Lars Egelands blogg

Hver jul i mange år har vi hatt en julefrokost med venner der jeg har lest høyt en historie av Gunnar Bull Gundersen. Jeg-personen i historien er på en «vestkant-fest» der han ikke passer helt inn. Han tømmer rødvin i vertinnas utringing, og prøver å slikke opp det meste, og skjønner ikke at folk reagerer for det var jo samme vin som alle hadde skrytt av var så godt temperert. Sånn går historien, da han må spy og gjør det under bordet og blir trukket opp – etter håret, så ligger det et visittkort – trykt i kursiv – med teksten: Vennligst forlat selskapet i all stillhet. Det gjør han selvsagt ikke..

Nå skal jeg forlate selskapet, fra 1. januar blir jeg AFP-pensjonist. Det kom litt brått på. Jeg hadde ingen planer om å slutte, men den nye rektoren på OsloMet, Christen Krogh fattet et beslutning om biblioteket i juni som gjorde at jeg hadde et kraftig behov for å si fra om hva jeg mente. Så jeg gjorde som Gunnar Bull Gundersens alter ego, jeg fikk sagt fra før jeg forlot selskapet om ikke helt i alt stillhet. Jeg kjenner meg igjen som bråkmaker.

Beslutningen handlet om å skrinlegge et arbeid vi hadde holdt på med i Universitetsbiblioteket i over 5 år: Arbeidet resulterte i en beslutning om å samle de tre seksjonsbibliotekene i Pilestredet i et nytt samla bibliotek i bygningen som hadde huset kjernen i Frydenlund bryggeri. Arbeidet var godt i gang. Men det ble mer omfattende en opprinnelig planlagt. De opprinnelige planene var at vi skulle ha flyttet inn i inneværende år. Det ble utsatt til 2023, ikke minst fordi ombygningen krevde nytt varme- og ventilasjonsanlegg. Det fordyret selvsagt prosjektet, men huseier KLP la 60 millioner på bordet for å betale dette – i tillegg til 10 millioner som bidrag til å dekke prisstigning. Dermed var prosjektet økonomisk på sporet, og fungerende universitetsdirektør innstilte på at prosjektet skulle gjennomføres. Det lå fortsatt innenfor rammene for økonomisk handlefrihet for OsloMet. Faktisk så la vi fram en kost-nytte-analyse som viste at prosjektet var lønnsomt på ti års sikt. Det var i tillegg basert på en energikostnad på kr 1.40 pr kwh. Som vi vet har prisen blitt vesentlig mye høyere.

Jeg kalte rektors beslutning for dårlig og lite gjennomtenkt. I tillegg kalte jeg den for udemokratisk. Etter min mening burde saken vært behandla i universitetets styre, men jeg anerkjenner rektors myndighet til å stoppe prosjektet. Det udemokratiske i beslutningen var at ingen i ledelsen hadde ytret noe negativt om prosjektet før beslutningen om å stoppe det. Det var ingen offentlig diskusjon hvor argumenter kunne brytes. Det var ingen dialog f.eks. basert på det som ble angitt i ettertid, at prosjektet ble for dyrt. Noe av det mest kostbare i prosjektet var ombygging av cellekontor til åpne arbeidsområder for de ansatte. Det var i tråd med OsloMets anbefalte politikk. Men vi kunne spart 25 millioner om vi droppet denne ombygginga, og svært få ansatte hadde protestert.

OsloMet har en enestående beliggenhet som et universitet midt i Oslo sentrum. Å få et attraktivt samlingsted for studentene og for innbyggerne i Oslo, ville vært en stor gevinst som man nå gikk glipp av. Samtidig ville vi spare arbeidskraft med et samla bibliotek – arbeidskraft som var forutsett at vi skulle bruke til å styrke forskningsstøtten overfor ansatte – en nødvendig videreutvikling av tjenestene våre.

Da det var en formel avslutning for meg på OsloMet så tillot jeg meg å si at jeg tror at det på noen års sikt likevel kan bli realisert et samla universitetsbibliotek i Oslo sentrum. Det er tre grunner til det: Det første er at det er vanskelig å kjempe mot tidsånden. Det bygges nye bibliotek for å skaffe ikke-kommersielle samlingssteder i mange byer, og i mange universitet. Jeg tillot meg å sitere fra et amerikansk utsagt: You know – a university is only som builings scattered around a library. Grunn 2 er det grønne skiftet. Vi skal halvere klimagassutslippene innen 2030 og være klimanøytrale innen 2050. Da kan ikke OsloMet fortsette med en bygning der varmegjenvinninga er så dårlig som i Pilestredet 52. De må gjøre noe med det bygget for å redusere oppvarmingskostnader og bidra til utslippskutt. Det billigste de da kan gjøre er å flytte biblioteket dit etter en ombygging.

Det har vært en drøm siden jeg startet på OsloMet for 16 år siden, å samle bibliotekene. Vi trodde det skulle bli mulig som følge av campusprogrammet som skulle gjøre om på så mye. Ett etter ett ble prosjektene skrinlagt slik at biblioteksprosjektet gjensto som det eneste prosjektet med faglig gevinst. At vi midt oppe i dette fikk en ny rektor som ikke hadde som mål å gjennomføre planene som var lagt før hans tid, ødela timingen ytterligere.

Jeg har spurt meg sjøl hvorfor rektor med støtte av ledergruppa, sa nei til dette prosjektet. Det lå innenfor det økonomisk håndterbare, men: Skrinlegginga førte til at det ble mer penger til å skifte dørlåser, pusse opp kontorer osv. Ledelsen syntes trolig at dette var viktigere gevinster enn et nytt bibliotek. Hvorfor synes ikke ledelsen at bibliotek er viktig? Det har jeg spekulert i, og tar også en del av ansvaret for at jeg ikke har fått dem til å skjønne at bibliotek er et at de viktigste tiltakene for å redusere frafall og bedre gjennomføring blant studentene – og bidra til forskning for forskerne. Kanskje en grunn er at det er få i ledelsen som har erfaring fra et tradisjonelt bredde-universitet, de har erfaring fra Høgskolen Christiania, Idrettshøgskolen, Forsvarets Høgskole, Politihøgskolen osv.

Da biblioteksprosjektet ble skrinlagt, var vi i ledelsen i biblioteket og de ansatte, i villrede om hva som nå ville skje. Vi kunne ikke starte et nytt 5-års planleggingsarbeid, men var avhengig av å få fattet noen raske beslutninger om veien videre for biblioteket. Jeg varsla at det syntes jeg ikke at det var naturlig at jeg sto i spissen for, og jeg varsla de ansatte at jeg ville si opp. Da skjedde ting fort, en fredag ettermiddag fikk jeg beskjed om at fra mandag morgen ville det være en konstituert bibliotekdirektør på plass. Dermed var kalenderen min tom. Den modellen for bibliotekstruktur som de nå jobber utfra er den eneste modellen som vi unnlot å utrede i Bibliotekutredningen som lå til grunn for avgjørelsen om samlokalisering. Status quo ble avvist som uaktuell, men er nå modellen som er valgt. Rektor har framstått som en tilhenger av bibliotek, men årets budsjettbeslutninger gjør at biblioteket fortsatt taper. Omorganiseringen av biblioteket vil imidlertid fortsette, det betyr at det vil bli etablert en egen forskningstøtteseksjon, men først fra 1. juli neste år. Ledelsen har noe å bevise hvis de mener at biblioteket er så viktig som de ofte gir uttrykk for.

Nå er jeg blitt tatt opp i seniorsenteret på OsloMet. Det har vært viktig for meg for å kunne ha fortsatt tilgang til spesielt bibliotekets digitale tjenester. Neste år har jeg noen skriveprosjekter som er avhengig av at jeg kan sjekke og lese forskningskilder som biblioteket gir tilgang til. Et av skriveprosjektetene er å skrive om hvor viktig bibliotek er for studenter og forskere.

Det har vært en sorg knytta til å forlate jobben, men det er mange andre viktige ting en kan gjøre annet enn å gå å ergre seg på jobben. Så nå ser jeg fram til meningsfulle pensjonistdager.