Lars Egelands blogg

Bildet: Nils Golberg Mulvik som spiller Daniel Braut. Bildet er fra Det Norske Teateret

En gang i tida tok jeg norsk årseining på Eik Lærerhøgskole. Garborgs Bondestudentar var pensum og jeg fikk spørsmål om den til eksamen. På Bibliotekhøgskolen møtte jeg også Bondestudentar. Jeg hadde en sliten gammel utgave jeg hadde arva av faren min som var en av bondestudentene – den første i sin slekt som tok høyere utdanning og bodde på Heim for landsungdomI går var jeg på Det Norske teater og så deres versjon av Bondestudentar.  Det så ut som det var høy norsk-lektor-faktor i salen, supplert med elever på teatertur.  Teateret sjøl kaller forestillinga en tragisk-komisk klassereise.

Student Daniel Braut sulta og led i Oslo. Han er et forsagt offer for en oppvekst i et klassesamfunn der man ikke skulle tru at man var noe. Der det viktige var å følge far på garden. Men han har «hug til boki» som Garborg sier. Han blir en kasteball mellom den grundvigianske kapellan Hirsch, de radikale i Fram-gjengen som likevel er bedre stilt enn Daniel, og høykirkeligheten ved «Pater Ominipotens».  Grundtvigianerne mener at fornyinga av Norge skal skje gjennom friskt blod fra bondestanden. Fram-gjengen vil ned med kirkemakta og åndssnobberiet. Daniel vil ha mat. Historien ender med at Daniel studerer til prest, selger seg til en godseier som forsørger han som student mot at han gifter seg med den eldre dattera Hanna – og gir godseieren status ved at han får en prest som svigersønn. I boka veit vi at Daniel blir lurt også der – godseieren går konkurs.

Bondestudentar er fortsatt aktuelt: For eksempel gir det anledning til å tenke over hvor mye det betyr at vi har ei Lånekasse for utdanning!  Men det viktigste er Daniels svik mot sin egen klasse:  Det eksisterer fortsatt økonomiske og sosiale skiller. Også i dag ser vi  at folk med minoritetsbakgrunn, annen klassebakgrunn enn det som dominerer kulturelt i høyere utdanning – velger  maktas parti.  Vi må forholde oss annerledes til disse menneskene enn til de som hele tida har tilhørt overklassen.  Jeg har alltid hatt godhet for student Daniel Braut – sjøl om han blir en sviker mot sin klasse.  Det har Garborg også – politisk sett ligger grep til forandring og skjønne hvordan vi skal få med oss Daniel!

Oppsettinga på Det Norske Teater er kommet til i samarbeid med Universitetet i Oslo i forbindelse med UiOs 200-årsjubileum. Det er unge og stort sett ukjente skuespillere, men det er ikke noe minus!  Les mer her