Fra 2007 til 2011 var Sidsel Wold NRKs korrespondent i Midstøsten med fast sete i Jerusalem. Men Sidsel Wolds israelske reise startet mye tidligere: 19 år gammel dro hun til Israel i 1978 for å arbeide i kibbutz – dvs et slags israelsk landbrukskollektiv som mange av oss har beundret. De fleste frivillige som reiste for å være kibbutz-arbeidere ble i 3-6 måneder, men Sidsel Wold ble i tre år. Når hun kom hjem engasjerte hun seg i arbeidet for å verve frivillige til kibbutzene, ble en del av det jødiske miljøet i Oslo og begynte etter hvert prosessen med å konvertere til jødedommen.
I dag er Sidsel Wold hatet av mange Israel-venner som mener hun som korrespondent har tegnet et falsk bilde av landet. Men Sidsel Wold startet altså med en meget sterk fascinasjon og kjærlighet for landet. En kan spørre om det var Israel eller Wold som har forandret seg mest i årene etter.
I boka «Landet som lovet alt: min israelske reise» (Spartakus 2015) forteller Sidsel Wold om sitt opphold i kibbutzen og sitt forhold til Israel fram til i dag. Samtidig er det en gjennomgang av landets historie helt fra begynnelsen av forrige hundreår, altså før Israel ble etablert. Altså fra etableringen av den moderne sionismen der Teodor Herzl drømte om et eget land for jødene. <Hun forteller mye som var ukjent for meg. F. eks. at Israel var delt i to befolkningsgrupper etter at staten var etablert. Den ene var de som var født i Palestina, den andre var jødene som hadde overlevd Holocaust i Europa- Den siste gruppa ble sett ned på i Israel, de kom uten penger fordi de ikke hadde noe annet sted å dra. De var ikke like ideologisk motivert som den første gruppa. De overlevende var lite velkomne. De var ofre for at de ikke visste bedre, hadde de vært av det samme edle stoffet som den første gruppa jøder, hadde de kommet til Palestina og vært med å bygge landet. De overlevende fra Holocaust burde holde kjeft om sine erfaringer var den rådende holdningen fram til 1960 og rettsaken mot Eichmann. Det var Menachem Begin som var den første politikeren som gjorde Holocaust til en del av Israelsk historie, som et angrep på Israel, ikke på europeiske jøder som faktisk ikke hadde ønsket å reise til Israel.
Bortsett fra etableringen av Israel da palestinerne ble jaget ut av landet, er Israels historie en historie om innvandring: De europeiske jødene som i stor grad var sekulære, de arabiske jødene fra Nord-Afrika, Irak, Jemen som ble ofre for Israels konflikt med nabolandene og som ble tvunget til å forlate sitt ofte velstående og integrerte tilværelse i sine hjemland, for å komme som innvandrere til et land der de ble sett ned på.
Sidsel Wold lar oss møte enkeltpersoner fra ulike grupper av Israels befolkning. Selv kjente hun ikke palestinere eller kunne forestille seg deres side av konflikten, før hun kom til landet som journalist på 2000-tallet. Hun skildrer sine egne problemer med å forstå palestinerne, og etter hvert med å snu ryggen til det landet hun elsket. Men landet hadde endret seg mye på grunn av stor innvandring av russiske jøder som var sterkt høyreorienterte og nasjonalistiske og utviklingen av fundamentalistisk og ortodoks jødedom. Fra å være et land som norsk arbeiderbevegelse så som et slags sosialistisk paradis for en forfulgt folkegruppe, utviklet landet seg i nasjonalistisk retning med en stadig sterkere høyreside. Nå har Wold vanskelig for å kunne se en løsning på konflikten. Landet er en okkupant, men blir ikke boikottet og utsatt for sanksjoner som andre land med liknende opptreden blir – for eksempel reaksjonene mot Russland etter overtakelsen av Krim-halvøya. Skal jeg bruke begrepet jødene eller israelerne i reportasjene mine, unders hun. Jøder omfatter folk som ikke bor i Israel. Jødene i USA er i stor grad demokrater og forholdsvis radikale. Det er den kristne Israel-lobbyen som mener at etableringen av landet Israel er nødvendig for Kristus sin tilbakekomst, som er problemet i USA- Bruker jeg betegnelsen Israelerne så omfatter det alle palestinerne som er innbyggere i Israel men som ikke står bak landets overgrep. Mange dilemmaer.
Sidsel Wold skriver slik at det er spennende å lese, det er i tillegg en lærerik bok som ikke bare beskriver historien og konflikten i dag, men som også lar oss lære å komme mer inn på en rekke mennesker som har opplevd ulike deler av konflikten. En bok å bli klok av. Dette er ingen ensidig bok, men en bok som slipper flere sider til, men som likevel ender med klare standpunkt.
Jeg har lånt boka som ebok fra Tønsberg og Nøtterøy bibliotek.
Lars Egelands blogg 
Legg igjen en kommentar