Feeds:
Innlegg
Kommentarer

fake newsRyktespredningen om Trine Skei Grande har ikke noe med #Metoo-kampanjen å gjøre. Denne kampanjen skal bidra til å stoppe overgrep og trakassering. Ryktespredningen fra Resett og filosofen Nina Karin Monsen er et alvorlig angrep på demokrati og ytringsfrihet fordi det tømmer begrepet sannhet for innhold: Vi påstår hva vi vil, og du kan velge å tro hva du vil, det er ingen sannhet!

Fakta i Trine Skei Grande-saken!

  • For ti år siden hadde hun sex på et bryllup med en mann som var vesentlig mye yngre enn henne. Det skjedde ikke i noen parti-sammenheng, mannen var ingen partifelle. Det hele var lovlig. Historien har fulgt den unge gutten seinere. Norske redaksjoner har kjent til hendelsen, men har betrakta den som en del av privatlivets fred fordi det ikke er noe element av trakassering, vold, utnyttelse av posisjon osv. i saken.
  • Så begynner noen å spre varianter av historien på sosiale medier. Det høyreorienterte nettstedet Resett forteller historien offentlig med en rekke insinuasjoner om at dette bare er et eksempel fra Trine Skei Grandes liv, at det var snakk om overgrep osv.
  • Trine Skei Grande ser seg nødt til å gå ut i Aftenposten hvor hun sier at hun har gjort ting i sitt liv som hun ikke er stolt av, men at dette ikke handler om overgrep.
  • Gutten som var sammen med Grande går ut i VG. VGs vinkling er at det er nyanser i hans og hennes historie om hvem som var mest aktiv. Det er ikke vesentlig: Det viktige er at han slår fast at det ikke var noe overgrep.
  • En støttespiller til høyreorienterte Resett er villig til å betale 400.000 for et intervju med gutten. For folk med mye penger er det verdt å bruke så mye penger hvis det kan ta livet av t Trine Skei Grande politisk.

Dertte burde være en ikke-sak. Det er ingen grunn til offentlig å diskutere Trine Skei Grandes dømmekraft på en fest for ti år siden.

  • Så dukker nye varianter opp. Filosofen Nina Karin Monsen påstår at mannen Grande hadde sex med var psykisk utviklingshemmet. Hvis det var sant, ville jeg mene at saken endrer karakter. Er det sant? Jeg har vanskelig for å tro det, siden ingen medier har nevnt den vinklinga. I VGs intervju med gutten framstår han ikke som utviklingshemmet. Hvordan går det da an at Monsen påstår det?
  • Man kunne la Monsens påstand forbigås i stillhet. Men mange bruker henne nå som kilde for å spre ytterligere rykter. Det er etter oppskriften: Jeg veit at det ikke er sant, men det er for jævli! Monsen representerer derfor sammen med nettstedet Resett et alvorlig angrep på demokrati og ytringsfrihet, ved at begrepene sannhet tømmes for innhold. Du kan påstå hva du vil, folk kan velge å tro hva de vil etter eget ønske.
  • Vi må fastholde at det faktisk er noe som heter sannhet. Hvis ikke blir offentlig debatt meningsløst. Offentlig debatt  er en forutsetning for demokrati!

atomvåpenRegjeringa må nå utrede hva en eventuell tilslutning fra Norge til FNs internasjonale forbud mot atomvåpen, vil ha for Norge. Blant annet må regjeringa vurdere atomvåpenforbudet opp mot norske forsvarsplaner, og se på hvordan Norge kan støtte målet om en atomvåpenfri verden.

Dette framgår av innstillinga som Stortingets utenriks og forsvarskomite i dag avga til representantforslaget som SV hadde fremmet før jul om atomvåpenforbud. Bak flertallets innstilling står alle partiene unntatt Høyre og FrP. Med tanke på at det er H, FrP og V som sitter i regjering og som skal utrede dette, er det viktig at innstillinga slår fast at regjeringa må innhente synspunkter fra relevante ekspertmiljø, forskere og sivilsamfunnsorganisasjoner slik som oss i Nei til Atomvåpen.

Sjøl om H og FrP også tidligere har sluttet seg til et mål om en atomvåpenfri verden, argumenterer de i innstillinga for at om vi kvitter oss med atomvåpnene, så vil fortsatt kunnskapen om å kunne lage atomvåpen eksistere. Da er det tryggere at atommaktene fortsetter å utvikle kunnskapen om produksjon av slike våpen, mener de to partiene. Liknende argumentasjon kan selvfølgelig brukes mot andre internasjonale avtaler som f eks forbudene mot biologiske eller kjemiske våpen.

Høyre og FrP er bekymra for det de kaller en «norsk alenegang i NATO». For det første er det ikke første gang det er uenighet i NATO om atomvåpen. Norge har sjøl erklært at vi ikke skal ha atomvåpen på norsk jord i fredstid. Andre NATO-land har frasagt seg retten til å bli forsvart med atomvåpen også i krigstid. For det andre foregår det nå en debatt om hvordan man skal forholde seg til atomvåpenforbudet i mange NATO-land. Den svenske regjeringen ønsker at Sverige skal tilslutte seg avtalen.

Det er naturlig at utredningen fra den norske regjeringa ikke bare ser på konsekvenser av å slutte seg til atomvåpenforbudet, men også at man ser på konsekvenser for Norge internasjonalt om vi blir blant de få landene som stiller oss utenfor.

Nei til Atomvåpen har ingen illusjoner med at en tilslutning til et atomvåpenforbud betyr at alle atomvåpnene avskaffes. Forbudet er en start, ikke en avslutning. Men et internasjonalt forbud gir oss et viktig redskap i arbeidet mot atomvåpen.ican

pexels-photo-388830.jpeg

FrPs Helge Andre Njåstad er mot eiendomsskatt av en eneste grunn som han aldri unnlater å nevne i samme setning: Det er minstepensjonister med dyre hus som må betale eiendomsskatt.

Hvordan i alleste dager har disse minstepensjonistene endt opp med så dyre hus?

Jo, hvis de er enker etter rike ektemenn som har hatt råd til dyre hus, og at de samtidig får minstepensjon fordi de aldri har jobbet.  At disse kvinnene har minstepensjon, behøver ikke å bety at de har dårlig råd. Av de med dårligst inntekt har over 30% en formue i tillegg til boligen på over en million. Hvis det er noen forsørgede kvinner som har vært gift med rike menn som har dødd uten å etterlate dem en eneste krone utover det store huset de bor i, så mener jeg faktisk at de heller får selge boligen og kjøpe noe rimeligere, enn at Norge skal avvikle eiendomsskatten av hensyn til dem. En reduksjon eller avvikling av eiendomsskatten vil nemlig få mye mer dramatiske konsekvenser for gamle damer i form av en dårligere eldreomsorg. Hvis disse rike damene har havna i uføret, så kan vi da ikke behandle dem annerledes enn NAV-klienter der det ventes at de kvitter seg med all luksus før de får hjelp?

I mars i 2017 var det 155.000 minstepensjonister i Norge. De utgjør 17% av pensjonistene. Tallet økte fra 2016, fordi grensen for hva som ble beregnet som minstepensjonist ble hevet. Generelt sett blir det færre og færre som ikke har egen pensjonsopptjening. Pensjonistene utgjør selvfølgelig et mindretall blant de som må betale eiendomsskatt. Og sannheten er at det er svært få minstepensjonister som betaler denne skatten.

En rapport som Høyre i Oslo fikk utarbeidet om eiendomsskatt viser at beregningene for Oslo var at bare 10% av de med inntekt under 500.000 ble omfattet av eiendomsskatt. Kun 6% av de med inntekt under 400.000 må betale eiendomsskatt. Blant dem finner vi også Norges rikeste som ikke har lønnsinntekt.

Noen sier at eiendomsskatt er dobbeltbeskatning. Det er feil. Når man kjøper hus i Norge får man skattefradrag for renteutgiftene. Veksten i boligverdien som rentefradraget har vært med å finansiere, beskattes bare via eiendomsskatt.

bibliotekVenstre går i regjering og blir borte som et biblioteksparti. Ikke mer prat om biblioteksmilliard. I regjeringas Jeløya-erklæring heter det at man ha «nye modeller for drift av bibliotek». Hva betyr det? Har vi grunn til å frykte konkurranseutsetting?

Regjeringa vil «foreta en helhetlig gjennomgang av kulturlovene, inkludert lover for bibliotek, museer og arkiv.»

Jannicke Røgler, nyvalgt leder i Bibliotekarforbundet spør: Har vi grunn til å frykte at regjeringsplattformen snakker om den svenske Nacka-modellen, der blant annet det private firmaet Axiell skal drive tre folkebibliotekavdelinger på anbud fra januar 2019?»

«Venstre er generelt tilhenger av et liberalt arbeidsliv, der konkurranseutsetting og anbud er virkemidler de i mange sammenhenger er positive til. Det er derfor grunn til å følge nøye med i tida framover, hva regjeringen mener med «nye modeller for drift av bibliotek» sier Røgler.

Lokalt har Venstre sammen med SV kjempet for biblioteket. Dagens biblioteklov gir stort rom for ulike måter å organisere bibliotekene på. Tønsberg og Færder bibliotek er et eksempel på at to kommuner samarbeider. Man kan også etablere samarbeid mellom folke og skolebibliotek. Derfor er det uklart hva regjeringa vil endre i bibliotekloven. Paragraf 4 slår fast at «Folkebiblioteket kan drives av kommunen alene, eller i helt eller delvis driftsfellesskap med annen kommune, fylkeskommunen eller statlig institusjon.» Er det dette som skal endres for å åpne opp for at kommersielle selskaper skal kunne drifte bibliotek?

Det mest påtrengende problemet for norske folkebibliotek, er svikten i bevilgningene. Derfor har Norsk Bibliotekforening stilt seg i spissen for et krav om øremerkede opptrappingsmidler til bibliotekene. Venstre har støttet dette. I Jeløya-erklæringen er det ikke spor av et slikt ønske.

Jeløya-erklæringen innebærer at regjeringa vil innføre momsfritak også på ebøker. Det har en betydning for prisen for ebøker for privatpersoner. For folkebibliotekene som får refusert momsutgiftene, har det minimal betydning. For fagbibliotekene innen universitets og høgskolesektoren vil momsfritaket bare ha betydning om det omfatter mer enn de tradisjonelle ebøkene, det vil si hovedsakelig utenlandske databaser og tidsskrifter. Da vil det koste mye penger. Hvis formålet var å støtte bibliotekene og norske forfattere, kunne pengene vært brukt mye mer effektivt gjennom direkte støtte.

 

Venstre er et parti som har støttet bibliotekene. Nå er det behov for at partiet avklarer om de er i ferd med å bli bibliotekenes største trussel.

veipakkaVed ny Nøtterøyforbindelse er forutsetningen at 2 av dagens 4 felt over Kanalbrua skal bli kollektivfelt. Det betyr at enhver løsning som ikke avlaster Kanalbrua 50% vil føre til økte køer over brua.  Ingen av de foreslåtte alternativene gjør det., aller minst bro til Smørberg. Jeg tviler på om folk som irriterer seg over forsinkelsen over Kanalbrua i rushet i dag, synes det er en god ide å betale milliarder i bompenger for å komme seinere fram. Men likevel ikke så seint at det lønner seg med omveien om Smørberg.

I 2005 ble Veipakke-Tønsberg stoppet gjennom SVs forslag til å avholde folkeavstemning.  Som følge av motstanden mot Veipakka hadde SV og FrP da flertall i bystyret i Tønsberg: FrP ville ikke ha bompenger, SV ville ikke ha en veiløsning som økte trafikken. Det var inngått en avtale med AP om økt kollektivsatsing, men AP snudde.  Dermed ble det ingen Veipakke.

I dag kan alle være glade for det. Resultatet ble den mest klimavennlige løsningen: ingen nye veier. Hadde veiene blitt bygd hadde problemene vært enda større enn hva de er i dag med enda mer trafikk.

I ettertid har vi blant annet fått et nasjonalt klimaforlik som sier at trafikken ikke skal økes i byene. Økningen som følge av befolkningsvekst skal tas med gange, sykkel og kollektiv. Veivesenet har slått fast at vi ikke har noe kø-problem i Tønsberg-regionen. Vi trenger ikke økt veikapasitet, men bare en ny, sikker Nøtterøyforbindelse i tillegg til Kanalbrua. I tillegg bør det legges til rette for bedre kollektivtrafikk, og aller helst bør vi også få en veiløsning som kan få gjennomgangstrafikk ut av Tønsberg by.

Fylkesmannen har fått stor oppmerksomhet om at han har foretrekker bro fra Ramberg til Smørberg. Media ser ut til å ha glemt at det alternativet fylkesmannen egentlig foretrakk, var en ny Kanalbro ved siden av dagens, med en krysning over Stensarmen til ringveien og tunnelen ut til Kjelle og E-18. Men dette alternativet ble vraket da FrP i Tønsberg snudde.

Hvis man legger til grunn at Tønsberg ikke har et køproblem i dag, og at problemet bare er å få en ny Nøtterøy-forbindelse, så er det logisk å velge det billigste alternativet, slik Fylkesmannen gjør. Særlig fordi det også vil beskytte fuglereservatet på Ilene.

Bro til Smørberg er en Vestfjord-forbindelse light. Den vil være en god løsning for de som kommer fra Færder kommune sør for Kolberg som ikke bare skal til E-18, men som også skal sørover. Problemet er at det er svært få. De fleste skal til byen, og den viktigste gjennomgangstrafikken skal nordover.

Det beste man kan si om Smørberg-forbindelsen er at de foreslår en tunnel som Kystverket kan godta og som får godord fra mange på Nøtterøy. Det skulle bety at mye av innvendingene mot en jernbanebro i samme området, kanskje er borte. Men en bro er kanskje nok?

Hvis vi tar på alvor at trafikken skal øke, trenger vi ikke økt veikapasitet. Er det mulig? Ja, det tror jeg. Vi ser allerede at bygging av boliger i sentrale områder på Tønsberg og Nøtterøy gjør at flere familier klarer seg uten bil.  De fleste bilreiser i vårt distrikt er på under 3 km. For de med full førlighet vil sykkelen eller elsykkelen danke ut disse bilreisene størsteparten av året. I Oslo ser vi at medlemskap i bilkollektiver erstatter å ha egen bil som står parkert det meste av døgnet. Selvkjørende biler vil forsterke dette.

Noen sentrale politikere på Nøtterøy og Tønsberg har i mer enn en generasjon slåss for en fire-felts motorvei fra Nøtterøy til Tønsberg og ut av byen, i strid med det meste av kunnskap om hva som skaper økt trafikk. Disse politikerne vil fortsatt ikke gi seg, men er fast bestemt på å gjøre nok et forsøk på å gjennomføre et veiprosjekt som tida har gått i fra. Vi bør slutte å kaste bort tid og penger på dette, og heller se på hvordan vi kan få til en sikker ny krysning ved siden av dagens Kanalbro.  Bane-Nor ønsker å bruke milliardbeløp på å bygge en ny moderne jernbane til Tønsberg sentrum via kanalen og en tunnel under Teieskogen. Det er eneste fornuftige nå er å ta en time out, se på det såkalte øst-alternativet på nytt og ikke minst samordne  vei- og jernbaneplanene.

Gregor_gysi_20050705_3Gregor Gysi er trolig den mest kjente og populære politikeren for SVs søsterparti i Tyskland, die Linke. I årets valgkamp har han skapt overskrifter og trukket stemmer gjennom sin direkte valgkamp, ikke minst på naturiststrender i Berlin.

Gysi som nå er president i European Left, sammenslutningen av venstrepartier i Europa, beklager at «naken-friheten bygges ned».  Gysi kommer fra DDR der nakenbading var helt naturlig og vanlig. Men sammenslåingen med Vest-Tyskland førte til en påvirkning fra vestlige menn med det Gysi kaller «et pornografisk blikk». Kvinnene på nakenstrendene har ikke noe ønske om å vise seg fram, sier Gysi, dette pornografiske blikket fører til at de ikke føler seg vel. Det har skjedd en seksualisering av nakenstrendene, som Gysi beklager.

Den andre grunnen til nakenbadingas tilbakegang er utbygging og nedbygging av offentlige strender. De kommersielle utbyggerne mener det er mer penger å hente fra folk med badebukse, enn de uten.

Nakenbading er sundt og fremmer toleranse, sier Natascha Bingenheimer som er leder av die Linke i Sprendingen og kandidat til Landdagen. Derfor har hun slåss for at det skal opprettes et naturist-område i byens friluftsbad. Det fremmer psykisk og fysisk likevekt ved at man søker fritid i naturlige omgivelser, sier hun.

Gysi mener det er på tide at Die Linke setter kreftene inn for å styrke naken-kulturen. «Jeg setter hake ved alle våre kommunalpolitikere som tilbyr naken-strender i sin valgkrets», sier han.

Die Linke har ikke programfestet det ene eller andre synet på naken-bading. Men partiet står for toleranse og kjemper for undertrykte grupper. Det betyr i praksis at partiet også tar kampen for naken-baderne som også i Tyskland er en minoritet.

Partiet skriver i et svar til initiativtakerne for en nakenvandrer-vei til Harz-fjellene at «Vi mener at det er et offentlig ansvar å tilby muligheter for å være nakne, og vi mener at den foreslåtte vandrerveien i Harz er et godt prosjekt. Die Linke kjemper for et samfunn med gjensidig toleranse og respekt, og med en naken-vandrer-vei må man ta gjensidig hensyn til hverandre!.»

Her kan SV la seg inspirere av sitt tyske søsterparti!

fkk

 

corbynEtter å ha blitt nederlagsdømt av mange, har det britiske arbeiderpartiet under Jeremy Corbyn blitt en valgvinner. Det er ikke lenger umulig å tenke seg Corbyn som britisk statsminister. I fjor erklærte han offentlig at han som statsminister ikke ville føle seg klar til å trykke på atomknappen, altså bruke britiske atomvåpen.

 Corbyn har en lang historie bak seg som aktivist for atomnedrustning og som en god venn av den internasjonale kampanjen for et atomvåpenforbud, ICAN, som vant fredsprisen i år. Corbyns skygge-minister for fred og nedrustning, Fabian Hamilton, deltok ved FN-forhandlingene om forbud mot atomvåpen tidligere i år. Etter det skrev han at «Arbeiderpartiet vil samarbeide med ICAN for å forhindre bruken av disse forferdelige våpnene som ikke bare er en trussel mot uskyldiges liv, men også en trussel mot internasjonal fred og stabilitet.» Seinere gikk Hamilton lenger ved å si at en framtidig Corbyn-regjering vil undertegne avtalen om et atomvåpenforbud.

 

Det er sensasjonelt. Storbritannia er NATO-medlem, men også en av NATOs tre atommakter. Atommakter kan skrive under på avtalen som forbyr atomvåpen, hvis de forplikter seg til å destruere atomvåpnene etter en oppsatt tidsplan.

 For et år siden vedtok det britiske parlamentet at landet skulle fornye sine atomvåpen-ubåter. I følge Corbyn betyr det internasjonale atomvåpenforbudet at dette vedtaket må revurderes.

 Det er ikke uten videre gitt at Corbyn vil samle hele det britiske arbeiderpartiet bak seg når han vil undertegne atomvåpenforbudet og omvurdere bygginga av nye Trident-ubåter. Men det betyr at Corbyn vil gå i bresjen for avrustning i NATO. Få år etter 1. verdenskrig – i 1925 underskrev britene Geneve-avtalen som forbyr bruk av giftgass. Nå – 30 år etter slutten på den kalde krigen – er det på tide å undertegne atomvåpenforbudet, mener Corbyn. Det er en oppmuntring til oss som jobber for at Norge også skal undertegne avtalen.