Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Når 50 land har ratifisert FNs atomvåpenforbud, vil avtalen tre i kraft etter tre måneder. Kanskje når vi 50 land den 26. september som er FNs internasjonale dag for avskaffing av atomvåpen? I så fall vil atomvåpenforbudet tre i kraft 2. juledag. Det ville være en fin presang til verdens folkil verdens folk.

«Bombingen av Nagasaki var et klimaks av menneskelig grusomhet og inhumanitet. Som et lite land forpliktet til global fred, ser vi ingen brukbare formål for atomvåpen i dagens verden» sa utenriksministeren i det lille karibiske landet Saint Kitts Nevis da landet  ratifiserte FNs atomvåpenforbud på 75-årsdagen for atombomba over Nagasaki. Saint Kitt Nevis var det 8. karibiske landet som ratfiserte avtalen – og det 44. landet totalt. Tre dager før – på 75-årsdagen for bomben over Hiroshima – ratifiserte Irland, Nigeria og Niue avtalen.  

122 land stemte for atomvåpenforbud i FN i 2017. Mange land har signert avtalen som innebærer at de har intensjon om å bygge inn atomvåpenforbudet i sin nasjonale lovgiving. Det betyr at vi er i god rute mot et atomvåpenforbud som er et av FNs eldste mål. Atomnedrustning var tema for den første resolusjonen vedtatt i FN i 1946. I 1959 vedtok FN målet om total atomnedrustning og for alle andre masseutryddelsesvåpen.

Innen et år etter at avtalen har trått i kraft, skal avtalepartnerne møtes til en konferanse for å følge opp avtalen. Norge deltok ikke i forhandlingene om atomvåpenforbudet i 2017, og hadde derfor ingen innflytelse på avtalen. Men vi kan – og bør – delta som observatør på forbudsavtale-konferansen. På den første konferansen skal det bl.a. diskuteres tidsfrister for at land som i dag har atomvåpen, skal ødelegge disse – om de ønsker å slutte seg til avtalen. Her kan Norge som NATO-medlem spille en rolle for å åpne for at avtalen kan omfatte dagens 9 atomvåpenstater.

Vil avtalen ha noen betydning?

USA som er det landet som har flest atomvåpen, har ikke sluttet seg til forbudet – og har ingen planer om å gjøre det. Men USA har heller ikke sluttet seg til avtalene som forbyr klasevåpen og anti-personell-miner. Likevel har disse folkerettslige avtalene hatt stor betydning. I 2014 erklærte USA at de ville avstå fra bruk av landminer med unntak av den koreanske halvøya. At avtaler likevel betyr noe ser vi fordi Trump nå har opphevet denne forpliktelsen fra USA. Men de to største produsentene av klasevåpen i USA, stoppet sin produksjon i 2011, året etter at forbudet trådte i kraft. I tillegg ser vi at finansinstitusjoner ofte har valgt ikke å investere i såkalte «kontroversielle våpen» som er forbudt av internasjonal lov. Dermed trakk flere fond seg fra slike investeringer i USA. Avtalepartnere kan påby egne finansinstitusjoner å avhende investeringer i fond og selskaper som er involvert i forbudte våpen slik som atomvåpen. Fordi man forventer at atomvåpenforbudet vil tre i kraft, avstår flere finansinstitusjoner inkludert ABP som er en av verdens fem største pensjonsfond, å investere i selskaper involvert i atomvåpen.

Atomvåpenforbudet vil ikke bety at atomvåpenstatene vil avskaffe sine atomvåpen. Men det vil bidra til å marginalisere land som truer med å bruke atomvåpen. Etableringen av en internasjonal infrastruktur for å følge opp forbudet, vil ha betydning også for de landene som ikke er med på forbudet fordi forbudet vil bli referert til i alle mulige internasjonale fora og organisasjoner. I tillegg vil det ha betydning for de som står utenfor avtalen men som er alliert med avtale-land der samarbeidet ikke kan omfatte utvikling, lagring, transport osv av atomvåpen.

Verdens folk støtter et atomvåpenforbud

Gallupundersøkelser som ICAN – den internasjonale kampanjen for et forbud – har gjennomført, viser at det er overveldende støtte til atomvåpenforbudet i mange land som ennå står utenfor avtalen.  79% av svenskene og australierne, 84 % av finnene, 75% av japanerne, 70% av italienerne, 68% av tyskerne, 67% av franskmennene, 64% av belgiere og amerikanere. Det gir håp om at flere land vil støtte opp om avtalen i årene som kommer!

Den norske regjeringa har valgt å stille seg på sidelinja og støtter ikke forbudet, til tross for at 79 % av nordmenn støtter forbudet. Regjeringa er redd for en norsk alenegang i NATO. Samtidig kan Norge ha en nøkkelrolle i å få bevegelse for atomnedrustning i andre NATO-land. NATO har selv ingen atomvåpen. Men som NATO-medlem må vi avstå fra å ønske å bli forsvart med atomvåpen, slik Gerdhardsen-regjeringa på egen initiativ i 1957 erklærte at det ikke skulle være atomvåpen på norsk jord. Forhåpentligvis kan atomvåpenforbudet bli en viktig sak i valgkampen fram mot Stortingsvalget om 1 år. fffffffff

Appell på Nei til Atomvåpens markering av 75-årsdagen for bombingen av Hiroshima – i Larvik og i Tønsberg

Aldri mer Hiroshima!

I august er det 75 år siden atomvåpen ble brukt for første gang. Litt over kl 8 om morgenen den 6. august 1945 kom det amerikanske bombeflyet Enola Gay inn over den japanske byen Hiroshima. Mens mange japanske byer hadde blitt kraftig bombet, var Hiroshima blitt spart, sannsynligvis fordi det ikke var flyindustri i byen. 8.15 fikk flymannskapet ordre om å ta på seg solbriller for å beskytte øynene. Et minutt etterpå eksploderte atombomba «Little Boy» over byen. Eksplosjonen ødela 90 % av byen og drepte umiddelbart 80.000 mennesker. Helsepersonell kunne gjøre lite eller ingenting for å hjelpe de skadde. Tre dager etterpå ble nok en bombe sluppet over Nagasaki. Ca 40.000 mennesker døde umiddelbart. I begge byene doblet antallet drepte seg i løpet av de neste fire månedene. Seinere har titusener omkommet av sykdommer relatert til stråling og andre skader. Enda vet vi ikke nok om den totale effekten på kommende generasjoner.

Atomvåpnene – en ny epoke for menneskene

Bombingen av de to byene innebar starten på en ny epoke for menneskeheten. En epoke der menneskene er gisler for en trussel om total utryddelse gjennom våpen som etter hvert fikk en sprengkraft og utbredelse der livet på jorda kan drepes mange ganger. De humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen er ikke til å forestille seg. I de to japanske byene var det tusenvis av mennesker med alvorlige brannskader. I Norge der vi har et godt utbygd helsevesen har vi behandlingsplasser til et titalls mennesker med slike skader.  

I dag er faren for at atomvåpen blir brukt, tilsiktet eller ved et uhell, større enn på lenge. Atomvåpenstatene ruster opp og moderniserer sine arsenaler,internasjonale kontrollavtaler faller og spenningen øker.

En vitenskapelig bragd?

Bombinga av Hiroshima og Nagasaki var et resultat av en enorm vitenskapelig innsats. Det såkalte Manhattan-prosjektet var ledet av USA, med støtte fra Storbritannia og Canada, begynte i det små allerede i 1939 men vokste etter hvert til å involvere 130.000 forskere og teknikere. Ikke alle visste like mye om hva de var en del av. Etter at de så resultatene av de to bombene, ble mange skremt.  Allerede i november 1945 ble det som nå heter Federation of American Scientists opprettet. Stifterne var forskere fra Manhattan-prosjektet. De var opptatt av konsekvensene av den nye teknologien. Viktige spørsmål var hvem som skulle kontrollere og styre forskning, utvikling og produksjon av atomvåpen, og eventuell fredelig utnytting av teknologien. Skulle det være militæret, eller et sivilt organ som det nylig opprettede Atomic Energy Commission?

Federation of American Scientists fikk snart over 3000 medlemmer, som deltok aktivt med råd og synspunkter til myndighetene. Blant annet gjennom Bulletin of the atomic scientists som i mange år har publisert en dommedagsklokka som en metafor på  hvor nær verden er et kjernefysisk ragnarokk. I år ble klokka stilt til 100 sekunder på midnatt. Så nær midnatt har klokka aldri vært før, selv under den kalde krigen.

Sovjetunionens detonasjon av en atombombe i 1949, var slutten på det amerikanske monopolet. President Truman satte ned en gruppe for å vurdere hva som burde være USAs respons. Lederen av rådgivningsgruppa var Robert J. Oppenheimer som hadde vært sentral i Manhattan prosjektet. Han og flertallet i rådgivningskomiteen anbefalte at USA ikke skulle utvikle noen hydrogen-bombe fordi det var et våpen for masseutryddelse.

Truman hørte ikke på sine vitenskapsfolk.

Mange vitenskapsfolk har tjent gode levebrød på atomforskning. De har hatt prosjekter som sikkert har vært spennende og utfordrende, og der det har vært lite fokus på at det endelige resultatet har vært bidrag til opprusting og nye våpen. Men mange vitenskapsfolk har stått imot: Et eksempel er Linus Pauling som i 1952 fikk Nobels fredspris for å ha mobilisert mot prøvesprengning av atombomber. Et annet eksempel er Joseph Rotblatt og Bertrand Russel som i 1957 startet Pugwash – en samling av vitenskapsfolk og forskere mot atomvåpen. Pugwash fikk Nobels Fredspris i 1995. Den internasjonale organisasjonen av leger mot atomvåpen har vært viktig i ICAN – kampanjen for et forbud av atomvåpen. Kampanjen fikk som mange vil huske, Fredsprisen i 2017.

Forbud mot atomvåpen – og universitetene

I 2017 vedtok FN med massivt flertall at de ønsket en internasjonal avtale om forbud mot atomvåpen. Forhandlingene startet, man ble enige om en avtale som flertallet av verdens land har signert. Til nå har 40 land ratifisert avtalen, altså bygd den inn i sitt nasjonale lovverk. Når 50 land har ratifisert avtalen vil den bli gjeldende folkerett. Det betyr imidlertid ikke avskaffing av atomvåpen så lenge de få landene som har atomvåpen, ikke tilslutter seg avtalen. Men avtalen vil på en rekke områder bidra til å kriminalisere og marginalisere trusler om bruk av atomvåpen, selskaper som utvikler atomvåpen – og universiteter som samarbeider i forskningsprosjekter om utvikling av nye våpen.

Det vil da være mot internasjonal folkerett å samarbeide med de som bidrar til utvikling av slike våpen.

Det omfatter blant annet 50 universiteter i USA. Både fordi det nå er et kappløp om utvikling av nye våpen og fordi de gamle atomforskerne står foran pensjonsalderen, er det viktig å rekruttere nye mennesker til atom- og våpenindustrien. En stor andel av amerikanske STEM-studenter blir nå rekruttert til våpenindustrien, i stedet for at deres hjernekraft kunne brukes til å løse f.eks. klimakrisen.

En liten kikk på lista over de 50 amerikanske universitetene, viser at det er mange av dem som samarbeider med norske universitet. OsloMet har f.eks. samarbeidet med Massachusetts Institute of Technology (MIT) gjennom prosjektet REAP. MIT driver Lincoln lab som i 2019 gjorde en avtale med det amerikanske forsvarsdepartementet, verdt nesten 10 milliarder dollar. Lincoln lab er involvert i Reagan Test Site på Marshalløyene i Stillehavet der ballistiske raketter blir testet.

Det er sjeldent man finner eksplisitte avtaler om samarbeid om utvikling av nye atomvåpensystemer. Men universitetene er involvert i en rekke prosjektet som samlet bidrar til utvikling av disse våpnene. Norske universitet bør i sitt samarbeid med amerikanske universiteter, benytte anledningen til å si fra at det er ytterst problematisk om universitetene samarbeider myndigheter eller selskaper som bidrar til utvikling av deler av atomvåpen.

Norge og atomvåpen

Motstanden mot atomvåpen har alltid vært stor i Norge. Derfor erklærte Gerhardsen-regjeringen i 1957 at det ikke skal være atomvåpen på norsk jord. Det var et brudd på NATOs atomvåpenpolitikk. Nei til Atomvåpen ble startet i 1979 som en protest mot USAs planer om å utplassere nye mellomdistanseraketter i Vest-Europa og Sovjetunionens utplassering av SS-20 raketter i Europa.  Flere hundretusen ble medlemmer, deltok i fredsmarsjer og skrev under opprop. Ikke minst var motstanden stor blant akademikere, vitenskapsfolk og studenter.

Som kjent ble det ikke utplassert mellomdistanseraketter i Europa. Vi fikk i stedet en avtale mellom Gorbatsjov og Reagan som forbød slike våpen. Vi fikk også andre nedrustningsavtaler. I fjor sa imidlertid USA opp mellomdistanseavtalen. Nå står også START-avtalen om interkontinentale raketter for fall. Vi er tilbake der vi begynte.

Klimatrussel eller atomtrussel?

Men er ikke klimatrusselen mer alvorlig enn atomtrusselen, spør mange. Dessverre er det slik at de to truslene henger nøye sammen. De landene som slipper ut mest klimagasser, er de landene som bruker mest på opprusting. I stedet for å bruke sine lands lyse hoder til å fremme det grønne skiftet, brukes nyutdannede teknologer til å utvikle nye og farligere våpen. Klimatruslene bidrar til økt internasjonal spenning, som øker faren for at atomvåpen kan bli tatt i bruk – enten ved en feil eller tilsiktet. Vi kan ikke løse klimatrusselen hvis vi fortsetter å bruke ressursene på nye våpen.

«Alt avhenger at denne pakken realiseres», sier Høyres stortingsrepresentant Kårstein Eidem Løvaas til Tønsbergs Blad. Det er bypakka for Tønsberg Eidem snakker om. Bypakken er mye mer enn en fastlandsforbindelse, sier Løvaas, men det er først og fremst ny fastlandsforbindelse over til Smørberg som Løvaas er opptatt av.

Er alt avhengig av denne pakken? Hva er alt for Løvaas? Det er åpenbart ikke klimautslipp og vår felles framtid han mener med det. Det jeg tror han mener er at det er nå det gjelder hvis målet er å bygge mye vei. Det kan han ha rett i.

Bypakka er i en krise som følge av at regjeringa godtok FrPs krav om kommunal egenandel i veiprosjekter og bypakker. Det betyr opp til 900 millioner i egenandel for kommunene og fylket. Det er heldigvis slik at ordførerne i Tønsberg og Færder er klare på at de ikke har tenkt å legge ned sjukehjem og rasere kommunal velferd for å finansiere en slik egenandel. Egenandelen ble innført for å presse kommunene til å velge de rimeligste løsningene. Kårstein Eidem Løvaas derimot tenker helt motsatt: Nå er det ingen tid for å vurdere prosjektet på nytt, nå må vi stå på for å få bygd den aller dyreste løsningen, sier Eidem.

Er det nå det gjelder? Ja, det kan være. Vestfold og Telemark fylke har vedtatt at klimautslippene i vårt fylke skal reduseres med 60% de neste ti årene. Les det om igjen: Vi skal mer enn halvere klimautslippene rett etter at en ny motorvei som øker trafikk-kapasiteten mellom Nøtterøy til Tønsberg er ferdig. Selv om mye av dagens trafikk vil gå uten utslipp, er det klart at om vi skal nå våre hårete klimamål – så vil det også måtte komme betydelig nedgang i trafikk. Nedgangen er nødvendig for å gi plass til bussene, for å skape en tett by som ikke er fylt opp av parkeringsplasser, men der folk kan ta seg godt fram til fots. Hva skal vi da med en monsterbro som skaper økt trafikk? Uansett kommunal egenandel, er det bilistene som skal betale det meste. Hvordan skal det skje? Hvis vi skal oppnå målet om utslippsfri biltrafikk, ser det ut til at prisforskjellen mellom el-biler og fossil-biler må bli så stor at alle med fossilbil i realiteten blir stengt inn på øyene fordi de ikke har råd til å bruke den nye brua. Dermed svikter også inntjeningen for bomselskapet.

Tida jobber mot slike monsterplaner som den nye veiforbindelsen Nøtterøy- Smørberg. Det tror jeg også Løvaas vet. Derfor sier han at alt avhenger av at bypakka nå realiseres. Blir den ikke realisert nå, vil det i framtida aldri komme lignende forslag til veiløsninger.

Dilemmaet er at det til nå er brukt 100 millioner til planlegging av Smørberg-brua. Om den ikke blir bygget, så står kommunene i fare for å måtte innfri sine lånegarantier. Det er likevel forskjell på 100 millioner og 900 millioner i egenandel. Og for bilistene er det selvsagt forskjell på 0 i bompenger og mange milliarder.

Vi er mange som har pekt på at vi må utrede øst-forbindelsen. Den forsvant i en politisk hestehandel der FrP og AP må ta en stor del av ansvaret. Lokalvalget sist høst viste at folk ønsket at øst-forbindelsen skal utredes. I tillegg til at den vil være rimeligere, vil den løse det som er hovedutfordringa for bypakka: En ny trygg Nøtterøy-forbindelse, som ikke fører til trafikkvekst.

«Bypakken er mye, mye mer enn en fastlandsforbindelse» sier Løvaas. Han peker på tiltak for økt kollektivtrafikk, tilrettelegging for flere gående og syklende og fjerning av gjennomgangstrafikk i Tønsberg. Der er vi helt enige. Hvorfor ikke begynne med disse tiltakene? Det er ikke et akutt behov for ny Nøtterøy-forbindelse. Det kan vi se på når vi ser hvor mye vi får redusert trafikken gjennom de andre tiltakene.

 

Hywind_havvindmølleKorona-krisen har utløst en enorm handlekraft hos politikerne. Ikke bare i form av statlige restriksjoner og begrensninger som man ikke ville tro at noen konservativ regjering ville kunne gjennomføre. Men også i form av en politisk vilje til å bruke offentlige penger til store redningspakker for næringslivet.

Om det i mange år ellers har vært umulig å få politiske flertall for tiltaket for klimaet, er det et paradoks at koronakrisen har ført til store kutt i klimagassutslipp. Nedstengningen av samfunnet har ført til at mange butikker har stengt. Forbruket av varer har gått ned. Om det har hatt store konsekvenser for butikkeiere og butikkansatte, har vi vanlige forbrukere klart oss ganske godt med færre varer.

Koronakrisen er på ingen måte over. Smitten kan fortsatt øke. Likevel begynner nå diskusjonen om hva vi gjør etter krisen. Linda Hofstad Helleland som er leder av Høyres programkomite varsler at den økonomiske nedgangen gjør at vi i framtida må ta mindre hensyn til klima og miljø.

Er det slik at vi i mange år har hatt som politikk å redusere bruken av bil og fly for klimaets skyld, men når korona-krisen kommer skal vi bruke milliarder på å sørge for at folk flyr og kjører bil som aldri før når krisen er over? Eller skal vi se at korona-krisen faktisk er en mulighet for klimaet? Påstanden er ikke min, det er overskriften på et innslag på tirsdag i den tyske Dagsrevyen som rapporterer om Angela Merkels tale på en digital klimakonferanse for miljøministre fra hele verden samme dag. I motsetning til Helleland sier Merkel at det ikke er forbruk å investere i klimatiltak, det er investeringer i framtida. Det blir mange viktige debatter om fordeling i tida som kommer, sier Merkel, desto viktigere er det vi i vår motkonjunkturpolitikk har et fast blikk på klimatiltak.

Vi skal tilbake til normalen, sier mange. Vi ønsker oss tilbake til en tid der vi kan besøke hverandre, klemme hverandre, ha barnebarn på besøk. Men det må bli en ny normal. Vi kan ikke gå tilbake til den gamle normaltilstanden der klimagassutslippene gikk i retning av at jorda blir ubeboelig. Vi kan ikke ønske oss tilbake til en normal der forbruket av verdens ressurser var langt over tålegrensa. Langt mindre kan vi ønske oss tilbake til en politisk virkelighet der også beskjedne tiltak mot klima- og miljø-ødeleggelse, skal vike for ny økonomisk vekst på bekostning av kloden.

Men folk skal ha jobb. Næringslivet skal i gang igjen. Derfor har SV kjempet for at Stortingets krisepakker skulle benyttes som en mulighet til å omstille industrien raskere enn tidligere planlagt. Krisepakkene som er vedtatt burde i større grad bidra som intensiv til dette. Når oljeprisene har rast fordi færre kjører bil, ligger ikke framtida i å stimulere oljeindustrien, men å stimulere olje- og verkstedindustri til bygginga av havvindmøller, nullutslippsskip, fullskala karbonrenseanlegg osv.
Vi bør også bruke avgiftspolitikken og støtteordningene for næringslivet til å støtte omstilling til mindre forbruk av fornybare ressurser og klimautslipp, til mer miljøvennlig virksomhet.

Nedstengningen i samfunnet har frigitt mye innovative krefter. Digitaliseringa av samfunnet har gjort et hopp. Dette må vi ta vare på etter krisen. Omstilling etter kriser er ikke noe nytt. Sjøl har jeg vært på besøk i industriparken i Mo i Rana som nå har flere enn jernverket som ble nedlagt. Det er bærekraftige arbeidsplasser der avfall blir til nye produkter. Innføringa av el-biler i Norge er et eksempel på vellykket en politisk styrt omstilling.

Per nå ser det ut til at Norge skal komme gjennom korona-krisen bedre enn mange andre land. Det skyldes at vi har en velferdsstat og et godt utbygd helsevesen. Selvfølgelig skyldes det også at vi har hatt store inntekter fra olja som i dag er plassert i et oljefond som det offentlige eier. Slikt sett er krisa vi nå er oppe i, en seier for en stor offentlig sektor og en politikk der det offentlige tar ansvar for å regulere. Under korona-krisen er det ingen statsråder som har snakka om ytterligere de-regulering og frislipp, privatisering og nedbygging av offentlig sektor. Vi bør sørge for at vi har politikere som heller ikke kjemper for privatisering og nedbygging av velferdsstaten etter korona-krisen.

Vi kan lære av krisen på mange plan. Et av dem er at vi har muligheter til å løse problemer felles om vi bare synes de er alvorlige nok. Slik som klima-krisen.

Det blir ingen fysiske 1. mai-markeringer i år, men mange digitale arrangementer. Vestfold og Telemark SV har laget en liten film der fylkesleder Grete Wold ønsker god 1. mai og med korte appeller fra fylkestingsgruppeleder Ådne Naper, fra SU og fra de politiske lederne for kvinnepolitikk, faglig politikk, miljø og internasjonal politikk. Gratulerer med dagen!

 

barn-i-moria-lesvos

– Det er bra at vi kan ha fokus på noe annet enn oss selv. Selv om vi har det krevende, er dette utfordringer på et helt annet nivå, sier Kristiansand-ordfører Jan Oddvar Skisland (Ap) til Fædrelandsvennen. Kristiansand har vedtatt at de ønsker å ta i mot evakuerte barn fra flyktningeleiren i Moria på Lesvos.

Det er blitt tydelig for alle at korona-krisen ikke løses i et land aleine. Det er et globalt problem. Om vi kvitter oss med smitte i Norge, vil den komme tilbake om viruset kan fortsette å florere i andre land. Vi vet at tiltakene som hjelper er hygiene og god håndvask, samt isolering og god avstand mellom folk. Slike tiltak er ikke mulig i flyktningeleirene på de greske øyene. Viruset er kommet til Hellas og til Lesvos.. Det er trolig bare et tidsspørsmål før det også vil finnes i flyktningeleirene. Da vil konsekvensene bli katastrofale.

I flyktningeleiren Moria er 20.000 mennesker stuet sammen på et areal beregnet på 3000. Blant dem er det drøyt 1000 enslige mindreårige. I deler av leiren er det kun en vannkran som deles av 1300 mennesker. Såpe er ikke tilgjengelig. Familier på fem eller seks sover sammen på rom på 3m2, forteller Katrin Glatz Brubakk fra Leger uten Grenser. Det er dårlige sanitærforhold og knapt tilgang på legehjelp. Mange av de som befinner seg i Moria har levd lenge under umenneskelige forhold slik at motstandskraften for å tåle sykdom er svekket.

Både FN og EU-parlamentet har understreket at det haster med å evakuere leirene.

Engasjement i Norge
På kort tid har det blitt etablert en landsomfattende aksjons-nettverk under slagordet «Evakuer barne-familier fra Moria nå». Mandag 6. april ble det overlevert over 46.000 underskrifter til justisministeren. Uka før ble det gjennomført en online-demonstrasjon med nesten 100.000 deltakere. I ettertid har flere kommet til slik at tallet på deltakere nå er 220.000.- Aldri har det vært en større demonstrasjon i Norge!

I tillegg til Kristiansand har kommuner som Harstad, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Lillehammer, Oslo, Risør sluttet seg til kravet om evakuering fra Moria.

Alle vet at om vi ikke gjør noe, blir det katastrofe. Likevel går det for sakte. Sju europeiske land har sagt seg villig til å åpne grensene for flyktninger. Norge har foreløpig sagt nei. Vi har fått erfaring i mange europeiske land at det får enorme konsekvenser når man har nølt med å sette inn handling mot Corona 19. Derfor må også Norge nå si ja til å ta i mot barnefamilier og øyeblikkelig handle for å starte evakueringen.

Hvordan kan Norge ta i mot barnefamilier?
Norge er en skipsfartsnasjon. Korona-krisen gjør at det finnes ledig kapasitet til både og hente og midlertidig innkvartere flyktninger fra Moria. Det finnes ledig kapasitet til å innkvartere flyktninger også på land som følge av reduksjon i asylsøkere og ikke minst i form av tomme hoteller. Flyktninger som kommer hit vil måtte være i karantene til det er klart at de ikke har smitte. Skulle noen være syke, er vi bedre i stand til å behandle folk her enn hva som er mulig i Hellas.

Mange enkeltpersoner og organisasjoner i Vestfold og Telemark er engasjert i dette. Vil fylkeskommunen og kommunene også støtte oppropet om evakuering av barnefamilier? Og Arnulf Øverlands ord gjelder også nå: Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Det haster. Europa brenner.

Her finner du oppropet til støtte for å evakuere Moria nå: https://evakuermoria.org/

 

legevakt

Den første dagen i april meldte Tønsbergs Blad at hyttefolka renner ned legevakta. Jeg tillot meg å kommentere at om vi ikke fikk dokumentasjon på om det stemmer, så er det kanskje fake news. Å bruke dette begrepet fyrte opp Tønsbergs Blad som ringte meg dagen etter, samme dag som de hadde hyttefolk-saken med krigstyper over hele første side. Det førte til et oppslag om at jeg angrep Legevakta, deretter et oppslag der ordføreren var sjokkert over mine uttalelser. Deretter spredte saken seg via NRK distriktsnyheter og Dagsrevyen. I dag har Dagbladet plukka opp saken.

Jeg tror de fleste vil være enige nå om at TB ikke hadde dekning for overskriften sin. Det er faktisk færre besøk til Legevakta. Men det er stor pågang på telefon. Det er det til alle legevakter i landet. Det er ikke noe tallgrunnlag som viser at det er en stor vekst i antall utenbysboende som ringer, langt mindre hyttefolk. Men debatten har tatt noen underlige vendinger: Noen er oppbrakt over at jeg tok i bruk begrepet fake News. Det betyr falske nyheter. Det er etter min mening et skoleeksempel på falske nyheter og hvordan de sprer seg. Men noen vil også gjøre det til en debatt om at jeg har angrepet en hardt arbeidende lege. Det har jeg ikke gjort: Jeg har angrepet TBs ukritiske oppslag. Etter ti minutters samtale med virksomheteslederen for Legevakta, hadde jeg fått svar på flere spørsmål enn TB  hadde av opplysninger i sitt førstesideoppslag. Jeg vet ikke hva legen har sagt til TB. Men jeg har notert at når han sjøl sier noe på NRK, så snakker han ikke om at Legevakta rennes ned, men om «en tendens til økte henvendelser fra utenbysboende». Men: Om legen er en hardtarbeidende mann, gir det han ikke rett til å komme med gale opplysninger når det rammer en tredjepart.

Nå rammes en tredjepart – hyttefolka. De er det kanskje ikke så synd på. Men historiske sett har vi veldig dårlige erfaringer med å utpeke en gruppe som syndebukker – sjøl om det i utgangspunktet er en gruppe som betraktes som ressurssterke. I pandemi-tider bør vi være ekstra forsiktige.

Nedenfor følger et innlegg som Per Espen Fjeld fra Tjøme og jeg skrev i Tønsbergs Blad. Deretter følger linker til oppslag, som er en del av dokumentasjonen oversendt til Faktisk.no. Faktisk.no er en tjeneste som faktasjekker pressen. Jeg håperc de tar saken.

Er alle hyttefolka på Legevakten?

 Av Lars Egeland, Tønsberg og Per Espen Fjeld, Tjøme

Er alle hyttefolka på Legevakten i Tønsberg? Det kunne man tro når man leser overskriften i Tønsbergs Blad om at «Legevakta rennes ned av hyttefolk» TB 2. april. For på hyttene er de ikke.

 Vi mener TB ikke har dekning for sin overskrift. TBs oppslag ga støtet også til et innslag på NRK TV som det heller ikke er grunnlag for.

 Som alle andre legevakter i Norge opplever også Tønsberg Legevakt et økt antall telefonhenvendelser.  Økningen er på hele 46 % i forhold til samme tid i fjor.  Det er en alvorlig situasjon for Tønsberg Legevakt og for legevakter over hele landet. Situasjonen ser ikke ut til å være avhengig av om du bor i en hyttekommune.

 Etter kontakt med Legevakta kan vi slå fast at de ikke har tallgrunnlag til å si at økningen i henvendelser skyldes utenbysboende. Langt mindre har er det grunnlag for å si at det er hyttefolk. Det er rett og slett en generell økt pågang. Med en pandemi som ruller over Norge er det ikke merkelig at det blir en 46% økning av henvendelser fra fastboende sammenlignet med samme periode i fjor.

 Hvorfor er det viktig å påpeke dette? Jo fordi vi nå opplever en del medieoppslag som med krigs-overskrifter utpeker syndebukker, i en tid hvor det kanskje er viktigere enn noensinne å mane til omsorg for hverandre. Det kan gå ut over hyttefolk, eller folk som jogger, eller utlendinger som noen mener kommer med smitte. Det er derfor uheldig at TB, NRK og ordfører går ut så bastant og setter merkelapp på hyttefolket uten å ha dekning for det.

 Det er gode grunner til å stille spørsmål om hvor fornuftig regjeringas hytteforbud er. Men når vedtaket er gjort, bør det lojalt følges opp. Samme dag som TB skriver om at legevakta rennes ned av hyttefolk har avisa et oppslag med overskriften «Mener de aller fleste respekterer reglene: Få hyttefolk å se». En av oss, Per Espen Fjeld, bor mitt i det mest populære hytteområdet i hele regionen, syd på Tjøme.  Samme dag som TB forteller at hyttefolket renner ned dørene på Legevakta, viste en rundtur om kvelden i alle hytteområdene sør for Havna på Tjøme, at det var helt tomt. Ikke en hyttegjest å se.  

 De ansatte ved Tønsberg legevakt gjør en viktig jobb. Vi skjønner at de er bekymra for den økte pågangen. Men vi håper at politikere, presse og slitne helsearbeidere – og alle vi andre – heller bidrar til å dempe konflikter, enn å skru dem opp. Med det ønsker vi ordfører, legevaktpersonale og journalister i TB og NRK en god hjemme-påske!

 Per Espen Fjeld, Tjøme

Lars Egeland, Tønsberg

Avisoppslag om hyttefolk og Legevakta:

Tønsbergs Blad 1. april: Legevakta rennes ned av hyttefolk:

https://www.tb.no/legevakta-i-tonsberg-rennes-ned-av-hyttefolk-det-er-frekt-og-usolidarisk/s/5-76-1267974?access=granted

Dette blir førstesideoppslag neste dag i papiravisa.

Lars Egeland kritiserer TBs oppslag:

https://www.tb.no/lars-egeland-ut-mot-legevaktens-hyttefolk-utspill-det-er-fake-news/s/5-76-1268740

Tønsberg-ordføreren reagerer på Lars Egelands kritikk av TBs oppslag:

https://www.tb.no/tonsberg-ordforeren-etter-egeland-utspill-om-legevakten-jeg-blir-nesten-mallos-av-hva-folk-far-seg-til-a-si/s/5-76-1269182

 

Innlegg fra Per Espen Fjeld og Lars Egeland i Tønsbergs Blad 4. april:

https://www.tb.no/meninger/er-alle-hyttefolka-pa-legevakten/o/5-76-1269945

Lederartikkel i Tønsbergs Blad 5. april: Egeland på tynn is

https://www.tb.no/egeland-pa-tynn-is/r/5-76-1270368

 

TBs nyhet legges til grunn for oppslag i NRK TV: https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-fra-vestfold-og-telemark/202004/DKVT98040220/avspiller

Saken fortsetter i Dagbladet 6. april: Hytteforbudet har ikke lagt noen demper på tilstrømmingen i Tønsberg-distriktet, skaper problem for Legevakten:

https://www.dagbladet.no/nyheter/legevakta-frykter-paskekaos/72323996?fbclid=IwAR1RcatVFoCGihSuyUbUvJGrcBD4hWOI1VBHjSC2aORn2Mx2E4BYVWZk_OE

Andre relevante oppslag:

TB 18. juli 2019: Legevakta rennes ned av pasienter som ikke har noe der å gjøre https://www.tb.no/legevakt/tonsberg/helsevesen/kun-en-fjerdedel-av-dem-som-drar-til-legevakten-trenger-akutt-hjelp-vi-er-apen-for-alle-men-ikke-for-alt/s/5-76-1095472

 TB 8. mars: Legevakta ringes ned av bekymrede innbyggere: https://www.tb.no/over-100-sitter-i-hjemmekarantene/s/5-76-1251627

TB 14. mars: Ny rekorddag på legevakta – de fleste testede er helsepersonell: https://www.tb.no/ny-rekorddag-pa-legevakta-dette-oker-eksponentielt/s/5-76-1256387

TB 2. april: Ingen hytteeiere straffet så langt, de fleste respekterer forbudet https://www.tb.no/ingen-hytteeiere-straffet-sa-langt-de-aller-aller-fleste-respekterer-forbudet/s/5-76-1267241

TB 3. april: Mobilstatistikken viser ingen økning i tilreisende:

https://www.tb.no/na-dette-sier-mobilstatistikken-om-antall-besokende-pa-tjome-og-notteroy/s/5-76-1268903?fbclid=IwAR32KIRvZWb-ArEeqQoZdIAU-P_PT9nVLTvmbI7wsSZZXfQt9ckOjsBma6c

TB 4. april: Eksplosiv øking i henvendelser til legevakta, telefonhenvendelser men færre fysiske besøk, ukjent om det er fastboende eller tilreisende;

https://www.tb.no/eksplosiv-okning-pa-legevakten-de-fleste-kommer-pa-dagtid/s/5-76-1270237

 

 

 

 

 

ellen-og-adamMange tusener kommunister reiste på korte og lengre opphold  til Sovjetunionen i årene etter revolusjonen. To av dem var den norske medisinstudenten Adam Egede Nissen og den danske sekretæren Ellen Schou. De reiste med skandinaviske delegasjoner på kryss og tvers i Sovjet i en tid hvor millioner døde av sult. Men de så aldri noen sulte. De levde i Moskva på en tid hvor Stalin startet sin store terror, der spesielt utenlandske kommunister var utsatt. På et visst tidspunkt var Ellen den eneste danske kommunisten i frihet i Sovjetunionen. Men de forsvarte Moskvaprosessene av fullt hjerte!

Den fascinerende historien om Ellen og Adam er beskrevet av Morten Møller i boka «Ellen & Adam» som ble gitt ut på Dansk Gyldendal i 2014.

Adam Egede Nissen

 Adam Egede Nissen, født i 1911,  var sønn av  postmester Adam Egede Nissen som var en ledende norsk kommunist, i en periode leder av NKP. Han var yngst i en stor søskenflokk, i en familie med mye kulturell kapital. Hans eldre søster, Gerd, gjorde karriere som skuespiller og giftet seg med den kjente og omdiskuterte forfatteren Nordahl Grieg. En av Griegs bøker er fra Moskva under prosessene: Ung må verden ennu være – men også Grieg forsvarte prosessene.  Adam tar artium i 1932 og reiser til Moskva for å studere medisin. Det var et uvanlig valg – han var første norske student.

 

ellen og adam2

Adam som medisinerstudent i Moskva, her lærer de patologi. Adam nr 2 fra høyre.

Ellen Schou

ellen og adam4

Før hun reiste til Moskva levde Ellen i et politisk miljø som også var preget av nye holdninger til seksualitet. Her er Ellen (t.h) med to venninner, de tilhørte «Den røde Hær» og dette ble markert ved at alle hadde farga kjønnshårene røde.

 Ellen Schou, født i Fredriksberg i Danmark i 1908. Vokser opp i et kristent, men liberalt hjem. I 1912 flytter familien til Nykøpig Falster der faren etter hvert blir bankdirektør. Ellen tar artium i 1926, flytter til København der hun vil studere. I stedet drar hun to år til England hvor hun arbeider i en britisk familie. Da hun kommer tilbake til København arbeider hun som bokholder og sekretær. Blir etter hvert kommunist, og blir medlem i DKP i 1931. Får jobb i Den sovjetiske handelsdelegasjonen i København i 1931. I 1934 dreiser hun til Leningrad for å arbeide i et forlag. Etter hvert kommer hun til Moskva der hun ved siden av den sivile forlagsjobben, også blir agent for den hemmeligste delen av Komintern der hun har som oppgave å reise rundt i Europa med bl.a. penger til europeiske kommunistpartier.

Moskvaprosessene

«Den store terroren» ble satt i verk etter drapet på Sergej Kirov, lederen av Kommunistpartiets avdeling i Leningrad. I dag hevdes det at Stalin sto bak dette drapet, men det er ikke dokumentert. Drapet ble et startskudd på å kvitte seg med kulakker – folk som partiet mente var mot tvangskollektiviseringa, trotskister og agenter for vestlige land. Det var fiktive motstandere.

Fra den danske stats utenriksstasjon i Moskva gikk det telegrammer tilbake til København, der de ble informert om arrestasjoner, forsvinninger og likvidasjoner. Men siden det var kommunister det gikk ut over, var de danske myndighetene ikke bekymret – og kommenterer at særlig Japan og Tyskland var svært begeistret. Men de visste. Også i avisene sto det mye om Moskvaprosessene. Tusener av mennesker ble arrestert, torturert og henrettet eller ble sendt i fangeleire der også få overlevde.

Både Ellen og Adam hadde en partiutdannelse som gikk ut på at arbeiderklassen har en objektiv interesse som blir ivaretatt av partiet. Partiet har alltid rett. Partiet satte i gang prosesser med selvkritikk blant medlemmene – som vi også kjenner fra ml-bevegelsen i Norge. Gjennom selvkritikk skulle de som hadde borgerlig bakgrunn, kunne kvitte seg med holdninger og praksiser som ikke tjente arbeiderklassen. Dette var med å la grunnen for en blind tro som gjorde Moskvaprosessene mulig.

Blant utledningene som bodde på Hotel Lux i Moskva spredte angsten seg. Hver morgen til frokost manglet det noen. De som gjennomførte utrenskinger den ene uke, ble selv ofre for utrenskinger uka etter. Det skjedde ikke med Adam og Ellen. En måte å berge seg på, var å delta i diskreditteringen av andre kamerater. For de fleste var det en kort lykke. . I en periode var Ellen den eneste danske borger i Sovjetunionen som ikke satt i fengsel.

Morten Møllers bok er fascinerende, både med det miljøet han beskriver, men også i forhold til hva slags mennesker Adam og Ellen må ha vært. De angret aldri noe og forble kommunister livet ut.

I 1937 blir Adam og Ellen kjærester. Etter å ha kjent hverandre i litt over to måneder, gifter de seg. Ellen er da gravid.

ellen og adam

Stalins store terror har begynt. Ellen får sparken fra agent-jobben i Komintern, men blir ikke arrestert.

Deres felles datter Gerd blir født i 1938, litt seinere blir Adam uteksaminert som ferdig lege. I 1939 reiser de hjem. Norske myndigheter vil ikke godkjenne Adams lege-eksamen, han tar seg derfor arbeid som skipslege på en hvalekspedisjon. Rett før han kommer hjem, blir Norge angrepet av tyskerne og hvalbåten blir sendt til Sør-Amerika. Adam ender opp blant de norske styrkene i Canada. Han blir sjømannslege i New York, før han ender i Storbritannia og blir sendt til Murmansk for å være lege i de sovjetiske styrkene som frigjør Finnmark i 1944. I løpet av de seks årene han ikke har sett Ellen, har han funnet en ny kvinne som han gifter seg med, får to barn og han arbeider som lege livet ut i Norge.

Som lege i etterkrigstidas Norge, engasjerer Adam seg for krigsseilerne. Han behandler mange krigsseilere, og beskriver de samme traumene hos krigsseilerne som hos de somme hadde sittet i konsentrasjonsleire. I en artikkel i bladet Krigsseilerne, tar han som første lege i bruk betegnelsen «krigsseilersyndromet.»

adam egede nissen 1974

Adam Egede Nissen, 1974. Fra bladet Krigsseileren

Ellen og Adam besøker hverandre regelmessig resten av livet og beholder sine kommunistiske overbevisninger. Ellen bor først sammen med deres felles datter Gerd, seinere alene. De dør hver for seg i 1997.

 

Kildene

Morten Møller forteller at ideen til boka kom til da han traff Adam og Ellens datter Gerd, på en fest i den gamle leiligheten til DKPs gamle formann, Aksel Larsen.Gerd lånte han alle brevene fra Ellen. Adam ble intervjuet før sin død i 1994. Han hadde en koffert full av dagbøker som er tatt vare på og som Morten Møller har fått tilgang til. I tillegg kommer personsaker fra Kominternarkivet i Moskva og kilder fra andre samtidige kommunisters personarkiv. National archives i London har et omfattende etterretningsmateriale fordi de klarte å avdekke kodene til radiosendingene til Komintern. Men arkivet til Kominterns forbindelsestjeneste der Ellen arbeidet, er fortsatt ikke tilgjengelig.