«Forbedringer basert på den gamle modellen til utlånsbiblioteket, er ikke tilstrekkelige. Bibliotekene må holdes fram som kjernen av kunnskapssamfunnet, vi må få fram mulighetene og øke støtten for et utvidet rolle for bibliotekene og sette i gang en nasjonal samtale for en ny visjon for det 21. århundrets bibliotek som et senter for læring, innovasjon og kreativitet.”
Sitatet er henta fra bibliotekstrategien «Rising to the Challenge: Re-Envisioning Public Libraries» utgitt i USA i fjor av Aspen Institute og Bill og Melinda Gates Foundation.
Slike store visjoner finnes ikke i regjeringas bibliotekstrategi i regjeringas bibliotekstrategi som ble lagt fram onsdag.. Det er et godt styringsdokument for Nasjonalbiblioteket. Regjeringa har økt prosjektmidlene til bibliotekene, men det varsles det ingen ytterlige kroner. Regjeringa avviser øremerkede midler for å rette opp økonomien i bibliotekene. Mens bibliotekbruken i USA vokser, viser SSBs undersøkelse fra 2015 at den i Norge har gått ned med 8% siden 2006, den samme perioden der Kulturutredninga fra 2013 påpeker at bibliotekenes økonomi er blitt «systematisk underfinansiert og nedprioritert». Sviktende kommunale bevilgningene problematiseres ikke.
Det er bred enighet om tiltakene som foreslås. Men det skal mer til for å løse utfordringene for bibliotekene. Aspen-rapporten påpeker at biblioteket må endres fra å være et lager for bøker til å bli en plattform for læring og deltaking. Det avgjørende er bibliotekets evne til å skaffe tilgang til innhold i alle formater. Derfor er hovedutfordringene knyttet til evnen til å anskaffe og dele ebøker og annet digitalt materiale på samme måte som med fysiske bøker. Det har man ingen ambisjon om i den norske bibliotekstrategien.
Det slås fast at omfanget av ebøker er lite i folkebibliotekene. Det foreslås ingen lov- eller forskriftsendringer for å gi folk retten til å e-lese og gi bibliotekene samme rett til å låne ut ebøker som papirbøker. Tilgang til e-bøker skal fortsatt skje gjennom forsøksordninger basert på forhandlinger mellom utgivere og bibliotek. Man er såre tilfreds med muligheten av å kunne fjernlåne ebøker og annen digitalt materiale. Ebøker kan jo sendes digitalt mellom bibliotekene, så kan biblioteket skrive boka ut på papir før låneren får den! Dagens problem er at mens ebøker og digitale kilder dominerer i fagbibliotekene, finnes de nesten ikke i folkebibliotekene. Bibliotekstrategien legger ikke opp til statlige midler for frikjøp av kunnskapskilder for tilgang via bibliotek. Den peker på mer open access, men det er ingen tiltak for å fremme dette.
Regjeringas strategi kan forhåpentligvis bidra til at biblioteket kommer sterkere på den politiske dagsordenen. Handlingsplanen er et program for resten av Solberg-regjeringas tid. Men et regjeringsskifte er ingen garanti for en mer offensiv bibliotekspolitikk. De som vil ha det, har en jobb å gjøre i de ulike partiene fram til neste stortingsvalg. For egen del har jeg deltatt i en gruppe som har laget et forslag til nytt kulturprogram for SV der vi legger fram en mer omfattende politikk for digitalisering og bibliotek. Flere partier må utvikle en politikk der biblioteket tas i bruk som informasjons- og velferdssamfunnet mest moderne institusjon for tilgang til kunnskap, inkludering og demokratisk deltaking.
Takk for at SV vil jobbe for en bredere bibliotekstrategi.
Flott innlegg, Lars!
I Arendal 17. august håper vi flere partier kan få vite noe mer …
Hilsen fra Kristin Røijen – som arbeider i Norsk fagbibliotekforening.
Viktig innspill å ta med seg videre på ferden – som dessverre ikke tegner til å bli en lystseilas. Det vil si, i stedet for storm, må vi være forberedt på vindstille, og dermed stor egeninnsats.
[…] fikk den også ganske blanda mottaking. Den inneholdt i alle fall ingen virkelig store […]