Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Friluftsliv’ Category

IMG_2113Over Jotkajavre

Å gå på ski over Finnmarksvidda er en anderledes og flott opplevelse for «søringer» – både med tanke på naturen, hyttene og det samværet med hyggelige folk. Turen kan gjennomføres på fire dager inkludert flyreisa fra Oslo til Alta.

Vi tok turen den siste helga i april. Det er 6. gang jeg har tatt denne turen, og nå hadde vi full flaks med været: Solskinn hver dag, og til og med vindstille over Iešjávri. Vi fulgte snøskuterløypa som er tydelig merka. Det er fint å slippe å finne veien, men det er stort sett ikke noen fordel å gå på ski i snøskutersporene som ofte er en 100 meter bred trase. Da var det bedre å gå på skaresnøen ved siden av sporene, så lenge skaren holder. Sjøl om det nesten var mai-måned var det 10 kuldegrader om natta, så det var hardt og isete snø om morgenen.

Det er greit å ta morgenflyet eller formiddagsflyet fra Oslo – både Norwegian og SAS flyr omtrent samtidig. For oss var Jotka fjellstue første stopp. Tradisjonelt har den ligget en dagsmarsj fra der veien til de berømte Skiferbruddene i Tverrelvdalen stoppet. Men nå er veien ført videre opp til demningen til det omstridte Alta-kraftverket. Da kan man selv avgjøre hvor lang første etappe skal være, ved å starte fra Skiferbruddene, fra nordenden av Jotkajavri eller redusere turen til noen få kilometer ved å starte fra Tutteberget. Men man har behov for transport fra Alta, men er man flere som går sammen blir det ikke alt for dyrt med en maxi-taxi.

IMG_2115Jotka fjellstue

Jeg startet torsdag med morgenflyet som lander kl 11 i Alta. Da rakk jeg også innom Kåfjord – en sidearm av Altafjorden. Der hadde det på mandagen blitt oppdaget at fjorden kokte av rømt oppdrettsfisk. Myndighetene åpnet for tre dagers fritt fiske med stang og garn i håp om å få fisket opp mest mulig av den rømte fisken. Fiske av vill-laks i Alta-elva har hatt stor økonomisk betydning for Alta i mange hundre år. Skrekken var nå at oppdrettsfisken ville blande seg med villfisken og forringe det genetiske materialet til villfisken. Etter min mening viser slike rømminger at vi er nødt til å få sikrere oppdrettsanlegg – og da er det lukkede mærer som er løsningen.

IMG_2104
Her er jeg sammen med Vilde Danielsen som er tredjekandidat for Finnmark SV, samt en rømt oppdrettsfisk som er fanga

Etter å ha besøkt fiskerne i Kåfjord og Hasse Kjeldsberg i Altaelvens lakseinteressentskap, kjørte vi oppover Tverrelvdalen og fikk en fin kveldstur i solskinn inn til Jotka fjellstue. Jotka er en av 3 gjenværende Statens Fjellstuer som tilbyr overnatting på rom med 4 – 6 køyer. En kan stelle egen mat  på rommet, men vertskapet tilbyr også full pensjon som det er dumt å gå glipp av: Rykende varm reinsdyrbuljong, margbein og store mengder kokt reinkjøtt og mindre mengder poteter og gulrøtter. Til frokost er det gjerne både multesyltetøy og røykt laks.

IMG_2122

IMG_2126

IMG_2154

Statens Fjellstuer ble etablert i 1840 hovedsakelig for at statens folk som prest, lensmann, lege, kemner osv. skulle ha en overnattingsplass i sine ærender over vidda. Den personen som styrer fjellstua kalles oppsitter og er en stilling som går i arv fra familie til familie. I dag er det Steinar Kristensen med sin kone Lisa og tre barn, som bor og driver Jotka. På Øvre Mollisjokk er det Margit Eriksen Opgård som er oppsitter.  Hun er vokst opp på vidda, men det var broren Klemet som ble oppsitter mens Margit havna i fast jobb i Alta. Men da Klemet døde for tre år siden, takket Margit ja da Reindriftsforvaltningen spurte om hun ville bli ny oppsitter. På Ravnastua er det Oskar Eriksen som er oppsitter. Familien hans kom til Ravnastua i 1947 da alt var brent ned av tyskerne. Moren dreiv fjellstua til hun gikk av med pensjon i 1989, deretter dreiv Oskar et par år før søsteren og mannen hennes overtok. I 2001 var Oskar tilbake og har ingen planer om å forlate Ravnastua.

IMG_2170Oskar Eriksen klar med frokost

I Nord-Troms og Finnmark er det lov med rekreasjonskjøring med snøskuter i merkede løyper. Nå har Finnmark over 5000 km slike løyper, mer enn det er veier. Ofte er det flere snøskutergjester på hyttene, enn det er skiløpere, – men ved overnatting prioriteres skiløperne. For de som vil, er det mulig å få sendt ryggsekkene fra hytte til hytte med skuter. Kapasiteten på overnatting er ikke så stor, så det er lurt å melde fra på forhånd at man kommer.

IMG_2142

Fredag morgen startet turen mot Mollisjokk. Dette er kjernen av Finnmarksvidda.  Turen går over vannet Iešjávri som er ti kilometer langt. Du kan velge å gå til Øvre Mollisjokk som er eid av Statens Fjellstuer, eller 5 km lenger  til Nedre Mollisjokk som er privat og drevet av Per Edvard Johnsen. Vi dro dit. Der var de travelt opptatt med å forberede vårvinterens store happening på vidda. 30. april var det utekonsert  med bl.a. heavyjoik-bandet Intrigue. Flere hundre gjester var venta fra Alta, Karasjok, Lakselv og Kautokeino.  Vi møtte 71-grader-nord klubben, en jentegjeng fra Alta som de siste 13 åra har gjennomført minst to fjellturer i året. Det var spreke jenter som la ut seinere enn oss fra Jotka, men som kom susende forbi oss på seige ski-skøyte-tak og som hadde god fyr i badstua da vi ankom.

IMG_2149Mitt reisefølge – Inge – og jeg fotografert foran Øvre Mollisjokk fjellstue

3 og en halv mil med ryggsekk uten løype merkes i kroppen. Varmt hadde det også vært i sola uten vind. Derfor var det deilig å komme i badstua på Nedre Mollesjokk. Badstue er det på alle hyttene, å gå i badstua er en del av turopplevelsen. På Øvre Mollesjokk var elva åpen så der ble det også isbading for badstubaderne. På Nedre Mollesjokk var det laget ny badstue med flislagt dusj og glassdører, nesten for moderne. Hos Oskar på Ravnastua er det tradisjonell gammeldags badstu, en stor Brodahl-ovn som fyres fra naborommet der folk kler av seg. Der varmes også vann slik at man kan få hivd en bøtte over seg etter badstua. Det er gjerne kjønnsdelt badstu som etter hvert blir lett blanda.

IMG_2152Badstua på Øvre Mollisjokk

IMG_2156Nedre Mollisjokk fjellstue

Lørdag gikk turen til Ravnastua. Det er en litt kortere tur, men med en stigning over den såkalte Hundevidda der det alltid blåser. På veien opp kom vi over en flokk på over 800 reinsdyr som var på vei mot sommerbeitet på kysten. Det er et flott syn. Midtveis satt det noen folk og rastet med medbrakt gass-apparat og steikepanne. Vi ble vinket borttil og fikk smake på reinsdyrpølse, som var laget i Sandefjord! En av forskjellene til å gå på ski i fjellet i Sør-Norge, er at her setter du deg ikke ned aleine og raster. Som en sa: – Vi er så få at vi må sitte sammen! Og praten går, og man finner alltid felles kjente..

IMG_2159Felles-rast

Denne dagen var føret upåklagelig med en utrolig glid på vår-råtten snø. Dermed kom vi tidlig fram til Ravnastua der Oskar allerede hadde varm badstu. Det var så fullt med gjester så kameraten min og jeg ble forlagt i en liten hytte et par hundre meter fra fjellstua. Etter badstua var det middag med margbein og reinkjøtt, før vi alle samla oss i stua som Oskar har innredet i låven. Oskar spilte trekkspill, blant gjestene var det en profesjonell  musiker, hun underholdt med opera på vidda!

IMG_2167Ravnastua fjellstue

Siste etappe er turen fra Ravnastua til Assebakhti som ligger ved innlandsriksvegen. Nedkjøringa til elva og veien er bratt, men dette året var det fortsatt snø og mulig å ploge seg ned. Ellers er det ofte lurt å ta skia i henda de siste par kilometrene.

lars på vidda

Så gjaldt det å komme tilbake til Alta. Vanligvis har jeg møtt Altafolk på Ravnastua som har tilbudt skyss med maxi-taxi, men dette året var det ingen andre som skulle den veien. Men sammen med Hammerfestingene spleiset vi på en taxi de få kilometrene inn til Karasjok der det går buss via Lakselv, Olderfjord, Skaidi og Alta. En flott busstur, men den tar tid. Bussen korresponderer med kveldsflyet fra Alta.

(Artikkelen har også støtt i Vestfold Blad)

Read Full Post »

ImageRegjeringa har i dag offentliggjort en avklaring på spørsmålet om motorferdsel i utmark.  Det er et forlik mellom de tre regjeringspartiene som har hatt svært ulike meninger, i tillegg har det vært ulike meninger innad i partiene. Enigheten innebærer en forsiktig liberalisering, men ingen storstilt åpning for mer snøskuter-trafikk.

I dag er det 8 kommuner som har adgang til å regulere snøskutertraseer etter plan og bygningsloven. Regjeringa vil utvide dette til i alt 40 kommuner. Kommunene må søke om å få bli med i ordningen. Det vil bli fastsatt nærmere rammer og vilkår for planleggingen i motorferdselsregelverket, blant annet med forbud mot løyper i verneområder, nasjonalparker, villreinområder osv.

I tillegg vil det bli gjort endringer når det gjelder adgangen til næringskjøring slik at man åpner for  tur-kjøring av turister som en del av utmarksnæring. Det vil bli innført en løyveordning for slik kjøring. Det åpnes også for at kommuner som grenser til Sverige og Finland kan etablere tilførselsløyper til løypenettet der. Til slutt vil det også bli gjort noen endringer i Nord-Troms og Finnmark der løyper mellom tilgrensende kommuner skal kunne knyttes sammen og der reiselivsbedrifter skal få økt adgang til kjøring av turister til/fra reiselivsanlegg som ligger utenfor, men nær eksisterende løypenett.

Etter min mening betyr dette en viss liberalisering, men ikke noe brudd med det som har vært norsk politikk for motorferdsel: Det skal først og fremst tas hensyn til friluftsliv, naturmangfold og dyreliv.

SV er fortsatt for en restriktiv snøskuterpolitikk, men nå vil altså et utvalg kommunen få anledning til å utforme egne traseer. Formålet er å begrense den ulovlige kjøringa, ikke å øke snøskuterkjøringa. Vi ønsker ifortsatt ikke at byturister skal kunne voldta utkantkommunene med støyende snøskutere.

Read Full Post »

 Rype_rypejakt_jakt__197293s

Bør SV gå inn for å oppheve forbudet mot blyhagl over fast mark?  Det foreslår et mindretall i landsstyret bestående av Oddrun Årflot, Ola Kristian Johansen og undertegnede. Det høres rart ut at noen i et miljøparti kan ta til orde for noe slikt?

 

Bly er det materialet som er best egna som haglmateriale – det er tungt, bløtt og kan benyttes i nær sagt alle haglvåpen uavhengig av alder og type på våpenet. Det gir mindre skadeskyting og er derfor mer humant.

 

Forbudet mot blyhagl-ammunisjon ble innført 1. januar 2005. Formålet var å redusere mengden bly som ble spredd ut i naturen. Det var en redsel for at dyr og mennesker kunne bli forgiftet ved at de fikk i seg blyhagl og at blyet bidro til å forgifte naturen.

 

Intensjonen var altså god, men dessverre ikke kunnskapsbasert. Problemene med blyhagl er først og fremst knytta til våtmarksområder. Det kan forekomme at rovfugl og rovvilt kan spise skadeskutte dyr med blyhagl, men risikoen er svært liten. Når Sverige vurderte innføring av blyhagl-forbud – og avviste det – kom de fram til en spredning med 1 hagl pr 100 m2 i fjellet etter 100 års blyhagl-jakt.  Mulig helsefare ved at mennesker spiser viltkjøtt med blyhagl, ansees som svært liten. Blyhagl som ligger igjen etter jakt må ikke sammenlignes med blydeponier på skytebaner der mengden bly blir av en helt annen konsentrasjon. 80 % av haglammunisjonen brukes på skytebaner.

 

Det er Norsk jeger og Fiskerforbund som har tatt opp kampen for å få gjeninnført blyammunisjon til bruk på fastmark. De mener fortsatt at bly skal være forbudt i våtmarksområder og på skytebaner. Blyforbudet mangler faglig begrunnelse og oppleves derfor som en helt unødvendig regulering som gjør småviltjakt både vanskeligere og dyrere. Et miljøparti må være opptatt av å sikre legitimitet for de restriksjonene vi vedtar, og også å kutte ut restriksjoner som ikke er godt begrunnet.

 

Det er bare 3 land som har forbud mot blypatroner. Det er Danmark, der det meste av jakta er i våtmarksområder, Nederland og Norge. Andre land som Sverige, vurderte forbud, men avviste det fordi det ikke var god nok miljømessig begrunnelse.

Read Full Post »

Statsbudsjettet innebærer et stort løft for naturmangfold og friluftsliv. Jeg var saksordfører for dette området i Energi og miljøkomiteen. Vårt budsjett ble vedtatt i Stortinget i går. I komitemerknadene peker vi bl.a. på forslaget fra friluftsorganisasjonene om et løft for folkehelse gjennom å gjøre 2015 til Friluftslivets år. I løpet av våren vil MD legge fram en strategi for friluftsliv med fokus på friluftsliv i nærmiljøet.
her følger innlegget som jeg holdt om denne saken i debatten:IMG_0233
President
Livsstilsykdommer er blitt vår største folkesykdom. Vi beveger oss ikke nok. Et folkehelseløft for å bedre dette er en sterkere satsing på friluftsliv. Jeg har grunnleggende mer tro på entusiasme enn på moralisme. Friluftsliv i en eller annen form engasjerer den største delen av befolkningen. Løsningen er ikke alltid blod, svette og tights, men det gratis treningsstudioet med 24 timers åpningstid som befinner seg rett utafor stuevinduet. Friluftsliv omfatter alt fra den lille turen i nærmiljøet til den store fjellturen.
Og det flotte med friluftsliv er at det er så få regler, på ski kan du både skøyte og gå klassisk uten å bli diska, det er ikke noe som heter offside, menn og kvinner i alle aldre kan utøve friluftsliv sammen.
Kontakten med naturen gir ro, mestring og er godt for den  psykisk helsa. Kontakten med naturen gjør oss glade i naturen, noe som er forutsetninga for å ville ta vare på den. Friluftsliv er en sentral del av norsk kultur, stedstilhørighet og næring.
I budsjettet foreslår regjeringa å bevilge over 1,8 milliarder til naturmangfold og friluftsliv. Det er en økning på over 200 millioner. Det er en styrking av nasjonalparker, nasjonalparksentre og på friluftsliv og friluftslivsorganisasjoner. AP, SV og SP komiteen peker i sine merknader på Friluftsorganisasjonenes forslag om en storstilt satsing på et friluftslivets år i 2015 og vi ber regjeringa vurdere å ta et slikt initiativ. Det må bli et tverrdepartementalt arbeid som inkluderer helse, integrering- kunnskap-, samferdsel, kultur- og miljø.
President, vi har vært vant med at vi kan bruke naturen gratis, slik skal det fortsatt være, men det er behov for sterkere tilrettelegging så alle grupper kan få nyte friluftslivet – ikke minst funksjonshemmede som sjøl sier at tilgang til natur er viktig for dem. Derfor er det behov for et friluftsløft. 

Read Full Post »

Vi har lært så mye her! Jeg som egentlig ikke liker å gå på ski, har vært på lang tur – og det var gøy! Vi har lært så mye om å være ute i naturen! Vi er blitt så mye bedre kjent med hverandre – og blitt kjent med nye mennesker!  Dette er det beste jeg har opplevd! Vi har klart oss helt uten at mamma og pappa har passet på!

Dette er et knippe av begeistrede uttalelser fra barna som var på Brennabu leirskole da jeg besøkte skolen i dag.  Her lærer barn å sette pris på den fantastiske fjellnaturen, oppleve spenninga og opplevelsen en kan ha i naturen.  De lærer at naturen er verdt å ta vare på. – Dessuten er det viktig for oss å få elevene til å overstige grenser for hva de trodde eller kunne fra før. Vi vil  få gjestene til å hygge seg sammen, bli kjent med nye mennesker. Når vi oppnår dette har gjestene våre fått noe med seg i livet, og vi tør kalle vår leirskole en meningsfylt skole, sier Elisabeth Mellbye som er daglig leder av Brennabu Leirskole. Når jeg spør barna om alle barn burde ha rett til å komme på leirskole, er svaret et unisont: JA!

Elisabeth Mellbye – daglig leder av Brennabu

Brennabu Leirskole ligger i Vaset i Valdres, på 850 moh. Skolen har plass til å ta i mot l 120-130 barn i uka. Her har barn vært i generasjoner. Flere av barna jeg snakka med fortalte at de hadde sett fram til å komme til stedet fordi foreldrene deres hadde vært der, og de hadde fortalt om så mye spennende de hadde opplevd !

Utelek kan være så mangt – her skytes det med kjempe-sprettert!

Det finnes litt over 65 leirskoler i Norge. Oppland har flest leirskoler. Det er ikke tilfeldig. Hit kommer mange barn fra pressområdene langs kysten på Østlandet. Noe av poenget er ideen  om at elevene både skal ut av den tradisjonelle skole-hverdagen, og at de skal få natur-opplevelser som de ikke kan få hjemme! For mange er dette første gang de er på høyfjellet. – Tidligere har jeg bare sett dette på postkort, sa en gutt.

Brennabu er arbeidsplass for 12-14 personer. I tillegg er det 7 lærere ansatt av vertskapskommunen for leirskolen – Vestre Slidre Kommune – som tar seg av det pedagogiske opplegget. Dette er betydningsfulle arbeidsplasser i et område med 18.000 innbyggere som har mister 1000 arbeidsplasser de siste åra, i følge avisa Valdres.

Undertegnede sammen med rektor Audun Myrvold

Skolen har en engasjert og erfaren lærerstab. Leirskolelærer er visst like mye et kall som en jobb! Jeg ble imponert over at lærerne etter tre dager kunne navnet på alle de besøkende elevene. – Det handler om å se dem, forteller rektor Audun Myhrvold. Det er flott å se at barna trives og har det moro. Men det flotteste er å se noen av enkeltelevene som nesten blir født på ny, sier han:  Vi vil ikke høre noe om den enkelte eleven på forhånd, forteller rektor, her skal alle bli møtt uten å dra med seg gammel bagasje. Det vi ofte ser da er at elever som hjemmeskolens lærere tenker ikke kan få til noe, får til alt. Elever som faller sosialt og faglig gjennom på hjemmeskolen, kan oppleve en ny mestring på leirskolen, enten ved å være den beste i bueskyting, den hardeste skiløperen eller den som raskest tenner opp et bål med våt never, sier Myhrvold. Denne uka har de en elev som har Cerebral parese. Han tok den lange skituren. – Han er blitt et eksempel for oss andre, forteller en jente, når han kan så kan alle vi andre også!

I Soria Moria-erklæringen fra 2005 står det at alle barn skal ha rett til gratis leirskole. Fokuset fra SV var å få fjernet foreldrenes egenandel. Og det fikk vi til. Egenbetalingen som foreldrene tradisjonelt har betalt, ble derfor overført som økte inntekter til kommunene. Men pengene ble ikke øremerket, dermed kan kommunene bruke pengene til andre formål. Aslak Thorsen i Norsk leirskoleforening er bekymra over at noen kommuner kutter leirskoleoppholdet. Han påpeker at det på statsbudsjettet bevilges mye mer penger til leirskoleopphold, enn det som faktisk brukes. Det kan skyldes at det utbetales tilskudd til undervisning som ikke er gitt på leirskole, tror Thorsen. Dette vil Norsk leirskoleforening nå undersøke nærmere.

Aslak Thorsen , Norsk leirforening – han kom kjørende ens ærend fra Kragerø for å snakke med meg på Brennabu

Jeg mener helt klart at barn skal få gå på leirskole minst en gang i løpet av skoletida. Jeg tror det er viktig for å lære naturen å kjenne, lære om friluftsliv, og komme inn i en annen sosial setting borte fra hjemmeskolen. Det er et fattig samfunn som ikke har råd til dette.

Men nå går bruken av leirskoler ned. Det må vi finne en løsning på. Det kan være flere: Øremerke tilskuddene fra staten slik at kommunen må bruke dem til leirskole, vri bevilgningene til leirskole fra å gå til kommunene til å gå til leirskolene, – eller å få inn i læreplanene eller forskriften til Utdanningsloven at leirskole skal være en obligatorisk del av grunnskolen. Jeg vet ikke hva slags løsning en skal velge, men vi må sikre grunnskoleelevene et opphold på leirskole. Saken bør drøftes med KS – ikke om KS ønsker pålegg om leirskole, men hvilken løsning KS foretrekker på vegne av kommunene for å sikre leirskolene.

Read Full Post »

SV er friluftpartiet og har sørget for et viktig løft for dette området i Statsbudsjettet. Natur og friluftsliv er viktig for trivsel og helse. Det er en sentral del av norsk kultur, og har stor betydning for stedtilhørighet, bosetting og næring. Gjennom friluftsliv skapes forståelse for sammenheng mellom mennesket og naturen, og dermed for de store miljøutfordringene. Vi kjemper for naturen og friluftslivet, og har nå vunnet en viktig seier. I Statsbudsjettet foreslår regjeringa å bevilge 1,8 milliarder til naturmangfold og friluftsliv. Det er en økning på over 200 millioner.

 

Å bevare den gamle skogen, la trær råtne og bli en del av karbonlageret i skogbunnen er viktig for å ta vare på artsmangfold og hindre CO2-utslipp. Samtidig gir skogen gir oss flotte muligheter til kontakt med naturen og friluftsliv. Bevilgningene til frivillig skogvern blir nesten doblet til  231,1 mill. kroner

 

Bevilgningene til nasjonalparker øker med 67,9 mill. kroner. Bevilgningene til lokal forvaltning i verneområder økes med 14 mill. kroner. I tillegg øker bevilgningen til Nasjonalparksentre og naturformidling.  Det er også en del av friluftslivsatsinga. Nasjonalparkene er ikke bare våre grønne skattkamre, de er også en gullgruve for aktivt friluftsliv.   Regjeringa foreslår også 20 friske millioner til en satsing på friluftsliv og folkehelse.

 

Mangel på fysisk aktivitet er i ferd med å bli vår tids største helseutfordring med milliardutgifter for samfunnet og redusert livskvalitet for enkeltmennesket. Vi kan ikke behandle oss ut av problemene. Løsningen ligger i forebygging og en aktiv friluftslivspolitikk. Friluftsliv gir fysisk aktivitet i kombinasjon med naturopplevelse, ro, mestring og gode sosiale arenaer. For SV er det et mål å gi alle reelle muligheter for friluftsliv. Vi inviterte friluftsorganisasjonenene til å gi oss innspill før sommeren. Det fikk vi, og vi lyttet til rådene. Derfor kommer det nå mer penger til friluftsliv, til forvalting av friområder og til støtte for friluftsorganisasjonenes viktige arbeid.

 

 

 

Read Full Post »

Alle er enige om at fysisk aktivitet er viktig for helsa. Men det er ikke nødvendigvis blod, svette og tights som er nøkkelen til god helse. Den viktigste kilden til fysisk aktivitet er hverken fotball, håndball eller spinning på helsestudioer. Viktigst er korte og lange fotturer, sykkelturer, skiturer, fisketurer osv. gKombinasjonen av fysisk aktivitet, gode naturopplevelse og miljøforandring er uslåelig for helsa og livskvaliteten vår. Vi blir mer robuste og motstandsdyktige av å være i aktivitet ute i naturen. Vi finner en avstressende ro i kropp og sjel.
Friluftsliv er den største fritidsaktiviteten her i landet.  9 av 10 nordmenn er mer eller mindre aktive friluftsbrukere. Dette er en aktivitet som omfatter alle aldersgrupper. Friluftsliv er bruk av naturen, fra hundremeterskogen i boligområdet til den sildrende fjellbekken. Friluftsliv handler om tilgang til badestrender. Om sopp- og bærplukking, fiske og jakt. Eller en park for å lufte hunden.

Vi har tatt mulighetene for friluftsliv for gitt. Naturen er der gratis og døgnåpen. Dermed har friluftslivet ikke fått den plass i offentlige budsjetter og politikk som den fortjener på bakgrunn av sin utbredelse. Friluftslivet har blitt nedprioritert i en sky av velvillighet og tomme ord.

Sterk vekst i enkelte områder utfordrer friluftslivet. Vi risikerer at både større og mindre friluftsområder blir nedbygd. Det er derfor viktig at arealplanlegginga sikrer slike områder for allmennheten.

I januar 2012 trådte Folkehelseloven i kraft. Loven gir kommuner og fylker et ansvar for å forebygge og fremme god folkehelse, samtidig som Staten har et ansvar for å støtte kommunene og fylkenes arbeid. Loven understreker at frivillig sektor må ha en rolle i folkehelsearbeidet.

Friluftslivet er ikke bygd på regler slik de fleste idretter er. Stort sett bør det ikke være nødvendig med store investeringer i utstyr for den enkelte eller for samfunnet, for å utøve friluftsliv. Men arealknapphet i enkelte områder gjør at mulighetene for friluftsliv er blitt dårligere, og mange mener med rette at idretten stikker av med alt for mye midler i forhold til friluftslivet særlig med tanke på at det er atskillig flere aktive friluftsbrukere enn idrettsfolk.

Bruk av naturen øker kunnskapen om natur og vil føre til et ønske om å ta vare på den. Økt kunnskap gir økt forståelse av sammenhenger i naturen.  Bruk av naturen vil altså styrke viljen til å ta vare på den og leve i takt med naturen. Friluftsliv kan også ses på som et alternativ til materialistiske verdier – et liv i takt med naturen som alternativ til å ønske seg stadig større bil, hus osv.

I 2011 kom en ny Norsk Standard for universell utforming av uteområder som skal bidra til at flere får tilgang til friluftsliv og andre utendørsaktiviteter. Rundt 15 prosent av den norske befolkning har en eller annen form for nedsatt funksjonsevne. Av 615 registrerte friluftsområder tilfredsstiller kun tre prosent kravene til å være godkjent for rullestolbrukere uten ledsagere eller for synshemmede. Med den nye standarden vil flere få mulighet til å delta i friluftslivets gleder og nyte godt av parker og andre opparbeidede uteområder.

Levekårsundersøkelsen fra 2001 viser at folks viktigste motiv for friluftsliv er det å komme bort fra stress og mas og samle nye krefter og overskudd. En undersøkelse knyttet til «Funksjonshemming, fritid og friluftsliv” påpeker at personer med nedsatt funksjonsevne  oftere enn andre trekker fram dette som et viktig motiv for friluftsliv.

Universell utforming handler ikke bare om å tilrettelegge for personer med nedsatt funksjonsevne, men også for eksempel for foreldre med barn i barnevogn og eldre.

Jeg håper at riktig mange benytter sommeren til en eller flere turer i naturen, kanskje for å bade, plukke bær eller sopp.  Kanskje frister det til å fortsette utover høsten og vinteren for å oppleve det utrolige i skiftingene i årstidene.

Politisk er det nå viktig å sette friluftslivet på dagsordenen. Det betyr sterkere prioritering fra både kommuner og fylker med hensyn til arealpolitikk, tilrettelegging av anlegg, stier etc. For statens del må vi få større midler til frikjøp av friområder for allmennheten, og større tilskudd til drift og vedlikehold av friområdene.

Read Full Post »

Older Posts »