Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Naturisme’ Category

naturist-beaches-big

Med økte reisemuligheter på 1950 og 60-tallet fikk flere naturister lyst til å reise til steder der man kunne være sikker på sol og varme. I Frankrike fantes Ile du Levant som var etablert allerede i mellomkrigstida – en liten øy der alle var nakne.  Og det var Cap d’Agde som ble etablert etter annen verdenskrig. Grunneierne oppdaget at det var mer penger i tilreisende naturister enn i å dyrke vin på den skrale jorda. Rudolf Halbig fra München hadde vært soldat i Jugoslavia under krigen. Han startet selskapet Miramare Reisen som så mot Istria og Jugoslavia. Ved den lille byen Vrsar lå øya Koversada som var som skapt for naturisme: man ønsket ikke luksus, men nærhet til natur. En egen liten øy passet godt.

Slik ble Koversada startet i 1961. Det ble raskt en stor suksess og førte til etablering av en hel rekke store naturist-campinganlegg på rad og rekke langs Istria-kysten. De fleste eksisterer fortsatt: Syd for Koversada – på den andre siden av inngangen til Limski Canal, ligger Valalta. 3-4 km nord for Koversada ligger Funtana. Noen kilometer enda lenger nord, ved Porec ligger Camping Ulika og Camping Solaris. På øyene i Kvarner-bukte sør for Istria ligger det også flotte naturistcampinger.

For de som ikke vil kjøre de 2000 km fra Norge, så er Istria tilgjengelig med fly til Pula. Vet man hvilken camping man skal til er ikke avstandene større enn at det går med drosje. Det østeriske firmet Gebetsroither tilbyr leie av campingvogner og/eller mobilhomes på flere av campingplassene i tillegg til at mange tilbyr leiligheter. For de som tenker at her har de funnet sitt paradis, koster det ca 160 Euro for at campingvogna blir hentet, vinterlagret og levert igjen neste sommer.

Det kan ofte være tilfeldig hvilke campingplasser folk velger. Alle er de paradiser: Det er sol og varme så man slipper å tenke på klær. Men her er likevel en beskrivelse av de campingplassene som jeg har besøkt. Beskrivelsen er preget av mine erfaringer, men jeg prøver å være saklig.

Koversada

Koversada.jpg

Koversada med øya som gir navn til campingplassen. Der er det bare tillatt med telt. Ingen privatbiler, bagasjen blir kjørt over broa. På land er det plasser til campingvogner og bolier samt leiligheter

Koversada har 5 km kystlinje og plass til over 5000 gjester.  Plassen ligger bare 1,5 km fra byen Vrsar der det er en masse restauranter. Det er bra, for tilbudet på plassen er ganske enkelt. Koversada gjennomgikk en fornyelse for ca 10 år siden. De mest attraktive plassene hadde fått preg av kolonihage, det vil si at det var faste plasser med blomsterbed og gjerder. De som ikke hadde fast plass ble henvist til mindre attraktive steder vekk fra sjøen.  Så bestemte eierne at alle faste plasser ved og i nærheten av sjøen skulle rives. Det førte til en ny vitalitet. Sjøl om det er slik at de mest attraktive plassene i første rekke mot Adriaterhavet må bestilles et par år på forhånd i høysesongen, opplevde vi som kommer med bobil, at vi alltid har fått plass ved sjøen eller nær sjøen. Vi benytter oss av «luker» mellom reserveringene som kan være fra 3-4 dager til en uke. Etter en uke har vi alltid opplevd at en annen plass blir ledig rett i nærheten.

De siste ti årene har det ikke skjedd noen utvikling på Koversada. Plassen framstår som litt slitt. Men det viktigste er at personalet framstår som lite publikumsvennlige. Et eksempel er vår venn Kristian som hadde mistet nøkkelen til safe’n i resepsjonen. Det sa han fra om, og betjeningen ville åpne bankboksen med makt. Problemet var at de hadde registrert at Kristian hadde en annen bankboks, enn hva han mente. Til protester fra Kristian åpnet de feil boks. Noen naboer av oss fant nøkkelen som Kristian hadde mistet på veien til oss. Men Kristian måtte betale for åpningen av feil boks..

Koversada har leiligheter som er meget nedslitt, og villaer som sannsynligvis er bedre. Nytt i år var det «glamping»-tilbud på den opprinnelige Koversada-øya, dvs luksus-telt. Det så fristende ut.

Koversada er fortsatt en hyggelig campingplass. Men selskapet som driver campingplassen kan ikke regne med at gjestene kommer år etter år om de ikke gjør noe for å forbedre servicen.

Solaris

naturist-solaris-residence

Solnedgang ved stranda på Solaris. Sola går ned i havet, vakkert!

Solaris har en grunnflate på 49 HA og har campingplass til 4398 personer i tillegg til leiligheter.

Solaris var vårt førstevalg i mange år. Der kunne man fritt velge plass som ikke var parsellert. Etter hvert ble det flere og flere faste plasser. Vi som ikke hadde fast plass ble henvist til campingens utkanter. Når vi hørte at Koversada hadde fjernet de faste plassene, flyttet vi dit. I år dro vi tilbake til Solaris. Nå hadde de også fjernet de faste plassene. Hele anlegget hadde gjennomgått en oprusting med bl.a. elegante, opppussa vaskerom. Det var kildesorteringsstativer overalt, og søppelbøtter langs strendene – noe som manglet på Koversada. Men viktigst: Her var det en annen serviceinnstilling. Damene i resepsjonen smilte i stedet for å stirre i skjermen og late som om det å få lov å campe der var et uoverstigelig problem. Vi sa at vi bare skulle være noen få dager. Har dere en plass ved sjøen? Et lite øyeblikk, svarte damen og ga oss en liste over ledige plasser. På Koversada måtte vi leite opp plassene sjøl, sykle til resepsjonen og spørre hvor lenge de var ledige.

På Solaris kan man velge plasser langs vannet som er dyrest. De er utstyrt med utepeis og fast parasoll. De fleste andre plassene er parsellert, men det er også områder der man i skogen kan velge sin egen ganske usjenerte plass.

Ulempen med Solaris er at det ikke er noen by i umiddelbar nærhet, men det er det en populær fiskerestaurant i fiskerihavna som er i gangavstand. Nærmeste større by er Porec som er 10 km unna, men det går regelmessig shuttle-buss.

Camping Ulika

På den andre siden av bukta for Solaris ligger halvøya med Campingplassen Ulika.med 2,5 km kystlinje er det her plass for 3000 gjester.

Funtana

funtana

Forseggjorte plasser langs vannet på Funtana. Det finnes også mer naturlige strender.

Naturist Camping Istria ligger i den lille byen Funtana mellom Vrsar og Porec. Campingplassen er på en halvøy på 37 ha med plass for 3000 personer. Kort vei til landsbyen Funtana med flere restauranter. Funtana eies av samme firma som Solaris, og også her er det et høyt nivå på serviceen. Ikke minst var det en populær restaurant på plassen som i høyeste grad kunne konkurrere både på mat, service og pris. Her opplevde vi å bli oppsøkt av personale fra plassen som ville ha oss til å fylle ut et spørreskjema om forbedringer og hvor fornøyde vi var med ulike tjenester.

Det er strand rundt hele halvøya, så her kan man velge – om det er plass – om man vil ha morgensol eller kveldssol. Det er ikke sandstrender på Istria, heller ikke svaberg slik vi er vant med. I stedet er det ofte mange steder spisse steiner og vanskelig å komme i vannet. På Funtana var det tilrettelagt med støpte brygger som man kunne sole seg på, i tillegg til steder der det var tilrettelagt for lett å komme i vannet. Også her vurderte vi at Koversada hadde noe å lære.

Valalta

Valalta er det største naturistanlegget på Istria. Det har en kystlinje på 5 km og plass til 7000 gjester. Noen vil si at det er et flottere anlegg, andre vil si at det er mer jålete. Her er det liggestoler og parasoller på stranda, strandbarer og flere boblebad og svømmebasseng. Langs vannet er det mye faste plasser. For oss som har hund med oss, er Valalta ikke noe alternativ. De tillater ikke hunder.

Campingplassen som også har et stort leilighetsanlegg ligger 7 km fra den hyggelige byen Rovinj. Litt langt å gå eller sykle om kvelden for noen, men det finnes også shuttle-buss.

 

fkk-valalta-rovinj

På Valalta er det også en kunstig sandstrand

Medulin

Medulin er en liten by like ved Pula. Der finnes Camping Arena Kazela der en del av campingplassen er forbeholdt naturister.

Camping på øyene

I Kvarner-bukta ligger øyene Rab, KrK, Cres og Losinj. Om det skulle bli litt skyet eller dårlig vær på fastlandet, så er det ofte bedre på øyene. Her startet egentlig middelhavsturismen på øya Mali Losinj der østerrikerne kom om vinteren for å nyte den sunne sjølufta. Hele Istria tilhørte i sin tid Østerrike-Ungarn. I riktig gammel tid tilhørte det Venezia, som blant annet sørget for en økologisk katastrofe på øyene ved at trærne ble hugget for å brukes til skipstømmer. Ennå er øyene nærmest treløse med mye stein og karrig jord.

Øya Krk (uttales Kirk) er tilgjengelig via en bro fra fastlandet rett sør for Riejka. Ytterst på Krk ligger Campingplassen Bunculuka, eller Baska som den også kalles etter landsbyen rett ved. Området er på 20 ha og kan ta 1000 gjester. Den opprinnelige campingplassen er ved en bukt med strand med små rullesteiner. Etter hvert har campingplassen vokst opp over åsen. Det betyr at man kan risikere å få en plass med fin utsikt, men med stor stigning hjem på vei fra stranda.

buncu-luka

Stranda på Bunculuka

For å komme til Cres må man ta en kort fergetur, enten fra fastlandet, eller fra Krk. Nesten helt i sør tar man en sidevei ut til Punta Criza der Camping Baldarin ligger. Campingen som ble etablert av jugoslavene i 1966, råder over et 20 ha med oliven og furutrær. De fleste plassene er parsellert, men det finnes også mange naturplasser, særlig for de som har telt. Tyskere og nederlendere har tradisjonelt dominert på de store campingplassene på fastlandet. Sjøl om det også der er blitt flere slovenere og kroaterer, er det enda større mangfold på Camping Baldarin. Det kan ha med å gjøre at det er en litt enklere og billigere campingplass. Nydelig natur. Med kano eller kajakk kan man få fine padleturer.

baldarin

Campingplassen ligger veldig for seg sjøl, men det er en par restauranter rett ved inngangen og en liten landsby der man kan få helstekt pattegris, et par-tre kilometer vekk.

I gangavstand fra byen Cres ligger Camping Kovacine som har et tilbud til både naturister og tekstil. Campingplassene ligger i terrasser som ser ut over sjøen. Det litt pussige er at langs naturiststranda går det en mye trafikkert gangvei der folk går fra andre hotellanlegg for å komme inn til byen. Byen Cres er ellers verdt et besøk.

Været

I år var vi flere uker i Kroatia. Vi fikk et par regnskurer om natta, og kanskje en dag med litt gråvær. Ellers kunne du være sikker på sol og varme når vi sto opp om morgenen. Det er paradisisk å kunne stå opp naken, sette over kaffevannet og i mellomtida ta et morgenbad i vann med temperatur 26-28 grader.

170-camp-istra-naturism

 Sykkel kan være fint å ha med!

 

 

 

Read Full Post »

naken og fri

Sommeren er her. Da blir det alltid en viss interesse for nakenhet i media, ikke bare i media, men også blant folk.

I en artikkel i Bergens Tidende viser Marie Alming til Inger Hagerups dikt «Sommerøya»,  der «ingen lekser» og «ingen klær» er koblet sammen. «Frihetselementet i «ingen lekser» kan all skoleungdom kjenne seg igjen i. Den samme friheten finnes i nakenheten. Det er et fritak fra hold-in-strømpebukser, merkeklær, slankepress, dårlig samvittighet og seksualisering,» skriver Alming som titulerer seg som feminist og naturist. Du kan lese artikkelen her.

Marie jobber på Høgskolen i Oslo og Akershus og var til stede da jeg holdt et foredrag med tittelen «naken og fri».  Tema var naturismens bakgrunn og historie, og om naturisme kan være et bidrag i kampen for et mer naturlig forhold til kropp. I artikkelen sin viser Marie til foredraget mitt. Det finner du her.

VG-helg har i hele vår kjørt en serie om «kroppen min». Vanlige folk avbildes nakne og forteller historien om kroppen sin. Det kan være en historie om sykdom, om alder som setter spor, om dårlig selvfølelse i forhold til kropp, men også om stolthet og glede. Første helg i juni var det min tur. Til VG-sa jeg følgende:

Da jeg var ung, tenkte jeg at jeg var for tynn og hengslete, og jeg har ikke muskler. Slike mange unge menn sikkert tenker. Men da jeg litt tilfeldig begynte å gå på naturiststrender, så jeg at folk er veldig forskjellige, og at det finnes veldig få som ligner idealet man ofte ser i media, med sixpack og sånt. Jeg har sett noen tusen nakne kropper. Så nå kan jeg slappe helt av på det. Det er veldig deilig ikke å måtte tenke på å holde inn magen.

Alle må ikke bli naturister, men jeg tror at flere arenaer hvor man ser naturlige kropper, er bra.
Nordmenns forhold til nakenhet er blitt mye snevrere på ganske få år. Ungdom ser mer pornografi enn noensinne, men de tør ikke dusje nakne i garderoben og ser ikke andre naturlige, nakne kropper.

Som naturist har jeg også sett noen tusen kvinner nakne, og det blir umulig å ta en type kropp og si: Dette er pent, sånn bør kvinner være. Noen er høye og tynne med små pupper, noen er runde med store pupper. Du ser at bare folk selv er fornøyde med kroppen sin, er det mange flotte mennesker.»

HIOAs egen nettavis Khrono hadde også et intervju med meg, der nakenhet var tema. Det finner du her

Jeg har også blitt invitert til en debatt om nakenhet og bygsel i NRK P2 Ekkoloddet, blant annet sammen med Juntafil-redaktør Tuva Feldmann som kan lage radioprogrammer om analsex, men som ikke synes det er naturlig å sove aleine uten å være påkledd.

 

Read Full Post »

naturismebad

Den beste måten å bekjempe kroppshysteri blant ungdom er å gi dem noe annet å tenke på enn kroppen sin, postulerer Mimir Kristjansson i Aftenposten 9.4. Hørt det før?  Ta en kald dusj, og hold hendene pent foldet over dyna.  I dag blir det stadig færre arenaer der vi kan se hvordan en vanlig kropp ser ut. Ungdom ser porno mer enn noensinne, men de tør ikke å dusje nakne. Mange lider av spiseforstyrrelser, adskillig flere sliter med dårlig selvfølelse. Kristjanssons medisin er å beholde klærne på.  Burka på badestranda løser alle problemene for de som gjerne vil kroppsfikseringa til livs?

Vårt forhold til nakenhet og kropp er kulturelt betinget og endrer seg over tid. I dag opplever vi at flere og flere arenaer der man kunne være naturlig naken sammen, forsvinner. Foreldre og barn som blir sjenerte overfor hverandre, folk sitter med klær på i badstue osv.

Kristjansson mener at når så mange mennesker er misfornøyd med kroppen sin, må ikke avisene vise vanlige mennesker som er fornøyd med kroppen sin, slik VG nå gjør i sitt helgebilag.  VG kjører en artikkelserie om kroppsfiksering og illustrerer det med bilder av slik folk egentlig ser ut.  Noen er frodigere enn andre, noen er tynne med små pupper, og sixpack på voksne menn ser man ikke i virkeligheten.  Det er befriende da at en artikkelserie kan illustreres med vanlige mennesker!

Holdningene til homofile er endret fordi noen sto fram og fortalte om sin legning. Det var nødvendig for å formidle at homofile er helt vanlige mennesker. Nå er kanskje tida inne for å stå fram med vanlige kropper.

Selvfølgelig er det lett å trå over. Det er mye pikanteri knyttet til nakenhet, som f.eks. kan brukes i kalendre med folk som koketterer med sin nakenhet.  Det er ikke frigjørende. Men å reagere på at en artikkelserie om kroppsfiksering illustreres med kropper, er å gå i en annen grøft. I den grøfta er det mørkt og kaldt.

Her kan du lese Mimirs innlegg

jeg var for øvrig i radiodebatt med Mimir i radio Nova om denne saken i dag. Teksten overfor er skrevet til Aftenposten som raskt sa nei til trykking. Siden innlegget handler om kropp, så illustrerer jeg det med et kroppsbilde. OK?

Read Full Post »

noegencruise_2_web_538782a

Campingturister er ikke som de var. Heller ikke naturistcampere. Hvorfor velger de naturistcamping? Hva skal til for at enda flere velger naturistcamping?  Dette drøftes i en artikkel  skrevet av noen forskere ved Universitetet i Rijeka i Kroatia. (Jurdana 1999) . Rapporten ser på situasjonen for naturist-camping-markedet i Europa og hva som kan gjøres for å utvikle markedet videre. Utfordringen er å fornye hva som ligger i begrepet naturisme hos det store publikummet.

I perioden 1998-2007 var det et fall i medlemskap i europeiske naturistforeninger på hele 22 %, hovedsakelig på grunn av et fall i medlemskap i Frankrike. Men markedet for naturistcamping har vært rimelig stabilt. Noen campingplasser har blitt tekstil-plasser, men andre nye har blitt etablert. I et land som Kroatia utgjør naturistcampingen cirka 15 % av campingmarkedet, men det er en nedgang fra hele 22 % i år 2000. Nedgangen i Kroatia skyldes at flere campingplasser som tidligere hadde tilbud til både naturister og tekstilcampere, er blitt rene tekstilcamper.

I løpet av 1980-åra foregikk det en stor utbygging av campingplasser som følge av økt reiselyst og et økt behov for et bredt utvalg av campingplasser med et økende krav om infrastruktur og kvalitet. I de seinere åra har markedet blitt ytterligere spesialisert. Hovedmotivet for camping er nærhet til natur, opplevelse og følelse av frihet.

I følge Birin ( referert i Jurdana mfl 2009)  har moderne campingturister følgende motiver:

–          Friheten til å velge. Mange campingturister flytter seg mellom vintercamping og sommercamping, men svært mange har skaffet seg bobil og er blitt svært mobile. Disse vil kompåonere sin egen ferie, bestemme når og hvor de vil reise og stoppe, og hvor lenge de vil reise.

–          Opplevelse. Hver reise i det ukjente er et eventyr og en ny erfaring. Å være sammen med andre campingturister med ligende erfaringer betyr sosialt og åndelig påfyll.

–          Endring. En livstil helt annerledes en de daglige rutinene. Det gir avslapping, fornøyelser og frihet fra tidsskjemaer.

–          Natur- Å leve nært med naturen, høre lyder og se stjernehimmelen, å kjenne dugg i gresset om morgenen.

–          Enkelthet.

–          Vektlegging av det sosiale. Camping gjør det enkelt å bli kjent med folk.

Motivasjonen for å velge naturistcamping er i følge en rapport fra 2005 at naturister mener at sosial nakenhet har mange fordeler:

–          Å la huden nyte godt av sol, luft og vann.

–          Å møte mennesker likeverdig uavhengig av kjønn, alder, rase eller klasse.

–          Å lære selv-respekt basert på å ikke skjule seg naken foran andre mennesker.

(MINTel 2005)

De kroatiske forskerne har gjennomført telefonintervjuer med ulike europeiske naturistorganisasjoner. Tillitsvalgte i foreningene ble spurt om hva de anser som suksess-faktorer for naturisme og hva som er truslene. De fleste oppgir at sommerlig og varmt klima og gode strender er suksessfaktor nummer en. Både den nederlandske , den svenske og den slovenske foreninga  legger i tillegg vekt på god service, ulike aktivitetstilbud og høy kvalitet på innkvartering/camping-tilbudet.  Den franske britiske foreninga mener at redselen for seksuelle overgrep mot barn er den største trusselen. Det peker også den svenske foreninga på, sammen med kjønns- og rasediskriminering mens den nederlandske foreninga peker på sexifisering som en trussel.

Jurdana mfl drøfter i sin artikkel utviklinga i naturistcamping kontra tekstilcamping i Kroaia. De baserer seg på to undersøkelser fra 2007 og 2008. (Tomas, 2008; Hendel 2008).  I Tomas sin undersøkelse blant 1298 familier langs hele kystregionen av Kroatia. Hendel har intervjuet 421 gjester på en naturistcamping på Istria. Undersøkelsen viser at naturist-camperne er eldre og har høyere utdanning enn andre campingturister. Det er kanskje heller ikke overraskende at mens alle campingturister bruker ulike media og internett for å orientere seg om ulike campingtilbud, så stoler naturistene i større grad enn andre på råd og anbefalinger fra venner. Naturistene har gjennomsnittlig lenger opphold enn andre. Mens tekstilcamperne legger vekt på passiv ferie – å kunne slappe av – legger naturistene større vekt på helse, frihet og kjærlighet for naturen.

Forskerne har gjennomført en såkalt CARE-analyse: C-Create dvs skape. A-Amplify dvs forsterke, R-Reduce dvs mindre av, E Eliminere, dvs fjerne

C-Create A-Amplify R-Reduce E-Eliminere
Opplevelse Kvalitet   på tjenester Hippy-image Naturisme=sex
Åndelig   side av naturisme; joga, pilates Familie-image Inntrykket   av naturisme som et umoderne tilbud til eldre folk Regelstyring   og hierarki
Sikre   omgivelser, privatliv Appell   til unge mennesker og familier Alt   for tradisjonelle aktiviteter Diskriminering   basert på kjønn, rase eller seksuell orientering
Ny   sports-aktiviteter Aktiviteter   for barn
Et   tolerant miljø Helse-   og økologi-orientering
Kroppspleie   – spatilbud, massasje, gymnastikk

(Jurdana m.fl. 2009, min oversettelse)

Det er et stort nettverk av naturistforeninger og egne reiseoperatører slik som norske VIDY-reiser som promoterer og legger til rette for naturistferier. Men mange reiser på egenhånd, og svært mange som velger naturistcamping i utlandet er ikke med i organisert naturistbevegelse i hjemme. De definerer seg ikke som naturister, men velger likevel gjerne en campingplass eller strand der de kan være nakne.. Det skyldes ofte at de knytter negative verdier til begrepet naturisme. En hovedoppgave for oss naturister  er derfor å fornye oppfatningene knyttet til naturisme. Det kan dreie seg på om en oppfatning av naturisme som noe strengt og asketisk og veldig organisert – eller det nærmest motsatte: oppfatningen av naturisme som frikete og hippy-aktig.  Det gjelder å knytte naturisme-begrepet til mer positive verdier som en moderne og sunn livsstil i trygge omgivelser, med velvære, natur og sunnhet.

Referanser:

Jurdana, D. Smolcic, I. Milohnic, J. Cvelic-Bonifacic: The features of the naturist camping market I: Tourism and Hospitality Management, vol. 15, no 2, 2009, side 177-192

MINtel International Group: Naturism in Europe, Travel & Tourism Analyst, n0 9. London: MINtel, 2005.

naturism

Read Full Post »

naken naturligvisI forbindelse med 50-årsjubileet for Norsk Naturistforbund lanserte  forbundet jubileumsboka ”Naken – naturligvis”.  Boka inneholder en
omfattende gjennomgang av naturistbevegelsen – fra de lokale  naturistforeningene til INF – den internasjonale naturistføderasjonen.
Bjørnøya Nakenbaderforening har også fått et eget kapittel.

Men  boka er atskillig mer enn en historiebok: Her finnes  kapitler om samfunnet og naturismen, om begrepet naturlig nakenhet, om
nakenhet og skam og om  nakenhet i den nordiske kunsten. I tillegg er
det omfattende kapittel over ulike ferietilbud uten klær. Det omfatter
naturist-spa,  naken-seilas i Kroatia, nakenlandsby på Lanzarote,
naturisthotell i Spania osv. Boka inneholder også en oversikt over
eiendomsselskapene Isefjær på Sørlandet samt Sjøhaug på Jeløya ved Moss og Skovly ved  Halden.

Kapitlet om nakenhet og skam er skrevet av sosiolog Kari Vik som på  90-tallet skrev sin hovedfagsoppgave som et feltarbeid blant norske
naturister. Vik viser til teoretikere som Simone de Beauvoir, Pierre
Bordieu, Norbert Elias, Sartre og Goffmann og hennes utgangspunkt er
naturisme som et skamfrigjørende prosjekt. Hun mener at naturisme på mange måter er et dannelsesprosjekt, noe en blir, for eksempel med at man lærer seg til å være mer bluferdig med blikket enn på en
tekstilstrand.

Vik har intervjuet både organiserte og uorganiserte naturister. De organiserte er snare til å påpeke at naturisme ikke har  noe med sex å gjøre,mens det ikke er så tydelig skille blant andre.

Vik registrerer sjøl at det er mange kroppsfasonger på strendene, men
at aksepten for den individuelle kroppen er større enn på andre strender. Det som kjennetegner naturistene er opprøret mot å etterleve standarder om hvordan kropper skal se ut og være. ”Vår kultur står overfor store utfordringer på mange områder som gjelder forholdet til kropp, seksualitet og dimensjonene offentlig og privat sfære og forholdet mellom kjønnene. Den refleksive moderniteten innebærer at kroppen er en stadig viktigere del av vår identitet og et område for å konstruere oss sjøl. ” skriver Vik som mener at opprøret i naturismen  kan medvirke til å danne en ny kroppens etikk som innebærer frigjøring fra skammen som disiplinerende faktor for sosial kontroll.

Boka bør være interessant lesning for flere enn de organiserte
naturistene, også folk som er opptatt av frigjøring fra det
kommersielle kroppspresset og forlikestilling. Boka kan bestilles fra
Norsk Naturistforbund
http://www.scandinavianaturist.org/NNF/nb/node/80

Read Full Post »

naturism
I dag skriver jeg om naturisme som politisk prosjekt som  kronikk i Dagbladet:
Er naturlig nakenhet i form av naturisme et botemiddel mot usunn kroppsfiksering? Er naturisme bare et personlig anliggende for de som synes det er deilig og bade og sole seg nakne?  Det er et godt tema å diskutere i sommersola og i anledning av at Norges Naturistforbund fyller 50 år i år.
Naturistbevegelsen er imidlertid mye eldre, og var i sin opprinnelse en bevegelse med et klart politisk formål.
Naturistbevegelsens historie kan spores tilbake til 1700-tallet, men fikk for alvor fart i Tyskland mot slutten av 1800-tallet og framfor alt på 1900-tallet.  Naturisme-begrepet omfattet flere bevegelser som handlet om livsstilsreform: Ny arkitektur med egne hjem, kolonihager, sunn og vegetarisk mat, ungdomsbevegelsen med selvstyrte grupper som vandra ut i naturen, reformpedagogikken og oppgjøret med autoritær oppdragelse, natur- og folkeminnevern. Dvs et oppgjør med rigide påtvungne normer, å ta tilbake styring med eget liv.
Hvorfor ble dette så kraftig akkurat i Tyskland? Jo, fordi industrialiseringen skjedde så ekstremt hurtig her. I løpet av et par tiår vokste byene sterkere enn i noe annet europeisk land, samtidig som samfunnet fortsatt var preget av Wilhelminske normer om dyrking av autoriteter, militarisme og ytre pliktfølelse.  Felles for bevegelsene var et holistisk syn på mennesket, at menneskers helse og velvære var et resultat av en sunn kropp og en sunn sjel. Sykdom ble sett på som et resultat av et ødelagt forhold mellom mennesker og natur, skapt av industrialisering og urbanisering. Målet var ikke å gå tilbake til en førindustriell tid, men å vise en alternativ vei med en kritikk av den industrielle kapitalismen.
Nakenhetsbevegelsen som i Tyskland fikk navnet Freikørperkultur – Frikroppskultur – handlet om at folk skulle komme ut av de mørke bakgårdene i storbyen. Ut i naturen, der de skulle få sunn sol på kroppen. Den borgerlige nakenhetsbevegelsen var ofte koplet til en viss grad av kroppsdyrking med felles gymnastikk, vegetarmat, avhold og ikke-røyking, mens den sosialistiske nakenhetsbevegelsen avviste de estetiske idealene og feiret heller det kroppslige mangfoldet blant nakne arbeidere.
I årene etter krigen ble nakenbading vanlig i den nye staten DDR. Det framstilles ofte som en antiautoritær protest mot partiets makt. Når folk var nakne var ingen bedre enn andre, partifolk eller ikke. Deler av partiapparatet så på nakenbading som borgerlig dekadanse, men vinnerne ble kunstnere og politiske aktivister som mente det motsatte; nakenhet var frigjørende ikke minst fra kirkas ideologiske skam-pålegg. Det hevdes at spiseforstyrrelser var ikke-eksisterende i DDR fram til murens fall. For de som frykter at naturisme skulle ødelegge sexlivet er det også vært å legge merke til at forskerne hevder at folk i DDR hadde tidligere, oftere og bedre sex enn innbyggerne i Vest-Tyskland.
Grunnleggeren av den sosialistiske nakenhetsbevegelsen i Tyskland, Alfred Koch, var en klassisk representant for livsstilsreformerne. Han mente at fysisk, mental og psykologisk helse for arbeiderne var et spørsmål som dreide seg om sosial rettferdighet. I et manifest fra 1932 skriver han at ”vår tids elendighet, arbeidets monotoni, følgene av verdenskrigen, har gjort oss til forstyrrede mennesker, både i det indre og det ytre. ”Aldri mer krig” må ikke bli et tomt slagord, men må bli et resultat av folks ærbødighet for andres kropper. Våre liv må baseres på kjærlighet for andre og gjensidig respekt. Våre barn må lære dette i ung alder. En måte å oppnå dette er å lære dem å være stolte av sine egne kropper.”
Koch ville fremme en seksualitet uten mystifisering, irrasjonalitet og kunnskapsmangel. Han kritiserte den billige vellystige erotiske sida av kapitalistisk massekultur i form av obsjøne strippeklubber og prostitusjon.  I følge Koch fremmet nakenhetsbevegelsen en ny type kjærlighet. Seksualiteten mellom menn og kvinner utviklet seg mer instinktivt, dypere og mer edel fordi den ikke bare handlet om kjønnsorganene, men om hele mennesket.
Det var altså i tråd med det politiske programmet til den sosialistiske nakenhetsbevegelsen når jeg fremmet forslag på SVs landsmøte om å legge til rette for mer naturlig nakenhet i programdelen som omfattet likestilling og kroppsfiksering. Det var et forsøk på igjen å politisere naturismen slik SV lenge har politisert spørsmålet om kropp. Det dreier seg om at folk gjennom reklamen utsettes for et uoppnåelig kroppsideal som hemmer dem, gir dårlig selvtillit og til og med psykiske lidelser.
Kan naturisme fremme et mer naturlig forhold til kropp? Eller er det slik at naturisme er dømt til å være en aktivitet for en frikete utgruppe i samfunnet? Torgeir M. Hillestad fra Universitetet i Stavanger mener at vi rett og slett er genetisk kodet til skamfølelse for nakenhet. Bluferdighet og sjenanse er det naturlige gjennom menneskehetens historie, skrev han i Dagbladet i vår. Formålet med denne genetiske kodingen er å regulere seksuallivet, skamfølelsen skal legge bånd på seksuell aktivitet og dermed styrke pardannelser. Naturisme er etter Hillestads mening et kulturelt brudd med den naturlige skamfølelsen. Til styrke for sine påstander viser han til to tyske forskere.
Hvor kommer skammen fra, spør sosiologen Gerhard Schulze som er en av de to forskerne Hillestad viser til. I en artikkel i Die Welt analyserer han grunnene til at mange reagerer på nakenscannerne på flyplassene. Hvorfor reagerer folk, vi går jo ellers nakne i sauna eller hiver oss nakne i Middelhavets bølger, skriver Schulze. Hans svar er at skamfølelsen er knytta til ulike sammenhenger. I badstua, skriver Schulze, vil skammen følge den påkledde som er annerledes enn alle de nakne og som vil bli vurdert som en kikker. På den annen side er det åpenbart skam knytta til å være den eneste nakne i en forsamling av påkledde. Denne skamfølelsen blir ikke vesentlig mindre om man ellers f eks er naturist.
Skamfølelsen er særlig knytta til situasjoner som blir seksualiserte, og selvfølgelig knytta til å være den nakne outsideren. I ulike kulturer varierer terskelen for hva som rammes av skam. I noen muslimske miljøer vil det være knytta skam til å vise håret for mennesker utover den aller nærmeste familie. I Norge har det til nå vært normalt å dusje naken i forbindelse med gymnastikk på skolen eller besøk i svømmehallen. I de fleste familier har det vært vanlig at man har sett hverandre nakne. Det vi synes å se er at disse avseksualiserte enklavene der nakenhet har vært naturlig, skrumper inn. Jeg tror ikke at det er en fordel. Med det store kommersielle presset på hvordan folk bør se ut – trenger folk å se at ingen ser ut som de 100 billedmanipulerte fotomodellene som vi ellers utsettes for.
Jeg har fått spørsmål fra flere journalister som er bekymra for at den naturlige nakenheten ville gjøre sex mindre spennende? Et betegnende spørsmål for tida vi lever i. Tidligere var bekymringa knytta til at naturisme ville føre til for mye seksualisering. Jeg kan i grunnen berolige alle, ved nettopp å vise til enklavene som Schulze snakker om. Naturiststranda der alle er nakne er ingen seksualisert arena, i motsetning til når to mennesker er nakne sammen.
For min skyld behøver ingen muslimske kvinner dekke håret sitt for å hindre at jeg ser på dem som seksualobjekter, og på stranda behøver de ikke dekke til noen ting for min del. Altså: Det interessante er ikke om det er skamfølelse knytta til kropp, men om denne skamfølelsen skal få erobre skanser som før var skamfrie? Dette har vært sentralt i naturismens historie og naturistene bør bidra til at dette igjen politiseres.

Read Full Post »

sosialistisk nakenpartiDagbladets Geir Ramnefjell kommenterer naturist-saken fra SV-landsmøtet i dagens Dagblad. Ramnefjellforteller hvordan naturisme har vært et yndet objekt for feature-reportasjer i Dagbladet. Noen av oss husker Arne Hestenes på naturiststrand i Danmark, som skapte slagordet: Dagbladet alltid foran!

Ramnefjell påpeker at naturismeforslaget mitt ble for mye for SV, men legger til: «Hadde de tenkt seg om en gang til, ville de kanskje skjønt hvorfor Egelands forslag faktisk var ganske smart.» Ramnefjell påpeker at for de fleste er naturismen et eksotisk fenomen. «Det elegante i Egelands forslag er at han lader fenomenet politisk, og dermed gir naturimen en helt ny dimensjon.»

Ramnefjell viser til at mange har et forkvakla forhold til sex og nakenhet, et eksempel er Paradise Hotel med sex for åpent kamera. Sjøl forteller Ramnefjell at han befant seg i den andre enden av skalaen for et par uker siden, på et offentlig bad. Han fikk sjokk da han sto midt blant en mengde nakne menn: «Svære, feite, nakne folk. Tynne raringer. Jeg aspirerer ikke til å bli naturist, men det kan ikke være tvil om at Egeland har et poeng: vi er så omgitt av perfekte kropper i offentligheten at det å se vanlige folk blir unormalt».

Jeg sier takk for støtten. Jeg har fått støtte fra mange hold de siste dagene. Jeg legger merke til at man understreker, som Ramnefjell, at han «ikke aspirerer til å bli naturist». Nei, men det bør være lov å prøve uten at noen setter noen merkelapp på deg.

naturism2

Read Full Post »

Older Posts »