Sovjetiske myndigheter hadde skutt ned Korean Air Lines Flight 007 over russisk territorie. 269 mennesker ble drept. Nato hadde begynt militærøvelsen Able Archer som man fra KGBs side vurderte som en aggressiv manøver rettet mot Sovjet. Så gikk atomalarmen i bunkeren Serpukhov 15. Sovjetiske satellitter varslet om at USA hadde sendt opp atomraketter.
I bunkeren satt overstløytnant Stanislav Petrov. Klokka var litt over midnatt. Petrovs stående ordre var at hvis man kunne identifisere et angrep på Sovjet, skulle han varsle sine overordnede som skulle svare med et motangrep med alle Sovjets atomvåpen. Tida var knapp. Ventet man for lenge, ville det være for seint å svare med et motangrep mot USA.
Systemet ga varsellyder, det var blinkende lys og mange mennesker som skrek om mer informasjon. På skjermen lyst et ord i følge vitneforklaringer: Start. Petrov måtte ta en avgjørelse: Skulle han varsle sine overordnede slik at de kunne gi orde om motangrep? Eller skulle han følge sin egen magefølelse av at dette var en datafeil. Han gjorde det siste. I ettertid sa han at det var tre grunner som avgjorde: 1. Det var bare rapportert om fem raketter. Hvis USA virkelig ville angripe Sovjet burde det vært flere hundre. 2. Systemet var nytt, og han stolte ikke helt på det. 3. Selv om de to første grunnene var feil, ville et motangrep bety slutten på jorda.
Det viste seg at satelittsystemene hadde mistolket reflektert sollys på skyene i nærheten av Montana i USA.
Petrov ble etterpå omplassert, før han ble førtidspensjonert. Han døde i mai i år. Historien om hvor nær vi var en atomkrig ble først offentliggjort etter Petrovs død.
Nesten-ulykken oppsto i en tid med stor spenning mellom stormaktene. Det er en situasjon ikke helt ulik ordkrigen mellom USA og Nord-Korea nå. Kombinasjonen av kort tid, stor spenning kan sammen med tekniske eller menneskelige feil, bli katastrofal.
Lars Egelands blogg 
Legg igjen en kommentar