Regjeringa sendte tirsdag en såkalt notifikasjon til EUs overvåkingsorgan ESA der man varsler at man vil gi momsfritak for elektroniske nyhetstjenester i Norge. Dagens momsfritak for papiravisene anslås til å ha en verdi av 1,5 milliarder. Det nye momsfritaket vil koste 350 millioner i manglende avgiftsinnbetaling.
Momsfritaket vil bare gjelde avisenes nyhetsformidling. Dermed raser fagpressen som Teknisk Ukeblad som publiserer digitalt nyheter til 8-900.000 nettbrukere ukentlig. Også i fagbibliotekene er vi misfornøyde. På møte i Universitets og høgskolerådets bibliotekutvalg i dag vedtok vi å be UHR-styret forfølge saken departementet. Vårt krav er momsfritak for digitale kunnskapskilder. For egen del vil jeg tilføye at det viktigste i hvert fall er en likebehandling av kunnskapskilder på papir og på nett. Fagbibliotekene bruker i dag hundrevis av millioner på slike digitale publikasjoner som ofte ikke lenger finnes på papir.
Regjeringas vedtak om momsfritak for nyhetstjenester har lite prinsipielt over seg. Det er førstehjelp til en mediebransje i krise – i tillegg er det en bransje med stor tilgang til å fronte egne ønsker i sine egne spalter.
Jeg er spent på hva ESA sier. Hvordan vil ESA som er opptatt av likebehandling forholde seg til at en nyhet publisert på nett av Dagbladet skal være momsfri, mens en nyhet publisert av Teknisk Ukeblad skal være momsbelagt? Det skal også bli spennende å se hvordan man vil forholde seg til elektroniske nyhetsarkiv som Atekst. Skal nyheten være momsfri når jeg leser den på Dagbladets nettsted, men være belagt med moms når jeg leser den i nyhetsarkivet Atekst? Nettnyhetene forsvinner fort i tabloidene, men blir i nyhetsarkivet – men da momsbelagt?
Konsernsjef Mads Nygaard i Aschehoug velger å være positiv: Når regjeringa nå foreslår momsfritak for digitale nyhetsmedier, er det eneste logiske at man i neste omgang også foreslår momsfritak for ebøker, sier han til Dagens Næringsliv i dag. Jeg kan tenke meg at Nygaard da tenker på en ebok som en elektronisk utgave av en bok utgitt på papir, slike bøker som han gjerne vil selge. Jeg vil mene at hvis man åpner for slike ebøker, må man også åpne for andre digitale kunnskapskilder som er såkalt beriket, dvs ebøker med tilgang til film, lyd, lenker til andre dokumenter osv. Det er da Finansdepartemenet blir bekymret. Dagens momsfritak for papirbøker koster nesten like mye som utgiftene til norske folkebibliotek. Hvis momsfritaket utvides kan prisen fort bli doblet. Da er det spørsmål om det er fornuftig å bruke så mye penger til en lite målrettet støtte. Men at utgivelser på papir og i digital form må likebehandles, kan vi være enige om. En logisk konsekvens av slik likebehandling må være at bibliotekene får en lovfestet rett til å låne ut ebøker på samme måte som papirbøker.
Legg igjen en kommentar