Lars Egelands blogg

Av Lars Egeland og Elin Dahling, 1. og 3. kandidat til Stortinget for SV

«Etter å ha tilbrakt store deler av dagen på skolen, blir barna gitt ekstra arbeid som de skal gjøre ferdig hjemme. Det er egentlig ganske pussig, hvis man stopper for å tenke på det. Men enda pussigere er det at så få nettopp stopper for å tenke over det. Enda mer pussig blir det om man ser det i lys av tre fakta: De negative konsekvensene av hjemmelekser er velkjente. De positive effektene er bare myter. Til tross for dette får barna stadig mer hjemmelekser.»

Det er den kjente amerikanske skoleforskeren Alfie Kohn som skriver dette (vår oversettelse). Han utdyper de negative virkningene av hjemmelekser i boka The Homework Myth: Why Our Kids Get Too Much of a Bad Thing (Da Capo Books, 2006). Da Kohn gjennomgikk 300 forskningsprosjekter i USA og andre vestlige land, var konklusjonen at hjemmelekser har få eller ingen positive effekter.

Stortingsrepresentant Anders Tyvand (KrF) angriper SVs forslag om en helhetlig skoledag uten hjemmelekser, men der elevens eget arbeid skal utføres på skolen med lærer til stede. Tyvand kaller det en heldagsskole og er redd for at det skal føre til at barna mister tid med foreldre og til fritidsaktiviteter. Men det er det motsatte som er ideen: I stedet for å måtte gå til SFO etter skolen fordi foreldrene ikke er hjemme, og måtte bruke ettermiddagen til skolearbeid, skal ungene og ungdommene nettopp få lov til å ha fri når de kommer hjem.

SV peker på at forskning viser at hjemmelekser forsterker sosiale forskjeller, og til og med gjør at noen elever lærer mindre. SSB-forsker Marte Rønning analyserte matematikk- og naturfagresultatene til over 8.000 norske fjerdeklassinger. Resultatet viste at hjemmelekser  ikke gir god læring for alle elever. Hvis mor og far er vanskeligstilte og sliter, og barna deres får mye lekser, så gjør barna det dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser. En analyse av en spørreundersøkelse i Nederland som Marte Rønning har foretatt, viser at skoleklasser som får lekser har større forskjeller i elevprestasjoner enn leksefrie klasser.

Effekten med sosial forskjell bekreftes også av NOVAs store Ungdata-undersøkelse fra 2016, omtalt bl.a. i Tønsbergs Blad 2.5.16 av professor Anett Arntzen fra Høgskolen i Sør-Øst Norge. Hun skriver at «utdanningsfeltet er et område der de sosiale forskjellene er spesielt omfattende. Ungdom fra høyere sosiale lag har foreldre som involverer seg i skolearbeider, de trives bedre på skolen og føler at de passer inn der. De bruker mer tid på lekser og har i større grad planer om å ta høyere utdanning enn ungdom fra lavere sosiale lag.» Ungdata-undersøkelsen viser at en del ungdom har et konfliktfylt forhold til foreldrene som involverer seg lite i leksene deres. Dette gjelder særlig unge jenter. Hvis vi er opptatt av å gi alle unger like muligheter, er det logisk å legge til rette for lekser på skolen i stedet for hjemme.

Etter vår mening er det altså rimelig tungt basert på forskning å være kritisk til hjemmelekser. Tyvand ber om dokumentasjon på om en lengre skoledag fører til økt læring. Det har vært et premiss i norsk skole at man lærer ved å oppholde seg på skolen. Det er selvsagt grenser for hvor lang en slik skoledag skal være. SVs poeng er at skoledagen må være variert. Vi vil ha en skoledag som inneholder god undervisning, fysisk aktivitet hver dag, et næringsrikt måltid og tid til elevarbeid sammen med lærer. Det er et av hovedpoengene til Kohn at leksene på kvelden gjør ungene frustrerte slik at vi risikerer at de mister interesse for læringa.