Det er nesten konkurranse om å uttrykke bekymring og omsorg for den kriseramma Oslofjorden. Fjorden blir ikke frisk av bekymring. Det som trenges nå er konkret politisk handling. Derfor satte Vestfold SV ned en «Oslofjord-gruppe» som har arbeidet med en uttalelse. Med i gruppa har vært Stein Vidar samuelsen fra fylkesstyret. Stein Vidar har jobba med strandsone og fjordbevaring i mange år. I tillegg var Bergljot Styrvold med. Hun er tidligere bonde, landbruksutdannet og jobber nå i landbruksforvaltninga i tillegg til å være sekretær for Bonde- og småbrukarlaget i Vestfold. Lisa Agathe Winther var med som gruppeleder i fylkestinget. Jeg var med som miljøpolitisk leder.
Stein Vidar Samuelsen, Lisa Agathe Winther og gruppeleder i Larvik kommunestyre for SV, Gunnar Eliassen på besøk på Likllevik renseanlegg i Larvik. De er i gang med å prosjektere en utvidelse for nitrogenrensing.
Lars Egeland og stortingsrepresentant Grete Wold på besøk på Lillevik renseanlegg.
Uttalelsen har vært drøftet med en rekke miljø-, klima- og friluftsorganisasjoner som har gitt gode innspill. Søndag 25. februar ble den vedtatt på Vestfold SVs årsmøte. Meninga er nå at uttalelsen skal foreslås for landsstyret i partiet for å danne grunnlag for nasjonal politikk. Her er uttalelsen:
Intensjonen er at uttalelsen skal vedtas av landsstyret i partiet så det blir offisiell SV-politikk å redde Norges mest folkerike og også mest forurensa fjord. Så langt har ingen nasjonale partier villet forplikte seg på å redde fjorden. SV skal bli det første til å forplikte seg på det.
Livet i Oslofjorden har endret seg dramatisk de siste årene. Fisken forsvinner, koraller dør, det er algeoppblomstring, tilslamming, og store deler av fjorden er nærmest død. De store synderne er nitrogenforurensing fra kloakkutslipp og avrenning fra landbruket. Tilførsel av miljøgifter og langvarig overfiske blant annet med bunntrål påvirker også miljøet i havet. I tillegg kommer nedbygging og privatisering av strandsonen, og utfylling som skader strandnære oppvekstområder for fisk.
Tiltaksplanen for redning av Oslofjorden, som ble vedtatt i 2021, har ingen forpliktende krav, har ikke blitt fulgt tilstrekkelig opp med hverken penger eller handling, men ble overlatt til den enkelte kommune, jordbruker, grunneier og private. Oppfølging av planen er mangelfull, langsom og svak. Tilstanden i fjorden har ikke bedret seg de siste årene.
Nitrogenrensing av avløp og utslipp fra skip og båter
Oslofjorden har stor betydning for mange mennesker og næringer, og er en vesentlig nasjonal transportvei for handel, produksjon og turisme. Kommunene langs fjorden har fått pålegg om nitrogenrensing fra 2030. Arbeidet med å etablere nye renseanlegg er omfattende og dyrt. Prinsippet om at kostnadene skal dekkes av befolkningen langs fjorden med skyhøye VAR-avgifter, virker urimelig da nitrogenutslipp via kloakk fra kystkommunene bare er en del av problemet. Våre naboland innførte krav om nitrogenrensing på et tidspunkt norske myndigheter ikke syntes det var nødvendig. Det var en feilvurdering, en kostnad staten mener kommunene nå skal ta alene.
I Statsbudsjettet for 2024 fikk SV inn økt satsing på nitrogenrensing (22 millioner NOK). Det er bra, men det er et langt stykke igjen. Et renseanlegg i en kommune koster opp mot en milliard NOK. Det vil også være mangel på kompetanse og teknologi når alle skal bygge samtidig.
SV vil:
- at staten tar ledelsen med en samlet plan for nitrogenrensing med statlig tilskudd til planlegging
- Det må settes krav om høyest mulig rensegrad av nitrogen.
- Alle næringsstoffene bør kunne resirkuleres til plantetilgjengelig gjødsel.
- at det etableres et fond for tilskudd og lån for bygging av selve renseanleggene
- at krav om nitrogenrensning må gjelde hele nedbørsområdet for Oslofjorden, og at man ser på mer lokale og biologisk baserte løsninger
- at utslipp av kloakk direkte til fjorden fra skip og lystfartøy må forbys, og Oslofjorden må få samme særskilte krav om rensing som gjelder for Østersjøen
Avrenning fra jordbruket
En vesentlig del av landets matproduksjon foregår i tilknytning til fjorden. Vassdragene med størst vannføring i Norge har utløp i Oslofjorden. Nedbørsområdet strekker seg fra Røros/Dovre i nord til vannskillet mot Vestlandet på Hardangervidda. Dette omfatter 118 kommuner. Derfor må fjordens helse være et nasjonalt anliggende. Vi viser til innsatsen i Mjøsa på 1970-tallet med statlige bidrag. Frivillige tiltak gjennom tilskudd er ikke nok for at tilførslene av næringsstoffer og partikler til Oslofjorden reduseres. Det må også stilles juridiske krav.
SV vil:
- jobbe for å innføre forpliktende miljøkrav i jordbruket via regionale forskrifter for hele nedbørsfeltet til Oslofjorden, med hjemmel i jordloven
- jobbe for at det stilles juridiske krav som forbud mot høstpløying, og større kantsoner
- at man gjennom jordbruksforhandlingene fortsetter å øke nivået på øremerkede midler til vannmiljøtiltak
- styrke landbrukskontorene, slik at bøndene får veiledning og opplæring, samt ressurser til kontroll
- jobbe for mer sirkulære løsninger uten så stor bruk av kunstgjødsel
Vern av økosystemet og artsmangfoldet ved og i sjøen
Områder med naturlig vegetasjon er vesentlig for å opprettholde artsmangfold, dyre- og fugleliv samt at det bidrar til å rense overvann. Det har vært byggeforbud i strandsonen siden midt på 1960-tallet. Likevel er strandsonen bygd ned i alt for stor grad. Vi er nå inne i FNs ti-år for naturrestaurering. Det må få betydning. Studier viser at tilgang til grøntareal bedrer folks generelle helse.
SV vil:
- jobbe for atskillig større fredningsområder, spesielt for torsk
- at all fiskefangst utenom med snøre og stang må forbys, inntil fiskestammene er blitt bærekraftige
- at antallet hummerfredningssoner må utvides.
- at det settes stopp for at kommunene kan godkjenne utbyggingstiltak ved elver, innsjøer eller ved sjøen som omfatter forbud mot privat mudring som skader ålegressenger
- ha krav om 10 % naturrestaurering i strandsonen i Oslofjorden innen 2030
SV mener at det er en nasjonal oppgave å berge Oslofjorden. Til det trengs det innsats med statlige midler, det trengs strengere juridiske krav og større fart i arbeidet.
Lars Egeland. Miljøpolitisk leder Vestfold SV
Lisa Agathe Winther. Gruppeleder fylkestingsgruppa Vestfold SV
Stein Vidar Samuelsen. Styremedlem Vestfold SV
Bergljot Styrvold. Kommunestyremedlem Larvik for SV
Vedtatt på årsmøtet 2024
Lars Egelands blogg 