De rike har kjøpt sine elbiler, nå er det vanlige folk som kjøper rimeligere modeller. Da mener FrP og Høyre at det er på tide å avvikle avgiftsfordelene.
I løpet av ti år skal Norge halvere sine klimautslipp i forhold til 1990. Vestfold og Telemark er hakket mer ambisiøse med målet om 60% reduksjon. I vår region utgjør utslipp fra veitrafikken 13% av totale utslipp. De økte fra 2017 til 2018. For Norge var den totale økninga 2,8 % og er nå 26% høyere enn 1990-nivået. Det er altså ingen grunn til å lene seg tilbake og være fornøyd med utslippene fra trafikken.
De siste årene har statens inntekter fra bilavgifter blitt kraftig redusert. Reduksjonen i perioden 2007 til 2019 var fra 72 milliarder til 47 milliarder. Det er særlig inntektene fra engangsavgifta, altså avgift ved kjøp av ny bil, som har gått ned. Mange tror at det skyldes at det ikke er engangsavgift på el-biler. Det er imidlertid ikke riktig. Nedgangen i engangsavgift for bensin og dieselbiler har kostet staten tre ganger så mye som fritaket for elbiler.
Årsaken til dette er at engangsavgiften for biler med lave utslipp er satt ned. Det har betydd at biler med lave utslipp har blitt veldig mye billigere. Sammen med nullavgift på elbiler har det ført til at gjennomsnittlig utslipp pr kjørte kilometer med bil, har gått kraftig ned. Det er bra. Men det holder ikke når antallet kjørte kilometere har spist opp effekten, slik at vi har langt igjen for å nå målene om utslippskutt.
Stortinget har vedtatt at det er et mål at det bare skal selges nullutslippsbiler fra 2025. I dag er ca halvparten av bilene som selges nullutslippsbiler, hovedsakelig elbiler. Det har ikke økt vesentlig de siste par årene. Det må altså sterkere lut til om vi skal nå målet om at 100% av bilkjøperne frivillig vil foretrekke en elbil.
Er det ikke urettferdig at noen slipper avgifter?
Eierne av bensin og dieselbiler kan oppleve det som urettferdig at elbil-eierne slipper engangsavgift, bompenger osv. Da må vi altså huske på at det er de nye eierne av drivstoffgjerrige bensin og dieselbiler som har stukket av med mest avgiftslettelse. Men det viktigste spørsmålet er hva man skulle gjøre for å nå klimamålene hvis man ikke skulle gi avgiftslettelse til elbiler? Sjøl om det ikke er nok, har økningen i antall elbiler som kjører utslippsfritt bidratt sterkt til at utslippene ikke har økt mer enn de har gjort. Hadde vi ikke hatt elbilene hadde vi måttet legge enormt mye avgifter på fossilbilene for å redusere bilkjøringa. Derfor kan enhver som kjører fossilbil glede seg over alle som kjører elbil og som derfor bidrar til at samla utslipp fra bilparken blir mindre enn det ellers ville vært.
Men elbilen må vel også betale for å bruke veiene?
Elbiler sliter også på veiene. Det er derfor ikke urimelig at det legges mer avgift på elbiler. Men skal vi nå målene om utslippskutt må man sørge for at elbilene fortsatt blir attraktive å kjøpe og bruke, hvis man øker elbilavgiftene. Det betyr at man tvinges til å øke avgifter på fossilbiler enda mer. Det vil kunne oppleves enda mer urettferdig av fossilbileierne.
Fra blyholdig til blyfri bensin
Mange eldre bilførere vil huske innføringen av blyfri bensin. Den blyfrie bensinen var billigere enn den blyholdige, fordi man ønsket at folk skulle velge den mest miljøvennlige bensinen. Ettersom bilparken ble byttet ut ble tilbudet om blyholdig bensin bare noe som gjaldt noen få biler. Nå er det helt borte. Dermed er også diskusjonen om prisforskjell irrelevant. Slik må vi også tenke når det gjelder utslippsfrie biler. Men i dag er bare ca 7% av bilparken i Vestfold og Telemark nullutslippsbiler. De er konsentrert i byområder. I dag er Sandefjord et av de områdene i landet der det selges mest elbiler, mens de er sjeldnere på landet. Vi har altså fortsatt en vesentlig jobb for å gjøre nullutslippsbiler mer attraktive. Det betyr at vi i hvertfall må holde på dagens avgiftsforskjell mellom fossil- og nullutslippebiler – i tillegg til at vi må bygge ut hurtiglade-infrastruktur slik at elbiler blir like lett å bruke i hele Vestfold og telemark.
Lars Egelands blogg 