Lars Egelands blogg

En ny regjering må innføre en norm på antall elever pr lærer i grunnskolen. Dette stiller SV som et krav til en ny regjering. Vi får støtte av lærerne (Utdanningsforbundet), elevene (Elevorganisasjonen) og foreldrene (Foreldreutvalget for grunnskolen). I en undersøkelse sier 47% av befolkningen at flere lærere er det viktigste tiltaket for å få en enda bedre skole.

Det betyr at økt lærertetthet er det tiltaket som folk synes er viktigst. Det gjelder alle partienes velgere, med unntak av Høyre og Venstre. Der synes de det holder med å etter- og videreutdanne lærerne. Det er selvsagt ikke SV i mot, men hovedproblemet i dag er ikke at lærerne ikke er dyktige nok, men at det er for få av dem.

SVs krav til en ny AP-regjering virker. I går opplyste AP at de nå vil støtte en lærernorm i småskolen, på trinnene 1-4. Det er et framskritt, men det er foreløpig ikke bra nok. Også regjeringen har i inneværende stortingsperiode støttet tidlig innsats ved å bevilge penger til flere lærere på de første trinnene. Det er blitt noen flere lærere, samtidig har det i mange kommuner blitt kuttet i lærerårsverk på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Summen for hele landet er faktisk 180 færre lærerårsverk til tross for at barnetrinnet er økt med nesten 200. Derfor er det nødvendig med en lærernorm som omfatter hele grunnskolen.

SVs forslag til lærernorm vil bety at alle kommuner unntatt en i Vestfold vil få nye stillinger – til sammen 113 årsverk.

Det er mange forhold som til sammen bidrar til god læring. Men lærertettheten er en åpenbar viktig faktor. Man behøver ikke å være rakettforsker for å forstå at det er sammenheng mellom antallet barn og lærerens evne til å følge opp den enkelte. Den som tror noe annet kan forsøke å være aleine om å arrangere barnebursdag for 20 6-åringer.

Klassestørrelsen i Norge er ikke spesiell høy i forhold til mange andre land. Men det er gjennomsnittstall. Det er store forskjeller der landsbygda med få barn og små klasser trekker ned, mens byene oftest trekker opp. Det alvorlige er at utviklingen er at det blir stadig flere elever pr lærer. Elevene har et krav på likeverdig opplæring. I dag rapporterer 41 prosent av rektorene og skolelederne – altså nesten halvparten –  at det er organisert faste klasser med over 28 elever på skolen der de jobber. Det må vi ta på alvor!

Read Full Post »

Av Lars Egeland og Elin Dahling, 1. og 3. kandidat til Stortinget for SV

«Etter å ha tilbrakt store deler av dagen på skolen, blir barna gitt ekstra arbeid som de skal gjøre ferdig hjemme. Det er egentlig ganske pussig, hvis man stopper for å tenke på det. Men enda pussigere er det at så få nettopp stopper for å tenke over det. Enda mer pussig blir det om man ser det i lys av tre fakta: De negative konsekvensene av hjemmelekser er velkjente. De positive effektene er bare myter. Til tross for dette får barna stadig mer hjemmelekser.»

Det er den kjente amerikanske skoleforskeren Alfie Kohn som skriver dette (vår oversettelse). Han utdyper de negative virkningene av hjemmelekser i boka The Homework Myth: Why Our Kids Get Too Much of a Bad Thing (Da Capo Books, 2006). Da Kohn gjennomgikk 300 forskningsprosjekter i USA og andre vestlige land, var konklusjonen at hjemmelekser har få eller ingen positive effekter.

Stortingsrepresentant Anders Tyvand (KrF) angriper SVs forslag om en helhetlig skoledag uten hjemmelekser, men der elevens eget arbeid skal utføres på skolen med lærer til stede. Tyvand kaller det en heldagsskole og er redd for at det skal føre til at barna mister tid med foreldre og til fritidsaktiviteter. Men det er det motsatte som er ideen: I stedet for å måtte gå til SFO etter skolen fordi foreldrene ikke er hjemme, og måtte bruke ettermiddagen til skolearbeid, skal ungene og ungdommene nettopp få lov til å ha fri når de kommer hjem.

SV peker på at forskning viser at hjemmelekser forsterker sosiale forskjeller, og til og med gjør at noen elever lærer mindre. SSB-forsker Marte Rønning analyserte matematikk- og naturfagresultatene til over 8.000 norske fjerdeklassinger. Resultatet viste at hjemmelekser  ikke gir god læring for alle elever. Hvis mor og far er vanskeligstilte og sliter, og barna deres får mye lekser, så gjør barna det dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser. En analyse av en spørreundersøkelse i Nederland som Marte Rønning har foretatt, viser at skoleklasser som får lekser har større forskjeller i elevprestasjoner enn leksefrie klasser.

Effekten med sosial forskjell bekreftes også av NOVAs store Ungdata-undersøkelse fra 2016, omtalt bl.a. i Tønsbergs Blad 2.5.16 av professor Anett Arntzen fra Høgskolen i Sør-Øst Norge. Hun skriver at «utdanningsfeltet er et område der de sosiale forskjellene er spesielt omfattende. Ungdom fra høyere sosiale lag har foreldre som involverer seg i skolearbeider, de trives bedre på skolen og føler at de passer inn der. De bruker mer tid på lekser og har i større grad planer om å ta høyere utdanning enn ungdom fra lavere sosiale lag.» Ungdata-undersøkelsen viser at en del ungdom har et konfliktfylt forhold til foreldrene som involverer seg lite i leksene deres. Dette gjelder særlig unge jenter. Hvis vi er opptatt av å gi alle unger like muligheter, er det logisk å legge til rette for lekser på skolen i stedet for hjemme.

Etter vår mening er det altså rimelig tungt basert på forskning å være kritisk til hjemmelekser. Tyvand ber om dokumentasjon på om en lengre skoledag fører til økt læring. Det har vært et premiss i norsk skole at man lærer ved å oppholde seg på skolen. Det er selvsagt grenser for hvor lang en slik skoledag skal være. SVs poeng er at skoledagen må være variert. Vi vil ha en skoledag som inneholder god undervisning, fysisk aktivitet hver dag, et næringsrikt måltid og tid til elevarbeid sammen med lærer. Det er et av hovedpoengene til Kohn at leksene på kvelden gjør ungene frustrerte slik at vi risikerer at de mister interesse for læringa.

Read Full Post »