Lars Egelands blogg

Dette er et svar til leder i Vestfold og telemark Rødt, Maren Njøs Kurdal, i en debatt i Tønsbergs Blad – der hun svarer på et tidligere innlegg fra meg.

Rødt har dessverre ikke et troverdig svar på natur- og klimakrisa når de prinsipielt avviser havvind. I innlegget sitt skriver Maren Njøs Kurdal at selv om Rødt ville akseptert havvind, ville de gå mot prosjektet Vidar – altså at det er mye verre enn andre havvindprosjekt. Jeg tror vi trenger å få utredet både Vidar og mange flere havvindprosjekter før vi kan velge hvor det bør bygges ut og hvor vi bør la det være.

Jeg innrømmer at jeg ser store muligheter i vindkraft. Norge har et potensiale som er beregnet til å være på 100 ganger det vi i dag produserer av vannkraft. Så mye havvind tror jeg ikke vi skal bygge ut, fordi det er områder som dårligere enn andre  f.eks. fordi miljøkonfliktene vil være større. Om området der Vidar foreslås, er dårligere egnet enn andre områder, vet jeg ikke. Det trenger vi å få mer kunnskap om.

Det som taler for Vidar er at den foreslås i et område der det forbrukes mye kraft, men produseres lite. Området ligger 40 km fra fastlandet. Det betyr at det betraktes som kystnært, grensen her er ofte satt til 60 km. Men det er vanskelig å bygge en vindpark i Skagerak som er 60 km fra fastlandet på alle kanter. Da kan alternativet være å bygge ut i Nordsjøen. Ulempen med det er at det krever lange kabler til land – kablene er en viktig negativ faktor i klimaregnskapet for vindkraftproduksjon. Det vil i tillegg kreve stor overføring av strøm fra Vestlandet eller Sørlandet til Østlandet – nye monstermaster på land som er en belastning på natur og miljø.

Jeg har sagt at dette er komplisert og at vi trenger mer kunnskap. Maren Njøs Kurdal kaller det en innrømmelse når jeg sier at jeg mangler kunnskap. Hun mener at jeg kunne fått kunnskapen jeg mangler om jeg hadde lest høringsinnspillet fra Store Færder Ornitologiske stasjon. Jeg har lest det.  Jeg har også lest rapporter fra Norsk Institutt for Naturforskning som sier at vindmøller ikke ser ut til å ha konsekvenser for bestanden av fugler. Selv om vindmøller er negativt for fugler, er det ingenting i forhold til hva norske katter dreper i løpet av et år. Jeg har snakka med forskere på Havforskningsinstituttet som etterlyser forskning og datainnsamling over tid.  Det er ikke jeg personlig som mangler kunnskap. De som skal avgjøre framtida for havvind i Norge trenger mer kunnskap. Det er bare Rødt som vet nok. 

Men det er ting som tyder på at havvind er den energiproduksjonen som lager minst konflikter med natur og miljø. Kan vi da tillate oss å si nei til mer kunnskap om havvind? Tenk hvis havvind kunne gi oss mulighet til å tilbakeføre norske vassdrag som i dag er ødelagt av kraftproduksjon? Og hvordan skal vi ellers skaffe energi til å løse klimakrisa?

Vi vet at halvparten av energien vi bruker i Norge i dag, kommer fra fossile kilder. I løpet av seinest 30 år – helst 20 – skal all fossil energibruk erstattes med fornybar energi. I tillegg er det noen av oss som mener at en storstilt satsing på ikke-fornybar industri er et nødvendig alternativ til arbeidsplassene som vi i dag har innen olje og gass. Det vil ytterligere øke behovet for elektrisk energi. Det betyr at vi trolig har behov for å doble produksjonen av fornybar strøm i Norge. Hvordan gjør vi det?

Jo, vi vi kan satse på energiøkonomisering. Utbygging av solenergi gir lite miljøkonflikter så sant vi holder oss til hustak og ikke bygger store solenergiparker på land. Men da blir energigevinsten tilsvarende mindre. Vi kan forbedre turbiner i eksisterende vannkraftanlegg. Potensialet her er også forholdsvis lite, om vi ikke satser på å legge vann som nå er vernet i rør. Vi kan redusere behovet for ny kraft ved at vi sier nei til elektrifisering av gasskraftverkene på sokkelen. Det innebærer samtidig at vi må sørge for at oljeindustrien er avvikla i god tid før vi skal være fossilfrie i 2050. En slik dato vil Rødt ikke sette. Dermed står Rødt uten troverdig svar på både naturkrisa og miljøkrisa. Da får vi sette vår lit til ungdommen, dvs Rød Ungdom som ikke deler moderpartiets nei til havvind. 

Read Full Post »

Ola Borten Moes personlige rådgiver, Svein Sundsbø innleder på NITOs klima- og oljemøte. Han mener at at norsk olje og gass er svaret nå og i framtida.

Der Horten Verft tidligere lå, arbeider nå 260 mennesker i en avdeling av Aker Solution der de har spesiell kompetanse på hydraulikk. Ulikt utstyr blir laget til boreplattformer, ikke minst kraner. I tillegg arbeider de med å bruke kunnskapen om hydraulikk til å konstruere et jekkesystem for utplassering av havvindmøller. Her brukes kompetansen fra olje og gass-industrien til det som kan bli et nytt norsk industri-eventyr, nemlig produksjon av store mengder fornybar kraft fra vindmøller til sjøs. Foreløpig er møllene for dyre, derfor leites det etter enklere og billigere måter å produsere dem og sette dem i arbeid. Sammen med finske Wärtsilä har Aker laget planer om et jekkeskip som i nærmest all slags vær kan sette ut vindmøller forankranka i havbunnen.

Prosjektet ble presentert da NITO inviterte til møte om energipolitikk og klimaendringer på Bakkenteigen 19. september. Møtet ble arrangert i forbindelse med Forskningsdagene som har hav og vann som tema.

Salen var stort sett full av ingeniører, men sjøl om de har stor tro på teknologiforbedringer, var de også opptatt av olje og gasspolitikken. Svein Sundsbø – Ola Borten Moes politiske rådgiver – innledet om norsk olje og gasspolitikk nå og i fremtiden. Han la vekt på at Norge er en stor energinasjon som årlig produserer rundt 2300 Twh energi – olje, gass og elektrisistet, mens vi bare forbruker ca 400 twh. Hans tese er at norsk energi er nødvendig for å løse verdens fattigdomsproblemer og u-landas behov for energi, samtidig som norsk gass kan bidra til å fase ut kull og dermed få ned klimagassutslippene.  Sundsbø mente at løsninga på klimaproblemene er å få til en riktig prising av karbonutslipp, det vil først og fremst ramme kull, men også olje, men bety at Norge har store muligheter med sin fornybare energi og gassen vår.

Asbjørn Torvanger fra CICERO var mer bekymret for den finansielle risikoen i både olje- og gassinvesteringer om man får til en prising av karbonutslipp som er tilstrekkelig for å begrense klimaendringene. Torvanger brukte ikke målet om 2 grader, fordi han trodde at det ville være svært vanskelig å begrense temeperaturøkingene så mye.  Ved siden av de klimapolitiske grunnene til å redusere olje- og gassproduksjonen, viste Torvanger bl.a. til IMF som advarer og sier at Norge er farlig avhengig av olje. Han var derfor opptatt av å få til en myk landing for oljeindustrien, en overgang og ikke en kræsjlanding.

De politiske partiene var invitert til møtet, men bare SV møtte opp. Vi hadde endog flytta på representantskapsmøtet vårt for at jeg skulle ha anledning til å stille på møtet. Jeg pekte på SVs klimahandlingsregel, dvs at vi ikke skal foreta noen disposisjoner som gjør at vi iversetter politikk som gjør det vanskelig fra norsk side å nå 2-graders målet. Analysefirmaet Rystad Energi har levert en rapport til Miljøverndepartementet der de mener at en slik klimahandlingsregel vil kreve at Norge ikke åpner nye oljefelt eller setter nye oljefelt i produksjon

Read Full Post »