Etter SVs mening må den foreslåtte reguleringsplanen for hotell og næringsbygg på Korten, forkastes. Utbyggingen er alt for stor, alt for nær sjøen og ødelegger et område som riktignok var tidligere fylling, men som kan restaureres tilbake til et fint naturområde langs vannet.
Et eksempel på hvordan det kan bli langs Grevestien på Korten, slik det i dag er langs turstien i fuglereservatet på Kilen.
I kommunedelplanen for Korten er området avsatt til kombinert formål – offentlig formål – skole, bolig, kontor og allmennyttige formål. Kommunedelplanen ble vedtatt i 2009, den er altså 15 år gammel. Etter den har vi blant annet fått Naturmangfoldsloven og vi har tilsluttet oss Naturavtalen som ble framforhandlet i Montreal i 2022. Der forplikter vi oss til å verne og bevare 30% av hav og landområder og restaurere 30% ødelagt natur.
I kommunedelplanen ser man for seg en ytterligere utfylling mot sjøen. Etter dagens syn på naturvern er dette ikke lenger aktuelt. Etter at Naturmangfoldsloven kom og etter at Kommunedelplan Korten ble vedtatt, er det kartlagt svært viktig bløtbunnsområder, i tillegg til viktige ålegrasssamfunn inntil dagens kystlinje. Når kystlinja ikke legges lenger ut, må også eventuelle bygninger trekkes mer tilbake. Naturvernforbundet påpeker i sin høring at områdets nærhet til Ramsar-fuglereservatet burde tilsi en konsekvensanalyse. Dette avvises av utbygger fordi det ble foretatt en konsekvensanalyse før kommunedelplanen ble vedtatt. Men kommunedelplanen må vurderes som utdatert fordi det er kommet nye og viktige bestemmelser som skjerper kravet om hensyn til natur og dyreliv. Ikke minst vet vi at Oslofjorden er i en stor krise hvor en av årsakene skyldes utbygginger langs vannet. Den kritisk trua planta åkerrødtopp er registrert i planområdet.
Det er krevende at området som foreslås bebygget er en tidligere fylling, bl.a. med hensyn til eventuelle forurensa masser i grunnen. Men området har de seinere åra delvis blitt tatt tilbake til et naturområde. Etter SVs mening bør det legges til rette for at vi nettopp får en slik buffersone mot grensen til fuglereservatet som går rett utenfor dagens kystlinje.
I den foreslåtte reguleringsplanen flyttes Grevestien mye nærmere vannet og mye av det som oppfattes som gress og siveng mot sjøen i dag, skal bebygges. Kun en av de 5 bygningene som foreslås, ligger på et område som ikke kan betraktes som natur – nemlig dagens bobilplass. Skulle man tenke seg et slags kompromiss her, så kunne det være mulig å bygge to av de planlagte byggene som er lengst fra sjøen. Det betyr at ingen ting bygges mellom nåværende Grevestien og sjøen, dvs at byggegrensen flyttes ca 40 meter lengre fra sjøen. Alt areal mellom dagens Grevesti og sjøen må avsettes til grønstruktur og naturen må restaureres.
De to byggene lengst fra sjøen er foreslått i henholdsvis 4 og 3 etasjer. Det er flat byggegrunn og det skal tas hensyn til klimaendringer og forventede stormfloder. Det betyr i realiteten at byggenes første etasje må være bortimot en etasje over dagens grunn. Innvendingene mot høydene dreier seg om to forhold: At de vil dominere visuelt utsikten til og fra Slottsfjellet, og at det kan forstyrre fuglene. Det siste trenger vi mer kunnskap om, men det er fornuftig å redusere høyden.
Tønsberg sliter med å oppnå målene om klimakutt. En hovedårsak er biltrafikken. Selv om mange kjøper elbil, er de aller fleste bilene fortsatt fossilbiler som slipper ut klimagasser. Vi må øke andelen som tar kollektivtrafikk og som går og sykler. Men det enkleste er å legge til rette for at flest mulig synes det er attraktivt med elbil. Derfor er det tragisk at Tønsberg framstår som en elbil-uvennlig kommune. Det vil ikke det borgerlige flertallet endre.
For noen år siden var det vanlig at det var gratis lading og parkering for elbiler i de fleste kommunene. Stortinget vedtok at det ikke skulle være lov å ta mer enn 50% betaling fra elbiler, men det ble gjort som en anbefaling og ikke et lovpålegg. Da vedtok Tønsberg kommune at i vår kommune skulle det være full pris.
Da strømkrisa kom med høye priser, økte kommunen påslaget for å stå på ladeplass fra 6 kr timen til 15 kr timen. Etter at strømprisen har gått ned, krever kommunen samme pris fra elbilistene.
85% av elbilistene lader hjemme. Å lade et 40 kw batteri koster da cirka 30 kr. Men ikke alle kan ha hjemmelading fordi de f.eks. leier p-plass fra kommunen eller andre som ikke tilbyr lading. Det er i stor grad tilfelle for mange som bor i byen og som har beboerparkering eller boligsoneparkering eller som parkerer gratis på kommunens parkeringsplasser på ettermiddag og kveld. Etter SVs mening er det en kommunal oppgave å sørge for at disse bilistene har mulighet til lading på kommunale ladeplasser. Hurtiglading er et supplement til langsomladingen som kommunen bør tilby, siden det hverken er bra for bilen å bare hurtiglade, og fordi den begrensa nettkapasiteten i vårt distrikt gjør det krevende å bygge ut mange hurtigladestasjoner.
Tønsberg har få ladere og de er konsentrert i en del av byen. Siden kommunen ikke har investert i utstyr som gjør det mulig å betale for strømmen, tar de i stedet betalt pr time du står på ladeplass. I dag står ofte disse plassene tomme på dagtid fordi elbilister som har lademulighet hjemme, synes strømmen er alt for dyr. For de som bor i byen og som da ofte har annen parkeringsplass på dagtid, er lading om natta aktuelt. Det som gjør det aller dyrest er at du må betale for å stå på ladeplasser også når du er fullada. Eller du kan stå opp f.eks. kl 3 om natta og flytte bilen. Å parkere bilen kl 8 til lading og hente den kl 8 neste morgen koster 180 kr. Mens du bare bruker strøm i 4-6 timer. Dette ble tatt opp i Tønsbergs Blad av en beboer i bysentrum i fjor sommer. Han påpekte da at hvis han skulle parkere bilen på kvelden og hente den neste morgen, ble strømmen ofte dyrere enn å ha bensinbil. Det oppmuntrer ikke til skifte til elbil, men det bekymrer ikke flertallet av politikerne.
I Utvalget for Miljø, Næring og Teknikk fremmet jeg et forslag om å få en sak der kommunen utredet muligheten for å ha en makspris for lading om natta. Det kunne f.eks. være at om du betalte for 5 timer så kunne du stå hele natta fram til vanlig parkeringsgebyr påløpte kl 9 neste morgen. I løpet av 5 timer vil de aller fleste bilene være fulladet. Høyre mente at et slikt forslag hadde økonomiske konsekvenser og måtte behandles i forbindelse med budsjettet. Posisjonspartiene følte ikke behov for å vite om de økonomiske konsekvensene fordi de var mot forslaget uansett.
Heller ikke AP støttet SV-forslaget. Det forundret meg, men deres gruppeleder mente at det å bestemme en makspris mente de var noe kommunalsjefen kunne gjøre uten at det måtte en saksutredning og et vedtak til. Problemet er at kommunaldirektøren ikke viser noen vilje til å gjøre det.
Sammenligner vi med andre kommuner kommer Tønsberg dårlig ut. Både Sandefjord og Horten er mye billigere. Horten har dessuten en ordning med natt-takst slik SV ville ha i Tønsberg. Oslo er også rimeligere. Det nye borgerlige byrådet har i tillegg foreslått et tilskudd på 20% av kostnadene ved å etablere ladeplasser på private parkeringsplasser/p-hus.
Seinere i vår kommer kommunens parkeringsstrategi til behandling. SV har kommet med innspill om en mer elbilvennlig politikk. Etter vår mening bør det legges til rette for flere ladeplasser over hele byen. Det bør være en teknisk løsning som gjør at du betaler for strømmen, og ikke for parkering. Tilbudet bør være så omfattende at det er tilstrekkelig også om parkeringsplassene brukes av folk som ikke lader. En parkeringsplass i Tønsberg sentrum er attraktiv, derfor må vi sørge for at den ikke står tom på dagtid fordi det er krav om at du lader.
Formålet med å gi fordeler til elbilister, er å få flere til å gå vekk fra fossilbiler slik at klimautslippene reduseres. Det er også en fordel for fossilbilistene. Tenk deg hvor dyre bensinavgiftene måtte være i Norge hvis vi bare hadde fossilbiler og samtidig skulle kutte utslippene med 50%? Men overgangen til nullutslipp går altså ikke fort nok. En mer offensiv elbilpolitikk vil hjelpe.
Kommunedirektøren i Tønsberg har varsla økonomisk vanskeligere tider for Tønsberg kommune. I løpet av året må det fattes vedtak om kutt i tjenester – eller økte inntekter som f.eks. innføring av eiendomsskatt. Det må fattes vedtak som strekker seg over flere år. Derfor er det viktig å skjønne at vi ikke kan utsette å gjøre noe med klimakrisa og naturkrisa til kommunen har fått orden på økonomien gjennom innsparinger i tjenestene til innbyggerne. Det må tas økonomiske grep som sørger for at vi har en kommune med muskler til å handtere både gode tjenestetilbud, klimakrise og naturkrise.
Vi er bekymret for at det nye høyre-styret i Tønsberg innebærer at alle ambisjoner om å nå kommunens klimamål, nå blir skrinlagt. Vi har mange eksempler på det.
I juni 2023 vedtok kommunestyret i Tønsberg et forslag fra SV om å bli Norges største solenergikommune. Valgkampen hadde begynt og det var konkurranse mellom partiene om å være miljøvennlige. Etter det har det ikke skjedd noe. SV foreslo bevilgninger til solenergisatsing i sitt budsjett, men ble stående aleine. Ordføreren opplyser at det i september 2024 vil komme en sak til politisk behandling om solenergisatsingen. At utredningen vil ta nærmere halvannet år skyldes trolig ikke at man trenger tid til å forberede en så stor satsing som dette vil være om man skal nå det ambisiøse målet.
Da Utvalg for Miljø, teknikk og næring behandlet høringsuttalelse om Klimautredningen 2050, foreslo SV at administrasjonen skulle lage en sak om strategi for hvordan vi i Tønsberg kan nå målet om tilnærmet nullutslipp. KrF som tilhører posisjonspartiene stemte for dette, men vi fikk ikke Venstre med på laget så forslaget falt.
Tønsberg kommune har etablert et klimafond for organisasjoner og for næringsliv. SV ønsker at vi også skal ha en ordning der innbyggerne i Tønsberg kan søke om tilskudd for klimatiltak, eller tiltak for å produsere eller spare strøm. Derfor fremmet vi forslag i siste UMTN-møte om å få presentert en sak fra administrasjonen om dette. Det fikk ikke flertall.
Samlet sett er det planer i Vestfold om å ødelegge like mye natur de neste 20 årene som vi hittil har beslaglagt i hele perioden det har bodd mennesker i Vestfold. Dette må stoppe. Likevel planlegges flere næringsarealer som vil beslaglegge natur. I bysentrum foreslås et hotellprosjekt på Korten som innebærer bebyggelse nærmere fuglereservatet og vannkanten. Høyre-partienes forslag til kommuneplan innebærer at flere naturområder blir brukt til bolig og næring. Det jobbes stødig videre med Veipakke Tønsberg som vil innebære både økte klimautslipp og bygging av veier som ødelegger viktige naturområder.
Nylig sørget høyre-partiene for at byutviklingsplanene i Storgata som bl.a. innebærer at viktige tiltak for å handtere overvann som vi ikke vil ha i kloakken, blir satt på pause. Vi får ikke et blomstrende næringsliv i Tønsberg gjennom å spare slik at de slipper å betale eiendomsskatt, men gjennom at vi har en kommune som tilrettelegger for at byen blir attraktiv gjennom bl.a. byutviklingstiltak.
Christina Grefsrud Halvotrsen – gruppeleder for SV i Tønsberg kommunestyre
Lars Egeland, medlem i UMTN og kommunestyremedlem for SV i Tønsberg
Det var nære på at vi fikk flertall i kommunestyremøtet 13. desember for å fortsette å gi et tilbud til rom-folk på Trettepletten. Til slutt ble det KrF som avgjorde at det ble nedleggelse, men først 1. juni. Christina Grefsrud Halvorsen, Cristine Andersen og jeg har sendt et innlegg til Tønsbergs Blad om saken.
Av Christina Grefsrud Halvorsen, gruppeleder SV, Christine Andersen Cederborg, medlem for Sv i Råd for personer med funksjonsnedsettelse og Lars Egeland, kommunestyremedlem SV i Tønsberg
Kommunestyrets avstemning om nedlegging av tilbudet til rom-folk på Trettepletten, ble mer spennende enn det så ut før møtet. Før møtet hadde MDG, Rødt og INP varslet at de ville støtte SVs forslag om å opprettholde tilbudet. Under møtet snudde Venstre og ville støtte forslaget. Arbeiderpartiet varslet om at deres gruppe var delt. Etter et gruppemøte kom Høyres Lena Fahre på talerstolen og sa at også flere i Høyre ville stemme for opprettholdelse. Det holdt likevel ikke, siden KrF – av alle partier – stemte for nedlegging.
Da tilbudet til rombefolkningen ble opprettet i 2014 var det også splittelse i mange partier, men altså med motsatt resultat. I Tønsbergs Blad ser vi blant annet at tidligere ordfører Petter Berg kaller det et trist vedtak.
Kristelig Folkeparti argumenterte med at det innebar en forfordeling av rom-folkene å gi dem et eget tilbud, når mange andre får mindre hjelp. Vi var mange som reagerte på at man på den måten satte vanskeligstilte grupper opp mot hverandre. KrF foreslo riktignok at tilbudet ikke skulle nedlegges 1. januar slik kommunedirektøren hadde foreslått, men at vi skal vente til 1. juni. De mente det var umenneskelig å hive folk på gata i vinterkulda. Hva med neste vinter da, spurte vi fra SV?
Det fikk vi ikke noe svar på. Men det er åpenbart at flertallet som stemte for nedlegging av tilbudet, mener at det er mulig for rom-folkene å finne andre alternative overnattingsplasser, bare de får litt tid på seg. Det er nok temmelig naivt. Dette er ikke folk som kommer til å kunne leie seg leiligheter eller som har råd til å bo på campingplasser. Det er også naivt å tro at om Trettepletten blir nedlagt, så slutter de å komme hit.
Rom-befolkningen er blant de mest utsatte i Europa. De har vært, og er fortsatt utsatt for rasisme. De har dårlige levekår, ofte vanskeligheter med å få jobber og deres kultur som reisende har man forsøkt å knuse. Forfølgelsen av rom-befolkningen tok ikke slutt med Hitler-regimet som prøvde å utrydde dem.
De har ikke krav på støtte fra kommunen. Men å vise medmenneskelighet med folk som oppholder seg her, er noe helt annet. Det er ikke et luksustilbud på Trettepletten. Vi burde ikke sette hjelp til romfolket opp mot andre hjelpetrengende. Dessuten vil det å gi et tilbud på Trettepletten i stor grad være en hjelp til oss selv ved at vi unngår villcamping og forsøpling som var noe av bakgrunnen for at tilbudet ble oppretta.
Tønsbergs Blad skriver på lederplass at kommunen har kjøpt seg tid, ved at avviklinga først skal skje 1. juni. Kommunedirektøren skriver i sin saksutredning at tilbudet kan opprettes på nytt om det viser seg at det er behov for det. Vår sterke oppfordring er at om flertallet i kommunestyret fortsatt står på at tilbudet bør nedlegges, så bør det kun «fryses», slik at ingen tiltak blir gjort som hindrer raskt gjenåpning. Dette er et ansvar som spesielt hviler på KrF som er på vippen i denne saken, og som ellers er et parti som snakker mye om medmenneskelighet.
«Fjerdingen Velforening ble stiftet ved et sammenkalt møte av Fjerdingenbeboere i Tønsberg Svendeforening 26.6.73. Årsaken var hovedsakelig for å få et samarbeide med myndighetene pga den reguleringsplan disse har satt fram som i det vesentlige tvinger beboere ut av Fjerdingen og at beboere får sine eiendommer – leiligheter sanert.» Slik åpner den første håndskrevne protokollen til Fjerdingen Velforening som altså snart fyller 50 år. Protokollen er underskrevet av Arvid Langerud som formann og Sverre Gjersøe som sekretær. 41 Fjerdingen-beboere var til stede på det første møtet.
Allerede dagen etter stiftinga var det første styremøte som lagde protestskriv til Miljøverndepartementet mot parkeringshuset som var planlagt av Oslo-firmaet A.S. Farmandsbygg og Tønsberg kommune. Parkeringshuset som skulle ha plass til 828 bilder ville innebære at all gammel bebyggelse mellom Peder Lagmannsgate og Reidar sendemannsgate og Farmansvegen og Hertug Guttormsgate, måtte rives. 2 dager etter var det nytt styremøte der brevet til Miljøverndepartementet ble undertegnet. Brevet var skrevet av styremedlemmet Svein Olsen – i hans ferie, som det bemerkes i protokollen.
Fjerdingen har aldri vært et velstående nabolag i Tønsberg. Historisk sett var det håndverkere og dagarbeidere som bosatte seg i Fjerdingen som først lå utenfor byen. Det var små hus, med mange enda mindre leiligheter. Med ny boligbygging etter annen verdenskrig, flyttet mange fra byen ut til nabokommunene Sem og Nøtterøy. Gapet mellom ny moderne bostandard og de gamle husene i Fjerdingen. Økte. I 1972 var det 65 eiendomsnumre i Fjerdingen. Totalt var det 57 utedoer og kun 24 vannklosett i området. Mange mente at det var behov for «sosial sanering» av Fjerdingen. Kommunen begynte å kjøpe opp eiendommer. I 1970 meldte Tønsbergs Blad om et forslag til regulering som kunne gi boliger til opptil 1000 mennesker i Fjerdingen. Da forelå allerede planene om Slottsfjellterrassene og byingeniøren ønsket å gi Fjerdingen et liknende «sammenhengende og mer enhetlig preg».
Usikkerheten om Fjerdingen første til at mange ikke turte pusse opp. Kommunen hadde f.eks. et stående tilbud til innbyggere som ville ha billig lån til innlegging av WC, men for Fjerdingen ble det presisert at verdien av WC ikke ville komme i tillegg ved et ekspropriasjonsoppgjør. I 1972 ble reguleringsplanen for Fjerdingen vedtatt – men da var planene om total sanering lagt på hylla. Men farmannsbygg hadde en tid drevet oppkjøp av eiendommer øst for Hertug Guttormsgate.
Bygningsråd og Bystyre toet sine hender og viste til at grunneierne måtte få lov til selv å gjøre hva de ville med sin eiendom. Problemet var at grunneieren etter hvert i stor grad var kommunen og Farmansbygg. Beboerne i Fjerdingen følte Farmannsbyggs planer som en trussel. Dette var bakgrunnen for etableringen av velforeningen.
Våren 1973 engasjerte en gruppe sosialarbeidere seg på beboernes side. Folkeavstemninga mot EEC var over, erfaringene fra arbeid i «folkelige fronter» var bra, nå ville sosialarbeiderne delta i «samfunnsarbeid». De arrangerte møte der de stilte med kraftig motekspertise: Arkitekt Terje Røllheim fra Oslo Byplankontor, jurist Gunnar de Capua og overlege Anne Grieg. Anne Griegs datter, Mette, er nå forresten beboer i Fjerdingen. En av miljøarbeiderne på den barnepsykiatriske institusjonen Skjerpe, bodde og var født i Fjerdingen. Det var Svein Olsen som seinere ble med i det første styret i Velforeninga.
I et ekstraordinært styremøte i august 1973 behandlet styret en henvendelse fra Artur Hansen som hadde mottatt brev fra Farmannsbyggs advokat som ville overta eiendommen hans. Men Hansen ville ikke selge, «han ønsker kun å få bo i fred» står det i protokollen: «Det utilbørlige press Farmandsbyggs framferd påfører ham, kan ikke fortsette, hvorfor han har bedt Fjerdingen Velforenings styre om assistanse.» Styret vedtok at Svein Olsen skulle be sosionomen Erling Loraas og psykolog Aase Frostad Fasting om hjelp. Dagen etter er det nytt styremøte der Erling Loraas var invitert. Han og formann Langerud skulle dagen etter i møte med disponent Rønne og advokat Bennin i Farmansnbygg.
Bystyret hadde i november 1972 vedtatt at det ikke skulle eksproprieres bygninger i Fjerdingen. Men da Langerud på møtet med Farmannsbygg spurte om Arthur Hansens hus ville bli ekspropriert om han var den eneste som ikke ville selge, så svarte disponent Rønne et klart ja.
I oktober 1973 var det møte mellom Velforeninga og kommunen. Styret ble forsterka med to valgte representanter fra hvert kvartal i Fjerdingen. Det kom overraskende på styret at også Farmannsbyggs disponent og advokat var invitert. De presenterte sine planer som nå var redusert til å omfatte et kvartal, kvartalet mellom Peder lagmannsgate og Birkebeinergata. Planen om 828 parkeringsplasser var lagt bort. Ordfører Hogsnes mente det var behov for minst 548 p-plasser, mens Rønne fra Farmannsbygg mente behovet for deres utbygging var 76 parkeringsplasser.
Det var disse planene som i stor grad ble gjennomført. Da Farmannsbygg sto ferdig i 1978 med 46 leiligheter og nytt politihus, ble Velforenigas styre invitert til åpningen med etterfølgende fest-iddag på Hotel Klubben. I 1979 ville farmansbygg sanere boliger i Farmannsvegen, Velforeninga gikk i mot og denne gangen hørte Bystyret på Velforeninga. Samtidig kom en ny reguleringsplan som innebar sanering av bebyggelse mellom Hertug Guttormsgate og Slottsfjellet og bygging av 7 nye hus. Nå hadde vinden snudd slik at det var småhus i tilpasset stil som ble bygd, boliger som seinere fikk premiering for god byggeskikk tilpasset et gammelt miljø.
I de seinere åra har det blitt bygd et nytt boligkompleks i Hertug Guttormsgate 1. Etter innspill fra Velforeninga ble det gjort mange endringer fra det første forslaget, sjøl om mange nok mener at huset likevel er blitt for stort. Det siste nybygget er bakgårdsbebyggelse i Gjersøe-gården i Peder Lagmannsgate. Det foreligger i tillegg tre nye boligprosjekter: Det ene er mellom Vandrerhjemmet og Coop-butikken i Farmannsvegen. Velforeninga har bedt politikerne starte ny regulering siden dette byggeprosjektet baserer seg på en nesten ti år gammel reguleringsplan. Det har heldigvis de siste åra skjedd mye når det gjelder synet på stedstilpasset bebyggelse og bevaring. Det andre byggeprosjektet er å rive de to «endefløyene» av Farmannsbygg for å bygge leiligheter. Velforeninga har påpekt at da bør det bygges enda mer stedstilpasset enn dagens bygg. Det tredje prosjektet er bakgårdsbebyggelse i Farmannsveien. Det meste av bakgårdsbebyggelsen i Fjerdingen er revet. Velforeninga er opptatt av at ny bebyggelse må være tilpassa det som har vært den historiske bebyggelsen med tanke på høyder.
På 1970-tallet bodde det ca 340 mennesker i Fjerdingen. På det meste – i 1910 – bodde det over 1000 mennesker her. Da var det trangt. Det er blitt færre folk i mange hus. I mitt eget hus bor vi nå 2 mennesker, på det meste bodde det 24 i dette huset. Men på grunn av nybygging stiger innbyggertallet som nå er på ca 440.
Mange av eldre tønsbergensere som går gjennom Fjerdingen i dag, forteller at det var et strøk de ikke fikk lov til å være i da de var barn. En av de første sakene Velforeninga jobbet med, var å sørge for bedre orden i strøket. De bad politiet om mer kontroller, stopp i løsgjengerens drikking, samt at de pekte på at i et kommunalt hus var det mye sniffing. Sniffe-saken går igjen på flere møter. Langerud som var klubbleder på Jarlsø verft og AP-mann skulle prøve å ta saken opp med Rolf Wiig som var formann i barnevernsnemnda, – og oppvokst i Fjerdingen. Det har alltid vært en del utleie-leiligheter i Fjerdingen. Dette – og nærheten til Farmannstorget har med jevne mellomrom ført til problemer med rusmisbrukere som ikke finner seg til rette, eller som finner seg for godt til rette. På 1980-tallet arrangerte Velforeningen en type natteravn-ordning i strøket knytta til problemer i en leilighet som trakk til seg mange folk. En natt var alle blomster-ampler i Guttegata borte. Jeg beskyldte den unge rusmisbruker-jenta for å være delaktig i det, fordi hun hadde stjålet blomster før. Da ble hun veldig fornærma, men kom seinere på kvelden og sa at hun visste hvor blomstene var – i en leilighet utenfor Fjerdingen. En delegasjon fra Velforeninga toget av gårde, og ganske riktig: Vi kom til en leilighet som var full av blomster. Vedkommende hadde fått et blomster-kick. Dessuten hadde ingen noen gang gitt henne roser, sa hun til Peder Håland som var gartner i kommunen. Hun fikk beholde Peders roser, men resten tok vi med oss. Men det var ikke nok. Derfor gikk vi tilbake dagen etter og forlangte resten av blomstene. Nå var humøret dårligere, og hun syntes vi forlangte mye. Vi sa at vi går til Politiet om ikke resten av blomstene står i bakgården min innen midnatt. Og jeg skal si det kom blomster, mye mer enn det som var forsvunnet. Siden den gang har blomstertyveri ikke vært noe problem.
Ved siden av styret hadde velforeninga de første ti-årene også egen festkomite. Det var myndige damer som visste å koke ris til den var «fast og fin» som de sa. Det var juletrefest og årsmøtefest som gjerne ble holdt på Speiderhuset som nå er en del av Vandrerhjemmet. Vandrerhjemmet har i mange år vært et fast sted for årsmøtene i foreninga, men da er det Vandrerhjemmets Margrethe som byr på kaffe og sveler.
Ti år etter starten av Velforeninga ble det for første gang arrangert gatefest. Den har blitt en tradisjon hvert år, kun med unntak av at korona-år. Ofte har det vært musikalsk underholdning. Et år kom Lille-Kari Svendsen, hun hadde egentlig et friår for å lage ny musikk det året. Derfor hadde hun bare to opptredener: Oslo Konserthus og Fjerdingen Velforening. Hun ble møtt på Jernbanestasjonen av alle barna i Fjerdingen. Gatefesten har ofte falt sammen med Middelalderfestivalen. Et år kom ridderne fra Gotland forbi og ble med på gatefesten. Da de kom året etter var det også gatefest. En av dem utbrøt: Sitter dere her ennå…
Det hører med til sjeldenhetene med at en Velforening har så stor kontinuitet som Fjerdingen Vel. Ikke alltid har det vært like mye aktivitet, men det er et styre som er beredt når det viser seg nødvendig for å tale Fjerdingens sak. Sjøl ble jeg valgt inn i styret i 1984 og har vært med de neste 40 åra. Dagens leder er Hilde Hansson.
Et eksempel på et helt nytt hinder: Sparkesykler er utplassert slik at det kan være vanskelig å passere uten å kjøre ut i gata. Farmannsvegen mai 2023.
Av Christine Andersen, medlem i Rådet for personer med nedsatt funksjonsnedsettelser i Tønsberg og 5. kandidat for SV til kommunestyret og Lars Egeland, 4. kandidat for SV til kommunestyret i Tønsberg
Jeg får fingern’n av bilister flere ganger daglig, kan Christer Bjørnemo fortelle. Årsaken er at han sitter i rullestol og tvinges ut i vegen fordi han ikke kan bruke fortauene fordi de har for høyer kanter. Det kjennes utrygt, forteller han. Vi skjønner han så godt. Det er mange som kan fortelle lignende historier.
Det er fortvilende. Vi har hatt loven om universell utforming i 30 år, og fortsatt er det så store mangler. Det rammer funksjonshemmede, men det rammer også mange mennesker som i deler av livet er mer avhengig av universell utforming enn ellers. For eksempel de som går med barnevogn.
Universell utforming er ideen om at tjenester og fysiske innretninger skal være tilgjengelige for alle, uavhengig av alder, funksjonsevne eller utdanningsnivå. Ikke minst betyr det at det offentlige rommet skal være utforma slik at alle kan bruke det på like linje.
Det gjelder ikke bare gamle synder, men også i nye anlegg legges det for lite vekt på universell utforming. Hvem har bestemt at når du går ut av kjøpesenteret Kremmerhuset mot Farmannstorget så kan alle som er godt til beins gå rett fram, men de som er dårlig til beins eller sitter i en rullestol, må ta en omveg?
Vi tror ikke at det er vond vilje hos planleggerne. Men vi tror at det skyldes at universell utforming fortsatt ikke står høyt nok på agendaen. Vi tror at det ofte er slik at det som oppfattes som pen design vurderes høyere enn at det er tilpasset til at alle skal kunne bruke det uten ulempe. Men vi tror at det også mangler kompetanse. Kompetanse som det er vanskelig å tilegne seg hvis man ikke selv sitter i en rullestol – eller har synsproblemer.
Derfor burde vi lage en angiveraksjon blant alle de som sitter i rullestol eller andre elektriske kjøretøyer som gjør at brukeren fortsatt er fotgjenger, og alle andre med framkommelighetsproblemer av ulike typer. I tillegg kan det lages befaringer med brukere og kommunens administrative ansvarlige. La oss få innspill på alle steder i Tønsberg sentrum som ikke er universelt utforma, som innebærer problemer for framkommelighet. På basis av slike innspill må det lages en liste over steder som trenger utbedring. Det vil ikke være mulig å utbedre alt på et år. Men SV vil prioritere å sette av penger til et utbedringsprogram. Det vil være behov for mye penger, men det er verdt det om alle som bruker byen kan oppleve å være like mye verdt.
Reguleringsplanen for ny fastlandsforbindelse i Tønsberg bør etter SVs mening avvises fordi den ikke i tilstrekkelig grad tilfredsstiller de overordnete målene for et transportsystem i Tønsberg-regionen. En ny bro over Vestfjorden tilfredsstiller kravet om en samfunnsikker forbindelse mellom Nøtterøy og fastlandet, men ikke de to andre overordnete kravene: Det er ikke et transportsystem som tilfredsstiller krav til forbedra effektivitet for kollektivtrafikken, og det bidrar ikke til tilstrekkelig reduksjon i klimagassutslipp.
Oppmerksomheten om nødvendigheten av klimakutt er blitt enda større enn da Konseptvalgutredningen ble foretatt. Den siste rapporten fra FNs klimapanel understreker alvoret. Mens all fokus vil være å kutte klimagassutslipp, kan vi ikke i vårt distrikt godta et stort vegprosjekt som i utbyggingsfasen vil bidra med nesten 100.000 tonn CO2 utslipp, og som i drift ikke vil bidra til reduksjon av total trafikk. I reguleringsplanen står det at målet er å bidra til at økt trafikkvekst som følge av befolkningsøkning håndteres på en miljøvennlig måte. En miljøvennlig måte kan ikke bety annet enn at totalt trafikkvolum reduseres kraftig til fordel for gange, sykling og kollektivreiser
Når planen ikke bidrar til å oppnå de overordnete kravene, lar det seg ikke forsvare å bruke så mye penger på vegutbyggingen. I tillegg lar det seg ikke akseptere å godta de andre negative miljøkonsekvensene av reguleringsplanen.
Vegutbyggingen vil medføre at 74,6 daa jordbruksareal blir omdisponert til asfalt. 51,7 daa av disse er i Tønsberg kommune mens 22,9 daa er i Færder kommune. Det foreligger ikke noen endelig matjordsplan som omhandler hva man kan gjøre for å opprettholde dyrkbart areal. En slik plan må foreligge før endelig vedtak av reguleringsplanen, men inntil den foreligger må det store forbruket av dyrkbar mark telle negativt for planen.
Det er også negativ påvirkning når det gjelder naturmangfold. Det gjelder hule eiker på Kolberg. 25 % av bøkeskogen på Hogsnes blir ødelagt, og det blir reduksjon i leveområdene til småsalamander. Bygginga av brua vil også være i konflikt med innflyvninga for fugl til/fra Ilene naturreservat. Det kan medføre kollisjoner med fugl og bru eller wire. Dette betegnes som middels store naturkonsekvenser, men vurdert i forhold til at sjølve planen ikke bidrar til å nå de overordna målene, kan slike naturinngrep ikke la seg forsvare.
Det er viktig å få en robust ny fastlandsforbindelse for Nøtterøy. Det må derfor startes planarbeid for å oppnå dette, sammen med en reell reduksjon i trafikk og klimagassutslipp fra trafikken. Det mest nærliggende da er å se på en parallell bruløsning ved siden av dagens Kanalbro.
Teksten overfor er i dag sendt som høringsuttalelse fra Tønsberg SV til Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Mange er glade i Tønsberg og engasjert i hvordan byen skal utvikles – og se ut. Det er ikke utbyggerne som skal bestemme det. Byen skal tilhøre de som bor der og de som bruker den. Vi trenger en debatt om byutvikling foran neste års kommunestyrevalg. Derfor tar vi gjerne utfordringen fra spaltist lene Kjølner som i TB spør: Hva vil dere med byen vår?
Det er mange valg siden SV hadde plass i Bygningsrådet, eller Utvalg for plan og bygg som det nå heter i Tønsberg. Ved høstens valg satser vi på å få velgernes støtte slik at vi kan få en plass i dette maktfulle utvalget. Vi opplever at det er for seint for SV å protestere når saker kommer til kommunestyret, vi må være med i Plan og bygg-utvalget der mye av detaljene utformes.
Mennesker framfor biler
Både for å redusere klimautslipp og for å gjøre byen triveligere, vil vi ha mer plass til mennesker og mindre til biler. Det er viktig at det bor folk også i bysentrum og i boligområdene nært sentrum. Både for å redusere behovet for bilbruk, men også for å opprettholde livet i byen på ettermiddag og kveldstid – mer enn for tilreisende på brygga. Vi har mange «sår» i byen der det har stått hus og hvor det i dag er store parkeringsplasser. Byen vil bli triveligere om vi kan bygge nytt slike steder.
Utbyggerne skal ikke avgjøre høyden
Nybygg i Tønsberg må bygges med respekt for eksisterende arkitektur, materialvalg og størrelser. Kommersielle utbyggere vil ofte ha et ønske om å bygge høyt og stort, for å tjene mest penger. Politikernes oppgave er å ta vare på innbyggernes interesser. Det er viktig å spare areal gjennom fortetting, men det er forskjell på å barbere seg og skjære av haka. Vi har utallige eksempler på at Tønsbergs politikere har gitt etter for utbyggernes interesser og tillatt utbygginger som aldri burde skjedd. Ofte får nybygg en etasje mer enn det reguleringsplanen tilsa. – «Det er bare en tilbaketrukket etasje» sier utbyggerne. En «tilbaketrukket etasje» ses ikke fra fortauet nedenfor – men ses fra resten av byen. Utbyggerne viser til at «vi må være næringsvennlige» og godta avvik fra reguleringsplaner. Når bygget er ferdig viser det seg ofte at den ekstra etasjen ikke var så avgjørende likevel, men kjekt å ha for en utbygger. Når det først er et høyt hus i nabolaget, setter det rammer for nye hus. F.eks. har høyden på Kristina-kvarteret vært forsøkt bruk som argument for høyere hus i komplette tre-hus-kvartal.
Nybygg må tilpasse seg i høyde med nabobebyggelse, får å gi et helhetlig inntrykk – men også av hensyn til de som bor i nabohusene. Utbyggingen på Nedre Langgate er i så måte et skrekkeksempel.
Det er stort press om utbygging også i bakgårder i sentrumsnære bevaringsverdige bydeler. Det er fint å få flere boliger her. Men det blir galt når bakgårdbebyggelse blir høyere enn framhuset. Og det er viktig at alle skal få sin del av sola – vi skal ikke bygge framtid slum ved at vi tillater bygging av boliger som nesten ikke får sol inn av vinduene.
Hva er pen arkitektur?
Arkitekturopprøret kårer pene og mindre pene bygg. Det er fint at vi har en kritisk debatt om pent og stygt. Politikerne skal ikke være smaksdommere. Ikke alle bygg i bysentrum skal være kopier av gamle hus. Men det kan det gjerne være der husene inngår i ellers komplett trehusbebyggelse som det ennå er en del av i Tønsberg. Men det er også mange eksempler på moderne arkitektur som er attraktiv, der den innordner seg omgivelsene i fargevalg, materialvalg og utforming. SV har kjempet for å få en byantikvar som kan sørge for at historiske verdifulle bygninger og strøk blir tatt vare på. Hvor sterkt begrensingene skal være med hensyn til moderne uttrykk i arkitekturen, avhenger av hvor i byen det skal bygges.
Miljøvennlige bygg og gater
Miljø og klima er blant SVs hovedsaker. SV vil at arkitekter og utbygger skal sats på grønn arkitektur. Klimavennlige bygg, gjenbruk og bygg som fremmer biomangfold. Vi mener at det i større grad må tilrettelegges for trær og annen vegetasjon i bysentrum. Trær trekker til seg støv, avgir fuktighet på tørre dager og har dermed betydning for luftkvaliteten. Kommunen har vært for gjerrige når det gjelder gatereingjøring som har stor betydning for mange astmatikere. Det bør legges til rette for mer solenergi – eller hager – på tak og fasader kombinert med fornybar fjernvarme.
En by for alle
Og selvsagt må byen tilrettelegges universelt, altså for folk med ulike funksjonsnedsettelser – og for alle med barnevogn. En liten rundtur i byen med rullestol viser at det her er et stort forbedringspotensiale.
Dette innlegget har stått i Tønsbergs Blad fra Christina Grefsrud-Halvorsen og meg. Christina er førstekandidat for SV ved høstens kommunevalg, jeg er 4. kandidat.
Ved ny Nøtterøyforbindelse er forutsetningen at 2 av dagens 4 felt over Kanalbrua skal bli kollektivfelt. Det betyr at enhver løsning som ikke avlaster Kanalbrua 50% vil føre til økte køer over brua. Ingen av de foreslåtte alternativene gjør det., aller minst bro til Smørberg. Jeg tviler på om folk som irriterer seg over forsinkelsen over Kanalbrua i rushet i dag, synes det er en god ide å betale milliarder i bompenger for å komme seinere fram. Men likevel ikke så seint at det lønner seg med omveien om Smørberg.
I 2005 ble Veipakke-Tønsberg stoppet gjennom SVs forslag til å avholde folkeavstemning. Som følge av motstanden mot Veipakka hadde SV og FrP da flertall i bystyret i Tønsberg: FrP ville ikke ha bompenger, SV ville ikke ha en veiløsning som økte trafikken. Det var inngått en avtale med AP om økt kollektivsatsing, men AP snudde. Dermed ble det ingen Veipakke.
I dag kan alle være glade for det. Resultatet ble den mest klimavennlige løsningen: ingen nye veier. Hadde veiene blitt bygd hadde problemene vært enda større enn hva de er i dag med enda mer trafikk.
I ettertid har vi blant annet fått et nasjonalt klimaforlik som sier at trafikken ikke skal økes i byene. Økningen som følge av befolkningsvekst skal tas med gange, sykkel og kollektiv. Veivesenet har slått fast at vi ikke har noe kø-problem i Tønsberg-regionen. Vi trenger ikke økt veikapasitet, men bare en ny, sikker Nøtterøyforbindelse i tillegg til Kanalbrua. I tillegg bør det legges til rette for bedre kollektivtrafikk, og aller helst bør vi også få en veiløsning som kan få gjennomgangstrafikk ut av Tønsberg by.
Fylkesmannen har fått stor oppmerksomhet om at han har foretrekker bro fra Ramberg til Smørberg. Media ser ut til å ha glemt at det alternativet fylkesmannen egentlig foretrakk, var en ny Kanalbro ved siden av dagens, med en krysning over Stensarmen til ringveien og tunnelen ut til Kjelle og E-18. Men dette alternativet ble vraket da FrP i Tønsberg snudde.
Hvis man legger til grunn at Tønsberg ikke har et køproblem i dag, og at problemet bare er å få en ny Nøtterøy-forbindelse, så er det logisk å velge det billigste alternativet, slik Fylkesmannen gjør. Særlig fordi det også vil beskytte fuglereservatet på Ilene.
Bro til Smørberg er en Vestfjord-forbindelse light. Den vil være en god løsning for de som kommer fra Færder kommune sør for Kolberg som ikke bare skal til E-18, men som også skal sørover. Problemet er at det er svært få. De fleste skal til byen, og den viktigste gjennomgangstrafikken skal nordover.
Det beste man kan si om Smørberg-forbindelsen er at de foreslår en tunnel som Kystverket kan godta og som får godord fra mange på Nøtterøy. Det skulle bety at mye av innvendingene mot en jernbanebro i samme området, kanskje er borte. Men en bro er kanskje nok?
Hvis vi tar på alvor at trafikken skal øke, trenger vi ikke økt veikapasitet. Er det mulig? Ja, det tror jeg. Vi ser allerede at bygging av boliger i sentrale områder på Tønsberg og Nøtterøy gjør at flere familier klarer seg uten bil. De fleste bilreiser i vårt distrikt er på under 3 km. For de med full førlighet vil sykkelen eller elsykkelen danke ut disse bilreisene størsteparten av året. I Oslo ser vi at medlemskap i bilkollektiver erstatter å ha egen bil som står parkert det meste av døgnet. Selvkjørende biler vil forsterke dette.
Noen sentrale politikere på Nøtterøy og Tønsberg har i mer enn en generasjon slåss for en fire-felts motorvei fra Nøtterøy til Tønsberg og ut av byen, i strid med det meste av kunnskap om hva som skaper økt trafikk. Disse politikerne vil fortsatt ikke gi seg, men er fast bestemt på å gjøre nok et forsøk på å gjennomføre et veiprosjekt som tida har gått i fra. Vi bør slutte å kaste bort tid og penger på dette, og heller se på hvordan vi kan få til en sikker ny krysning ved siden av dagens Kanalbro. Bane-Nor ønsker å bruke milliardbeløp på å bygge en ny moderne jernbane til Tønsberg sentrum via kanalen og en tunnel under Teieskogen. Det er eneste fornuftige nå er å ta en time out, se på det såkalte øst-alternativet på nytt og ikke minst samordne vei- og jernbaneplanene.
Av Lars Egeland, leder av Kontrollutvalget i Tønsberg kommune
Nedenfor følger en kronikk jeg som leder av Kontrollutvalget i Tønsberg, har sendt til Tønsbergs Blad. På bildet SVs gruppeleder Anette Viken som er med i gruppa som skal revidere Energi og klimaplanen.
Innen 2020 skal klimagassutslippene i Tønsberg være redusert med 20% i forhold til 1990-nivået. I 2006 var utslippet på 185.000 tonn og det skulle kuttes med 52.000 tonn. Energiforbruket i kommunale bygg skal kuttes med 10% innen 2015. Dette var blant hovedmålene i Energi- og klimaplanen 2010-2020 som Tønsberg bystyre vedtok september 2009. Om klimagassutslippene i det hele tatt er redusert, har Kontrollutvalget ikke funnet svar på når vi nå har vi nå har foretatt en forvaltningsrevisjon av planen.
Et av tiltakene som ikke er fulgt opp, er at planen skulle revideres hvert 4 år. Det har ikke skjedd. Nå er kommunen imidlertid i gang med å lage en oppdatert plan. Da er det viktig at man evaluerer hvilke mål man har nådd og hvilke tiltak som er gjennomført. Ikke minst er det viktig å lære av hvorfor tiltak ikke er gjennomført. Er det fordi de var for upresise? For ambisiøse? Eller har det vært manglende oppfølging av kommunens administrasjon og manglende ansvarsplassering?
Kontrollrapporten peker på at det ikke har vært rapportert på planens gjennomføringsstatus til politikerne. Avgjørelser om å droppe tiltak, er foretatt av administrasjonen. For en del tiltak kan administrasjonen ikke redegjøre for årsaken til at det ikke har skjedd noe.
Under kapittelet om holdningsskapende arbeid, er et tiltak å stimulere til at flere innbyggere kjøper el-bil, hybrid eller andre utslippsfrie biler. Her rapporterer kommunen at man har testet ut 3-4 el-biler og i 2016 kjøpt inn tre biogassbiler. Det kan diskuteres om det har bidratt til holdningsskaping blant innbyggerne. Det kan heller neppe sies å være en oppfølging av tiltaket om å kjøpe/lease lavsutslippsbiler til kommunens egen virksomhet. På samme måte rapporterer kommunen at man har innfridd målet om ladestasjoner for el-bil ved at det er opprettet et kommunalt ladepunkt. Det gjør at Tønsberg er blant de byene med lavest tilrettelegging for elbiler.
I alt inneholdt planen 62 tiltak. I revisjonsrapporten er hvert enkelt tiltak kommentert. Litt avhengig av hvor velvillig en ser det, så er mellom 10 og 40 tiltak gjennomført eller delvis gjennomført. Revisjonsrapporten peker på 22 tiltak som har klare mangler. Det gjelder f. eks. at «alle kommunens virksomheter skal være miljøsertifisert innen 2015». Innen 2016 er 10% av virksomhetene – dvs 4 – serfifisert.
Mangel på tallmateriale og statistikk er et problem. Det gjør at man ikke har gjort noe for å oppnå målet om 15% økologisk mat/kortreist mat i kommunens virksomheter. Men det gjør også at man ikke vet om planen virker. I følge planen skulle det lages et årlig klimaregnskap. I tillegg skulle man ha et energiregnskap inn i kommunens årsmeldinger.
Vestfold renovasjonsselskap (Vesar) kjører nå sine biler på biogass. Biogass brukes også av 50 av 91 busser fra Vestfold Kollektivtransport. Dette er mål i Klimaplanen som er gjennomført, men av andre enn kommunen. Et annet betydelig mål er å redusere utslippene av klimagass fra Tønsberg Fyllplass med 50% innen 2020. Overgangen til brenning av avfall gjør at fyllplassen blir lukket neste år. Et pålegg fra Miljødirektoratet pålegger kommunen å sikre 100% mot utslipp til luft og vann.
Nylig vedtok kommunen å bli med i en helhetlig planarbeid for sykkelbruk i distriktet. Det er et eksempel på at kommunen uten å vite det selv, faktisk er i gang med å oppfylle et mål i klimaplanen.
Når kommunen nå skal jobbe med å revidere klimaplanen anbefaler Kontrollutvalget at man lager er ansvarsmatrise over handlingsdelens områder og gjør denne kjent i organisasjonen. En ny plan bør tydeliggjøre hvem som har ansvar for revidering og rapportering med krav om hvor ofte og hvordan man skal rapportere.
Det legges mye arbeid i å utarbeide planer. Det er også hovedsakelig gjennom planene at politikerne styrer. Da er det viktig at planene følges opp. Klimaproblemene løses ikke ved å vedta en plan. Det er heller ikke slik at administrasjonen kan trylle dem vekk.
I løpet av planperioden kan tidligere vedtatte mål og tiltak bli uaktuelle, eller vise seg vanskelig å gjennomføre. Da må det være politikerne som endrer eller dropper tiltak. Det stiller store krav til administrasjonen. På samme måte må det stilles krav til politikerne at de også vurderer antallet mål og tiltak i forhold til kapasiteten i administrasjonen. Fra egen erfaring vet jeg at det fort kan bli en konkurranse mellom partiene i å være mest miljøvennlig når planen skal vedtas. For miljøet er det bedre med realistiske planer som man heller etterpå kan konkurrere om å gjennomføre.
Kontrollutvalget har også vedtatt at vi vil følge opp arbeidet med revideringen av planen. Men først går vår rapport til behandling i Bystyret.
Ved ny Nøtterøyforbindelse er forutsetningen at 2 av dagens 4 felt over Kanalbrua skal bli kollektivfelt. Det betyr at enhver løsning som ikke avlaster Kanalbrua 50% vil føre til økte køer over brua. Ingen av de foreslåtte alternativene gjør det., aller minst bro til Smørberg. Jeg tviler på om folk som irriterer seg over forsinkelsen over Kanalbrua i rushet i dag, synes det er en god ide å betale milliarder i bompenger for å komme seinere fram. Men likevel ikke så seint at det lønner seg med omveien om Smørberg.
Lars Egelands blogg 