Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘stortinget’ Category

lars3Vestfold SV setter i gang et pionerprosjekt. Som det første fylkeslaget i noe parti skal vi ha en uravstemning blant medlemmene om hvem som skal være førstekandidat til Stortingsvalget. 7 personer ble foreslått av lokallagene. Nominasjonskomiteen har gjennomført grundige intervjuer og har endt opp med at tre kandidater som det skal stemmes over. Alle som har vært medlem i Vestfold SV i 24 timer, kan stemme.

De tre kandidatene er Grete Wold fra Holmestrand, Elin Dahling som bor i Larvik – og meg. Hvorfor stiller jeg til valg?

Valget i 2017 blir viktig. Sjøl om SV i flere år har ligget lavt på meningsmålingene, er det tegn som tyder på at vi er på vei oppover. Ikke minst på grunn av at partiet har fått fornya selvtillit etter 8 år i regjering der kompromissene rådet og der det var vanskelig å få fortalt hvordan regjeringas politikk ville sett ut uten SV. Erfaringene fra regjeringstida viser oss at vi kan oppleve at vi etter valget får et nytt flertall og en ny statsminister, men ikke en ny politikk. Det er nemlig SV som er det ekte venstresidepartiet i Norge.

Klima og miljø. Norge har skrevet under Parisavtalen. Mens CO2-utslippene med nåværende regjering stiger, tror noen at det holder å snakke om CO-kutt. Nei, Parisavtalen betyr at vi må snakke om CO-fjerning. At Vestfold bør bli fossilfritt innen en tyveårsperiode. At alle bilene er utslippsfrie, at flere kjører utslippsfri kollektivtrafikk. At industrien er omstilt til utslippsfri produksjon. Det er mulig, den viktigste trusselen mot Norges framtidige velstand og mot miljøet, er at vi ikke klarer å komme oss ut av olje-bobla. At det fortsatt er noen som tror at vi i framtida kan leve av olje og gass. Det er et sjansespill når FrP, Høyre og AP, vil sette i gang storstilt oljeutbygging i Barentshavet og i Lofoten og Vesterålen der over 70% av investeringene betales av felleskassa slik det er med nåværende oljeskattregime. Jeg håper at jeg gjennom mange års innsats for miljø og klima, kan bidra til å trekke stemmer fra Vestfold-velgere som innser at vi må slute og prate og begynne å handle.

Rettferdig fordeling. Ulikhetene i Norge øker. De styrkes av et skatteforlik som gir mest til de rike og som betales av de som har minst. SV bør stille krav om en ny og mer rettferdig skattepolitikk som betingelse for å bidra til en ny regjering. Dagens regjering har gitt skatteletter til de rikeste gjennom lettelser i formueskatten og fjerningen av arveavgiften. Arbeidslinja er erstatta av arve-linja. Du må stå tidlig opp om morgenen for å arve! Det handler ikke om vanlige folks arv, men de aller rikeste. Skal det være en regjering med ny politikk, må skattepolitikken endres slik at de med minst får mest.

Som vararepresentant til Inga Marte gjennom 12 år, og ikke minst som fast representant i hennes regjeringstida, har jeg fått noe erfaring fra Stortinget som kan komme godt med når det ser ut til at det blir stor utskiftning i SVs stortingsgruppe. Kanskje den viktigste erfaringen er at jeg har lang erfaring fra kommunepolitikken. Det sitter alt for mange på Stortinget som ikke har peiling på hva som foregår ute i kommunene. Jeg tror også at noen års arbeidserfaring kan komme godt med.

Men jeg ønsker ikke å bli valgt «på ansiennitet». Jeg ønsker å bli valgt fordi jeg har stor arbeidskapasitet, brenner for SV og våre muligheter – og at jeg tror jeg kan være en som kan bidra til et godt valg for SV – sammen med et godt team av andre SVere i Vestfold.

Jeg vet godt at det er dristig å stille opp mot to kvinner i SV. På den annen side har jo SV i Vestfold oppfylt sin kvinneandel for stortingsrepresentanter – 4 år med Inger Dag Steen og 12 år med Inga Marte Thorkildsen. Jeg er forberedt på at jeg kan tape nominasjonen, og det vil jeg ikke gråte over. Det er verre om vi ikke skulle få et mandat. Da er det lov å bli deprimert et par dager. Derfor vil jeg uansett nominasjon være med å bidra til et godt valg for SV.

 

Biografi:

 lars klatrer1

Alder 58 år.

Oppvokst på Nøtterøy med unntak av tre barneår i Alta. Flytta til Tønsberg som 18-åring.

Sivilstand gift, to barn.

Etter gymnas på Nøtterøy, jobbet jeg noen år på Kaldnes Mek. Verksted i Tønsberg og på Eriksbergverftet i Gøteborg. Etter militærtjeneste på russergrensa i Kirkenes begynte jeg på Eik Lærerskole og tok norsk grunnfag. Deretter vikarierte jeg som daglig leder på Rosenkrantz Bokkafe. Dette inspirerte til å ta utdanning som bibliotekar, og ikke minst til å dra i gang Munken Bokkafe i Tønsberg, som jeg var leder av i flere år. Jeg ble også leder av bokkafe-kjeden Bokkafeer i Norge som forsynte et tyvetallsbutikker med bøker. Etter noen år som vikar som barnebibliotekar i Tønsberg, sosialbibliotekar i Sandefjord og folkebiblioteksjef i Sande, fikk jeg fast jobb på Tønsberg Maritime Høgskole. I mellomtida hadde vi tatt til oss to fosterbarn som vi seinere adopterte. Det innebar at jeg var hjemmeværende husfar en tid, for deretter å arbeide i redusert stilling.

 

Den maritime høgskolen slo seg sammen med Horten ingeniørskole, som deretter slo seg sammen med Eik Lærerhøgskole og Sykepleierhøgskolen. Jeg fulgte med på lasset og ble bibliotekleder ved høgskolen. I 2003 begynte som avdelingsdirektør i ABM-utvikling, statens direktorat for arkiv, bibliotek og museum. Der var jeg inntil jeg flyttet over til Høgskolen i Oslo og Akershus og lederjobben for Læringssenter og bibliotek der.

 

Politiske verv: Jeg ble valgt inn i Tønsberg Bystyre som 21-åring og har vært bystyremedlem siden, med diverse verv i kommunale utvalg: Skolestyremedlem, medlem av teknisk utvalg, kulturstyret og i flere perioder i Tønsberg Formannskap som gruppeleder for SV. Ved valget sist ønsket jeg å trekke meg, men ble kumulert opp til 1. vararepresentant. Er nå leder i kommunens kontrollutvalg.

 

Har sittet i fylkesstyret for Vestfold SV i mange år, men gikk av på årsmøtet i 2014. Hadde da vært leder og landsstyremedlem i flere år. Har vært medlem i SV fra starten av dvs fra 1972. Var ansatt som valgsekretær i SV i 1977 og var førstekandidat i 1981 som ungdomskandidat.

 

Ble valgt inn som vararepresentant for Inga Marte Thorkildsen til Stortinget i 2001. Har møtt i ulike komiteer i kortere perioder, mens den siste perioden fram til valget i 2013 var jeg først inne på Stortinget under Inga Martes mammaperm, deretter som fast medlem i hennes tid som statsråd. Har dermed erfaring fra Finanskomiteen der jeg hadde stor nytte av erfaringa fra kommunepolitikken, og deretter i Miljø- og Energikomiteen.

 

Jeg har vært særlig opptatt av miljøpolitikk. Tok bl.a. initiativ en rapport fra Tønsberg SV om Økobyen Tønsberg på 1980-tallet som endte med at Tønsberg ble den første kommunen i Norge som innførte full kildesortering av avfallet. Engasjement når det gjelder jernbane- og vegløsning i Tønsberg-distriktet følger av miljø-engasjementet.

 

Er nå nestleder i Norsk Bibliotekforening som er en interesseforening for norske fag- og folkebibliotek samt bibliotekinteresserte enkeltpersoner. Det gir meg en bred kontaktflate også utenfor SV i kulturmiljøer.

 

Var med å laget utkast til SVs nye kulturprogram i fjor.

 

Jeg er også medlem i hovedstyret i Nei til Atomvåpen og har engasjert meg mye i freds- og nedrustningsarbeid bl.a. gjennom nasjonal markering av 30-årsdagen for atomulykken i Tsjernobyl.

 

Jeg er også medlem i Norges Naturistforbund og er opptatt av at det er godt for folkehelsa om vi kunne få et mer naturlig forhold til nakenhet. Jeg skriver jevnlige artikler i naturistforbundets medlemsblad, samt på bloggen min.

 

På bloggen min vil du finne 500 artikler som jeg har skrevet de siste åra om lokalpolitikk, nasjonal politikk, kroppspolitikk og kunnskaps og kulturpolitikk: Se https://larsegeland.com/

 

 

Read Full Post »

krf

På vegne av Vestfold SV sendte jeg leserbrevet nedenfor til Tønsbergs Blad. Det er fortsatt aktuelt sjøl om forhandlingene egentlig skulle vært ferdige nå. Siden det ikke har kommet i avisa, kommer det her på bloggen: Det er fortsatt nødvendig å ønske KrF og V lykke til!

Til uka begynner forhandlingene mellom regjeringa og støttepartiene V og KrF. Fra SV sin side vil vi ønske V og KrF lykke til!  Den blå-blå-regjeringa har lagt fram et budsjettforslag som øker forskjellene i Norge. De uføretrygdede får mindre, mens Norges rikeste stikker av med store skatteletter. De som trodde at det ikke betyr noen forskjell med ny regjering, tok feil. På område etter område har regjeringa kommet med forslag som det norske folket i meningsmålinger sier nei til.

Den blå-blå regjeringa lovte at de skulle skjerpe klimapolitikken. Det var løfter mange av oss ikke hadde noen tiltro til. Nå ser vi at bilavgiftene endres, ikke til fordel for biler med mindre utslipp, men til fordel for utslippsbiler. Regjeringa tør ikke engang å si at de vil matche EUs klimakutt.

V og KrF står overfor en gedigen oppgave. Fra H og FrP vil det bli hevdet at de to partiene må ta inn over seg at de er små-partier. Men i svært mye av det de vil kreve har de et flertall av folket bak seg. Og et flertall på Stortinget i form av SV, Ap og Sp, som kan stå sammen med V og KrF om de ønsker det.

 

Lars Egeland, leder i Vestfold SV

Read Full Post »

sandberg

Tøff mann fra folkedypet, slår i bordet når det er nødvendig (og det er nesteen hele tida), sliten av mye jobb, mye intern motstand, forfulgt av media, men elsket av folket. Mannen som kaller en spade for en spade og som berget valgresultatet for FrP. Her har du konseptet bak selvbiografien til Per Sandberg. Alt som skrives fra historien om besteforeldrene til i dag bygger opp om dette bildet av Sandberg. Etter hvert blir det litt kjedelig. I en hver situasjon vet du hva som vil skje, det minner litt om en dårlig western-bok.

Boka forteller om oppvekst, om hvordan han ble med i FrP, om hvordan det var i havne på Stortinget  krydret med noen historier fra komitereiser osv. Og selvsagt historien om da han tok ordet på Stortinget etter å ha tatt noen drammer for mye. Her er det ikke mye rom for sjølkritikk. Neste del heter «Oppklaring»  som er Sandbergs syn på store saker eller skandaler i FrP. Det kan oppsummeres som at han aldri ville beklage noe: Siv skulle aldri harr antydet etter 22. juli at ikke alle uttalelser og ordbruk fra FrP før 22.juli var like heldig. FrP skulle aldri ha gått inn på Birkedal-saken og laget regler for tillitsvalgte med hensyn til sex osv. Det holder med norsk lov som sier hva som er forbudt!  FrP skulle vært tøffere i innvandringssaker, nå er de blitt for politisk korrekte!

Siste del handler om å forsvare hvorfor han sa nei til ministerplass. I deler av denne delen står han i fare for å ta seg sjøl litt for alvorlig. Men det høres ikke ut som noe hyggelig parti han er medlem av.  Men vi kommer ikke riktig under huden på de enkelte konfliktene, bare at Sandberg blir forbanna og sier ting rett ut og er en redelig mann. Det blir ikke helt nok.

Men for all del: Boka er lett å lese. Hvis man hopper over noen av de politiske utlegningene går det fort å lese den. Jeg ville kanskje ikke spandert penger på å kjøpe boka. Dette er en bok som er godt egna til å låne på biblioteket.

Read Full Post »

FrPs Christian Tybring Gjedde sier det som det er. Han skildrer ikke noe vakkert bilde av en fri markedskapitalisme, som han elsker. Økte forskjeller er nødvendig for å skape økonomisk vekst, mener Gjedde. De andre opposisjonspartiene er mer forsiktige: de kritiserer regjeringas ensidige fokus på å fordele godene…

I dag har Stortinget debattert regjeringas Fordelingsmelding. Den er igjen en oppfølging av NOU’en fra Fordelingsutvalget (2009:10) Utvalget ble satt ned av daværende finansminister Kristin Halvorsen, med oppdrag om å beskrive forskjeller og hva vi kan gjøre for å minske fattigdom i Norge. Det er tiltak som regjeringa er i gang med: Minske forskjellene gjennom mer rettferdig skatt, øke de laveste trygdene, gi gratis kjernetid i barnehager, holde barnehagesatsene lave, kutte kontantstøtta som holder innvandringsmødre hjemme og svekker inkludering og skaper varig fattigdom. Å sørge for at ungdom klarer skolen, kommer i arbeid er avgjørende for å hindre at fattigdom går i arv. Vi har mer å gjøre, men vi har ikke noe å lære fra opposisjonen. Forskjellene går ned. Sjøl om andelen fattige ikke øker, så er det pga befolkningsøkninga ikke vært noen nedgang i fattige familier.

De nye fattige er særlig våre nye landsmenn mens det før var enslige eldre. Det setter krav til inkludering, mens Tybring Gjedde spurte finansministeren om hva han syntes om at det blant fattige innvandrere var mange som likevel sendte penger til hjemlandet.  Finansministeren syntes det var hyggelig  at også innvandrere som bleir definert som fattige skal ha rett til å føle omsorg for foreldrene..

De som har vært her på Stortinget en stund, sier at det er lenge siden SV har vært så tydelig til stede i en debatt som i dag. Ny finanspolitisk talsmann Geir-Ketil Hansen holdt hovedinnlegget. Etterpå fulgte Karin Andersen opp med å snakke om fattigdomsbekjemping. Hun snakket ikke minst om opposisjonspartias dobbeltmoral når de kritiserer manglende bekjemping av barnefattigdom når de samtidig kom med forslag i budsjettet som ville rasere inntektene til tusener av de fattigste. Jeg snakka om at det faktisk er slik at vi kan fordele oss til velferd og om hvor viktig fordeling er. Alf Holmelid snakka om arbeidslivet, mens Aksel Hagen snakka om utdanningas betydning i kamp mot fattigdom. Og så var diskusjonen i gang..

Nedafor følger hva jeg sa i mitt første innlegg som jeg har manus til:

President, Vi kan ikke fordele oss til velstand sier Fremskrittspartiet som mener at økte forskjeller stimulerer veksten i økonomien. Det er bare kunstnere som blir kreative av å være fattige og sultne, alle andre stimuleres først og fremst av økonomiske incentiver. Sammen å betale for fellesskapets tjenester etter evne, kaller FrP konfiskasjon av privat eiendom. De andre opposisjonspartiene følger opp samme spor ved å kritisere regjeringas ensidige fordelingsfokus.

Jo, vi kan faktisk fordele oss til velstand. Det er dette klasse-kompromisses som kalles den nordiske modellen. Samfunn med små forskjeller er de mest produktive samfunnene. Effekten av økonomiske incentiver er sterkt overdrevet og har den samme virkning som narkotika: Du må ha stadig mer av det. Små forskjeller virker produksjonsfremmende, samtidig som folk får det bedre. Det er dette Wilkinson og Picket dokumenterer i boka ”The Spirit Level”. Norske professor Ottar Hellevik viser det samme i sine monitorundersøkelser, der de med størst inntekt har størst tendens til å mene at de har mindre enn andre og være mest misfornøyde. Likheten mellom narkotika og ulikhet er også den at har man først begynt på den galeien, er det krevende å slutte. Det har ofte en aksellerende virkning, slik vi har sett i den vestlige verden de siste 20 åra. Det er dette som skapte finanskrisa, som like gjerne kan kalles en ulikhetskrise med opphopning av formue på få hender og stagnasjon og tilbakegang hos flertallet. Norge under den rød-grønne regjeringa er et bemerkelsesverdig unntak. Vi har snudd trenden og bør ha ambisjoner om å snu den enda sterkere. Undersøkelser i Norge og andre land viser at folk ønsker mer likhet.

At fordeling også er nøkkelen til å bekjempe fattigdom, er åpenbart. Fattigdom er et relativt begrep. Det handler om de som ikke har råd til ting som vi andre betrakter som en selvfølge. Om mennesker som marginaliseres fordi andre stikker av med av rikdommene. Driverne for økt fattigdom er økte lederlønninger og økte kapitalinntekter. Slikt skaper relativ fattigdom, og må bekjempes. Samtidig må vi sørge for å øke andelen til de med lavest inntekt. Det handler selvfølgelig om å få folk i jobb, men også om å ta godt hånd om de som ikke kan jobbe. Jeg deler ikke bekymringa for at vi har mange på trygd, det viktige er at vi har høyere sysselsettingsgrad enn de fleste andre land, resten handler om hvordan vi sikrer velferden til de som ikke kan jobbe som da er færre hos oss enn i andre land.

Read Full Post »

>
Tirsdag 25. mai behandlet Stortinget to representantforslag fra Høyre og Venstre som på ulik måte tok til orde for å legge bedre til rette for enkeltpersonforetak. Det skjer mye spennende nyskaping gjennom slike selskaper, men de brukes også til å svekke ansattes rettigheter og bidrar til sosial dumping. Begge forslagene ble avvist og henvist til evalueringen av Skattereformen. I debatten i Stortinget var jeg aleine om også å komme med innvendinger mot en politikk for flere enkeltpersonforetak.

Enkeltpersonsforetak er viktige som etablererbedrifter – og for enkelte som vil drive en beskjeden næringsvirksomhet. Det er viktig at disse kan få forhold som gjør at de kan utvikle seg. Det betyr at vi må ha en god politikk for entrepenørskap og innovasjon og ha fokus på å forenkle skjemaveldet. Men samtidig er det grunn til å advare mot at enkeltpersonforetak skal avløse det vanlige ansettelsesforholdet i arbeidslivet og bidra til sosial dumping.

Vi ser en utvikling der en del firmaer benytter enkeltpersonforetak i stedet for å ha egne ansatte. Folk sies opp og kommer igjen som enkeltpersonforetak og leverer faktura i stedet for timelister. Det er ingen positiv utvikling, en overgang til enkeltpersonforetak gjør det vanskeligere å følge opp helse, miljø og sikkerhet – personalutvikling og kompetanseutvikling.

I en del tilfeller kommer enkeltpersonforetak bedre ut enn fast ansatte: De kan trekke fra bil, utstyr, faglitteratur, campingvogn osv. Samtidig må de ta medaljens bakside som er ingen oppsigelsestid og svekket økonomi ved permittering. Dette er hovedgrunnen til at en del bedrifter foretrekker kontraktører framfor egne ansatte.

Fra fagbevegelsens hører vi at de fleste skitne konkurser med mislighold av arbeidsgiveransvar involverer enkeltpersonforetak – spesielt de som er registrert som avdeling av utenlandsk foretak.

Enkeltpersonforetakene er en måte å omgå regler og forhold i arbeidslivet som allmenngjøringsinstituttet, solidaransvar, innsynsrett, osv

Utviklinga av bruk av enkeltpersonforetak har svekket fagbevegelsen alvorlig i flere europeiske land, for eksempel. Tyskland og England. I England har vi sett en enorm bruk av kontraktører og en sterk svekket byggebransje – i Tyskland er både slakteriene og byggebransjen svekket av samme utvikling.

En utvikling der det gis lettelser for å bli registrert – og gjør det mer attraktivt å drive ”selvstendig næringsvirksomhet” uten å avklare arbeidstakerbegrepet opp mot selvstendig næringsvirksomhet og skjerpe inn regler og kontroll med slike, vil uten tvil være en trussel mot det ordinære arbeidsgiver – arbeidstaker-forholdet. En effektiv måte å drive fagforeningsknusing på ..

SV mener derfor at det er riktig å satse på støttetiltak til reelle enkeltpersonforetak, veiledning og annen hjelp, mens vi ikke har behov for å gjøre det enda mer attraktivt å drive enkeltpersonforetak på bekostning av vanlig tilsetting.

Read Full Post »

>

De siste ukene har vært preget av Statsbudsjettet for 2011. Stortingsgruppa har diskutert hva som bør være SVs prioriteringer. Vi har invitert andre organisasjoner til å komme med innspill. Forslag til hovedprioriteringer har vært lagt fram for Svs landsstyre og vi har fått innspill fra fylkene. Sammen kan alt oppsummeres i ordene barn og tog: Vi vil ha mer til kunnskap dvs arbeidet mot frafall i skolen og nye studieplasser i høyere utdanning. Framfor alt mener vi at det trengs et krafttak for barnevernet: Full barnevernsdekning. Antallet henvendelser til barnevernet har økt dramatisk, uten at antalklet ansatte har økt. Det trengs 1500 nye stillinger i barnevernet i kommunene, sier barneminister Lysbakken.

Den andre store prioriteringen er klima i form av en kraftinnsats for toget. Nasjonal Transportplan skal ikke bare gjennomføres, men den må gjennomføres raskere enn vedtatt når det gjelder toget. Derfor lanserte vi forslaget om en flyavløsingsavgift. Det betyr en avgift på 100 kr pr flyreise. Pengene skal øremerkes togutbygging, ikke bare dobbeltspor på Østlandet, men også høyhastighetsforbindelser mellom Oslo og Bergen, Stavanger, Trondheim. Flyet slipper ut 178 ganger så mye CO2 som toget. CO2- avgift på innenriks flyreiser er mindre enn på bil , mens det er ingen ting på utenlandsturer.

Så kom permene fra Finansdepartementet på torsdag forrige uke. Et sett til hver i regjeringen samt et sett til parlamentarisk leder (Bård Vegar) og et sett til finanspolitisk talsperson (meg). Så leste vi til øyet ble stort og vått. Søndag startet regjeringskonferansen på Thorbjørnrud. Først med diskusjon om det makroøkonomiske bildet og skatt, dagen etter diskusjon om forslag til påplussinger og kutt. Etterhvert var det regjeringas underutvalg som tok over drøftingene – dvs Kristin, Liv Signe Navarsete og Jens Stoltenberg – med korte konsultasjoner til oss andre. Det var mange lekkasjer om foreslåtte kutt før konferansen, sannelig er det mye som lekker ut i ettertid også. Men nå skal det jobbes videre med budsjettet og hvordan det ender vet vi først etter regjeringas neste budsjettkonferanse i august.

Men hovedtrekkene har Sigbjørn Johnsen sagt i all offentlighet: Det skal brukes mindre oljepenger slik at vi ikke får press på renta og enda høyere kronekurs. Det vil ramme arbeidsplassene i eksportindustrien hardt. Like viktig for oss er at vi ikke skal bruke opp ressurser og penger som er tenkt til framtidige generasjoner. Det bør være rom for omfordeling i verdens rikeste land. Men regjeringas skatteløfte er et problem: Mens privat velstand stiger for de fleste, skal det offentlige møte nye velferdsoppgaver uten å få mer penger. På lang siktig er det en oppskrift på privatisering og nedbygging av velferdsstaten.

På lørdag var det besøk på Stortinget av en hel busslast med SVere fra Vestfold. Vi var så mange at sikkerhetskontrollen var litt oppgitte. Jeg orienterte i Stortingssalen, mens powerpointen jeg hadde laget fikk jeg ikke tid til å vise. Stortingsbesøket var kombinert teatertur, men midtveis til Oslo tikka det inn en SMS om at «Hustyrannen» som var stykket som Sverne skulle se, var avlyst på grunn av sykdom. Så blei det kino med «En vanlig dag på jobben» i stedet. Seinere i vår kommer det Svere fra Telemark. Det skal også bli hyggelig.

I kveld er jeg på vei til Sandefjord til medlemsmøte i SV der. I går kveld og til morgenen i dag holdt jeg innledning på seminarer i forbindelse med det store bibliotekmøtet der 800 bibliotekarer er samlet på Hamar. Der var det ikke noe hotellrom så jeg måtte tilbake til Oslo i natt for å sove på Stortinget slik at jeg fikk min daglige togdose.

Ellers har jeg hatt besøk på Stortinget i to dager av Sigurd Jordal, en ungdomsskoleelev fra Horten, som ville se hvordan det var på Stortinget som en del av sin arbeidspraksis. Han var med stortingsbetjentene i går på omvisning, og i dag har han sittet på galleriet og hørt debatt om bl.a. Tilstanden i barnevernet. Jeg skulle spandere kake på han, men da jeg skulle betale hadde jeg ikke penger og ingen av kafeene på Stortinget tar kort. Så det endte med at jeg lånte 200 kr av han.

Det er stadig debatt om etikken i Oljefondet. Det er en debatt som må pågå kontinuerlig. Oljefondet kjøper automatisk ca 1,5 % av alle aksjer i verden. Men i enkelte tilfeller lar man være å kjøpe eller selger seg ut, der hvor firmaenes politikk anses som dyp uetisk. Det betyr at Oljefondet eier aksjer i mye rart, f.eks. Nettgambling som til nå ikke har vært omfattet av de etiske retningslinjene. I et oppslag i Vårt Land på lørdag tok jeg til orde for at Oljefondet bør selge seg ut av disse nettgamblingsselskapene. Det var hyggelig at det fikk støtte fra både SP og AP.

Når det gjelder statsobligasjoner har vi ikke etiske retningslinjer. Det betyr at vi kjøper statsobligasjoner i land som vi ikke hadde kjøpt aksjer i om de hadde vært aksjeselskaper. Et eksempel er Israel. I slutten av måneden kommer det en stortingsmelding om Oljefondet. I den anledning har vi krevd at det må lages etiske retningslinjer også for statsobligasjoner. Oljefondet skal ikke drive politikk, blir vi møtt med. Men det er jo nettopp poenget: oljefondet skal ikke drive politikk vet å kunne motarbeide norsk utenrikspolitikk ved å kjøpe obligasjoner i land vi ikke liker.

Read Full Post »

>
Nytt fra Stortinget i februar

Tida går fort når man trives. Plutselig har det gått en måned siden siste rapport fra Stortinget. Det har vært mange møter, men ikke så hektisk som før jul. Finanskomiteen har også vært på tur til Tromsø og Senja.

Norges Banks årsmiddag
I forrige uke var det tid for for årstalen til Svein Gjedrem med etterfølgende middag på Grand. Jeg har nå hørt noen foredrag om Norges økonomiske situasjon, så jeg syntest at jeg kjente igjen noen av figurene til Gjedrem. Gjedrem kunne fortelle at i OECD-landene ligger eiendomsskatten på rundt to prosent av verdiskapinga. I Norge ligger den på vel en halv prosent. Om vi la oss på OECD-nivå ville vi få 35 milliarder mer i skatt. Så kan vi krangle om hva vi ville bruke det til: Det ville være nok til å fjerne hele formueskatten og toppskatten i tillegg. Eller vi kunne senke gjennomsnittlig skatt fra 28 % til 25 eller 26 % og i tillegg øke minstefradraget.

Etter talen vandra vi opp til Grand hvor det var vor-drink – dvs musserende vin. (Det var nok ikke champagne!) Deretter middag som bare var koldtbord, men med store innslag av hummer og østers! Jeg satt ved et hyggelig bord sammen med Oslos politimester, direktøren for Garantiinstituttet, nestsjefen i Finanstilsynet og Norges doktor Doom, professor Grytten fra Handelshøgskolen i Bergen. Vi hadde det riktig hyggelig.

Ellers er det viktig å arrangere sine egne møter for å få mot-ekspertise. Et eksempel er et møte vi hadde med stiftelsen Zero. Når jeg sier vi er det oftest sammen med Bernt Sverre Mehammer som er rådgiver for finansfraksjonen til SV. Bernt Sverre er en dyktig kar som har jobbet lenge med saksområdet og kjenner kriker og kroker. Jeg jeg gjør sjeldent noe uten å rådspørre meg med han. Zero pekte på at CO2-avgiften på olje og bensin – til fyring og til transport – ligger på ca 50 øre i Norge. I Sverige er det på 2,50. Det betyr at vi i Norge betaler under 200 kr pr tonn CO2-utslipp, mens avgiften for det samme er 900 kr i Sverige. Problemet med å gjøre biodrivstoff og bioenergi lønnsomt, kan løses hvis CO2-avgifta øker. Bioetanol og biodiesel har ikke CO2-avgift, men det hjelper lite når avgiften er så liten. Vegavgiften i Sverige er mindre slik at det totale avgiftsnivået er omtrent som i Norge, med unntak at det lønner seg å kjøre på biodrivstoff. Det samme gjelder for fyring: Skal det lønne seg med pellets, ved, fjernvarme etc så må CO2-avgiften økes. I tillegg må avgiften på elektrisk strøm økes slik at ikke folk bare hiver oljefyren og kjøper panelovner. For egen del vil jeg legge til at vi for eksempel kan øke barnetrygda vesentlig for å forhindre at barnefamilier rammes av disse avgiftsøkningene.

Island.
Det har også vært mye diskusjon om Island den siste tida. Jeg la saken fram i SVs gruppe etter å ha hatt møter med politisk ledelse i Finansdepartementet, i partiet og med lederen av vårt søsterparti på island, Steingrimur. Steingrumur er Islands mest populære politiker fordi han var en av de få som holdt hodet kaldt under den mest opphetede finansbobla på island. I dag er han finansminister og har fått i fanget alle problemene som de politiske motstanderne hans var ansvarlige for under de 20 åra med nyliberalisme på Island. Etter gruppemøtet gikk jeg ut og sa at Norge vil utbetale lån uavhengig av om Island har en avtale om Icesave – og at dette var ny politikk fra regjeringa. Da blei det oppstyr. Enden på visa er at Norge forholder seg slik jeg sa, men at dette ikke er ny politikk (det var bare at den tydeligvis ikke var kjent i offentligheten tidligere).

En må veie ordene sine på gullvekt. NRK ringte og spurte hva SV mente om å kjøpe informasjon om bankinnskudd i Sveits. På den måten kan vi avsløre skattesvindel. Jeg sa at vi støttet å kjøpe slik informasjon. NRK ringte oss til Torgeir Micalsen som er leder av Finanskomiteen. Han sa at det er mafiametoder å kjøpe slik informasjon som kanskje er kommet ut gjennom ulovligheter. Dermed hadde NRK sin overskrift: SV med mafiametoder. Men jeg tror fortsatt at det er helt riktig. Som bibliotekar vet jeg dessuten at det ikke finnes noe som heter gratis informasjon.

Jernbane. Torsdag i forrige uke var det behandling av et såkalt Dok. 8 forslag om oppsplitting av Jernbaneverket og etablering som egne statlige aksjeselskap. Erfaringene både fra oppsplittinga av Veivesenet og Mesta, og fra andre land, tilsier at dette blir dyrt og byråkratisk. Det er som å diskutere tapeten i 2. etasje når det brenner i 1. etasje, kommenterte Stein Nilsen, avtroppende persontrafikksjef i NSB. Jeg holdt hovedinnlegget fra SV og Hallgeir og Snorre fulgte opp. Både Steinar Gullvåg og jeg tok til orde for prosjektfinansiering. Det kan imidlertid gjøres på andre måter enn å privatisere Jernbaneverket. Ingjerd Schou fra Høyre mente at Snorre Valen – enda så ung han var – tenkte gammeldags. Snorre repliserte at det stinka 80-tall av Høyres forslag om privatisering. Noe så gammalt!

Ellers har jeg vært på åpningen av Oppreisingskontoret for barnevernsbarn i Vestfold, besøkte asylmottaket i Tønsberg, snakket med Folkeuniversitetet Sørs avisgruppe og hatt møte med Tele og IT-forbundet i Vestfold og Telemark. Dette har jeg skrevet egne bloggposter om.

Ellers registrerer jeg at jeg er blitt en av riktignok flere «fremtredende stortingsrepresentanter» i følge N24. Det gjelder rederiskatten der regjeringa tapte i Høyesterett. Jeg satt og hørte kjennelsen på fredag morgen, spennende til siste slutt: 6 dommere for å endre skattelikninga, 5 mot. Vi ble enige om at Heikki som gruppeleder og den som var ansvarlig da saken ble behandlet i Stortinget, skulle følge opp overfor pressa. Da får pressa det til at vi andre har fått munnkurv. Men uansett så mener jeg at vi ikke kan leve med at norske redere ikke skal betale skatt.

Read Full Post »

Older Posts »