Lars Egelands blogg

Vil ordføreren gi støtte til flere tiltak i kampen mot den økte arbeidslivskriminaliteten? Det var spørsmålet jeg reiste som interpellasjon i Tønsberg Bystyre i går. Det er LO og NHO i Grenland som sammen har utarbeida en tiltakspakke som SV har fremmet i en rekke kommunestyrer i Telemark og Vestfold. Skien, Re og Larvik har vedtatt å gå for disse tiltakene, men svaret til Tønsberg-ordfører Petter Berg var negativt. Hans svar var tydeligvis utarbeidet av kommuneadministrasjonen, helt fritt for egne politiske vurderinger. Administrasjonen redegjorde for hva som ligger inne i Lov om offentlige anskaffelser og Norsk Standard for kontrakter. Hele poenget med tiltakslista var å påpeke at vi har fått økende arbeidslivskriminalitet fordi loven og standarden ikke er tilstrekkelig. Som innkjøper kan kommunen gå lengre, men det krever politisk vilje.

Nåværende regelverk sier for eksempel at kontraktspråk skal være norsk. Når vi har gått ut med anbud på databaseløsninger fra Høgskolen i oslo og Akershus, har vi i tillegg krevd at support skal gis på norsk språk. LO og NHO i Grenland mener at kommunen burde kreve at norsk språk skal være kommunikasjonssspråk på arbeidsplassen, men det avviste Petter Berg.

Nedenfor følger en artikkel jeg skrev til Tønsbergs Blad for en måned siden, men som ikke er kommet på trykk. Her redegjør jeg kort for hviolke tiltak SV gjerne ville ha ordføreren med på:

En bølge av kriminalitet skyller over landet i et omfang vi ikke har sett før.  Jeg tenker hverken på tiggere eller narkomane, men på den økende arbeidslivskriminalitet med skatteunndragelser, svart arbeid, tvangsarbeid og sosial dumping. Skal man bekjempe kriminalitet, må man ta dette alvorlig. Ikke minst fordi det fører til at lovlydige selskaper mister muligheten til å overleve.

Omfanget av arbeidsinnvandring bare øker, og mange useriøse aktører – firma og arbeidsgivere – ser sitt snitt til å omgå norsk lov- og regelverk for på den måten å øke egen fortjeneste. Byggebransjen, renholds- hotell- og restaurantbransjen er eksempler på svært utsatte bransjer. Politi, skattemyndigheter, arbeidstilsyn og fagbevegelse er dypt bekymra.  Heldigvis ser vi at politiet tar fatt i sakene på en mer offensiv måte enn tidligere. Razziaen mot Lime-kjeden er et eksempel på det.

Avisene avslører stadig at stat og kommuner kjøper varer og tjenester fra firmaer som befinner seg mellom det man kan kalle useriøse og rein mafia. Det skyldes at man har for liten beredskap til å avsløre kriminelle firmaer.
Etter initiativ fra fagbevegelsen og NHO i Grenland har Skien kommune vedtatt en 14-punkts tiltaksplan mot sosial dumping, skattesvindel og annen arbeidslivskriminalitet. Vestfold SV ønsker at kommunene i Vestfold gjør det samme og at dette kan videreføres til den felles innkjøpsordninga for Vestfold (VOIS).

I en rekke interpellasjoner i Vestfold-kommunene vil vi be om at kommunene utarbeider antikontraktørklausuler i forbindelse med anbud innenfor bygg og anlegg og ved kjøp av varer og tjenester. Vi foreslår at de skal bygge på de samme prinsippene som LO og NHO foreslo for Skien kommune:
–       Arbeidet skal utføres av tilbyder og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt ved underentreprenør og deres ansatte. Tilbyder skal dokumentere at majoriteten av de ansatte har fagbrev innenfor sitt fagområde.
–       Avtale om underentreprise med enmannsforetak eller anvendelse av innleid arbeidskraft krever skriftlig begrunnelse av entreprenøren.
–       Tilbyder plikter å sørge for at likelydende bestemmelser om bruk av egne ansatte, enmannsforetak, innleid arbeidskraft og krav om dokumentasjon av fagbrev inntas i kontrakter med underentreprenører.
–       Norsk skal være hovedspråk på kommunens byggeplasser, både skriftlig og muntlig. Minst en person på hvert arbeidslag må forstå og norsk.
–       Byggherren tillater ikke mer enn et ledd i kontraktskjeden.
–       Tilbyder og underentreprenør som skal engasjeres i prosjektet skal være godkjente og aktive lærlingebedrifter. Når størrelsen på prosjektet tilsier det, kan oppdragsgiver kreve at det skal være lærlinger i prosjektet (gjelder norske bedrifter).
–       Næringsdrivende må gi melding til Sentralskattekontoret for utenlandske saker om enhver utenlandsk oppdragstaker eller utenlandsk arbeidstaker som utfører oppdrag på byggeplassen.
–       Tilbyder er ansvarlig for å rapportere fortløpende om bruk av utenlandsk arbeidskraft i alle ledd i kontraktskjeden, herunder framskaffe og framlegge for byggherren kopi av innsendt melding for den enkelte utenlandske oppdragstaker eller utenlandsk arbeidstaker.
–       Lønn for samtlige arbeidstakere skal utbetales til konto i en norsk bank.
–       Tilbyder skal dokumentere at han har gyldig yrkesskadeforsikring for alle ansatte og gir oppdragsgiver rett til å kontrollere opplysningene.
–       Byggherre kan kreve dagmulkt av tilbyderen dersom han selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke kontraktsmessig arbeidskraft.
–       Tilbyder skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos eventuelle underentreprenører ikke har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger av landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jfr. § 5 i Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
–       Alle avtaler tilbyder inngår og som innebærer utføring av arbeid under denne kontrakten, skal inneholde tilsvarende dokumentasjon.
–       Det skal bekreftes på egenerklæring at ILO-konvensjon nr. 94 blir fulgt.
–       Ved brudd på ovennevnte bestemmelser og entreprenøren ikke har rettet feilen innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten.

Da Tønsberg bystyre nylig vedtok fortsatt privatisering av hjelp i hjemmet til eldre, foreslo SV at man i hvert fall da måtte stille betingelsen om at firmaene som ble engasjert, skulle tilby de samme lønns- og pensjonsbetingelsene som kommunen. Det fikk vi ikke flertall for. Innvendingene var todelt: Noen mente at vi ikke kunne blande oss inn i arbeidsbetingelsene i private firmaer. Det er jeg sterkt imot, så lenge det er vi som kjøper og betaler varene. Den andre innvendingen var at vi mistenkeliggjorde de private firmaene. Det kan jeg skjønne. Forhåpentligvis er i alt i orden. I så fall er det i de private firmaenes interesse at kommunen stiller krav som utelukker useriøse firmaer. De er nemlig den største trusselen ikke bare mot folks arbeidsvilkår, men også mot firmaer som følger lover og arbeidsavtaler.  Vi håper derfor på at kommunestyrene i Vestfold kan samle seg i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet!

Lars Egeland