«Selv om vi nemlig aldrig så gjerne vil søke å hjelpe disse flyktninger, er vi dog oss selv nærmest. Skulde vi forsømme å ta dette i betraktning vilde det alene føre til at de flyktninger som måtte komme hit, og som formentlig alle er jøder, vilde bli uglesett. En slik situasjon er ingen, og aller minst flyktningene selv, tjent med. Vi har heldigvis ingen jødeproblemer å kjempe med her i landet, således som de har i Tyskland og antakeligvis i nær framtid vil få i Østerrike. Vi bør imidlertid stelle oss slik at vi heller ikke får noget jødeproblem.»
Sitatet er hentet fra et brev fra Centralpasskontoret til Justisdepartementet i oktober 1934. Om barn står det i samme brev: «De utgjør det største problemet. Voksne greier seg selv. Eller emigrerer. Men de minste? De vil ligge landet til last, kanskje blir de i Norge for alltid. « Dette er holdninger som ryster oss når det gjelder den manglende viljen til å ta i mot forfulgte jøder, men som kunne bli uttalt av dagens innvandringsminister hvis vi byttet ut jøder med en annen betegnelse, for eksempel muslimer.

Nina Hasvoll
Et av jødebarna som kom til Norge, var den kjente legen og sexologen Berthold Grünfeld som overlevde jødeutryddelsene i Europa fordi han var en av ganske få jøde-barn som kom til Norge på sommeropphold og som vokste opp på den jødiske barnehjemmet i Oslo. Grünfeldt oppkalte datteren sin etter bestyreren av barnehjemmet, Nina Hasvoll. Nina var også jødisk flyktning men fikk opphold i Norge gjennom ekteskapet med Bertold Hasvoll.
Nå har Nina Grünfeldt skrevet bok om det jødiske barnehjemmet i Oslo, om barna der og fremfor alt om Nina. Hun har også laget en film om samme tema.
Jeg kjente Bertold Hasvoll fra da han satt i Tønsberg Bystyre for Arbeiderpartiet. Han skal du høre på, sa SVeren og den gamle kommunisten Halvard Løvskei. – Hasvoll er ikke som de andre AP-folka, han har en ordentlig sosialistisk skolering, mente Hallvard, som hadde hatt Hasvoll som lærer på LO-skolen på Sørmarka. Bertold Hasvolls datter Kirsten har vært en fremtredende SV-politiker i Bodø og Nordland der hun ble boende i voksen alder.
Nina Hackel flyktet fra forfølgelse fra St. Petersburg til Tyskland i 1918. Nina tar gymnas og begynner på sosialpedagogiusk seminar i Berlin. Her blir hun kjent med Nic Waal fra Oslo som er kommet til Berlin for å studere og gå i terapi hos den kjente psykologen Wilhelm Reich. Nina blir venn med Nic Waal og hennes mann, forfatteren Sigurd Hoel. Hitlers maktovertagelse gjør at Nic og Sigurd reiser til Oslo. Nina flykter etter hvert til Frankrike, men kommer i 1936 til Oslo for å studere psykologi. Det betyr imidlertid bare oppholdstillatelse i et halvt år. Fra den sosialistiske organisasjonen Mot Dag kjenner Nic den 24 år gamle Bertold Hasvoll. Hun arrangerer et møte mellom Berthold og Nina. I oktober samme år gifter de to seg med Nic som forlover.
Ekteskapet mellom Bertold Hasvoll og Nina er arrangert for at Nina skal få opphold. Allerede i 1939 tar de ut separasjon. Men i følge Berthold Grünfeldt likte de to hverandre svært godt. Noe av Hasvolls motivasjon for å hjelpe Nina var kanskje at Hasvolls far het Samuel Finkelstein og var tysk jødisk lege. Når krigen bryter ut følger Hasvoll regjeringa til London.
De jødiske barna som var kommet til Norge på sommeropphold er blitt værende. I 1938 etablerer den jødiske menigheten i Oslo et barnehjem. Sekretæren Harry Koritzinsky spør Nina om å bli bestyrer. Men hun er ateist og vil ikke påta seg å ha ansvaret for oppdragelsen av jødiske barn. Men Koritzinsky har bestemt seg for at Nina er den beste bestyreren de kan få. Tilslutt sier Nina ja. I 1939 henter Nansenhjelpen ut flere barn fra Praha etter nazistenes innmarsj i Tsjekkoslovakia. Blant dem er Berthold Grünfeklt som kommer i fosterhjem i Trøndelag. Der blir han boende i to år inntil fosterhjemmet ikke lenger tør å ta ansvaret for et jødisk barn etter at nazistene også har hærtatt Norge.
Høsten 1942 strammer det seg til for norske jøder. Mennene samles på Berg konsentrasjonsleir ved Tønsberg, den neste leiren drevet av norske nazister. Igjen griper Nic Waal inn. Med kontakter til motstandsbevegelsen greier hun å hjelpe Nina til å få arrangert at hun og alle barna får flyktet til Sverige i november der hun etablerer et nytt hjem for barna i Engabo utenfor Gøteborg. Ekteskapet med Berthold Hasvoll gjør at Nina får oppholdstillatelse i Sverige.

Engabo
I løpet av våren 1943 mottar Nina et brev fra London om at hun er formelt skilt fra Bertold Hasvoll. Høsten 1943 kommer de danske jødene over sundet til Sverige, hjulpet av dansk motstandsbevegelse. En av de som kommer er den unge tyske flyktningen Peter Meyer. De to blir kjærester.
Når freden kommer i 1945 får barnehjemmet i Engabo besøk fra en representant fra den norske legasjonen i Stockholm. Han forteller at barna er statsløse og at de ikke bør gjøre seg forhåpninger om å få opphold i Norge. Men det er Norge som lokker barna. Der møtte de trygghet, det svenske oppholdet har vært et eksil fra Norge. Barnehjemmet er solgt med alle eiendeler. De bestemmer seg likevel for å reise tilbake uansett om Norge vil ha dem eller ei.
For Ninas del blir det et kort opphold i Norge. Hun vil til kjæresten i Danmark. Der får hun jobb som en av landets første barnepsykologer og blir med tida en nestor innen faget. Men hun holder kontakten med barna sine fra barnehjemmet. Berthold Grünfeldt skriver sine ukentlige brev til Nina i mange år. På 50-tallet blir Nina student ved Nic Waals nyeopprettede psykiatriske team, det som seinere ble Nic waals Institutt. Hun går i lære hos psykiateren Ola Raknes som hun kjenner fra sin tid i Berlin. Seinere reiser Nina hvert år til Oslo for å feire nyttårsfest med sine barnehjemsbarn. Nina fikk selv aldri egne barn. Krigen tok hennes mest fruktbare år. Kanskje hadde hun nok med barnehjemsbarna. I 1999 døde hun.
[…] Egeland, Lars (2016): Historien om Nina Hasvoll. Fra Lars Egelands blogg: https://larsegeland.com/2016/02/14/historien-om-nina-hasvoll/ […]
Min mor, Kirsten Kirstein var veninde med Kurt Meyer og Nina Hasvoll. Og jeg har besøgt hende flere gange. Hun var et usædvanligt dejligt menneske. Hvilket jeg også vil sige,at Kurt var. Nina fortalte gerne om flugten til Sverige og om de mange børn der besøgte hende senere, efter at have taget turen fra USA. Nina forærede mig en del af Kurts bibliotek med Marx’ skrifter kort før hun døde. Mange venlige hilsner fra Jan Kirstein æ