E-bok-utlånet øker i norske folkebibliotek. I september i fjor ble det registrert 6700 utlån, som økte til 13.000 i april. Salget av ebøker har i samme periode økt fra 5100 til 6926 . – Dette er skummelt, sier forlagsdirektør Øistein Wahl i Cappelen Damm til Klassekampen. Han sier dagens modell ikke er levedyktig. Også andre forlagsfolk antyder at utlån av ebøker må bli vanskeligere. På lederplass tar Klassekampen til orde for at det skal settes tak på hvor mange ganger en ebok kan lånes ut og at staten må kompensere for utlån.
Jetter min mening har forlagene en utfordring i å gjøre ebøkene mer attraktive. Det kan handle om pris, men først og fremst om dagens dårlige muligheter til å dele en kjøpt ebok. Når jeg kjøper en papirbok deler jeg den gjerne med kona og barna mine, slik lovlig deling må bli lettere med ebøker uten at jeg må låne bort lesebrettet mitt.
Foreløpig er bruken av ebøker beskjeden, selv om veksten er betydelig. Med utlån hver måned på nivå utlånet i april, vil det fortsatt utgjøre mindre enn en prosent av folkebibliotekenes utlån. Men det er all grunn til å tro at det vil vokse. I fag- og forskningsbibliotekene som var tidligere ute med å ta i bruk digitale kunnskapskilder, har digital nedlasting økt med 300% i perioden 2005-2012. Nedlasting er nå mer enn dobbelt så stort som antall lån av bøker. Likevel har lånet av papirbøker holdt seg rimelig stabilt. Økt digital bruk betyr at den totale mediebruken har økt, fra 24.4 fysiske lån og nedlastinger i 2005, til 33.4 i 2012. Det blir spennende å se om vi vil se denne samme økte mediebruken med både papir og digitalt i folkebibliotek og bokhandel.
Suksessen med ebokutlån fra folkebibliotekene gjør at folk vender seg til å få gratis bøker, mener Wahl. Men gratis bøker har alltid fått i biblioteket. Det er ikke nytt at antallet lånte bøker overgår antallet solgte bøker. Forleggerforeningens medlemmer solgte i 2012 litt over 21 millioner bøker (unntatt skolebøker). Samtidig var det 29 mill. utlån i folke-, skole, fag- og fengselsbibliotek. Det betyr at forholdet mellom solgte og lånte bøker er slik at ca 59% er lån og 41 % kjøp. Når det gjelder ebøker er nå 65% lån og 35% kjøp. Da lydbøkene ble introdusert utgjorde bibliotekenes andel opp til 80%! Lydbøkene ble altså introdusert til publikum gjennom bibliotekene.
I Åndsverksloven gis det et eksplisitt rett for bibliotekene til å låne ut bøker så lenge det skjer gratis. Dette unntaket er ikke bundet til fysisk form. Forfatterne får en godtgjørelse basert på totalt utlån i bibliotekene. Det er rimelig at ebokutlån inngår i dette, men det ville være helt urimelig å lage egne regler for å gjøre ebokutlån vanskeligere.
Vi vet fra undersøkelser at bibliotekbrukere, også er de som kjøper flest bøker. I stedet for å være bekymret for at ebokbruken i bibliotekene nå tar av, kan man være optimist og tenke at folkebibliotekene vil introdusere folk for ebøker, og at dette vil gjøre at de også vil kjøpe bøker. Ikke minst vil mange kjøpe seg lesebrett! Wahl argumenterer med at folk samler på papirbøker, men vil ikke samle digitale filer. Det er en defensiv holdning. Personlig foretrekker jeg ebøker nettopp fordi de er så greie å lagre og tar så lite plass.
Leder i NBF, Mariann Scheide har en fin kronikk i dagens Aftenposten om ebøker. Den finner du her.
Legg igjen en kommentar