så var det i hvertfall ikke varmere enn i dag, heller kaldere. Det passer med arkeologiske funn. En grad varmere på 100 år er mye: Funn av pollen, sedimenter osv viser at forrige istid var fire grader kaldere enn i dag. Etter det har klimaet vært stabilt fram til nå.

Over 99% av forskerne mener temperaturøkninga bare kan skyldes drivhuseffekt. Det mener de fordi de har sjekket alle muligheter. Variasjoner i havstrømmer, solstråling eller månens plassering er ikke sterke nok til å forklare økninga. Drivhuseffekten er et gasslokk som legger seg utapå jorda og hindrer at varmen slipper ut. Dette kan bare skyldes bruk av fossil brensel. Forskerne har sjekket alle mulige bidrag fra mange ulike gasser. Men det er bare CO2 som har hatt noen vesentlig økning. Konsentrasjonen av CO2 har vært stabil de siste ti tusen årene, men har økt med 40% siden 1850.

Vi vet også at det ikke bare er temperaturen som endres, men også regn og storm, havtemperatur, isbreer som smelter. Det vet vi fordi det måles.

Landbruket i verden er utviklet i et stabilt klima. Uår har blitt erstattet med gode år. Nå vil uårene bli permanente og sterkere. Det vil bety at det vil bli vanskeligere å skaffe mat til verdens befolkning. Men temperaturøkninga betyr dommedag. Men det betyr at vi må tilpasse oss til endringer mye fortere.  Norge er ikke det landet som vil bli mest plaget av klimaendringer sjøl om mange vil savne snøen. Men det er en trussel også for oss om USA blir ubeboelig på grunn av varme og tørke, om store deler av Asia oversvømmes. Og det blir dyrt og farlig. Allerede nå har utbetalingene i naturskadeerstatninger økt. Det er langt billigere og enklere å stoppe klimaendringene ved å stoppe CO2-utslipp, enn å tilpasse oss til et forverra klima.

Det er mye vi kan diskutere om klimapolitikk, men noen grunnleggende fakta kan ikke overses.

 

open-access1I debatten om budsjett for utdanningsområdet vedtok Stortinget 17. desember:

«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for at norske fagtidsskrifter konverteres til Open Access-tidsskrifter som gjøres tilgjengelig for alle, og å vurdere hvilke finansielle løsninger som best kan bidra til dette.» Forslaget ble fremmet av AP, Sp, V og SV.

 I merknaden fra komiteen står det:

«K o m i t e e n viser til innstillingen fra det såkalte Brekke-utvalget om «Retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater», som ble levert i juni 2016. K o m i t e e n mener at åpen tilgang til forskningsre-sultater er prinsipielt viktig av hensyn til demokrati, like muligheter og av hensyn til at åpen tilgang vil fremme den kritiske oppmerksomheten rundt forskning. EU har satt et mål om åpen tilgang innen 2020, og Norge bør etter k o m i t e e n s syn ikke være mindre ambisiøse.»

 Venstre og SV skriver i en tilleggsmerknad:

«Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil peke på viktigheten av at norske faglige og vitenskapelige tids-skrifter går over fra abonnementsfinansiering til åpen tilgang. Forskningsrådet har stilt krav om at de humanistiske tidsskriftene som fortsatt ønsker publiseringsstøtte fra Forskningsrådet, må konvertere til åpen tilgang innen 2017. Det betyr at det haster å finne finansieringsløsninger som ikke svekker tidsskriftenes kvalitet. Disse medlemmer vil peke på at det kan være hensiktsmessig, både av hensyn til å sikre realisering og effektiv bruk av samfunnets midler, å fremme Open Access gjennom statlige midler som kan inngå i en finansieringsmodell sammen med midler fra Forskningsrådet og publiseringsfond fra forskningsinstitusjonene.»

 SV er det partiet som går lengst i å støtte open access:

Komiteens medlem fra S osialistisk Ve n s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble foreslått 20 mill. kroner utover regjeringens forslag for tilskudd til opprettelse av flere offentlige- og nærings-ph.d.-er, samt 5 mill. kroner til Open Access.»

 Det Stortinget har vedtatt er det samme som var vårt budskap fra Norsk Bibliotekforening da vi var i budsjetthøring tidligere i høst. Så det er jeg veldig fornøyd med!

 

Kamp mot sosial dumping!

nei-til-streikebryteriHavnearbeiderne tapte i Høyesterett. EU-retten til fri etablering og bevegelse av arbeidskraft går foran norske lover, Grunnlovens menneskeretter og internasjonale konvensjoner fra ILO – den internasjonale transportarbeiderføderasjonen. Etter at havnearbeiderne hadde vunnet i tingrett og lagmannsrett, innhentet Høyesterett en uttalelse fra EFTA-domstolen. Det avgjorde saken.

Saken dreide seg om norske havnearbeideres enerett til å foreta lossing og lasting i norske havner. Nå åpnes det for at lossing og lasting kan utføres av underbetalte vikarer, eller skipets egne mannskaper på lønnsbetingelser som er langt lavere enn det som gjelder i Norge.

Forrige LO-kongress vedtok at «norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrett foran EU-regler». Det er ingen tvil om at det ikke er tilfelle, hverken i havnearbeiderkonflikten eller i en rekke andre saker.

Etter at EU ble utvidet i 2004 har arbeidsinnvandringen til Norge gått kraftig opp. Fagbevegelsen har godtatt dette, men stilt krav om at norske lønner og regler skal gjelde på norske arbeidsplasser. Det betyr at arbeidsgiverne ikke skal kunne underby norske arbeidstakere med utenlandsk arbeidskraft. Det har likevel skjedd. Bransje etter bransje har blitt overtatt av utenlandske arbeidere på lave lønninger. Lønnsutviklingen for de lavest lønte i Norge har stått helt stille de siste ti åra. Det er ikke sånn at utenlandske arbeidstakere jobber seg oppover til bedre betalte jobber. I alt for stor grad blir de værende i underbetalte jobber og utgjør en permanent underklasse.

Det skyldes at vi ikke har klart å bekjempe sosial dumping. Regjeringa har ikke kommet med noen initiativ. Tvert imot: De har endret arbeidsmiljøloven for å legge til rette for større midlertidighet.

Implementeringa av EUs vikarbyrådirektiv bidro også til svekking av arbeidstakernes rettigheter. Etter SVs mening er det derfor nå nødvendig å forby vikarbyråene. Arbeidsformidling skal være en offentlig oppgave, og ikke noe noen skal tjene penger på.

Midlertidig ansettelse betyr ofte at de drives rovdrift på folk. Et eksempel er at vi nå ofte ser at det er en mann på renovasjonsbilen der det før var tre. En mann som kjører, og som også henter søppelet. Det betyr at bilen stanser færre steder, og at renovatøren ikke kan bruke bilen lift til å løfte søppelbeholderne, og i stedet samler søppel fra flere beholdere manuelt. Med en slik rovdrift holder man ikke ut til man blir 67 år.  Det er heller ikke noe bemanningsbyråene er opptatt av.

Økt bruk av anbud og privatisering presser også lønningene.

Mange utenlandske arbeidstakere som kommer til Norge, har for lite jobb til å kunne forsørge seg selv og familiene sine. Det skaper fattigdom og nød og gjør at mange kommer i en desperat situasjon, som igjen bidrar til å undergrave norske lønns- og arbeidsvilkår. I dag trengs det ikke mer enn ti timers ukentlig arbeidstid til for å bli regnet som arbeidstaker i Norge, etter seks måneders opphold i landet. SV har foreslått å vil øke timeantallet til minst det dobbelte for å styrke tilknytningen til arbeidslivet og for å bekjempe svart arbeid.

SV vil erstatte dagens EØS-avtale med en handelsavtale. Det betyr blant annet at vi får råderetten tilbake over eget arbeidsliv!