Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Vi er redd at det koster penger å nå klimamålene, derfor stemte vi nei til å få en sak om hvordan klimamålene kan nås. Dette sa Jill Eirin Undem da Tønsbergs Blad inviterte til debatt om Tønsberg-budsjettet på Apollon onsdag 16. desember. Med det kan vi regne kommunens klimamål for avblåst.

lkke akkurat noe klimabrøl fra flertallspartiene i Tønsberg. Bildet er fra 2019

Budsjettet til kommunen er nemlig ikke bare en oversikt over utgifter og inntekter. Det er også et klimabudsjett. Av det framgår det at Tønsberg må kutte 100.000 tonn klimagasser fra nå og fram til 2030 om kommunen skal nå sine egne klimamål. Budsjettet inneholdt tiltak som vil gi kutt på ca 400 tonn fram til og med 2029. Hva med de resterende 99.600 tonnene?

De store utslippskildene er veitrafikk som står for 80.000 tonn, samt avløp og avfall som står for 40.000 tonn i kommunens utslippsoversikt. Skal vi nå klimamålene, må disse to utslippene sannsynligvis nærme seg null.

Da må vi vite mer om utslippskildene. Utslippene fra avløp og avfall er nasjonale tall som bare er stipulert til hva man tenker at utslippene er i Tønsberg. Vi vet altså svært lite. Kanskje er utslippene større, men det kan også være gode grunner til at de er mindre. I Tønsberg har vi Den magiske fabrikken som lager utslippsfri drivstoff av matavfall og dyregjødsel, og som til og med bruker CO2-en fra produksjonen til å produsere magisk gode tomater. Nå er vi i gang med å planlegge nitrogen-rensing av avløpene. Hva vil det bety for klimautslippene?

Derfor foreslo SV i budsjettet at Kommunedirektøren skulle legge fram en sak om klimautslippene i kommunen og om hvilke tiltak som kan bidra til at vi når klimamålene. Det stemte alle de nye budsjettkameratene imot: FrP, Høyre, KrF, V, AP, SP, INP. Og det var ikke første gang: jeg har prøvd å få vedtatt et lignende forslag også i Utvalg for Teknikk, næring og miljø tidligere.

Sjøl om mange synes av kommunestyrets budsjettdebatt tar lang tid, så er det strenge taletidsbegrensninger også. Det betyr at mange forslag ikke blir debattert i det hele tatt. Klimaforslaget fra SV var et av dem som ingen uttalte seg om. Derfor benyttet jeg anledningen til å spørre Jill Eirin Undem på Tønsbergs Blads debattmøte. Det korte og greie svaret var at budsjettkameratene var redd det ville koste penger. De var ikke interessert i år bruke penger på klima i budsjettperioden fram til 2029. Undersforstått: Kommunens klimamål er endelig lagt døde!

Det er trolig riktig at mange klimatiltak vil koste penger. Men det er også mange tiltak som handler om politikk, mer enn om penger. F.eks: Skal Tønsberg ha en politikk for å fase ut drosjer som ikke er nullutslipp? Hva blir klimaeffekten av en politikk som sakte faser ut muligheten av å parkere med fossilbil i bykjernen? Slike tiltak kan det bli strid om, men de koster ikke penger.

Det finnes til og med klimatiltak som kan gi økte inntekter til kommunen. Tønsberg har noen elbil-ladeplasser. Jeg trodde i min naivitet at det handlet om klimapolitikk, men det handler om at kommunen er pålagt å ha noen ladeplasser. Derfor har de sørget for å prise lading så dyrt at ingen bruker det. Når du hurtiglader koster det fra 4-6 kr pr kwh. På Tønsbergs gamle ladeplasser koster det 15 kr for strøm og du får kun litt over 2 kwh i timen. I tillegg må du betale for parkering. Derfor foreslo SV at prisen settes ned slik at den blir billigere enn hurtiglading, sjøl om den fortsatt vil være dyrere enn hjemmelading. Om elbil-plassene blir brukt like mye som andre parkeringsplasser, ville kommunen kunne ta inn en halv million kr mer enn i dag. Det er ikke nødvendig å si at budsjettkameratene stemte mot dette og.

Jeg søkte i artikler i Tønsbergs Blad om hva politikere i Tønsberg har sagt om lokale klimautslipp. Da fikk jeg bare opp artikler fra SV og MDG. Man må nesten ti år tilbake for å finne noe annet. Da var Aps Lisbet Johansen en brennende tilhenger av klimatiltak og klimaregnskap og ordfører Petter Berg var optimist i å nå offensive klimamål. Så blei det altså stille. En rungende stillhet, vil noen av oss kalle det.

Nå kan julefreden snart senke seg. Endelig ble det flertall for neste års statsbudsjett. Det viste seg at SV fikk rett i at det lønte seg å gå en runde til med forhandlinger. I stedet for at statsbudsjettet skulle bidra til økte klimautslipp, får vi nå et budsjett som tar utslippene nedover og som innebærer større satsing på klima!

Uenighetene gikk først og fremst på klima. SV og MDG kunne ikke være med på å forhandle et budsjett som økte klimautslippene, i stedet for å redusere dem slik SV har fått til i alle de 8 tidligere budsjettene vi har forhandla.

På Klimatoppmøtet i Brasil var Norge blant de landene som ville at landene skulle lage planer for utfasing av fossil energi. Å si det samme her hjemme, var politisk mye vanskeligere. Nå vil det bli satt ned en kommisjon som skal se på omstillinga fra oljeproduksjon til nye grønne arbeidsplasser. Det er vanskelig å tenke at noen kan være mot det. Jeg tenker alltid på da oljeraffineriet på Slagentangen ble lagt ned og mange mistet arbeidet. Mange sa at det kom som et sjokk, mens det jo var åpenbart at man burde vært forberedt på at det ville skje før eller siden. Oljeforbruket går ned, Slagentangen var et dyrt raffineri. Det ville bli nedlagt på et tidspunkt. Det ville vært en fordel å ha en strategi for hva man da skulle gjøre. Slik er det også med den øvrige oljeproduksjonen i Norge. De har mye kompetanse som vi må sørge for blir brukt til det grønne skiftet.

I siste runde fikk SV også inn at det skal utredes Norgespris på solenergi fra tak. Det er bra av to grunner: Norge trenger mer rein energi, og solenergibransjen står i knestående etter innføringen av Norgespris. Med Norgespris på solenergi skal de som leverer strøm fra taket sitt bli garantert en minimumspris som gjør det lønnsomt å legge solenergi på taket. Dette var et forslag som vi i SVs miljøpolitiske utvalg utviklet for noen uker siden. Vi mente at prisen bør være på 75 øre pr kwh. Det vil gi inntekter til solenergiprodusentene fordi produksjonen er størst i sommerhalvåret når spotprisen er lav. Solenergibransjen er betydelig i Norge, med faktisk flere arbeidsplasser enn i ferrolegeringsindustrien som har fått stor oppmerksomhet i det siste. Solenergibransjen trenger også støttetiltak.

SV fikk også inn en halv milliard ekstra til klimainvesteringsfondet, penger som var forhandlet inn av SV tidligere, men som Rødt, AP og Sp fjernet da de lanserte budsjettet sitt. Ikke minst fikk vi økt pengene til frivillig skogvern med hele 600 millioner.

Gruvedrift på havbunnen, som var en seier SV fikk til i forrige stortingsperiode, blir videreført i hele denne stortingsperioden. Budsjettet innebærer 1 milliard til å dekke prisøkningene i driften av kollektivtrafikk. I tillegg kommer en reduksjon i månedskort på 100 kr neste år.

SV fikk mye kjeft da vi ville fortsette forhandlingene på forrige lørdag. Mange kommentatorer sa at de skjønte at MDG brøt, fordi de bare var opptatt av klima. Men de sa at de ikke skjønte SV som pekte på at helheten i budsjettet var for dårlig. Partiet ville ikke peke på noen enkeltkrav, siden vi mente at det fortsatt var mulighet for forhandling. Rødts Mimir Kristjansson ble utropt til statsmann. Nå har vi resultatet som viste at det lønte seg å gå en runde til. Budsjettet ble bedre gjennom en rekke tiltak for bedre sosial fordeling og for miljø og klima.

SV inviterte til et tverrpolitisk samarbeid for å hindre nedskjæringene i  barnehagebemanning. Vi ønsket å drøfte dette uten å diskutere eiendomsskatt. Det var liten vilje til et faktisk samarbeid. Vi skjønner hvorfor nå. 

Nå har nemlig FrP, Høyre, Venstre, KrF,  AP, Sp og INP lagt fram felles budsjettforslag. Da barnehageforeldre arrangerte lysmarkering mot budsjettet, uttalte ledende AP-folk at de deltok i fordi «bemanning i barnehagene er vår hjertesak.» I budsjettet reduserer de kuttene med nesten ingen ting. Hvis de hadde ønsket, kunne de sammen med SV ha oppnådd veldig mye mer – også uten eiendomsskatt. I vårt primære budsjett dekker vi opp hele kuttet i barnehagene og bevilger penger til at også de resterende barnehagene kan få styrket bemanningen. Vi tror det er en god investering i framtida.

Også i SV har tatt inn over oss den økonomiske krisen kommunen er i. Derfor støtter vi en rekke forslag til omorganisering, effektivisering og rasjonalisering. Men ikke rene velferdskutt som ikke bare fører at de som trenger hjelp fra kommunen ikke får det. Slike velferdskutt fører til at ting blir dyrere i den andre enden: Hvis tilbudet til de aller yngste blir dårligere, vil flere faller utenfor og ikke kunne bidra til samfunnet.

Et eksempel på hvordan politikerne ikke bør tenke, er Kulturskolen. Det var lange køer til av barn som gjerne ville lære seg å spille et instrument. Derfor fikk skolen ekstra midler. Men køene minsket ikke. Derfor tar man nå bort gratisplassene for barn fra familier med dårlig råd og øker egenbetalingen sterkt for de øvrige for at færre vil ønske å gå i Kulturskolen. I tillegg kuttes undervisning i populære instrumenter som gitar og piano. I SVs forslag gjør vi det motsatte: Vi styrker kulturskolen.

Også i skolene blir de kuttet sterkt til neste år. SV dekker opp kuttene og vil faktisk øke lærertettheten i Tønsberg. Det er nødvendig fordi mange skoler balanserer på å komme under den lovfesta lærernormen.

Tidligere i år var det diskusjon om digitale læremidler i Tønsbergskolen. Det ble gjort vedtak om noe seinere introduksjon av digitale verktøy, noe som sparte kommunen for mye penger. Etter SVs mening var det et fornuftig vedtak. Men når man sparer på det digitale, øker behovet for læremidler i papir. Pengene burde derfor blitt i skolen. Det foreslår SV. I tillegg foreslår vi en kraftig satsing på skolebibliotekene.

Tønsberg kommune bruker mye penger på lån. Vi er enige å bygge opp fond som gjør at en større andel av investeringer kan gjøres med egne penger. Likevel foreslår vi at det skal startes bygging av ny ungdomsskole på Vear neste år. Vear ungdomsskole er liten og nedslitt. Lærere og elever har lenge sett fram til en ny skole. Nå foreslås den utsatt til evigheten. Gjennom at vi foreslår en moderat eiendomsskatt, kan vi bygge opp fond mye raskere enn ellers. Dermed vil det bli midler til både å ta tak i de store klimautfordringene, og å starte bygging av ny svømmehall og flerbrukshall på Barkåker.

Tønsberg er ikke er i samme økonomiske krise som resten av kommune-Norge. De andre kommunene har brukt de inntektsmulighetene de har gjennom eiendomsskatt. Det har ikke Tønsberg. Det er et politisk valg om å skjerme de som har mest, og sende regninga til de som er mest avhengig av kommunale tjenester. Slik SV foreslår vil ca 40% av boligeierne ikke få noen eiendomsskatt i det hele tatt. Har du et hus til en markedsverdi på ca 4,5 millioner får du en eiendomsskatt i 2026 på 300 kr. Men har du et hus til en verdi av 13,5 millioner får du en skatt på 5.000. De rikeste må bidra mest.

Tønsberg har mål om å kutte klimagassutslippene med 100.000 tonn fram til 2030. I budsjettet ligger det inne tiltak som vil gi en reduksjon på ca 400 tonn. De store utslippskildene er vegtrafikk med 80.000 tonn og avløp og avfall med 40.000 tonn. Det lar seg ikke gjøre å nå klimamålene uten at disse utslippene nærmer seg null. Tønsberg har ikke noen offensiv politikk for å fremme nullutslippsbiler. Når det gjelder avløp og avfall har vi heller ingen ide om hvordan disse utslippene skal kuttes. SV mener at vi i budsjettet også må vedta at vi vil ha en plan for å nå klimamålene. Når SV har foreslått utbygging av solenergi, får vi høre at det bare må skje på tak og på f eks parkeringsplasser. Derfor foreslår vi et pilotprosjekt med solceller på parkeringsplassen ved Svømmehallen og på svømmehallstaket. Solcellene kan gi strøm til svømmehallen og til lading av elbiler.

Tønsbergs Blad har hatt oppslag om at forfallet i kommunale boliger og bygninger øker. Å ikke ta vare på bygningene, er dårlig økonomi (og dårlig klimapolitikk). SV foreslår derfor en kraftig økning til vedlikehold.

SVs budsjettforslag viser at det finnes alternativer til kutting av velferden, hvis vi vil.

(Innlegg fra Christina Grefsrud-Halvorsen, Elise Løkø og meg – sendt til Tønsbergs Blad)

Med en uvanlig rask politisk inngripen har finansminister Jens Stoltenberg satt Oljefondets Etikkråd ut av funksjon. Det er nesten bare i krisesituasjoner at politiske beslutninger tas så raskt som beslutningen om at Etikkrådet ikke lenger skal kunne utelukke selskaper fra Oljefondet. Påskuddet er at dette er nødvendig mens det skal foretas en utredning med en vurdering av de etiske retningslinjene.

Beslutningen ble tatt i løpet av et par dager. Først en epost til AP-medlemmene fra finansministeren, så kronikker i viktige aviser og debatt i NRKs politiske kvarter før finansministeren holdt sin planlagte redegjørelse om Oljefondet for Stortinget. Under debatten ble det fremmet en rekke benkeforslag. Ap fremmet forslag om å få en utredning om oljefondets etiske retningslinjer og et forslag om at Etikkrådets virksomhet stilles i bero mens utredningen pågår. AP hadde sørget for støtte fra FrP, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Bakgrunnen for finansministerens redegjørelse for Stortinget var Oljefondets engasjement i Israelske selskaper og i selskaper som bidrar til Israels krigføring i Gaza og okkupasjon av Vestbredden. Finansministeren var bekymret for at Etikkrådet arbeidet med å utelukke store elektronikk- og teknologiselskaper som ville true fondets eksistens som et bredt indeks-fond. Det har i ettertid vist seg at Etikkrådet ikke jobbet med noen slike firmaer. Under LO-Stats kartellkonferanse forrige uke rettet imidlertid Stoltenberg fokuset på selskaper som produserer atomvåpen. Stoltenberg synes det er urimelig at vi ikke kan tjene penger på atomvåpen, mens vi kjøper våpen fra de samme selskapene. Er det mere etisk å betale penger til selskaper som er involvert i atomvåpen, enn å få penger fra de samme selskapene, spurte Stoltenberg.

Han er ikke den første til å ta til orde for å ta bort begrensningen om å investere i atomvåpen. FrP har ment det lenge, og Høyre tok til orde for å fjerne begrensningen i januar i år. Ifølge leder av utenrikskomiteen på Stortinget, Ine Eriksen Søreide (H) og Høyres nestleder Henrik Asheim «gir det ikke mening å ha regler som utelukker Oljefondet fra å investere i våpenselskaper som Ukraina og Vesten nå er helt avhengige av».  Før sommeren fremmet FrP et forslag om dette på Stortinget, da stemte imidlertid ingen andre partier for det. Det måtte altså et stormløp fra Aps finansminister til, for å oppnå det samme.

Lederen for NATOs militærkomité, admiral Rob Bauer, har kritisert land som Norge og kaller oss “dumme” fordi vi vil gå glipp av store profitter ved å ikke investere i våpenindustrien. NATO-landene vil bruke enorme summer på forsvar de neste tiårene. Men er store fortjenester viktigere enn etiske hensyn?

ICAN, Den internasjonale kampanjen for forbud av atomvåpen, produserer hvert år en rapport om investeringer i atomvåpen. Ifølge rapporten fra februar i år er det norske oljefondet investert med 47 milliarder i sju selskaper som er involvert i produksjon av atomvåpen. Det er amerikanske og britiske atomvåpen, men også indiske. Samtidig har Etikkrådet gjennom årene utelukket en rekke selskaper som produserer atomvåpen. Forbudstraktaten mot atomvåpen legger stor vekt på å marginalisere produksjon av atomvåpen og å sørge for at det blir vanskeligere å finansiere slik produksjon. Norge har ikke underskrevet Forbudstraktaten, men vi er en del av Ikkespredningsavtalen som forplikter oss til å arbeide for atomnedrustning. Til nå har det vært tolket slik at vi derfor ikke bør investere i atomvåpen.

Våpenkriteriet for Etikkrådet omfatter ikke forbud mot å investere i alle typer våpen, men at  «fondet skal ikke være investert i selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer utvikler eller produserer våpen eller sentrale komponenter til våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, herunder biologiske våpen, kjemiske våpen, kjernevåpen, ikke-detekterbare fragmenter, brannvåpen, blindende laservåpen, antipersonellminer og klaseammunisjon».  Det betyr at det forbudet bare gjelder våpen som bryter med krigens folkerett.

Stoltenberg peker på at vi kjøper våpen fra selskaper vi ikke kan investere i, fordi de også er involvert i produksjon at atomvåpen. Det synes han er ulogisk. For oss er det etisk helt logisk: Å ikke investere er en beskjed til selskapet om at de bør gå ut av atomvåpen-produksjon for å tiltrekke seg investorer. Å kjøpe andre våpen er noe helt annet. Det bidrar ikke til å styrke atomvåpnenes rolle, men tvert imot å gi beskjed til selskapene at de kan tjene penger uten å være involvert i atomvåpen.

Den største og mest umiddelbare trusselen mot Oljefondet er at atomvåpen blir tatt i bruk. Det vil lage en situasjon hvor Oljefondets verdier kan bli borte over natta. Slikt sett er det også i Oljefondets interesse at atomvåpen aldri blir brukt. Det er ikke troverdig at dagens opprusting med stadige flere, nyere og smartere atomvåpen vil øke terskelen for at våpnene blir tatt i bruk.

Som i mange saker i norsk politikk, er Arbeiderpartiet nøkkelen. AP er nøkkelen til en endring av norsk politikk når det gjelder atomvåpen, og også til en endring i Oljefondets etikk. Det Høyre og FrP ikke klarer å få til, kan AP få til. Derfor er det viktig at Aps medlemmer sier klart fra om at de ikke vil at Oljefondet skal tjene penger på atomopprusting,

Klimamålene er bare en eventyrforelling, skriver INP-leder Øistein Høksnes i TB. Norge tror de skal redde verden, skriver han. Mens virkeligheten er helt annerledes: Verden skal ikke redusere utslipp, vi skal kutte nesten alle utslipp. Innen 2030 skal vi ha kuttet 55% – for å ta vår andel av nødvendige utslippskutt i verden. Her er dessverre ikke Norge i bresjen, men langt bak sammenlignbare land. Eventyrfortellingen er at noen sier at Norge er blant de beste til å kutte utslipp.

Innen 2050 skal CO2-utslippene være nesten borte. Klimakutt er som å fylle et badekar: Hvis du lar krana stå helt åpen, blir badekaret fort fullt og du må stenge krana for å unngå oversvømmelse. Hvis vi ikke hadde tappa badekaret så fort fullt, hadde vi hatt bedre tid før vi må skru helt igjen. Det ville gitt oss bedre tid. Nå tyder dessverre alt på at vi må forberede oss på at mye vann vil renne ut.

Høksnes peker på at Norge er verdensledende på fornybar kraft. Men elektrisk kraft utgjør samtidig bare halvparten av energibruken i Norge – den andre halvdelen er fossil. Vi er et av de landene som har størst klimaavtrykk som følge av den store olje og gassproduksjonen. Vi har hatt en nedgang i utslipp på 12,4 % siden 1990. Det betyr at vi ligger håpløst etter våre egne klimamål – mens EU ser ut til å kunne nå målet om 90% innen 2050. Hvis Norge fortsetter som nå når vi målet først i 2067. I Tyskland har utslippene gått dramatisk ned takket være fornybar energi som erstatter kullkraft. Utslippene er nå  tilbake på 1950-nivå, 48% lavere enn i 1990.

Høksnes kan gjøre seg morsom med at Norge bare utgjør 0,068% av verdens befolkning. Samtidig er vi blant verdens rikeste land, med de største utslippene pr innbygger. Er det gode argumenter for at Norge bør fortsatt få slippe ut det vi vil?

De beskjedne utslippskuttene Norge har fått til skyldes hovedsakelig to tiltak: Elektrifisering av oljesektoren samt overgang til elektriske biler. Begge deler er saker som SV har kjempet igjennom. Men vi står overfor minst to store problemer: Det er vanskelig å få til en overgang fra fossil energi til elektrisk når vi nesten ikke klarer å bygge ny elektrisk kraft. SV har tatt til ordet for at oljeindustrien sjøl må skaffe seg elektrisk kraft gjennom å bygge ut havvind. Og sjøl om nesten alle personbiler som kjøpes nå er elektriske, er flertallet av biler som selges fortsatt fossile. Det skyldes varebiler og lastebiler som i liten grad er nullutslipp.

Det ser ut til at regjeringa vil oppnå Norges klimamål ved å kjøpe utslippskvoter. Vi skal altså kutte 23,6 millioner tonn CO2. Hvis vi i 2030 må kjøpe 20 millioner tonn utslippskvoter vil det koste 22 milliarder pr år ved en kvotepris på 100 Euro tonnet. Hvis prisen er 150 Euro, må vi betale 33 milliarder. Å kjøpe kvoter betyr bare en utsettelse av målet om kutt. Det er som å kjøpe seg retten til å ha transporten basert på hest og vogn når de andre gikk over til bil. Vi betaler da for at andre omstiller seg. Det er motsatt av hva som har gjort Norge til et rikt land, som nettopp har vært evnen til å tenke framover og omstille næringslivet.

Den rikeste prosenten av nordmenn eier 25 av formuen og betaler to-tredjedeler av formueskatten i Norge. Norges 0,1 prosent rikeste vil til sammen spare 13 milliarder kroner årlig dersom formuesskatten fjernes. Derfor har de investert i FrP, Høyre og KrF gjennom store gaver i håp om å få godt betalt. Samtidig kommer en rapport som sier at halvparten av familier med enslige forsørgere sliter med å gi barna nok næringsrik mat.

Gjennom godt finansierte kampanjer skal det skapes et inntrykk av at formueskatten er ødeleggende for næringslivet i Norge. Mediene fylles av skrekkhistorier om bedriftseiere som lider under skatt på formue. Hva står i regnskapene til bedriftene som angivelig rammes? Oljeingeniøren Asle Olsen gjør jobben journalistene burde gjort. Han drifter nettstedet  FaktaOmFormuesskatt.no. Her gjennomgår han eksemplene på den ødeleggende formueskatten. F.eks. gründeren Merete Nygaard som sier at formueskatten tvinger gründere til å forlate Norge. Hun har gjennomført en rekke emisjoner i selskapet. Hvis hun i tillegg til ny aksjekapital også hadde solgt en ørliten andel av egne aksjer ville det ikke være vanskelig å betale formueskatten på 30.000 uten å måtte ta utbytte fra selskapet. Det hadde i hvert fall vært en dårlig forretning å flytte utenlands siden selskapet hennes, Lexolve har mottatt over 23 millioner kroner i offentlige tilskudd og nær 5 millioner i lån fra Innovasjon Norge.

Et annet typisk eksempel er Overhalla Betongbygg. Eieren, Arnt Ove Amdal, påstår at han måtte ta opp lån på huset for å kunne betale formuesskatten, og at skatten tapper bedriften for kapital og hindrer investeringer. For unoterte aksjeselskap brukes egenkapitalen i regnskapet som verdi, og for Overhalla Betongbygg har verdien vært stigende. I løpet av de siste 10 årene har verdien økt fra ca. 24 millioner kroner til ca. 86 millioner kroner i 2024. Dette utløser ca. 719  000 kroner i formuesskatt. Ser vi på regnskapet til Overhalla Betongbygg er konsernbidraget og utbyttet som er tatt ut rett over 5,2 millioner kroner årlig i snitt de siste 10 årene, mens utbyttet må i snitt være på ca. 510 000 kroner årlig for å dekke formuesskatten og utbytteskatten. I 2024 ble det tatt ut 35 millioner kroner i utbytte. Eieren tok ut en lønn på 5,6 millioner kroner i 2024. Det skulle derfor ikke være nødvendig å ta opp lån på huset for å betale skatten.

På faktaomformueskatt.no kan du lese veldig mange flere eksempler der Asle Olsen plukker fra hverandre skrekkhistoriene om formueskatten. Problemet er heller at eiere tar ut store utbytter til eget luksusforbruk, enn at de ikke har råd til å betale formueskatten.

Hvorfor har vi formueskatt?

Det hevdes ofte at formueskatten er særnorsk. Det er ikke helt riktig, for slik formueskatt finnes også i Sveits og i Frankrike. Men fakta er at beskatning av store rikdommer generelt sett ikke er høy i Norge, men det vanligste i andre land er skatt på eiendom og ikke minst arveskatt. Arveskatt er jo en type utsatt formueskatt som betales når en ny eier skal overta formuen. Arveavgiften ble avviklet av Solberg-regjeringa.

Formålet med formueskatten er å hindre at det oppstår for store ulikheter i rikdom og makt. Når mange rikinger har flyttet til Sveits er ikke hovedproblemet formueskatten, men å utsette forfalt skatt så lenge at skattekravene blir slettet – eller at Listhaug og Solberg sletter den for rikingene.

Formueskatten er i praksis ofte den eneste skatten som de aller rikeste betaler. Mange av dem vil bli nullskatteytere uten formueskatten. Det gjør i hvert fall noe med min skattemoral hvis det skal være slik at det bare er vanlige lønnsmottakere som skal betale skatt til veier, sykehus, forsvar, politi osv – mens de rikeste slipper.

Det ser ikke ut til at formueskatten har vært et økonomisk problem for de rikeste. Næringslivet opplever ikke tilbakegang, men vekst. Antallet milliardærer har økt kraftig. Problemet er vel snarere at milliardærene er blitt så rike at de er blitt grådige. De vil ha større politisk innflytelse gjennom krav om at velferdsstaten må svekkes – det offentlige må bruke mindre penger – for at de skal bli sittende igjen med stadig mer.

Hva er problemet vi burde diskutere?

Samtidig med at det stilles krav om at formueskatten må bort, kommer  SIFO med en rapport finansiert av Unicef Norge. Rapporten avdekker at enslige forsørgere har blitt kraftig rammet av de siste årenes økning i utgifter, spesielt på matvarer. Foreldrene strekker seg langt i å dekke barnas behov. Men halvparten av familier med enslige forsørgere rapporterer om lav matsikkerhet. Det betyr at de sliter med å ha råd til nok og sunn mat til barna sine. Mange har måttet hoppe over måltider eller la være å kjøpe nødvendige matvarer. Dette gjelder særlig for familier med lav inntekt og for de som mottar sosialhjelp.

Dette burde være tema i valgkampen, ikke om de rike skal bli enda rikere.

Vi er mange som er opprørte og fortvilte over folkemordet til Israel i Gaza og på Vestbredden. Det er grusomt å høre nyhetene om barn som dør av sult, om folk som blir skutt i matkø, om sykehus som bombes. FNs generalsekretær Antonio Guterres satte ord på det nylig da han sa at det er et moralsk nederlag for hele verden at vi ikke får stoppet drepingen i Gaza.

Jan Kr. Akerholt er også opprørt over myrderiene og handlingslammelsen i et innlegg i Tønsbergs Blad. Han kritiserer AP-regjeringa for ikke å gjøre nok, og mener at derfor bør regjeringa byttes ut etter valget. Det er bra at Gaza og palestinerne trekkes inn i valgkampen. Men om vi får en borgerlig regjering blir det verre. FrP og KrF er tydelige Israel-venner. FrP vil i tillegg også flytte den norske ambassaden fra Tel Avis til Jerusalem i strid med folkeretten. Høyre har gitt beskjed om at de mener at den norske regjeringas utenrikspolitiske engasjement i Midt Østen, bør reduseres. De angrep også AP-regjeringa da de valgte å anerkjenne Palestina som egen stat.

AP-regjeringa har i europeisk sammenheng vært mer tydelig for Palestina, enn mange andre regjeringer. Det har ikke skjedd av seg sjøl: De har vært utsatt for et kraftig press fra solidaritetsbevegelser, humanitære organisasjoner – og partier som SV. I forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i sommer, fikk SV igjennom at det skal komme et lovforbud mot handel med Israel i de okkuperte områdene.

Det nytter ikke med dialog med Israel. De må møtes med tiltak som rammer landet. Oljefondet  har investert mer enn 220 milliarder kroner i selskaper som bidrar til den ulovlige okkupasjonen av Gaza og Vestbredden og 40 milliarder i selskap som selger våpen til Israel. Det gjør det norske oljefondet til den største europeiske investoren i israelsk okkupasjon.  SV har foreslått at Oljefondet straks må trekkes ut av denne støtten til krig og okkupasjon. Det er et krav som har støtte fra over 50 humanitære organisasjoner og LO-kongressen. FN har også kritisert disse investeringene.

SV mener også at det er nødvendig med en mer omfattende boikott av Israelske varer og av firmaer som handler med Israel. En slik boikott hadde stor betydning i kampen mot apartheid-regimet i Sør-Afrika. Der gikk også Norge først ut og vedtok boikott, så kom andre land etter.

Akerholt har ellers helt rett i at Israel ikke kan holde på slik de gjør, uten støtten fra USA. Det er derfor nødvendig å stå opp mot Trump. Også her har SV vært tydeligere enn den sittende regjeringa.

Konklusjon: Palestina bør bli en del av valgkampen. For oss som er opprørt over Israels pågående folkemord er det nødvendig at det ikke blir noen ny borgerlig regjering. For de som mener at den sittende regjeringa må gjøre mer, vil støtte til SV være en støtte til å presse regjeringa i en mer Palestina-vennlig retning.

(Innlegg sendt Tønsbergs Blad)

Det er mange ti-år siden vi har diskutert utenrikspolitiske saker så mye som vi gjør nå. Avisene, radio og TV er fulle av skremmende nyheter om krig, – og faren for spredning og bruk av atomvåpen. Nei til Atomvåpen har arbeidet mot utvikling, prøving, produksjon, utplassering, spredning og bruk av atomvåpen siden 1980-tallet. Norge kan spille en nøkkelrolle for å hindre at atomvåpen blir viktigere i internasjonal politikk.

Store aviser og mediehus har laget valgomater som skal veilede velgerne i å velge parti foran høstens stortingsvalg. Også valgomatene bærer preg av at utenrikspolitikk er blitt viktigere. Likevel har ingen av dem spørsmål om hvilke partier som vil at Norge skal slutte seg til den internasjonale forbudstraktaten mot atomvåpen til tross for stor offentlig debatt om dette de siste årene. Nobelkomiteen har til og med delt ut fredsprisen til arbeidet for atomvåpenforbud to ganger de siste årene. Som et supplement til valgomatene har Nei til Atomvåpen undersøkt hva de ulike partiene mener om atomvåpenforbudet, om opprettelse av en nordisk atomvåpenfri sone samt på hvilken måte atomvåpen kan utestenges fra Oljefondet.

FNs atomvåpenforbud (TPNW)
Samlet sett er det fortsatt en bred støtte til FNs atomvåpenforbud. Rødt, SV, AP, SP og KrF fortsetter å sette forbudstraktaten som et viktig verktøy mot atomvåpen i sine partiprogrammer. MDG har ikke lengre henvisning til forbudet, men har gjennom sitt arbeid på Storting vist en fortsatt støtte.

Noen partier har litt bedre tid enn andre når det gjelder å slutte seg til atomvåpenforbudet. AP skriver i sitt program at «Den internasjonale forbudstraktaten er et godt initiativ og bidrar til å øke stigma rundt atomvåpen. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det ikke mulig for NATO-land som Norge å undertegne, uten å redusere vår mulighet for innflytelse og beskyttelse. Det bør være et mål for Norge og andre NATO-land å underskrive atomvåpenforbudet.» Også SP mener at «Det er et mål på sikt at Norge skal signere FN-traktaten om forbud mot kjernevåpen.» Rødt, SV og Kristelig Folkeparti har ikke noe slikt forbehold.

Venstre, Høyre og FrP støtter ikke forbudet. Venstre har tidligere støttet forbudet, men endret standpunkt på sitt landsmøte. SV nevner også at de vil gå inn for at NATO skal gå bort fra sin doktrine om førstebruk av atomvåpen – altså at NATO tillater sine medlemsland å svare på et konvensjonelt angrep med bruk av atomvåpen.

Nordisk atomvåpenfri sone
Atomvåpenfri sone er det kun SV som skriver om i sitt partiprogram. Dette er en ide NTA støtter og oppfordrer partiene til å inkludere i sine programmer. Dette betyr ikke at de andre partiene er imot. Tvert om har vi hørt flere aktører som kunne være positive til et slikt forslag. Men for øyeblikket står SV alene i ha dette skriftlig.

Oljefondet
På tematikken rundt Oljefondet er det stor variasjon i hva partiene mener. Det er bred enighet om at Oljefondet skal styres etter etiske prinsipper, men hvordan disse prinsippene defineres er det uenighet rundt. Rødt, SV, MDG og KrF har alle sterk politikk på at Oljefondet ikke skal investere i våpenindustri, og har tidligere foreslått flere tiltak på Stortinget for å utestenge atomvåpenprodusenter fra fondet. AP, SP og Venstre har indikert at de mener dagens retningslinjer er gode nok. Mens Høyre og FRP får bunnscore som begge ønsker slike investeringer velkommen. Nylig stemte Stortinget over et forslag fra FrP om å åpne Oljefondet får investeringer i atomvåpen. Her ble FrP stående aleine, Høyre stemte ikke for det.

Alle partiene unntatt Fremskrittspartiet skriver om generell støtte til nedrustningsarbeid. I FrPs program nevnes ikke hver fred, nedrustning eller atomvåpen.

Innlegg i Tønsbergs Blad fra Christina Grefsrud-Halvorsen, Elise Løkø og Lars Egeland – kommunestyremedlemmer for SV i Tønsberg. Bildet er tatt på kommunestyremøtet i mai.

Den økonomiske situasjonen i Tønsberg er alvorlig. Generasjonsprinsippet tilsier at vi skal levere videre en kommune i like god stand som vi sjøl fikk den. Vi trenger både å kutte utgifter og å øke inntektene. Kommunestyret må ha kunnskap om konsekvensene av de vedtak man fatter – både når det gjelder kutt og muligheter for nye inntekter. 323 av 357 kommuner har eiendomsskatt. Mange av dem er blant de mest effektive kommunene fordi de har muskler til omstilling.

Slik argumenterer Kommunedirektøren i Tønsberg for at kommunen skal få utredet konsekvensene av innføring av eiendomsskatt i Tønsberg. Dessverre kan det se ut til at kommunestyret sier nei til å få slik kunnskap.

Nå har kommunedirektøren fremmet forslag om kutt på 106 millioner kroner i inneværende år. Siden halvparten av året er gått, betyr det i praksis en innsparing tilsvarende det dobbelte i årseffekt. Det er dramatisk. Det er kutt i SFO, skole, barnehage, kultur, eldreomsorg osv som vil føre til sterkt reduserte tjenester. Utover det er det også helt midlertidige innsparinger som kutt i vedlikehold av kommunale eiendommer som fører til at vi skyver utgifter over til de som kommer etter oss. Det samme gjelder salg av kommunale eiendommer som bare kan selges en gang.

Eiendomsskatt er en usosial skatt, hevder noen. Vi sier tvert om: Skatt på eiendom er blant annet at kommunen får en del av den verdistigninga av fast eiendom som boligeierne har fått blant annet som følge av at de kan trekke fra renteutgiftene på skatten. Bolig er en formue som du ikke kan stikke vekk i utlandet. I praksis er det en sterk sammenheng mellom folks inntekt, størrelsen på rentefradrag de har trukket fra på skatten, og størrelsen av boligen. Sånn sett er eiendomsskatt atskillig mer sosial enn f.eks. bompenger som belastes folk likt, uavhengig av inntekt.

I tillegg er det slik at eiendomsskatten kan innrettes på mange ulike måter. Når vi fra SV tidligere har foreslått eiendomsskatt, har vi lagt inn et bunnfradrag som betyr at alle med boliger til en markedsverdi under 6 millioner skal slippe å betale skatt. Hvis vi nå vil at kommunedirektøren skal utrede eiendomsskatt er det mulig å legge inn parametre som at eiendomsskatten bare skal ramme de med de største eiendommene, og at flertallet ikke skal betale denne skatten. I tillegg kan vi bruke deler av inntektene til å hindre prisøkning på kommunale tjenester, slik at flertallet av innbyggerne vil komme likt ut eller tjene på eiendomsskatten.

 Å verne de med minst inntekt er viktig for SV. Hvis det også er viktig for høyrepartiene, kan vi bli enige om slike begrensninger. Foreløpig ser det imidlertid ut til at høyrepartiene først og fremst er opptatt av å verne de med høy inntekt og store hus.

Ofte fortelles det om fattige minstepensjonister som bor i store og dyre hus. Helt konkrete eksempler på dette er vanskelig å finne. Men vi kan også vedta en mulighet for å søke om fritak for eiendomsskatt for folk med lav skatte-evne.

Tønsberg kommune står foran store omstillinger. Skal vi varig effektivisere driften, krever det også noen økonomiske muskler. Kommunestyret har vedtatt å redusere antallet heldøgns omsorgsplasser. Da må det legges til rette for at folk kan klare seg lenger hjemme med hjelp fra kommunen. Det krever bygging av gode boliger der eldre kan få noen tjenester og ha god sosial omgang sammen med nærhet til butikker, som vil koste penger.

Kutt i offentlige tjenester rammer de som trenger kommunens tjenester mest. Veldig ofte vil det være folk med dårlig råd, enten det er mennesker med nedsatt funksjonsevne, eldre – eller barnefamilier. Det er barn, unge, eldre og syke som må betale prisen for de harde kuttene som er alternativet til eiendomsskatt. Hvis man skal kalle seg en ansvarlig politiker har man ikke noe valg nå. Eiendomsskatt må utredes.

En våpenhvile-avtale i Ukraina betyr at man slutter å skyte på hverandre. Det er selvsagt bra, men ikke nok for en varig fred. Derfor trenger vi en permanent fredsavtale. Forskjellen mellom en fredsavtale og en avtale om våpenhvile er at førstnevnte skal kunne føre til fred i en overskuelig framtid. Skal den gjøre det, kan den ikke innebære at Ukraina blir overkjørt. I tillegg må den føre til avspenning som et grunnlag for varig fred. Det betyr at avtalen etter NTAs mening, også må omfatte atomvåpenspørsmål i Europa. 

Flere har nå innsett at det ikke gir trygghet å være under USAs atomvåpenparaply. Avskrekkingen er ikke troverdig. USA vil ikke ofre New York for å reagere på f.eks. et angrep mot de baltiske statene Finnmark. NTA har aldri trodd på denne avskrekkingen. Med Trump i presidentstolen skjønner de fleste at det er «America first». 

Dermed har Frankrike kommet på banen og tilbyr seg selv som et europeisk alternativ – det vil si å avskrekke Russland med de franske atomvåpnene. Heller ikke denne avskrekkingen er det mange som tror på. Dermed har det kommet forslag om at vi må utvikle egne nordiske atomvåpen. Vi kan ikke stole på en populistisk høyre-ekstrem Trump, nå må vi potensielt samarbeide med aktører som sverigedemokratenes Jimmy Åkesson. Analysen som ligger bak forslaget om egne atomvåpen er at siden vi ikke kan stole på at andre land vil risikere eget land for å forsvare oss, kan vi kun stole på oss selv. Det innebærer i prinsippet en tro på at verden blir et tryggere sted om alle land har sine egne atomvåpen. Her burde det være åpenbart for de fleste: Verden blir ikke et tryggere sted om flere land har atomvåpen. 

Hvis det er slik at vi ikke kan stole på amerikanerne eller franskmennene og at det ikke gjør oss tryggere med flere land med atomvåpen, har vi bare én ting å gjøre: Satse på trygghet uten grunnlag om at den skal forsvares med atomvåpen. Det er det mest troverdige alternativet. 

Skal vi utvikle egne atomvåpen, blir vi et åpenbart bombemål, ikke minst i perioden fra en beslutning om å utvikle atomvåpen er tatt og før de er ferdige. 

Under krigen i Ukraina har vi levd under trusselen om at det kan skje en utilsiktet eller tilsiktet opptrapping som fører til at atomvåpen blir brukt. Blir de først brukt, vil det trolig ikke la seg stanse før vår sivilisasjon har fått ubotelige skader. Det betyr at vi lever som gisler under atomvåpnene. 

Hvis en fredsavtale skal være noe annet enn en pause hvor partene kan ruste opp, må fredsavtalen innebære avspenning og tillitsbyggende tiltak. Ukraina skal bygges opp igjen. Som samfunn har vi store utfordringer i å utvikle en velferdsstat med større grad av likhet og demokrati,  som et forsvar mot høyreekstremisme. 

Trump gir doble signaler som kanskje kan forstås ut fra hans erfaring som forretningsmann: Han har muligens lavere terskel for å bruke atomvåpen. Hvorfor skal man ellers ha dem, om de ikke kan brukes, spør han. Samtidig gir han signaler om at atomvåpen burde fjernes – fordi det er meningsløs bruk av penger. Putin har tidligere sagt seg interessert i å drøfte atomvåpen i Europa. Begge stater har avtaler med land i Europa som gjør at det i dag finnes over 100 atomvåpen på europeisk jord.

Skal vi få en trygg fred, og unngå en videre utvikling av en kald krig mellom stormaktene, må kravet være at alle atomvåpen fjernes fra Europa. Både de som er utplassert fra vestlig side og russernes våpen. Det kan være en start på ytterligere avtaler også for strategiske langtrekkende våpen.