Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘moms’ Category

high_szd469dbRegjeringa sendte tirsdag en såkalt notifikasjon til EUs overvåkingsorgan ESA der man varsler at man vil gi momsfritak for elektroniske nyhetstjenester i Norge. Dagens momsfritak for papiravisene anslås til å ha en verdi av 1,5 milliarder. Det nye momsfritaket vil koste 350 millioner i manglende avgiftsinnbetaling.

Momsfritaket vil bare gjelde avisenes nyhetsformidling. Dermed raser fagpressen som Teknisk Ukeblad som publiserer digitalt nyheter til 8-900.000 nettbrukere ukentlig. Også i fagbibliotekene er vi misfornøyde. På møte i Universitets og høgskolerådets bibliotekutvalg i dag vedtok vi å be UHR-styret forfølge saken departementet. Vårt krav er momsfritak for digitale kunnskapskilder. For egen del vil jeg tilføye at det viktigste i hvert fall er en likebehandling av kunnskapskilder på papir og på nett. Fagbibliotekene bruker i dag hundrevis av millioner på slike digitale publikasjoner som ofte ikke lenger finnes på papir.

Regjeringas vedtak om momsfritak for nyhetstjenester har lite prinsipielt over seg. Det er førstehjelp til en mediebransje i krise – i tillegg er det en bransje med stor tilgang til å fronte egne ønsker i sine egne spalter.

Jeg er spent på hva ESA sier. Hvordan vil ESA som er opptatt av likebehandling forholde seg til at en nyhet publisert på nett av Dagbladet skal være momsfri, mens en nyhet publisert  av Teknisk Ukeblad skal være momsbelagt?  Det skal også bli spennende å se hvordan man vil forholde seg til elektroniske nyhetsarkiv som Atekst. Skal nyheten være momsfri når jeg leser den på Dagbladets nettsted, men være belagt med moms når jeg leser den i nyhetsarkivet Atekst? Nettnyhetene forsvinner fort i tabloidene, men blir i nyhetsarkivet – men da momsbelagt?

Konsernsjef Mads Nygaard i Aschehoug velger å være positiv: Når regjeringa nå foreslår momsfritak for digitale nyhetsmedier, er det eneste logiske at man i neste omgang også foreslår momsfritak for ebøker, sier han til Dagens Næringsliv i dag. Jeg kan tenke meg at Nygaard da tenker på en ebok som en elektronisk utgave av en bok utgitt på papir, slike bøker som han gjerne vil selge. Jeg vil mene at hvis man åpner for slike ebøker, må man også åpne for andre digitale kunnskapskilder som er såkalt beriket, dvs ebøker med tilgang til film, lyd, lenker til andre dokumenter osv. Det er da Finansdepartemenet blir bekymret. Dagens momsfritak for papirbøker koster nesten like mye som utgiftene til norske folkebibliotek. Hvis momsfritaket utvides kan prisen fort bli doblet. Da er det spørsmål om det er fornuftig å bruke så mye penger til en lite målrettet støtte. Men at utgivelser på papir og i digital form må likebehandles, kan vi være enige om. En logisk konsekvens av slik likebehandling må være at bibliotekene får en lovfestet rett til å låne ut ebøker på samme måte som papirbøker.

 

Read Full Post »

>Spørsmålet om moms på ebøker har fått ny politisk aktualitet. Etter min mening er tida inne til å se på hele regelverket for moms på papirbøker, digitale tekster og andre former for åndsverk.

I dag har vi et fritak på moms i iste ledd for papir-bøker. Fritaket har vært betraktet som kulturpolitisk viktig – for å stimulere til utgivelse av bøker på norsk – til støtte for norsk skriftkultur. I dag er det likevel en utbredt forståelse av at det er et svært lite målrettet tiltak. I mangel av andre alternativer har det imidlertid ikke vært mulig å rokke ved dette fritaket. Fritaket for merverdiavgift på bøker gir et provenytap på i overkant av 1,5 milliarder kroner.

Merverdiavgiftsfritaket kan vurderes som statens bidrag i et trepartssamarbeid mellom forlag, utgivere og staten som representant både for de som leser og de som skriver. Staten har kunnet true med å ta bort fritaket hvis bransjen blir alt for kommersialisert og nedprioriterer kulturpolitiske hensyn. Vi har imidlertid sett en stadig sterkere kommersialisering, og det er vanskelig å tenke seg når denne trusselen skal kunne tas i bruk når den til nå ikke er brukt.

Merverdiavgiftfritaket er først og fremst en støtte til norske bokhandlere og dernest til det lesende publikum ved at prisen trolig ville vært høyere på bøker om de var momsbelagt.

Momsfritaket omfatter alle bøker og tidsskrifter som gis ut i papirform, enten det har norsk eller utenlandsk forfatter – og det er ingen vurdering av kulturell kvalitet i det materialet som får fritak, til tross for at den kulturpolitiske begrunnelsen for fritaket var å fremme spredningen av åndsverk.

Åndsverk i andre former enn papir
De seinere åra har vi sett en stor øking i utgivelser av lydbøker, som ikke omfattes av momsfritaket. Vi forventer en øking av salg av ebøker som er vanskelig å definere og avgrense. Begrepet ebok er knytta til de nye ebokleserne – lesebrettene. Digitale bøker brukes av og til som et synonym, men vil ofte omfatte mer: Digitale fulltekstbaser som bibliotekene abonnerer på og som kan lastes ned til ebokleser, mobil eller PC – eller leses på skjermene. En ebok eller digital bok kan vanskelig defineres som noe annet enn et åndsverk i digital form basert på skrift. Vi ser at genre smelter sammen slik at grensene mellom en bok, en film, en cd blir borte. Det finnes ikke noe merverdifritak for lyd og bilde. Et spørsmål som reises er om den skriftlige kulturen trenger mer vern enn andre uttrykksformer?

Alternative støttetiltak for skriftlig åndsverk
Det kan tenkes andre og mer målrettete tiltak for å støtte opp om norsk åndsverksproduksjon:
– Styrka innkjøpsordning til bibliotekene, både i antall eksemplarer og antall titler. Et slikt tiltak vil stimulere forleggerne til å publisere bøker, men vil ikke stimulere til aktivt salg og markedsføring fordi innkjøpsordninga vil utgjøre det dominerende markedet for mange utgivelser.
– En utvidelse av innkjøpsordninga til også å omfatte elektroniske publikasjoner.
– En styrking av stipender og garantiinntekter for forfattere – både skjønnlitterære og faglitterære.
– En felles lavere kulturmoms for alle åndsverk uansett publiseringsform.

Moms og royaltypolitikk
Royalty til forfatterne er godt regulert når det gjelder papirbøker. Når det gjelder lydbokutgivelser er det i stor grad slik at forfatternes royalty presses ned for at boka skal kunne konkurrere. Det er altså forfatterne som i stor grad betaler momsen på lydbøkene. Det gikk greit når lydboka bare var en tilleggsprodukt til papirboka. Der lydboka eller eboka vil erstatte papirboka vil det bety trangere kår for forfatterne.

Spørsmål til diskusjon
– Trenger eboka den fordelen det vil være å ha merverdifritak? Vil den ikke uansett være billig nok fordi den i stor grad slipper mellomleddet bokhandel?
– Utenlandske ebøker er i stor grad momsfrie for den enkelte kunde. Vil dette kunne bety at norske kunder går til utenlandske bøker i stedet for norske – eller er prisforskjellen uansett så stor at utenlandske og norske bøker ikke kan konkurrere på pris. (dette kan like gjerne være et argument for målrettet støtte til utgivelser av enkelte titler, enn for en generell støtte til alle digitale bøker)
– Hva er framtida til norske bokhandlere? Trenger de momsfritaket på papirbøker for å kunne overleve som lokale formidlere av bøker? Eller er dette støtte til en solnedgangs-bransje?
– Vil et merverdifritak for ebøker bety et stort inntektstap for staten eller vil eboksalget skje på bekostning av papirboka slik at provenytapet blir rimelig stabilt?

Konklusjon
Det er all grunn til nå å diskutere merverdiproblematikken for åndsverk. Merverdiavgiftfritaket har ikke for alvor vært problematisert de seinere åra. Partene i bokbransjen bør utfordres på framtidig politikk. Et forslag om endring må ha en forankring blant forfattere, utgivere og boklesere.

Read Full Post »