Miljø | Lars Egelands blogg

Archive for the ‘Miljø’ Category

Oslofjorden er fortsatt i live, men trenger livreddende førstehjelp

Posted in Miljø, naturvern, Oslofjorden, SV on februar 29, 2024| Leave a Comment »

Det er nesten konkurranse om å uttrykke bekymring og omsorg for den kriseramma Oslofjorden. Fjorden blir ikke frisk av bekymring. Det som trenges nå er konkret politisk handling. Derfor satte Vestfold SV ned en «Oslofjord-gruppe» som har arbeidet med en uttalelse. Med i gruppa har vært Stein Vidar samuelsen fra fylkesstyret. Stein Vidar har jobba med strandsone og fjordbevaring i mange år. I tillegg var Bergljot Styrvold med. Hun er tidligere bonde, landbruksutdannet og jobber nå i landbruksforvaltninga i tillegg til å være sekretær for Bonde- og småbrukarlaget i Vestfold. Lisa Agathe Winther var med som gruppeleder i fylkestinget. Jeg var med som miljøpolitisk leder.

Stein Vidar Samuelsen, Lisa Agathe Winther og gruppeleder i Larvik kommunestyre for SV, Gunnar Eliassen på besøk på Likllevik renseanlegg i Larvik. De er i gang med å prosjektere en utvidelse for nitrogenrensing.

Lars Egeland og stortingsrepresentant Grete Wold på besøk på Lillevik renseanlegg.

Uttalelsen har vært drøftet med en rekke miljø-, klima- og friluftsorganisasjoner som har gitt gode innspill. Søndag 25. februar ble den vedtatt på Vestfold SVs årsmøte. Meninga er nå at uttalelsen skal foreslås for landsstyret i partiet for å danne grunnlag for nasjonal politikk. Her er uttalelsen:

Intensjonen er at uttalelsen skal vedtas av landsstyret i partiet så det blir offisiell SV-politikk å redde Norges mest folkerike og også mest forurensa fjord. Så langt har ingen nasjonale partier villet forplikte seg på å redde fjorden. SV skal bli det første til å forplikte seg på det.

Livet i Oslofjorden har endret seg dramatisk de siste årene. Fisken forsvinner, koraller dør, det er algeoppblomstring, tilslamming, og store deler av fjorden er nærmest død. De store synderne er nitrogenforurensing fra kloakkutslipp og avrenning fra landbruket. Tilførsel av miljøgifter og langvarig overfiske blant annet med bunntrål påvirker også miljøet i havet. I tillegg kommer nedbygging og privatisering av strandsonen, og utfylling som skader strandnære oppvekstområder for fisk.

Tiltaksplanen for redning av Oslofjorden, som ble vedtatt i 2021, har ingen forpliktende krav, har ikke blitt fulgt tilstrekkelig opp med hverken penger eller handling, men ble overlatt til den enkelte kommune, jordbruker, grunneier og private. Oppfølging av planen er mangelfull, langsom og svak. Tilstanden i fjorden har ikke bedret seg de siste årene.

Nitrogenrensing av avløp og utslipp fra skip og båter
Oslofjorden har stor betydning for mange mennesker og næringer, og er en vesentlig nasjonal transportvei for handel, produksjon og turisme. Kommunene langs fjorden har fått pålegg om nitrogenrensing fra 2030. Arbeidet med å etablere nye renseanlegg er omfattende og dyrt. Prinsippet om at kostnadene skal dekkes av befolkningen langs fjorden med skyhøye VAR-avgifter, virker urimelig da nitrogenutslipp via kloakk fra kystkommunene bare er en del av problemet. Våre naboland innførte krav om nitrogenrensing på et tidspunkt norske myndigheter ikke syntes det var nødvendig. Det var en feilvurdering, en kostnad staten mener kommunene nå skal ta alene.

I Statsbudsjettet for 2024 fikk SV inn økt satsing på nitrogenrensing (22 millioner NOK). Det er bra, men det er et langt stykke igjen. Et renseanlegg i en kommune koster opp mot en milliard NOK. Det vil også være mangel på kompetanse og teknologi når alle skal bygge samtidig.

SV vil:

at staten tar ledelsen med en samlet plan for nitrogenrensing med statlig tilskudd til planlegging
Det må settes krav om høyest mulig rensegrad av nitrogen.
Alle næringsstoffene bør kunne resirkuleres til plantetilgjengelig gjødsel.
at det etableres et fond for tilskudd og lån for bygging av selve renseanleggene
at krav om nitrogenrensning må gjelde hele nedbørsområdet for Oslofjorden, og at man ser på mer lokale og biologisk baserte løsninger
at utslipp av kloakk direkte til fjorden fra skip og lystfartøy må forbys, og Oslofjorden må få samme særskilte krav om rensing som gjelder for Østersjøen

Avrenning fra jordbruket
En vesentlig del av landets matproduksjon foregår i tilknytning til fjorden. Vassdragene med størst vannføring i Norge har utløp i Oslofjorden. Nedbørsområdet strekker seg fra Røros/Dovre i nord til vannskillet mot Vestlandet på Hardangervidda. Dette omfatter 118 kommuner. Derfor må fjordens helse være et nasjonalt anliggende. Vi viser til innsatsen i Mjøsa på 1970-tallet med statlige bidrag. Frivillige tiltak gjennom tilskudd er ikke nok for at tilførslene av næringsstoffer og partikler til Oslofjorden reduseres. Det må også stilles juridiske krav.

SV vil:

jobbe for å innføre forpliktende miljøkrav i jordbruket via regionale forskrifter for hele nedbørsfeltet til Oslofjorden, med hjemmel i jordloven
jobbe for at det stilles juridiske krav som forbud mot høstpløying, og større kantsoner
at man gjennom jordbruksforhandlingene fortsetter å øke nivået på øremerkede midler til vannmiljøtiltak
styrke landbrukskontorene, slik at bøndene får veiledning og opplæring, samt ressurser til kontroll
jobbe for mer sirkulære løsninger uten så stor bruk av kunstgjødsel

Vern av økosystemet og artsmangfoldet ved og i sjøen
Områder med naturlig vegetasjon er vesentlig for å opprettholde artsmangfold, dyre- og fugleliv samt at det bidrar til å rense overvann. Det har vært byggeforbud i strandsonen siden midt på 1960-tallet. Likevel er strandsonen bygd ned i alt for stor grad. Vi er nå inne i FNs ti-år for naturrestaurering. Det må få betydning. Studier viser at tilgang til grøntareal bedrer folks generelle helse.

SV vil:

jobbe for atskillig større fredningsområder, spesielt for torsk
at all fiskefangst utenom med snøre og stang må forbys, inntil fiskestammene er blitt bærekraftige
at antallet hummerfredningssoner må utvides.
at det settes stopp for at kommunene kan godkjenne utbyggingstiltak ved elver, innsjøer eller ved sjøen som omfatter forbud mot privat mudring som skader ålegressenger
ha krav om 10 % naturrestaurering i strandsonen i Oslofjorden innen 2030

SV mener at det er en nasjonal oppgave å berge Oslofjorden. Til det trengs det innsats med statlige midler, det trengs strengere juridiske krav og større fart i arbeidet.

Lars Egeland. Miljøpolitisk leder Vestfold SV
Lisa Agathe Winther. Gruppeleder fylkestingsgruppa Vestfold SV
Stein Vidar Samuelsen. Styremedlem Vestfold SV
Bergljot Styrvold. Kommunestyremedlem Larvik for SV

Vedtatt på årsmøtet 2024

Read Full Post »

Avfall er en ressurs – som vi kan bli enda flinkere til å bruke

Posted in avfall, Miljø, SV on august 23, 2023| Leave a Comment »

SVs førstekandidat Christina Grefsrud Halvorsen og jeg på besøk på Vesar på Rygh. I bakgrunenn skimtes Tone Kalheim fra Felleslista i Færder.

Nå er jeg så lei av maset ditt, Egeland, kan du komme til kontoret mitt så kan vi bli enige? Det var budskapet fra ordfører Erik Carlsen i Tønsberg, etter et bystyremøte en gang på 1990-tallet. Den gangen brukte vi etternavn. SV hadde laget en rapport om miljøtiltak i Tønsberg, og vi hadde mast om kildesortering. Nå var Carlsen lei. I tillegg tror jeg at kona hans maste om det samme hjemme.

Tønsberg kommune eide fyllplass på Rygh. Den var verdifull. Å lage en ny fyllplass ville koste mye penger. Fordi vi også mottok avfall fra andre Vestfold-kommuner var vi redde for at fyllplassen snart ville bli full. Det var behov for å redusere avfallsmengden, ikke minst av mat-avfall som også førte til store utslipp av metan-gass.

Etter at Carlsen og jeg hadde pratet sammen, innkalte Carlsen de politiske gruppelederne til et møte. Siden han og jeg allerede var enige, var det lett å få bred enighet om at Tønsberg skulle innføre kildesortering med utsortering av mat. Vi ble enige om at det skulle skje, og om en stram tidsplan sjøl om vi ikke visste hvordan det skulle skje. Vi lagde ekskursjon til Moss som hadde hatt et omfattende forsøk med kildesortering, og vi lagde studietur til Tyskland med deltakere fra de fleste Vestfold-kommunene. Tønsberg endte på å velge en modell der matavfallet skulle gå til dyrefor. Det gikk i noen år, inntil det ble problematisk fordi det ble ansett som farlig å la dyra ete matrestene våre. En tid ble matavfallet kjørt til Trøndelag der det ble omdanna til fiskefor. I dag brukes matavfallet sammen med gjødsel fra husdyr til miljøvennlig biogass som er drivstoff for busser og søppelbiler i hele Vestfold.

For SV var innføringa av kildesortering en stor seier. Jeg fikk Petter Punktums fat fra Tønsbergs Blad og fikk tilnavnet Øko-Lars som jeg var veldig stolt av. Det var sjelden kost den gang at en SVer fikk skryt av Tønsbergs Blad. Men det usedvanlig raske vedtaket om kildesortering i Tønsberg skyldtes at arbeidet ble forankra hos alle de politiske gruppelederne, og ikke minst at ordføreren stilte seg i spissen. At kommunens fremste leder stiller seg i spissen for miljø og klimatiltak er suksessfaktor som alt for ofte ikke er til stede.

Hva som i ettertid har skjedd på fyllplassen på Rygh, er et eventyr. Gjennom årene har jeg vært der mange ganger med gjester fra både inn- og utland som er blitt imponert. Det viser at politikk nytter. I dag var jeg der på nytt på Vesars gjenvinningsdag der de ønsket å få politikernes fokus på avfallsgjenvinning og avfallsreduksjon.

En av årsakene til at vi fikk til kildesorteringa var altså bekymringa for at fyllplassen skulle bli full, og at det ville bli dyrt å etablere en ny fyllplass. Ingen ville jo ha en fyllplass i sitt nabolag. I dag er det knapt deponering av avfall, fordi det meste går til materialgjenvinning eller energigjenvinning. Tønsberg fyllplass er blitt til et industriområde med mange arbeidsplasser involvert i å bruke avfall som en ressurs. Etableringa av Den Magiske fabrikken som produserer biogass til drivstoff og økologisk gjødsel til landbruket er en drivende kraft i dette. Siden biogassproduksjonen også skaper noe CO2, har de til og med etablert et drivhus der CO2-en brukes i produksjonen av tomater. Vegg i vegg med drivhuset er det etablert et undervisningssenter som gir barn og unge opplæring i fotosyntesens hemmeligheter og hva som skjer med avfallet.

Fortsatt er Vestfold på Norges-toppen i gjenvinning av avfall. Men likevel går ca 40% til forbrenning, og det bør reduseres.

Husstandene i Vestfold kildesorterer mat som går til biogass, papir/papp, plast, metall og glass som går til materialgjenvinning, mens restavfallet går til energigjenvinning – det vil si at det brennes f.eks. på Norcems sementfabrikk i Brevik som trenger varmen i sin produksjon av sement. Men det er bedre å materialgjenvinne eller ombruke avfallet enn bare å brenne det. Vesar skal i gang med et prosjekt der bl.a. hageavfall omdannes til biokull som kan brukes som gjødsel og som i tillegg binder CO2. Det er spennende og nytenkende.

Men det kan gjøres mer for ombruk. For eksempel er det vel og bra å ha innsamling av plast, men det er enda bedre om folk reduserer bruken av plastposer. Her ligger det utfordringer for framtida: Ombruk av hvitevarer, sykler som hives og ikke minst bygningsmaterialer. Dert bør være mulig å bygge med brukte materialer. Det har jeg sjøl gjort på hytta mi, men det var vanskelig å få tak i. Ofte har jeg stått ved siden av containeren for treavfall på gjenvinningsstasjonen, og ønska at jeg kunne ta med meg materialer hjem. Foreløpig er det ikke noe system for slik ombruk – det bør det bli!

Read Full Post »

NVE åpner for mye havvind, men mener Skaga ikke er egnet

Posted in energi, havvind, Kysten, Miljø on april 27, 2023| Leave a Comment »

Skaga-parken som var foreslått utenfor kysten av Vestfold- og Telemark er ikke blant de områdene NVE foreslår havvind på. De har vurdert den, blant annet på bakgrunn av et vedtak i Fylkestinget for Vestfold og Telemark. Men NVE mener at området er mindre egnet enn de som de har foreslått. Men de påpeker at det er et problem at Vestfold og Telemark trenger kraft. Det bør derfor vurderes om strømmen fra en av parkene kan ilandføres hos oss.

Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) har foreslått 20 områder der Norge kan bygge ut havvind. NVE-rapporten er utarbeidet i samarbeid med bl.a. Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Nå skal det sendes ut forslag til program for konsekvensutredning av disse områdene.

Områdene som nå foreslås er mye større enn det som det vil være behov for å bygge ut. Det betyr at hvis man i konsekvensutredningen finner at det er stor skade for fugl-, fisk eller fiskerier, så kan noen området droppes og andre reduseres i størrelse. Vi har hele tida pekt på at det er nødvendig å vurdere mange flere områder enn man trenger å bygge ut. Det er etter vår mening bra at NVE har vurdert Skaga, og funnet at den er mindre egna. Det har flere fordeler: Folk på Sør- og Vestlandet kan notere seg at vi fra Vestfold- og Telemark også spilte inn et område i vår egen «bakgård», altså Skaga. Det er altså ikke sånn at vi mener at kraften bare skal brukes hos oss, men produseres i andre «bakgårder». Det er også greit å få en avklaring om at Skaga er mindre egna slik at området blir parkert før videre utredninger. Kanskje kan rapporten også bidra til å heve tilliten til fagfolkene som står bak den, og til måten slike prosesser foregår. Sånn sett var det altså ikke nødvendig å hisse seg opp over at Skaga ble foreslått vurdert. Vi har et embetsverk som sier fra når området vurderes mindre egna.

Men vi sitter igjen med et problem: Hvordan skaffe nok kraft til å erstatte fossil energi i vårt fylke? Kanskje blir produksjonen så stor av de foreslåtte områdene, at det ikke er konfliktfylt at vi får mye ny strøm. Men det må bygges lange ilandføringskabler eller overføringslinjer. Vestfold og Telemark bør derfor ikke slå seg til ro med å håpe å få strøm fra andre regioner. I solfylket Vestfold bør vi satse aktivt på bygging av sol-energi på bygninger og i energiparker, jordvarme og energiøkonomisering.

Vi noterer oss at både de som fornekter klimaendringene og de som prinsipielt går mot all vindkraft, nå jubler over at Skaga ikke blir noe av. Vi skulle gjerne sett at det ble vurdert som egna, men er mest fornøyd med at det nettopp blir vraket på faglig grunnlag når det ikke egner seg. Om NVE vraker Skaga, er rapporten først og fremst et stort løft for å få realisert havvind i Norge, og bidra til å kutte klimautslipp.

(Dette er et innlegg Kristian Erling Sommerseth og jeg har sendt til avisene i Vestfold)

Read Full Post »

Nå må det bli slutt på å sabotere arbeidet med ny, rein energi

Posted in energi, Miljø, solenergi, tagged atomkraft on mars 23, 2023| Leave a Comment »

FNs klimapanel har nylig kommet med en ny rapport. Den bekrefter det vi egentlig visste: Vi har 7 år på oss til å halvere verdens klimagassutslipp. For hvert år vi ikke har gjort noe, har vi brukt opp mer av det samlede utslippsbudsjettet. FNs generalsekretær Guterres er klokkeklar: Nå må vi slutte å prate, vi må få fart i omstillinga fra fossil energi til fornybar energi.

Det blir krevende, ikke minst på grunn av alle de som har gode forslag til hvordan vi kan lage rein energi i stedet for en annen måte å gjøre det på. Det store flertallet i Norge er for havvind, men samtidig oppstår det aksjonsgrupper som sier nei hver gang det kommer opp et konkret forslag. De fleste er for solkraft, men når det foreslås kommer det heller forslag om å lage solkraftproduksjon et annet sted. Dette er oppskriften på å ikke klare å løse klimahelvetet: Vi trenger å utrede en hel rekke forslag, fordi vi også skal ta vare på naturmangfoldet. Det betyr at vi må utrede mye mer enn det vi skal bygge ut. Til nå utredes ikke energiproduksjon tilnærmet den mengden vi trenger å bygge ut skal vi klare å kutte den halvparten av norsk energiproduksjon som er fossil.

Siste ut i denne sabotasjeaksjonen for det grønne skiftet, er Thorleif Fluer Vikre som er gruppeleder i fylkestinget for FrP i Vestfold og Telemark. Han tar til ordet for kjernekraft. Det er jo besnærende hvis vi kan få ubegrensete mengder elektrisk kraft som ikke skaper klimautslipp, som ikke ødelegger natur og som er stabil. Men som et alternativ til å nå klimakutt-målene i Norge er kjernekraft dessverre et totalt feilspor.

Kjernekraften har vært på tilbakegang i verden de siste ti-årene, med unntak av land som India, Russland og Kina. Det er land der man i mindre grad trenger å ta hensyn til sikkerhet og folkevilje. Finland åpnet nettopp en reaktor som det har tatt 40 år å bygge. Den skulle levert energi allerede i 2009. President Macron i Frankrike er svært stolt av både sine atomkraftverk og sine atomvåpen og ser det som to sider av samme sak. I Frankrike planlegges det nå nye atomkraftverk. Det første er planlagt å stå ferdig i 2040.

Det er foreløpig bare Finland som har en løsning for lagring av atomavfall som nå er under bygging. Vikre påpeker at vi har hatt 4 små forskningsreaktorer i Norge som nå er stengt. De ble stengt fordi de gikk ut på alder. Det er det som vil skje med mange av de eksisterende kjernekraftverkene i Europa. Fra de norske forskningsreaktorene har vi 16 tonn radioaktivt avfall. Det vil ta 25 år før vi har en løsning for dette avfallet, og prisen vil være på hele 21 milliarder kroner. Det skulle egentlig betales av de som lagde avfallet, men Institutt for Energiteknikk har ikke et slikt beløp. Derfor er det du og jeg som betaler via skatteseddelen.

De høye strømprisene i Norge i fjor skyldtes selvfølgelig at Putin har stoppet gass-leveransene til Europa og at vi har hatt to tørre år i Norge som gjorde at vi hadde lite vann i bassengene. Men prisene gikk for alvor i været da Frankrike måtte stenge ned kjernekraftverk fordi tørka gjorde at de ikke fikk kjølevann fra elvene, eller da Sverige måtte stenge ned atomkraftverk for vedlikehold.

Vikre mener at atomkraft blir billig strøm og viser til at det i USA koster gjennomsnittlig 30 øre pr kwtime. Det er på samme måte som når noen hevder at strømmen i Norge egentlig burde koste 13 øre fordi det er produksjonskostnadene på nedbetalte vannkraftverk. President Biden åpnet i april i fjor en ordning som skal kunne gi amerikanske kjernekraftverk et tilskudd på 59 milliarder for å hindre at de går konkurs. Det er kostnadene knyttet til å oppgradere nedslitte reaktorer som er problemet.

Vikre viser til at havvind har en kostnad på 60-120 øre pr kwtime. Men her beregnes det at prisen vil gå kraftig ned etter som det blir mer havvind og man får mer industriell erfaring. For atomkraft regner man med det motsatte, nemlig at prisen begynner på ca 120 øre og vil stige med økende sikkerhetskrav. Det finnes ikke hyllevare atomkraftverk, slik Vikre nevner. De såkalte små modulære atomkraftverkene er fortsatt bare på tegnebrettet og er ikke realisert.

Å vente at kjernekraft skal løse behovet for rein, ny elektrisk energi er derfor et blindspor. Med erfaring fra utlandet vil det koste mye, det vil ikke kunne stå ferdig før tidligst 2050 som er for seint til å løse klimaproblemene. Og det innebærer en miljøfare med radioaktivt avfall som skal lagres i tusen år. Spesielt dyt blir dette i Norge som ikke har ekspertisen på kjernekraft og som vil måtte satse på internasjonale kjernekraftselskaper som i stor grad også er involvert i å lage atomvåpen.

Read Full Post »

SVstoppet leiting etter ny olje: Hvis det blir fest i Kreml er det fordi Putin er fornøyd med at det finnes partier også i Norge som ikke tar klimatrusselen på alvor

Posted in Miljø on desember 13, 2022| Leave a Comment »

Budsjettforliket mellom SV og regjeringa innebærer at letestoppen etter olje som SV fikk innført ved fjorårets budsjettforlik, forlenges ut hele stortingsperioden. – En utsettelse sier regjeringa. En varig stopp i leiting etter olje, tror vi i SV.

Utsettinga av 26. konsesjonsrunde for oljeleiting, har paralleller til kampen om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. I Stoltenberg-regjeringa fikk SV kjempet fram en midlertidig stopp i utbyggingsplanene for Lo-Ve-Se. Når Solberg-regjeringa kom på plass, var det utenkelig for Venstre å nøye seg med noe mindre. Til slutt ombestemte også AP seg. Nå er det flertall på Stortinget om ikke å bygge ut olje i Lofoten. Vi tror det samme vil skje for annen oljeleiting og nye konsesjonsrunder.

Både FNs generalsekretær Antonio Guterres og det Internasjonale Energibyrået er klokkeklare: Alle land må slutte å leite etter mer olje. Vi har allerede funnet mye mer enn det vi kan bygge ut. Oljepartiene FrP, Sp, H og AP har slitt med å ta dette inn over seg. Men (dessverre) jobber tida for SVs standpunkt: Klimakrisa blir stadig mer påtrengende. Det vil ikke være mulig for Norge å oppfylle sine mål om klimakutt om vi bygger ut mer olje. Stopp i 26. konsesjonsrunde vil bli politisk umulig å gjøre om, på samme måte som det i dag er politisk umulig å behandle elbiler og fossilbiler likt, fordi SV i sin tid fikk fremforhandla avgiftslettelser for el-biler som er blitt en kjempe-suksess.

Nå blir det fest i Kreml, sa FrP etter SVs seier. De viste til Putin energikrig mot Europa. Men det vil ta 15-20 år fra en åpning av ny konsesjon til det faktisk blir produsert olje. Det vil si at olja først vil bli produsert i de årene da Norge skal gå fra halverte klimautslipp til 0. Tenker FrP at krigen i Ukraina vil vare å lenge? Hvis det blir fest i Kreml, er det fordi Putin setter pris på å ha allierte i vestlige land som heller ikke tar klimatrusselen alvorlig.

Men stopp i ny oljeleiting innebærer ikke stopp i all oljeutbygging. Det er fortsatt mulig å søke om å bygge ut i allerede avklarte områder, men unntak av noen områder mot iskanten som SV fikk stoppet. Men vi ser også at oljeindustrien sjøl begynner å tvile på økonomien i slik utbygging. Miljøbevegelsen og SV har lenge kjempet mot Wisting-utbygginga i Barentshavet, der det så ut som om regjeringa var urokkelige. Men så var det Equinor som løste problemet ved å stoppe prosjektet fordi de ikke trodde det ville være lønnsomt.

Derfor er det spesielt skuffende at LO-lederen går ut mot olje-lete-stoppen. Hun bør vite at det ikke finnes arbeidsplasser på en død planet. LO er splitta hvor det største forbundet, Fagforbundet, støtter stopp i oljeleiting. Men industriforbundene må skjønne at de må engasjere seg for nye grønne arbeidsplasser, framfor å heie på en solnedgangsindustri. Den fortsatt sterke satsinga på olje og gass i Norge er største hinderet for utvikling av ny grønn industri.

SV fikk også en rekke andre klima og miljøseire. Blant annet forplikter regjeringa seg til i løpet av neste år å legge fram forslag om forbud mot nedbygging av myr, forbud mot bruk av fossile brensler til energiformål i industrien, varsle et forbud mot bruk av fossile brensler til energiformål i industrien, fremme krav om lavutslipp til offshorefartøy og nullutslipp fra 2029, utrede og fremme forslag om forbud mot bruk av fossil gass i byggvarme, sende forslag om innføring av omsetningskrav for avansert biodrivstoff til innenriks sjøfart og fiske på høring, med forslag om et omsetningskrav på 4 prosent fra 1. juli 2023, og med en videre opptrapping til 6 prosent i 2024, fremme forslag om nullutslippskrav til all løyvebasert virksomhet der det er mulig. I tillegg fikk SV gjennom økt støtte til grønn skipsfart og mye sterkere satsing på klimatiltak gjennom Enova.

Read Full Post »

Rødt kaster inn håndkleet for ny rein energi og kontroll med kapitalkreftene

Posted in klima, Miljø, Uncategorized, vindkraft on mai 5, 2021| Leave a Comment »

Slagentangen raffineri. Nå blir det slutt på å produsere olje og bensinprodukter. SV har foreslått å produsere rein energi med vindmøller i stedet for piper, det faller Maren Njøs Kurdal fra Rødt tungt for brystet. (Foto: NRK)

På slutten av 1800-tallet ble utenlandske selskaper oppmerksomme på hvilken verdi som lå i mulig kraftproduksjon i norske elver og fossefall. Mange private selskaper kjøpte opp rettigheter for en slikk og ingenting. Så kom politikerne på banen med å stille krav for at vannkraftressursene skulle komme hele folket til gode. Slik ble det moderne Norge bygd og industrialisert.

Nå står vi overfor den neste store utfordringen. Å sørge for å kutte alle CO2-utslipp helt i løpet av få år. Det vil ikke gå om man er like ambisjonsløs som det Rødt Maren Njøs Kurdal gir uttrykk for i sitt innlegg i TB 5. mai. Det er umulig å styrke kapitalen som står bak vindkraftutbygging, derfor må vi heller si nei til all vindenergi, mener hun, – til forskjell fra politikerne som for hundre år siden sørget for å få nasjonal kontroll med vannkrafta. Og som SV krever i dag.

Under halvparten av energibruken i Norge er fornybar. Vi er avhengig av olje og gassprodukter i hverdagen vår, i industrien og i økonomien. SV mener det er mulig å gjennomføre en ny grønn omstilling der industrien, samferdsel og hverdagsliv blir utslippsfritt. Men det vil kreve mye rein energi. Vi er enige med Rødt om at potensialet er stort gjennom energiøkonomisering, men det vil ikke være nok. Det er et potensiale i å modernisere eksisterende vannkraftverk, men heller ikke det er nok. Dessverre er det slik at det som lanseres som opprusting av vannkraft først og fremst handler om å legge mer vann i rør. Derfor må vi også bygge ut flytende havvind, men det vil heller ikke være nok og ikke komme tidsnok. Derfor sier vi at må kunne vurdere om kommuner eventuelt måtte ønske å få bygget ut vindkraft der det ellers er tatt hensyn til natur og miljø. I tillegg må vi bygge ut bioenergi og solenergi som har et stort potensiale.

SV har ikke gitt opp å styre energibruken til folkets beste. Vi har store ambisjoner om at inntektene fra utnytting av naturressurser som vind skal komme folket til gode, og at folk lokalt skal ha mulighet til å si nei til vindkraftutbygging. Vi sier nei til storstilte vindparker, men mener at vi må kunne vurdere å bruke allerede industrialiserte områder som Esso Slagentangen og næringsparken på Rygg til produksjon av rein energi.

Ødeleggelsen av naturmangfold er et stort problem. Det skyldes to forhold: Klimaendringer og utbygging i uberørt natur. Vi løser ikke det ene uten å løse det andre. Dette har vi ambisjoner om, dessverre ser det ut til at Rødt har hivd inn håndkleet.

Read Full Post »

Langt igjen til kysttorsken er reddet

Posted in Miljø, Oslofjorden, SV on april 9, 2021| Leave a Comment »

Av Grete Wold, 1. kandidat til Stortinget for SV i Vestfold og Lars Egeland, miljøpolitisk leder i Vestfold og Telemark SV

Regjeringa har lansert sin tiltaksplan for å bedre miljøforholdene i Oslofjorden. Planen ble presentert i Tønsbergs Blad under overskriften «slik vil Lene og Carl redde miljøet i Oslofjorden». Kanskje de burde vært litt beskjemmet over at det har tatt så lang tid før planen kom, og at den ikke er mer forpliktende?

I intervjuet peker Lene Westgaard Halle på at torskefisket i Oslofjorden og indre Skagerrak måtte forbys i 2019 fordi bestanden var kritisk truet. Likevel stemte Halle i 2018 mot SVs forslag i Stortinget om å be regjeringen raskt sette i gang tiltak for å redde kysttorsken. Carl Erik Grimstad forteller at «allerede da han kom på Stortinget som nyvalgt representant høsten 2017 tok han til orde for en helhetlig plan for arbeidet med miljøproblematikken i Oslofjorden». AP, SV, MDG ville mer: Vi ville ha en mer omfattende forvaltningsplan for å restaurere miljøet i fjorden.

Grimstad fikk det som han ville: Regjeringa ble bare pålagt å lage en enklere tiltaksplan. Likevel skulle det ta tid. Opprinnelig lovte miljøminister Elvestuen at planen skulle komme før sommeren 2020. Den 24. mars i år maste SVs Arne Nævra igjen på miljøministeren i Stortingets spørretime: «Den helhetlige planen for Oslofjorden har stadig blitt utsatt i forhold til det som er blitt lovet, både av sittende og tidligere statsråd. Det har straks gått tre år siden regjeringa fikk en enstemmig bestilling fra Stortinget. Helt nylig har også Havforskningsinstituttet kommet med en rapport om fjordens dårlige forfatning og forslag til grep for økosystemene», sa Nævra. Det var altså på tide at planen kom.

Å redde livet i Oslofjorden var en av hovedsakene for Vestfold SV i stortingsvalgkampen for 4 år siden. Vi tok initiativ til et samarbeid mellom SV-kandidatene i fylkene rundt Oslofjorden om et felles forslag om å redde kysttorsken. Dette forslaget ble fremmet for Stortinget i 2018. Regjeringa bes å legge fram forslag om å redde kysttorsken, med utgangspunkt i forslag fremmet fra Havforskningsinstituttet. Dette innebar forslag som å forby all fiske med faste eller stående redskaper, bare fiske med stang eller snøre skulle tillates og fanget torsk skulle slippes ut. I tillegg innebar det et forbud mot bunntråling.

Sjøl om regjeringspartiene sa nei til dette forslaget, ble regjeringa tvunget til å innføre forbud mot torskefiske i 2019. Forbud mot bunntråling er imidlertid ennå ikke innført. I den lanserte tiltaksplanen er et av tiltakene kun å «Vurdere nærmere regulering av trålaktivitet». Vi tror i likhet med miljøorganisasjonene som har uttalt seg om planen, at vi ikke kommer unna forbud mot trålfiske av reker.

Hvorfor er det viktig å ta vare på torsken? Den er ikke bare sunn mat. Hvis vi tar vare på den og bygger opp bestanden kan det gi varige arbeidsplasser og ikke minst mye gode fritidsaktiviteter for de mange hobbyfiskerne langs fjorden. Men det viktigste er at torsken er livsviktig for livet i fjorden. Den er det store rovdyret som holder de andre i balanse, så ingen overspiser de sårbare artene i Oslofjorden.

Forsvinner torsken, får det konsekvenser for hele næringskjeden av fisk, og hele økosystemet kan endres. Da dør fjorden. Det er det som holder på å skje.

SV mener at vi trenger en fullgod restaureringsplan for Oslofjorden. Den bør bygge på en forvaltningsplan for fjorden som legges fram som en stortingsmelding, slik det gjøres for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. Det trengs mer enn gode intensjoner for å stoppe avrenning og utslipp til fjorden. Det er nødvendig å innføre restriksjoner i høstpløying langs fjord og vassdrag. Kommunenes arbeid med å sikre vannkvaliteten i vassdrag som fører til fjorden, går for sakte. Etter SVs mening bør tilskuddene gjennom regionalt miljøprogram styrkes bl.a. for fangvekster som binder karbon til jorda og hindrer avrenning.

Read Full Post »

På tide å avvikle el-bil-fordelene?

Posted in elbil, klima, Miljø on oktober 22, 2020| 1 Comment »

De rike har kjøpt sine elbiler, nå er det vanlige folk som kjøper rimeligere modeller. Da mener FrP og Høyre at det er på tide å avvikle avgiftsfordelene.

*Bildet: Jeg var med å kjempe for avgiftsfritak for elbil da vi fikk det siste klimaforliket på Stortinget. Her feirer vi sammen med elbilforeningen foran Stortinget.*

I løpet av ti år skal Norge halvere sine klimautslipp i forhold til 1990. Vestfold og Telemark er hakket mer ambisiøse med målet om 60% reduksjon. I vår region utgjør utslipp fra veitrafikken 13% av totale utslipp. De økte fra 2017 til 2018. For Norge var den totale økninga 2,8 % og er nå 26% høyere enn 1990-nivået. Det er altså ingen grunn til å lene seg tilbake og være fornøyd med utslippene fra trafikken.

De siste årene har statens inntekter fra bilavgifter blitt kraftig redusert. Reduksjonen i perioden 2007 til 2019 var fra 72 milliarder til 47 milliarder. Det er særlig inntektene fra engangsavgifta, altså avgift ved kjøp av ny bil, som har gått ned. Mange tror at det skyldes at det ikke er engangsavgift på el-biler. Det er imidlertid ikke riktig. Nedgangen i engangsavgift for bensin og dieselbiler har kostet staten tre ganger så mye som fritaket for elbiler.

Årsaken til dette er at engangsavgiften for biler med lave utslipp er satt ned. Det har betydd at biler med lave utslipp har blitt veldig mye billigere. Sammen med nullavgift på elbiler har det ført til at gjennomsnittlig utslipp pr kjørte kilometer med bil, har gått kraftig ned. Det er bra. Men det holder ikke når antallet kjørte kilometere har spist opp effekten, slik at vi har langt igjen for å nå målene om utslippskutt.

Stortinget har vedtatt at det er et mål at det bare skal selges nullutslippsbiler fra 2025. I dag er ca halvparten av bilene som selges nullutslippsbiler, hovedsakelig elbiler. Det har ikke økt vesentlig de siste par årene. Det må altså sterkere lut til om vi skal nå målet om at 100% av bilkjøperne frivillig vil foretrekke en elbil.

Er det ikke urettferdig at noen slipper avgifter?

Eierne av bensin og dieselbiler kan oppleve det som urettferdig at elbil-eierne slipper engangsavgift, bompenger osv. Da må vi altså huske på at det er de nye eierne av drivstoffgjerrige bensin og dieselbiler som har stukket av med mest avgiftslettelse. Men det viktigste spørsmålet er hva man skulle gjøre for å nå klimamålene hvis man ikke skulle gi avgiftslettelse til elbiler? Sjøl om det ikke er nok, har økningen i antall elbiler som kjører utslippsfritt bidratt sterkt til at utslippene ikke har økt mer enn de har gjort. Hadde vi ikke hatt elbilene hadde vi måttet legge enormt mye avgifter på fossilbilene for å redusere bilkjøringa. Derfor kan enhver som kjører fossilbil glede seg over alle som kjører elbil og som derfor bidrar til at samla utslipp fra bilparken blir mindre enn det ellers ville vært.

Men elbilen må vel også betale for å bruke veiene?

Elbiler sliter også på veiene. Det er derfor ikke urimelig at det legges mer avgift på elbiler. Men skal vi nå målene om utslippskutt må man sørge for at elbilene fortsatt blir attraktive å kjøpe og bruke, hvis man øker elbilavgiftene. Det betyr at man tvinges til å øke avgifter på fossilbiler enda mer. Det vil kunne oppleves enda mer urettferdig av fossilbileierne.

Fra blyholdig til blyfri bensin

Mange eldre bilførere vil huske innføringen av blyfri bensin. Den blyfrie bensinen var billigere enn den blyholdige, fordi man ønsket at folk skulle velge den mest miljøvennlige bensinen. Ettersom bilparken ble byttet ut ble tilbudet om blyholdig bensin bare noe som gjaldt noen få biler. Nå er det helt borte. Dermed er også diskusjonen om prisforskjell irrelevant. Slik må vi også tenke når det gjelder utslippsfrie biler. Men i dag er bare ca 7% av bilparken i Vestfold og Telemark nullutslippsbiler. De er konsentrert i byområder. I dag er Sandefjord et av de områdene i landet der det selges mest elbiler, mens de er sjeldnere på landet. Vi har altså fortsatt en vesentlig jobb for å gjøre nullutslippsbiler mer attraktive. Det betyr at vi i hvertfall må holde på dagens avgiftsforskjell mellom fossil- og nullutslippebiler – i tillegg til at vi må bygge ut hurtiglade-infrastruktur slik at elbiler blir like lett å bruke i hele Vestfold og telemark.

Read Full Post »

Korona: En ny mulighet for klimaet? Vi kan ikke gå tilbake til normalen

Posted in klima, Miljø, SV on april 29, 2020| Leave a Comment »

Hywind_havvindmølle Korona-krisen har utløst en enorm handlekraft hos politikerne. Ikke bare i form av statlige restriksjoner og begrensninger som man ikke ville tro at noen konservativ regjering ville kunne gjennomføre. Men også i form av en politisk vilje til å bruke offentlige penger til store redningspakker for næringslivet.

Om det i mange år ellers har vært umulig å få politiske flertall for tiltaket for klimaet, er det et paradoks at koronakrisen har ført til store kutt i klimagassutslipp. Nedstengningen av samfunnet har ført til at mange butikker har stengt. Forbruket av varer har gått ned. Om det har hatt store konsekvenser for butikkeiere og butikkansatte, har vi vanlige forbrukere klart oss ganske godt med færre varer.

Koronakrisen er på ingen måte over. Smitten kan fortsatt øke. Likevel begynner nå diskusjonen om hva vi gjør etter krisen. Linda Hofstad Helleland som er leder av Høyres programkomite varsler at den økonomiske nedgangen gjør at vi i framtida må ta mindre hensyn til klima og miljø.

Er det slik at vi i mange år har hatt som politikk å redusere bruken av bil og fly for klimaets skyld, men når korona-krisen kommer skal vi bruke milliarder på å sørge for at folk flyr og kjører bil som aldri før når krisen er over? Eller skal vi se at korona-krisen faktisk er en mulighet for klimaet? Påstanden er ikke min, det er overskriften på et innslag på tirsdag i den tyske Dagsrevyen som rapporterer om Angela Merkels tale på en digital klimakonferanse for miljøministre fra hele verden samme dag. I motsetning til Helleland sier Merkel at det ikke er forbruk å investere i klimatiltak, det er investeringer i framtida. Det blir mange viktige debatter om fordeling i tida som kommer, sier Merkel, desto viktigere er det vi i vår motkonjunkturpolitikk har et fast blikk på klimatiltak.

Vi skal tilbake til normalen, sier mange. Vi ønsker oss tilbake til en tid der vi kan besøke hverandre, klemme hverandre, ha barnebarn på besøk. Men det må bli en ny normal. Vi kan ikke gå tilbake til den gamle normaltilstanden der klimagassutslippene gikk i retning av at jorda blir ubeboelig. Vi kan ikke ønske oss tilbake til en normal der forbruket av verdens ressurser var langt over tålegrensa. Langt mindre kan vi ønske oss tilbake til en politisk virkelighet der også beskjedne tiltak mot klima- og miljø-ødeleggelse, skal vike for ny økonomisk vekst på bekostning av kloden.

Men folk skal ha jobb. Næringslivet skal i gang igjen. Derfor har SV kjempet for at Stortingets krisepakker skulle benyttes som en mulighet til å omstille industrien raskere enn tidligere planlagt. Krisepakkene som er vedtatt burde i større grad bidra som intensiv til dette. Når oljeprisene har rast fordi færre kjører bil, ligger ikke framtida i å stimulere oljeindustrien, men å stimulere olje- og verkstedindustri til bygginga av havvindmøller, nullutslippsskip, fullskala karbonrenseanlegg osv.
Vi bør også bruke avgiftspolitikken og støtteordningene for næringslivet til å støtte omstilling til mindre forbruk av fornybare ressurser og klimautslipp, til mer miljøvennlig virksomhet.

Nedstengningen i samfunnet har frigitt mye innovative krefter. Digitaliseringa av samfunnet har gjort et hopp. Dette må vi ta vare på etter krisen. Omstilling etter kriser er ikke noe nytt. Sjøl har jeg vært på besøk i industriparken i Mo i Rana som nå har flere enn jernverket som ble nedlagt. Det er bærekraftige arbeidsplasser der avfall blir til nye produkter. Innføringa av el-biler i Norge er et eksempel på vellykket en politisk styrt omstilling.

Per nå ser det ut til at Norge skal komme gjennom korona-krisen bedre enn mange andre land. Det skyldes at vi har en velferdsstat og et godt utbygd helsevesen. Selvfølgelig skyldes det også at vi har hatt store inntekter fra olja som i dag er plassert i et oljefond som det offentlige eier. Slikt sett er krisa vi nå er oppe i, en seier for en stor offentlig sektor og en politikk der det offentlige tar ansvar for å regulere. Under korona-krisen er det ingen statsråder som har snakka om ytterligere de-regulering og frislipp, privatisering og nedbygging av offentlig sektor. Vi bør sørge for at vi har politikere som heller ikke kjemper for privatisering og nedbygging av velferdsstaten etter korona-krisen.

Vi kan lære av krisen på mange plan. Et av dem er at vi har muligheter til å løse problemer felles om vi bare synes de er alvorlige nok. Slik som klima-krisen.

Read Full Post »

Vern kysttorsken nå!

Posted in kysttorsk, Miljø, SV, Uncategorized, vestfold on april 2, 2018| Leave a Comment »

Av Arne Nævra, stortingsrepresentant for SV i Buskerud, og Lars Egeland, miljøpolitisk leder i Vestfold SV nævra egeland

Det er ingen nyhet at kysttorsken i Oslofjorden er truet. Havforskningsinstituttet har advart i mange år. Også yrkesfiskere og fritidsfiskere har sett utviklingen: Å få torsk på kroken innenfor lovlig fangststørrelse er blitt en sjeldenhet. Likevel er det ikke blitt gjennomført vesentlige vernetiltak. I valgkampen gikk SV ut og krevde at noe ble gjort. 18. mars fremmet vi et representantforslag på Stortinget der vi ber regjeringa raskt sette i gang tiltak som bl.a. innebærer et forbud mot faste eller stående redskap nord for fjordlinja Larkollen-Slagentangen.

SV i alle fylkene rundt Oslofjorden står sammen om dette forslaget: Forslagsstillere er Arne Nævra fra Buskerud, Nicholas Wilkinson fra Akershus, Kari Elisabeth Kaski fra Oslo, Freddy Andre Øvstegård fra Østfold samt havforkjemper Torgeir Knag Fylkesnes og SVs miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken.

Under fjorårets havfiske NM utenfor Holmestrand hvor 120 av landets beste fiskere var samlet i to dager, var den tørste torsken på 1,2 kg. Vi står i fare for at hele torskestammen bryter sammen og blir borte fra fjorden for alltid. Dødeligheten på kysttorsken er hele 67 %, det er altså bare hver tredje torsk som blir mer enn et år gammel.

Miljøforholdene i Oslofjorden har endret seg. Vannet er blitt varmere, vi har fått nye arter som kommer inn sørfra. Noen skylder på selene som spiser mye fisk. Det er også mulig at tilføring av nitrogen fra kloakkutslipp, kan bidra til at torsken har problemer. Men det er ingen tvil om at hovedårsaken er overfiske. Skal det være mulig å drive fortsatt fritidsfiske og næringsfiske i Oslofjorden i framtida, må vi bygge opp torskestammen igjen. Det klarer vi ikke uten begrensninger på fisket.

Det nytter!

Hummeren har vært truet og det er derfor etablert egne bevaringsområder for hummer. I disse områdene har det også blitt mere større torsk. Mengden fisk i gytemoden alder også har økt år for år.

Forbud mot faste redskaper (garn, ruser, teiner) utenfor forskningsstasjonen Flødevigen, i forbindelse med opprettelse av et bevaringsområde for hummer i 2006, førte også til en lokal restaureringseffekt med bestandsøkning for torsk og økning i gjennomsnittsstørrelse.

Dette vil SV gjøre

I forslaget peker vi på tiltak foreslått av Havforskningsinstituttet:

– Kartlagte gyteområder må fredes mot alt fiske.

– Forbud mot faste eller stående redskap i fjorden nord for en linje Larkollen-Holmestrand. Her skal det bare være tillatt å fiske med stang eller snøre, og fanget torsk skal slippes ut igjen.

– All bunntråling forbys.

Den store tragedien for kysttorsken er at i stedet for å innføre tiltak, har det bare kommet stadig flere utredninger – selv om vi vet nok til å handle. Men det er viktig å følge med om tiltakene virker – og om de er tilstrekkelige. Derfor ber SV om at tiltakene evalueres etter 5 år, og at resultatet igjen forelegges Stortinget.

Read Full Post »

Older Posts »