Lars Egelands blogg

I alle hemmelighet forhandler 23 av verdens rikeste land om en handelsavtale som skal legge til rette for en storstilt privatisering av offentlige tjenester. Avtalen heter TISA. Norge er blant landene som forhandler sjøl om man prinsipielt mener at slike forhandlinger skal skje i rammen av Verdens Handelsorganisasjon. Der er problemet at u-landene kjemper i mot en avtale som vil legge dem åpent for multinasjonale selskaper. Det farligste med avtalen er at formålet er å beskytte multinasjonale investorer mot demokrati og nye reguleringer og sørge for at privatiseringer ikke kan omgjøres.

Rolf Rynning Hansen er internasjonal rådgiver i Fagforbundet og har jobbet i årevis med ulike spørsmål om internasjonale handelsavtaler. Mandag innledet han og jeg om TISA på et møte i Larvik i regi av initiativsgruppe mot TISA med utspring i fagbevegelsen.

Sjøl om vi ikke offisielt får innsyn i forhandlingsdokumenter, så er det kommet mange lekkasjer fra Wikileaks. De viser at TISA-avtalen vil være minst like omfattende som et norsk EU-medlemskap. EU-medlemskap sa vi nei til ved folkeavstemning. TISA bør også avgjøres på samme måte.

Eliten er på kollisjonskurs med arbeiderklassen. Mange er misfornøyde med tap av arbeidsplasser og økonomisk usikkerhet. Fagbevegelsen må stille seg sammen med folk som gjør opprør, mente Rynning Hansen. Jeg er enig: Vi møter ikke en framvoksende høyrepopulisme med å forsvare slik det er i dag. Vi må bekjempe liberaliseringa som angriper norske arbeidsplasser, eiendomsretten til norske naturressurser og folkestyret.

TISA-avtalen omfatter tjenester som utgjør 70% av verdensøkonomien. Mange av disse tjenestene som helsestell, utdanning, omsorgstjenester har vært i offentlig regi i Norge. Med TISA-avtalen tvinges vi til å behandle norske selskaper på samme måte som utenlandske. Alle samfunnssektorer vil bli omfatta av privatisering med mindre det er gjort uttrykkelige unntak. Hvis noe først er privatisert, kan det aldri omgjøres, det kan kun utvides med mer privatisering.

I Norge kan vi ved valg velge en ny regjering og en ny politisk kurs. Med en TISA-avtale kan vi kun velge en ny regjering. Hvis vi endrer politikk kan vi saksøkes i en egen domstol som ikke aksepterer at internasjonale selskaper mister marked eller rettigheter.

Norge bør trekke seg fra Tisa-forhandlingene. I hvert fall må regjeringen vise full åpenhet om forhandlingene i TISA, og klargjøre for Stortinget hva den er villig til å akseptere og hvor grensene går.